• Bøker i minnebanken
    • 2022
    • 2021
    • 2020
    • 2019
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Tag Archives: sci-fi

Pattenmaster ~ Wild Seed, Mind of My Mind, Clay’s Ark, Survivor og Pattenmaster av Octavia E. Butler

16 onsdag feb 2022

Posted by astridterese in Bøker, Sci-fi

≈ 2 Comments

Tags

clay's ark, dystopi, fantasy, mind of my mind, Octavia E. Butler, pattenmaster, sci-fi, science fiction, survivor, wild seed

Wild SeedPattenmaster serien; Wild Seed, Mind of My Mind, Clay’s Ark, Survivor og Pattenmaster er en sci-fi serie skrevet av amerikanske Octavia E. Butler (1947-2006). Bøkene kom ut i en annen rekkefølge enn den rekkefølgen de har i serien, det vil si: Pattenmaster (1976), Mind of My Mind (1977), Survivor (1978), Wild Seed (1980) og Clay’s Ark (1984). Dette er en science fiction serie. Men jeg vil påstå at Wild Seed og Mind of My Mind også er fantasy, Clay’s Ark og Suvivor er også en dystopi og Pattenmaster også en fantasy og en dystopi.

I Wild Seed blir vi kjent med Anyanwu og Doro rundt år 1800. Doro er 3700 år gammel, opprinnilig født i Nubia, et kongedømme nær Nilen i Egypt. Han døde som tolvåring, men på grunn av en antatt mutasjon kunne han overta andre kropper enn sin egen, og på den måten leve videre. Kroppene han lever i varer ikke mer enn toppen ett par år, og når det blir nødvendig «hopper» han videre til den nærmeste kroppen. Det vil si at hans evige liv er avhengig av at han dreper den han skal ta kroppen til. Nesten fra samme stund han forstod hva han selv var ble han besatt av å drive oppdrett på mennesker. Håpet var å danne en klarsynt rase med overnaturlige evner og lange liv. Men det er ingen på jorden som kommer i nærheten av det menneske han ønsker å forme før han møter Anyanwu.

Anyanwu er en kvinnelig heks som lever i Nigeria. Da Doro finner henne er hun 350 år gammel. Hun er en hamløper (shape-shifter) og kan forme seg selv både til mennesker og dyr. Hun er også healer, og arbeider på cellenivå med skader og sykdommer. Når Doro møter henne vil han med en gang ha henne med til en landsby han har startet rett utenfor New York. Der har han samlet mennesker han har drevet oppdrett på i generasjoner. Anyanwu er motvillig til å dra, men Doro viser hvem han er gjennom å true etterkommerne hennes. Hvis ikke hun drar med Doro vil han drepe barna og barnebarna hennes. Anyanwu representerer det moralske, det medmenneskelige, i motsetning til Doros totale mangel på respekt for liv og hans grusomhet. Doro gir Anyanwu til sønnen sin Isaac og lar dem være i fred i femti år. Men da han kommer tilbake og Anyanwu forstår han vil drepe henne forvandler hun seg til en delfin og rømmer.

Wild Seed handler om disse to, og etterkommerne deres, mens i Mind of My Mind har vi dratt til Los Angeles og til 70-tallet. Mind of my mindAnyanwu heter nå Emma og leder en koloni av sine egne etterkommere. Hun og Doro har inngått en avtale som sier at hun skal få bestemme over sine egne, mens Doro innimellom kommer innom for å bli far til noen barn eller for å koble sammen to han vil skal få barn. Samtidig har Emma og Doro et fysisk forhold i disse periodene. Mange av etterkommerne til Emma og Doro er nå telepater. De fleste har evnen til å bli det, men bare noen av dem går gjennom en periode som gjør dem aktive telepater. De aktive har den egenskapen at de ikke klarer være sammen med andre telepater, heller ikke klarer de ta seg av barn. Så barna blir fostret opp av de som ikke går gjennom den forvandlende perioden. Et av barna til Doro; Mary, er på vei til å bli en aktiv telepat. Hun elsker Doro, og har et fysisk forhold til ham. Men da hun viser tegn på å bli en aktiv telepat bestemmer Doro at hun skal gifte seg med en annen aktiv telepat. Det har ikke noe å si hva hun eller denne mannen, som heter Karl, tenker eller vil. De vet at Doro vil drepe dem hvis de ikke adlyder.

