• Bøker i minnebanken
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Tag Archives: tragedie

Og været skiftet og det ble sommer og så videre av Pedro Carmona-Alvarez

01 torsdag des 2016

Posted by astridterese in Bøker, Norske romaner, Romaner

≈ 10 Comments

Tags

1950, 1960, 1970, 1980, død, kjærlighet, New Jersey, New York, norge, oppvekst, oslo, Pedro Carmona-Alvarez, sorg, tragedie, ulykke, USA

Og været skiftet og det ble sommer og så videre er en roman av den norsk-chilenske forfatteren og musikeren Pedro Carmona-Alvarez.

og-vaeret-skiftet-og-det-ble-sommer-og-sa-videreHan er fra New Jersey. Hun er fra Oslo. De møtes i New York på slutten av femtitallet. De forelsker seg. De gifter seg med hverandre og flytter til Asbury Park. De får to jenter som noen år senere dør i en ulykke. Livet går i svart. I 1967 flytter de til Norge. Året etter får de datteren Marita. Og været skiftet og det ble sommer og så videre er en liten roman om de store tingene – om kjærlighet, tap og savn og rotløshet, om å leve i en tragedie og vokse opp i dødens skygger.

Denne romanen gjorde sterkt inntrykk på meg. Den er delt i tre deler. I den første blir vi kjent med Johnny og Kari, vi får høre hvordan de møtes og om livet de lever i USA. de har det godt i sammen og får etterhvert de to jentene Vera og Ann. Men så skjer det utenkelige:

Når Georg Swensen kjenner at han mister kontrollen over bilen, når hjulene treffer fortauskanten, lukker han bare øynene, som om han er i ferd med å drukne, og gir etter. Han ser ikke at han kjører tvers igjennom det grønnmalte stakittgjerdet og over tråsykkelen til Vera og over noen lekespader, en trehjuling og rett inn i husveggen, Vera og Anns soverom, der de sover på magen, med armene hengende ned på siden av hver sin seng.

I del to drar Kari og Johnny til Oslo for å prøve å skape seg et nytt liv på et nytt sted. Der får de datteren Marita. Det er Johnny som først og fremst er der for henne. Kari begynner å drikke og finner en mann, kalt bergenseren, som hun tilbringer nettene med. Johnny drukner seg i musikk og først og fremst Bruce Springsteen. De to kommer fra samme sted, og det er en form for trøst i det. Johnny forteller Marita om Ann og Vera med hun må love å ikke si til moren at hun vet.

I del tre drar Johnny tilbake til USA til sin fars begravelse, og så blir han der. Vi får vite at Marita drar for å besøke ham og at Kari flytter til Bergen for å være nærmere bergenseren. I denne delen har også Marita og Johnny en samtale. Det er vanskelig å si om det er en reel samtale, om det er minner eller en form for drøm. Men samtalen handler mye om Vera og Ann og om den type jente Marita har blitt:

Jeg så en hel masse midnattsbarn, under-broen-barn. Og sånne jenter som meg. Tynne jentunger med Converse sko. Jenter som skalv, som dro ned buksene og tenkte på sjelen sin hele ettermiddagen.

Tittelen på boken er en setning Johnny bruker til Marita når han slutter en fortelling på sengekanten og hun sovner. Det er en setning som gir håp om at verden vil gå videre og at det kanskje er et håp om at ting vil bli bedre.

Dette er en sterk og trist bok. Den handler om en stor tragedie og om hvordan leve videre. Eller kanskje mest om det å ikke klare leve videre. Og den handler om et barn som er født inn i denne tragedien og denne sorgen. Og om hvordan hun skal klare å vokse opp med den bagasjen hun er født med. Dette er første bok i en serie om Marita og jeg gleder meg til å lese fortsettelsen. Pedro Carmona-Alvarez har skapt en bok og et univers jeg fortapte meg i og som jeg gjerne vil lese mer om.

Boken er også skrevet om av Artemisia og Min bok og maleblogg
(Først publisert 15. mai 2013)

Lagre

Lagre

Lagre

Orestien av Aiskylos

18 onsdag feb 2015

Posted by astridterese in Bøker, Klassiker, Lesesirkel, Leseutfordring, Skuespill

≈ 7 Comments

Tags

Agamemnon, antikken, Apollo, Athene, Elektra, erinyene, gammelgresk, Helena av Troja, hellas, Kassandra, Klytaimnestra, Orestes, Robert Lowell, samfunnsendringer, skuespill, Torstein Bugge Høverstad, tragedie

Jeg har meldt meg på Bokhyllelesing i år. Biblioteket mitt er kanskje ikke så velutstyrt på alle måter og viser klart frem hvilke sjangere det er denne leseren leser. Men det er likevel ikke så vanskelig å finne bøker som passer til kriteriene. I denne andre runden skulle vi lese et skuespill fra antikken og da var det bare ett å velge mellom. Så jeg har lest Orestien av Aiskylos.

