Tag Archives: andre verdenskrig

Spor i støvet av Katherine Webb

15 onsdag jan 2020

Posted by in Bøker, Romaner

≈ 3 Comments

Tags

, , , , , , , ,

Spor i støvetSpor i støvet er en historisk roman, utgitt i fjor, av engelske Katherine Webb. Jeg fått den som leseeksemplar av Gyldendal forlag.

Det er veldig lenge siden siden jeg sist leste en roman av Katherine Webb. Så jeg var litt uvant med måten hun skriver på. Hun forteller en fortelling, og som regel er det gjemt en stor hemmelighet i den fortellingen. Vi får spor gjennom hele romanen, men ingen løsning – eller for den saks skyld ingen forklaring, før mot slutten. I begynnelsen gjorde det meg litt irritert over hele romanen, men det var fordi jeg hadde glemt at det er sånn hun skriver.

Frances var åtte år da bestevenninnen hennes, Wyn, forsvant i 1918 – under den første verdenskrigen. Nå er det andre verdenskrig og hun har flyttet fra mannen sin og hjem til foreldrene. Vi får ikke vite noe særlig om ekteskapet, men forstår at Frances har gitt det opp. Familien bor i Bath. Frances har ikke barn, men passer på det som ville vært tantebarnet til Wyn, Davy, fordi moren hans ikke har overskudd til å klare det selv. Moren hans drikker også endel.

Bath blir bombet av tyskerne, og en av bombene fjerner noen steiner slik at kroppen til Wyn blir funnet. Det vil si skjelettet, men med nok rester på til at hun kan identifiseres. Hun ligger begravd i sin egen bakgård. En mann som het Johannes, en rømt krigsfange, ble dømt og hengt for mordet. Men Frances sier han aldri visste hvor Wyn bodde og at de må ha hengt feil mann. I tillegg forsvinner Davy etter en av bombene og Frances bruker mye av romanen på å lete etter han. En kvinnelig politibetjent er den eneste som vil høre på Frances og hun oppmuntrer henne til å besøke steder hun ville ha lekt med Wyn for å få frem minner som kan være med på å finne den riktige morderen. Frances tror hun vet noe, men kan bare ikke huske det.

Det var som hun ikke fikk nok luft, det hvinte og skrek rundt henne, bakken ristet, og hjernen ble fullstendig blank. Dette var et øyeblikk av ren, ublandet frykt – en redsel som fikk musklene til å skjelve og gjorde henne svak og dum. Hun hadde opplevd det før, men det var lenge, lenge siden nå […] Nå kjente hun den samme utmattende redselen, en følelse av å være i fritt fall, at det bare var sekunder om å gjøre før hun ville krasje i bakken og dø.

Jeg likte denne romanen bedre etterhvert som jeg leste. Den var litt fragmentert i begynnelsen. Men så fort man blir med Frances på den doble letingen etter Davy og etter minnene fra fortiden så blir den spennende og interessant. Man lurer virkelig på hva som ligger bak at minnene er så fortrengte. Gjennom romanen blir det også tydelig at Frances egentlig aldri var glad i mannen sin. Hun giftet seg bare med han fordi hun ble avvist av han hun egentlig ville ha. Nå er den andre der, og letingen fører også til at følelsene kommer til overflaten. Så dette blir også en kjærlighetsroman. Den siste delen er svært vakker, og der ønsker man virkelig at alt var annerledes.

Jeg kan anbefale Spor i støvet som en roman du kan slappe av med. Den er søt og fin, samtidig som det ligger vonde følelser under overflaten. Alt har ikke vært lett for Frances, og man involverer seg i historien hennes og heier på henne. Jeg er glad jeg ikke ga opp etter få sider, men leste hele romanen igjennom.

Brevet frå krigen av Ingunn Røyset

06 tirsdag feb 2018

Posted by in Barn/Ungdom, Bøker

≈ Leave a Comment

Tags

, , , , , , , , , ,

Brevet frå krigenI studiet i skolebibliotekkunnskap har vi endel barnebøker i ulike sjangre som pensum. Brevet frå krigen av Ingunn Røyset representerer en form for fagbøker for barn. Den handler om andre verdenskrig sett fra ståstedet til Jorun Emilie Holm Waage som var 12 år da krigen startet. Jorun bor sammen med familien på Lindøya. Det er en liten øy i Oslos havnebasseng, bare to kilometer fra Rådhusplassen.

9. april 1940, tidlig om morgenen, fløy bombeflyene lavt innover Oslofjorden. Litt senere på dagen var det lyden av kanonene på Oscarsborg festning som drønner over Lindøya. De skyter mot krigsskipet Blücher som er på vei innover mot Oslo. Alle disse tingene lærer vi på skolen. Men det blir annerledes sett fra et synsvinkelen til et barn som bor like ved.

Ulet fyller heile draumen. Det er eit av dei vonde. Dei som handlar om å flykte, om å springe og springe og aldri kome nokon stad. Berre mamma spring sin veg. Mamma og pappa og Terje og Brita.
Jorun set seg opp i senga. Den skingrande lyden kjennest gjennom heile kroppen. Det er ikkje berre flyalarmen som brøler. Brita hyler også.