Mary er en sterk ung kvinne, og en meget sterk telepat. Mens hun er i forvandling skjer det noe som ikke har skjedd før. Hun griper tak, gjennom en telepatisk link, i seks andre aktive telepater og danner et mønster av telepater. Hun oppdager at hun ikke kan slippe disse igjen og på den måten er mønsteret (pattern) dannet, hun har blitt til pattenmaster. En av dem hun griper er hennes egen mann. De andre fem opplever at de må dra til Mary og dukker snart opp på døren. Mary må stadig dra andre aktive telepater inn i mønsteret. Hun føler et så sterkt behov for dette at hun ikke kan motstå det. Etterhvert oppdager hun også at hun kan dra dem som ikke har gått gjennom forvandlingen fra passiv til aktiv telepat gjennom forvandlingen. Litt etter litt dannes et samfunn for telepater. De tar over en bydel, danner skoler, driver forskjellige firma og lærer opp telepater. De bruker mennesker som ikke er telepater, og som heller ikke kan bli det, som slaver ved, gjennom telepati, å fortelle dem hva de skal gjøre. De kaller disse «mutes» (de stumme). Doro blir redd Mary og dette mønsteret. To år etter hun startet får hun beskjed av han å slutte å legge nye til mønsteret. Hvis hun ikke adlyder Doro vil hun bli drept. Men spørsmålet nå er om mønsteret har blitt sterkt nok til å drepe Doro.

Clay's arkI Clay’s Ark har vi kommet til 2021, som ville være en stund inn i fremtiden for en bok som er gitt ut i 1984. Menneskene lever nå i enklaver for å beskytte seg mot drap, innbrudd og gjenger. Det er nesten umulig å kjøre ut av byene uten å bli angrepet av forskjellige grupper som lever av kriminalitet, for eksempel det som heter «bil-familier». Normader som lever av å angripe andre biler og trailere og som bor i bilene. Allikevel har Blake tatt med seg de to døtrene Rane og Keira på en kjøretur gjennom Nevada. Parallellt leser vi historien til Eli (Elias), som var en av astronautene på romskipet Clay’s Ark. Et romskip som har kommet tilbake til jorden og krasjet i ørkenen. Eli (og resten av astronautene) ble smittet av en utenomjordisk mikroorganisme på den planeten de besøkte, men bare Eli overlever. Eli klarer å komme seg til en familie som bor ute i ørkenen og smitter dem. Denne familien består av tre generasjoner, og bare to av døtrene overlever sykdommen. Denne sykdommen lever sitt eget liv, den tar over kroppene og driver dem til å formere seg, samtidig som den gir dem overnaturlig styrke, hurtighet og sanser. Eli har vært mange ganger ute ved veien og plukket opp andre som han legger til familien, og nå er det Blake og døtrenes tur.

Survivor er en enkeltstående fortelling, men i Pattenmaster universet. Den handler om et romskip som drar til en planet hvor de møter en rase kalt Kohn. Romskipet Survivordrar for å unslippe sykdommen som nå har fått navnet Clayark. Den har nå spredd seg til hele verden. Halvparten av dem som er smittet har dødd, og den andre halvparten blir foreldre til en ny rase, dannet av en kombinasjon av menneskelige egenskaper og utenomjordiske egenskaper. Hovedpersonen i denne boken er Alanna. Hun er kidnappet av en gruppe utenomjordiske vesner kalt Tehkohn. Boken begynner midt i redningsaksjonen, og følger Alanna både fremover i tid, men også med flashbacks av hva som skjedde tidligere. Vi er hjulpet i å forstå med flashbacks også fra andre karakterer.  Gjennom disse tilbakeblikkene lærer vi å kjenne Alannas bakgrunn.

I Pattenmaster går fokuset tilbake til den som nå holder mønsteret, en stund inn i fremtiden fra Clay’s Ark. Pattenmasteren heter Rayal, og forteller i begynnelsen til sin søsterkone (som egypterne), at han ikke vil gi henne flere barn enn de to sønnene hun har, selv om han selv Pattenmasterhar utallige barn. Og at han selv måtte drepe sine egne søstre og brødre for å bli den som skulle holde mønsteret. Så går fokuset til Tayal. Han har akkurat fullført skolen hvor han har blitt en sterk telepat. Samfunnet av telepater er nå styrt av Rayal, men under ham finner vi Housemasters, som er overhode for sin egen enklave. Under der igjen finner vi ulike klasser med ulike ansvar og rettigheter og nederst slavene, eller mutes. Tayal har blitt på skolen så lenge han kunne for å vente på å få bli lærling under en Housemaster. Da Joachim kommer for å tilby han å bli lærling tar han med seg sin kone og flytter. Men rett etterpå gir Joachim ham til Coransee, et svik han ikke helt kommer over. Coransee sier Teyal kan få bli lærling hvis han får «innprogramere» i ham noe som gjør at han må adlyde. Teyal sier nei, og som straff blir han sjef over slavene. Der møter Tayal Amber, som er healer for Coransee. Det blir raskt klart at Coransee og Teyal er de to sønnene Rayal snakket om i begynnelsen.

Rayal er gammel og svak etter et angrep fra Clayarkene. Coransee er fast bestemt på å overta mønsteret etter ham. Det er først og fremst derfor han er så redd Teyal. Selv om Teyal sier han ikke er interessert i mønsteret. Coransee tar Teyals kone fra ham. Etter at Teyal og Amber har funnet sammen, tar han også Amber. Spørsmålet er hvor stort press han kan sette Tayal under før han ikke er villig til lide lenger.

