• Bøker i minnebanken
    • 2025
    • 2024
    • 2023
    • 2022
    • 2021
    • 2020
    • 2019
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Tag Archives: familie

Øyevitnet og Skyggespillet av Anna Bågstam

01 onsdag jan 2020

Posted by astridterese in Bøker, Krim

≈ 6 Comments

Tags

Anna Bågstam, familie, kidnapping, krim, krim lest i 2020, kriminalroman, kriminalromaner, Lerviken, mord, mordene i lerviken, øyevitnet, politi-krim, skyggespillet, sverige, terror

ØyevitnetØyevitnet og Skyggespillet er de to første kriminalromanene i den nye serien «Mordene i Lerviken» av svenske Anna Bågstam. Jeg har fått dem som leseeksemplar fra Panta forlag, men det jeg skriver om dem er min personlige leseopplevelse. Øyevitnet ble utgitt i 2018 og Skyggespillet blir utgitt i år.

Harriet Vestberg er ansatt i en administrativ stilling innen det svenske politiet. Jeg vet ikke om vi har den typen stillinger i Norge. Det er både deler av en etterforskning hun kan være med på, og ikke. Hun jobber med grov kriminalitet, er med på forhør og å etterforske mord. Men hun kan ikke jage kjeltringer eller være med på det som kalles operative oppdrag i boken. Harriet er likevel en person som ikke viker unna utfordringer, så hun drar til der mordet er begått, snakker med folk og gjør det hun kan for å finne ut av hvem som er morderen. Selvfølgelig, ville jeg nesten si. Det er klart hovedpersonen i en kriminalroman er proaktiv og gjør ting sjefen kanskje ikke helt er enig i.

Arbeidsplassen hennes er en politistasjon i Lerviken, ved Ôresund. Der bor faren hennes og han har blitt litt glemsom og rørete. Så hun har flyttet for å ta seg av ham, samtidig som det å jobbe med grov kriminalitet var noe hun hadde lyst til. Når det er sagt, så lengter hun av og til tilbake til Stockholm og arbeidet med unge lovbrytere. Spesielt fordi hun ikke helt får det til med alle hun jobber med. Hun føler seg holdt utenfor og at noen av kollegene hennes ikke helt ser på henne som en politi – mer som en kontoransatt. Sjefen er også utfordrende, men det forholdet kommer seg etterhvert.

Disse to bøkene inneholder begge en virkelig spennende historie. Jeg kan ikke skrive så detaljert om det, siden detaljer i en krim ofte er ting en ønsker å finne ut av selv. Og delvis fordi du gjerne ikke vil vite så mye om bok to, før du har lest bok en. Så jeg skal først og fremst begrense meg til opplysninger som står bak på bøkene og som ikke ødelegger for historien. En viktig del av bøkene er at i slutten så får du en skikkelig cliffhanger. Historien i neste bok starter i slutten på den forrige, og fordi det gjør det i bok to, Skyggespillet, og, så gleder jeg meg allerede til bok tre. «Dessverre for meg» kommer Skyggespillet ut i 2020, så jeg må vente en stund før jeg får lest bok tre. Men det er også et godt tegn at jeg allerede gleder meg til Bågstam skriver neste bok! (Det som står i slutten om noe som er en stor del av historien i neste bok blir gjentatt i boken det gjelder, så du trenger ikke huske det).

I Øyevitnet har Harriet nettopp flyttet, så noe handler om hvordan hun finner seg til rette og om problemene med faren hennes. Også frustrasjoner over at broren ikke stiller opp slik hun synes han bør og forholdet til venninnen Lisa får plass. Bågstam bygger en verden rundt Harriet og det er en fin del av bøkene. En kvinne blir funnet brutalt dept allerede dagen etter Harriet flytter. Mordet er full av spesielle detaljer og Harriet, som har vært på besøk i Lerviken hos faren sin, i hele oppveksten, kjenner kvinnen det gjelder, og mannen hennes. Hun opplever at noen snakker med henne fordi de vet hvem hun er, men også at noen har mørke hemmeligheter hun ikke ante noe om. Det er ikke alt i Lerviken som er så idyllisk som det hun trodde det var.

I neste bok, Skyggespillet blir en kvinne kidnappet, og i etterforskningen finner en opplysninger som kan sammen med et mulig terror-nettverk. Det skal holdes et stort møte som samler politikere fra hele EU, og dette er ikke noe Harriet kan være med på. Så hun kan derfor etterforske i skyggene og finner selvfølgelig ut ting kollegene hennes ikke finner. En blir litt irritert på Harriets vegne når de andre ikke aksepterer henne. Så derfor heier en ekstra på henne når hun gjør viktige oppdagelser. Akkurat slik det skal være i en god kriminalroman.

