Tag Archives: norsk fantasy

Mannen og muren av Sercan Leylek

29 mandag jan 2018

Posted by in Bøker

≈ 4 Comments

Tags

, , , , , , , , ,

Mannen og murenEn dag jeg satt med appen eBokBib og lette etter en ny bok å lese, fant jeg boken Mannen og muren av den tyrkiske forfatteren Sercan Leylek. Den er merket som fantasy på biblioteket, og har handling fra Oslo. Faktisk klarte jeg se for meg at handlingen blant annet er fra Bygdøy Alle fordi Nasjonalbiblioteket blir nevnt som nabo til den lille parken hvor Muren er plassert. Leylek har bodd og jobbet i Norge siden 2009. I Tyrkia er han mest kjent for de to sci-fi romanene Cydonia (2002) og Reis ve Nostradamus (2015). På omtalen av Mannen og muren (fra forlaget), merkes boken som en blanding av historisk roman, fantasi og magisk realisme.

Hovedpersonen Yakamoz er sykemeldt på grunn av depresjon, selv om det hintes litt til at han ikke er så syk som han gir seg ut for å være. Han går til behandling hos psykologen Jeanette. En dag går han forbi en liten mur og hører i noen få sekunder vann som bruser. Senere er det stemmen til jødiske Anna Sophie som kommer fra muren. Hun forteller at hun har vært fange i muren i 75 år, fra en episode i 2. verdenskrig. Ved foten av muren ligger en minneplate over jøder som ble deportert til Polen. Yakamoz blir fascinert av Anna Sophie, selv om Jeanette prøver å få ham til å forstå at han bare hallusinerer. Hun går så langt som å få ham tvangsinnlagt med psykose.

Anna Sophie forteller at hun ikke vet hvordan hun havnet i muren, men det må ha noe med et halskjede å gjøre og det halskjedet ligger gjemt på Nasjonalbiblioteket, siden det var der hun jobbet under krigen. Men da Yakamoz drar for å hente halskjedet er det borte, og jakten på å få tak i det er i gang. Halskjedets historie blir fortalt gjennom Anna Sophies bestemor og går tilbake til Egypt og 1500 år før Jesus ble født. I tilbakeblikk får vi Anna Sophies historie, men også historien til en av fangene på Grini i 1942. Der jobber den sersjanten som er ansvarlig for det som skjedde med Anna Sophie. (Hvis jeg forstod det riktig).

Leylek skriver i begynnelsen av boken at han hadde tenkt å skrive manus til en kortfilm, og at flere av bifigurene er tenkt å være biroller som fungerer godt på film. De aller fleste fungerer veldig godt i boken og, men akkurat historien fra Grini er litt vanskelig å få til sammen med resten av boken. Det den gjør er å forandre boken til en bok om 2. verdenskrig på en sånn måte at den vil være et godt undervisningsmiddel for å fortelle ungdommer om jøders skjebne. Og det er en bra ting i seg selv. Men i en historie for voksne legger den til (en veldig fin liten historie) som ikke er helt nødvendig. Fantasi-delen er godt ivaretatt med historien om muren og om Yakamoz forhold til den.

I begynnelsen av boken skriver Leylek noe som jeg synes er veldig vakkert:

Jeg er alltid i fremtiden.
Mitt kjære vitne,
Disse ordene har ingen mening for deg, har de vel? Men du skal få høre dem enda en gang.
Jeg er alltid i fremtiden.
Jeg kunne ha overført reisen min til en stein, til vann, til en drømmeverden, til togpassasjeren som jeg ble kjent med helt tilfeldig, eller til natten. Men jeg er en av dem som foretrekker å skrive ned fortellingen. Derfor er jeg alltid i fremtiden.

Jeg likte godt Mannen og muren. På noen måter er det boken til en forfatter i utvikling, som gjør en forventningsfull til bøker han vil skrive fremover. Samtidig som det er boken til en ny stemme som har godt grep om det å skrive fantasifulle historier. Det ekstra grepet med å plassere 2. verdenskrig som et virkelig ankerfeste til en fantastisk roman gir den, som jeg nevnte, en ekstra dimensjon. Og en dimensjon jeg likte bedre etterhvert som jeg tenkte på den. Det vil si at denne boken anbefales både til voksne og til ungdommer. Jeg tror den kan være en fin bok for ungdom som har kommet litt bort fra det å lese, samtidig som den, forholdsvis lille boken, er et fint pust i bakken for en voksen leser som kjenner historien fra 2. verdenskrig.