Denne serien minner meg om Planetfallserien til Emma Newman. Det vil si at det jo er motsatt, siden Pattenmaster ble gitt ut mange år før Planetfall. Pattenmaster holder seg innenfor det samme universet, tar for seg en ting fra det universet, så en annen, før alle trådene til slutt blir samlet i den siste boken. Vi får ikke vite hvordan det går med alle karakterene, men det er ikke nødvendig. Helheten er vakker og svært spennende, interessant og kreativ. Alt passer sammen i en flott helhet. Det blir tatt opp mange tema, som blant annet det gode vs det onde, menneskeverd, slaveri, feminisme, klassesamfunn og individualisme.

Jeg elsket virkelig disse bøkene og har gitt dem terningkast 6 på Bokelskere alle fem. Det er ikke ofte jeg kommer over en serie jeg liker så godt, og i hvertfall ikke en serie hvor jeg synes alle bøkene er like gode. Disse bøkene anbefales på det sterkeste selv om du ikke er science fiction fan, og spesielt hvis du liker dystopier. Som jeg skrev i begynnelsen passer disse bøkene inn i mange sjangre, men også som enkeltstående gode fortellinger.

Smakebit ~ Trollmannen fra Jordsjø

16 søndag jan 2022

Posted by astridterese in Boktema

≈ 8 Comments

Tags

earthsea, hainish cycle, sci-fi, science fiction, the dispossessed, trollmannen fra jordsjø, Ursula K. Le Guin

En smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Det er lørdag morgen for meg, og jeg må få skrevet dette innlegget før en travel dag. Barnebarnet mitt er her på besøk. Han ble 14 år på torsdag, så vi skal ha familieselskap. Det er hyggelig med bursdagsselskap, men det skal gjøres rent, og handle og bake og gjøres i orden. Samtidig som bursdagsbarnet skal ha en hyggelig dag.

I går så vi filmen Eternals på Disney sammen. Den hadde jeg gledet meg til lenge. Jeg har flere ganger lest tegneserien til Jack Kirby, som den er basert på. Jeg skulle ønske jeg hadde tegneserien her, så jeg kunne hatt smakebiten fra den. Men kanskje jeg kan få det til senere en gang.

Nå skal jeg endelig begynne på Jordsjø-serien av Ursula K. LeGuin (Earthsea). Jeg leste The Dispossessed av henne tidligere. Den er i serien The Hainish-cycle og ikke oversatt til norsk. Den syntes jeg kanskje ikke var så veldig god. Den er en skikkelig politisk sci-fi, og jeg er ikke så glad i den politiske delen. Nå håper jeg at jeg vil like Jordsjø bedre. Den første boken heter Trollmannen fra Jordsjø.

Trollmannen fra Jordsjø Smakebiten er fra begynnelsen:

Heksen sa til ham: «Du sier ikke et ord av hva jeg lærer deg til de andre barna?»
«Det lover jeg.»
Hun smilte av den troskyldige uvitenheten hans. «Javel. Men jeg vil binde løftet ditt. Tungen din er bundet til jeg løser den, og selv da, når du kan snakke, så kan du ikke si et ord jeg har lært deg så et annet menneske hører det. Vi må holde på hemmelighetene våre.»

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Smakebit ~ Tolv lysår

09 søndag jan 2022

Posted by astridterese in Boktema

≈ 18 Comments

Tags

Gro Dahle, sci-fi, science fiction, smakebit på søndag

En smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

I dag har jeg hatt en lesedag der jeg har dykket ned i flere tegneserier. Jeg har funnet en ny forfatter jeg liker, Simon Spurrier, så jeg prøver å få lest en del av det han har skrevet. Det er heldigvis ganske lett å finne tegneserier på biblioteket. Jeg har også lånt noen krimnovelle-samlinger med det samme jeg var på biblioteket.  Så det skal jeg lese fremover. Men jeg har også lånt de fire bøkene i Jordsjø-serien (Earthsea) av Ursula K. LeGuin. De har stått på leselisten min i lange tider.

