• Bøker i minnebanken
    • 2023
    • 2022
    • 2021
    • 2020
    • 2019
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Tag Archives: norge

God krim lest i 2019 #2

26 mandag aug 2019

Posted by astridterese in Bøker, Krim

≈ 2 Comments

Tags

64, en helt vanlig familie, eremittedderkoppen, Filip Lundestad, frankrike, Fred Vargas, Harland Coben, Hideo Yokoyama, ikke gi slipp, japan, krim, krim lest i 2019, kriminalroman, kvinnen uten ansikt, Mattias Edvardsson, norge, psykologisk thriller, Robert Dugoni, sorte hull, sverige, thriller, USA

Jeg leser svært mye krim i løpet av et år. Rett og slett fordi det er en sjanger som får meg til å slappe av og derfor leser jeg disse bøkene om kvelden etter jeg har lagt meg. Jeg har lest litt faglitteratur om krimsjangeren og der understrekes det at krim lager system av en hverdag som er vanskelig for oss å kontrollere. Det vil si at skurker blir tatt og dømt, og på den måten skapes det en rettferdig virkelighet som gir oss fred og ro. Jeg synes ikke krim er for blodig eller voldelig til å lese rett før jeg skal sove rett og slett fordi jeg ikke ser på det som virkelig, og bare en fantasi. Men det betyr også at jeg ikke leser “True Crime” bøker i denne settingen. (Dette er en kopi av det jeg skrev som innledning til det første innlegget)

Ikke gi slipp – Harland Coben

Ikke gi slippHarland Coben skriver både utmerkede krimromaner og thrillere. Og Ikke gi slipp passer absolutt inn i begge sjangerne. Hovedpersonen «Nap» (Napoleon) er politimann. Han mistet tvillingbroren sin og kjæresten til tvillingbroren i en ulykke da han var atten. Den samme kvelden forsvant også kjæresten hans Maura. Helt ulovlig legger han inn en merknad i mappen om Maura i politiets datasystem. Så da fingeravtrykkene hennes dukker opp i en stjålet bil får han melding om det.

«Nap» har aldri gitt opp å få svar på hva som skjedde med Maura, eller med broren, så nå setter han i gang sin egen etterforskning og drar tilbake for å snakke med alle involverte. Samtidig er det noen som absolutt ikke vil at han skal lete, eller oppdage hva som har skjedd. Denne hovedpersonen bærer på en sårhet som tilfører denne boken ganske mye. Han er like deler utilfreds med konklusjonen på brorens ulykke og mangel på svar i forsvinningssaken. Denne sårheten driver ham til absolutt ikke å gi opp sin jakt på svar. Uansett hvor mye motstand eller motgang han får.

Fortiden rulles ut steg for steg i en fin spenningskurve. Coben skriver ypperlig og med en fin tørr humor innimellom det dramatiske. Det gjør bøkene hans lette å lese i tillegg til å være svært spennende.

Eremittedderkoppen – Fred Vargas

Jeg er veldig glad i Fred Vargas bøker, så jeg ble skikkelig glad da jeg så at hun kom ut med Eremittedderkoppen i år. Fullmektig Adamsberg er en fantastisk karakter. Full av meget spesielle tanker og med en viss keitethet i måten å oppføre seg på. Han følger intuisjonen sin mer enn noe annet verktøy i etterforskningen. I denne boken dør det mennesker etter å ha blitt bitt av eremittedderkopper. Politiet ser ikke noe mistenkelig ved det. Men Adamsberg setter likevel spørsmålstegn med det som skjer.

En av betjentene hans motarbeider han kraftig, og istedenfor å sette foten ned og da få avslørt at han jobber med disse dødsfallene lar han betjenten få med seg andre betjenter og jobber med de få som er på hans side. Han befinner seg i en selvforklart tåke over lenger tid. Egentlig i en slags mental tilstand der han aner sammenhenger men ikke klarer å sette ord på dem. Etter så mange bøker om Adamsberg vet vi at det er slik han arbeider. I denne boken er det noe som skjedde med Adamsberg da han var liten han stadig går og tenker på, og for enten å få lagt det til side eller få klarhet i hva det har med denne saken å gjøre drar han tilbake til der han hadde denne opplevelsen.

Vargas skriver ypperlig krim. Men en form for stillegående og forsiktig krim hvor vi undrer oss over de små sporene Adamsberg følger. Mye av bøkene handler om forhold mellom mennesker og om følelser. Og i denne typen krim er det absolutt sånn det skal være. Jeg anbefaler alle bøkene til Vargas. Bøkene begynner med Mannen med de blå sirkler, og anbefales å leses i rekkefølge.

Sorte hull – Filip Lundhaug

Forfatteren av Sorte hull er Kripos-etterforsker og har tidligere jobbet med psykoterapi, forskning, etterforskning og etterretning knyttet til seksualforbrytelser. Men hovedpersonen Isak Rød har han latt bli privatetterforsker. Kanskje fordi han skulle få større frihet enn det en etterforsker har? Rød leter etter en jente som heter Emma. Den som vil vite hvor hun har blitt av er egentlig en mann som har misbrukt henne, så allerede der er vi i et miljø det gjør vondt å lese om. Emma var bare atten år da hun forsvant tre år tidligere. Rød tar kontakt med familie og tidligere venner, men det er ikke egentlig så mange som bryr seg om henne. Kanskje derfor har hun havnet i en situasjon hvor hun blir utnyttet. På veien finner Rød flere utsatte jenter og jeg antar han drar inn det han har opplevd av seksualforbrytelser gjennom jobben sin.

Lundestads bok er en meget god debut, men det er tidvis vondt å lese det han avdekker på sin veg gjennom boken. Dette er ingen forsiktig krim, men et ganske råbarket bilde på en virkelighet jeg tror finnes i både dette og andre land. Jeg likte boken virkelig godt og anbefaler den absolutt videre.

Kvinnen uten ansikt – Robert Dugoni

Kvinnen uten ansikt er den tredje boken jeg har lest om politietterforsker Tracy Crosswhite og teamet fra Seattle PD’s Violent Crimes Section. Boken begynner med at en ung mann er ute og tyvfisker om natten i Puget Sound, og får noe tungt på kroken. Han drar opp av sjøen et bur med liket av en kvinne. Som en forstår av tittelen er det ikke lett å identifisere denne kvinnen. Det kan tyde på at hun selv har gjort mye for å skjule identiteten sin. Men det kan muligvis være en kvinne som forsvant flere måneder tidligere. Etterforskningen går i flere retninger fordi det er så vanskelig å identifisere henne og fordi de fra begynnelsen av har en sterk mistanke til mannen hennes. Men han har et sterkt alibi.

Tracy utdannet seg som politietterforsker etter at søsteren hennes Sarah forsvant. Saken hennes ble oppklart i den første boken, men Tracy bærer absolutt med seg opplevelsen av å i flere år ha behov for svar. Så snart det er kvinner som forsvinner har hun et ekstra «gir» i etterforskningen. Dette er en amerikansk kriminalroman og de er ofte forskjellige fra de norske, eller Europeiske. Det som skiller seg mest ut for meg her er den perfekte kjæresten til Tracy. Men samtidig er det fint å lese en krim uten problemer i nære relasjoner.

Tracy krangler seg som vanlig gjennom forholdet til sjefen sin, men innad i gruppen hun jobbe er forholdene svært harmoniske. Bøkene til Dugoni er spennende og lette å lese. Jeg kan virkelig tenke meg å lese flere bøker i denne serien.

64 – Hideo Yokoyama

64 er en japansk kriminalroman, og det var svært anderledes å lese denne typen bok fra et, for oss, så eksotisk land som Japan. De har en helt annen måte å tenke på, og å forholde seg til hverandre på, enn det vi er vant med. Politimennene må også vise en annen type underdanighet til sjefene sine enn det vi tenker er naturlig. Hovedpersonen (som jeg ikke kan komme på hva heter) i 64 blir plassert på pressekontoret som politiets pressetalsmann. Hen ville mye heller ha fortsatt som etterforsker, men må godta overflyttingen.Vi får følge med i tankegangen hans og der er han ikke mye glad for hverken sjefen sin eller medarbeidere. Men verst er forholdet til journalistene. De har møter der de inngår samarbeid om å presse politiet til å komme med uttalelser.