Det er ikke ofte jeg har lest om andre verdenskrig i Oslo. Som regel har jeg lest om politikere, om motstandsfolk og deres arbeid rundt om i Norge eller om lokalhistorie fra Vest- og Sørlandet, fanger på Grini og tyskernes herjinger i Nord-Norge. Så det var mye nytt for meg i boken. Engelskmennene prøvde for eksempel å bombe bygningene i Victoria terrasse der nordmenn ble holdt fanget og torturert, men bommet og traff hus og også trikken som gikk forbi. Det døde mange mennesker i disse bombetoktene. Men flest mennesker var det likevel tyskerne som tok livet Brevet frå krigenav.

I synsvinkelen fra et barn får vi høre endel om skoledagene. Jorun måtte bytte skole to ganger fordi tyskerne tok skolene til å overnatte på. De opplevde at venner gikk inn i Hirden. De måtte forholde seg til det skremmende og skumle en krig er. Krype ned i kjelleren da flyalarmen går og utstå gjennomsøkninger av husene etter motstandsfolk.

Ho må seie nei kvar gong fjorden er stengd. Det er han ofte.
Når det er miner i fjorden, får dei beskjed om at hamna er sperra, og at det ikkje er lov å kjøyre inn til byen. Det er nokså irriterande.
Men det verste er alt bråket. Så snart det er lyst om morgonen, startar tyskarane med å uskadeliggjere dei engelske minene. Dei flyg fram og tilbake over hamna med ein magnetisk jenring. Dei held på slik i fleire dagar og gjer alle aldeles tullete i hovudet av flydur.

Onkel til Jorun er tysk, og etterhvert drar hele familien hans til Tyskland. Jorun får brev fra søskenbarnet sitt om hvor ille det er også der. Så vi får et lite glimt av at barn ikke hadde det bra i Tyskland heller. Det var ikke bare Jorun og andre barn i Norge som sliter med mangel på mat og traumer fra bombing og herjingen til soldatene.

Boken er godt illustrert med både offisielle bilder av soldater og krigsmaskineriet. Men også med private bilder fra Joruns familie. Fint er det også å se klassebildene fra år til år. På sidene finner en også faktabokser som forklarer vanskelige ord og spesielle datoer og fenomener fra krig.

Dette var en sterk bok som fort engasjerte meg så sterkt at jeg glemte å se etter virkemidler og lignende i tekst og illustrasjoner. Jeg må lese boken om igjen for det. Helt til slutt, da kongen kommer hjem var det ikke fritt for at jeg ble rørt og våt i øynene. Det er et meget godt tegn når en bok kan engasjere så sterkt med en historie en egentlig kjenner fra før.

Ho løfter fotoapperatet opp til auga. Kong Haakon har stoppa der oppe ved toppen av leideren. Jorun ser at han løftar hovudet og ser utover alle båtane som ligg langs skipssida og vidare innover fjorden. Det har blitt heilt stille.
Kva tenker han no? Tenker han at han trengde ikkje vere spent på å kome heim? At det ikkje var nokon grunn til å vere redd for korleis han ville bli mottatt. Tenker han at når det er så mange som tar imot han her ute på sjøen, korleis er det då inne på land?

Mannen og muren av Sercan Leylek

29 mandag jan 2018

Posted by in Bøker

≈ 4 Comments

Tags

, , , , , , , , ,

Mannen og murenEn dag jeg satt med appen eBokBib og lette etter en ny bok å lese, fant jeg boken Mannen og muren av den tyrkiske forfatteren Sercan Leylek. Den er merket som fantasy på biblioteket, og har handling fra Oslo. Faktisk klarte jeg se for meg at handlingen blant annet er fra Bygdøy Alle fordi Nasjonalbiblioteket blir nevnt som nabo til den lille parken hvor Muren er plassert. Leylek har bodd og jobbet i Norge siden 2009. I Tyrkia er han mest kjent for de to sci-fi romanene Cydonia (2002) og Reis ve Nostradamus (2015). På omtalen av Mannen og muren (fra forlaget), merkes boken som en blanding av historisk roman, fantasi og magisk realisme.

Hovedpersonen Yakamoz er sykemeldt på grunn av depresjon, selv om det hintes litt til at han ikke er så syk som han gir seg ut for å være. Han går til behandling hos psykologen Jeanette. En dag går han forbi en liten mur og hører i noen få sekunder vann som bruser. Senere er det stemmen til jødiske Anna Sophie som kommer fra muren. Hun forteller at hun har vært fange i muren i 75 år, fra en episode i 2. verdenskrig. Ved foten av muren ligger en minneplate over jøder som ble deportert til Polen. Yakamoz blir fascinert av Anna Sophie, selv om Jeanette prøver å få ham til å forstå at han bare hallusinerer. Hun går så langt som å få ham tvangsinnlagt med psykose.

Anna Sophie forteller at hun ikke vet hvordan hun havnet i muren, men det må ha noe med et halskjede å gjøre og det halskjedet ligger gjemt på Nasjonalbiblioteket, siden det var der hun jobbet under krigen. Men da Yakamoz drar for å hente halskjedet er det borte, og jakten på å få tak i det er i gang. Halskjedets historie blir fortalt gjennom Anna Sophies bestemor og går tilbake til Egypt og 1500 år før Jesus ble født. I tilbakeblikk får vi Anna Sophies historie, men også historien til en av fangene på Grini i 1942. Der jobber den sersjanten som er ansvarlig for det som skjedde med Anna Sophie. (Hvis jeg forstod det riktig).

