God søndag! I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.
Dette har vært en fin helg. Barnebarnet vårt har vært her fra onsdag, siden skolene har fri Kristi himmelfartsdag pluss dagen etter. Vi har kost oss med å lese om Harry Potter og med å se Doctor Who på Amazon Prime. Jeg har alle sesongene av Doctor Who på DVD, men siden de er kjøpt i England har de bare engelsk tekst. Barnebarnet mitt trenger enda hjelpen av norsk teksting, så da er det godt sesongene finnes på Prime. Jeg håper bare de snart får noen av de to siste sesongene og. Da Doctor Who (endelig) er en dame.
Jeg har fått lest ferdig de to tykke bøkene som utgjør Drapet på kommandanten av Haruki Murakami denne helgen og begynt på Jeg foreslår vi våkner av Beate Grimsrud. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg synes om den sistnevnte, men jeg elsket de to av Murakami. Etterpå har jeg lyst til å begynne på Hundeparken av Sofi Oksanen. Jeg har lest og likt flere bøker av henne, så jeg er spent på denne. Du får smakebiten fra begynnelsen av Hundeparken:
Alt ville kanskje forløpt annerledes hvis jeg hadde kjent henne igjen med det samme og hatt vett til å flykte. Men det gjorde jeg ikke, jeg dreide ikke engang på hodet da en fremmed dame satte seg på enden av benken, bevegelsene hennes var langsomme og tydet på et behov for kontakt. Jeg håpte hun ville skjønne at jeg ikke savnet noen å prate med, så jeg raslet kraftig med sidene i boka som lå på fanget. Det var ikke av selskapssyke jeg hadde søkt til parken.
Tikk, takk, tikk, takk.
For å oppsummere så er som regel virkningen det eneste som gir mening, enten det er logisk eller ikke. Virkningen kan alle se, den eksisterer og øver sin innflytelse. Men å identifisere årsaken er ikke lett. Og det er enda vanskeligere å ta årsaken i hånda og vise den frem til folk med et “Se her!”. Men den eksisterer så klart, et eller annet sted. Uten årsak, ingen virkning. Akkurat som man ikke kan lage omelett uten å knuse egg. Det er som dominoeffekten, der den første brikken (årsaken) velter den neste (årsaken) med et klakk, før denne i sin tur velter den neste (årsaken). Klakk. Slik fortsetter brikkene å falle som en evig kjedereaksjon inntil man ikke lenger vet hva den egentlige årsaken var. Eller man ikke lenger bryr seg. Eller til ingen lenger ønsker å vite hva som lå bak. Det var bare en lang rekke dominobrikker som veltet. Kanskje det er slik historien ender.
Hun ser ut som en utskeielse forkledd som askese.
Noen personer er det vanskelig å prate med, som oftest er det menn. Jeg har en Teori om det: Med alderen pådrar mange menn seg testosteron-indusert autisme, som viser seg gjennom gradvis tap av sosial intelligens og evne til mellommenneskelig kommunikasjon, samt nedsatt evne til å formulere tanker. Den som rammes av denne Plagen blir taus og ser ut som han har falt i staver. Han utvikler en interesse for ulike Redskaper og maskiner og blir opptatt av andre verdenskrig og biografiene til kjente personer; som oftest politikere og forbrytere. Evnen til å lese skjønnlitteratur forsvinner nesten fullstendig; testosteron-indusert autisme minsker kapasiteten til å forstå romankarakterenes psykologi.
Fra noen steder, som ved Skaftá, fortelles det i erindringene til en prest som ikke hadde flyktet fra området, at på tettere befolkede steder der ble likene lagt i massegraver uten kiste og måket over. Dette ble kalt å dynge folk.
Søndag tenkte jeg at jeg skulle lese 
Det var da grunnloven ble opphevet. Midlertidig, sa de. Det var ikke engang opptøyer i gatene. Folk satt hjemme om kvelden og så på fjernsyn og prøvde å fatte hva som skjedde- Det fantes ingen fiende å sette fingeern på.
Presidentens tale bekrefter det alle fornuftige mennesker allerede har forstått i sommer. De siste beregningene er gjort. Nå er det ikke lenger noen tvil. Om en drøy måned er det virkelig slutt. Vi har til og med klokkeslett. 16 september, 04.12 om morgenen (svensk tid), kommer kometen Foxworth inn i jordens atmosfære- Luften under den blir ti ganger varmere enn solens overflate. Alt i kometens vei kommer til å bli tilintetgjort allerede før den slår ned utenfor nordvestkysten av Afrika, i nærheten av Kanariøyene.