Datteren til hovedpersonen forsvant for en stund siden og kona hans sliter veldig med følelsene i forhold til dette. Men denne boken handler også om at det i 1989 forsvant en syv år gammel jente i Tokyo der foreldrene måtte forholde seg til kidnapperne i hele fem dager, uten at de fikk ikke igjen datteren sin. Politiet har gått ut med unnskyldninger, som ingen vil høre på. I 2002 kommer hovedpersonen vår over noen opplysninger i denne saken som ikke stemmer og han begynner sin egen lille etterforskning av hva som skjedde.

Tiden går langsomt i denne kriminalromanen, boken er ganske tykk og det skjer på en måte lite. Selv om ting tar seg opp mot slutten. Den er et mye større bilde av Japan og japansk kultur enn den er en medrivende krim, og jeg anbefaler den mest som det første.

En helt vanlig familie – Mattias Edvardsson

Den svenske psykologiske trilleren, En helt vanlig familie, handler om far: Presten Adam, mor: juristen Ulrika og deres 19 år gamle datter Stella. Hver av hovedpersonene har sin egen seksjon av boken og vi får hele saken presentert av de tre sammen. Datteren Stella blir mistenkt for mord og settes i varetekt. Spesielt faren har ingen tro på at datteren kan være skyldig, så han gir henne et falskt alibi.

Det er spesielt å lese de ulike personenes tanker om saken. Først gjennom faren, i den delen hvor vi får presentert familien, historien og mordet. Han har en urokkelig tro på at han kjenner datteren ut og inn og «vet» at hun ikke kan være en morder. Så kommer det flere og flere detaljer gjennom øynene til moren og datteren. Moren skaffer datteren en kjent forsvarer og er mer praktisk, men samtidig ser vi at dette systemet med anklager og forsvarer er et området hun som jurist er kjent i. Mens faren, som prest, er helt ukjent med det. Datteren er den eneste som kjenner sannheten. Eller er hun det?

Jeg likte denne thrilleren. Det var spennende å se samme sak fra tre ulike vinkler. Mer enn noe avslører det hvor godt de tre kjenner hverandre og hvor lett svik og løgn blir del av et familieliv. Det var spesielt, som et apropos, at hverken moren eller datteren deler farens tro. Jeg lurer på om det er vanlig, eller om ikke heller en prest vil velge en ektefelle som deler toren siden det er en så stor del av en prest sitt liv.

Her er det mye å lese, både av krim og thrillere. Bøkene jeg har tatt med har jeg fått av forlagene, men jeg skriver ærlig og uten bindinger på innhold. Ikke gi slipp har jeg fått av Cappelen Damm, Eremittedderkoppen av Aschehoug, Sorte hull av Vigmostad Bjørke, Kvinnen uten ansikt av Gursli Berg, 64 av Kagge og En helt vanlig familie av Gyldendal.

Og været skiftet og det ble sommer og så videre av Pedro Carmona-Alvarez

01 torsdag des 2016

Posted by astridterese in Bøker, Norske romaner, Romaner

≈ 10 Comments

Tags

1950, 1960, 1970, 1980, død, kjærlighet, New Jersey, New York, norge, oppvekst, oslo, Pedro Carmona-Alvarez, sorg, tragedie, ulykke, USA

Og været skiftet og det ble sommer og så videre er en roman av den norsk-chilenske forfatteren og musikeren Pedro Carmona-Alvarez.

og-vaeret-skiftet-og-det-ble-sommer-og-sa-videreHan er fra New Jersey. Hun er fra Oslo. De møtes i New York på slutten av femtitallet. De forelsker seg. De gifter seg med hverandre og flytter til Asbury Park. De får to jenter som noen år senere dør i en ulykke. Livet går i svart. I 1967 flytter de til Norge. Året etter får de datteren Marita. Og været skiftet og det ble sommer og så videre er en liten roman om de store tingene – om kjærlighet, tap og savn og rotløshet, om å leve i en tragedie og vokse opp i dødens skygger.

Denne romanen gjorde sterkt inntrykk på meg. Den er delt i tre deler. I den første blir vi kjent med Johnny og Kari, vi får høre hvordan de møtes og om livet de lever i USA. de har det godt i sammen og får etterhvert de to jentene Vera og Ann. Men så skjer det utenkelige:

Når Georg Swensen kjenner at han mister kontrollen over bilen, når hjulene treffer fortauskanten, lukker han bare øynene, som om han er i ferd med å drukne, og gir etter. Han ser ikke at han kjører tvers igjennom det grønnmalte stakittgjerdet og over tråsykkelen til Vera og over noen lekespader, en trehjuling og rett inn i husveggen, Vera og Anns soverom, der de sover på magen, med armene hengende ned på siden av hver sin seng.

I del to drar Kari og Johnny til Oslo for å prøve å skape seg et nytt liv på et nytt sted. Der får de datteren Marita. Det er Johnny som først og fremst er der for henne. Kari begynner å drikke og finner en mann, kalt bergenseren, som hun tilbringer nettene med. Johnny drukner seg i musikk og først og fremst Bruce Springsteen. De to kommer fra samme sted, og det er en form for trøst i det. Johnny forteller Marita om Ann og Vera med hun må love å ikke si til moren at hun vet.

I del tre drar Johnny tilbake til USA til sin fars begravelse, og så blir han der. Vi får vite at Marita drar for å besøke ham og at Kari flytter til Bergen for å være nærmere bergenseren. I denne delen har også Marita og Johnny en samtale. Det er vanskelig å si om det er en reel samtale, om det er minner eller en form for drøm. Men samtalen handler mye om Vera og Ann og om den type jente Marita har blitt:

Jeg så en hel masse midnattsbarn, under-broen-barn. Og sånne jenter som meg. Tynne jentunger med Converse sko. Jenter som skalv, som dro ned buksene og tenkte på sjelen sin hele ettermiddagen.

Tittelen på boken er en setning Johnny bruker til Marita når han slutter en fortelling på sengekanten og hun sovner. Det er en setning som gir håp om at verden vil gå videre og at det kanskje er et håp om at ting vil bli bedre.

Dette er en sterk og trist bok. Den handler om en stor tragedie og om hvordan leve videre. Eller kanskje mest om det å ikke klare leve videre. Og den handler om et barn som er født inn i denne tragedien og denne sorgen. Og om hvordan hun skal klare å vokse opp med den bagasjen hun er født med. Dette er første bok i en serie om Marita og jeg gleder meg til å lese fortsettelsen. Pedro Carmona-Alvarez har skapt en bok og et univers jeg fortapte meg i og som jeg gjerne vil lese mer om.

Boken er også skrevet om av Artemisia og Min bok og maleblogg
(Først publisert 15. mai 2013)

Lagre

Lagre

Lagre

Kort om: Jordmor på jorda av Edvard Hoem

20 mandag apr 2015

Posted by astridterese in Historisk, Norske romaner, Romaner

≈ 5 Comments

Tags

1800-tallet, christiania, Edvard Hoem, jordmor på jorda, molde, norge, romsdalen

Jordmor på jorda er en historisk roman skrevet av den norske forfatteren Edvard Hoem. Den handler om forfatterens tipp oldemor. Hoem har skrevet flere bøker om sin familie. Den første jeg leste var Mors og fars historie om Hoems foreldre. Så denne, og nå holder jeg på med Slåttekar i himmelen om Hoems oldefar. Den siste romanen i denne «serien» er Heimlandet. Barndom som handler om Hoems egen oppvekst.

Jordmor på jordaI Jordmor på jorda møter vi Martha Kristine Andersdatter Sør-Nesje, til vanlig kalt Kristine eller Stina. Hun var en intelligent datter av en skomaker, som ville mer med livet sitt enn å bli husmannskone. Før forordet står det;

– Oldemor Kristine, sa far, – ho gjekk til Christiania for å bli jordmor. – Og så gjekk ho heim igjen, sa eg. – Ja, så gjekk ho heim igjen og var jordmor, i minst femti år.

