• Bøker i minnebanken
    • 2025
    • 2024
    • 2023
    • 2022
    • 2021
    • 2020
    • 2019
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Tag Archives: oslo

Kaldt nedover ryggen!

12 tirsdag mar 2019

Posted by astridterese in Bøker, Krim

≈ 5 Comments

Tags

alt er mitt, Arnaldur Indridason, danmark, død manns tango, Flovent, fluktruten, Geir Tangen, haugesund, island, kastanjemannen, krim, krim lest i 2019, Lotte Skeisvoll, Mark Hess, Naia Thulin, oslo, Ruth Lillegraven, Søren Sveistrup, Thorson, Viljar Ravn Gudmundsson

Som vanlig henger jeg litt etter når det gjelder å skrive om alle kriminal-romanene jeg leser. Siden jeg leser krim på sengen hver kveld (hvis ikke jeg er altfor trett) så leser jeg endel i løpet av et år. Jeg har ikke alltid mulighet til å gi hver bok et eget innlegg, så derfor må noen av dem bli en del av et samleinnlegg. Jeg skriver under hvert innlegg hvem jeg har fått boken fra, fordi som bokblogger så får du bøker av forlagene. Men min omtale av bøkene er helt uavhengig og uten bindinger av noe slag. Det er kun min mening du får høre.

Fluktruten av Arnaldur Indridason

Fluktruten er den tredje boka i serien om etterforskerne Flovent og Thorson. Men den er ikke avhengig av at du har lest de to som kommer før denne. Bøkene er helt frittstående.

Handlingen er fra andre verdenskrig. Mennesker fra Island får lov fra tyskerne å ta en båt som skal gå tilbake til Island. Og fra alle de skandinaviske landene samles de i Petsamo i Finland for å bli med til Island. Det er en mann som ikke kommer og enda en mann som blir borte under ferden. Tidlig i 1943 finner noen liket av en mann på en strand på Island og en ung mann blir mishandlet av amerikanske soldater. Alle disse sakene må Flovent og Thorson prøve å finne ut av.

I 1940 ble Island okkupert av britiske styrker. Da Islands regjering protesterte ble de enige om at landet skulle godtgjøres etter krigen var over. Senere tok amerikanske styrker over og okkuperte Island til 1945. Thorson er amerikansk militærpoliti mens Flovent er Islands etterforsker. De to går godt sammen, men hverken de fleste amerikanske soldatene eller de fleste islandske innbyggerne synes det er greit å ha med noen fra den andre gruppen å gjøre. Det gjør at Thorson og Flovent kan hjelpe hverandre i etterforskningen.

Dette er en typisk Indridason bok. Den er veldig godt skrevet og beveger seg sakte fremover. En krim du virkelig kan nyte.

Fluktruten har jeg fått fra Cappelen Damm.

Kastanjemannen av Søren Sveistrup

KastanjemannenKastanjemannen foregår i København. Boken begynner brått med en drept dame. Spesielt med funnet er kastanjemannen som er plassert sammen med henne. (Se coveret på boken). På kastanjemannen er fingeravtrykket til sosialminister Rosa Hartungs datter, som forsvant ett år tidligere. Etterforskeren Naia Thulin får saken sammen med den utbrente etterforskeren Mark Hess, som nettopp har blitt sendt hjem fra Europol. Han har absolutt ikke tenkt å involvere seg og vil bare tilbake til Haag og Europol.

Ikke lenge etter finner de enda en drept kvinne og en ny kastanjemann med fingeravtrykk fra den lille jenta. Thulin og Hess leter fortvilt etter en sammenheng mellom sosialministerens forsvunne datter og de myrdede kvinnene. Og ettersom de finner nye lik sprer det seg stor uhygge i lille Danmark.

Dette er en fartsfylt krim hvor det skjer svært mye. Thulin og Hess strever med å henge med, og havner selv i problemer med morderen. Jeg likte Kastanjemannen svært godt og anbefaler den som en thrilleraktig krim.

Kastanjemannen har jeg fått fra Gyldendal.

Alt er mitt av Ruth Lillegraven

Alt er mitt er en psykologisk thriller av Ruth Lillegraven. Hun er tidligere kjent for å skrive fantastisk poesi. Men nå kommer hun med en virkelig skummel thriller.

Clara som jobber i Justisdepartementet og Haavard som er lege, er gift og bor i Oslo. De er foreldre til to gutter. Det oppdages at to innvandrere i Oslo er drept og dette får konsekvenser både i Justisdepartementet og hos politiet. Det snakkes høyt om rasisme.

Vi møter både Clara og Haavard i ulike kapittel, samtidig som handlingen er delt inn i ulike tidsrom. Dette driver denne thrilleren fremover i et høyt tempo. Samtidig som det er helt umulig å forestille seg hvordan alt henger sammen. Noen få kapitler før slutten får en imidlertid svaret og jeg gjetter du blir like overrasket som deg!

Dette var den av bøkene jeg har tatt med denne gangen jeg synes er aller best skrevet. Så her får du mye kvalitet for pengene.

Alt er mitt har jeg fått fra Kagge forlag.

Død manns tango av Geir Tangen

Død manns tango handler, som de to foregående bøkene om journalist Viljar Ravn Gudmundsson og politietterforsker Lotte Skeisvoll. De to har et meget spesielt forhold og har begge tatt et fatalt valg som kan få store konsekvenser for dem. Denne boken er preget av at spesielt Viljar sliter med det som har skjedd. Lotte blir blandet inn i en rekke mord da det viser seg at noen dreper en gruppe mennesker som en gang i ungdommen var sammen på en hytte, og Lotte er en av disse ungdommene.

Geir Tanger skriver helt grei krim, men denne når ikke helt opp blant de beste jeg har lest. Det var litt mye frem og tilbake i tid og fokusering på det valget Lotte og Viljar tok da nynazisten Geirmund Bakken døde tidligere samme år. Boken er helt fin, men også veldig avhengig av at du har lest Hjerteknuser, som kom i 2017.

Død manns tango har jeg fått fra Gyldendal.

Brevet frå krigen av Ingunn Røyset

06 tirsdag feb 2018

Posted by astridterese in Barn/Ungdom, Bøker

≈ Leave a Comment

Tags

2. verdenskrig, andre verdenskrig, barnebøker, brevet frå krigen, fagbok, fagbok for barn, Ingunn Røyset, Jorun Emilie Holm Waage, Lindøy, oslo, Oslofjorden

Brevet frå krigenI studiet i skolebibliotekkunnskap har vi endel barnebøker i ulike sjangre som pensum. Brevet frå krigen av Ingunn Røyset representerer en form for fagbøker for barn. Den handler om andre verdenskrig sett fra ståstedet til Jorun Emilie Holm Waage som var 12 år da krigen startet. Jorun bor sammen med familien på Lindøya. Det er en liten øy i Oslos havnebasseng, bare to kilometer fra Rådhusplassen.