Det mangler med andre ord ikke på lesestoff. Jeg holder på med en tykk krimbok, Skorpionbrosjen, som jeg har lest litt i hver kveld. Men den har enorme mengder dialog, så det tar sin tid. Og så leser jeg Tolv lysår av Gro Dahle. Det handler om en reise til Mars. Det vil si at så langt har det handlet om astronautene og treningen. Men jeg regner med den også vil handle om reisen. Smakebiten er fra side 136:

Tolv lysårHan var ikke negativt innstilt til arrangerte ekteskap, under gitte omstendigheter, slik som dette, kunne det være det mest praktiske, og på en reise slik som dette kunne være en fin ordning, hvis det var innsiktsfullt arrangert. Han mente at romantikk var betydelig overdrevet, dessuten var det høyrisiko forbundet med romantikk og ikke minst begjær – både helsemessig og i praktisk forstand. På en reise som varte så lenge som femtito år, kunne vi ikke risikere skilsmisser og høykonfliktproblematikk.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Smakebit ~ The space between worlds

25 søndag jul 2021

Posted by astridterese in Boktema

≈ 18 Comments

Tags

Micaiah Johnson, sci-fi, science fiction, smakebit på søndag, the space between worlds

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

I dag har jeg hjulpet til med å lage bibliotek i kirken. Det er en ny person som har tatt over ansvaret for biblioteket og siden vi er venninner var det naturlig at jeg hjalp til med å rydde. Vi kastet utrolig mange gamle bøker! Det var en eldre mann som hadde ansvaret før, og han synes nok bøkene var ok, men det syntes altså ikke vi. I tillegg til bøker du venter å finne i en kirke skal vi ha en avdeling for romaner og krim. Jeg tok med meg en hylle i dag, det var det jeg fikk med meg. Men jeg har mer krim jeg skal flytte til kirken. Da får enda flere glede av den.

Jeg var også å hentet boken The Space Between Worlds av Micaiah Johnson på biblioteket i dag. Jeg leste om den i sist uke da Goodreads hadde fokus på sci-fi og fantasy bøker. Den handler om at det er mulig å reise mellom dimensjonene. Men du kan ikke reise til en dimensjon der ditt andre selv er i live. Hovedpersonen Cara er død i hele 372 dimensjoner og er derfor en perfekt kandidat for posisjonen som reisende. Hun blir hentet fra et liv i fattigdom til egen leilighet og en mulighet til et liv med alt det hun trenger. Men så skjer det selvfølgelig noe, og Cara oppdager en hemmelighet. Den er en sci-fi som ble utgitt i fjor av en flerkulturell kvinnelig forfatter. Jeg ser frem til å lese den!

Smakebiten er fra begynnelsen:

The Space Between WorldsWhen the multiverse was confirmed, the spiritual and scientific communities counted it as evidence of their validity.
The scientists said, Look, we told you there were parallel universes.
And the spiritual said, See, we’ve always known there was more than one life.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Så den store fuglen ikke tar deg av Hiromi Kawakami

13 tirsdag jul 2021

Posted by astridterese in Bøker, Dystopi

≈ 4 Comments

Tags

dystopi, Hiromi Kawakami, japan, kunstig intelligens, sci-fi, science fiction

Så den store fuglen ikke tar degSå den store fuglen ikke tar deg er en dystopi skrevet av den japanske forfatteren Hiromi Kawakami. Den er gitt ut av Press forlag nå i år. Jeg har tidligere lest Merkelig vær i Tokyo av samme forfatter og har Herr Nakanos forretning for avlagte gjenstander i bokhyllen. Kawakami har skrevet ganske mange bøker, men det er disse tre som er oversatt til norsk.

Jeg har blitt svært glad i dystopier og prøver å finne ulike typer fra ulike land. Dette er den første japanske dystopien jeg har lest, og på mange måter minner den meg om andre japanske romaner. Men samtidig er dystopi en sjanger under science fiction, og bøker innenfor en sjanger minner om hverandre.

I denne boken møter vi en hel rekke ulike karakterer, som har hvert sitt kapittel. Men samtidig danner de en hel fortelling. Det har skjedd ulike katastrofer, pest, krig og naturkatastrofer avløser hverandre og menneskene dør ut. Samtidig er vi kommet så langt at kunstige intelligenser klarer å eksistere på egen hånd. De har funnet en måte å «leve» i bukhulen til mennesker og på den måten skape en egen form for liv. To mennesker; Jakob og Ian, finner ut at hvis små grupper med mennesker bor isolert i egne samfunn så er det større sjanse for mutasjoner som kan styrke menneskerasen. I ulike kapitler møter vi noen av disse gruppene.

Den kunstige intelligensen har skapt en mødrerase som oppdrar (klonede) barn til å være våkere. De skal reise en og en til de ulike samfunnene og passe på dem. Skulle det skje uheldige konflikter eller andre ting som kan true eksistensen til gruppen, så skal våkerne gripe inn. Hvis ikke skal gruppene få være i fred. Disse våkerne er alle den samme «personen», bare klonet på nytt og på nytt. Jakob og Ian er også våkere, selv om de er mennesker, og kloner seg selv når de blir gamle. Når vi møter dem er de ca 5000 år.

I den første og siste fortellingen møter vi mennesker dyrket frem på fabrikker, men med basis i dyr. Det brukes dyreceller fordi menneskets egne celler ikke virker så godt. Da kan man spørre seg hva som er forskjell på mennesker og dyr. Og jeg tror det er det forfatterne mener med å velge dette eksemplet. Det finnes også mennesker i denne verdenen som kan produsere energi selv fra sol og vann, og som helst sitter stille i solen. Altså nesten en plante.