Leylek skriver i begynnelsen av boken at han hadde tenkt å skrive manus til en kortfilm, og at flere av bifigurene er tenkt å være biroller som fungerer godt på film. De aller fleste fungerer veldig godt i boken og, men akkurat historien fra Grini er litt vanskelig å få til sammen med resten av boken. Det den gjør er å forandre boken til en bok om 2. verdenskrig på en sånn måte at den vil være et godt undervisningsmiddel for å fortelle ungdommer om jøders skjebne. Og det er en bra ting i seg selv. Men i en historie for voksne legger den til (en veldig fin liten historie) som ikke er helt nødvendig. Fantasi-delen er godt ivaretatt med historien om muren og om Yakamoz forhold til den.

I begynnelsen av boken skriver Leylek noe som jeg synes er veldig vakkert:

Jeg er alltid i fremtiden.
Mitt kjære vitne,
Disse ordene har ingen mening for deg, har de vel? Men du skal få høre dem enda en gang.
Jeg er alltid i fremtiden.
Jeg kunne ha overført reisen min til en stein, til vann, til en drømmeverden, til togpassasjeren som jeg ble kjent med helt tilfeldig, eller til natten. Men jeg er en av dem som foretrekker å skrive ned fortellingen. Derfor er jeg alltid i fremtiden.

Jeg likte godt Mannen og muren. På noen måter er det boken til en forfatter i utvikling, som gjør en forventningsfull til bøker han vil skrive fremover. Samtidig som det er boken til en ny stemme som har godt grep om det å skrive fantasifulle historier. Det ekstra grepet med å plassere 2. verdenskrig som et virkelig ankerfeste til en fantastisk roman gir den, som jeg nevnte, en ekstra dimensjon. Og en dimensjon jeg likte bedre etterhvert som jeg tenkte på den. Det vil si at denne boken anbefales både til voksne og til ungdommer. Jeg tror den kan være en fin bok for ungdom som har kommet litt bort fra det å lese, samtidig som den, forholdsvis lille boken, er et fint pust i bakken for en voksen leser som kjenner historien fra 2. verdenskrig.

Boktrailer her.
Serchan LeylekPå Wikipedia står disse ekstra opplysningene om forfatteren:
I 2013 ble han (Sercan Leylek) engasjert i den politiske situasjonen i hjemlandet i forbindelse med protestene mot tyrkiske myndigheter i Gezi-parken i Istanbul. Siden dette har han også deltatt i offentlig debatt i Norge. I 2016 ble Leylek kåret til vinner av «The Top 10» en utmerkelse for første-generasjons innvandrere som har utøvd lederskap eller inntatt en ledende rolle i norsk arbeids-, samfunns- eller kulturliv.

Høstmøte hos Kagge i Kristiansand

20 onsdag sep 2017

Posted by in Forlagsmøte

≈ Leave a Comment

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Kagge forlagI går, etter to intense undervisningsdager på universitetet i Agder tok jeg med meg Vidar på høstmøte hos Kagge. Folkene fra Kagge er vel kanskje de jeg kjenner best fra Fagskolen og det var fint å se dem igjen alle sammen. Forlagsjef Anne Gaathaug og salgsjef Bjørn Fredrik Drangsholt ledet showet men Elisabeth Nome tok seg av det som skjedde på skjermen og Tine Hvistendal var den strenge som telte minutter forfatterne fikk snakke.

Geir Lundestad

De hadde med seg en rekke forfattere, og også ett par av mine favoritter. Men la oss ta det kronologisk. Vi møttes på Hotell Norge til lapskaus, vin og mineralvann (for oss som må kjøre et stykke etterpå). Geil Lundestad fikk være den første på scenen for å anbefale sin bok Drømmen om fred på jord som handler om tide fra 1901 og til i dag og om Nobels fredspris. Om de som har fått den og deres kamp for fred, og om ulike måter man har prøvd å løse fredsspørsmålet på før og etter de to verdenskrigene. Lundestad sier det aldri har vært så få kriger mellom stater som nå. Det er borgerkriger som er vår store utfordring i dag.

Anne og Bjørn Fredrik anbefaler boker mellom forfatterbesøkene og jeg legger merke til Den underjordiske jernbanen av Colson Whitehead og De åtte fjellene av Paolo Cognetti. Jeg har lest om «den underjordiske jernbanen» før. Det vil si nettverket som fikk slaver fra sør til nordstatene hvor slaveri var forbudt. Det er sterke historier. De åtte fjellene handler om vennskapet mellom Pietro og Bruno som kommer fra ulike samfunnslag, men som likevel blir venner da Pietros foreldre drar til Brunos hjemsted på sommerferie. Og den handler om å bli voksen.

Jeg legger også merke til dokumentarene; Quislings biskoper av Geir Thorsdahl, om prester i den norske kirke som forble lojale til Vidkun Quisling under annen verdenskrig. Carl Fredriksens transport av Hilde Vesaas, som forteller en heltehistorie som ikke er offentliggjort på denne måten før. Min svigermor er en av dem som ble reddet over grensen til Sverige under krigen. Hun var bare et lite barn og det var hennes far, motstandsmannen, som trengte å flykte. Denne boken handler om dem som gjorde denne flukten mulig. De heltene som satte sitt eget liv på spill for å redde andre. Stalins datter: Svetlana Allilujevas dramatiske liv, er en biografi om en jente og etterhvert kvinne som hadde et spennende og tragisk liv. Rosemary Sullivan forteller historien sammen med Svetlanas datter Olga. Blant annet måtte Svetlana hoppe av til Vesten, og etterlate sine to barn. Den siste boken i denne bolken skal jeg lese, heter Det store sviket av Wenche Fuglehaug og handler om en Afghanske jenter som lever på kode 6. Wenche Fuglehaug skriver om hvordan de blir truet og slått for å godta tvangsgifte. Det er ikke mer enn ett par dager siden vi hørte i nyhetene om en hel familie som gikk løs på datteren og søsteren sin og ville drepe henne. Det er helt utilgivelig at jenter skal ha det slik i Norge.