Jeg synes Øyevitnet og Skyggespillet er godt skrevet. De er både spennende og underholdende. Selv om mordene kan være grove er bøkene hyggelige og passer derfor godt også til de som ikke synes noe om blodige detaljer. Etterforskningen er intelligent, det er min favoritt, fremfor rent polititeknisk. Jeg liker å ha en dyktig etterforsker i hovedrollen, gjerne en som må gå mot strømmen og kjempe for sin plass. Lerviken blir levende for oss fordi Harriet kjenner folk der og kan introdusere dem for oss. Hun opplever etterhvert også kjærligheten, og selv om den kanskje ikke er bare enkel, så er den med på å gjøre Harriet til en tredimensjonal karakter og historiene i bøkene bedre. Øyevitnet og Skyggespillet anbefales!

Smakebit ~ Aldri, aldri, aldri

18 søndag aug 2019

Posted by astridterese in Boktema

≈ 13 Comments

Tags

aldri aldri aldri, familie, Linn Strømsborg, roman, smakebit på søndag

Smakebit på søndagGod søndag, i dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

Det tordner faktisk litt i dag. Jeg er veldig glad i tordenvær, og skikkelige høststormer. De er perfekte til å nyte med tente stearinlys og en bok i hånden. Derfor ser jeg også alltid frem til høsten. Hver årstid har i seg noe jeg er glad i og det er godt å kunne glede seg over skiftningene i naturen. Moren min lengter til våren når høsten begynner, og jeg er glad jeg kan glede meg over høst og vinter først.

Jeg har hørt mye om Aldri, aldri, aldri av Linn Strømsborg de siste månedene. Det er mange norske bloggere som leser den og jeg ser den stadig på Instagram. Jeg fant ut at den er tilgjengelig på eBokBib (e-bok lån fra biblioteket) så nå har jeg lånt den der. Boken handler om en kvinne som ikke ønsker seg barn og om alt presset fra omgivelsene om å skifte mening.

Jeg ville gjerne ha lagt til hele det første kapittelet, men det blir litt mye tekst. Så jeg har klippet ut de beste delene:

Mormor gifta seg da hun var 17. Hun og morfar fikk fire barn sammen, og nå bor de i Altea i Spania. Det har de gjort så lenge jeg kan huske. Mamma snakker sjelden med dem, men en gang iblant kommer det et postkort (…) Da jeg var tenåring ville jeg besøke dem, jeg maste på mamma og pappa et halvt år, men de sa nei, selv om jeg sa jeg kunne betale selv. Jeg skjønte ikke da at det var fordi mormor og morfar ikke vil ha besøk. Ikke av meg, ikke av noen. De har nok venner, men barn har de aldri vært glade i. Jeg spurte mamma da jeg var liten, har hun fortalt, om hvorfor mormor og morfar har barnebarn når de ikke ville være sammen med dem. Jeg har lurt på hvorfor de fikk barn av samme grunn, svarte mamma lavt.

God krim lest i 2019 #1

04 tirsdag jun 2019

Posted by astridterese in Krim

≈ 5 Comments

Tags

alle disse vakre løgnene, Belinda Bauer, bristepunktet, det som aldri dør, familie, flyktninger, hellas, hvit engel svart natt, Jan Mehlum, jeg er nummer 13, krim lest i 2019, Lesvos, mord, Nederland, Nord Irland, Øistein Borge, Peter Swanson, seriemorder, USA

Jeg leser svært mye krim i løpet av et år. Rett og slett fordi det er en sjanger som får meg til å slappe av og derfor leser jeg disse bøkene om kvelden etter jeg har lagt meg. Jeg har lest litt faglitteratur om krimsjangeren og der understrekes det at krim lager system av en hverdag som er vanskelig for oss å kontrollere. Det vil si at skurker blir tatt og dømt, og på den måten skapes det en rettferdig virkelighet som gir oss fred og ro. Jeg synes ikke krim er for blodig eller voldelig til å lese rett før jeg skal sove rett og slett fordi jeg ikke ser på det som virkelig, og bare en fantasi. Men det betyr også at jeg ikke leser «True Crime» bøker i denne settingen.

Hvit engel, svart natt av Jan Mehlum

Dette er den mest politiske boken jeg har lest av denne forfatteren. Hovedpersonen Svend Foyn kjører på et lite barn som ingen vet hvem er. Foreldrene blir etterlyst, men det eneste de finner ut er at barnet sannsynligvis ikke er norsk av fødsel. Barnet snakker ikke og politiet er usikker på om det kommer av et traume før ulykken eller selve ulykken. Foyn involverer seg på sin sedvanlige måte i denne saken. Både fordi han har dårlig samvittighet, selv om ulykken ikke var hans feil, og fordi han som vanlig ikke klarer holde seg unna en komplisert situasjon eller sak.

Foyn finner en gruppe mennesker som smugler flyktninger inn i landet og holder dem skjult. Og følger dette sporet til det ender på øya Lesvos i Hellas. Der besøker han flyktningleire og snakker endel med menneskene som kommer for å jobbe der som frivillige. Hele saken er utrolig komplisert og det er flere spor som henger så fast i andre spor at det nesten er vanskelig å følge med. En av personene som hjelper til med å skjule flyktninger er drept så Foyn prøver også å finne ut av den saken. Men boken er likevel meget god – det vi si selv om den er komplisert. Mehlum lykkes i å ta et sterkt standpunkt i forhold til flyktningsaken og vi får høre mye om hvordan flyktningene har det både på Lesvos ogg i Norge. Jeg likte det og det var selvfølgelig en grunn til at jeg likte boken.

