• Bøker i minnebanken
    • 2023
    • 2022
    • 2021
    • 2020
    • 2019
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Tag Archives: drap

Det forheksede fjellet av Etienne Van Heerden

10 tirsdag mar 2020

Posted by astridterese in 1001 bøker, Bøker

≈ 4 Comments

Tags

1001 bøker, afrikaans, det forheksede fjellet, drap, Etienne Van Heerden, sør-afrika

Det forheksede fjelletDet forheksede fjellet av Etienne Van Heerden er en roman fra Sør-Afrika, og den første romanen jeg leser som opprinnelig er skrevet på afrikaans. Den er en av bøkene på listen over 1001 bøker du bør lese før du dør. Og mitt valg for februar som lesesirkelbok i Elidas 1001 lesesirkel.

Da jeg skulle finne en «roman fra Afrika» som var Elidas kategorivalg for februar hadde jeg lyst il å lese noe av en forfatter jeg ikke hadde lest noe av før. Det er bare noen få afrikanske forfattere på 1001-bøker listen, og Van Heerden var det navnet jeg ikke hadde hørt om. Nå angrer jeg litt på det, fordi jeg ikke likte denne boken.

Det forheksede fjellet handler om en slekt som heter Moolman. Og heldigvis er slektstavlen tegnet inn i begynnelsen av boken, fordi den eldste gutten i hvert slektsledd heter Abel. Da er det lett å blande dem sammen. Forfatteren kaller dem Stam-Abel, Gamle-Abel, Abel og Tvers-Abel. Og selv om det er Abel og Tvers-Abel som lever i nåtiden, så har forfedrene stor innvirkning på det som skjer. Denne familien er hvit. Men Sønnen til Stam-Abel, Andries – kalt Floors, fikk barn med en svart jente. Og denne delen av familien kalles Skam-familien. De har skiftet etternavn til Riet fordi de vil skape avstand til «hovedfamilien». Men de bor rett ved siden av hverandre, og i Stam-Abels testamente er det bestemt at de alltid skal ha noe av utbyttet på gården til Moolman-familien, betalt i naturalia. Spesielt for Moolman-familien er at mange av sønnene ikke kan få barn. Så det er egentlig bare en gutt i den siste generasjonen. Han er sønn til den eneste datteren – en svært vakker kvinne, som også er psykisk syk. (Eller muligens utviklingshemmed. De kaller henne Gærne-Tillie).

Det er veldig tørt på Toorberg, som gården heter. Og de borer konstant etter vannkilder. Denne siste gutten, som heter Noah og som blir kalt Dråpen, faller ned i et borehull og sitter fast. (Veldig mange av personene har rare kallenavn – jeg lurer på om de betyr mer på afrikaans og at den meningen går tapt i oversettelsen). De prøver alt mulig for å få opp Dråpen, de graver rundt i den steinharde jorden, de sender ned en kjøttkrok som de prøver å hekte han på og de prøver selvfølgelig med tau. Til slutt, etter flere døgn henter Abel revolveren og skyter Dråpen.

I nåtiden kommer en dommer til Toorberg. Han skal avgjøre om det har skjedd en forbrytelse, eller ikke. Han drar fra person til person for å få vite hva som skjedde rundt borehullet. På den måten ligner boken nesten en krim. (Men bare nesten).

«Hvorfor har man sendt dem hit?» spurte hun. Han trakk på skuldrene om smilte. «Hver dag,» svarte han, «oppdager jeg flere grunner til at de skulle sende meg. Det var en viss episode som vakte lovens oppmerksomhet. Et dødsfall, kanskje mord. Kanskje var noen bare skjødesløs: de skulle ha dekket til hullet, så ikke barn kunne falle nedi. Jeg skal bringe på det rene om det var dolus eller culpa. Skyld eller uaktsomhet – det er det som er jobben min.»

Mye av handlingen forteller om det som har skjedd før. Altså i tidligere generasjoner. I beskrivelsen av forlaget står det at boken forteller mye av Sør-Afrikas historie. Og innimellom får vi vite om frihetskamp og politisk engasjement. Men jeg kan for lite om denne historien fra før, og jeg tror jeg gikk glipp av mye av hentydningene. Jeg fokuserte på familien, eller forholdet mellom de ulike personene og lite på hva de ulike sønnene drev med i byen. En ting jeg fikk med meg er at Stam-Abel fanget faren til den svarte jenta som fikk barn med «Floors» Moolman og dro med ham, bundet til salen, hjem til gården. Han drepte en hel haug svarte i samme episode. Rasismen, eller vi kan vel kalle det apartheid, er bakteppe for hele boken.

Dette var kanskje for fremmed for meg. Jeg har lest bøker fra alle verdensdeler og noe kjenner jeg meg bedre igjen i enn andre ting. Denne boken havnet i den helt fremmede delen. Det var til og med vanskelig å kjenne seg igjen i forholdet familien igjennom. Boken er gitt ut i 1983, men jeg følte hele tiden at jeg leste en historie fra -50 eller -60-tallet. Der kan jeg ta helt feil, men det var sånn det opplevdes. Jeg kan dessverre ikke anbefale denne boken, siden jeg rett og slett ikke likte den. Men som portrett av apartheid innad i en delvis svart og delvis hvit familie var den ok.