Eivind Hofstad Evjemo

En av mine absolutt favoritter blant de norsk forfatterne er Eivind Hofstad Evjemo. Han ble nettopp nominert til en gjev fransk pris, så vi må krysse fingrene for han. Men på høstmøtet var han for å snakke om sin nye bok om og med Petter Uteligger: Petter uteligger. Kjellerhistorier fra det norske hus. Petter Nyquist er medforfatter, og historien handler om de 52 dagene han var uteligger i Oslo. Evjemo sier han er opptatt med trefningen mellom det private og det sosiale i sitt forfatterskap og finner det i Petters historie. De rusavhengige er en pariakaste som ingen egentlig vil hjelpe. Ved å gi dem en stemme i denne boken håper han at vi skal se dem med andre øyne og se at de er oss, og «ikke de andre».

Det kommer to nye strikkebøker i høst som jeg virkelig har lyst på; Den nye Klompelompe boken: Strikk året rundt og Fru Solengs samlede verker. I den siste er det Kagges ansatte Elisabeth Nome som er modell. Begge bøkene er fulle av nydelige strikkeoppskrifter, så de er perfekte julegaveønsker.

Et annet høydepunkt var at Thomas Enger er ute med ny bok. Hvis jeg ikke har telt feil er dette hans syvende bok. Killerinstinkt er en ungdom/ung voksen kriminalroman som kan leses av alle. Jeg har lest alle bøkene hans og vet de er meget gode. I denne kriminalromanen befinner vi oss i en liten bygd som heter Fredheim. To elever blir drept inne på den videregående skolen. Historien blir fortalt i ettertid, av Even der han blir grillet i rettsaken. Og man prøver å avdekke hva som egentlig har skjedd. Enger sier den handler om familiehemmeligheter og om hvor godt du egentlig kjenner venner og familie? Jeg fikk mitt eksemplar signert og er SÅ glad for det! Bjørn Fredrik spør Enger litt om bøkene hans, blant annet om hvorfor han ikke har blod og gørr med i mordene. Enger sier at han ikke ønsker å utbrodere volden. Det er ikke der fokus ligger for han i romanen. Han vil skrive en historie som folk tenker virkelig kunne ha skjedd.

Thomas Enger blir intervjuet av Bjørn Fredrik Drangsholt

Bøker som You-tube skolen, Hersketeknikker og Skriv enkelt og smart blir fortalt om den ene etter den andre. Den siste av dem tror jeg at jeg kunne fått bruk for. Både på bloggen og i oppgaveskrivingen på universitetet. Mattedama, Vibeke Gwendoline Fængsrud er et fyrverkeri på scenen. Hun hadde det tøft på skolen og fikk ikke til dette med lekser. Mn endte opp som matematiker og matematikklærer. Nå har hun skrevet en serie bøker som vil hjelpe både elever og foreldre i forhold til matteleksene. Bøkene heter Bli god i matte med Mattedama, og er delt opp i 1.-4. klasse, 5.-7. klasse og 8.-10. klasse.

Petter Schjerven

Etter en kort pause kommer Petter Schjerven på scenen. Han gir ut boken Kroppsspråk som også virker meget spennende. Det non-verbale språket vårt kan utgjøre så mye som 93% av hvordan vi kommuniserer. Men Schjerven er ikke så opptatt av prosentene, han vil vite mer om hvordan vi egentlig kommuniserer. Han har blant annet tatt for seg tema som løgn og bedrag, kjærlighet og flørt og første inntrykk og intuisjon. Han sier selv han ønsker å bygge bro mellom ukeblad synsing, eller psykologisk folklore som han kaller det og vitenskapen. Resultatet er en bok jeg vil kikke på.

Tordis Ørjasæter har skrevet boken Kjærligheten har sitt eget språk; en mors fortelling om sin psykisk utviklingshemmede og autistiske sønn. Selv har hun blitt 90 år og sønnen er 62. Han sier ikke så mye, og hun setter derfor veldig pris på de ordene han klarer bruke. Kristin Brandtsegg Johansen har skrevet en biografi om Sigrid Unset som heter Jeg har levd i dette landet i tusen år og Erika Flatland har skrevet en bok om reisen rundt Russland. Boken heter Grensen, og har den utrolig lange undertittelen (som egentlig sier det man trenger vite): En reise rundt Russland gjennom Nord-Korea, Kina, Mongolia, Kasakhstan, Aserbajdsjan, Georgia, Ukraina, Hviterussland, Litauen, Polen, Latvia, Estland, Finland og Norge, samt Nordøstpassasjen. Hun har reist rundt hele Russland, men det er møte med mennesker fra nabolandene som ga mange av de sterkeste inntrykkene. Russland har grense med 14 land, og Norge er det eneste landet av dem som Russland ikke har vært i krig med eller annektert.