Boktrailer her.
Serchan LeylekPå Wikipedia står disse ekstra opplysningene om forfatteren:
I 2013 ble han (Sercan Leylek) engasjert i den politiske situasjonen i hjemlandet i forbindelse med protestene mot tyrkiske myndigheter i Gezi-parken i Istanbul. Siden dette har han også deltatt i offentlig debatt i Norge. I 2016 ble Leylek kåret til vinner av «The Top 10» en utmerkelse for første-generasjons innvandrere som har utøvd lederskap eller inntatt en ledende rolle i norsk arbeids-, samfunns- eller kulturliv.

Tidsrosen av Ørjan N. Karlsson

11 onsdag nov 2015

Posted by in Barn/Ungdom, Fantasy

≈ 10 Comments

Tags

, , , , , , , , ,

TidsrosenJeg har lest en kul bok! Tidsrosen er fantasy for ungdomstrinnet, skrevet av den norske forfatteren Ørjan Nordhus Karlsson. Og jeg er så heldig at jeg nettopp har hørt forfatteren snakke om boken.

Men for å begynne fra begynnelsen. Tidsrosen handler om Martin Sølvfoss. Han er 17 år og går på kostskole i England. Han er fra en rik familie, og er faktisk en sympatisk «riking». Han føler seg ganske ensom på kostskolen før han får en god og (fattig) venn i Cad, og etter en slåsskamp også den vakre, halvt persiske, Elisabeth fra en av de gamle engelske familiene. Faren til Martin forsvinner på en seiltur og en måned senere, etter at familien har holdt en minneseremoni, får Martin overlevert et brev der det står han har arvet et hus fra bestefaren Albertus, i Ulefoss. Cad og Elisabeth har kommet fra England for å være med på minneseremonien, så nå drar de alle tre til Ulefoss. Der treffer de også en jente som heter Kaia, som blir med i denne «gjengen» av hovedpersoner.

Martin prøvde å se Elisabeth med Cads øyne. Han forstod hvorfor kameraten var betatt av henne, for Elisabeth minnet om en persisk «Lightning» fra Final Fantasy XIII.

Ørjan N. Karlsson, var sammen med Siri Pettersen og Tonje Tornes på turne og snakket om bøkene sine nå nettopp. Jeg dro til Stavanger på mandag (med toget, hvor jeg traff Siri Pettersen, men det er en annen historie) for å høre på dem. Det var en veldig interessant sesjon hvor jeg fikk et litt annet syn på det jeg leste. Kanskje mest av Tonje Tornes (igjen en annen historie). Men en morsom ting var at Ørjan flere ganger sa at det var tidsreiser i boken, og hver gang poengterte at det var en spoiler. Tidsreiser er en av mine favoritt-temaer og det gjorde at morgenen etter jeg kom hjem så kastet jeg meg over boken. Jeg tenker jo at tidsreise-delen blir spoilet i tittelen, men hvis du ikke vil vite mer så stopp her.

«Alles in Ordnung?» Jürgen snudde seg langsomt. Personen som snakket gebrokkent tysk kom løpende mot ham med en lommelykt i hånden … Mannen med lykten rakte ut armen og hjalp Jürgen på beina. «Willkommen in Norwegen. Mitt navn er Albertus Sølvfoss».

For vi befinner oss i ulike tidsrom. Vi har nåtiden med Martins historie. 1944/45 med Korporal Jürgen Berlitz og bestefar Albertus Sølvfoss, og år 33 med Jesu korsfestelse. Det er spydet som stakk Jesus i siden det hele handler om. Selve spydspissen er delt i tre deler og gjemt på ulike steder og til ulike tider. En tysk SS mann ved navn Hartmann leter etter de tre delene og har brukt Jürgen i prosessen. For Jürgen har evner til å bevege seg i tid. Men han blir tatt til fange av engelskmennene som for alt i verden vil skjule spydspissene fra tyskerne. De tre delene samlet gir deg nok makt til å ta over verden og Hitler må ikke få tak i dem. En liten spoiler er at det kan være at andre har samme evner som Jürgen …

Nå innser jeg at Albertus må ha vært like nervøs for det han skulle fortelle meg, som jeg er med deg nå. Kanskje var det derfor han formulerte seg så klosset. «Vi to er ikke normale», sa han. «Ikke helt som andre mennesker».