Det som aldri dør og Jeg er nummer 13 av Øistein Borge

Jeg skriver om Det som aldri dør og Jeg er nummer 13 sammen fordi de har samme forfatter og hovedperson selv om sakene i hver bok blir avsluttet i slutten av boken. Bøkene er nummer to og tre av bøkene om politimannen Bogart Bull. Denne hovedpersonen har vært borte fra politiet en periode etter at kona og datteren hans ble drept av en han tidligere hadde satt i fengsel. Da han kommer tilbake blir han gjort til en politimann som skal reise ut av landet når det skjer ting med norske statsborgere. I den første boken vat han i Frankrike. I disse bøkene er han først i Nord Irland og så i Nederland.

I Det som aldri dør er Bogart i Nord Irland for å besøke morfaren. Mens han er der bir et norsk ektepar drept og Bogart blir satt i forbindelse med politiet. Han er med på etterforskningen, litt på siden av det politiet driver med. Historien tar oss til konflikten mellom protestanter og katolikker og vi får vite mye om Nord Irlands voldelige historie. I Jeg er nummer 13 drar Bogart til Amsterdam der en norsk utvekslingsstudent blir funnet drept i en park. Samtidig møter vi en mann som er født i Praha der han mister foreldrene tidlig. Og der han utvikler seg til seriemorder.

Begge disse bøkene er bra og fornøyelige. Det er et interessant grep å plassere hovedpersonen i et nytt land i hver bok. Det gjør det mulig å fortelle mye om tidligere historie eller samtidshendelser uten at det blir gjentakelser. Jeg anbefaler å lese bøkene i rekkefølge siden historien om Bogart Bull er en viktig detalj.

Alle disse vakre løgnene – Peter Swanson

Denne boken er egentlig en thriller og ikke en krim. Forskjellen på de to er at en i en krim følger en etterforskning. Harry går på college, men rett etter han har tatt sin siste eksamen får han telefon om at faren hans har vørt utsatt for en ulykke. Stemoren hans Alice hjelper han med alle detaljene i det som må gjøres etter et dødsfall. Men samtidig legger hun an på han og det forvirrer han (denne detaljen kunne jeg vært foruten. At han blir fristet mer enn hva hun gjør). Vi får også høre historien til en kvinne. Hvordan hun vokser opp og dreper moren sin for å kunne være i et forhold til stefaren. Harry møter en annen kvinne han også blir betatt av og som viser seg har vært farens elskerinne. Så det er dukket for mange forviklinger.

Dette er en spennende thriller. Spesielt bakgrunnshistorien gir en grøss nedover ryggen i forventning om hva den kan utgjøre for Harry. Historien er rimelig enkel selv om det er mange forviklinger. En skjønner etterhvert at noen av de litterære grepene er nettopp det og forstår hvem som må stå bak mordet, som etterhvert blir mordene. Tror man. Slutten er likevel meget overraskende.

Bristepunktet – Belinda Bauer

Belinda Bauer skriver god krim og dette er ikke noe unntak. Bristepunktet ble til og med nominert til Booker-prisen i 2018. En mor med sine tre barn i bilen får motorstopp. Hun går avgårde for å finne hjelp og etterlater ansvaret for de to minste barna til elleveåringen Jack. Men moren kommer ikke tilbake og blir senere funnet drept i veikanten.

Far til barna begynner å drikke og etter en periode forlater han de alene. Jack er redd barnevernet skal splitte dem, så han fortsetter å ta seg av de to yngste. Det har gått tre år senere og barna holder fortsatt sammen. Jack finansierer tilværelsen som tyv. Han bryter seg inn i hus og henter ut ting han selger videre til en søt heler. Men han overnatter også i husene, i et fortvilet forsøk på å late som han har et normalt liv. Politiet leter etter denne tyven, og selv om de er ikke det mest kompetente politiet jeg har møtt i en krim så klarer de få tak i Jack. Men før det dukker kniven som drepte moren opp på mystisk vis og det er helt klart noe mer som foregår.

Bristepunktet er meget bra, slik all krim av Belinda Bauer er. Den er full av humoristiske detaljer som gir et litte pustehull fra det skumle og spennende. Ikke minst er de to hovedpolitimennene karikaturer som kan gi leseren en god latter.

Her er det mye å lese, både av krim og thriller. Bøkene jeg har tatt med har jeg fått av forlagene, men jeg skriver ærlig og uten bindinger på innhold. Hvit engel, svart natt har jeg fått av Gyldendal, Det som aldri dør og Jeg er nummer 13 av Font og Alle disse vakre løgnene og Bristepunktet av Cappelen Damm.