Diktsamlingen Melk og honning av Rupi Kaur er en bok jeg anbefaler til alle jeg møter. Det er en diktsamling til kvinner, kanskje mest unge kvinner. Men det er utrolig nydelig. Ole Torp har samlet 71 tekster, dikt og sanger etter å ha spurt 70 menn om hvilket ord som får de til å gråte. Boken: Ord som får voksne menn til å gråte av Ole Torp må bli en soleklar gavefavoritt til jul. Sistemann på scenen er skuespilleren Svein Tanberg. Han har skrevet Bibelfortellinger for barn hvor han dikter videre på steder det ikke står noe mer forklart i Bibelen. For eksempel en tante som det ikke står noe om og hvordan det var når alle snakket forskjellige språk i Babel. Han leser for oss til store latterbrøl fra salen. Dette er en bok jeg må lese til barnebarnet mitt. En av Tindbergs sønner har illustrert boken og en annen laget musikk til sanger som er en naturlig del av denne bibelutgaven.

Selvfølgelig var det mye flere bøker som ble presentert. Som boken om rettsaken mot Eirik Jensen og kokebok av Hellstrøm og Truls Svendsen – det kommer et TV-program. Men ett sted må jeg stoppe. Alle bøkene og flere til kan du lese om i Kagges høstkatalog.

Smakebit – Krigen har intet kvinnelig ansikt

07 søndag feb 2016

Posted by in Boktema

≈ 45 Comments

Tags

, , ,

Smakebit på søndagI dag får dere smakebitene hos meg siden Mari mangler internett.

Jeg har ikke lest et ord de siste to ukene, noe som må være første gangen for meg. For 14 dager siden skrev jeg at jeg var på sykehushotellet med mannen min. Nå er vi hjemme igjen, men siden mannen min ble operert i magen har det vært veldig mange ting han ikke kunne gjøre selv. Ikke minst gå tur med hunden vår. Så da må man gjøre det man kan. Alt er bra med mannen min, han har ikke hatt en eneste komplikasjon og han kommer til å være frisk og fin om en måneds tid. Mens jeg skriver dette er han til og med ute på tur med hunden. I dag slo jeg opp i Stormens søster av Lucinda Riley og tenkte at noe så lettvint å fint må være greit å bruke for å få meg tilbake til lesingen.

Det jeg har tenkt å dele med deg er imidlertid av fra en annen bok. Jeg har lenge tenkt at jeg skulle lese Krigen har intet kvinnelig ansikt av Svetlana Aleksijevitsj. Det ønsket ble sterkere da hun fikk Nobels litteraturpris. Så jeg tenkte jeg skulle legge det på meg å lese den før neste søndag. Smakebiten er fra begynnelsen:

Krigen har intet kvinnelig ansiktI Sovjetarmeen kjempet cirka én million kvinner. De lærte seg alle militære fag, også de mest «maskuline». Det oppstod til og med et språkproblem: Ord som «stridsvognsoldat», «infanterist», «maskinpistolskytter» hadde inntil da ikke hatt noen tilsvarende hunkjønnsform, fordi dette arbeidet aldri før var blitt utført av kvinner. De kvinnelige ordene ble født der, under krigen …

[inlinkz_linkup id=605945 mode=1]

Helvete åpent og Den siste pilegrimen av Gard Sveen

14 torsdag jan 2016

Posted by in Krim

≈ 3 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , ,

Helvete åpentFytti (som vi sier på Jæren) jeg ble skremt av denne boken! Den er en krim, men til tider også en meget god thriller. Helvete åpent er den andre boken om Politietterforsker Tommy Bergmann. Den første het Den siste pilegrimen. I denne boken får Tommy med seg betjenten Susanne Bech. Selv om han aller helst vil slippe.

Tommy Bergmann er ingen lett mann å ha med å gjøre. Han har et forhold bak seg hvor han slo konen sin. Han har store hull i hukommelsen når det gjelder oppveksten og han gjør ikke alltid som sjefene bestemmer. Fredrik Reuter, som er hans nærmeste sjef ved volds- og sedelighets avsnittet ved Oslo politikammer vet om mishandlingen og sier at om ikke han oppfører seg kan politiet kjøre sak mot ham på vegne av Hege. Da vil han få fengselsstraff og det er ikke enkelt for en politimann i fengselet. Tommy vet dette. Han går til psykolog og begynner på et anti-vold treningsprogram. Så han har selvinnsikt nok til å se at han har problemer.

I denne boken finner Tommy en prostituert jente som er hardt skadet. Sårene hennes ligner på en sak fra flere år siden hvor flere jenter ble drept. Problemet er bare at mannen som tilstod disse mordene sitter på en psykiatrisk sikringspost. Så, tok de feil mann den gangen, eller er det en som kopierer mordene?

Tommy går tilbake til vitnene i de første sakene mens Susanne går systematisk gjennom spor, mennesker og bevis. Sammen, selv om Tommy overhodet ikke vil ha henne som assistent og Susanne desperat prøver å bli etterforsker, er de dynamitt. Som det heter så fint.

