• Bøker i minnebanken
    • 2023
    • 2022
    • 2021
    • 2020
    • 2019
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Tag Archives: psykologisk thriller

Krim lest i 2020 #3

04 onsdag mar 2020

Posted by astridterese in Bøker, Krim, Thriller

≈ 4 Comments

Tags

barcode, bare deg, Carina Westberg, krim lest i 2020, krim og spenning, miljø-krim, miljøkriminalitet, Ninni Schulman, psykologisk thriller, stråmann, Terje Bjøranger, thriller, Tore Aurstad

To av bøkene i dette innlegget har jeg fått som leseeksemplar. Men det jeg skriver om dem er bare mine egne tanker. Bare deg har jeg fått fra Cappelen Damm og Stråmann av Vigmostad Bjørke. Den siste, Barcode, har jeg lånt på biblioteket.

Bare deg av Ninni Schulman

Bare degBare deg handler om Iris og Pål. Den er en meget spennende thriller, og man er ikke sikker på hva som egentlig skjer. Det kan både være at alt er bokstavelig, og det kan være at ting blir holdt tilbake slik at alt egentlig er motsatt av hva som blir fortalt. Svaret på det får du ikke før på de siste sidene av romanen. Bare deg er med andre ord en meget godt skrevet thriller.

Vi møter Iris på jobb der hun setter sammen tekst og bilder blant annet til kataloger. Hun har fått et nytt og spennende oppdrag som betyr mye for henne. Pål er på sykehuset etter at han har måttet amputere hele det ene beinet. Han øver på å gå med protese samtidig som han forteller om forholdet til Iris. De to møter hverandre tilfeldig da Iris punkterer med bilen og Pål skifter dekk for henne. Han jobber i billettluken på T-banen og de har sett hverandre der før. Hjelpen bli takket med en avtale om å spise sammen.

Iris side av historien blir fortalt kronologisk fra før hun møter Pål. Først forteller hun om jobben, vennene og hvordan hun har det. Så kommer det å forelske seg i Pål og forholdet deres. Fordi hun forteller etter som romanen skrider frem og han ser tilbake på det som skjedde samtidig som han forteller fra sykehuset blir vi usikre på hvor Iris er i nåtid. Hun er ikke på sykehuset, for Pål forteller om besøkene han får. Og vi lurer på om det kan ha skjedd henne noe. Hvorfor måtte for eksempel Pål amputere foten? Har det vært en ulykke der Iris ble drept?

Vi får ikke svar på dette før på de siste sidene. Boken bygger seg opp mot et klimaks og gjør det på en mesterlig måte. Det er en ting som skjærer litt i ørene. En episode som man tenker kom litt for mye ut av det blå og som er usannsynlig. (Som jeg ikke synes jeg skal sette ord på fordi det ødelegger for den spenningen forfatteren bygger på). Men ellers henger boken og historien godt sammen. Jeg liker Ninni Schulmans kriminalromaner og hun har også skrevet en god thriller.

Stråmann av Tore Aurstad og Carina Westberg

StråmannStråmann er en spennende miljø-krim. En sjanger som skulle være virkelig aktuell i disse dager. Hovedpersonen er Robert Vinter. Han jobber som oversetter og språkvasker og i det boken begynner blir det oppdaget at han har brukt en engelsk utgave med mange feil da han skulle oversette en spansk roman, og boken blir trukket av forlaget. Dette setter ham i en vanskelig situasjon, så da forfatteren Pål Hansson ber han være den som egentlig skal skrive en bok om Raumerbanen, som så skal gis ut med Hansson som forfatter så slår han til fordi han trenger pengene.

På vei til et møte med forfatteren kjører han forbi gjenvinningsanlegget RAMS og en svær eksplosjon inne på anlegget. Det er der faren hans jobber og i sjokket glemmer han at faren er sykemeldt. Politiet mistenker at noen forårsaket eksplosjonen med vilje og mistanken går mot sjåføren av tankbilen som eksploderte, Roald Tveten, og mot faren til Robert Vinter.

Hansson har for lenge siden skrevet en roman som helt tydelig er bygget på Reiulf Haug, sjefen for gjenvinningsanlegget. Og nå finner Vinter ut at Hansson muligens skriver på en dokumentar om samme person og at det er derfor han trenger at Vinter skriver boken om jernbanen. Men Vinter er mer interessert i hva sjefen på gjenvinningsanlegget står bak av miljøsynder enn en gammel jernbanestrekning. Et byggefelt rett ved der foreldrene bor er for eksempel bygget på et gammelt avfallsdeponi og det siver gass opp fra det som helt tydelig er ulovlig dumping av giftige stoffer. Beboerne i byggefeltet får ikke solgt husene sine på grunn av dette og blir syke hvis de blir boende. Haug har med andre ord satt dem i en forferdelig situasjon.

Stråmann er spennende, men den når ikke helt opp blant det beste jeg har lest i denne sjangeren. Jeg liker at miljøkriminalitet tas inn i bøker som utgis, det er et viktig tema som godt kan belyses i ulike sjangere. I begynnelsen av Stråmann står det at dette er en Robert Vinter roman, så jeg regner med at den er første bok i en serie. Tidligere skrev Aurstad og Westberg tre gode kriminalromaner fra Kristiania rundt 1900, så det er et stort hopp til dagens miljø-problemer. Det kan godt være at de trengte en innkjøring, slik at neste bok blir bedre. Jeg skal uansett lese den.

Barcode av Terje Bjøranger

Barcode Barcode er den første kriminalromanen om politietterforskeren Charlie Robertsen ved Oslo politikammer, skrevet av Terje Bjøranger og gitt ut i 2017. Den neste heter Business og kom ut i fjor. Charlie Robertsen er en dedikert etterforsker som har en tendens til å gå litt hardhendt til verks når han forhører kriminelle og det skaper problemer for ham. Han er omringet av en fast gjeng kolleger, det vil si at vi bare trenger å lære noen få navn og det gjør at det er lett å holde oversikt over dem.

I Barcode blir en ung kvinne funnet drept, kledt i en politiuniform. Hun er også nettopp tatovert med en stor og svært detaljert tatovering. Etterforskningen går raskt i retning av at hun er et trafficking-offer og både Charlie og kollegene hans må dukke ned i et belastet miljø i hovedstaden. Tidlig i boken blir den kollegaen Charlie er mest glad i, Mia, skutt av en kriminell og jakten på ham involverer hele Europa. Alt de vet er at han mest sannsynlig tilhører samme miljø som den unge kvinnen som ble drept, men de klarer likevel ikke finne noen sammenhenger mellom de to. Det de finner er narkotika, våpen og prostitusjon. Og flere mennesker som blir utnyttet.

Vi får også høre om en toppolitiker fra Arbeiderpartiet som hopper foran toget. Merkelig nok så legger han igjen en konvolutt med bilder på perrongen. På et av bildene finner Charlie sjefen sin, og ordet Skvadron. Charlie er helt sikker på at dette dødsfallet også hører sammen med resten av det denne boken handler om, men det er ikke noen av de andre som er enig med ham. De er helt sikker på at dette var et selvdrap. Men vi vet at i sånne tilfeller har hovedpersonen som regel rett.

Barcode er spennende, selv om midten er litt omstendelig og en synes politiet løper litt mye i ring. Men så smeller det og ting skjer veldig fort. Boken er totalt sett virkelig god og den anbefales.