OrestienI etterordet til min utgave skriver oversetteren, Torstein Bugge Høverstad, at han ikke har oversatt dette skuespillet fra gammelgresk, men derimot fra den engelske oversettelsen av Robert Lowell. Jeg siterer: Jeg har ikke rørt Aiskylos, bare Robert Lowell. Dette er altså en gjendiktning av et nytt amerikansk versdrama, selv om eventuelle lesere vil finne at personene har mange likheter med gamle grekere.

For å gå litt tilbake så måtte jeg slå opp Orestien på Google for å forstå hva det var jeg leste. Det første jeg bet meg merke med er at Orestien er en trilogi som består av bøkene Agamemnon, Orestes og Evmenidene. Den er også den eneste komplette trilogien fra antikken som er blitt bevart. Det skulle vært et satyrespill som følgte med tragedien, men det er gått tapt. Orestien ble uroppført ved Dionysosfestivalen i 458 f.Kr. og vant der førstepris.

Den handler om Agamemnon som kommer hjem til sin familie etter krigen i Troja. Hans kone Klytaimnestra (Som er søster til Helena av Troja) dreper ham, sammen med elskeren sin, fordi Argamemnon, før han dro i krigen, ofret sin datter til gudene for å få vind til å dra til Troja.

Da brakk Agamemnon si stav
mot marken, og han gråt og sa: “Gudene
vil forbanne meg om jeg nekter for deres befaling.
Forbannet blir jeg om jeg myrder mitt barn
lyset i mitt hus, og tilsøler mine hender
med hennes blod på alteret”.

Etter dette drapet bestemmer Agamemnons to barn, Orestes og Elektra, seg for å hevne drapet av faren og de dreper både moren og elskeren hennes. Klytaimnestra hadde bannlyst Orestes fra hjemmet sitt (og etter farens død, tronen hans). Men ved hjelp av Elektra klarer han å komme seg tilbake.

Jeg er ikke redd. Apollons orakel
har talt. I Delfi har guden befalt meg
å drepe dem som drepte min far …
Men om jeg nøler
og ikke lyder hans befaling, skal jeg dø.

Disse linjene er viktige, fordi i den tredje delen av skuespillet blir Orestes anklaget for modermord av hevngudinnene erinyene (som er det samme som furiene). Athene ordner det så han skal få en rettssak, og fordi det var Apollo som hadde bedt han drepe moren slipper Orestes fri.

Så både Athene og Apollo spiller en direkte rolle i denne tragedien. Tilstede er også Zevs og Hermes, men i passive roller. Hele opptakten til tragedien starter med Helena, fortsetter med den 10 år lange krigen mot Troja og slutter med at Argamemnom kommer hjem med ett av hundre skip. Han har med andre ord lidd store tap. Med seg hjem har han den synske slaven (tidligere prinsessen) Kassandra, som Klytaimnestra også dreper. Men ikke før Kassandra har forutsagt både sin egen og Argamemnons død. Hun ber Apollo hjelpe henne, og han hjelper ved å gi Orestes hevnen.

Når jeg leser om dette skuespillet ser jeg også at det nevnes overgangen fra en stat som bedrev æresdrap (som når Orestes dreper Klytaimnestra) til en stat hvor en morder blir dømt i en rettssak. Jeg har klippet og limt litt fra Wikipedia under:

Det som ytre sett kan sees som et klassisk hevndrama kan imidlertid også sees som en metafor for omfattende samfunnsendringer. Stykket skildrer overgangen fra blodhevn til rettergangsprinsipper. 40-50 år tidligere hadde statsmannen Perikles gjennomført en tilsvarende reform av rettsvesenet i Athen, hvor man gikk bort fra ættebasert blodhevn og over til et system med en tredjepart, en jury bestående av borgere. Orestien kan også leses som en overgang fra matriarkat til patriarkalske prinsipper.