9. april 1940, tidlig om morgenen, fløy bombeflyene lavt innover Oslofjorden. Litt senere på dagen var det lyden av kanonene på Oscarsborg festning som drønner over Lindøya. De skyter mot krigsskipet Blücher som er på vei innover mot Oslo. Alle disse tingene lærer vi på skolen. Men det blir annerledes sett fra et synsvinkelen til et barn som bor like ved.

Ulet fyller heile draumen. Det er eit av dei vonde. Dei som handlar om å flykte, om å springe og springe og aldri kome nokon stad. Berre mamma spring sin veg. Mamma og pappa og Terje og Brita.
Jorun set seg opp i senga. Den skingrande lyden kjennest gjennom heile kroppen. Det er ikkje berre flyalarmen som brøler. Brita hyler også.

Det er ikke ofte jeg har lest om andre verdenskrig i Oslo. Som regel har jeg lest om politikere, om motstandsfolk og deres arbeid rundt om i Norge eller om lokalhistorie fra Vest- og Sørlandet, fanger på Grini og tyskernes herjinger i Nord-Norge. Så det var mye nytt for meg i boken. Engelskmennene prøvde for eksempel å bombe bygningene i Victoria terrasse der nordmenn ble holdt fanget og torturert, men bommet og traff hus og også trikken som gikk forbi. Det døde mange mennesker i disse bombetoktene. Men flest mennesker var det likevel tyskerne som tok livet Brevet frå krigenav.

I synsvinkelen fra et barn får vi høre endel om skoledagene. Jorun måtte bytte skole to ganger fordi tyskerne tok skolene til å overnatte på. De opplevde at venner gikk inn i Hirden. De måtte forholde seg til det skremmende og skumle en krig er. Krype ned i kjelleren da flyalarmen går og utstå gjennomsøkninger av husene etter motstandsfolk.

Ho må seie nei kvar gong fjorden er stengd. Det er han ofte.
Når det er miner i fjorden, får dei beskjed om at hamna er sperra, og at det ikkje er lov å kjøyre inn til byen. Det er nokså irriterande.
Men det verste er alt bråket. Så snart det er lyst om morgonen, startar tyskarane med å uskadeliggjere dei engelske minene. Dei flyg fram og tilbake over hamna med ein magnetisk jenring. Dei held på slik i fleire dagar og gjer alle aldeles tullete i hovudet av flydur.

Onkel til Jorun er tysk, og etterhvert drar hele familien hans til Tyskland. Jorun får brev fra søskenbarnet sitt om hvor ille det er også der. Så vi får et lite glimt av at barn ikke hadde det bra i Tyskland heller. Det var ikke bare Jorun og andre barn i Norge som sliter med mangel på mat og traumer fra bombing og herjingen til soldatene.

Boken er godt illustrert med både offisielle bilder av soldater og krigsmaskineriet. Men også med private bilder fra Joruns familie. Fint er det også å se klassebildene fra år til år. På sidene finner en også faktabokser som forklarer vanskelige ord og spesielle datoer og fenomener fra krig.

Dette var en sterk bok som fort engasjerte meg så sterkt at jeg glemte å se etter virkemidler og lignende i tekst og illustrasjoner. Jeg må lese boken om igjen for det. Helt til slutt, da kongen kommer hjem var det ikke fritt for at jeg ble rørt og våt i øynene. Det er et meget godt tegn når en bok kan engasjere så sterkt med en historie en egentlig kjenner fra før.

Ho løfter fotoapperatet opp til auga. Kong Haakon har stoppa der oppe ved toppen av leideren. Jorun ser at han løftar hovudet og ser utover alle båtane som ligg langs skipssida og vidare innover fjorden. Det har blitt heilt stille.
Kva tenker han no? Tenker han at han trengde ikkje vere spent på å kome heim? At det ikkje var nokon grunn til å vere redd for korleis han ville bli mottatt. Tenker han at når det er så mange som tar imot han her ute på sjøen, korleis er det då inne på land?

Mannen og muren av Sercan Leylek

29 mandag jan 2018

Posted by astridterese in Bøker

≈ 4 Comments

Tags

2. verdenskrig, andre verdenskrig, fantasy, historisk roman, magisk realisme, mannen og muren, norsk, norsk fantasy, oslo, Serchan Leylek

Mannen og murenEn dag jeg satt med appen eBokBib og lette etter en ny bok å lese, fant jeg boken Mannen og muren av den tyrkiske forfatteren Sercan Leylek. Den er merket som fantasy på biblioteket, og har handling fra Oslo. Faktisk klarte jeg se for meg at handlingen blant annet er fra Bygdøy Alle fordi Nasjonalbiblioteket blir nevnt som nabo til den lille parken hvor Muren er plassert. Leylek har bodd og jobbet i Norge siden 2009. I Tyrkia er han mest kjent for de to sci-fi romanene Cydonia (2002) og Reis ve Nostradamus (2015). På omtalen av Mannen og muren (fra forlaget), merkes boken som en blanding av historisk roman, fantasi og magisk realisme.

Hovedpersonen Yakamoz er sykemeldt på grunn av depresjon, selv om det hintes litt til at han ikke er så syk som han gir seg ut for å være. Han går til behandling hos psykologen Jeanette. En dag går han forbi en liten mur og hører i noen få sekunder vann som bruser. Senere er det stemmen til jødiske Anna Sophie som kommer fra muren. Hun forteller at hun har vært fange i muren i 75 år, fra en episode i 2. verdenskrig. Ved foten av muren ligger en minneplate over jøder som ble deportert til Polen. Yakamoz blir fascinert av Anna Sophie, selv om Jeanette prøver å få ham til å forstå at han bare hallusinerer. Hun går så langt som å få ham tvangsinnlagt med psykose.

Anna Sophie forteller at hun ikke vet hvordan hun havnet i muren, men det må ha noe med et halskjede å gjøre og det halskjedet ligger gjemt på Nasjonalbiblioteket, siden det var der hun jobbet under krigen. Men da Yakamoz drar for å hente halskjedet er det borte, og jakten på å få tak i det er i gang. Halskjedets historie blir fortalt gjennom Anna Sophies bestemor og går tilbake til Egypt og 1500 år før Jesus ble født. I tilbakeblikk får vi Anna Sophies historie, men også historien til en av fangene på Grini i 1942. Der jobber den sersjanten som er ansvarlig for det som skjedde med Anna Sophie. (Hvis jeg forstod det riktig).

Leylek skriver i begynnelsen av boken at han hadde tenkt å skrive manus til en kortfilm, og at flere av bifigurene er tenkt å være biroller som fungerer godt på film. De aller fleste fungerer veldig godt i boken og, men akkurat historien fra Grini er litt vanskelig å få til sammen med resten av boken. Det den gjør er å forandre boken til en bok om 2. verdenskrig på en sånn måte at den vil være et godt undervisningsmiddel for å fortelle ungdommer om jøders skjebne. Og det er en bra ting i seg selv. Men i en historie for voksne legger den til (en veldig fin liten historie) som ikke er helt nødvendig. Fantasi-delen er godt ivaretatt med historien om muren og om Yakamoz forhold til den.