Kristine bodde i Romsdalen. Der fikk hun et godt forhold til presten og det var gjennom han hun ble anbefalt til jordmor-opplæring. Først dro hun til Molde og gikk på et seks ukers kurs. Men på denne tiden, vi er i rundt 1820, var det kvinnene selv som tok i mot barn. De hadde ingen bruk for jordmor (trodde de). Så for å overbevise dem om at hun kunne det hun drev på med gikk hun til Christiania og til jordmor-opplæringen der. Da hadde hun selv fått et barn med en mann hun ikke var gift med, giftet seg med sin barndomskjæreste og fått et barn med han som døde, så det måtte være tøft å dra. Men en av grunnene var også at hun mistet sitt eget barn. Det ble sett skeivt på en jordmor som ikke kunne beholde barnet sitt.

Dette var en svært interessant historisk roman. Jeg visste virkelig ingen ting om jordmødre i Norge på 1800-tallet og her lærer vi mye. Men samtidig er dette en roman om hvordan mennesker hadde det, om menn som dro i krigen, om barn som døde og om uår da det ikke var mye å spise. Det er en tynn roman, men skrevet i Hoems vakre språkdrakt og som sagt en av flere bøker om hans familie. Sammen utgjør de et vakkert bilde.

Smakebit på søndag 7. desember

07 søndag des 2014

Posted by astridterese in Boktema

≈ 38 Comments

Tags

2. verdenskrig, andre verdenskrig, bokhandlerprisen, Boktema, familiehistorie, frankrike, Lars Mytting, norge, shetland, svøm med dem som drukner

I dag er det andre søndag i advent og jeg må sette igang med julebrevene. Jeg synes det er veldig hyggelig å få både julekort og julebrev. Men en må sende ut selv også om man skal glede seg over det som kommer. Om jeg har hodet med meg til å skrive noe fint er en helt annen sak. Så jeg begynner med å komme hit og fortelle om min smakebit på søndag hos Flukten fra virkeligheten, så kommer jeg hvertfall i gang med å skrive. Noen ganger er det alt som skal til.

Boken jeg har valgt meg ut begynte jeg på i går og er snart ferdig med. Den er ganske altoppslukende føler jeg. Men noe av det har med at jeg har sittet på kafe helt alene, i mange timer og bare lest. Det sier også noe om at det ikke er vanskelig å lese lenge i denne om gangen. Boken heter Svøm med dem som drukner, er skrevet av Lars Mytting og fikk Bokhandlerprisen i år.

Svøm med dem som drukner«Har du klipt deg?» sa hun
«Ja, Hos St. Sunniva Hairdressers.»
«Quite – individual. Nice, though.»
Hun stod i yttergangen på steinhytta, holdt begge hender mot dørkarmene. I mørkegrønt, smårutet filtskjørt og høyhalset svart genser. Øynene hennes vingla. Det var som hun hadde siktet seg inn på noe, men blitt forstyrret. Noe drev og herdet i henne, et stoff som kunne stivne på få sekunder, og hun stod taus og arrogant.
En myk stuevarme lakk ut fra døråpningen, varme av typen et hus får etter å ha hatt fyr på peisen gjennom natta. Men den strøk forbi meg og ble borte i gråværet. Hun hadde alt på sin side. Eiendomsretten, tungemålet, kanskje også sannheten.

Fra forlaget:

En storslått familiehistorie spilt ut med de store dramatiske hendelsene i Europa på 1900-tallet som bakgrunn.

Høsten 1971 blir et kjærestepar funnet omkommet i Frankrike, på en avstengt, skogbevokst slagmark fra første verdenskrig. Deres tre år gamle sønn Edvard er sporløst forsvunnet. Fire dager senere dukker han opp på et helt annet sted i Frankrike.
Ingen vet hvor Edvard har vært, og han vokser opp på en fjellgård i Gudbrandsdalen sammen med sin tause bestefar.
Hva gjorde foreldrene i det avstengte skogholtet, og var det en tilfeldighet at de tråkket på en gammel gassgranat fra krigens dager?
Og hvem har, til bestefarens begravelse, sendt dem et praktstykke av en kiste, snekret i et treverk ingen har sett make til?
Letingen etter svar fører 23 år gamle Edvard både til Shetland og tilbake til Frankrike, der han må grave seg inn i de mørkeste krokene i familiens fortid. En fortid som er tett vevd sammen med de store europeiske hendelsene fra forrige århundre, men også lidenskapen til en mestersnekker som søkte lykken i 30-tallets Paris.

2

 

Kort om krim #4

29 fredag aug 2014

Posted by astridterese in Krim

≈ 5 Comments

Tags

1913, A.S.A Harrison, den andre kvinnen, dødelig taushet, eBokBib, elle melle, filmstjerne, frankrike, haiti, halshugging, hanegal, Helen Grace, Jenny Brox, kidnapping, krim lest i 2014, krypet, Lars Ove Sæther, M J Arlidge, mord, mormonere, norge, paris, petite mort, politi-krim, psykiater, Ragnar Enger, sjalusi, stumfilm, vodoo

Dette innlegget skriver jeg rett etter jeg er ferdig med innlegget Kort om krim #3. Jeg hadde så mange krimbøker jeg ikke hadde skrevet om at jeg må dele dem på flere innlegg. Det blir selvfølgelig bare noen få ord om hver bok, men jeg håper jeg klarer å formidle hvilke som var riktig gode, hvilke som var midt på treet og hvilke du ikke trenger bruke tid på.

Krypet av Ragnar Enger

KrypetKrypet er skrevet av debutanten Ragnar Enger, som til daglig jobber i Finansdepartementet. Boken er en skikkelig grøsser, men det mangler bittelitt på at den klatrer helt til topps på mitt entusiasmebarometer.

Det blir funnet en drept liten jente i Nordmarka, og politiet setter alle kluter til for å finne ut hvem som har drept henne. Det er den ene delen av historien. Den andre delen følger en psykiater som nettopp har flyttet hjem til Norge etter flere år i USA. Han får jobb på et kontor sammen med andre behandlere og setter straks igang med sin første pasient. Samtidig kommer politiet til ham for å be om hjelp. Han har hjulpet politiet i USA og det norske politiet håper at han skal kaste lys over hvem gjerningsmannen kan være.

Jeg er i utgangspunktet ikke så glad i todelte bøker, men denne fungerer. Spenningen og frustrasjonen hos politiet blir balansert med den merkelige pasienten psykiateren har fått. Kan han være morderen? Heldigvis er ikke denne boken en slik type bok som har enkle løsninger og hvor du ser hvordan det vil ende helt fra begynnelsen. Den er spennende og fortjener på mange måter å bli kalt en god grøsser.

Boken har jeg lånt på biblioteket

Dødelig taushet av A.S.A Harrison

Dødelig taushetDødelig taushet handler om samboerne Todd og Jodi. De bor sammen i en flott leilighet hvor hun også tar imot pasienter, som psykolog. Todd jobber som byggherre og har stadig store, nesten grandiose, prosjekter. De lever et regelmessig liv hvor den ene dagen stort sett er lik den andre, helt til en annen kvinne kommer inn i bildet.

Todd faller for en ung kvinne og det går ikke lenge før han gjør henne gravid (Hun har totalt lurt han når det gjelder prevensjon). Selv om Todd liker det nye livet, blir det mer og mer slik at det er han som må gjøre alt og han kan ikke annet enn å lengte tilbake til det han hadde sammen med Jodi. Pliktfølelsen er likevel så sterk at han ikke kan gå fra barnet.

Jodi faller ned i en tung depresjon og den blir ikke noe bedre av at advokaten forklarer henne at hun ikke vil få noen av eiendelene i boet, eller penger for den slags skyld, siden de ikke er gift. Vi blir også kjent med den unge kvinnens far, som opp til dette skjedde var en av Todds beste venner. Nå vil han bare at Todd skal dø. Det ønsker Jodi og etterhvert, men hvordan gjennomfører man et mord hvor man ikke blir tatt? Todd blir selvfølgelig drept, ellers hadde dette ikke vært en krimbok, og Jodis liv involverer nå politiet. De spør og graver og Jodi svarer uten at de blir så mye klokere.

Hvem som er morderen og hvordan det å drepe noen ble løst skal jeg selvfølgelig ikke røpe. Men det skjer litt sent i boken, føler jeg. Dødelig taushet handler mest om et par hvor han finner en annen og hvor hennes verden faller i grus. Og så kommer mordet som en ettertanke. Det er ikke helt sant, men det er sånn det føles. Likevel kan boken anbefales, men som en spennende roman og ikke nødvendigvis som en kriminalroman.