Det jeg sitter igjen med etter å ha lest Orestien er at det var utrolig underholdende. Oversetteren hadde gjort det lett å lese og en ble involvert i karakterenes liv. Det var spennende da Orestes kom hjem og fant søsteren sin, og også da de to skulle drepe moren. Men mest var det fint å lese strofene og forestille seg dette oppført. Dette er det første skuespillet fra antikken jeg leser, og det var ikke avskrekkende.

februar 2019
M T O T F L S
« jan    
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728  

Jeg leser nå

The haunting of Hill House

Sengelektyre

Stella polaris

E-bok

Villette

Elidas 1001-bøker lesesirkel

Neuromancer

Ekstrabok

Gode varsler

Lydbok

Himmelfall

my read shelf:
Astrid Terese's book recommendations, liked quotes, book clubs, book trivia, book lists (read shelf)

Mitt lesemål

2019 Reading Challenge

2019 Reading Challenge
Astrid Terese has
read 0 books toward
her goal of
200 books.
hide

0 of 200 (0%)
view books

Tegneserier

 

7 / 50 books. 14% done!

E-bøker

 

2 / 30 books. 7% done!

Lydbøker

0 / 5 books. 0% done!

1001-bøker

 

1 / 12 books. 8% done!

Betraktninger på Facebook

Følg oss

  • Instagram
  • Facebook
  • Goodreads
  • Twitter
  • Pinterest
  • Google +
  • E-post

Blogger jeg følger

RSS Beathes bibliotek

  • Uten personlig ansvar av Lena Andersson

RSS Bentebing’s weblog

  • Usynlighetens historie

RSS BokBloggBerit

  • Bokhyllelesing: Atten grader minus av Stefan Ahnhem

RSS Bok-Karete

  • Ester Nilsson, I miss you!

RSS Bokstavelig talt

  • Lesemål 2019

RSS Boktanker

  • Bokyllelesing: Tomas Espedal

RSS Bokstaver, bøker & bokhyller

  • Jordmor på jorda- Huset under Blåhammaren av Edvard Hoem

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Drømmeveversken

  • «Thorn Jack» av Katherine Harbour

RSS Ebokhylla mi

  • Michael Connelly og jeg = leseboble

RSS Elikkens bokhylle

  • Slektshistorie: Overleveren

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Mens vi venter - drømmebokbloggerprisen 2018

RSS Hanna Mathildes kulturkrok

  • ndjslcncalnk

RSS I bokhylla

  • Slå på ring av Frode Eie Larsen - et rolig sted med mørke hemmeligheter

RSS I Ninas bokverden

  • Lesemål 2019

RSS Jeg leser

  • The Stranger Diaries ~ Elly Griffiths

RSS Labbens bokblogg

  • Dewey’s Readathon – oktober 2018

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Jeg er på Instagram!

RSS Min bok- og maleblogg

  • Nikolaj S. Leskov: Den fortryllende vandringsmann (Roman) Bokhyllelesing februar.

RSS My first, my last, my everything

  • Mammutsalg 2019 - 5.-16. mars

RSS Moshonista

  • 2019: UKE 8

RSS Solgunn sitt

  • Maria Kjos Fonn : Kinderwhore : Aschehoug : 240 sider

RSS Så rart

  • En begivenhetsrik uke i Glenn Johansens liv: morsomt og varmt om noe ganske trist

RSS Tine sin blogg

  • Om muser og menn av Marta Breen

RSS Tones bokmerke

  • Historien om en anstendig familie av Rosa Ventrella – historien om et fattigkvartal det gamle Bari

RSS Tulleruska’s World

  • Har de udøde sjel?
bokblogger

Profile for englene

Siste kommentarer

  • astridterese til Stella Polaris av Myriam H. Bjerkli
  • Tine til Stella Polaris av Myriam H. Bjerkli
  • Stella Polaris av Myriam H. Bjerkli | Blopp.no til Lille Linerle
  • Stella Polaris av Myriam H. Bjerkli | Betraktninger til Lille Linerle
  • Boklysten til Smakebit ~ Neuromancer

Jeg støtter

Populære norske blogger

Blogglisten hits

Topp @ BareBlogg.noTopp @ BareBlogg.no

toppliste for bloggere - ToppBlogg - Norsk Toppliste

Blopp.no

Abonner via epost



Created by Webfish.

Meta

  • Logg inn
  • Innlegg RSS
  • Kommentarer RSS
  • WordPress.org

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder blogg boken på vent Boktema bøker Charles Dickens det mørke tårn Dikt Douglas Adams england familie fantasy favorittforfatter film Haruki Murakami Humor J.R.R.Tolkien jul kjærlighet krim kriminalroman musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie the broke and the bookish thriller topp 10 ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.

Vi bruker cookies på våre nettsider. Dette handler, som du kanskje allerede har skjønt, ikke om søte småkaker – et mer beskrivende norsk ord for cookies er informasjonskapsler. En cookie er en liten tekstfil som lagres på nettleseren din når du besøker våre nettsider. Fortsetter du å surfe på våre sider, regner vi med at dette er OK for deg.Ok