I begynnelsen av boken skriver Leylek noe som jeg synes er veldig vakkert:

Jeg er alltid i fremtiden.
Mitt kjære vitne,
Disse ordene har ingen mening for deg, har de vel? Men du skal få høre dem enda en gang.
Jeg er alltid i fremtiden.
Jeg kunne ha overført reisen min til en stein, til vann, til en drømmeverden, til togpassasjeren som jeg ble kjent med helt tilfeldig, eller til natten. Men jeg er en av dem som foretrekker å skrive ned fortellingen. Derfor er jeg alltid i fremtiden.

Jeg likte godt Mannen og muren. På noen måter er det boken til en forfatter i utvikling, som gjør en forventningsfull til bøker han vil skrive fremover. Samtidig som det er boken til en ny stemme som har godt grep om det å skrive fantasifulle historier. Det ekstra grepet med å plassere 2. verdenskrig som et virkelig ankerfeste til en fantastisk roman gir den, som jeg nevnte, en ekstra dimensjon. Og en dimensjon jeg likte bedre etterhvert som jeg tenkte på den. Det vil si at denne boken anbefales både til voksne og til ungdommer. Jeg tror den kan være en fin bok for ungdom som har kommet litt bort fra det å lese, samtidig som den, forholdsvis lille boken, er et fint pust i bakken for en voksen leser som kjenner historien fra 2. verdenskrig.

Boktrailer her.
Serchan LeylekPå Wikipedia står disse ekstra opplysningene om forfatteren:
I 2013 ble han (Sercan Leylek) engasjert i den politiske situasjonen i hjemlandet i forbindelse med protestene mot tyrkiske myndigheter i Gezi-parken i Istanbul. Siden dette har han også deltatt i offentlig debatt i Norge. I 2016 ble Leylek kåret til vinner av «The Top 10» en utmerkelse for første-generasjons innvandrere som har utøvd lederskap eller inntatt en ledende rolle i norsk arbeids-, samfunns- eller kulturliv.

Alle utlendinger har lukka gardiner

04 fredag aug 2017

Posted by astridterese in Bøker, Norske romaner

≈ 4 Comments

Tags

alle utlendinger har lukka gardiner, debutant, debutantprisen, fengsel, islam, katolikk, kebab-norsk, kebabnorsk, Maria Navarro Skaranger, mobbing, multikulturell, oslo, roman, romsås, søsken, tenåring

Alle utlendinger har lukka gardiner er debutromanen til Maria Navarro Skaranger. Den kom ut i 2015 og er skrevet på det som kalles kebabnorsk. Kebabnorsk er en multietnolekt, som igjen er en språkvariant som formes «når talere med flere ulike språk- og kulturbakgrunner tilegner seg et nytt språk«. Den har «mange innslag av lånord fra språk som opprinnelig tales av ikke-vestlige innvandrergrupper i Norge«. (Wikipedia) Skaranger kommer fra Romsås, og det er også i dette området handlingen utspiller seg. Romanen fikk Debutantprisen fra Den norske forfatterforeningen i 2015.

Hovedpersonen, og jeg-personen, er åttendeklassingen Mariana. Hun har far fra Chile og norsk mor. Men er sterkt påvirket av det muslimske miljøet hun er omgitt av. Hun snakker kebabnorsk, hvor det er mange innslag av muslimske ord og begrep. Selv om faren hennes er katolikk og hele familien av og til går til messe er det tydelig at det muslimske er en del av hverdagen hennes. Både fordi hun har muslimske venner, men også fordi kulturen hvor man tar hensyn til de muslimske reglene er en del av skolen hun går på og lærernes væremåte.

Mariana er det midterste barnet, med en lillebror som er mye redd og en storebror i fengsel. Den eldste broren kaller hun bare «andre broren min«. Foreldrene snakker ikke om han eller hvor han er, før mot slutten av boken. Lillebroren heter Matias. Han har mareritt og tisser i sengen, samtidig som han er redd ting i do. Hun føler skyld for å ha fortalt han om «den andre broren» og lurer på om det er grunnen til redselen. Samtidig som hun er en fin og støttende storesøster, er hun også fjorten og lei av å ha ham hengende rundt seg.

Mesteparten av boken handler likevel om vennene, skolen og det livet hun lever fra dag til dag. Hun er forelsket, snakker på msn og håper gutten skal like henne tilbake. Den ene dagen tror hun han liker henne og den andre ikke. Hun observerer de norske lærerne og deres forsøk på å etablere «norske regler» i et multikulturelt miljø. Det er bare ett par «poteter«, dvs. norske, elever i klassen. Hun ser homofobi, komplikasjonene ved å ha svømming, mobbing og vennskap, med en fjortenårings øyne, humor og et rett frem språk. Noen ord må man se på to ganger, men for det meste er kebabnorsken rimelig enkel å forstå. Det er ord jeg ikke klarer oversette, men det tar ikke noe bort fra leseopplevelsen, eller forståelsen av teksten.

Det er mye humor i romanen. Ikke den typen som fremkaller latter, men den som gjør at en kjenner igjen hvordan det var å være fjorten og forelsket. Samtidig er det et alvor her, som det er vanskelig å sette ord på. Det er en bror i fengsel, og ikke noe om hvorfor. Samtidig med setninger om rykter. Er en søster blitt sendt «hjem» for å gifte seg? Kommer det til å gå bra med både en stor og en liten gutt som er redd? Mobbing på skolen, og et samfunn i bakgrunnen som skal møte alle disse tenåringene. Med alle sine ulike bakgrunner og ulike muligheter for, og vilje til, assimilering.

Jeg likte deler av Alle utlendinger har lukka gardiner og andre deler ikke. Det er ikke fordi denne romanen er dårlig skrevet, men mer min egen bakgrunn og manglende erfaring med den multikulturelle oppveksten. Kebabnorsk er også et veldig fjernt språk for meg, og står delvis i veien for min leseopplevelse. På tross av det jeg skriver her anbefaler jeg deg å lese denne romanen. Den gir et viktig bilde av en anderledes ungdomskultur. En som burde ha fått større plass i vår litterære samtid enn den har.

Krim som får det til å gå kaldt nedover ryggen din i sommervarmen #2

08 lørdag jul 2017

Posted by astridterese in Krim

≈ 8 Comments

Tags

alzheimer, Anders de la Motte, bro bro brille, David Sarac, det blå barnet, DNA, drap, Eirik Husby Sæther, elle melle, flyktninger, Hans Olav Lahlum, heksedoktoren, Helen Grace, historie, horekunder, journalist-krim, judaskysset, Julia Gabrielsson, K2, kidnapping, Kolbjørn Kristiansen, krim lest i 2017, langrenn, lobotomisten, M J Arlidge, memorandom, Mikael Wulf, mord, naboparet, Octavia E. Butler, oslo, oslo p, Peter Katz, politikk, politikrim, psykologisk thriller, Richard Flynn, romania, Shari Lapena, speilenes bok, sporvekslingsmordet, thriller, ultimatum, whodunnit

Jeg leser mye krim, og ofte krim som også passer under kategorien thriller. Så jeg tenkte det ville være greit å samle sammen noen av de jeg har lest og gi deg en liten presentasjon.