God krim lest i 2019 #4

27 søndag okt 2019

Posted by astridterese in Krim, Thriller

≈ Leave a Comment

Tags

blodørn, Cecilie Hopen, den stille uke, Harinder Singh, Helene Flood, Helge Thime-Iversen, Jørgen Brekke, Jørgen Jæger, judasskuddet, krim, krim lest i 2019, kriminalroman, krimthriller, menneskehunger, Njaal Natland, Odd Singsaker, Ole Vik, politi-krim, psykologisk thriller, Sven Petter Næss, terapeuten, thriller

Jeg leser svært mye krim i løpet av et år. Rett og slett fordi det er en sjanger som får meg til å slappe av og derfor leser jeg disse bøkene om kvelden etter jeg har lagt meg. Jeg har lest litt faglitteratur om krimsjangeren og der understrekes det at krim lager system av en hverdag som er vanskelig for oss å kontrollere. Det vil si at skurker blir tatt og dømt, og på den måten skapes det en rettferdig virkelighet som gir oss fred og ro. Jeg synes ikke krim er for blodig eller voldelig til å lese rett før jeg skal sove rett og slett fordi jeg ikke ser på det som virkelig, og bare en fantasi. Men det betyr også at jeg ikke leser “True Crime” bøker i denne settingen. (Dette er en kopi av det jeg skrev som innledning til det første innlegget. Du finner det i begynnelsen av alle innleggene om krim lest i 2019.)

Den stille uke – Sven Petter Næss

Den stille uke er debutromanen til Næss. En meget god debutroman. Hovedpersonene og Kripos-etterforskerne Harinder Singh og Rachel Hauge blir sendt til Elvestad for å etterforske mordet på Axel Davidsen. Sistnevnte er den unge arvingen til Elvestads rikeste og mektigste familie. Samtidig som Kripos-etterforskerne ankommer byen blir en lokal politimann betalt av Davidsen-familien for å både etterforske og stikke kjepper i hjulene for Kripos hvis de kommer for nær ubehagelige sannheter. Singh er halvt inder og opprinnelig fra Elvestad, men han skyr byen som pesten på grunn av hva som skjedde da han var en ung mann. Dette er første gang han er tilbake. Hva som skjedde og hvorfor det har gjort at han ikke har reist tilbake får vi vite mer og mer av underveis.

I forordet til boken har vi fått høre om en ung kvinne som er hengt opp på kjøttkroker og torturert til døde. Hun har en stemme mens hun hører noen grave graven hennes. Jeg liker vanligvis ikke når de døde «snakker. Men det er ikke å komme bort fra at dette forordet gir boken en ekstra uhyggelig dimensjon. Vi finner fort ut at nesten to år tidligere forsvant en ung jente, som også var en av Axels venner, uten et spor. Og vi kobler de to tingene sammen. Ikke alt tyder på at vi har rett i den antagelsen

Den stille uke er en god krim. Den føles ganske tradisjonell, men godt dokumentert politiarbeid. Det gjør den også til en meget god debut, det skal noe til å få alt dette riktig fra starten av et forfatterskap. Det skjer mye spennende underveis i boken og den har også en flott spenningskurve mot slutten. Jeg hadde ventet at Næss var politimann utfra de tekniske beskrivelsene i boken, men han jobber med data. Så jeg tipper på at han har hatt gode kilder når det kommer til politiarbeid. Denne boken anbefales.

Judasskuddet – Jørgen Jæger

Jeg er virkelig glad i kriminalromanene til Jørgen Jæger. Judasskuddet er nummer 12 i rekken, så her er det mye god krim å ta av. Et judasskudd er når noen setter en overdose narkotika på en annen. En måte å straffe for foreksempel tystere. Det tar sin tid før politiet skjønner at dette ikke er overdoser. Men når det skjer blir det en travel jakt på den som står bak.

I Jægers univers finner vi politioverbetjent Cecilie Hopen og tidligere lensmann Ole Vik. De hører hjemme i Fjellberghavn, et sted jeg har plasser oppover på Vestlandskysten. Ole Vik er forlovet med tidligere politisjef Marte som ligger i koma etter en eksplosjon i forrige bok. Derfor må Ole ta seg av barna hennes og blir litt hindret i alt han ønsker å gjøre. Han har et firma som jobber med sikkerhet i tillegg til at han er privat etterforsker. Foreldrene til en narkoman jente ber ham om hjelp til å finne datteren og da etterforsker han og Cecilie egentlig samme sak. Ole Vik hadde en datter som døde av en overdose. Så snart vi får vite det forventer vi oss at hennes sak skal være forbundet med denne etterforskningen, og det er klart den er det.

Jæger skriver virkelig god krim. De er enkle og full av mennesker en skulle ønske man kjente. Men det skjer temmelig grov kriminalitet i og rundt Fjellberghann. Det minner meg litt om TV-serien «Midsummer murders». Både med karakterene som bor der og med alle mordene som skjer. Men sånn blir det vel når man plaserer politietterforskerne sine på et bestemt politikontor. Det er lettere for de som skriver om Kripos-etterforskere å flytte seg rundt fra sted til sted.

Menneskehunger – Jørgen Brekke

Med Menneskehunger, som er Brekkes åttende kriminalroman, stiller Jørgen Brekke seg fint opp i samme kategori som Jørgen Jæger. Vi har en trivelig politietterforsker som setter i gang med etterforskning så snart det skjer et mord. Brekkes etterforsker, Odd Singsaker, har etterhvert blitt en godt voksen mann med en amerikansk kone og en liten datter. Handlingen er lagt til et kjent sted, her Trondheim, og Singsaker er akkurat ferdig med pappapermisjonen.

En stor forskjell er at Brekke ofte legger til en sak fra tidligere tider som får betydning for dagens etterforskning. I denne boken oppdager arkeologer et skjelett fra 1200-tallet under en utgravning. Men morgenen etter er det ene lårbenet byttet ut med ett som er helt nytt. Det blir selvfølgelig oppstandelse. Rett etterpå blir en restaurantanmelder funnet drept. Han mangler hele det ene benet. Morderen dreper etterhvert flere mennesker. Men det mest skremmende for Singsaker er at han oppdager en blodflekk i vognen til datteren. Han får testet blodet og det kommer fra den drepte resturananmelderen. Singsaker blir selvfølgelig redd for både datteren og ektefellen. Samtidig som han gjør alt han kan for å finne morderen må han derfor også tenke på familien.

Jeg er veldig glad i Brekkes kriminalromaner og gleder meg alltid til den neste. Det er noe med sammenblandingen av tidsepoker, en eldre politietterforsker med en ung familie og ikke minst Singsakers intelligens som treffer meg. Bøkene fortsetter historien om Singsaker, men er ellers helt uavhengige av hverandre og kan leses i den rekkefølgen man ønsker.

Terapeuten – Helene Flood

Terapeuten er en psykologisk thriller av norske Helene Flood. Jeg ville bare understreke det, for jeg trodde forfatteren var amerikansk. (Til jeg leste boken, som har handling fra Oslo). Flood er psykolog og det samme er Sara, som er hovedpersonen i Terapeuten. Hun bor i et gammelt hus sammen med mannen sin Sigurd, som er arkitekt. Huset er under oppussing og Sara er etter Sigurd fordi han ikke gjør noe i huset. Så forholdet dem i mellom er noe lunkent.

Sigurd har dratt avgårde på hyttetur med noen kamerater. Så Sara er alene i huset. Hun tar imot ungdommer i et rom over garasjen der hun har kontor, og irriterer seg over kaldt bad og uferdig hus. Men så kommer ikke Sigurd hjem. Kameratene forteller at han ikke kom på hytteturen og arbeidskollegene hans har ikke sett han. Sara melder han savnet hos politiet. Men føler seg mistenkeliggjort og lite ivaretatt. Hun opplever at ting har flyttet på seg i huset og er redd det er noen som bryter seg inn om natten. Men politiet finner ikke noen spor og hun føler ikke at de tror henne.