En blå tråd av Anne Tyler

29 tirsdag jan 2019

Posted by astridterese in Bøker

≈ 8 Comments

Tags

Anne Tyler, barn, en blå tråd, familie, familieliv, feelgood, roman, USA

En blå trådEn blå tråd er det jeg trodde var en feelgood-roman av amerikanske Anne Tyler. Men etterhvert som jeg leste følte jeg romanen hadde større dybde enn hva jeg forventer av den type bøker, og også bedre og mer omfattende karakterbeskrivelser. Det kan være jeg tar helt feil når jeg tror den er en feelgood-roman, men ut fra forsiden og beskrivelsen på baksiden var det det jeg forventet meg.

Abby og Red er gift og har fire barn. To jenter og to gutter. Den eldste gutten har de overtatt fra en av farens arbeidskollegaer etter at konen hans forlot dem. Men han vokser opp som et integrert medlem av familien. Den yngste gutten, Danny, gir foreldrene mange sorger. Han er innesluttet og egenrådig og forlater hjemmet så snart han kan. De hører svært lite fra ham, opplever at han skifter jobb hele tiden og bor ulike steder. Etter noen år inviterer han dem i bryllup og får straks etter en datter. Susan blir da enda en besteforeldrene bekymrer seg for. De to eldste døtrene blir gift og får barn og bor i nærheten, det samme gjør gutten de tok til seg.

Huset de bor i er nesten en karakter i seg selv. Det var Reds far som bygde det til en formuende familie, og som kjøpte det tilbake i de harde tretti-årene. Red bor der fra han er tenåring. Etter at faren dør flytter han og Abby inn sammen med Reds mor, og det er i dette huset hele familien møtes og forlater hverandre. Kommer tilbake og blir borte.

Det er først og fremst Abby vi har synsvinkel fra, men vi får også høre litt fra Red. Familielivet deres, og spesielt Dannys fravær, er bakgrunnen i historien. Men Abby forteller om da hun var ung, hvordan hun møtte Red og om tanker, mål og drømmer. Det er i hennes beskrivelser av livet jeg føler jeg finner dybden. Jeg blir glad i karakterene i boken, bekymrer meg for Danny, humrer over barnas ablegøyer og tenker over Abbys måter å se verden på.

Jeg likte virkelig En blå tråd, den er sterk, god og full av en mors omsorg. Men også en fin og kjærlighetsfull far og en tett sammensveiset familie. Den gir et bilde av Amerika fra de harde trettiårene og frem til i dag. Forteller om hvordan livet var for en småbarnsfamilie og hvordan det er å bli besteforeldre. Les gjerne denne boken når du trenger noe godt å fordype deg i.

Smakebit ~ Lykkens sønn

17 søndag sep 2017

Posted by astridterese in Boktema, Norske romaner, relasjoner, Romaner, Skjebne/biografi

≈ 30 Comments

Tags

dinas bok, familie, foreldre-barn, Herbjørg Wassmo, karnas arv, konflikt, lykkens sønn, relasjoner, sjalusi

En ny søndag og en ny smakebit hos Flukten fra virkeligheten

I dag pakker jeg for å dra til Kristiansand. I morgen og tirsdag skal jeg ha noen timer på Universitetet i Agder. Det meste av undervisningen i Skolebibliotekarkunnskap er nettbasert men noen ganger må vi også på skolen. I tillegg til skolesaker har jeg pakket ned Lykkens sønn av Herbjørg Wassmo. Jeg har nettopp lest den første boken; Dinas bok, og likte den meget godt. Så jeg håper jeg skal like Lykkens sønn like mye. Jeg begynte på dem fordi bok 4 er ute nå i år, og jeg vil gjerne lese Den som ser etter å ha lest de tre første.

Benjamin er Dinas sønn, men det er ikke helt sikkert (for oss) hvem som er faren. En av dem som håper det er ham, er Tomas. Han er dreng på storgården til Dina og Dina drar han til seg og fjerner seg fra han flere ganger. Men nå har hun fått han giftet (bort) til hushjelpen Stina. Det var Stina som ammet Benjamin og som har oppdratt han sammen med sin egen datter Hannna. Benjamin flytter med Stina og Thomas til kårstua, som de får bo i nå når de er gift. (En meget fin og oppusset stue.)

Smakebiten viser at det ikke er enkelt for Benjamin å forstå hvem han er i alt dette., hører han til Dina eller Stina og Tomas? Han har hatt mareritt etter at han så moren drepe en mann og gikk inn i hovedhuset midt på natten, til Dina, for å få trøst. Dette er morgenen etter:

smakebit fra Lykkens sønn av Herbjørg WassmoFra forlaget: En elleve år gammel gutt blir vitne til et drap. Moren dreper sin russiske kjæreste. Sannheten om hvorfor lyngen rundt mannen ble farget rødt, kan ikke gutten fortelle til noen. Men de ubesvarte spørsmålene blir mange. Har et vitne skyld? Er det løgn når sannheten forties? Har moren rett til å ofre hvem hun vil? Gutten er Benjamin, sønn til Dina på Reinsnes. Romanens handling følger hans utvikling fra gutt til mann. Selv om Dina i størstedelen av boken er fraværende, er hun hele tiden sterkt til stede i Benjamins liv. Det er siste halvdel av 1800-tallet, og handlingen utspilles på Reinsnes, i Tromsø og i København.