Bro, bro brille av M. J. Arlidge

Bro, bro brille er den andre boken om politietterforsker Helen Grace fra Southampton i England. Jeg har de 2 neste bøkene og, men har ikke kommet så langt som å få lest dem. Det er ikke på grunn av at de ikke er gode nok, men bare at jeg har så mange bøker jeg har lyst til å lese.

Helen Grace må etterforske en sak der horekunder finnes brutalt drept i et horestrøk. Drapene skjer i den mørkeste og fattigste delen av byen, men mennene er «vanlige» menn med gode liv og familie. Det er klart at det er noen som angriper det at de svikter denne familien. Men ligger det mer bak?

Helen Grace blir satt på sidelinjen fordi hun involverer seg for personlig, men det hindrer henne ikke i å fortsette etterforskningen. Hun er en røff kvinne som forventer mye av kollegene og seg selv, men hun har også en røff politisjef over seg som ikke stiller mindre krav Og slik det er i alle krimbøker med en suspendert politietterforsker så er det hun som til slutt finner seriemorderen. Jakten på denne morderen er spennende og fartsfylt. Noen ganger møter de blindveier, men sakte men sikkert sirkler de seg inn på riktig person. Jeg anbefaler både den første boken om Helen Grace; Elle Melle, og jeg vil fortsette å lese denne serien.

Speilenes bok av E.O. Chirovici

Speilenes bok kom ut dette året og er skrevet av rumenske E.O. Chirovici. Den er Chirovicis først bok på engelsk og et allerede solgt til 18 land. Agenten Peter Katz får tilsendt deler av et manus fra en forfatter som kaller seg Richard Flynn. Manuset har tittelen Speilenes bok og handler om Flynns tid ved Princeton universitetet på åttitallet. Den handler om Flynns store forelskelse og om hans arbeid hos den berømte professoren Joseph Wieder. Jenta han er forelsket i er Wieders protege og han blir tatt inn i varmen på grunn av henne. Jobben hans blir å alfabetisere bøkene til Wieder og han får en nøkkel så han kan komme og gå som han vil.

Etter en stund blir Wieder drept og mistanken faller på Flynn. Men politiet, og detektiv Roy Freeman, klarer ikke bevise noe. Nå tror Katz at Flynn vil bruke boken til å tilstå det han har gjort. Katz drar til Flynn for å få resten av manuset, men da han kommer frem er Flynn død. Katz leier seg en gravejournalist for å finne sannheten om mordet og sammen med politimannen Roy Freeman, som nå har fått alzheimer prøver de å løse det 20 år gamle mordet.

Dette er en «whodunnit», selv om det bare er i den siste delen av boken de leter etter morderen. Den første delen er nødvendig for å lage historien og for å få deg til å prøve å finne morderen selv. Skikkelig smart gjort og bygget opp. Jeg håper vi får flere bøker fra Chirovici.

Det blå barnet av Eirik Husby Sæther

Det blå barnet er den fjerne kriminalromanen til politietterforsker Eirik Husby Sæther. Han jobber på kriminalvakta i Oslo og ser baksiden av byen hver dag. De to første bøkene hans, Lobotomisten og Heksedoktoren fulgte en ung og hjernevasket gutt gjennom Nordmarka til Sør-Amerika. Mens Judaskysset, og denne siste boken har handling fra Oslo og kriminalvakta.

Hovedpersonen er Mikael Wulf, og han tilkalles ved brå død, likfunn og voldtekter. I Judaskysset ble vi også kjent med hans narkomane fosterbror William som kom litt for nærme et mord. Men i Det blå barnet har William blitt bedre. Nå er det moren sin Mikael må ta seg av. Hun har fått alzheimer og han må flytte moren sin til lukket avdeling på aldersheimen. Han besøker moren mens hun sover og ser blod på puten hennes som må være fra den som hadde rommet før henne. Det gjør ham nysgjerrig og han begynner å gå aldershjemmet nærmere i sømmene. Samtidig er moren veldig opptatt av det blå barnet og han forstår det er noe i fortiden han må finne ut av.

Samtidig forteller denne boken om fortiden i Mikals familie. Om livet på spinneriet i Kristiania tidlig på 1900-tallet. Om voldtekt, barnefødsel og det blå barnet. Forfatteren sier selv at «poenget med boken er å vise arv og hvordan fortid påvirker fremtid, og at valg kan få ringvirkninger utover vår egen levetid«. Han fortsetter med «Jeg tror faktisk at DNA styrer ganske mye av hvem vi er, og det kommer jo fra foreldre. Personlighet og styrker og svakheter er også DNA … Men mennesker kan også selv gjøre forandringer i sitt eget DNA ved adferd, og gi noe bedre videre til sine barn.»

Jeg synes bøkene til Sæther blir bedre og bedre. De to første var grusomme og mer thrillere, mens Judaskysset viste det ekle og grusomme med livet til en narkoman i Oslo. Det blå barnet er original, det vil si med en historie jeg ikke har hørt før, samtidig som Sæther skriver godt og nært og medrivende.

Naboparet av Shari Lapena

Naboparet er en psykologisk debutthriller skrevet av den canadiske advokaten Shari Lapena. Den er noe så sjeldent som en thriller som er spennende helt fra først kapittel, i motsetning til mange thrillere som ikke blir skremmende/spennende før på slutten.

I Naboparet møter vi Anne og Marco som lar sin seks måneder gamle datter bli igjen hjemme i sengen mens de går til naboene og spiser middag. De ser til henne hver halvtime, men likevel er det noen som klarer å stjele henne. Politiet kommer og letingen er i gang, men de finner ingen svar. Annes meget rike foreldre er også der for å hjelpe dem og de utlyser en dusør. Politiet vender seg etterhvert til foreldrene og tror først det er den ene og så den andre som har drept henne. Også naboene de var til middag hos blir mistenkt.

Denne thrilleren er nådeløst spennende, det er en liten baby som er borte, et barn som ikke kan klare seg selv og igjen sitter en sønderknust mor og skal takle at hennes lille jente er borte. Du føler så med foreldrene at det river og sliter i deg. Politiet graver frem alt gammelt grums de kan og ekteparet lærer nye ting om hverandre og naboene, men det hjelper dem ikke å finne babyen. Dette er en meget god thriller, som ligner litt i stilen på Piken på toget. Anbefales.

Sporvekslingsmordet av Hans Olav Lahlum

Jeg har lest alle bøkene til Lahlum, og Sporvekslingsmordet er åttende boken om politietterforskeren Kolbjørn Kristiansen (K2) og hans unge og lynende intelligente venninne Patricia jeg leser. Hun har hjulpet K2 å løse alle mord vi har vært borti i de syv foregående bøkene, men denne gangen er det knute på tråden og K2 må gjøre mer av jobben selv. De to ble kjærester, men det er tydelig det ikke fungerer, og K2 har funnet seg en ung bibliotekar.