Dette er en nydelig dystopi. Det var spesielt å merke den japanske stilen i en bok som handler om å bevare mennesket og kunstig intelligens. Men samtidig passer Kawakamis stemme svært godt til denne historien. Noen ganger møter vi bare en person i en gruppe, men vi får også se grupper gjennom flere øyne. Og kanskje aller mest i det å beskrive andre kjenner jeg igjen Kawakami fra den første boken jeg leste av henne. Så den store fuglen ikke tar deg er lettlest, men samtidig er den så full av ideer som kan provosere eller vekke ettertanke. Jeg sitter igjen med en god følelse etter å ha lest den, og synes dette er en vakker bok. Anbefales!

Smakebit ~ Så den store fuglen ikke tar deg

11 søndag jul 2021

Posted by astridterese in Boktema

≈ 21 Comments

Tags

Hiromi Kawakami, japan, så den store fuglen ikke tar deg, sci-fi

Smakebit på søndagGod sommer og velkommen til nye smakebiter!

Jeg hadde dessverre ikke fått med meg at Mari har tatt sommerferie. Men sånn i full fart lager jeg et innlegg her som dere kan bruke til å legge inn smakebiter. Jeg kommer tilbake med nytt innlegg hver uke til Mari er tilbake.

Jeg har en liten smakebit fra den japanske sci-fi romanen Så den store fuglen ikke tar deg av Hiromi Kawakami. Jeg er veldig glad i japansk litteratur, men dette er den første sci-fi romanen jeg har lest av en japaner.

Så den store fuglen ikke tar degFrøken Chiaki har vært gift tre ganger. Den første mannen mistet hun etter to år, den neste var hun sammen med i sju før også han døde i sykdom, og den nåværende sendte hun inn ekteskapspapirene med i fjor.
«Jeg skjønner ikke hvorfor hun er så opptatt av formalitetene», hvisket frøken Yukiko meg i øret. Selv føler jeg at jeg forstår frøken Chiaki litt. Ikke at det å ha papirene i orden egentlig endrer noe. de skal jo tross alt bare bo og stille eldes sammen.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


The Humans av Matt Haig

30 søndag mai 2021

Posted by astridterese in Bøker

≈ 18 Comments

Tags

magisk realisme, Matt Haig, roman, sci-fi, smakebit på søndag, the humans, the midnight library

Etter å ha lest The Midnight Library av Matt Haig fikk jeg lyst til å prøve meg på flere av bøkene hans. Den første jeg fant var Tilhører Mr. Cave, som var ok, og så fant jeg Det går så bra så som jeg ikke likte. Da var jeg ikke sikker på om jeg ville fortsette med flere bøker. Men så så jeg på Instagram at mange likte The Humans så jeg ville gi prosjektet en siste sjanse med den. Det er jeg nå glad jeg gjorde. Disse siste tre bøkene av Haig handler om familier i ulike varianter, og hvordan vi roter til livene våre. Det er en far som overbeskytter datteren sin, en hund som prøver å beskytte familien sin mot farer utenfra, og i denne siste en mann som prøver å beskytte familien sin. Så utenom The Midnight Library har temaet i bøkene lignet mye på hverandre.

The Humans handler om at menneskene har løst the Riemann hypothesis, et matematisk problem som vil føre til at menneskene oppdager hvordan de kan reise i rommet. En rase som bor på en fjern, fjern planet mener at menneskene ikke er klar for å møte andre raser. De sender derfor et vesen som overtar kroppen og livet til professoren som løste dette problemet, Andrew, for å drepe alle han har fortalt det til. (Hovedpersonen demonstrerer i slutten av boken hvor langt det er til planeten hans. Han legger en grapefrukt på spisebordet og sier det er solen, så legger han en drue på den andre enden av spisebordet – det er jorden. Til slutt tar han frem en appelsin og sier det er hans egen planet. Men for å få den riktige avstanden til vårt solsystem må appelsinen legges på et spisebord på New Zealand).

Andrew er gift med Isobel og har sønnen Gulliver. Han er hva vi fint kan kalle en drittsekk som ikke bryr seg om andre enn seg selv. Men denne nye Andrew forelsker seg i Isobel og får dype følelser for Gulliver og klarer ikke drepe dem. Men vil rasen han kommer fra godta dette? Som en kan tenke seg har dette vesenet som nå er Andrew problemer med å orientere seg på jorden. Det kommer fra en rase i mer eller mindre gassform som kan tenke kollektivt og hvor det alltid er fred og kjærlighet, og hvor logikk og matematikk er det viktigste. Denne første tilvenningen til å bli menneske er ganske morsom, men kanskje mest tankevekkende.