Smakebit – En fremmed ved mitt bord og Den stillferdige amerikaner

27 søndag nov 2016

Posted by astridterese in Boktema, Giveaway

≈ 22 Comments

Tags

den stillferdige amerikaner, desembergaver, en fremmed ved mitt bord, familie, far, fedre, gavedryss, giveaway, giveaway 2016, Goa, Graham Greene, India, Ivo de Figueiredo, Øst-Afrika, smakebit på søndag, Zanzibar

Smakebit på søndagDet er søndag og smakebiter hos Flukten fra virkeligheten. Det er også dagen etter årets julebord, og derfor kommer min smakebit litt sent. Jeg jobber på Ark bokhandel, på et kjøpesenter. Så hele kjøpesenteret og butikkene i sentrum (dette er en veldig liten by) har julebord sammen på et av de to hotellene i byen. Det var kjempekoselig, og ble veldig sent …

desembergaverI neste uke begynner jeg med noe jeg har kalt Desembergaver. Det er et fancy ord for giveaway eller gavedryss, og jeg vil ha et gavedryss i uken frem til jul. Litt bøker og litt bokrelatert – noe jeg har fått fra forlag og noe jeg har kjøpt. Jeg ønsker at leserne mine også skal besøke Facebooksiden til bloggen, så derfor blir gaveutdelingen der. Men jeg kommer også til å skrive om det her, og håper akkurat du har lyst til å være med å konkurrere om gaver! Første konkurranse starter i morgen, 28. november.

Men, tilbake til smakebiten. I dag er den fra En fremmed ved mitt bord en-fremmed-ved-mitt-bordav Ivo de Figueiredo og Den stillferdige amerikaner[en] av Graham Greene. Den første handler om forfatterens reise for å finne ut mer om sin familie. Den starter i Goa i India og tar ham til Zanzibar i Øst-Afrika. Hele reisen er en måte for forfatteren å nærme seg faren på, han bor i Spania og det er lenge siden de har sett hverandre. Jeg har ikke kommet så fryktelig langt, men liker det jeg leser. Boken har godt språk og er skrevet på en måte som fanger meg. Det er virkelig interessant å lese om skjebnen til mennesker så langt borte.

en-fremmed-ved-mitt-bord-tekst-1en-fremmed-ved-mitt-bord-tekst-2I smakebiten fra En fremmed ved mitt bord, får vi en smakebit fra Graham Greenes Den stillferdige amerikaner[en]. Klammer fordi tittelen er feilstavet i boken. Jeg har ikke lest Den stillferdige amerikaner. Har du?

Fra forlaget om En fremmed ved mitt bord: «Hvor begynner fars historie? Hvor begynner min?» Da Ivo de Figueiredo i en alder av 45 år stilte seg disse spørsmålene, åpnet han samtidig døren til en ukjent familiehistorie som spenner over fire kontinenter, fem århundrer og to imperiers vekst og fall. Farens familie emigrerte fra den portugisiske kolonien Goa på vestkysten av India til britisk Øst-Afrika. De var indere med europeiske vaner og verdier, koloniherrenes betrodde tjenere. Da koloniveldet brøt sammen, ble de tvunget til å kjempe seg videre vestover. Noen kom seg til USA og England, men én kom bort fra de andre og endte i Bamble, ved den-stillferdige-amerikanerkysten av Telemark i Norge. Dette er fortellingen om en slekt som ble skapt av de europeiske imperiene, og som ble hjemløse i deres fall. Det er historien om en familie som aldri blir ferdig med å miste hverandre, men som alltid klarer å finne hverandre igjen. Aller mest handler det om en sønn som leter etter fars historie, og som ender med å omskrive sin egen.

Fra forlaget om Den stillferdige amerikaner: «Aldri har jeg kjent en mann som hadde mer aktverdige motiver for alt det bråket han fikk i stand.» Vi befinner oss i Vietnam på begynnelsen av femtitallet. Den middelaldrende Thomas Fowler dekker krigen mellom Viet-Minh og det franske kolonistyret for en engelsk avis. Han nyter tilværelsen i koloniene med en vakker, ung vietnamesisk kjæreste, og noen piper med opium om kvelden. Når han blir kjent med Mr Pyle, fatter han umiddelbart sympati for den idealistiske unge mannen som er kommet dit som medlem av den amerikanske økonomiske hjelpekommisjonen. Pyle introduseres for Fowlers kjæreste, Phuong, og får raskt et ønske om å redde henne fra den kyniske eldre elskeren. Samtidig som trekantdramaet utvikler seg, går det opp for Fowler at Pyles oppdrag i landet ikke er så uskyldig som han forsøker å gi inntrykk av. Når Pyle så blir funnet myrdet, rettes politiets mistanker snart mot Fowler.