Jeg sa i begynnelsen at jeg ble skremt av boken. Det skjer noen ting rundt Tommy. Det virker som noen har vært i leiligheten hans. Uten at han kan sette fingeren på hvorfor. Men det blir beskrevet på en måte som fikk meg til å nesten går rundt å sjekke at dørene var låst. Jeg leste denne på sengen og du kan si det var et feilsteg. Helvete åpen er så spennende og dramatisk at den bør leses midt på dagen og bak låste dører!

Etter å ha lest Helvete åpent og ha skrevet det som står over her måtte jeg på eBokBib for å se om jeg var så heldig at Den siste pilegrimen var til utlån der. Heldigvis fant jeg den, for nå ville jeg gjerne få med meg hele historien. Det ga meg litt mer innsikt i hvem Tommy Bergman egentlig er og litt bakgrunn for ett par ting jeg leste i Helvete åpent.

Den siste pilegrimenI den første boken finner noen studenter et lårbein i Nordmarka. Politiet blir tilkalt og Tommy blir oppringt. Kripos blir innvolvert fordi de har bedre folk og utstyr når det gjelder benfunn, og etterhvert viser det seg at det ligger tre mennesker i graven. To voksne og et barn. Den ene kvinnen har en gullring med innskribsjonen Din Gustav. Da Tommy, tilbake på kontoret, går igjennom savnetmeldinger fra før 1960 finner han at to kvinner og et barn ble meldt savnet under krigen. Denne boken blir etterhvert delt i to, hvor vi i den ene delen leser om en kvinnes liv i motstandsbevegelsn og i den andre følger Tommy i hans arbeid.
Delen fra krigen er skikkelig spennende. Selv om den også er noe kvinnefiendtlig. Agnes Garner er halvt norsk og halvt engelsk, men ønsker å delta i arbeidet for et fritt Norge. Hun blir tildelt føringsoffiser og oppgaver. Men de oppgavene er stort sett å ligge med kjente menn og håpe de forteller henne noe hemmelig. Men så møter hun en mann som virkelig har en posisjon blant tyskerne, og på den måten blir hun også daglig utsatt for den faren det er å være motstandskvinne blant offiserer. Tommy må prøve å få tak i de, både tyske og norske, personene rundt Agnes som fremdeles lever. I tillegg oppsøker han historikere for å prøve å finne svar på hvorfor det ligger tre mennesker i denne graven.

Tommy forelsker seg i I den siste pilegrimen. Han er trener for et pike 12 håndballag og det er en av mødrene han faller for. Hun, Hadja, liker også ham, men Tommy trekker seg i redsel for at han skal slå henne slik han gjorde med Hege. Dette kan godt være grunnlaget for psykologitimer og anti-vold gruppen som blir aktuell i Helvete åpent. Han er like forelsket i henne i bok 2, men nå har hun funnet en annen.

I Helvete åpent hadde den prostituerte jenta som de finner drept sår som lignet på en sak Tommy har sett før. Det blir hintet til den saken også i Den siste pilegrimen og jeg synes det er fint at forfatteren viderefører historier og hendelser, som disse sårene og som Hadja. Det skaper en sammenheng mellom bøkene og minner eg om noe du har lest før. På en måte blir bøkene mer, og nå har jeg ikke noe godt ord … Du vet den følelsen du får når du føler at forfatteren skriver til nettopp deg fordi du kjenner igjen det han skriver om? Vel slik var det for meg å lese Den siste pilegrimen, og slik håper jeg det skal bli når Sveen skriver neste bok om Tommy Bergmann.

Helvete åpent har jeg fått av Vigmostad & Bjørke.

Tidsrosen av Ørjan N. Karlsson

11 onsdag nov 2015

Posted by in Barn/Ungdom, Fantasy

≈ 10 Comments

Tags

, , , , , , , , ,

TidsrosenJeg har lest en kul bok! Tidsrosen er fantasy for ungdomstrinnet, skrevet av den norske forfatteren Ørjan Nordhus Karlsson. Og jeg er så heldig at jeg nettopp har hørt forfatteren snakke om boken.

Men for å begynne fra begynnelsen. Tidsrosen handler om Martin Sølvfoss. Han er 17 år og går på kostskole i England. Han er fra en rik familie, og er faktisk en sympatisk «riking». Han føler seg ganske ensom på kostskolen før han får en god og (fattig) venn i Cad, og etter en slåsskamp også den vakre, halvt persiske, Elisabeth fra en av de gamle engelske familiene. Faren til Martin forsvinner på en seiltur og en måned senere, etter at familien har holdt en minneseremoni, får Martin overlevert et brev der det står han har arvet et hus fra bestefaren Albertus, i Ulefoss. Cad og Elisabeth har kommet fra England for å være med på minneseremonien, så nå drar de alle tre til Ulefoss. Der treffer de også en jente som heter Kaia, som blir med i denne «gjengen» av hovedpersoner.

Martin prøvde å se Elisabeth med Cads øyne. Han forstod hvorfor kameraten var betatt av henne, for Elisabeth minnet om en persisk «Lightning» fra Final Fantasy XIII.

Ørjan N. Karlsson, var sammen med Siri Pettersen og Tonje Tornes på turne og snakket om bøkene sine nå nettopp. Jeg dro til Stavanger på mandag (med toget, hvor jeg traff Siri Pettersen, men det er en annen historie) for å høre på dem. Det var en veldig interessant sesjon hvor jeg fikk et litt annet syn på det jeg leste. Kanskje mest av Tonje Tornes (igjen en annen historie). Men en morsom ting var at Ørjan flere ganger sa at det var tidsreiser i boken, og hver gang poengterte at det var en spoiler. Tidsreiser er en av mine favoritt-temaer og det gjorde at morgenen etter jeg kom hjem så kastet jeg meg over boken. Jeg tenker jo at tidsreise-delen blir spoilet i tittelen, men hvis du ikke vil vite mer så stopp her.