Andrew filosoferer mye rundt hva det vil si å være menneske og setter fingeren på mange av våre motsetninger eller fordeler/ulemper. Det er klart det i mange tilfeller bare er enkel filosofi, men likevel er det underholdende og interessant og følge de ulike tanketrådene hans. Som romvesen kjenner han ikke til hvordan menneskene forholder seg til hverandre eller hvordan vi føler i ulike sammenhenger. Men han prøver å lære. Jeg har et eksempel på denne filosoferingen under. Her bruker han matematikk for å understreke hvor unikt hvert menneske er. Det er ganske mye tekst, men samtidig en morsom liten bit.

The HumansI looked at Isobel and saw a miracle. It was ridiculous, I know. But human, in its own small way, was a kind of miraculous achievment, in mathematical terms.
For a start, it wasn’t very likely that Isobel’s mother and father would have met. And even if they had met the chances of their having a baby would have been pretty slim, given the numerous agonies surrounding the human dating process.

Her mother would have had about a hundred thousan eggs ovulating inside her, and her father would have had five trillion sperm during the same length of time. But even then, even that one in five million million million chance of existing was a terrible understatement, and nowhere near did the coincidence of human life justice.
You see, when you look at a human’s face, you had to comprehend the luck that brought that person there. Isobel Martin had a total of 150 000 generations before her, and that only includes the humans. That was 150 000 increasingly unlikely copulations resulting in increasingly unlikely children. That was one in quadrillion chance multiplied by another quadrillion for every generation.

Or around twenty thousand times more than the numbers of the atoms in the universe. But even that was only the start of it, because humans had only been around for three million Earth years, certainly a very short time compared to the three and a half billion years since life first appeared on this planet.
Therefore, mathematically, rounding things up, there was no chance at all that Isobel Martin could have existed. A zero in ten-to-the-power-of-forever chance. And yet here she was, in front of me.

The Humans er en fornøyelig roman. Som flere av Haigs bøker krysser den litt mellom sjangere. The midnight Library var både en roman og en fantasy, mens denne har elementer vi ville kalle sci-fi. En roman som krysser sjangere på denne måten kan vi også kalle magisk realisme. Tenk på Haruki Murakami. Han har elementer i romanene sine som ikke tilhører vår verden. Det samme med Haig.

Jeg likte The Humans, kanskje ikke like godt som The Midnight Library. Men likevel svært bra. Jeg kan ikke unngå å legge merke til at de to bøkene jeg har likt best begge er på originalspråket, mens de to jeg likte minst er oversatt. Det kan være tilfeldig, og det kan være det er fordi jeg har en svakhet for magisk realisme. Det går så bra så har en hund som jeg-person så det er igrunnen kanskje også magisk realisme. Jeg er ikke sikker. Men det var likevel den jeg likte minst. Så kanskje ikke likevel.

Jeg anbefaler The Humans som en fornøyelig roman. Den er litt humoristisk, litt romantisk, litt sci-fi og litt filosoferende. Men det funker.

Smakebit ~ The Humans

02 søndag mai 2021

Posted by astridterese in Boktema

≈ 20 Comments

Tags

Matt Haig, sci-fi, science fiction, smakebit på søndag, the human

Smakebit på søndagI dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

I dag er det lørdag, men siden jeg allerede var på pc-en kan jeg jo like godt gjøre klart et smakebit-innlegg. Jeg er så nerd når det gjelder bøker at jeg har jobbet med å få alt jeg har lest inn i excell-ark. Det har tatt litt tid kan en si, men nå skal det meste være på plass, så det jeg skal gjøre i dag er å sjekke at jeg også har fått alt inn på Goodreads. (Jeg har samlet fra ulike kilder, men først og fremst biblioteket, notisbøker og Bokelskere). Nå tror jeg at jeg oversikten. (Linkene går til mine profiler, bli gjerne venn med meg på Bokelskere eller Goodreads).

Jeg leste The Midnight Library av Matt Haig og syntes den var virkelig bra. Så da ville jeg lese mer av forfatteren. Men foreløpig har jeg ikke funnet noe jeg likte like godt. Jeg leste først Det går så bra så, men den klarte jeg nesten ikke fullføre, jeg likte den ikke i det hele tatt. Så nå prøver jeg meg på The Humans. Denne og Det går så bra så er veldig like. Begge handler om mor, far, sønn og hund, der far og sønn har et dårlig forhold og ekteskapet mellom de voksne ikke heller er så bra. I denne har en «alien» tatt over kroppen til far og prøver å gjøre ting bedre (egentlig er han på et oppdrag der han skal han drepe mor og sønn), og i Det går så bra så er det hunden som prøver å fikse alt som er galt mellom menneskene.

Smakebiten er begynnelsen på boken som denne «alien» skriver til sine artsfeller om oppholdet på jorden. Det er det som er boken «The Human».