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

De syv søstre av Lucinda Riley

02 tirsdag feb 2016

Posted by astridterese in Historisk, Romaner

≈ 16 Comments

Tags

Brazil, de syv søstre, familie, feel-good, Geneve, historis roman, Lucinda Riley, paris, slekt

Lucinda Riley er etterhvert blitt en meget kjent forfatter. Hun kommer fra Irland men har bodd flere steder i verden. Hun gir også ut bøker under psedonymet Lucinda Edmonds. På sin egen nettside sier hun at inspirasjonen til serien som De syv søstre er begynnelsen på, fikk hun fra stjernebildet Pleiadene, som også kalles de syv søstre. Hun tenkte på sine egne syv barn og bestemte seg for å skrive om syv søstre.

De syv søstreDe syv søstre er altså første bok i en serie på syv bøker. De handler om seks jenter som alle er adoptert av samme mann. De kaller ham Pa Salt. Pa er en meget rik mann og de vokser opp i et avsidesliggende og slottlignende hus, kalt Atlantis, ved Genévesjøen. Sammen med ham bor også barnepiken Marina (Ma) og noen tjenere. De seks jentene ble alle adoptert som babyer, noen av dem tett innpå hverandre. Men med spørsmål til Pa om dette sier han at han fant dem. (Boken heter De syv søstre og jeg har allerede skrevet at det er seks jenter. Det vil si at det mangler en. Pa sier om det at han aldri fant henne, som om det er spesielle babyer han leter etter.)

Denne første boken handler om Maia, som er den eldste søsteren. Den begynner med at hun får vite at Pa er død. Hun er å besøker en venninne i London når dette skjer. Til vanlig bor hun i et hus ved Atlantis. Hun reiser hjem med det samme og blir fortalt at begravelsen allerede har funnet sted etter Pas ønske. Det blir hennes oppgave å ringe de andre fem jentene og å fortelle dem det grusomme som har skjedd. En etter en kommer de til Atlantis. De snakker sammen, trøster hverandre og venter på at advokaten skal lese opp testamentet. Av advokaten får de et brev som forteller at på en statue i hagen står det koordinater til hver av dem, koordinatene viser til hvor de er født.

Maia åpner konvolutten sin og finner koordinatene som peker på et hus i Rio de Janeiro i Brazil. Hun drar til Brazil for å besøke huset og for å prøve å finne ut hvor hun kommer fra. Maia jobber som oversetter. Blant annet fra portugisisk til fransk. En av forfatterne hun har oversatt bor i Rio. De to møtes og forfatteren, Floriano Quintelas, blir veldig engasjert i Maias søken etter svar. Når ting går imot henne og hun ikke vet hvordan hun skal komme videre, så er det han som hjelper henne. Etterhvert som Maia finner ting som har skjedd før i tiden får vi historien direkte fra den det gjelder heller enn at Maia skal fortelle den. Det gjør at denne boken føyer seg fint til Rileys særpreg; historier fortalt både i fortid og i nåtid.

Jeg leste denne boken i et jafs. Det er det ikke så ofte jeg gjør. Men noen ganger er historien så fin og flyten så utmerket at en bare fortsetter og fortsetter. Jeg er ikke alltid så glad i historier som blir fortalt i to tidsperspektiv. Men i denne historien gjorde forskjellene i tid historien mer spennende. Den «gamle» historien fortalte også mye om forskjellen på Europa og Brazil i begynnelsen av 1900-tallet. Samtidig som vi ble kjent med deler av historien til den store Christo-figuren i Rio og kunstnermiljø i Paris. Kunstneren som laget statuen og ingeniøren bak den er karakterer i boken.

Lucinda Rileys bøker er «enkle». Med det mener jeg at de er lette å lese og at det ikke er slik at man må ha forhåndskunnskaper om noe for å forstå henne. De hører til i den gruppen som kalles feel-good, en stil som nettopp skal gi deg gode og varme følelser og hvor historien først og fremst skal underholde. Det betyr ikke at de er kjedelige eller tamme. Spesielt Riley synes jeg er flink til å gjøre historiene interessante.

De syv søstre har jeg fått av Cappelen Damm.
Kilde: lucindariley.com/

 

Mummi – Tove Janssons samlede tegneserier

15 mandag sep 2014

Posted by astridterese in Tegneserier

≈ 7 Comments

Tags

familie, mummi, rivieraen, svart-hvitt, tegneserie, Tove Jansson, Tove Marika Jansson

Mummi, fant jeg hos bloggen Les! Lue! før jeg også så dem på Stavanger bibliotek. Mummi er Tove Janssons samlede tegneserier og jeg har lest Bind 1. Men det kommer ikke til å stoppe med det. Nå når jeg vet hvor jeg skal få tak i dem og det bare er å legge inn en liten fjernlånsbestilling, så kommer de til å bli lest alle sammen.

MummiTove Marika Jansson vokste opp i Helsinki som datter av en tegner og en billedhugger. Selv ble hun forfatter, tegneserietegner og maler. Hun ga ut sin første barnebok i 1933, og sin første Mummibok i 1945. Bøkene er etterhvert oversatt til 34 språk.