«Alles in Ordnung?» Jürgen snudde seg langsomt. Personen som snakket gebrokkent tysk kom løpende mot ham med en lommelykt i hånden … Mannen med lykten rakte ut armen og hjalp Jürgen på beina. «Willkommen in Norwegen. Mitt navn er Albertus Sølvfoss».

For vi befinner oss i ulike tidsrom. Vi har nåtiden med Martins historie. 1944/45 med Korporal Jürgen Berlitz og bestefar Albertus Sølvfoss, og år 33 med Jesu korsfestelse. Det er spydet som stakk Jesus i siden det hele handler om. Selve spydspissen er delt i tre deler og gjemt på ulike steder og til ulike tider. En tysk SS mann ved navn Hartmann leter etter de tre delene og har brukt Jürgen i prosessen. For Jürgen har evner til å bevege seg i tid. Men han blir tatt til fange av engelskmennene som for alt i verden vil skjule spydspissene fra tyskerne. De tre delene samlet gir deg nok makt til å ta over verden og Hitler må ikke få tak i dem. En liten spoiler er at det kan være at andre har samme evner som Jürgen …

Nå innser jeg at Albertus må ha vært like nervøs for det han skulle fortelle meg, som jeg er med deg nå. Kanskje var det derfor han formulerte seg så klosset. «Vi to er ikke normale», sa han. «Ikke helt som andre mennesker».

Dette er første boken i Lansetrilogien og jeg gleder meg til å lese videre. Boken slutter med på et punkt hvor man gjerne vil vite hva som skjer. Det gjør forventningen til neste bok større.

For dette var en meget spennende bok, med en god del detaljer som var friske og nyskapende. Her er hemmelige tunneler, viktige maleri, irriterende lærere, mobbing, nazister, spillreferanser, magi og vennskap i en god blanding. Ikke for mye av det ene og ikke for mye av det andre. Ørjan Karlsson har skapt et virkelig bra univers og fylt det med en virkelig god historie. Det er klart man ofte blir ekstra interessert i en bok når man nettopp har hørt en engasjert forfatter fortelle om den, men denne boken kan stå på egne ben. Les den selv hvis du er voksen og gi den videre til tenåringen din, eller virkelig grip fatt i den hvis du hører til målgruppen. Dette er som sagt en kul bok!

Boken har jeg fått av Gyldendal.

Smakebit på søndag 7. juni

07 søndag jun 2015

Posted by in Boktema

≈ 33 Comments

Tags

, , , , , , ,

Smakebit på søndagPå fredag fikk jeg en melding fra Mari hos Flukten fra virkeligheten om jeg kunne ta over smakebitene. Så da finner du dem hos meg i dag, og jeg får lov til å være vertinne enda en gang. Det synes jeg er veldig hyggelig.

Jeg har begynte på Astrid Lindgrens krigsdagbøker i går så det er dem du skal få en smakebit av. Jeg har nettopp sett NRKs Tv-seie om Lindgren; Astrid – en fortelling om Astrid Lindgrens liv. Så det passet veldig godt å begynne på krigsdagbøkene nå. De forteller om dem i TV-serien.

Samtidig har jeg fortapt meg litt i to diktbøker av Jakob Sande som jeg fant på Gjenbruken. Jeg har nettopp vært i Dale der Sande kommer fra og der vært å en Jakob Sande-kveld. Jeg lærte mye om dikteren jeg ikke visste fra før, og det er ganske annerledes å lese diktene når en vet en del om mannen selv og om historien hans. En morsom ting jeg lærte var at han i unge dager fridde til Halldis Moren (Vesaas) men fikk nei. Det fikk ham til å dra til sjøs for å kurere kjærlighetssorgen.

KrigsdagbøkerSmakebiten kommer fra Krigsdagbøkene, 3. september 1939:

«Ansvaret hviler på en eneste manns skuldre», har Chamberlein sagt i det engelske parlamentet. Og historiens dom over Hitler blir nok forferdelig – hvis dette blir en ny verdenskrig. Mange tror vi rett og slett står overfor den hvite rasens og sivilisasjonens undergang.

Fra forlaget:
Gjennom hele andre verdenskrig førte Astrid Lindgren dagbok hvor hun skildret hverdagslivet i Stockholm, men også skrev sine betraktninger rundt de storpolitiske hendelsene i verden. I tekster fylt av skrekk og dyp sorg gir krigsdagbøkene en svært personlig skildring av hvordan dramatiske verdenshendelser virker inn på oss alle.


 

Smakebit på søndag 7. desember

07 søndag des 2014

Posted by in Boktema

≈ 38 Comments

Tags

, , , , , , , , ,

I dag er det andre søndag i advent og jeg må sette igang med julebrevene. Jeg synes det er veldig hyggelig å få både julekort og julebrev. Men en må sende ut selv også om man skal glede seg over det som kommer. Om jeg har hodet med meg til å skrive noe fint er en helt annen sak. Så jeg begynner med å komme hit og fortelle om min smakebit på søndag hos Flukten fra virkeligheten, så kommer jeg hvertfall i gang med å skrive. Noen ganger er det alt som skal til.