Boken har jeg fått av Schibsted

Petite Mort av Beatrice Hitchman

Petite MortPetite mort utspiller seg i Frankrike rundt 1913 og bakteppet er byens stumfilmmiljø. Adèle rømmer hjemmefra for å bli filmstjerne og får etter hvert jobb som syerske i det ene filmstudioet. Selv om hun går på auditioner får hun ingen filmrolle. Kanskje i frustrasjon og kanskje fordi hun tror det vil gi henne en rolle, innleder hun et forhold til den kjente spesialeffekt-makeren André Durand og ikke lenge etter blir hun personlig assistent for hans kone, Luce. En meget kjent filmstjerne. Adéle er ung og uerfaren, men gjør så godt hun kan for å oppfylle Luces ønsker. Også da hun ønsker et romantisk forhold til Adéle. En stund er hun sammen med begge to, men så velger hun å bare være sammen med Luce.

Vi lærer også endel om hvor både Adéle og Luce kommer fra, hvor de vokste opp og hva som drev dem til filmen. Luce har hatt et sinneutbrudd hvor hun skadet sin tidligere assistent og har nå problemer med å få en ny rolle, og det holdes selskaper. Samtidig handler boken om en kvinne i dagens Paris som intervjuer Adéle og som prøver å finne ut hvor det ble av en scene som er klippet bort fra en spesielt kjent stumfilm.

Det er mange forviklinger her, mye smisking og løgner og kamp for å komme seg opp i verden. Krimbiten kommer mot slutten og hvis du leste det jeg skrev om forrige bok vet du at jeg ikke er så glad i det. Så dette blir en bok om fransk sosietetsliv på 1910-tallet, om hvorfor unge piker rømmer hjemmefra og litt om hvor vanskelig det kan være å være kvinne på den tiden. Og så kommer mord og oppklaring som en ettertanke. Egentlig er det alt. Boken er ikke spesielt godt skrevet og ikke spennende nok til å holde på konsentrasjonen. Men den er en fin stilstudie fra en rik tid i Paris historie.

Boken har jeg fått hos Apropos forlag

Hanegal av Lars Ove Sæther

HanegalHanegal er en av de bøkene jeg lastet ned på iPaden for å teste ut det nye utlånssystemet for ebøker hos biblioteket (eBokBib). Jeg har registrert lånekortet mitt i flere fylker slik at jeg får låne hos dem alle. Jeg brydde meg ikke så mye om hva jeg lastet ned først, jeg ville bare ha noe spennende. På forsiden av boken står det Vinner av krimkonkurransen, så jeg tenkte det hørtes lovende ut.

Men forfatteren har prøvd å få med litt for mye i en bok, synes jeg. Historien handler om den nyutdannede politietterforskeren Jenny Brox. Hun blir allerede første dag på jobb i Kripos sendt avgårde til Møre og Romsdal på jakt etter en morder. En mann, en einstøing, er funnet hodeløs på gården sin. Mens politiet leter etter spor høres banking, og under en lem finner de mannens nevø, som har vært sperret inne i et lite rom i flere år. Mannens kone døde også under mistenkelige forhold ett par år tidligere.

Sammen med den sjefen sin, som er svært vanskelig å like, skal Jenny samarbeide med det lokale politiet for å finne morderen. Fingeravtrykk fører dem til en mann som døde på Haiti for flere år siden. Gutten i hullets stefar. Han var misjonær for mormonene på Haiti. Et par menn fra mormonerkirken dukker også opp, og sammen med den ene av dem drar Jenny til Haiti. Et stykke av boken pendler så mellom hva som skjer i Norge og hva som skjer på Haiti.

Jeg leste boken ferdig. Såpass spennende var den, men jeg er ikke så glad i når forfatteren skal ha med så enormt mye i samme bok. Noen ganger er det enkleste best. Her finner du en kjærlighetssyk politibetjent, en leilighet som må ryddes og en annen som må fikses, en ufysen campingplassvert som sender småfly med kamera over gården, en kvinne som er innlagt på psykiatrisk og som ikke har sagt et ord på mange år, en påkjørsel, en kvinne som driver biblioteket og et antikvariat, en bok som skal være veldig verdigfull osv. Det hadde sikkert klart seg med halvparten, og den delen jeg synes var mest unødvendig var turen til Haiti. Hvorfor måtte de dit, hvorfor kunne ikke ting skjedd i Norge? Så jeg likte ikke denne mer enn midt på treet.

Boken har jeg lånt på biblioteket

Elle Melle av M J Arlidge

Elle MelleElle Melle er også blant bøkene jeg lastet ned til iPaden. Baksideteksten fikk boken til å høres veldig spennende ut og selve historien var nettopp det. Men også her syntes jeg at det var deler som var unødvendige. Det eneste jeg tenker om det når det gjelder denne boken er om forfatteren har tenkt å skrive flere bøker om disse karakterene og på den måten bruker all informasjonen i denne boken som et grunnlag å bygge videre på. Det gir mer sens.

I denne boken møter vi Helen Grace som er sjef for en gruppe etterforskere ved politiet i Southampton. Hun er en røff kvinne som forventer mye av etterforskerne, men hun har også en røff politisjef over seg som ikke stiller mindre krav.

En ung kvinne blir funnet langs veien, hun er totalt utmattet, underernært og dehydrert. Og hun sier at hun har drept forloveden sin. Det viser seg at det finnes en person der ute som kidnapper par og etterlater dem ett sted de ikke kan komme ut av, sammen med en pistol. De får klar beskjed om at den som skyter den andre skal få komme ut. Det tar ikke lang tid før et nytt par er kidnappet og politiet er totalt uten spor. De leter og intervjuer og famler i blinde, helt til det tredje paret blir funnet. Da begynner Helen å forstå at dette handler om henne. I hvert av parene er det en person hun har reddet i fortiden.

En av politietterforskerne er nettopp blitt skilt og tyr til alkohol for å døyve smertene. Helen blir nødt for å gripe inn overfor han og det er her jeg tenker at det ikke hadde vært nødvendig hvis ikke det er meningen å følge disse personene over tid. Ellers var boken ganske spennende. Jeg har ikke lest denne historien, eller en som ligner på den, før, og det er alltid nytt og forfriskende. Forfatteren har en god ide, men klarer ikke gjennomføre den 100%. Likevel er boken spennende nok til at den kan anbefales.

Boken har jeg lånt på biblioteket

Kort om krim #3

18 mandag aug 2014

Posted by astridterese in Krim

≈ 11 Comments

Tags

1769, Arnaldur Indridason, Arne Garvang, Charlie Parker, den hvite veien, doktor Fredrikis kabinett, en helt tilfeldig forbrytelse, Erlendur, høyt henger de, island, islandsk forfatter, John Connolly, Jørgen Brekke, kidnapping, kosekrim, krim lest i 2014, Lene Lauritsen Kjølner, Nils Bayer, norge, politi-krim, privatdetektiv-krim, privatetterforsker-krim, rasisme, reykjaviknetter, road-trip, trondheim, USA

Jeg er tilbake fra ferie og har endelig tid til å sette meg ned å ta meg av bloggen igjen. Det er rart hvor mange småting som samler seg opp, i tillegg til det å skrive innlegg. Oppdateringer som må tas, lister som må ajourføres og bilder som må skiftes. Men nå er jeg ferdig med alt det og vil prøve å skrive mer om hvilke krimbøker jeg har lest i år. I sist innlegg om krimbøker tror jeg at jeg kom til mars, så det er mye å ta igjen enda! Dette er innlegg #3 om krimbøker. Det blir nok flere.

Høyt henger de av Lene Lauritsen Kjølner

Høyt henger deHøyt henger de er en kosekrim. En stille og rolig krimbok som handler mest om kvinner og kvinners liv. Hovedpersonen Olivia er skilt og bor sammen med broren sin. (På en øy som er plassert utenfor Tjøme et sted, men som egentlig er en øy som hører til lenger nord. Hvis det jeg har lest er riktig). Hun går turer rundt øya med hunden sin, og en dag kommer hun over en mann som henger i et tre. Hun ringer politiet, men klarer ikke å la være med å etterforske litt selv. Og litt etter litt finner hun frem til hemmeligheter som er godt gjemt, og hemmeligheter som er farlige. I mellomtiden besøker hun sin venninne på hotellet, lager mat og steller i hagen. Og kontemplerer sitt singelliv.