The HumansSo, what is this?
You ready?
Okay. Inhale. I will tell you.
This book. This actual book, is set right here, on Earth. It is about the meaning of life and nothing at all. It is about what it takes to kill somebody, and save them. It is about love and dead poets and wholenut peanut butter. It’s about matter and anti-matter, everything and nothing, hope and hate. It’s about a forty-one-year-old female historian called Isobel and her fifteen-year-old son called Gulliver and the cleverest mathematician in the world. It is, in short, about how to become human.

Utbryterne av Nina Borge

14 torsdag jan 2021

Posted by astridterese in Bøker, Dystopi

≈ 8 Comments

Tags

dystopi, feminist, klima, miljøvern, sci-fi, ungdomsbøker

UtbryterneUtbryterne er en dystopi for ungdom og debutantboken til forfatteren Nina Borge. Jeg har fått den som leseeksemplar av Gyldendal.

Feministene styrer Norge og menn har ingen rettigheter. Som et strengt muslimsk land bare motsatt. Clara er lærling i Klimaavdelingen i Sandefjord og bor sammen med de andre feministene i en strengt beskyttet festning. Hun vokste opp som foreldreløs i feministenes egen barnehjem. Etterhvert har det vist seg at hun har høy intelligens og mye ressurser, hun blir derfor regnet blant eliten hos feministene. Clara er lærling hos Johanne og de jobber sammen om å finne noe som kan rense luften. Den er så forurenset at alle må gå med pustemasker når de er ute.

På utsiden bor Noah. Han er en del av en opprørsstyrke ledet av Garm. Han er venn med Ivy og er ofte sammen med henne på oppdrag. Det er forbudt for menn å gå ute alene, så han trenger henne også for å kunne komme seg steder i Sandefjord. Selve den byen vi kjenner som Sandefjord er oversvømt, og både opprørere og vanlige mennesker bor i ruiner og bygninger innover skogen.

Clara og Johanne klarer å finne løsningen på hvordan de skal rense luften, men det vil ikke justisministeren dele med andre enn feministene. Så da opprørerne sprenger et hull i festningen tar Johanna med seg Clara til Noah, som viser seg å være sønnen hennes. Sammen skal de bringe formelen til festningen i Oslo, og sende den via en stor sender der til forskere i mange andre land.

Clara er en typisk ekstrem feminist. Men veien hun og Noah må ta til Oslo viser henne nye sider av samfunnet og får henne til å stille spørsmål ved feministenes styre. De møter både opprørerne og Ivy, men også fattige mennesker som bor gjemt inne i gamle ruiner. Hun ser etterhvert barn som dør av den forurensede luften og skjønner at luften må renses for alle, og ikke bare for feministene. Hun får også se hva slags liv menn må leve, noe hun ikke hadde tenkt over før.

Utbryterne er en meget godt skrevet dystopi. Den er virkelig spennende og setter ting på spissen, bare med motsatt fortegn enn det vi er vant med. Vi får se hvor viktig det er med likestilling og menneskeverd. Samtidig som dette er en bok som handler om klima og forurensing. Den viser hvordan livet blir uten ren luft, spesielt fordi det koster penger for rensemasker og det har ikke alle råd til. I bakgrunnen i selvet fortellingen ser vi forskjellen på fattig og rik, på hvordan en må klare seg uten helsehjelp og hvordan livet blir i familier uten arbeid. Samtidig ser vi hvor lett det er å bli manipulert av mennesker som har noe de kjemper for samtidig som de drives av sin egen agenda.

Utbryterne er kompleks og enkel på en gang, den anbefales fordi den tar opp viktige spørsmål, og fordi den er skikkelig spennende. Jeg er imponert over at forfatteren klarer denne kompleksiteten uten at boken blir masete eller belærende. Utbyterne er rett og slett skikkelig god.

Smakebit ~ Fugl

20 søndag sep 2020

Posted by astridterese in Boktema

≈ 10 Comments

Tags

fugl, sci-fi, Sigbjørn Skåden, smakebit på søndag

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Jeg håper dere alle har en god søndag! Jeg skriver dette på lørdagen, og har akkurat kommet inn fra en tur sammen med mannen min og hunden vår. Det er begynt å bli litt kaldt på kvelden, så jeg tenker at neste gang må jeg ta på meg en tynn lue. Vi har akkurat satt oss ned og straks skal vi spise middag. Vi har fått vårruller fra våre burmesiske naboer. Kona der lager fantastiske vårruller og jeg gleder meg til å spise dem.

Jeg holder på med et prosjekt der jeg vil lese alle Agatha Christies bøker. Jeg har funnet en liste over dem og krysser dem av etterhvert. Bøkene finner jeg på biblioteket. Men jeg må også lese andre ting innimellom, så i dag tok jeg frem en sci-fi som heter Fugl av Sigbjørn Skåden. Jeg fikk den anbefalt av noen som hadde lest den. På baksiden står det: Fugl er en roman om håp. Håp om å finne en ny natur å være menneske i, håp om en ny heim. Forfatteren skriver frem et klaustrofobisk portrett av en menneskekoloni i det ytre rom, på en planet der landskapet sakte eter seg inn i mennesket, fortærer det innenfra. Boken er tynn, men jeg tenkte det hørtes ut som det kunne være en god bok.