I Sporvekslingsmordet er det en ung skiløper som blir drept i sporet under en konkurranse. Det er misvisende spor på åstedet og politiet står ganske fast. Politiet prøver å grave i historien til det unge mordofferet. Men dess mer K2 finner ut om henne dess mer føler han det er ting ikke vet. Hun var et adoptivbarn, og det er vanskelig å finne ut hvor hun kommer fra. Lahlums historier handler alltid om 60- og 70-tallet og han fletter inn historiske hendelser fra den tiden. Men denne gangen må K2 også se på et uoppklart drap i Oslo i 1941 og en forsvinning i Østfold i 1956.

Lahlums bøker er ekte «whodunnit» med det psykologiske puslespillet arvet fra Agatha Christie. De er nydelige som kontrast til bøker med blod og gørr, som er en ganske vanlig del av norsk krim. Lahlum gir oss  en pause fra de groteske bildene og en sjanse til å bruke hodet og løse den innviklede saken han presenterer.

Ultimatum av Anders de la Motte

Ultimatum er en krimthriller skrevet av den kjente svenske forfatteren Anders de la Motte. Han skriver sterke bøker hvor han avslører baksiden ved det svenske samfunnet og maktkampen blant både politikere og forretningsmenn. Ultimatum vant prisen for beste svenske krim i 2015.

Regjeringspartiet er på kurs og har en avslappende kveld med noen drinker da de finner en kvinne drept på utsiden. Politietterforsker Julia Gabrielssons får saken men noen har gjort alt de kan for at den unge kvinnen ikke skal kunne bli identifisert. Politimannen David Sarac som er i en ulykke og mister hukommelsen i MemoRandom (som er boken før denne). Han er innlagt på en klinikk med høy sikkerhet, men gjemmer sovetablettene sine og planlegger å rømme. Så får han et mystisk besøk av en person som kan gi han noe. Gabrielsson leter også etter Sarac, men blir så involvert i saken sin og det hun finner ut at det blir vanskelig å skille det som er rett og galt.

De la Motte skriver utrolig bra. Ultimatum er spennende og har et sterkt driv. Jeg vil likevel anbefale deg at begynner med MemoRandom. Det forklarer en del ting og gir deg en ny dybde i Ultimatum.

Jeg har fått Bro, bro brille av Vigmostad & Bjørke, Speilenes bok, Sporvekslingsmordet og Det blå barnet fra Cappelen Damm, Naboparet fra Gyldendal og Ultimatum fra Aschehoug. Ingen av forlagene har påvirket min mening om bøkene.

Smakebit ~Naboparet

22 søndag jan 2017

Posted by astridterese in Boktema

≈ 24 Comments

Tags

naboparet, NSB, oslo, Shari Lapena, skole, smakebit på søndag, togtur

Smakebit på søndagI dag blogger jeg fra toget mellom Flekkefjord og Oslo. Det er tilbake for den andre samlingen på skolen. Denne gangen skal jeg bo hos en klassevenninne, ca en uke, så får jeg besøk av min bestevenninne hjemmefra, så er det studietur til London. Tilbake i Oslo skal jeg ha et stevnemøte med mannen min på Thon Rosenkrantz, og så skal jeg til Sandefjord til svigermors bursdag. Så med andre ord skal jeg ganske mye de neste to ukene.

Egentlig hadde jeg tenkt å skrive noe om det fantastiske i å sitte på toget og blogge og noe om moderne teknologi, så ble det om Oslotur istedet. Men over til boken. Jeg leser Naboparet av Shari Lapena. Jeg har vel kommet halvveis og liker boken. Jeg føler ofte at thrillere ikke blir skumle før på slutten, og liker ekstra godt thrillere som er skumle hele veien. Denne er i den siste kategorien, men dessverre ikke så sitatvennlig. Jeg fant en bit som kan være smakebit for i dag:

Og været skiftet og det ble sommer og så videre av Pedro Carmona-Alvarez

01 torsdag des 2016

Posted by astridterese in Bøker, Norske romaner, Romaner

≈ 10 Comments

Tags

1950, 1960, 1970, 1980, død, kjærlighet, New Jersey, New York, norge, oppvekst, oslo, Pedro Carmona-Alvarez, sorg, tragedie, ulykke, USA

Og været skiftet og det ble sommer og så videre er en roman av den norsk-chilenske forfatteren og musikeren Pedro Carmona-Alvarez.

og-vaeret-skiftet-og-det-ble-sommer-og-sa-videreHan er fra New Jersey. Hun er fra Oslo. De møtes i New York på slutten av femtitallet. De forelsker seg. De gifter seg med hverandre og flytter til Asbury Park. De får to jenter som noen år senere dør i en ulykke. Livet går i svart. I 1967 flytter de til Norge. Året etter får de datteren Marita. Og været skiftet og det ble sommer og så videre er en liten roman om de store tingene – om kjærlighet, tap og savn og rotløshet, om å leve i en tragedie og vokse opp i dødens skygger.

Denne romanen gjorde sterkt inntrykk på meg. Den er delt i tre deler. I den første blir vi kjent med Johnny og Kari, vi får høre hvordan de møtes og om livet de lever i USA. de har det godt i sammen og får etterhvert de to jentene Vera og Ann. Men så skjer det utenkelige:

Når Georg Swensen kjenner at han mister kontrollen over bilen, når hjulene treffer fortauskanten, lukker han bare øynene, som om han er i ferd med å drukne, og gir etter. Han ser ikke at han kjører tvers igjennom det grønnmalte stakittgjerdet og over tråsykkelen til Vera og over noen lekespader, en trehjuling og rett inn i husveggen, Vera og Anns soverom, der de sover på magen, med armene hengende ned på siden av hver sin seng.

I del to drar Kari og Johnny til Oslo for å prøve å skape seg et nytt liv på et nytt sted. Der får de datteren Marita. Det er Johnny som først og fremst er der for henne. Kari begynner å drikke og finner en mann, kalt bergenseren, som hun tilbringer nettene med. Johnny drukner seg i musikk og først og fremst Bruce Springsteen. De to kommer fra samme sted, og det er en form for trøst i det. Johnny forteller Marita om Ann og Vera med hun må love å ikke si til moren at hun vet.

I del tre drar Johnny tilbake til USA til sin fars begravelse, og så blir han der. Vi får vite at Marita drar for å besøke ham og at Kari flytter til Bergen for å være nærmere bergenseren. I denne delen har også Marita og Johnny en samtale. Det er vanskelig å si om det er en reel samtale, om det er minner eller en form for drøm. Men samtalen handler mye om Vera og Ann og om den type jente Marita har blitt:

Jeg så en hel masse midnattsbarn, under-broen-barn. Og sånne jenter som meg. Tynne jentunger med Converse sko. Jenter som skalv, som dro ned buksene og tenkte på sjelen sin hele ettermiddagen.

Tittelen på boken er en setning Johnny bruker til Marita når han slutter en fortelling på sengekanten og hun sovner. Det er en setning som gir håp om at verden vil gå videre og at det kanskje er et håp om at ting vil bli bedre.