Dette er første boken i Lansetrilogien og jeg gleder meg til å lese videre. Boken slutter med på et punkt hvor man gjerne vil vite hva som skjer. Det gjør forventningen til neste bok større.

For dette var en meget spennende bok, med en god del detaljer som var friske og nyskapende. Her er hemmelige tunneler, viktige maleri, irriterende lærere, mobbing, nazister, spillreferanser, magi og vennskap i en god blanding. Ikke for mye av det ene og ikke for mye av det andre. Ørjan Karlsson har skapt et virkelig bra univers og fylt det med en virkelig god historie. Det er klart man ofte blir ekstra interessert i en bok når man nettopp har hørt en engasjert forfatter fortelle om den, men denne boken kan stå på egne ben. Les den selv hvis du er voksen og gi den videre til tenåringen din, eller virkelig grip fatt i den hvis du hører til målgruppen. Dette er som sagt en kul bok!

Boken har jeg fått av Gyldendal.

Smakebit – Klanen

25 søndag okt 2015

Posted by in Boktema, Ukategorisert

≈ 31 Comments

Tags

, , , , , , ,

Smakebit på søndagI dag er Mari bortreist og derfor finner dere Smakebit på søndag her hos meg.

Jeg leser i alt for mange bøker for tiden. Som et resultat av liten leselyst har jeg åpnet den ene boken etter den andre uten å fullføre noen. Så for ett par dager siden, da jeg kjente et blaff av leselyst, bestemte jeg meg for å fullføre bøker. Foreløpig har jeg klart 3, så det funker helt fint. En av dem er Klanen av Merethe Vaage. Jeg hadde lånt den på biblioteket og kommet bare noen få siden inn i den før jeg la den fra meg. Nå jeg nå tok den opp igjen oppdaget jeg at den inneholder en ganske ny og interessant historie.

Klanen er en gruppe av svartalver. De blir angrepet og bare to av barna slipper unna. En jente; Luniés og en liten gutt; Kaethyl. De finner veien til en ny klan og overlater et brev fra moren til klanens overhode; Broder Xaakatolis. Brevet ber om hevn, men Broder Xaakatolis er ikke villig til å hevne dem. Etter noen år blir Luniés og Broder Xaakatolis gift og Kaethyl, som bare tenker på hevn, blir et opprørsk medlem av den nye klanen.

Svartalver har magi, men den største magien finner de hos demonene og det blir Kaethyls besettelse å lære demonmagi. I denne smakebiten kommer han på en måte han kanskje kan lære det på:

image«Vent nå litt.» Kaethyl kastet seg ut av sengen og sperret opp øynene. Han var så visst ikke den eneste utstøtte sjelen her. Det var en til. En som var sprø som vinterløvet og like giftig som demonene selv. En som var gammel nok til å ha lært påkallelsen. En som han overhode ikke tålte trynet på, men hun var trolig den eneste som var umoralsk nok til å trosse Broder Xaakatolis regler. Om hun ville gjøre det for ham, var han ikke så sikker på.

Klanen er en ungdoms-fantasy utgitt på Publica i år. Den er Merethe Vaages debutroman. Jeg kom tilfeldigvis over den på en Facebookgruppe og fikk lyst til å lese den. Det angrer jeg ikke på. Klanen er en svært underholdende historie. Den er litt enkel, men passer fint inn til ungdom fra 12- 13 og oppover, tenker jeg. Samtidig er det en historie om svartalvene og det er ikke en historie vi hører så ofte. Anbefales virkelig.

 

Boken på vent: Kaoshjerte

04 tirsdag nov 2014

Posted by in Boktema

≈ 11 Comments

Tags

, , , , ,

Det er en ny tirsdag og på tide med en ny bok på vent hos Beathes bokhylle.