Boken jeg har valgt meg ut begynte jeg på i går og er snart ferdig med. Den er ganske altoppslukende føler jeg. Men noe av det har med at jeg har sittet på kafe helt alene, i mange timer og bare lest. Det sier også noe om at det ikke er vanskelig å lese lenge i denne om gangen. Boken heter Svøm med dem som drukner, er skrevet av Lars Mytting og fikk Bokhandlerprisen i år.

Svøm med dem som drukner«Har du klipt deg?» sa hun
«Ja, Hos St. Sunniva Hairdressers.»
«Quite – individual. Nice, though.»
Hun stod i yttergangen på steinhytta, holdt begge hender mot dørkarmene. I mørkegrønt, smårutet filtskjørt og høyhalset svart genser. Øynene hennes vingla. Det var som hun hadde siktet seg inn på noe, men blitt forstyrret. Noe drev og herdet i henne, et stoff som kunne stivne på få sekunder, og hun stod taus og arrogant.
En myk stuevarme lakk ut fra døråpningen, varme av typen et hus får etter å ha hatt fyr på peisen gjennom natta. Men den strøk forbi meg og ble borte i gråværet. Hun hadde alt på sin side. Eiendomsretten, tungemålet, kanskje også sannheten.

Fra forlaget:

En storslått familiehistorie spilt ut med de store dramatiske hendelsene i Europa på 1900-tallet som bakgrunn.

Høsten 1971 blir et kjærestepar funnet omkommet i Frankrike, på en avstengt, skogbevokst slagmark fra første verdenskrig. Deres tre år gamle sønn Edvard er sporløst forsvunnet. Fire dager senere dukker han opp på et helt annet sted i Frankrike.
Ingen vet hvor Edvard har vært, og han vokser opp på en fjellgård i Gudbrandsdalen sammen med sin tause bestefar.
Hva gjorde foreldrene i det avstengte skogholtet, og var det en tilfeldighet at de tråkket på en gammel gassgranat fra krigens dager?
Og hvem har, til bestefarens begravelse, sendt dem et praktstykke av en kiste, snekret i et treverk ingen har sett make til?
Letingen etter svar fører 23 år gamle Edvard både til Shetland og tilbake til Frankrike, der han må grave seg inn i de mørkeste krokene i familiens fortid. En fortid som er tett vevd sammen med de store europeiske hendelsene fra forrige århundre, men også lidenskapen til en mestersnekker som søkte lykken i 30-tallets Paris.

2

 

Hitlers datter av Jackie French

04 torsdag des 2014

Posted by in 1001 bøker, Barn/Ungdom

≈ 7 Comments

Tags

, , , , , ,

Hitlers datter er skrevet av australske Jackie French. Hun har skrevet over 100 bøker, de fleste barnebøker eller bøker om hagestell. Hitlers datter vant «CBCA Children’s Book of the Year Award: Younger Readers» og står på 1001 listen over barnebøker.

Hitlers datterHitlers datter handler om en gruppe barn som har begynt å fortelle hverandre historier. De sitter i samme busskur og venter på skolebussen, og for å fordrive tiden finner de på historier. De fleste er tilpasset den yngste jenta i gruppen, Tracey, men også gutten Ben forlanger å få historier tilpasset han. Så en dag begynner det å regne skikkelig, barna må til busskuret tidligere så foreldrene skal komme seg på jobb i tide, og Ben blir forkjølet og må holde seg hjemme fra skolen. Det er da Anna begynner på historien om Hitlers datter.

Hitlers datter heter Heidi. Hun har et stort fødselsmerke i ansiktet, og det er grunnen til at Hitler holder henne skjult. Hun vokser opp med fräulein Gelber i Berchtesgaden. Et isolert hus på landet. Der får hun undervisning, leker og blir tatt med ut på gåturer. En sjelden gang kommer Hitler på små besøk, men stort sett er de helt alene. Etterhvert begynner Heidi å høre om jøder, arbeidsleire og krig og hun har mange spørsmål som blir besvart på en slik måte at en forstår hvordan noen kunne unngå å se hva som skjedde.

«Hvis jødene bare blir sendt i leir for å arbeide, hvorfor måtte Herr Hanssel gjemme dem da? Er leirene så fæle?» spurte Heidi.
Fru Laub trakk på skuldrene. Hun brydde seg ikke om hvordan leirene var. Det som var viktig var det som skjedde i landsbyen, eller med folk hun kjente.

Mark, som også er en gutt i busskuret begynner å tenke på om en er skyldfri eller ikke hvis foreldrene gjør slike ting som Hitler. Han blir også opptatt av hva en skal gjøre hvis «alle» gjør noe en mener er galt. Og sidestiller det med tyskerne. Hva hvis en av dem var i mot Hitler? Hva skulle den personen gjøre?

I slutten av boken kommer det en setning som stiller hele boken i et nytt lys, og som er en ekstra piff på historien. Det er etter krigen og Heidi lever fremdeles. Hun er adoptert av en familie som ikke vet hvem hun er og har bestemt seg for at det skal forbli slik. Anna sier:

«Hun fortalte det til barnebarnet sitt,» sa hun lavt. «Men bare en gang, ja. En dag det regnet sånn som i dag. Rett før hun døde.»

Hitlers datter har jeg lånt på biblioteket.