Dette er en sterk og trist bok. Den handler om en stor tragedie og om hvordan leve videre. Eller kanskje mest om det å ikke klare leve videre. Og den handler om et barn som er født inn i denne tragedien og denne sorgen. Og om hvordan hun skal klare å vokse opp med den bagasjen hun er født med. Dette er første bok i en serie om Marita og jeg gleder meg til å lese fortsettelsen. Pedro Carmona-Alvarez har skapt en bok og et univers jeg fortapte meg i og som jeg gjerne vil lese mer om.

Boken er også skrevet om av Artemisia og Min bok og maleblogg
(Først publisert 15. mai 2013)

Lagre

Lagre

Lagre

Litteratur og litteraturfolk

13 torsdag okt 2016

Posted by astridterese in Betraktninger

≈ 6 Comments

Tags

antikvarbokmesse, arneberg, arv og miljø, aschehoug, bokbasen, bokbloggere, bokhandlerforeningen, bokstavelig talt, Cappelen Damm, Cilla og Rolf Börjlind, du er så lys, Eldorado, en kveld med leon og lightfoot, fagskolen for bokbransjen, foreningen les, forfatter og oversetterforeningen, forfatterforeningen, forleggerforeningen, fribokhandler, fritt ord, gyldendal, høstmøter, korall forlag, leser søker bok, litteraturhuset, moshonista, nasjonalbiblioteket, norla, norsk barnebokinstitutt, norsk forfattersentrum, norsk kulturråd, norsk pen, oktober, oslo, pax, pias kulturkrok, press, rose-maries litteratur og filmblogg, samlaget, Sigbjørn Obstfelder, solgunn sitt, soul children, springflo, Tore Renberg, Tronsmo, tvangslesekafe, vega, Vigdis Hjorth

olaf-ryes-plassDet er snart slutten på min fjerde uke i Oslo og jeg sitter hjemme med vondt i hodet. Det er sånn som skjer, og heldigvis på en dag da også foreleseren var syk. Så da misset jeg ikke noe. Det blir bedre til i morgen til jus og besøk hos Aschehoug.

Jeg satt her og tenkte på alt jeg har gjort i Oslo og hvor lite jeg har skrevet om. Jeg skulle så gjerne ha fortalt om alle de utrolig engasjerte menneskene jeg har møtt i ulike foreninger og forlag. Men da hadde jeg nesten ikke gjort noe annet. Så jeg bestemte meg for å liste opp så mange jeg kunne klare å huske og så lenke til dem. Da kan du hvertfall få vite mer om dem hvis du har lyst og jeg kan legge meg til vanlig tid og ikke sitte oppe og skrive hele natten.

Vi har vært hos Norsk PEN, Foreningen Les, Leser søker bok, Fritt ord, Norsk kan-speilet-taleforfattersentrum, Forfatterforeningen, Forleggerforeningen, Forfatter og oversetterforeningen, Norla, Norsk barnebokinstitutt, Fribokhandler messen, Litteraturhuset, Bokbasen, Antikvar-bokmesse, Norsk kulturråd, Nasjonalbiblioteket hvor vi fikk omvisning i Sigbjørn Obstfelder utstillingen, Bokhandlerforeningen, høstmøter, åpningen av Korall forlag, Cappelen Damm barn og unge, Pax, Samlaget, Vega, Press, Arneberg og to bokhandlere; Eldorado og Tronsmo. Og nå har jeg helt sikkert glemt mange – pluss at vi skal besøke flere i neste uke. Her er også link til skolen – Fagskolen for bokbransjen – hvis du tenker at det kunne vært gøy å gå der så anbefaler jeg det virkelig. Hele denne tiden i Oslo har vært fantastisk og vi lærer så mye som jeg føler konkret kan brukes på jobb. Skolen er for alle som jobber med bøker, i alle varianter, og for dem som har lyst til å jobbe med bøker. Vi har flotte forelesere, som jobber med det de snakker om og på en måte gjør det undervisningen mye mer konkret og levende.

boker-1I går etter skolen var jeg på det merkelige konseptet som heter tvangslesekafe. Det er rett og slett at bokbloggere, som ofte sitter på kafe og leser, møtes og sitter på kafe og leser – sammen. Det er egentlig en streng «nå leser vi» policy, men den funket ikke helt i går, så det ble bare 30 sider på meg. Det var min første tvangslesekafe i Oslo, jeg «hører til» Stavanger avdelingen og Pia som også hører til i Stavanger kom og ble med. Dermed var det jo mye hun og jeg måtte snakke om, men Ingalill og Elisabeth fra Oslo var ikke så mye bedre enn oss. Og da Rose-Marie (Oslo) og Solgunn (Alta) kom var det så mange vi ikke hadde sett på en stund at vi selvfølgelig måtte snakke sammen. Det ble en veldig fin kveld, selv om det ikke ble mye lesing.

Jeg har generelt ikke fått lest så mye romaner i Oslo, bare noen få sider når jeg legger meg. Jeg var på Pocketparty hos Gyldendal du-er-sa-lysog hørte ekteparet Börjlind snakke om bøkene sine. Men kanskje mest om Springflo siden den har gått som TV-serie på NRK. Jeg gikk glipp av den, og har heller ikke lest noen av bøkene, så nå leser jeg Springflo. Jeg ble virkelig inspirert til å hente den frem etter intervjuet. Jeg holder også på med Arv og miljø av Vigdis Hjorth siden det er så mye snakk/krangling om den, og Du er så lys av Tore Renberg. Jeg hørte ham lese fra boken på høstmøtet til Oktober og «måtte bare» lese den og.

På lørdag kommer svigermor til Oslo og da skal vi i operaen. Der har jeg aldri vært så det gleder jeg meg til. Vi skal se en ballettforestilling som heter En kveld med Leon & Lightfoot. Mannen til søskenbarnet mitt ringte meg i dag og fortalte at det er Soul Children festival i helgen. På lørdag skal de gå sammen opp Karl Johan og synge på Universitetsplassen. 1000 barn som synger må jeg virkelig få med meg. Ellers tror jeg nok svigermor og jeg skal ha det fint på lørdag. Jeg tenker og at etterpå er det søndag og så en liten uke til jeg skal hjem. Jeg må innrømme at jeg lider av hjemlengsel, men dagene er så travle at det heldigvis ikke er så mye tid til å kjenne etter.

operaen

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Forkjølet og ensom i storbyen!

27 tirsdag sep 2016

Posted by astridterese in Betraktninger

≈ 8 Comments

Tags

a memoir på lady trent, best of memo, Det norske teater, forkjølet, fugletribunalet, håp, ME, memo, Oddbjørn By, oslo

14Det er deilig å være litt dramaqueen og legge vekt på at jeg er virkelig forkjølet og helt alene i Oslo. Men egentlig er jeg ikke alene og forkjølelsen kommer jo til å gå over. Jeg er ikke alene fordi jeg går på skolen sammen med en gjeng virkelig trivelige folk og møter mange engasjerte «litteratur-mennesker». Og i dag har jeg også hatt en skikkelig god og lang prat med en flott venninne fra Hidra. Det gjør godt og kan til og med være med å minske hjemlengselen. For det har jeg. Jeg har en vakker familie, og da lengter man selvfølgelig. Venninnen min, Gunnhild, tar geriatri som påbygg til sykepleien og er en tøff dame som også er kunstner. Jeg har et nydelig bilde malt av henne på stueveggen. I dag ga hun meg tegningen til høyre. Håpet. Det vi lever på. Og en ting som er viktig for meg, for jeg vet hvordan det er å leve uten. I 2013 fikk jeg diagnosen ME, eller kronisk utmattelsesyndrom. Det var et stort problem lenge, men ikke nå lenger – så nå er håpet tilbake i livet mitt.