I en svenskspråklige finske avisen Ny Tid debuterte Tove Jansson i 1947 som tegneserieskaper med historien «Mumintrollet och världens undergång». Fra 1954 ble tegneseriene skrevet på engelsk og publisert i 120 aviser i 30 land. Etter den 21. serien ga Tove Jansson ansvaret for den over til broren sin Lars Jansson. Han skrev og tegnet serien frem til 1975. Den første gangen serien ble publisert i Norge var i Aftenposten i 1945.

Mummi 2

Mummi, bind 1 er originalt publisert i Ewening News i London i perioden 1953 – 1959. Den norske utgaven kom i 2008 og inneholder;

«Mummitrollet og bandittene»
«Mummitrollets familie»
«Mummitrollet på Rivieraen»
«Mummitrollets øde øy»

Både historiene og tegningene er utrolig vakre. Det er en slik tegneserie som får deg til å drømme deg bort til et annet sted. Både uttaler Mummitrollet og mange av de andre figurene viktige, men meget enkle livsvisdommer og de forholder seg til hverandre på en levende måte. Det var morsomt å lese «Mummitrollets familie» hvor de ulike karakterene finner hverandre og bestemmer seg for å leve sammen. Foreldrene er sammen i en båt, og i en tankeboble ser vi en åpen port sønnen har forsvunnet ut igjennom. Nå finner de Mummitrollet svømmende i havet og plukker ham opp. Men de gjenkjenner ikke hverandre før Mummitrollet har sett en kjent kopp og noen kjente leker.

Mummi 1Disse tegneseriene anbefales både den som er glad i tegneserien og den som er glad i Mummi. Jeg gleder meg til å lese flere!

Boken er lånt på biblioteket
Bakgrunnsinnformasjon på Tove Jansson fant jeg på Wikipedia

Jeg ønsker deg en fredfylt julehelg!

24 tirsdag des 2013

Posted by astridterese in Familie, Helligdager

≈ 10 Comments

Tags

Christmas, familie, god jul, jul, julaften, juletre

Juletre 2013I dag er det endelig julaften og alle forberedelsene er ferdige. Vi skal ha 8 til middag og 10 til kaffe i dag så stuen vil bli full av liv. Ikke minst kommer sønnen min med barnebarnet mitt og det er den vakreste julen for meg.

I morgen kommer det 6 til kaffe, men da har vi pysjamasparty med vafler og snop, og filmkveld etter at vi har fått barnebarnet mitt til sengs. To av de som kommer er gutter på 15 og 17 og vi prøver å gjøre noe som er kjekt for dem.

På 2. dag skal vi til lunsj til søsteren min. Deilig å komme seg ut og å gjøre noe annet. Og på fredag skal jeg på jobb.

Jeg tror alltid at jeg skal få lest så mye når jeg har fri, men ser at i denne julen blir det ikke mye tid til lesning. Jeg skal få med meg noen sider av boken jeg har på nattbordet (Frostrøyk av Frode Eia Larsen), og siden boken jeg har på Kindelen (Brother Odd av Dean Koontz) er så spennende så må jeg prøve å få noen friminutter med den og.

Jeg håper du har en nydelig dag og at dine juleønsker vil bli oppfylt. Jeg ønsker deg fred, kjærlighet og varme og en riktig

God-jul

 

Innlandshete av Kristine Storli Henningsen

03 torsdag okt 2013

Posted by astridterese in Romaner

≈ 6 Comments

Tags

antisupermamma, bornholm, familie, forsvinning, innlandshete, krangling, Kristine Storli Henningsen, mor barn, samlivsproblemer

Innlandshete av er skrevet av den norske forfatteren Kristine Storli Henningsen. Hun har også gitt ut romanen I skyggen av store trær som jeg ikke har lest enda, men det skal jeg gjøre noe med snart og hun skriver bloggen antisupermamma.

Jeg falt for denne boken, jeg ble skremt av den, påvirket av stemningen, kranglingen og det noe udefinerbare som svever i bakgrunnen. Midt i boken måtte jeg legge den fra meg og gå og gi mannen min en klem. Da hadde jeg kranglingen til de to hovedpersonene Petter og Julie så nært på meg at det kjentes i brystet.

InnlandsheteForlaget skriver;

Ekteskapelig balansekunst og intens uhygge i sollyst sommerlandskap. Julie og Petter har leid et sommerhus på Bornholm, der de skal oppholde seg noen dager sammen med datteren Mina på to og et halvt år. Til Julies fortvilelse viser det seg at huset ligger langt fra stranden, hun tåler ikke varme og hadde forestilt seg friske havvinder. Morgenen etter ankomsten treffer de søskenparet som driver nabogården. Deres påtrengende, merkelige vennlighet uroer Julie. Senere på dagen dukker det opp et barnløst dansk ektepar som Petter rundhåndet skjenker vin. Også dem er det noe merkelig ved? Julie føler at de sier noe annet enn det de mener. Kvelden blir lang, vinflasker sprettes og hemmeligheter åpenbares. Morgenen etter er Mina sporløst forsvunnet. Ikke er hun i den inngjerdede hagen, ikke på nabogården med de søte andungene. Marerittet begynner.