Denne boken er helt grei. Ikke forvent deg de store høydene hverken i etterforskning, språk eller dramatiske effekter. Boken var fin å lese, men kanskje mest fordi jeg ikke forventet meg noe mer enn det jeg fikk. Jeg leser mye krim, og noen ganger vil jeg gjerne ha hardbarket amerikansk krim, andre ganger sofistikert engelsk krim, og noen ganger bare en bok jeg kan slappe av med. Og det fant jeg her. Hovedpersonen er «likandes», du vil gjerne overta både huset og hagen, og bi-karakterene er akkurat sympatiske og levende nok til at de tilfører noe til boken.

Boken har jeg fått fra Schibsted

Reykjaviknetter av Arnaldur Indridason

ReykjaviknetterJeg liker bøkene til Indridason. Når jeg begynner på en av dem vet jeg at jeg skal lese en meget stille bok, en som beveger seg langsomt gjennom landskapet, og som klarer å formidle både mord og selvmord i stille, men også svært levende beskrivelser. Jeg hadde akkurat lest Den hvite veien av Connolly når jeg begynte på denne og trengte noen sider for å foreta et så dramatisk stilskifte. Men det er verd det å bruke den tiden det tar å komme ned til Indridasons rytme.

Reykjaviknetter er anderledes enn de tidligere bøkene til Indridason. I denne boken tar han oss med tilbake til begynnelsen av Erlendurs karriere. Da han var en vanlig, patruljerende politimann i Reykjavik. Men samtidig er den en historie om hvem Erlendur er og hvorfor og hvordan han har blitt den sympatiske etterforskeren som ikke gir opp. Det er tydelig at han hadde alle karaktertrekkene til en som kan bli en dyktig politimann fra begynnelsen av. Når han kjenner på seg at noen kanskje ikke døde i en ulykke gir han bare ikke opp. Han leter og leter og spør og spør og sakte men sikkert kommer sannheten frem. Han er ingen etterforsker enda, så alt dette må han gjøre på fritiden, og helst bak ryggen på sjefen sin.

Vi møter ham også i den første spede begynnelsen av et forhold som vil føre til ekteskap og ser at kanskje var Erlendur for redd for å såre. Eller kanskje han tenkte at dette er normen, dette må skje med ham og. Men en ønsker nesten å rekke hånden frem og advare han om hvordan dette vil bli.

Boken har jeg lånt på biblioteket

Doktor Fredrikis kabinett av Jørgen Brekke

Doktor Fredrikis kabinettJeg ble meget glad da jeg fikk en ny Brekke-krim i posten. Men boken overrasket meg, den handler om noe helt annet enn de foregående bøkene til Brekke, samtidig som den absolutt handler om mye av det samme. Jeg har lest dem alle sammen og Nådens omkrets, Drømmeløs og Menneskets natur handler alle om politietterforskeren Odd Singsaker. Men i Drømmeløs dukker det opp en politimester fra 1767; Nils Bayer. I Doktor Fredrikis kabinett handler hele historien om en forfyllet politimester som nettopp er den samme mannen. Han har lovet å la være å drikke for å vinne hjertet til piken han er forelsket i. Vi er i Trondheim i 1769 og verden ser meget anderledes ut enn den gjør i dag. I de tidligere bøkene til Brekke har han brukt elementer fra historien, men i denne boken er hele historien fra 1700-tallet.

Det blir funnet et lik av en ung pike rett utenfor byen, og Bayer prøver så godt han kan å finne ut hvem som er den skyldige. Men samtidig er helsen hans ganske dårlig, han har to, kanskje ikke så veldig intelligente politibetjenter å ta seg av, og samtidig blir han presset «ovenfra» om å sette noen i gapestokken. Slik at det kan se ut som byens voktere gjør jobben sin. Bayer blir veldig opptatt av å løse denne saken, men da hans gamle fiende Stadsfysikus Fredriki kommer til byen med en søvngjenger i en kiste blir det ikke lett for Bayer å konsentrere seg om det han skal.

Hele historien bærer preg av at politiet på 1700-tallet manglet alle de moderne hjelpemidlene vi i dag bruker til å løse forbrytelser. Men det er en stor del av hva som gjør denne fortellingen så sjarmerende. Det er en utrolig spennende bok, historisk interessant og levende, i sin beskrivelse av skitt, armod og søle. Anbefales!

Doktor Fredrikis kabinett har jeg fått av Gyldendal

Den hvite veien av John Connolly

Den hvite veienDen hvite veien er den fjerde romanen om Charlie Parker. Jeg har lest dem alle sammen og gleder meg til hver nye bok av Connolly. Det sorte hjertet, Mørkets arv og De som dreper er alle typisk amerikansk krim med mye skyting og store kvaler. Samtidig er de fantastisk spennende og samtidig veldig involverende.

Charlie Parker er en tidligere politimann som opplever at konen og datteren hans blir drept av en seriemorder, kalt Streiferen. I den første boken tar han seg av (dreper) denne seriemorderen, men sorgen er der i alle bøkene. Han forlater politiet etter drapene, men fortsetter som privatetterforsker. Han har to venner som er et homofilt par, og hvor den ene er leiemorder og hvor den andre er tyv/drapsmann/mm. Disse to hjelper han i alle sakene han kommer oppi og etterhvert får han også hjelp av sin nye kjæreste, Rachel.

Denne boken handler mye om rasisme. Om Sør-statene i USA og om hvordan det enda kan være vanskelig å være svart i noen av statene. Parker blir oppringt av en gammel venn og spurt om han kan hjelpe han å forsvare en ung, svart mann som er tiltalt for å ha drept sin hvite kjæreste. Parker er først ganske uvillig, men drar til slutt sørover for å se hva han kan gjøre. Samtidig leser vi om morderen fra sist bok som nå sitter i fengsel. Men det er tydelig at han prøver å manipulerer seg ut ved hjelp av en gruppe som ligner på KKK.

Jeg har tidligere skrevet om en av de andre bøkene; «Parker tar jobben og er straks tilbake blant kriminelle som gjerne snakker med våpenet sitt. Han har heldigvis noen venner som kan hjelpe ham, og en kjæreste han kan oppleve fred sammen med, for skytingen og drepingen tar på.» Og det er det samme som skjer i denne boken.

Dette er hardbarket krim, men med en myk side. Vi får være med inn i både sorgen, kjærligheten og frykten til Parker og selv om han er tøff når det gjelder, er han også en myk mann. Jeg elsker disse bøkene, rett og slett. De er gode, engasjerende og svært, svært spennende.

Den hvite veien har jeg fått av Vendetta

En helt tilfeldig forbrytelse av Arne Garvang

En helt tilfeldig forbrytelseEn helt tilfeldig forbrytelse er den første kriminalromanen til Garvang. Men han har tidligere skrevet flere bøker, blant annet serien om Muffe. Blant folk på min alder er han også kjent som karakteren Pelle Parafin i Tramteatret.

I denne boken blir to barn kidnappet. Men det var ikke det som var meningen. De sitter baki sin fars Jaguar og gjemmer seg da den blir stjålet, og snart er de alle sammen inni en trailer på vei til Øst-Europa. De to som kjører traileren og som stjal bilen oppdager etterhvert at de har med seg blindpassasjerer, og spør sjefen sin om hva de skal gjøre. Sjefen: eks-jugoslaven Goran, er en mann med mange talenter og er involvert i mange typer kriminalitet, så for han er det ingen sak å gjøre om situasjonen til en kidnapping med krav om løsepenger.

Foreldrene til barna er skilt, men prøver så godt de kan å stå sammen i denne situasjonen. De velger å sette seg i en bil og kjøre etter barna med håp om å finne dem, samtidig som politiet gjør alt de kan for å lokalisere traileren. Som plutselig kjører nordover istedenfor sørover. Det blir en fartsfylt jakt full av usikkerhet og redsel for barna. Boken er todelt på den måten at vi følger både barna og foreldrene/politiet og kan selv se hvor nærme eller langt borte de er fra hverandre. Samtidig får vi innblikk i alles følelser og noens bakgrunn. Dette tilfører boken det viktigste momentet, en dybde som bakgrunn for det som nesten er en road-trip.