Dette er en meget spennende thriller, der grunnlaget blir lagt helt i begynnelsen av boken. Det kryper kaldt nedover ryggen min når Sara er alene i et hus med skumle lyder og jeg er veldig glad dette er en bok og ikke virkelig. Terapeuten ble solgt til 23 land før den ble utgitt i Norge, så dette er helt klart en fantastisk bok. Den anbefales alle som kan tenke seg noe skummelt i høstmørket.

Blodørn – Helge Thime-Iversen

Helge Thime-Iversen skrev kriminalromanen X i 2013 om en norsk seriemorder. Det var en helt fantastisk kriminalroman, så jeg hadde litt for høye forventninger til Blodørn. Denne siste boken er et lukket-rom-mysterie og selv om den er meget spennende har ikke Thime-Iversen helt mestret å bygge et troverdig univers.  er gitt ut som e-bok på eget forlag.

Kriposetterforsker Njaal Natland (som også er hovedpersonen i X) blir invitert på en kombinert ferietur og utfordring om å løse tre mysterier. Sammen med syv andre skal han til en øde og værutsatt øy utenfor Måløy hvor de skal være til de har funnet ut av det hele. Gjestegården de skal bo på er et tomt hus, uten strøm, med andre ord med levende lys og fyr i peisen. De finner tre nummererte pakker og et velkomstbrev som inneholder instruksjoner for oppholdet.

Samtidig forteller Thime-Iversen en historie fra krigens dager og vi venter at de to fortellingene skal møtes. Jeg ga Blodørn en firer på terningen så jeg likte deler av boken. Men jeg syntes ikke det lukkede-rom-konseptet fungerte helt. Det ble for uvirkelig. Jeg kunne ikke klare å plassere det i det virkelige samfunnet og det er kanskje ett av kriteriene jeg setter på god krim, eller en god thriller. Man må tro på det som står der. Og det gjør jeg dessverre ikke her.

God krim lest i 2019 #2

26 mandag aug 2019

Posted by astridterese in Bøker, Krim

≈ 2 Comments

Tags

64, en helt vanlig familie, eremittedderkoppen, Filip Lundestad, frankrike, Fred Vargas, Harland Coben, Hideo Yokoyama, ikke gi slipp, japan, krim, krim lest i 2019, kriminalroman, kvinnen uten ansikt, Mattias Edvardsson, norge, psykologisk thriller, Robert Dugoni, sorte hull, sverige, thriller, USA

Jeg leser svært mye krim i løpet av et år. Rett og slett fordi det er en sjanger som får meg til å slappe av og derfor leser jeg disse bøkene om kvelden etter jeg har lagt meg. Jeg har lest litt faglitteratur om krimsjangeren og der understrekes det at krim lager system av en hverdag som er vanskelig for oss å kontrollere. Det vil si at skurker blir tatt og dømt, og på den måten skapes det en rettferdig virkelighet som gir oss fred og ro. Jeg synes ikke krim er for blodig eller voldelig til å lese rett før jeg skal sove rett og slett fordi jeg ikke ser på det som virkelig, og bare en fantasi. Men det betyr også at jeg ikke leser “True Crime” bøker i denne settingen. (Dette er en kopi av det jeg skrev som innledning til det første innlegget)

Ikke gi slipp – Harland Coben

Ikke gi slippHarland Coben skriver både utmerkede krimromaner og thrillere. Og Ikke gi slipp passer absolutt inn i begge sjangerne. Hovedpersonen «Nap» (Napoleon) er politimann. Han mistet tvillingbroren sin og kjæresten til tvillingbroren i en ulykke da han var atten. Den samme kvelden forsvant også kjæresten hans Maura. Helt ulovlig legger han inn en merknad i mappen om Maura i politiets datasystem. Så da fingeravtrykkene hennes dukker opp i en stjålet bil får han melding om det.

«Nap» har aldri gitt opp å få svar på hva som skjedde med Maura, eller med broren, så nå setter han i gang sin egen etterforskning og drar tilbake for å snakke med alle involverte. Samtidig er det noen som absolutt ikke vil at han skal lete, eller oppdage hva som har skjedd. Denne hovedpersonen bærer på en sårhet som tilfører denne boken ganske mye. Han er like deler utilfreds med konklusjonen på brorens ulykke og mangel på svar i forsvinningssaken. Denne sårheten driver ham til absolutt ikke å gi opp sin jakt på svar. Uansett hvor mye motstand eller motgang han får.

Fortiden rulles ut steg for steg i en fin spenningskurve. Coben skriver ypperlig og med en fin tørr humor innimellom det dramatiske. Det gjør bøkene hans lette å lese i tillegg til å være svært spennende.

Eremittedderkoppen – Fred Vargas

Jeg er veldig glad i Fred Vargas bøker, så jeg ble skikkelig glad da jeg så at hun kom ut med Eremittedderkoppen i år. Fullmektig Adamsberg er en fantastisk karakter. Full av meget spesielle tanker og med en viss keitethet i måten å oppføre seg på. Han følger intuisjonen sin mer enn noe annet verktøy i etterforskningen. I denne boken dør det mennesker etter å ha blitt bitt av eremittedderkopper. Politiet ser ikke noe mistenkelig ved det. Men Adamsberg setter likevel spørsmålstegn med det som skjer.

En av betjentene hans motarbeider han kraftig, og istedenfor å sette foten ned og da få avslørt at han jobber med disse dødsfallene lar han betjenten få med seg andre betjenter og jobber med de få som er på hans side. Han befinner seg i en selvforklart tåke over lenger tid. Egentlig i en slags mental tilstand der han aner sammenhenger men ikke klarer å sette ord på dem. Etter så mange bøker om Adamsberg vet vi at det er slik han arbeider. I denne boken er det noe som skjedde med Adamsberg da han var liten han stadig går og tenker på, og for enten å få lagt det til side eller få klarhet i hva det har med denne saken å gjøre drar han tilbake til der han hadde denne opplevelsen.

Vargas skriver ypperlig krim. Men en form for stillegående og forsiktig krim hvor vi undrer oss over de små sporene Adamsberg følger. Mye av bøkene handler om forhold mellom mennesker og om følelser. Og i denne typen krim er det absolutt sånn det skal være. Jeg anbefaler alle bøkene til Vargas. Bøkene begynner med Mannen med de blå sirkler, og anbefales å leses i rekkefølge.

Sorte hull – Filip Lundhaug

Forfatteren av Sorte hull er Kripos-etterforsker og har tidligere jobbet med psykoterapi, forskning, etterforskning og etterretning knyttet til seksualforbrytelser. Men hovedpersonen Isak Rød har han latt bli privatetterforsker. Kanskje fordi han skulle få større frihet enn det en etterforsker har? Rød leter etter en jente som heter Emma. Den som vil vite hvor hun har blitt av er egentlig en mann som har misbrukt henne, så allerede der er vi i et miljø det gjør vondt å lese om. Emma var bare atten år da hun forsvant tre år tidligere. Rød tar kontakt med familie og tidligere venner, men det er ikke egentlig så mange som bryr seg om henne. Kanskje derfor har hun havnet i en situasjon hvor hun blir utnyttet. På veien finner Rød flere utsatte jenter og jeg antar han drar inn det han har opplevd av seksualforbrytelser gjennom jobben sin.

Lundestads bok er en meget god debut, men det er tidvis vondt å lese det han avdekker på sin veg gjennom boken. Dette er ingen forsiktig krim, men et ganske råbarket bilde på en virkelighet jeg tror finnes i både dette og andre land. Jeg likte boken virkelig godt og anbefaler den absolutt videre.

