God søndag! I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.
Det er en regnfull morgen på Vestlandet, men heldigvis ikke så kald. Neste uke er det meldt sol og varme og det ser jeg frem til. Det er så fint å sitte ute i solen og lese, eller ligge litt strekk ut med lydbok. Ikke det, disse regnfulle dagene er en god unnskyldning til å ligge inne og lese.
Jeg leser litt for mange bøker akkurat nå. (En situasjon jeg til stadig klarer å havne i.) Og en av bøkene jeg leser er i tillegg stor, tykk og med veldig liten skrift. Boken heter The big book of classic fantasy og tar for seg historier av kjente og ukjente forfattere. Blant de kjente finner man Brødrene Grimm, Jules Verne, Mary Shelley, Oscar Wilde osv. Men som du forstår er også historiene av forfattere som levde for lenge siden. Det betyr at historiene ikke ble kalt fantasy da de ble skrevet. (moderne fantasy som vi tenker på det i dag, er et rimelig nytt begrep – kanskje først og fremst brukt etter Ringenes Herre.)
Smakebiten kommer fra historien Rip Wan Winkle av Washington Irving:
Rip Wan Winkle, however, was one of those happy mortals, of foolish, well-oiled dispositions, who take the world easy, eat white bread or brown, wich ever can be got with least thought or trouble, and would rather starve on a penny than work for a pound. If left to himself, he would have whistled life away, in perfect contentment; but his wife kept continually dinning in his ears about his idleness, his carelessness, and the ruin he was bringing on his family. Morning, noon, and night, her tongue was incessantly going, and everything he said or did was sure to produce a torrent of household eloqunce.
PS: Legg merke til antallet komma!
Da jeg lette etter når man begynte å buke fantasy som begrep kom jeg over en oppskrift på hvordan man kan skape sin egen fantasy-historie, av forskeren Brian Attebery (kilde: Store Norske Leksikon)
Ta en middelalder-aktig verden. Tilsett et problem, og en profeti for å løse det. Introduser en karakter som er totalt ond. Gi vedkommende et svakt punkt. Tilsett nok mytologiske skapninger og ikke-menneskelige vesener til å fylle ut en rekke mindre episoder: bekjempe en drage, ri på en hest med vinger, overnatte hos alvene. Tilsett videre en naiv og ordinær helt som vil vise seg å være den helten profetien forteller om, gi ham en komisk kamerat – og en klok gammel rådgiver som kan redde ham fra tid til annen, samt forklare plottet. Rør godt.
God søndag, i dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.Mormor gifta seg da hun var 17. Hun og morfar fikk fire barn sammen, og nå bor de i Altea i Spania. Det har de gjort så lenge jeg kan huske. Mamma snakker sjelden med dem, men en gang iblant kommer det et postkort (…) Da jeg var tenåring ville jeg besøke dem, jeg maste på mamma og pappa et halvt år, men de sa nei, selv om jeg sa jeg kunne betale selv. Jeg skjønte ikke da at det var fordi mormor og morfar ikke vil ha besøk. Ikke av meg, ikke av noen. De har nok venner, men barn har de aldri vært glade i. Jeg spurte mamma da jeg var liten, har hun fortalt, om hvorfor mormor og morfar har barnebarn når de ikke ville være sammen med dem. Jeg har lurt på hvorfor de fikk barn av samme grunn, svarte mamma lavt.