Jeg lurte litt på hvilken bok jeg skulle velge i dag. Det måtte bli en av de norske jeg skal lese dette året, tenkte jeg. To fugler med en sten, osv. Det ble likevel enklere å velge enn jeg trodde, for da jeg løftet blikket så jeg rett på Lise Grimnes Kaoshjerte. Den står helt klart på vent og skal helt klart leses ganske straks.

KaoshjerteFra forlaget:

Minja er seksten år og våkner forslått og uten hukommelse i blokka hjemme på Stovner. Hun drømmer om hender som trekker henne ned i myra, om jenter med kuhaler, om en mann vakker som underjorden selv – og plutselig husker hun prisen for å ha besøkt sin forbudte mormor den sommeren: Å miste bestekompisen Josef for evig og alltid.
«Kaoshjerte» er en fortelling som balanserer mellom virkelighet og mystikk, og som handler om vennskap, røtter og det å ha tillit til seg selv.

 

De siste tider av Øyvind Myhre

11 mandag mar 2013

Posted by in Bøker, Fantasy

≈ 6 Comments

Tags

, , , , , ,

De siste tider av Øyvind Myhre er årets først bok i fantasy samlesingen startet av Elisabeth på bloggen Bokstavelig talt. (De andre sine innlegg finner du HER.) I fjor leste vi boken Kongene og gudene av samme forfatter. Den avbrøt jeg halvveis fordi jeg ikke likte den, så jeg hadde ingen store forventninger til denne boken.
Øyvind Myhre er er en norsk sci-fi og fantasy forfatter som spesielt er opptatt av frihet og den libertarianske tankemåten. Også De siste tider har undertittel; En fantasi om frihet.

Rogon den skjebnelause drar ut for å hevne drapet på Lingele’i, Lysets siste datter. Sammen med trollmannen Manam Duzib og profeten Azmai reiser han gjennom mange slags samfunn, det ene mer dekadent og pervertert enn det andre. Etter alskens viderverdigheter kommer de omsider til borgen Rrazna. Der sitter en maktgal trollmann og tapper den eksisterende verden for energi: Han vil lage en ny verden og selv bli gud…

Rogon den sjebnelause… Han er i begynnelsen en interessant karakter. Han har egenskapene som skal til for å bli en fin (om typisk) fantasy helt;

Rogon hadde hørt til blant menneskene en gang. Nå var hans hjem og  folk bare et vagt minne bak mange slør. Hele sitt liv hadde han forlatt for å leite etter – drømmen.

Og drømmen er Lingele’i, Lysets siste datter, som skal redde verden. Her har vi en fin og klassisk start. Disse to må jo møtes gjennom strev og ulike forsinkelser. Men ikke her, her møter Rogon henne allerede på side 10 (boken begynner med side 7). Rogon viser Lingele’i «kjærligheten» og neste morgen blir hun drept. Og her ligger min første store irritasjon og motforestilling mot denne boken. Du forstår jo hvem som dreper henne! Rogon sverger hevn og drar ut for å drepe den som drepte Lingele’i. Det er den reisen som er boken. Men hva er vitsen når du på side 19 får bekreftet hvem morderen er! Grrr.

Rogan treffer to som blir hans reisefølge på turen; trollmannen Manam Duzib som er den typen trollmann som kan alle ting og som løser alle vanskelige situasjoner. Men som også er den som oftest havner i filosofiske diskusjoner. Og profeten Azmai som er en fredsprofet som gjerne dreper.

Min andre store motforestilling er filosofien som stadig blir tatt frem og diskutert; Loven om valens og ekvivalens. Sukk. Jeg forstår at hvis A så B. Men hele tiden? I tillegg er det lagt til ting som må være fri fantasi og det rene sprøyt! (enten det eller så viser jeg min uvitenhet nå!)

… for de sverger til en feilaktig fortolkning av loven om valens og ekvivalens, som krever at okkuransfluksen inn i et tredimensjonalt snitt i hyperrommet må være lik okkuransfluksen ut av samme snitt.

Jeg er mer med på ideen om frihet som også selvfølgelig er en stor del av bakteppet for denne historien. Det blir forklart for Rognan på denne måten;

… ville sagt at du nettopp har brukt selve definisjonen av frihet for å beskrive deg sjøl. Det å ikke kjenne en eneste glede, slik at ingenting binder en, og sjelen kan søke fritt: den som eier noe dyrebart, er ufri, mens frihet er å slite alle bånd.