Kvinnen uten ansikt – Robert Dugoni

Kvinnen uten ansikt er den tredje boken jeg har lest om politietterforsker Tracy Crosswhite og teamet fra Seattle PD’s Violent Crimes Section. Boken begynner med at en ung mann er ute og tyvfisker om natten i Puget Sound, og får noe tungt på kroken. Han drar opp av sjøen et bur med liket av en kvinne. Som en forstår av tittelen er det ikke lett å identifisere denne kvinnen. Det kan tyde på at hun selv har gjort mye for å skjule identiteten sin. Men det kan muligvis være en kvinne som forsvant flere måneder tidligere. Etterforskningen går i flere retninger fordi det er så vanskelig å identifisere henne og fordi de fra begynnelsen av har en sterk mistanke til mannen hennes. Men han har et sterkt alibi.

Tracy utdannet seg som politietterforsker etter at søsteren hennes Sarah forsvant. Saken hennes ble oppklart i den første boken, men Tracy bærer absolutt med seg opplevelsen av å i flere år ha behov for svar. Så snart det er kvinner som forsvinner har hun et ekstra «gir» i etterforskningen. Dette er en amerikansk kriminalroman og de er ofte forskjellige fra de norske, eller Europeiske. Det som skiller seg mest ut for meg her er den perfekte kjæresten til Tracy. Men samtidig er det fint å lese en krim uten problemer i nære relasjoner.

Tracy krangler seg som vanlig gjennom forholdet til sjefen sin, men innad i gruppen hun jobbe er forholdene svært harmoniske. Bøkene til Dugoni er spennende og lette å lese. Jeg kan virkelig tenke meg å lese flere bøker i denne serien.

64 – Hideo Yokoyama

64 er en japansk kriminalroman, og det var svært anderledes å lese denne typen bok fra et, for oss, så eksotisk land som Japan. De har en helt annen måte å tenke på, og å forholde seg til hverandre på, enn det vi er vant med. Politimennene må også vise en annen type underdanighet til sjefene sine enn det vi tenker er naturlig. Hovedpersonen (som jeg ikke kan komme på hva heter) i 64 blir plassert på pressekontoret som politiets pressetalsmann. Hen ville mye heller ha fortsatt som etterforsker, men må godta overflyttingen.Vi får følge med i tankegangen hans og der er han ikke mye glad for hverken sjefen sin eller medarbeidere. Men verst er forholdet til journalistene. De har møter der de inngår samarbeid om å presse politiet til å komme med uttalelser.

Datteren til hovedpersonen forsvant for en stund siden og kona hans sliter veldig med følelsene i forhold til dette. Men denne boken handler også om at det i 1989 forsvant en syv år gammel jente i Tokyo der foreldrene måtte forholde seg til kidnapperne i hele fem dager, uten at de fikk ikke igjen datteren sin. Politiet har gått ut med unnskyldninger, som ingen vil høre på. I 2002 kommer hovedpersonen vår over noen opplysninger i denne saken som ikke stemmer og han begynner sin egen lille etterforskning av hva som skjedde.

Tiden går langsomt i denne kriminalromanen, boken er ganske tykk og det skjer på en måte lite. Selv om ting tar seg opp mot slutten. Den er et mye større bilde av Japan og japansk kultur enn den er en medrivende krim, og jeg anbefaler den mest som det første.

En helt vanlig familie – Mattias Edvardsson

Den svenske psykologiske trilleren, En helt vanlig familie, handler om far: Presten Adam, mor: juristen Ulrika og deres 19 år gamle datter Stella. Hver av hovedpersonene har sin egen seksjon av boken og vi får hele saken presentert av de tre sammen. Datteren Stella blir mistenkt for mord og settes i varetekt. Spesielt faren har ingen tro på at datteren kan være skyldig, så han gir henne et falskt alibi.

Det er spesielt å lese de ulike personenes tanker om saken. Først gjennom faren, i den delen hvor vi får presentert familien, historien og mordet. Han har en urokkelig tro på at han kjenner datteren ut og inn og «vet» at hun ikke kan være en morder. Så kommer det flere og flere detaljer gjennom øynene til moren og datteren. Moren skaffer datteren en kjent forsvarer og er mer praktisk, men samtidig ser vi at dette systemet med anklager og forsvarer er et området hun som jurist er kjent i. Mens faren, som prest, er helt ukjent med det. Datteren er den eneste som kjenner sannheten. Eller er hun det?

Jeg likte denne thrilleren. Det var spennende å se samme sak fra tre ulike vinkler. Mer enn noe avslører det hvor godt de tre kjenner hverandre og hvor lett svik og løgn blir del av et familieliv. Det var spesielt, som et apropos, at hverken moren eller datteren deler farens tro. Jeg lurer på om det er vanlig, eller om ikke heller en prest vil velge en ektefelle som deler toren siden det er en så stor del av en prest sitt liv.

Her er det mye å lese, både av krim og thrillere. Bøkene jeg har tatt med har jeg fått av forlagene, men jeg skriver ærlig og uten bindinger på innhold. Ikke gi slipp har jeg fått av Cappelen Damm, Eremittedderkoppen av Aschehoug, Sorte hull av Vigmostad Bjørke, Kvinnen uten ansikt av Gursli Berg, 64 av Kagge og En helt vanlig familie av Gyldendal.

Krim som får det til å gå kaldt nedover ryggen din i sommervarmen #2

08 lørdag jul 2017

Posted by astridterese in Krim

≈ 8 Comments

Tags

alzheimer, Anders de la Motte, bro bro brille, David Sarac, det blå barnet, DNA, drap, Eirik Husby Sæther, elle melle, flyktninger, Hans Olav Lahlum, heksedoktoren, Helen Grace, historie, horekunder, journalist-krim, judaskysset, Julia Gabrielsson, K2, kidnapping, Kolbjørn Kristiansen, krim lest i 2017, langrenn, lobotomisten, M J Arlidge, memorandom, Mikael Wulf, mord, naboparet, Octavia E. Butler, oslo, oslo p, Peter Katz, politikk, politikrim, psykologisk thriller, Richard Flynn, romania, Shari Lapena, speilenes bok, sporvekslingsmordet, thriller, ultimatum, whodunnit

Jeg leser mye krim, og ofte krim som også passer under kategorien thriller. Så jeg tenkte det ville være greit å samle sammen noen av de jeg har lest og gi deg en liten presentasjon.

Bro, bro brille av M. J. Arlidge

Bro, bro brille er den andre boken om politietterforsker Helen Grace fra Southampton i England. Jeg har de 2 neste bøkene og, men har ikke kommet så langt som å få lest dem. Det er ikke på grunn av at de ikke er gode nok, men bare at jeg har så mange bøker jeg har lyst til å lese.

Helen Grace må etterforske en sak der horekunder finnes brutalt drept i et horestrøk. Drapene skjer i den mørkeste og fattigste delen av byen, men mennene er «vanlige» menn med gode liv og familie. Det er klart at det er noen som angriper det at de svikter denne familien. Men ligger det mer bak?

Helen Grace blir satt på sidelinjen fordi hun involverer seg for personlig, men det hindrer henne ikke i å fortsette etterforskningen. Hun er en røff kvinne som forventer mye av kollegene og seg selv, men hun har også en røff politisjef over seg som ikke stiller mindre krav Og slik det er i alle krimbøker med en suspendert politietterforsker så er det hun som til slutt finner seriemorderen. Jakten på denne morderen er spennende og fartsfylt. Noen ganger møter de blindveier, men sakte men sikkert sirkler de seg inn på riktig person. Jeg anbefaler både den første boken om Helen Grace; Elle Melle, og jeg vil fortsette å lese denne serien.

Speilenes bok av E.O. Chirovici

Speilenes bok kom ut dette året og er skrevet av rumenske E.O. Chirovici. Den er Chirovicis først bok på engelsk og et allerede solgt til 18 land. Agenten Peter Katz får tilsendt deler av et manus fra en forfatter som kaller seg Richard Flynn. Manuset har tittelen Speilenes bok og handler om Flynns tid ved Princeton universitetet på åttitallet. Den handler om Flynns store forelskelse og om hans arbeid hos den berømte professoren Joseph Wieder. Jenta han er forelsket i er Wieders protege og han blir tatt inn i varmen på grunn av henne. Jobben hans blir å alfabetisere bøkene til Wieder og han får en nøkkel så han kan komme og gå som han vil.

