God søndag! I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.
Denne helgen har jeg vært sammen med barnebarnet mitt. Da er pc’en opptatt med Minecraft og Sims4 og jeg bruker tiden på småprat og litt lesing. Men tiden etter hans leggetid på lørdag er perfekt å bruke på smakebitinnlegg.
Jeg har lest kriminalnoveller og en ny bok i serien om Skogland av Thore Hansen. Jeg var ikke klar over at det var mer enn fem bøker før jeg bestemte meg for å lese dem på nytt denne våren. En tilfeldighet gjorde at jeg oppdaget at det er fem bøker til. Akkurat nå leser jeg bok seks; Frost og varme. Den er like vakkert illustrert som de fem første.
Noen av tegnene flettet seg i hverandre, mens andre igjen sto alene, som om de var viktigere og ikke fikk delta i de andres lek.
– Kan du tyde dem? spurte Zez.
– Nei, mumlet Zool med blikket fortsatt festet til tegnene. – Har du laget disse?
– Det har jeg.
– Men … jeg trodde du var forteller?
– Det er jeg … og en historie kan også fortelles uten ord. Det fine er at når min tid er ute, lever disse tegnene etter meg. Fortellingene dør ikke med meg, men kan leses av mennesker som ennå ikke er født.
Fra forlaget:
Thore Hansen – forfatteren bak Skogland-serien, er her med en ny fantasyroman for ungdom. Han er trofast mot utgangspunktet for den fantastiske fortelling; hans verdener er befolket med mennesker og vesener av ulike slag, de lever i fantasilandskap, men som samfunn kan de til forveksling kan minne om vår egen verden. I «Frost og varme» møter vi unggutten Zool, som er gjeter og lever sammen med mor og far i diktaturet i Kaloo. Diktatorens grep strammer seg til, og en kveld da Zool kommer hjem, finner han moren død. Faren sier at de må prøve å komme seg bort. Det blir en dramatisk reise med et fremmed skip, og faren dør underveis. Zool er alene tilbake og bestemmer seg for at han vil bli med de som har hjulpet ham så langt. Og han kommer til Izh, der det tilsynelatende er friere og åpnere enn i Kaloo. Men han oppdager snart at det er krefter der som kan virke like onde og grusomme som i Kaloo.
God søndag og velkommen til nye smakebiter!En lyd av metall som støtte mot jord, ga gjenlyd i natten. To spader i ferd med å grave et hull. Hun begynte å ane hva de drev med. De hadde hengt henne opp etter lenker og kroker som et stykke kjøtt. Gjort unevnelige, grusomme ting. Nå som de var forsynt skulle de kaste henne fra seg som restavfall. Like ubetydelig som posen med klær og filler. Hun visste at så fort lyden av graving opphørte, hadde hun bare slutten å se frem til.