Jeg ser at Elisabeth og Knirk drar frem den endeløse volden som et svært negativt trekk ved boken. Blant annet kommer de tre reisende over en sekt som må drepe 300 personer for å oppnå frelse, de kommer i konflikter hvor det å drepe motparten bare er noe du gjør. De opplever ulike samfunn, et hvor barn blir solgt som sex-slaver hvis de er pene og gitt som offer til demoner hvis de ikke er det. (Forresten diskuterer trollmannen også «filosofi» med demonene – Grrr). De finner mennesker som driver med torur, sadisme, vold, drap, kannibalisme – ja det du kan tenke deg av mennesklig ondskap. Jeg registrerte den delen og, men de «filosofiske» utlegningene (og det å forstå hvordan boken ville ende) irriterte meg så mye at jeg ikke hadde plass til å irritere meg over mer.

Øyvind Myhre og meg er helt tydelig på to forskjellige steder når det gjelder hva vi liker innen fantasy. Det er greit å konstantere det. Jeg gleder meg likevel til å fortsette denne samlesingen og finne nye bøker av forfattere jeg ikke har lest. Jeg har virkelig ikke vært flink til å lete etter norske forfattere innen denne sjangeren og takker Elisabeth for initiativet! Så om dette var en bok jeg overhodet ikke likte var det greit å lese den og konstatere hva jeg ikke liker!

Våpensøstrene av Ingar Knudtsen

07 fredag sep 2012

Posted by in Bøker, Fantasy

≈ 8 Comments

Tags

, , , , ,

Denne boken er en del av samlesingen av norsk fantasy arrangert av bloggen Bokstavelig talt.

Våpensøstrene er første bok i Amasone trilogien skrevet av den norske forfatteren Ingar Knudtsen.

Verden var i fare. Nye profeter tordnet om undergang og død. Kunne kvinnenes samfunn reddes fra utryddelse? Våpensøstrene var gudinnens utvalgte – de var krigerkvinnene som kjempet for livet og kjærligheten. De kjempet for et samfunn der kvinner var mer enn menn, der døtre ble æret – og ikke drept ved fødselen eller dømt til slaveri.

Våpensøstrene er en fantasy-roman som handler om kvinner, kvinnelige krigere og en kvinnelig guddom. I en verden der menn bestemmer og hvor hærer av menn ødelegger den ene kvinnebyen etter den andre samles tre kvinner utvalgt av den store gudinnen. Ata, Tanitsja og M’bela kommer fra ulike land og kulturer men med en tro på en felles gudinne. De samler flyktninger og villige kvinner og menn til et samfunn i en bortgjemt dal (i det som i dag er Aserbajdsjan). Her trenes kvinnene til å bli soldater mens mennene hjelper til med de praktiske gjøremålene.

Dette er en anderledes fantasy i det at det er kvinnene som er hovedpersoner, det er de som styrer og det er de som er krigere. Men når en ser bort fra det minner boken meg om andre fantasy-romaner jeg har lest. Med oppbyggingen av et samfunn, kriger mot fiender og innbyrdes kjekling og uenighet. Boken er likevel fin, den fenger og jeg synes den er godt skrevet. Som sagt er dette første bok i en trilogi og jeg har lyst til å lese de to neste også.

Drømmer, lengsler og mørke skoger: Fortellinger fra Skogland av Thore Hansen

31 fredag aug 2012

Posted by in Bøker, Fantasy

≈ 11 Comments

Tags

, , , , , ,

Denne boken er en del av samlesingen av norsk fantasy arrangert av bloggen Bokstavelig talt.

Thore Hansen har gitt ut serien Skogland i 8 bind, og senere i en enkelt bok. Serien handler om mennesket Kaim, skogmannen Gwan og dragen. Tre raser som egentlig er i krig mot hverandre men som har blitt venner på tvers av konfliktene. I Drømmer, lengsler og mørke skoger: Fortellinger fra Skogland har Thore Hansen samlet en serie fortellinger som fremstilles som minnene til skogmannen Smyrl. Han driver et vertshus hvor det før var mye folk, men som nå står tomt. Smyrl ble gitt gaven udødelighet av alvene, men nå lengter han mot døden. Han har levd i tusenvis av år og er sliten.