Dette er en samlivsroman, men også på et vis meget psykologisk og ligner på en thriller. I forgrunnen står Julie og Petter og deres stadige krangling, ferien på Bornholm og spesielt Julies forhold til datteren Mina. Men i bakgrunnen skimtes Julies vanskelige oppvekst. Hun kommer fra en gård på Hamar hvor hun hadde en mor som aldri var fornøyd og en far som stadig jobbet. Tittelen henspiller på varme somre på denne gården og Julie som ikke klarte å leve andre steder enn i skyggen.

Petter har bestilt et feriehus på Bornholm som viser seg å ligge langt fra vannet. Det er varmt og i tillegg til problemene ekteparet har får de besøk av litt rare og innpåslitende naboer. Stemningen blir udefinerbart uhyggelig, og Mina forsvinner. Men romanen, slik jeg ser det, handler mest om et ektepar som snakker forbi hverandre, en mann som skjuler sannheten og et vanskelig mor-barn forhold.

Selv om romanen på denne måten handler om vanskelige og uhyggelige ting, er det en meget god roman. Den fanget meg som sagt så inn at jeg måtte ha en klem av mannen min for å få puste etter all kranglingen. Henningsen har klart å skape karakterer og en dialog som er svært troverdig og som kan minne deg om mange ganger en har vært uenig med den en bor sammen med.

En meget god roman, som anbefales!
Boken har jeg fått av Gyldendal.

← Older posts
mai 2025
M T O T F L S
 1234
567891011
12131415161718
19202122232425
262728293031  
« apr    

Leser nå

Sengelektyre

Ebok

2025 Reading Challenge

2025 Reading Challenge
Astrid Terese has

read 87 books toward her goal of 450 books.

hide

87 of 450 (19%)
view books

Tegneserier

26 / 200 tegneserier. 13% done!

Ebøker

15 / 30 ebøker. 50% done!

1001-bøker/klassikere

1 / 12 1001-bøker/klassikere. 8% done!

Bøker fra egen hylle

26 / 100 bøker fra egen hylle. 26% done!

Astrid Terese’s books

Håpets vinger
really liked it
Håpets vinger
by Natalie Normann
Drømmen som brast
really liked it
Drømmen som brast
by Natalie Normann
The Cat Who Saved Books
really liked it
The Cat Who Saved Books
by Sōsuke Natsukawa
Zero In
really liked it
Zero In
by Dean Koontz
Corkscrew
really liked it
Corkscrew
by Dean Koontz

 


goodreads.com

Goodreads

Blogger jeg følger

RSS Artemisas verden

  • Arbeidarhjerte av Carl Frode Tiller

RSS Bentebing’s weblog

  • Bomullsengelen

RSS BokBloggBerit

  • Oppsummering april og statistikk fyrste tertial 2025

RSS Boktanker

  • Hans og Grete

RSS Bøker, bibliotek og annet babbel

  • Lesemåned april 2025

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Ebokhylla mi

  • Lest i januar

RSS Elikkens bokhylle

  • Gullungen, av Gunn Marit Nisja

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Sanders av Tor Åge Bringsværd

RSS I bokhylla

  • Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

RSS I Ninas bokverden

  • «Kattenapperen» av Endre Lund Eriksen og

RSS Jeg leser

  • Den fremmede ~ Albert Camus

RSS Kleppanrova

  • 0ppsummering April, 2025

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Rydding på bloggen

RSS Leselukke

  • Festen for Marias smerter - uro og lengsel

RSS Min bok- og maleblogg

  • Dagfinn Johansen: Herleik. En roman om pest og kjærlighet 2024

RSS Moshonista

  • 2021: UKE 2

RSS My first, my last, my everything

  • Månadsoppteljing #119 | April i bøker

RSS Så rart

  • Samlesing Bokbloggerprisen: Hør her´a

RSS Tine sin blogg

  • Alvoret av Truls Hagbart Grimstad

RSS Tones bokmerke

  • Feliz Navidad av Selma Lønning Aarø - lettlest og underholdende

RSS Tulleruska’s World

  • Whiskey from small glasses

RSS Ågots bokblogg

  • Granta: Best of young british novelists 2023

Profile for englene

Siste kommentarer

  • Lottens Bokblogg til Smakebit ~ Et spøkelse i halsen
  • Hanneles bokparadis til Smakebit ~ Et spøkelse i halsen
  • Bokdivisionen til Smakebit ~ Et spøkelse i halsen
  • Hanneles bokparadis til Smakebit ~ Et spøkelse i halsen
  • Robert W til Smakebit ~ Tid

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org

Besøkende

Flag Counter

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder boken på vent Boktema bøker Charles Dickens Dikt Douglas Adams dystopi england familie fantasy favorittforfatter Haruki Murakami historisk roman Humor japan jul kjærlighet krim kriminalroman krim lest i 2012 krim lest i 2013 musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction sitat smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie thriller ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.