En helt tilfeldig forbrytelse er spennende og fin. Jeg kjente sympati for den ene av kidnapperne og avsky for den andre og det er en god forfatter som klarer å skape slike følelser for karakterene sine hos leserne. Samtidig fikk jeg ikke helt tak på foreldrene, men der var redselen så fremtredende at det kanskje ikke er så rart. Historien var ny og forfriskende og av og til er det alt en trenger fra en bok.

En helt tilfeldig forbrytelse lånte jeg på biblioteket

En fremmed i verden av Simon Stranger

13 onsdag aug 2014

Posted by astridterese in Bøker, Norske romaner

≈ 10 Comments

Tags

adopsjon, adoptert, apartheid, Cape Town, en fremmed i verden, norge, Simon Stranger, sør-afrika, sykdom

En fremmed i verden er skrevet av den norske forfatteren Simon Stranger. Jeg har lest alt han har skrevet til nå, og det er trygt å si at han har tatt plass blant mine favorittforfattere. Stranger har en særegen måte å skrive på. Ungdomsromanene hans er veldig politiske og de to tidligere voksenromanene har vært kjennetegnet av at de er satt sammen av mange fortellinger. I En fremmed i verden møtes disse to. Romanen er politisk og den er et lappeteppe.

En fremmed i verdenDet er vanskelig å fortelle deg hva romanen handler om fordi den inneholder så mange fortellinger. En del handler om Stranger selv og er enkelte ganger sterkt personlig, den forteller om faren hans, om en seiltur over Atlanteren og et besøk i Sør-Afrika. Samtidig følger vi Jan van Riebeeck som kom til Sør-Afrika i 1651 for å etablere en handelsstasjon og to ungdommer, Adele og Noah, som er fra Cape Town og har en spesiell tilknytning til slumbyen Khayelitsha. Den handler om apartheid, om slaver og om Nelson Mandela. Og om Adele som er aktiv i kampen til ANC.

Stranger sier selv;

I dette nye romanprosjektet ville jeg følge en ide jeg hadde fått mange år tidligere: å skrive en roman som gikk fra person til person, bare gjennom nærhet i tid eller rom. En bok med en lang rekke avsporinger, som stadig vendte tilbake til hovedhistorien, om en adoptert gutt i Cape Town.

Romanen handler på mange måter både om Sør-Afrika og Stranger. Han forteller at han besøkte de ulike stedene han skriver om og det føler jeg i teksten hans. Han sitter ikke på den andre siden av jorden og skriver om noen han aldri har sett. Han har også intervjuet Tomm Kristensen om hans arbeid som utenrikskorrespondent i Sør-Afrika.

Far til Stranger blir syk og det er touch and go i en periode. Stranger reiser hjem fra Karibien, der han er på seiltur, for å sitte ved sykesengen. Det blir noen tøffe måneder for hele familien. Samtidig forteller Stranger at faren er adoptert og han skriver om de biologiske besteforeldrene. I glimt får vi også møte en yngre Stranger som tar på seg all verdens elendighet. Og som tror at han må føle det de som har vondt føler (barn som sulter, ofre for krig osv) for å ta ansvar.

Stranger sier noe om den puslespill- eller lappeteppeeffekten du finner i romanen;

At hvert menneske eier en bit av verden som bare de kjenner til, og at den som vil lære noe, må sette sammen det enorme puslespillet virkeligheten utgjør.

Og han siterer forfatteren Torgny Lindgren;

Vi kan aldri huske noe slik det var. Livet er en strøm, men minnene finnes bare som brokker. Som splintrede biter. og det vi gjør når vi erindrer, er å sette sammen bitene ved å fylle ut mellomrommene. Dikte inn alt som er borte.

Apartheid blir tydelig i delen om Cape Town og Sør-Afrika. Jan van Riebeeck etablere den første europeiske kolonien i Sør-Afrika. Han møtte flere innfødte, og selv om han hadde fått beskjed om at de ikke skulle bruke slaver, forandrer han, og resten av kolonien seg, etter utallige sammenstøt med de innfødte. Stammene som var der før europeerne kom mente at de tok beitemark fra dem og europeerne mente at de hadde all rett i verden til å gjøre som de ville. Senere møter vi Nelson Mandela og ANC. Passiv motstand inspirert av Gandhi gikk etterhvert over til å bli voldelige demonstrasjoner og bomber. Vi kjenner historien og vet at Sør-Afrika ga slipp på sin apartheidtid, men Stranger forteller om hvordan det er å være der nå. Om at du blir servert og betjent av svarte mennesker og at det er vanskelig å ikke gli inn i en koloniherre rolle.

Dette er en sterk, levende, personlig og spennende roman. Du svever fra den ene fortellingen til den andre, blir utålmodig når du må vente på at den fortellingen du følgte skal fortsette men blir så raskt oppslukt av neste fortelling. Det er en skattekiste av lærdom, tanker og lys på hva du selv mener. Hvor engasjert er du? Bryr du deg? Ikke nødvendigvis om Cape Town, som er det Stranger skriver om. Men om hvordan verden fungerer, hvor rettferdig er det egentlig at vi sitter her med alt vi trenger innen rekkevidde? Stranger spør ikke egentlig disse spørsmålene, men det skinner gjennom teksten hans og man må ta et standpunkt.

Jeg har før skrevet om andre av bøkene hans; mnem, Den veven av hendelser vi kaller verden og ungdomsbøkene; Barsakh, Verdensredderne og De som ikke finnes i et samleinnlegg.

Kort om krim #1

08 tirsdag jul 2014

Posted by astridterese in Krim

≈ 5 Comments

Tags

Anders Schyman, Annika Bengtzon, Armand Gamache, åtseldyr, de ingen savner, Elli, Eystein Hanssen, giftstrøm, journalist-krim, kald som døden, Kanada, krim lest i 2014, kristen-norge, Liza Marklund, Louise Penny, nådeløs vår, norge, politi-krim, skjulte liv, Sûreté de Québec, sverige, triangel

Jeg, eller rettere sagt mannen min, bestemte seg for å lese norske krimforfattere. Alle av dem. Det har han, det vil si vi, gjort siden. Om kvelden. Først leser jeg boken og hvis jeg synes den er god, eller at den passer til mannen min, så legger jeg den over på hans nattbord så han også kan lese den. Slik har vi hatt det vel i tre år nå og det er veldig koselig å kunne diskutere og snakke om bøker vi begge har lest. Samtidig har det sneket seg inn noen bøker fra andre land. En kan jo ikke ekskludere all den gode krimmen, selv om den ikke er norsk. Men jeg klarer ikke alltid få skrevet så mye om bøkene når jeg er ferdig med dem. Så her er et oppsamlingsinnlegg som jeg allerede har merket som #1. Det kommer nok flere.

Åtseldyr av Eystein Hanssen

ÅtseldyrEystein Hanssen har skrevet fire flotte krimbøker. De ingen savner, Giftstrøm, Triangel og Åtseldyr. Jeg har lest dem alle sammen og liker veldig godt historien om og med Elli. Åtseldyr handler mye om tunneler under Oslo. Det begynner med at de finner flere dyrelik i et rom som er knyttet opp mot et tunnelsystem, og så finner de et gammelt lik av et barn, drept. Fellesnevneren er at det er fjernet en bit av likene. Etter at de også oppdager at alle dyrene var fredet tenker de på legenden om grupper som samler seg og spiser fredede og utrydningstruede dyr. Men er det det som har skjedd her? Samtidig leser vi om rike ektepar som har skaffet seg barn gjennom ulovlig adopsjon og en au-pair og hennes hverdag, som ikke alltid er så enkel.

Bøkene til Hanssen er spennende og utfordrende. De handler ofte om en form for samfunnskritikk samtidig som de er en krim. I denne er den åpenbare faunakriminaliteten og utnyttingen av au-pairer tydelige innlegg i samfunnskritikken. Samtidig er de spennende krimbøker. Denne følte jeg begynte veldig rolig og plotet er stort og uoversiktlig. Men det gjorde ingen ting. Det er spennende å følge Elli gjennom tunnelene og så tar slutten av boken igjen for all fart begynnelsen ikke hadde. Anbefales!

Boken er lånt på biblioteket.