Smyrl har hatt et langt og innholdsrik liv. Nå ser han tilbake på alle de skjellsettende historiene som har preget livet hans. Den verden som males opp er så fantastisk, at det vokser fram et ønske i oss om å få bli med inn i enorme, dunkelgrønne skoger. Det er få forunt å male slike bilder som Thore Hansen gjør i sine bøker.  Den aldrende Smyrl tenker tilbake på sitt lange og innholdsrike liv. Det er de skjellsettende historiene som skaper livet, vi får høre om her. Det er vakkert, poetisk og det males opp en så fantastisk verden, at det vokser fram et ønske i oss om å få bli med inn i enorme, dunkelgrønne skoger.

Smyrl er født ved en elv av en mor som var skogmann og en far som var klippetroll. I tenårene hans flyttet de og bygde vertshuset og der levde de og trivdes frem til Smyrls far ble drept da Smyrl var rundt 20 år. Da Smyrl drar ut for å finne faren finner han også Mayda som skal bli hans kone. En dag finner Smyrl en alv med brukket ben, og etter å ha spjelket benet blir alven hentet og Smyrl gitt udødelighet i gave. Han ser Mayda dø av alderdom og begraver henne i urtehagen, og etter det er livet hans ganske ensomt, selv om han har venner som kommer innom vertshuset regelmessig.

Vi følger Smyrl gjennom drømmene og minnene hans. Begge deler fører Smyrl tilbake til gode opplevelser, glade minner, tanker om folk han har vært glad i og viktige hendelser i livet hans. Vi får et innblikk i hvem Smyrl er og hvordan livet hans har vært gjennom disse tankene og drømmene. Fortellingene er fulgt av de vakre illustrasjonene til Thore Hansen.

Denne boken er vakker. Selv om en blir litt lei seg på Smyrls vegne og ønsker at han skal få lov til å dø, er det viktigste inntrykket hvor trivelig, varmt, koselig og allikevel spennende livet i Skogland er. En føler en lengsel tilbake mot det opprinnelige, det enkle og det rene gjennom Hansens saga. Jeg var ikke i tvil når det gjaldt å gi denne boken terningkast 6. Den er noe av det fineste jeg har lest på lenge.

Song for Eirabu: Slaget på Vigrid av Kristine Tofte

06 fredag jul 2012

Posted by in Bøker, Fantasy

≈ 18 Comments

Tags

, , , , , ,

Jeg har meldt meg på samlesing av norsk fantasy hos bloggen Bokstavelig talt og i dag er vi kommet til Song for Eirabu: Bok 1 – Slaget på Vigrid av Kristine Tofte.

For at den gamle spådomen om verdas ende skal bli røyndom, har tre søstre blitt avla fram av den eldste volva og den eldste av gudane, utstyrte med vilje og krefter dei sjølv er uvitande om. Rundt dei sørgjar ulike maktar og skapnader for at dei skal bli skikka til å gå lagnaden i møte.

Det er vanskelig å skrive om denne boken. Den er på en måte for stor for de ordene jeg har til å beskrive den. Den er ikke bare en bok, men et helt univers med sine egne regler, mytologi, kriger og historie.

Vi blir først presentert for Ragna og Berghitte. To søstre med en vanskelig oppvekst hos den sinte durinn-smeden Sakse og den tafatte kona hans Kjellaug. Ragna og Berghitte har alltid visst at de en dag ville bli hentet til noe annet, og på første side rir Ragna sammen med kong Brage til hennes skjebne som lærling hos blotgydjen (offerprestinne) Okar. Hva Ragna og Berhitte ikke vet er at de er barnebarn av den eldste volven og den eldste guden i dette universet. Og at det finnes profetier om dem og hva de skal bli til. De har en yngre bror som heter Kjerald, som er en bytting. Han ble byttet mot Sakse og Kjellaugs yngste datter, og henne finnes det også profetier om.