Etter en stund blir Wieder drept og mistanken faller på Flynn. Men politiet, og detektiv Roy Freeman, klarer ikke bevise noe. Nå tror Katz at Flynn vil bruke boken til å tilstå det han har gjort. Katz drar til Flynn for å få resten av manuset, men da han kommer frem er Flynn død. Katz leier seg en gravejournalist for å finne sannheten om mordet og sammen med politimannen Roy Freeman, som nå har fått alzheimer prøver de å løse det 20 år gamle mordet.

Dette er en «whodunnit», selv om det bare er i den siste delen av boken de leter etter morderen. Den første delen er nødvendig for å lage historien og for å få deg til å prøve å finne morderen selv. Skikkelig smart gjort og bygget opp. Jeg håper vi får flere bøker fra Chirovici.

Det blå barnet av Eirik Husby Sæther

Det blå barnet er den fjerne kriminalromanen til politietterforsker Eirik Husby Sæther. Han jobber på kriminalvakta i Oslo og ser baksiden av byen hver dag. De to første bøkene hans, Lobotomisten og Heksedoktoren fulgte en ung og hjernevasket gutt gjennom Nordmarka til Sør-Amerika. Mens Judaskysset, og denne siste boken har handling fra Oslo og kriminalvakta.

Hovedpersonen er Mikael Wulf, og han tilkalles ved brå død, likfunn og voldtekter. I Judaskysset ble vi også kjent med hans narkomane fosterbror William som kom litt for nærme et mord. Men i Det blå barnet har William blitt bedre. Nå er det moren sin Mikael må ta seg av. Hun har fått alzheimer og han må flytte moren sin til lukket avdeling på aldersheimen. Han besøker moren mens hun sover og ser blod på puten hennes som må være fra den som hadde rommet før henne. Det gjør ham nysgjerrig og han begynner å gå aldershjemmet nærmere i sømmene. Samtidig er moren veldig opptatt av det blå barnet og han forstår det er noe i fortiden han må finne ut av.

Samtidig forteller denne boken om fortiden i Mikals familie. Om livet på spinneriet i Kristiania tidlig på 1900-tallet. Om voldtekt, barnefødsel og det blå barnet. Forfatteren sier selv at «poenget med boken er å vise arv og hvordan fortid påvirker fremtid, og at valg kan få ringvirkninger utover vår egen levetid«. Han fortsetter med «Jeg tror faktisk at DNA styrer ganske mye av hvem vi er, og det kommer jo fra foreldre. Personlighet og styrker og svakheter er også DNA … Men mennesker kan også selv gjøre forandringer i sitt eget DNA ved adferd, og gi noe bedre videre til sine barn.»

Jeg synes bøkene til Sæther blir bedre og bedre. De to første var grusomme og mer thrillere, mens Judaskysset viste det ekle og grusomme med livet til en narkoman i Oslo. Det blå barnet er original, det vil si med en historie jeg ikke har hørt før, samtidig som Sæther skriver godt og nært og medrivende.

Naboparet av Shari Lapena

Naboparet er en psykologisk debutthriller skrevet av den canadiske advokaten Shari Lapena. Den er noe så sjeldent som en thriller som er spennende helt fra først kapittel, i motsetning til mange thrillere som ikke blir skremmende/spennende før på slutten.

I Naboparet møter vi Anne og Marco som lar sin seks måneder gamle datter bli igjen hjemme i sengen mens de går til naboene og spiser middag. De ser til henne hver halvtime, men likevel er det noen som klarer å stjele henne. Politiet kommer og letingen er i gang, men de finner ingen svar. Annes meget rike foreldre er også der for å hjelpe dem og de utlyser en dusør. Politiet vender seg etterhvert til foreldrene og tror først det er den ene og så den andre som har drept henne. Også naboene de var til middag hos blir mistenkt.

Denne thrilleren er nådeløst spennende, det er en liten baby som er borte, et barn som ikke kan klare seg selv og igjen sitter en sønderknust mor og skal takle at hennes lille jente er borte. Du føler så med foreldrene at det river og sliter i deg. Politiet graver frem alt gammelt grums de kan og ekteparet lærer nye ting om hverandre og naboene, men det hjelper dem ikke å finne babyen. Dette er en meget god thriller, som ligner litt i stilen på Piken på toget. Anbefales.

Sporvekslingsmordet av Hans Olav Lahlum

Jeg har lest alle bøkene til Lahlum, og Sporvekslingsmordet er åttende boken om politietterforskeren Kolbjørn Kristiansen (K2) og hans unge og lynende intelligente venninne Patricia jeg leser. Hun har hjulpet K2 å løse alle mord vi har vært borti i de syv foregående bøkene, men denne gangen er det knute på tråden og K2 må gjøre mer av jobben selv. De to ble kjærester, men det er tydelig det ikke fungerer, og K2 har funnet seg en ung bibliotekar.

I Sporvekslingsmordet er det en ung skiløper som blir drept i sporet under en konkurranse. Det er misvisende spor på åstedet og politiet står ganske fast. Politiet prøver å grave i historien til det unge mordofferet. Men dess mer K2 finner ut om henne dess mer føler han det er ting ikke vet. Hun var et adoptivbarn, og det er vanskelig å finne ut hvor hun kommer fra. Lahlums historier handler alltid om 60- og 70-tallet og han fletter inn historiske hendelser fra den tiden. Men denne gangen må K2 også se på et uoppklart drap i Oslo i 1941 og en forsvinning i Østfold i 1956.

Lahlums bøker er ekte «whodunnit» med det psykologiske puslespillet arvet fra Agatha Christie. De er nydelige som kontrast til bøker med blod og gørr, som er en ganske vanlig del av norsk krim. Lahlum gir oss  en pause fra de groteske bildene og en sjanse til å bruke hodet og løse den innviklede saken han presenterer.

Ultimatum av Anders de la Motte

Ultimatum er en krimthriller skrevet av den kjente svenske forfatteren Anders de la Motte. Han skriver sterke bøker hvor han avslører baksiden ved det svenske samfunnet og maktkampen blant både politikere og forretningsmenn. Ultimatum vant prisen for beste svenske krim i 2015.

Regjeringspartiet er på kurs og har en avslappende kveld med noen drinker da de finner en kvinne drept på utsiden. Politietterforsker Julia Gabrielssons får saken men noen har gjort alt de kan for at den unge kvinnen ikke skal kunne bli identifisert. Politimannen David Sarac som er i en ulykke og mister hukommelsen i MemoRandom (som er boken før denne). Han er innlagt på en klinikk med høy sikkerhet, men gjemmer sovetablettene sine og planlegger å rømme. Så får han et mystisk besøk av en person som kan gi han noe. Gabrielsson leter også etter Sarac, men blir så involvert i saken sin og det hun finner ut at det blir vanskelig å skille det som er rett og galt.

De la Motte skriver utrolig bra. Ultimatum er spennende og har et sterkt driv. Jeg vil likevel anbefale deg at begynner med MemoRandom. Det forklarer en del ting og gir deg en ny dybde i Ultimatum.

Jeg har fått Bro, bro brille av Vigmostad & Bjørke, Speilenes bok, Sporvekslingsmordet og Det blå barnet fra Cappelen Damm, Naboparet fra Gyldendal og Ultimatum fra Aschehoug. Ingen av forlagene har påvirket min mening om bøkene.

En liten tur på veven letende etter bøker, og selvfølgelig også etter litt moro!