Sist du hørte fra meg var på torsdag, og nå er det snart torsdag igjen (OK, onsdag). Jeg har gjort litt etter det og, men heldigvis ikke så mye som i sist uke! (Se tidligere innlegg) På fredag var jeg på Det norske teateret og så Fugletribunalet. Jeg har lest boken av Agnes Ravatn og valgte stykket på grunn av at jeg likte boken (den vant også Bokbloggerprisen for årets roman i 2013). Men det var rart å se den på scenen. Stykket er regissert av Marit Moum Aune og i rollen som fantastisk spilt Allis finner du Marie Blokhus, sammen med Niklas Gundersen som Bagge. Gundersen spiller en flott Bagge, men den rollen er mørkere og sintere og nesten skremmende der den får utfolde seg.

PÅ BILDET: Fugletribunalet av Agnes Ravatn. Dramatisert av Ingrid Weme Nilsen, regissør Marit Moum Aune, scenograf og kostymedesignar Milja Salovaara, lysdesignar Per Willy Liholm, lyddesignar Knut Nikolai Bergstrøm, koreograf Niklas Gundersen, dramaturg Ingrid Weme Nilsen. Urpremiere 21. mars 2015 på Scene 2

Fugletribunalet: Marianne Krogh som Måke, Ingrid Jørgensen Dragland som Stokkand, Marie Blokhus som Allis, Fride Whinter som Ørn og Niklas Gundersen som Bagge. Fotograf: Dag Jenssen (Fra Det Norske Teaters pressebilder)

Boken handler om Allis som har ligget med kringkastingssjefen og fått programlederrolle på TV. De blir avslørt og hun blir sagt opp fra jobben og i det hele ganske ydmyket. Hun rømmer ut på landet, i havgapet, til en rolle som hushjelp for Bagge. Han sier han er gift og at kona er «borte», og trenger noen til å lage mat og holde hagen i orden. Allis merker at noe er feil, men hun har ingen steder å dra. Selv når Bagge begynner å bli mørk og truende rømmer hun ikke lenger enn en tur med bussen. På teateret ble Allis sine følelser, seksualitet, og tanker spilt av tre fugler. En måke, en kongeørn og en stokkand. Etterhvert er måken også kvinnen på butikken og anden Bagges kone. Kongeørnen er Allis sin seksualitet. Jeg var ikke helt forberedt på nakne skuespillere og en ganske så tydelig «klåing». Heller ikke helt Bagges mørke/sinne. Selv om jeg har lest boken. Så enten har jeg glemt det siden 2013 eller så legger teaterstykket mer vekt på denne delen. Jeg er glad jeg hadde lest boken på forhånd, siden jeg da kunne «lese mer mellom linjene», men samtidig var det et virkelig flott stykke, og glimrende spilt. Så du kan se det uten forhåndskunnskap.

best-of-memoNå holdt jeg på å glemme noe viktig. Og det ble litt typisk. For på fredag hadde vi besøk av Oddbjørn By på skolen. (Verdensmester i hukommelse 2006) I fire timer fikk vi trene på Memo-teknikker, noe jeg har lest om tidligere og var overrasket over hvor enkelt det var. By snakker om at poenget er at man lagrer ny kunnskap i langtidshukommelsen fordi den da blir værende, mens det som lagres i korttidshukommelsen fort kan bli borte. Så han knytter ny kunnskap til geografisk hukommelse. Vi begynte med en øvelse hvor han sa vi skulle se for oss et hus vi husket godt. For meg ble det mors leilighet. Så skulle vi huske et ord og et verb i forbindelse med rom i huset. Det var kjempeenkelt. Etterpå viste han oss hvordan vi hadde lært italienske verb. Siden jeg ikke hadde så bruk for det var neste øvelse å huske de ti største landene i verden basert på geografisk utstrekning. Det var viktig å skrifte hus (det kan også være en gåtur eller lignende), så mitt neste sted var huset jeg bodde i som liten. For å forstå hva han gjør så skal jeg forklare litt av hva han sa. På trappen står en russ, i gangen er en gås, på kjøkken er Mikke Mus, i neste rom er en kinakål, neste kaffe, neste en kenguru, neste en indianer, neste (fotballspilleren) Messi, neste en kasse og til slutt en allergisk person. Så de ti geografisk største landene er: Russland, Canada, USA, Kina, Brasil, Australia, India, Argentina, Kazakstan og Algerie! Ser du? Russ – Russland, gås – Canada (gås), kinakål – Kina, kaffe – Brasil osv. Jeg var til og med så heldig at jeg vant en bok av ham, Best of Memo, fordi jeg kunne liste opp flest fugler på 1 minutt. Det var av en eller annen grunn Vidar ikke så overrasket over.

Dette ble igrunnen langt nok tenker jeg. Jeg må heller komme tilbake til denne uken. For nå må jeg bruke noen timer på 1800-tallet og først definere nyromantikk og så begynne på presentasjonen av 6 forfattere fra denne perioden, sammen med en bok av hver.

Jeg har bare lyst til å fortelle at det går to flotte bokbloggere i klassen min. Det er så fint å møte andre bokbloggere man ikke kjenner fra før, så her er også bloggene deres. Øyvind med Bokormen Sommerstad, og Lisa med Bokfiol.

OBS: Helt til slutt. Øyvind minnet meg om noe viktig. Fordi jeg har flyttet bloggen over på nytt domene er det flere linker som ikke funker fordi de viser til den gamle bloggen. De ser ut som for eksempel https://astridterese.wordpress.com/årstall/dato/blabla – Jeg prøver å fikse dem alle sammen, men det tar åpenbart litt tid. Om du skulle komme borti en slik link så kan du ta vekk wordpress.com og erstatte det med .no – altså (dot)no. Da finner du det samme innlegget på domenet jeg har nå. Det blir altså https://astridterese.no/årstall/dato/blabla.

Plutselig var det gått to dager

21 onsdag sep 2016

Posted by astridterese in Betraktninger

≈ 2 Comments

Tags

Cappelen Damm, fagskolen for bokbransjen, høgskolen for sør-øst norge, jus, korall forlag, markedsføring, oslo, skole, studie

fagskolenHer kommer en liten statusoppdatering fra Oslo. Jeg er her for å gå på Fagskolen for bokbransjen. (egentlig går jeg faktisk på Høgskolen i Sør-Øst Norge, studiested Bø). Det vil si at det gjør jeg selvfølgelig hele året, men nå har vi 5 uker med intensiv undervisning. Til neste år blir det to bolker til i Oslo pluss en studietur og selvfølgelig eksamen. Første dagen fikk vi vite at denne utdannelsen gir oss rett til å kalle oss bokhandlere noe jeg syntes var ganske kult.