Ragna og Berghitte blir beskrevet slik at etter bare få sider er de levende for en. Det samme skjer med menneskene på Fagerborg; Kong Brage og kona hans Rønnveig. Mormor Gerd og Kjellaugs stesøster Frøydis. Okar og høvdingene Lodve og Leiv. Kristine Tofte skriver om ett samfunn som ligner på det samfunnet som fantes rundt de gamle vikingene. Deres tro ligner den norrøne mytologien og livet og husene ligner vikingene langhus og deres dyrehold og landbruk. Men samtidig har Tofte lagt til så mye som gir denne historien et eget liv.

Boken starter med et kart over Eirabu og ettersom historien utbrer seg får vi vite om mytologien, historien og samfunnet til disse menneskene. Ragna vet lite om dette på forhånd og Tofte lar menneskene rundt henne fortelle henne soger og historier, dikt og sanger som gir både henne og oss det overblikket over dette universet som er viktig for å forstå denne historien. På en måte blir denne historien en fortelling om spenningen mellom gamle spådommer og egen vilje, om redsel for gudene og om lengsel etter makt.

Jeg leser gjennom det jeg har skrevet og ser at jeg ikke klarer å yte denne boken rettferdighet. Det føles som å skulle skrive om Ringenes Herre. Dette universet er både komplekst og enkelt, det er bosatt av interessante og ulike karakterer. De ulike landene har sin egen mytologi og historie og kriger, som er uvurderlig i denne sammenhengen, er basert på gamle og nye hendelser. Jeg ga denne boken terningkast seks og la den til blant mine favoritter. Den er det beste jeg har lest av norsk fantasy og noe av det beste jeg har lest av fantasy totalt. Den er en nydelig historie også for den som ikke er så glad i fantasy og den passer for dem som liker norrøn mytologi og sagn.

I det store og hele en utrolig god bok som fortjener mange lesere. Nå gleder jeg meg til bok 2!

Jotnens hjemkomst av Andreas Bull-Hansen

01 fredag jun 2012

Posted by in Bøker, Fantasy

≈ 18 Comments

Tags

, , , , ,

Jeg har meldt meg på samlesing av norsk fantasy hos bloggen Bokstavelig talt og dette er den første boken.

Jeg vet ikke helt hva jeg ventet meg av Jotnens hjemkomst, men jeg ble skikkelig overrasket da jeg begynte å lese. Bull-Hansen starter sin trilogi blant politiet i Oslo en stund etter 2028. Og jeg lurte på om jeg hadde tatt feil og at dette var en sci-fi og ikke en fantasy.

Etter en henrettelse av en høytstående mafiaboss blir politietterforsker Petter Tyrar kontaktet av en merkelig, enøyd mann. Han tilbyr Tyrar hevn for en grusom urett, men prisen Tyrar må betale, viser seg å være høy. Etter en blodig skuddveksling våkner han opp i Gladsheim, selveste Odins bolig i Åsgard. I denne fremmede verdenen blir han mottatt som en høvding. Snart blir det klart for Tyrar at han i virkeligheten er krigsguden Tyr, som nå er kalt hjem for å lede einherjene i tiden frem mot Ragnarok, verdens ende.

Jeg er ikke overbegeistret for norrøn mytologi, men Bull-Hansen klarer å tilføre de gamle fortellingene nye elementer som får mytologien til å bli mer interessant. Tryar eller Try som han egentlig heter. Krigsguden Try, får lov til å følge kvinnen han elsker, valkyrien Inai, til Midgard. Med det i mente at han må komme tilbake når hun dør.

Etter hennes dramatiske dødsfall, da Try våkner i Åsgard, har han imidlertid glemt hvem han er, hva som har skjedd, og hans egen historie. Gode venner prøver å hjelpe han tilbake, men Try er krigsguden og det tar ikke lang tid før han er i krig på ny. Denne gang for å tvinge Frøya til å sende ham tilbake til Midgard.

Her lærer du om guder, jotner og vaner. Settingen er som i de gamle vikinghallene og ære står høyt. Jeg likte denne boken bedre enn jeg har likt bøker med norrønt innhold før. Nettopp fordi Bull-Hansen klarer å tilføre historien noe nytt. Men den er likevel ikke en fantastisk bok; Jeg vil kalle den en god og lesverdig historie.