27 mandag mar 2017

Posted by astridterese in Bøker, Data/internett, Humor

≈ 7 Comments

Tags

alistofbooks, bibliotek, boklister, bookbub, bookriot, bustle, Buzz Feed, click clack the rattlebag, eBokBib, Ebook, ebook friendly, ebook geek heaven, ebøker, fantasy, fun, Huffington post, Humor, hvor mange av disse har du lest, infographic, ipad, kindle, klassikere, krim, lesesirkel, listchallenges, lister, Loganberry Books, magisk realisme, mobil, moro, nasjonalbiblioteket, Neil Gaiman, pinterest, prosjekt gutenberg, psykologisk thriller, stumble upon, the graveyard book, thought catalog, thriller, tor.com, women history month, youth.sg

Det er lenge siden jeg har delt noe av alt det rare jeg kommer borti på internett, så det er virkelig på tide å gi deg et lite friminutt med en masse bokrelaterte internettsider.
Sett deg ned. Pust.
Og så begynner vi.

  • Jeg leste nettopp Jeg vet hvor du er av Claire Kendal. Det er en skremmende thriller. Blikket mitt gikk videre til andre thrillere som kunne være like gode. Blant disse 64 som BookRiot har valgt ut burde det være mye bra. Det er flere der jeg ikke har lest som jeg nå har notert meg.
  • Det finnes et utømmelig beger med boklister på nettet; De 15 mest skremmende bøkene, 10 psykologiske thrillere som vil skremme deg, 72 fantastiske bøker for lesesirkler og Bøker i sjangeren magisk realisme er et tilfeldig utvalg. (Den siste må jeg ta en titt på, det er en fantastisk sjanger). Jeg samler boklister på Pinterest, de blir oppdatert hele tiden, så der kan du finne flere hvis du har lyst.
  • Etterhvert blir det til at jeg leser mer og mer ebøker. Jeg leser på Kindle, ipad og androide mobil, så jeg har en hel skog av apper. Men noe av det som har fascinert meg mest er sidene med gratis ebøker. Jeg bruker mye Nasjonalbiblioteket og eBokBib, men også en god del Prosjekt Gutenberg. Men hvordan det enn er ville jeg tatt en tur innom Ebook geek heaven. Der kan du finne linker til både gratis ebøker og support.
  • Jeg har en «ting» for Infographics, disse samler jeg også på Pinterest. Men jeg fant 11 som kan hjelpe deg med lesingen på Ebook friendly.
  • At jeg er en stor Neil Gaiman fan kommer ikke som et sjokk for noen. Jeg elsker også å høre han lese, og denne fremføringen av novellen «Click Clack the Rattlebag» er fantastisk. (Ellers har jeg også sett at han leser kapitlene i The Graveyard Book på You Tube.)
  • Hvis du har tenkt å lese noen klassiske romaner kan det være greit å først få dem summert opp i en setning.
  • På en runde i bøkenes verden må vi selvfølgelig innom noen bibliotek, 12 fantastiske europeiske bibliotek eller 20 bibliotek som vil ta pusten fra deg.
  • Og så er det lister over hva du har lest, eller rettere sagt: «Hvor mange av disse har du lest?» De listene vi ikke klarer å slutte å prøve oss på, noen gang: Buzz Feed med 53 bøker du ikke vil klare å legge fra deg. Eller denne som inneholder 300 bøker. (Jeg skal prøve meg på den etterpå – jeg hadde lest 86 – det tror jeg at jeg må gjøre noe med). Amazon sin 100 bøker du må lese. Bøker du aldri vil skryte av å ha lest. De 100 beste «krim»-romanene. En bok per år: 1817-2016. (Den var ny for meg).
  • Loganberry Books i USA har gjort noe helt spesielt for å markere Women history month i mars. De snudde alle bøkene av menn med ryggen inn på hyllene. Resultatet ble oppsiktsvekkende.
  • Jeg er veldig glad i fantasy, men den sjangeren kommer ofte i serier og det kan være kjedelig å vente på neste bok. Så her er 17 fantasyromaner som det bare er en av, (i motsetning til en serie). Og så fant jeg noe så fantastisk som «The beginner’s guide to fantasy!«
  • Og så en liten meme samling om hva en bokelsker er.
  • Du vet en bok kan floppe helt hvis du leser den på feil tidspunkt i livet, eller når du er i feil humør. Her er en liten liste over bøker og hvilket humør du må være i når du leser dem.
  • Så er det noen som har brukt 13 lister over de beste bøkene som er skrevet og laget 1 liste av det.
  • Til slutt noen tilbakeblikk på hva jeg har laget før av innlegg som dette. Med andre ord en så stor mengde linker at du ikke kommer til å få gjort noe arbeid i dag! (Og et godt sted for meg å samle dem på).
    • 27. juni 2010
    • 18. august 2010
    • 6. november 2010
    • 2. juli 2011
    • 17. oktober 2012
    • 9. november 2012
    • 22. november 2012
    • 30. mai 2013
    • 27. juli 2016
    • 26. oktober 2016

Krim i mars 2013

05 fredag apr 2013

Posted by astridterese in Bøker, Krim, Thriller

≈ 6 Comments

Tags

1940, 2. verdenskrig, 2000, Bristol, england, Flea Marley, Hagfors, Jack Cafferty, journalist-krim, Kajsa Coren, krim, krim lest i 2013, krim og spenning, kuren, london, Losviken, Magdalena Hansson, Mo Hayder, Ninni Schulman, norge, politi-krim, psykologisk thriller, Trude Teige, tyskere, Walking Man

Det er plutselig på tide å skrive om hvilke krimbøker jeg leste i mars. April kom snikende i påsken uten at jeg klarte å følge med (det var ferie, vet du!).
Noen krimbøker har jeg lest, også i mars. Blant annet har jeg oppdaget Mo Hayder og tar for meg bøkene hennes fra begynnelsen av. Innimellom må jeg likevel ha noe annet og akkurat nå koser jeg meg med Skarlagenssalen av Helge Kåre Fauskanger. (Den er så god at den skal få et eget innlegg). Så her er de tre krimbøkene jeg avsluttet i mars (som ikke får egne innlegg):

Ritualer av Mo Hayder

MoHayder_Ritualer_v2a.epsDa politidykkeren Flea Marley finner en amputert hand, er det begynnelsen på en ny sak for Jack Caffery. Dagen etter finner politiet nok en hånd – fra samme person. Hendene er ampurtert og alt tyder på at offeret var i livet da det skjedde. Jack har nylig flyttet til Bristol, og forsøker å legge bak seg sitt mislykkede privatliv, men hjemsøkes av tanken på broren som en gang forsvant. Caffrey og Flea oppdager snart at hendene tilhører en ung mann som forsvant. Jakten på han og de som står bak ugjerningen, fører han langt inn i Bristols underverden.

Dette er den tredje boken om Jack Cafferty, men allikevel den første boken i en ny serie. (Walking Man serien). Jack har gjort det slutt med kjæresten og flyttet fra Londom til Bristol for å begynne et nytt liv. Her blir han kjent med politidykkeren Flea Marley og de er de to som skaper den nye serien. Det første mordet Jack møter i Bristol er egentlig bare to hender som blir funnet ved en restaurant. Så han må også finne ut om resten av personen er i live? Boken er fin og har et godt driv og krimgåten er på ingen måte åpenbar, men derimot svært spennende!

Gutten som sluttet å gråte av Ninni Schulman

gutten som sluttet å gråteEn Augustnatt går alarmen i Hagfors: et hus står i brann. Neste dag dør en 43 år kvinne av skadene hun er påført under brannen. Et par dager senere står et hus til i flammer. Politiet i Hagfors står overfor en av sine største utfordringer. Journalist Magdalena Hansson trekkes stadig lengre inn i jakten på en brannstifter, og hennes personlige engasjement skal vise seg å være svært risikabelt.