De to første dagene har vært utrolig intensive. Første dag, på mandag, møtte vi Bokhandlerforeningen som holder til i samme hus (Bokhandelens hus) som Fagskolen. Vi hadde også tre timer med jus, noe som ble gjort veldig levende av en flott foreleser. Fra siste time for vi rett til Cappelen Damm-huset for å være med på høstmøtet hvor forlaget presenterer høstens bøker.

Der fikk vi virkelig god mat og flere glass med god drikke samtidig som vi fikk høre forfattere presentere sine egne bøker og i noenet-hummerliv tilfeller lese fra dem. Det er jeg spesielt glad i. Blant de nye bøkene bet jeg meg merke til Hennes løgnaktige ytre av Selma Lønning Aarø. Et hummerliv av Erik Fosnes Hansen, Sanne gleder av Lars Saabye Christensen og Stian Hole, Vampyr av Steffen Kverneland og Samlede dikt av Kolbein Falkeid. Det kommer selvfølgelig en stor mengde flere bøker. Men det var disse jeg fikk mest lyst til å lese etter presentasjonen.

På tirsdag hadde vi en lang dag som startet halv 9 med fire timer Markedsføring. Det var også et fag jeg fant ut jeg likte, så dette er lovende. Vi fikk besøk av Arneberg forlag som også er i samme bygning. De snakket mye om bok-økonomi (hva en bok egentlig koster), og selv om jeg trodde jeg var ganske opplyst på det området så var det flere ting jeg ikke hadde tenkt på. Som hvor stor oversetterkostnaden kan være, at forfatteren får fratrekk i det hen skal ha fordi hen ikke skal ha for selve permen/innbindingen – bare selve boksidene! Forlaget lot oss velge oss en bok fra katalogen og jeg valgte Jonas av Amos Oz. Det er en bok jeg er spent på.

Dagen fortsatte med boklansering på Litteraturhuset. Boken heter Perspektiver på PR og er en antologi av mennesker som har ulike syn på nettopp dette. Det mest interessante for meg var å høre Arne Pran, som er mest kjent for sin håndtering av Vassdalulykken. Jeg fikk ikke med meg slutten av boklanseringen for jeg måtte løpe til åpningen av et nytt forlag.

22I Cappelen Damms bokhandel ble det servert Afternoon tea for en gruppe inviterte gjester. Jeg følte meg veldig priviligert av å være på den listen. Anledningen var åpningen av Korall forlag, som «skal utgi internasjonale bestselgere innenfor krim- og feelgood-sjangeren» (fra pressemeldingen). Gjester var engelske SJ Bolton og svenske Annette Haaland. Vi fikk en rikholdig goodiebag og bøkene til disse to, så jeg var «selvfølgelig» fremme og fikk dem signert.

Det var også høstmøte på Litteraturhuset etterpå, men da valgte jeg å dra hjem.

I dag skal vi på Litteraturhuset for å lære mer om selve huset og for å møte Leser søker bok og Forfattersentrum. Etterpå går vi bort til Fritt Ord og møter dem og Norsk Faglitterære forfatter og oversetterforening.

I morgen skal vi på kjappsjekk med 16 forfattere. Og er du som meg og ikke aner hva det er, så er det altså det norske ordet for speedating! Men det skal du få vite mer utførlig om en annen gang. 2016-09-20-14-57-55

← Older posts
juni 2025
M T O T F L S
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
30  
« mai    

Leser nå

Sengelektyre

Ebok

2025 Reading Challenge

2025 Reading Challenge
Astrid Terese has

read 196 books toward her goal of 450 books.

hide

196 of 450 (43%)
view books

Tegneserier

26 / 200 tegneserier. 13% done!

Ebøker

15 / 30 ebøker. 50% done!

1001-bøker/klassikere

1 / 12 1001-bøker/klassikere. 8% done!

Bøker fra egen hylle

26 / 100 bøker fra egen hylle. 26% done!

Astrid Terese’s books

Håpets vinger
really liked it
Håpets vinger
by Natalie Normann
Drømmen som brast
really liked it
Drømmen som brast
by Natalie Normann
The Cat Who Saved Books
really liked it
The Cat Who Saved Books
by Sōsuke Natsukawa
Zero In
really liked it
Zero In
by Dean Koontz
Corkscrew
really liked it
Corkscrew
by Dean Koontz

 


goodreads.com

Goodreads

Blogger jeg følger

RSS Artemisas verden

  • Oppsummering mai-25

RSS Bentebing’s weblog

  • Bomullsengelen

RSS BokBloggBerit

  • Kort om: Svart is-kvartetten av Yrsa Sigurðardóttir

RSS Boktanker

  • Tundals visjon

RSS Bøker, bibliotek og annet babbel

  • Lesemåned mai 2025

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Ebokhylla mi

  • Lest i januar

RSS Elikkens bokhylle

  • Gullungen, av Gunn Marit Nisja

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Sanders av Tor Åge Bringsværd

RSS I bokhylla

  • Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

RSS I Ninas bokverden

  • «Kattenapperen» av Endre Lund Eriksen og

RSS Jeg leser

  • We Used to Live Here ~ Marcus Kliewer

RSS Kleppanrova

  • Noen bilder fra Litteraturfestivalen på Lillehammer, juni 2025

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Rydding på bloggen

RSS Leselukke

  • Festen for Marias smerter - uro og lengsel

RSS Min bok- og maleblogg

  • Dagfinn Johansen: Herleik. En roman om pest og kjærlighet 2024

RSS Moshonista

  • 2021: UKE 2

RSS My first, my last, my everything

  • Månadsoppteljing #120 | Mai i bøker

RSS Så rart

  • Samlesing Bokbloggerprisen: Hør her´a

RSS Tine sin blogg

  • Haruki Murakami fascinerer meg og blir med på sommerferie

RSS Tones bokmerke

  • Søsterklokkene - Lars Mytting er en god historieforteller

RSS Tulleruska’s World

  • Pride: Queer -a graphic history

RSS Ågots bokblogg

  • Ida Jessen: Barna

Profile for englene

Siste kommentarer

  • Paula Merio til Smakebit ~ The Cautious Traveller’s Guide to the Wastelands
  • Cinnamon til Smakebit ~ We Do Not Part
  • Lottens Bokblogg til Smakebit ~ We Do Not Part
  • Lottens Bokblogg til Smakebit ~ Et spøkelse i halsen
  • Hanneles bokparadis til Smakebit ~ Et spøkelse i halsen

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org

Besøkende

Flag Counter

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder boken på vent Boktema bøker Charles Dickens Dikt Douglas Adams dystopi england familie fantasy favorittforfatter Haruki Murakami historisk roman Humor japan jul kjærlighet krim kriminalroman krim lest i 2012 krim lest i 2013 musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction sitat smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie thriller ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.