Nådeløs vår av Lousie Penny

Nådeløs vårNådeløs vår er en helt annen type krim en Åtseldyr. Tre av bøkene til Louise Penny er oversatt til norsk; Skjulte liv, Kald som døden og Nådeløs vår handler alle om etterforsker Armand Gamache som jobber ved Sûreté de Québec i Kanada. Camache er en stille og rolig fyr, en som tenker mye, som alltid gjør det som er rett og som virkelig liker å snakke med mennesker og høre deres historie. Det gjør bøkene om ham til rolige krimbøker. Jeg har tidligere kalt dem vakre, og det er nettopp de de er.

I denne boken dør en kvinne under en seanse. I landsbyen Three Pines. (Jeg glemte å si at disse bøkene alltid handler om landsbyen Three Pines. Nesten på en litt sånn Mord og mysterier måte). De andre som var med på seansen blir naturligvis meget redde og tror at noe overnaturlig må ha skjedd. Men Gamache tror ikke på den løsningen. Stille og rolig snakker han med folk, får dem til å åpne seg og forstår hva motivet er, og derfor også hvem som er den skyldige. I bakgrunnen sliter han med en av politibetjentene sine og har problemer med hovedkontoret. Disse to siste tingene gjør at jeg anbefaler deg å lese bøkene i rekkefølge. Da vil du også kunne følge den bakenforliggende historien. Som når et viktig punkt i denne boken.

Jeg elsker bøkene til Louise Penny. De er litt Agatha Christie, på Mrs. Marple måten, men også noe helt for seg selv.

Denne fikk jeg fra Silke forlag.

Fasadefall av Liza Marklund

FasadefallFasadefall er Marklunds 15. bok og den 10. i serien om journalisten Annika Bengtzon. Jeg har lest hele serien om Bengtzon, og synes nok at tidligere bøker har vært bedre enn denne. Den er spennende nok, det er ikke det, men det er som vi har lest alt om Bengtzon nå. At hun har problemer hjemme og problemer på jobb vet vi veldig godt. Vi kjenner til hvordan eksmannen er, og vi vet hvordan sjefen i avisen er. Det som ble tilført i denne boken var problemer i forholdet til et stebarn og at Anders Schyman, som er redaktør i avisen Bengtzon jobber, på en måte er involvert i den krimsaken alt handler om.

En mann blir funnet død. Han er ikke bare drept men også torturert, og kona hans er sporløst forsvunnet. Bengtzon får oppdraget med å skrive om denne saken og hun setter i gang og etterforsker.  Hun finner spor som knytter saken sammen med en gammel sak, men kan hun finne noen som husker noe om den? Samtidig er det en blogger der ute som går til angrep på Schyman og som påstår at han har svindlet avisen, unngått å betale skatt osv og Schyman vet ikke hvordan han skal kunne bevise sin uskyld, spesielt når konkurrenten finner ut av det og slår det opp på forsiden av avisen.

Det tok lang tid å komme inn i denne boken, plotet var stort og litt svevende. En vet hverken hva som har skjedd, hvem som gjorde det, eller hvorfor og Bengtzon bruker lang tid på å finne svar på noen av spørsmålene. Det ble rett og slett litt kjedelig. Men hvis du ønsker deg en ekte Marklund-krim, så finner du det her.

Fasadefall er lånt på biblioteket.

3 ungdomsbøker av Simon Stranger

25 onsdag jun 2014

Posted by astridterese in Barn/Ungdom

≈ 10 Comments

Tags

afrika, barnearbeid, barsakh, båtflyktninger, de som ikke finnes, flukt, flyktninger, ghana, kakaoplantasjer, klesproduksjon, norge, papirløse, Simon Stranger, sweat-shops, ungdomsbøker, verdensredderne

Jeg har lest Barsakh, Verdensredderne og De som ikke finnes. Alle tre er ungdomsbøker skrevet av den norske forfatteren Simon Stranger. Stranger er, blant annet, også forfatter av en av mine favorittbøker, mnem, og Den veven av hendelser vi kaller verden som jeg også har skrevet om. Barsakh ble gitt ut i 2009, Verdensredderne kom i 2012, mens De som ikke finnes kommer ut i august dette året.

BarsakhHovedpersonen i alle tre bøkene er Emilie. Vi møter henne i Barsakh hvor hun er på ferie på Gran Canaria med foreldrene og lillebroren Sebastian. Emilie holder på å utvikle spisevegring og hun lurer og lyver for foreldrene om hvor mye mat hun spiser. Samtidig løper hun så mye hun kan for å få brukt opp kalorier. En dag hun er ute og jogger ser hun en båt som dupper i havet utenfor en bortgjemt strand. Ombord er flyktninger fra Afrika. De som er igjen av den gjengen som forlot Afrika. Emilie hjelper dem i land, kjøper mat til dem og gjemmer dem i et hus. Blant guttene i båten er Samuel fra Ghana. Han og Emilie blir venner og løper avgårde sammen da politiet kommer.

I Verdensredderne følger vi Emilie i Norge. Hun er blitt ett år eldre, går på skolen og er litt untitledsmåforelsket. Samtidig møter hun Antonio som klistrer merker over strekkoden på noen T-skjorter. Der finner hun linken til Verdensredderne og lærer om barnearbeid i Bangladesh. Hun leser om fabrikker som bruker barn til arbeidere, fabrikker hvor arbeiderne blir sperret inne mens de jobber og ikke får gå på do, og alt dette gjør sterkt inntrykk på henne. Hun velger å bli medlem i Verdensredderne og blir etterhvert godt kjent med Antonio og vennene hans. Hun blir også med på aksjoner mot barnearbeid, kakaoproduksjon og kyllingoppdrett.

I De som ikke finnes møter vi igjen Samuel. En dag sitter han på utsiden av vinduet til Emilie og hun blir i tvil om hva hun skal gjøre. Men mesteparten av boken forteller om veien Samuel må reise og hva han må igjennom for å nå frem til Emilies vindu.

Alle tre bøkene forteller om urett i verden. Om flyktninger og hva de egentlig har gått gjennom før de kommer hit til De som ikke finnesoss. Om hvem som lager klærne vi går med. Mobilene og pc’n våre. Hvordan de egentlig har det hver dag når de går hjem fra arbeid, om redsel, tvang og utnytting. Om hvem som får bli og hvem som ikke får bli. Om de 18 000 papirløse menneskene som bor midt i blant oss og som vi ikke ser. De er sterkt politiske. Det same er barneboken til Stranger; Gjengangere. Det er tydelig at Stranger har sterke meninger og synes det er viktig å formidle til barn ulike uretter i verden. Jeg synes det er veldig bra, det er så fint at noen våger.

Bøkene er så sterke at det er som jeg ikke klarer å ta dem innover meg. Historien i Barsakh minte meg på boken Little Bee; om en jente som flykter fra Nigeria. Samtidig som vi har et mottak der jeg bor og jeg omgås flyktningene derfra både på jobb i biblioteket og i kirken. Det var på en måte en kjent historie. Jeg visste om båtflyktningene og at de ofte blir sent tilbake. Verdensredderne forteller om barnearbeid og umenneskelige forhold på klesfabrikker og kakaoplantasjer. Jeg er veldig opptatt av gjenbruk og en av grunnene er nettopp at mennesker der ute lider for at jeg skal kunne svinge meg i «siste nytt». Jeg prøver å unngå butikker jeg vet ikke vil eller kan svare på hvor tingene deres kommer fra. Men som Stranger sier i slutten av boken; Det er nesten umulig å klare å unngå alt som er laget på denne måten, fordi de ulike konsernene ikke vil svare på hvem som er deres underleverandører og man ikke kan få sendt representanter og journalister til å undersøke.

De som ikke finnes ble kanskje den sterkeste boken for meg. Som sagt har jeg mye med flyktninger å gjøre. Men jeg møter ikke på dem som er papirløse, som har blitt smuglet hit eller som har rømt fra mottak. Historien til Samuel er så sterk at den er kvalmende. Den er umulig å ta inn over seg og en klarer ikke bære at mennesker har det sånn. Samtidig ser vi skjebner som ligner hans eller som har det helt forferdelig grusomt på andre måter, på TV og i avisene hver dag. Det er nok til å rive sjelen ut av en. Jeg støtter hjelpearbeid i Russland og stiftelsen vi deltar i har mottoet Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen. Vi har flere fjernadoptivbarn og vi prøver å leve uten et stort forbruk. På den måten prøver vi å hjelpe noen. Men Stranger klarer likevel å få meg til å ønske jeg kunne gjort mer.