Jeg likte så veldig godt den første krimboken til Ninni Schulman; Jenta med snø i håret. Så da var det en selvfølge at jeg måtte lese denne. Jeg er ikke helt sikker på om jeg syntes den var like god. Men den var en underholdende og spennende krim som jeg likte og det var ikke noe galt med den. Boken handler om en person som setter fyr på hus og som dreper folk på den måten. Det er ganske så grusomt, men siden boken på en måte handler mer om forholdet mellom menneskene i den lille byen Hagfors, blir mordene satt litt i bakgrunnen. En blir godt kjent med hovedpersonen; Magdalena Hansson. Og det er en fin ting. Så dette er en gjennomsnittlig bra krim, vil jeg si.

Svik av Trude Teige

svikEn tysk turist blir funnet drept i en bygd på Sunnmøre. Kajsa Coren er tilbake i barndomsbygda Losvika. Hun arbeider med en bok om kvinnene under andre verdenskrig, og kommer over flere krigsmysterium. Etter hvert oppdager hun at menneskene i bygda bærer på mørke hemmeligheter. Så skjer det et nytt drap.

Dette er Trude Teiges tredje bok om Kajsa Coren. Jeg burde absolutt lest de andre to først, men jeg fikk mye fint utav denne for det. (Jeg er ikke så glad i bøker som hinter tilbake til andre bøker – hvert fall når jeg ikke har lest dem!). Denne boken handler absolutt om mordene som blir begått i Losviken, men den handler også om hva som skjedde under krigen. Om tyskere og jenter fra bygda som fikk barn med dem. Om hemmeligheter og sjebner og om tyskere som kommer tilbake. Den delen av historien var meget underholdene og fin og jeg fortapte meg litt i den. Så  jeg likte denne boken, og skal nå ta med meg hjem de to første og lese dem!

Mørke rom av Gillian Flynn

21 torsdag mar 2013

Posted by astridterese in Bøker, Thriller

≈ 14 Comments

Tags

åpne sår, drap, flink pike, Gillian Flynn, mørke rom, psykologisk thriller, the kill club, thriller, USA

Mørke rom er en thriller skrevet av den amerikanske forfatteren Gillian Flynn. Jeg har tidligere skrevet om Åpne sår av samme forfatter, og hjemme står en ny bok; Flink pike jeg snart skal begynne på.

Libby er syv år gammel da moren og de to søstrene hennes blir myrdet, og broren Ben blir senere dømt for ugjerningen. Som voksen blir Libby kontaktet av The Kill Club, en forening som er sykelig opptatt av beryktede drapssaker, som ønsker å bevise at Ben er uskyldig dømt. Libby ser muligheten til å tjene penger på historien sin, og påtar seg å oppsøke aktører fra den natten mordene skjedde.

Libby er blitt voksen, men helt ute av stand til å leve et vanlig liv med det det inneholder av forpliktelser. Hun lever på restene av forsikringssummen etter mordet på sin mor og søsken, men nå er det snart ingen penger igjen og hun må gjøre noe. Det passer godt å bli kontaktet av The Kill Club. En gruppe mennesker som er fascinert av mord og som gjerne vil kjøpe ting Libby har etter sin familie. Men, de er også oppsatt på å frikjenne Libbys bror Ben. De mener han umulig kan stå bak denne ugjerningen.

Libby er ikke enig, men hun går med på å snakke med vitner og mennesker som kanskje hadde noe med mordene å gjøre. Hun besøker også sin bror i fengselet for første gang. Gradvis forstår Libby at The Kill Club har et poeng og hennes kamp for å få frigitt Ben starter.

Dette er en psykologisk thriller og det tilsier at det skjer mye spennende, en god del skremmende og at der er mange følelsemessige problemer. Libby er så følelsemessig avstumpet. Nei, det er nok rettere å si at hun er så full av angst at hun ikke klarer leve. Men denne jakten hjelper henne å komme ut av skallet og å konfrontere sine demoner fra barndommen. Både denne boken og Åpne sår er to fantastisk fine thrillere og jeg anbefaler deg å lese dem!

Boken har jeg fått fra Font forlag.

Krim i februar 2013

04 mandag mar 2013

Posted by astridterese in Bøker, Krim, Thriller

≈ 14 Comments

Tags

2000, du tilhører meg, england, Eveline Enger, fuglemannen, Jack Cafferty, Jack Larsen, krim, krim lest i 2013, krim og spenning, kuren, london, Mo Hayder, norge, Penny Hancock, politi-krim, psykologisk thriller, rene hender, thriller, Ulrik Høisæther

Det er jammen på tide å skrive om hvilke krimbøker jeg leste i februar. Plutselig var det mars uten at jeg hadde klart å følge med. Jeg er egentlig et sted i livet hvor det hadde vært godt med stillhet og fred, men slik er selvfølgelig ikke hverdagen. Denne og neste uke er supertravle. Jeg har bestemt meg for å legge meg tidlig, for i hvert fall å få nok søvn og være opplagt på den måten. Det hjelper litt det og. Hvor mye lesing det blir er en annen sak. Jeg har brukt å lese mye hvert år, men jeg ser at dette året byr på utfordringer som gjør at jeg ikke kommer til å få lest like mange bøker. Men det er et valg det og. Men over til krim i februar:

Rene hender av Ulrik Høisæther

Eveline Enger har etablert en ny tilværelse med ny jobb i meglerhuset Acora Securities, ny leilighet og ny kjæreste. Hun forsøker å tenke positivt, slik psykiateren hennes har formant. Forsøker å fokusere på karrieren. Men det blir vanskelig når fortiden nekter å la henne være i fred. Jack Larsen i Økokrim etterforsker et brutalt drap på finanstoppen Gabriel Grimsmo, og Jack vender seg nok en gang til Eveline for å få innsidekunnskaper fra den lukkede finansbransjen.

Dette er den andre boken om Eveline Enger og Jack Larsen. De to er et merkelig par, men de får likevel samarbeidet om ting (eller løsning av krimgåter) til å fungere. Høisæther jobber selv med finans og det synes jeg merkes i bøkene. Den delen som omhandler Evelines jobb er skrevet på en måte hvore du ser at forfatteren har kunnskap om emnet. Om det gir meg et mer positivt bilde av finansmiljøet er noe helt annet.

Jeg likte veldig godt den første boken. Denne slet jeg mer med å komme igjennom. Evelines «påstått døde» far dukker opp igjen og han er veldig hemmelighetsfull med hva han driver med. Til det irriterende hemmelighetsfull. Samtidig er Jack flyttet til Økokrim, men vil egentlig jobbe med drap, og det blir en konflikt der og. Jeg vet ikke. Det er en OK krim, men ikke så mye mer.

Fuglemannen av Mo Hayder

Fem lik blir funnet på en øde byggeplass i London. Førstebetjent Jack Caffery tar saken, men han møter motstand innad i politiet og må kjempe mot sine egne demoner. Det er bare et spørsmål om tid før morderen slår til igjen. Boken er forfatterens debutroman og den første romanen om Jack Caffery.

WOW for en bok er den første tanken min her. Denne bare elsket jeg. Den er skrevet på en måte som får deg til å involvere deg og som gir deg ønsker om å skynde på etterforskerne for å finne morderen. Mordene er interessante, litt grusomme, men mest spennende, og etterforskningen smart og kløktig, men selvfølgelig med en etterforsker som roter det til for hovedetterforskeren Jack Cafferty.

Så, midt i boken er historien over. Jeg ble virkelig overrasket, men selvfølgelig har forfatteren en god «twist» tilgjengelig! Og boken blir enda mer spennende. I tillegg har selvfølgelig Jack Caffert, om ikke et lik i skapet, så hvert fall en forhistorie som former han, plager han og gir han ekstra utfordringer. Jeg har begynt på bok 2; Kuren og der må han nok stå ansikt til ansikt med spøkelsene sine. Etter at jeg hadde lest denne boken bestilte jeg straks de to neste bøkene av Mo Hayder. Han er nå min nye krimfavoritt og jeg gleder meg over at han har skrevet åtte bøker til!