Smakebiten er av beskrivelsen av moren i fortellingen:

FuglMoren spiser sakte, løfter skjea møysommelig til munnen, legger hånda med skjea på bordet mens hun tygger, gjentar og gjentar igjen. Ansiktet er magert, kinnene innsunkne, huden er et vissengrått lerret, som uttært papir i regresjon mot cellulose.

 

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


← Older posts
juni 2022
M T O T F L S
 12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
27282930  
« mai    

Jeg leser nå

En hellig lund

Sengelektyre

Brennende jenter

E-bok

Tolv lysår

Lydbok

Trekkfuglene

Mitt lesemål

2022 Reading Challenge

2022 Reading Challenge
Astrid Terese has
read 0 books toward
her goal of
365 books.
hide

0 of 365 (0%)
view books

Tegneserier

159 / 200 tegneserier. 80% done!

Ebøker

2 / 40 ebøker. 5% done!

1001-bøker

1 / 12 1001-bøker. 8% done!

Lydbøker

2 / 12 lydbøker. 17% done!

Bøker fra egen hylle

7 / 50 bøker. 14% done!

NetGalley

Professional Reader

my read shelf:
Astrid Terese's book recommendations, liked quotes, book clubs, book trivia, book lists (read shelf)

Betraktninger på Facebook

Følg oss

  • Instagram
  • Facebook
  • Goodreads
  • Twitter
  • Pinterest
  • Google
  • E-post

Blogger jeg følger

RSS Artemisas verden

  • Misforståelse i Moskva av Simone de Beauvoir

RSS Bentebing’s weblog

  • I rute med lesing

RSS Bjørnebok

  • Sven Petter Næss – Skyldig

RSS BokBloggBerit

  • Oppsummering mai 22

RSS Boktanker

  • Kort & godt: Livet og korleis leve det

RSS Bøker, bibliotek og annet babbel

  • 1001 bøker: William Golding - Havtrilogien

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Ebokhylla mi

  • Tildeling

RSS Elikkens bokhylle

  • Små føtter setter dype spor (utvidet 2022)

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Under the egg - En smakebit på søndag

RSS I bokhylla

  • Helgelektyre(445)

RSS I Ninas bokverden

  • «Kattenapperen» av Endre Lund Eriksen og

RSS insomnia journal

  • Lest i mai

RSS Jeg leser

  • Mitt menneske ~ Herbjørg Wassmo

RSS Kleppanrova

  • Lillehammer Kunstmuseum "Stepping Out", 2022

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Baksjå fra flyttemåneden april

RSS Leselukke

  • Becks siste sommer - tør han eigentleg å leve?

RSS Min bok- og maleblogg

  • Runa Fjellanger: Ingen gjenboer (Roman) 2021

RSS Moshonista

  • 2021: UKE 2

RSS My first, my last, my everything

  • "Du er bonde" av Kristin Auestad Danielsen

RSS Så rart

  • Samlesing Bokbloggerprisen: Hør her´a

RSS Tine sin blogg

  • Kairos - ny roman fra tyske Jenny Erpenbeck

RSS Tones bokmerke

  • Skrivekunstens hemmeligheter, Lær å skrive levende av Niels Christian Geelmuyden - en bok som også inneholder lesetips

RSS Tulleruska’s World

  • The Witch King

RSS Ågots bokblogg

  • Agnete Pleijel: Dubbeltporträtt
bokblogger

Abonner via epost



Created by Webfish.

Profile for englene

Siste kommentarer

  • Hanneles bokparadis til Smakebit ~ Haruki Murakami: Yrke forfatter
  • Åsa til Smakebit ~ Haruki Murakami: Yrke forfatter
  • Lottens Bokblogg til Smakebit ~ Haruki Murakami: Yrke forfatter
  • Anita Ness til Smakebit ~ Haruki Murakami: Yrke forfatter
  • bokdamen til Smakebit ~ Haruki Murakami: Yrke forfatter

Besøkende

Flag Counter

Blopp

Blopp

Misjonsbefalingen

Misjonsbefalingen

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org
Personvern & cookies: Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke dette nettstedet aksepterer du dette.
For å finne ut mer, inkludert hvordan kontrollere cookies, se her: Cookie-erklæring

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder boken på vent Boktema bøker Charles Dickens det mørke tårn Dikt Douglas Adams dystopi england familie fantasy favorittforfatter Haruki Murakami Humor japan jul kjærlighet krim kriminalroman krim lest i 2012 krim lest i 2013 musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction sitat smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie thriller ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.