De som ikke finnes har jeg fått av Cappelen Damm. Barsakh og Verdensredderne har jeg lånt på biblioteket.

Hemmeligheten, Frostrøyk og Jordtårer av Frode Eie Larsen

24 fredag jan 2014

Posted by astridterese in Krim

≈ 9 Comments

Tags

Frode Eie Larsen, frostrøyk, hemmeligheten, Italia, jordtårer, journalistkrim, krim, krim lest i 2013, krim og spenning, larvik, norge, politikrim

Hemmeligheten, Frostrøyk og Jordtårer er tre krimromaner skrevet av den norske forfatteren Frode Eie Larsen. Han er bosatt i Larvik og skriver krim basert i samme by. Jeg er der endel fordi svigerforeldrene mine bor i Sandefjord og jeg kan flere ganger følge ham når han beveger seg opp en gate og ned den neste. Mannen min leser bøkene nå og med hans lokalkunnskap blir det enda lettere å se for seg hvor de ulike hendelsene skjer.

HemmelighetenFrostrøykJordtårer

 

 

 

 

I Hemmeligheten møter vi Oskar Myhre som er en sentral person i alle de tre bøkene. Han jobber som journalist i Dagens Næringsliv og bor i Oslo sammen med samboeren sin Mona. Boken begynner med at en barndomskamerat av Oskar er død, det ser ut som selvmord, og han møter de tre mest sentrale barndomskameratene sine i begravelsen. Raskt blir det klart at det er noen som er ute etter gruppen med fire barndomskamerater. De opplever den ene etter den andre at noen prøver å drepe dem. Vi finner også ut at de fire bærer på en grusom hemmelighet.

I bok to; Frostrøyk fortsetter historien fra Hemmeligheten. Jeg leste dem som en samlepocket og det føles som om de to er samme bok. Nå har Oskar, av grunner jeg ikke vil avsløre, fått en ny venninne, Jessica. Og de to prøver sammen å løse det som startet i bok 1. Sentral blir også en godslig, og ganske så uorganisert politibetjent som heter Eddi Stubb. Men vi blir best kjent med han i neste bok som er Jordtårer.

Historien i de to første bøkene får sin avslutning i Frostrøyk og det er en helt ny sak Oskar, Jessica og Eddi Stubb tar fatt på i Jordtårer. Oskar har flyttet til Larvik og bor nå sammen med Jessica. En litt tilbakestående gutt finner noen bein og en hodeskalle gravd ned utenfor kirkegården og det må undersøkes om dette er et nytt eller gammel skjelett. Men så blir far til denne gutten, og nærmeste nabo til kirkegården, drept og Oskar og Jessica prøver både på egenhånd og med litt hjelp fra Eddi å løse saken. Selvfølgelig driver politiet på med det samme, men Eddi er svært villig til å dele opplysninger med Oskar.

Den nydelige tittelen; Jordtårer, kommer fra jord som faller ut av øynene på hodeskallen. Det er gutten som synes det ser ut som tårer.

Dette er tre både spennende og interessante bøker. Det kan godt være at det er litt mye lokalkunnskap i dem, men som utenforstående visualiserer en bare hvordan en tror det ser ut der forfatteren beveger karakterene så det drar ikke ned. En morsom detalj er også at i Larsens bøker jobber det en etterforsker som heter Jørgen Holst hos politiet i Larvik. Denne etterforskeren skriver tilfeldigvis krimbøker og er meget kjent og populær – Gjett hvem det kan være!

En ting som ble litt negativ for meg er den mengden fakta Larsen drar inn i historien. Han har stadige setninger med fakta om historie, musikk, geografi osv. Den og den byen har så mange innbyggere og er kjent for ditt og datt. Eller at Oskar hører på musikk og vi får fakta om musikeren og sangen. Det blir litt for mye. Det er greit med fakta, men ikke hele tiden.

Men jeg likte bøkene. Jeg er glad i krim og selvfølgelig da mest i god krim og jeg vil plassere disse bøkene der. Jeg synes Larsen har en fin utvikling både i språk og plott gjennom de tre bøkene, noe som også gjør at den siste, Jordtårer, er den beste. Det er fine og noen ganger nesten for spennende spenningskurver i disse tre bøkene. I den første, nesten så du ikke klarte sitte stille på stolen en stund. Med makabre hendelser tvinger Larsen oss til å nesten puste for karakteren. (Du vil forstå det etter du har lest den første boken). Vi besøker også Italia og Venezia for å få med karakterer som bor der. Larsen har vakre beskrivelser av en by jeg ikke har besøkt enda og selv om det også her er for mye fakta så maler han bilder av et vakkert sted med et nydelig språk og valg av bilder.

Disse tre romanene var jeg så heldig å få av Liv forlag. Tusen takk!

 

← Older posts
februar 2023
M T O T F L S
 12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
2728  
« jan    

Leser nå

The House in the Cerulean Sea

Sengelektyre

Confessions of a Sociopath

Ebok

Tolv lysår

Lydbok

Fedrenes misgjerninger

2023 Reading Challenge

2023 Reading Challenge
Astrid Terese has
read 12 books toward
her goal of
450 books.
hide

12 of 450 (2%)
view books

Tegneserier

21 / 250 tegneserier. 8% done!

Ebøker

0 / 12 ebøker. 0% done!

1001-bøker/klassikere

0 / 12 1001-bøker/klassikere. 0% done!

Lydbøker

0 / 12 lydbøker. 0% done!

Bøker fra egen hylle

0 / 12 egne bøker. 0% done!

NetGalley

Professional Reader

my read shelf:
Astrid Terese's book recommendations, liked quotes, book clubs, book trivia, book lists (read shelf)

Blogger jeg følger

RSS Artemisas verden

  • Oppsummering januar - 23

RSS Bentebing’s weblog

  • Svaner blir ikke skilt

RSS Bjørnebok

RSS BokBloggBerit

  • Dikt og slikt: Tyven tyven

RSS Boktanker

  • Winter i verdens rikeste land

RSS Bøker, bibliotek og annet babbel

  • Lesemåned januar 2023

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Ebokhylla mi

  • KRIM - Metusalemprosjektet av Tom Egeland

RSS Elikkens bokhylle

  • Små føtter setter dype spor (utvidet 2022)

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Under the egg - En smakebit på søndag

RSS I bokhylla

  • Bøker jeg skal lese i februar

RSS I Ninas bokverden

  • «Kattenapperen» av Endre Lund Eriksen og

RSS insomnia journal

  • En feil oppstod, som antagelig betyr at strømmen er nede. Prøv igjen senere.

RSS Jeg leser

  • Lest 2023

RSS Kleppanrova

  • Roy Jacobsen "De Uverdige"

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Hastig høstinnlegg: sakprosa

RSS Leselukke

  • Charles Dickens - ein juleskatt i ny drakt.

RSS Min bok- og maleblogg

  • Espen Skjerven: Blod er tykkere enn vann 2021 og Kleptokratiet 2022

RSS Moshonista

  • 2021: UKE 2

RSS My first, my last, my everything

  • Stemmens kontinent #5 | "Sjøfarar" av Sophia de Mello Breyner Andresen

RSS Så rart

  • Samlesing Bokbloggerprisen: Hør her´a

RSS Tine sin blogg

  • Detaljene av Ia Genberg

RSS Tones bokmerke

  • Statsråden kommer av Birger Emanuelsen

RSS Tulleruska’s World

  • Sticks & scones

RSS Ågots bokblogg

  • Johanna Mo: Mittlandet
bokblogger

Profile for englene

Siste kommentarer

  • Paula Merio til Smakebit ~ Sea of Tranquility
  • MiaEggimann (@MiaEggimann) til Smakebit ~ Sea of Tranquility
  • bokdivisionen til Smakebit ~ Sea of Tranquility
  • Lyrans Noblesser til Smakebit ~ Sea of Tranquility
  • Marianne Barron til Smakebit ~ What if? og Født sånn eller blitt sånn?

Besøkende

Flag Counter

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder boken på vent Boktema bøker Charles Dickens det mørke tårn Dikt Douglas Adams dystopi england familie fantasy favorittforfatter Haruki Murakami Humor japan jul kjærlighet krim kriminalroman krim lest i 2012 krim lest i 2013 musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction sitat smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie thriller ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.