Du tilhører meg av Penny Hancock

Utad er Sonia avbalansert og veltilpasset. Hun er gift med en lege og har en voksen datter. Men innvendig truer kaoset med å ta overhånd. Da den unge Jez ringer på døren for å låne en uvanlig LP-plate, brister det for Sonia. Han minner henne om Seb … Minnene veller fram, og Sonia blir revet med tilbake til tenårene, da hun gjorde alt for å få Seb til å legge merke til henne. Mens familien leter desperat etter ham, sitter Jez fanget hos Sonia. Vrangforestillingene hennes blir stadig farligere. Jez tilhører henne, og hun har ikke tenkt å gi slipp på ham.

Du tilhører meg er en psykologisk thriller mer enn det er en krimroman, men den funket ikke som thriller for meg og ligner mer på krimromanen enn noe annet. Boken handler om Sonia som bor i Elvehuset (huset hun vokset opp i) ved Themsen. Mannen hennes vil selge huset og Sonia protesterer. En dag kommer 15 årige Jez innom for å låne en LP-plate. Og Sonia stenger ham inne på et rom. Hun kontrollerer ham ved hjelp av medisiner, pot og gaffateip i et rart virvar. I helgen kommer mannen hennes og datteren hjem og da smugler hun Jez ut i garasjen hvor han må ligge i trekk og kulde til han blir syk.

I boken er det stadige tilbakeblikk på Sonia og en som heter Seb. En forstår på et vis at han er død, men hvem han er og hvorfor Sonia er så opptatt av ham får du ikke vite før i slutten av boken. Det ødelegger for fortellingen. Det at en ikke forstår hvorfor Sonia holder Jez fanget eller hva hun vil med ham svekker historien. Så for meg ble det en bok om en kidnapping og ikke noe mer. Det gjør at du kan lese boken selv om du ikke tror du orker en thriller.

Jeg har lest en bok til; Silkehuset av Anthony Horowitz. Men den får et eget innlegg.

Truet av John Katzenbach

14 lørdag jul 2012

Posted by astridterese in Bøker, Thriller

≈ 7 Comments

Tags

John Katzenbach, psykolog, psykologi, psykologisk thriller, truet, USA

Truet er en psykologisk thriller av den amerikanske forfatteren John Katzenbach.

Psykoanalytikeren Frederick Starks mottar et truende brev og befinner seg plutselig midt i et grusomt spill som er designet av en mann som kaller seg Rumplestiltskin. Innen to uker må Starks gjette hvem Rumplestiltskin er, hvis ikke vil Rumplestiltskin begynne å ødelegge de menneskene Starks elsker.

«Ta ditt eget liv, hvis ikke må en av slektningene dine dø.» Psykiateren Frederick Starks lever et rolig og forutsigbart liv. Men på sin 53-årsdag mottar han et brev som begynner med setningen: «Velkommen til den første dagen av din egen død.» Starks havner i et dødelig spill, regissert av den mystiske personen som kaller seg Rumplestiltskin. Innen to uker må Starks avsløre hvem det er som truer ham. Mislykkes han, må en annen dø i hans sted – om ikke Starks tar sitt eget liv. Eller finnes det en måte å snu spillet på?

Denne boken er et nervepirrende kappløp styrt av en ondskapsfull og hevngjerrig psykopat. Men for en bok! Jeg hadde ingen mulighet til å legge den fra meg. Rundt hver sving lurer en overraskelse og boken er den mest spennende jeg har lest i år og slår med knapp margin Før jeg sovner av S.J. Watson, som jeg også har lovprist.

Jeg ga boken en sekser og la den også til som favoritt bok. Og der havner svært, svært sjelden bøker som ikke er fantasy. Selv om jeg nå vet hva som skjer kan jeg godt tenke meg å lese denne boken en gang til, for å få med meg alle de små detaljene som jeg vet at jeg med mitt lesetempo ofte overser i bøker jeg blir helt oppslukt av. Anbefales på det sterkeste!

Boken har jeg fått fra Juritzen forlag.

juni 2023
M T O T F L S
 1234
567891011
12131415161718
19202122232425
2627282930  
« mai    

Leser nå

The Fuller Memorandum

Sengelektyre

Ebok

Tolv lysår

Lydbok

Fedrenes misgjerninger

2023 Reading Challenge

2023 Reading Challenge
Astrid Terese has
read 12 books toward
her goal of
450 books.
hide

12 of 450 (2%)
view books

Tegneserier

69 / 250 tegneserier. 28% done!

Ebøker

0 / 12 ebøker. 0% done!

1001-bøker/klassikere

4 / 12 1001-bøker/klassikere. 33% done!

Lydbøker

0 / 12 lydbøker. 0% done!

Bøker fra egen hylle

1 / 12 egne bøker. 8% done!

NetGalley

Professional Reader

my read shelf:
Astrid Terese's book recommendations, liked quotes, book clubs, book trivia, book lists (read shelf)

Blogger jeg følger

RSS Artemisas verden

  • Den navnløse arven av Ellen G. Simensen. Aktuell og gripende krim

RSS Bentebing’s weblog

  • Ridderne tar gull

RSS Bjørnebok

  • Sven Petter Næss – Skyldig

RSS BokBloggBerit

  • Oppsummering mai 23

RSS Boktanker

  • 20 tegn på at du bor med en bokelsker

RSS Bøker, bibliotek og annet babbel

  • Lesemåned mai 2023

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Ebokhylla mi

  • Bøker lest april og mai

RSS Elikkens bokhylle

  • Helt deg! av Øystein Pølsa Pettersen

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Årets påskekrim: Den navnløse arven av Ellen G. Simensen

RSS I bokhylla

  • Helgelektyre(594)

RSS I Ninas bokverden

  • «Kattenapperen» av Endre Lund Eriksen og

RSS insomnia journal

RSS Jeg leser

  • Dei vaksnes løgnaktige liv ~ Elena Ferrante

RSS Kleppanrova

  • "Overleverne" av Alex Schulman

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Eksperiment: lese en bok i ett

RSS Leselukke

  • Gardell og eg leiter etter Gud

RSS Min bok- og maleblogg

  • Oppsummering mai 2023

RSS Moshonista

  • 2021: UKE 2

RSS My first, my last, my everything

  • "Ingrid Alexandras arv" av Trond Norén Isaksen

RSS Så rart

  • Samlesing Bokbloggerprisen: Hør her´a

RSS Tine sin blogg

  • Verden blir ikke den samme av Janne Haaland Matlary

RSS Tones bokmerke

  • Din, Margot – debutromanen til Meri Valkama ble en god leseopplevelse

RSS Tulleruska’s World

  • Pride: Felefeber

RSS Ågots bokblogg

  • Tove Alsterdal: Rotvälta
bokblogger

Profile for englene

Siste kommentarer

  • Paula Merio til Smakebit ~ Everyone in my family has killed someone
  • Robert W til Smakebit ~ Everyone in my family has killed someone
  • Cinnamon til Smakebit ~ Everyone in my family has killed someone
  • Lottens Bokblogg til Smakebit ~ Everyone in my family has killed someone
  • Tine Sundal til Smakebit ~ Everyone in my family has killed someone

Besøkende

Flag Counter

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org

Goodreads

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder boken på vent Boktema bøker Charles Dickens Dikt Douglas Adams dystopi england familie fantasy favorittforfatter Haruki Murakami historisk roman Humor japan jul kjærlighet krim kriminalroman krim lest i 2012 krim lest i 2013 musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction sitat smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie thriller ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.