Krim som får det til å gå kaldt nedover ryggen din i sommervarmen #2

08 lørdag jul 2017

Posted by astridterese in Krim

≈ 8 Comments

Tags

alzheimer, Anders de la Motte, bro bro brille, David Sarac, det blå barnet, DNA, drap, Eirik Husby Sæther, elle melle, flyktninger, Hans Olav Lahlum, heksedoktoren, Helen Grace, historie, horekunder, journalist-krim, judaskysset, Julia Gabrielsson, K2, kidnapping, Kolbjørn Kristiansen, krim lest i 2017, langrenn, lobotomisten, M J Arlidge, memorandom, Mikael Wulf, mord, naboparet, Octavia E. Butler, oslo, oslo p, Peter Katz, politikk, politikrim, psykologisk thriller, Richard Flynn, romania, Shari Lapena, speilenes bok, sporvekslingsmordet, thriller, ultimatum, whodunnit

Jeg leser mye krim, og ofte krim som også passer under kategorien thriller. Så jeg tenkte det ville være greit å samle sammen noen av de jeg har lest og gi deg en liten presentasjon.

Bro, bro brille av M. J. Arlidge

Bro, bro brille er den andre boken om politietterforsker Helen Grace fra Southampton i England. Jeg har de 2 neste bøkene og, men har ikke kommet så langt som å få lest dem. Det er ikke på grunn av at de ikke er gode nok, men bare at jeg har så mange bøker jeg har lyst til å lese.

Helen Grace må etterforske en sak der horekunder finnes brutalt drept i et horestrøk. Drapene skjer i den mørkeste og fattigste delen av byen, men mennene er «vanlige» menn med gode liv og familie. Det er klart at det er noen som angriper det at de svikter denne familien. Men ligger det mer bak?

Helen Grace blir satt på sidelinjen fordi hun involverer seg for personlig, men det hindrer henne ikke i å fortsette etterforskningen. Hun er en røff kvinne som forventer mye av kollegene og seg selv, men hun har også en røff politisjef over seg som ikke stiller mindre krav Og slik det er i alle krimbøker med en suspendert politietterforsker så er det hun som til slutt finner seriemorderen. Jakten på denne morderen er spennende og fartsfylt. Noen ganger møter de blindveier, men sakte men sikkert sirkler de seg inn på riktig person. Jeg anbefaler både den første boken om Helen Grace; Elle Melle, og jeg vil fortsette å lese denne serien.

Speilenes bok av E.O. Chirovici

Speilenes bok kom ut dette året og er skrevet av rumenske E.O. Chirovici. Den er Chirovicis først bok på engelsk og et allerede solgt til 18 land. Agenten Peter Katz får tilsendt deler av et manus fra en forfatter som kaller seg Richard Flynn. Manuset har tittelen Speilenes bok og handler om Flynns tid ved Princeton universitetet på åttitallet. Den handler om Flynns store forelskelse og om hans arbeid hos den berømte professoren Joseph Wieder. Jenta han er forelsket i er Wieders protege og han blir tatt inn i varmen på grunn av henne. Jobben hans blir å alfabetisere bøkene til Wieder og han får en nøkkel så han kan komme og gå som han vil.

Etter en stund blir Wieder drept og mistanken faller på Flynn. Men politiet, og detektiv Roy Freeman, klarer ikke bevise noe. Nå tror Katz at Flynn vil bruke boken til å tilstå det han har gjort. Katz drar til Flynn for å få resten av manuset, men da han kommer frem er Flynn død. Katz leier seg en gravejournalist for å finne sannheten om mordet og sammen med politimannen Roy Freeman, som nå har fått alzheimer prøver de å løse det 20 år gamle mordet.

Dette er en «whodunnit», selv om det bare er i den siste delen av boken de leter etter morderen. Den første delen er nødvendig for å lage historien og for å få deg til å prøve å finne morderen selv. Skikkelig smart gjort og bygget opp. Jeg håper vi får flere bøker fra Chirovici.

Det blå barnet av Eirik Husby Sæther

Det blå barnet er den fjerne kriminalromanen til politietterforsker Eirik Husby Sæther. Han jobber på kriminalvakta i Oslo og ser baksiden av byen hver dag. De to første bøkene hans, Lobotomisten og Heksedoktoren fulgte en ung og hjernevasket gutt gjennom Nordmarka til Sør-Amerika. Mens Judaskysset, og denne siste boken har handling fra Oslo og kriminalvakta.

Hovedpersonen er Mikael Wulf, og han tilkalles ved brå død, likfunn og voldtekter. I Judaskysset ble vi også kjent med hans narkomane fosterbror William som kom litt for nærme et mord. Men i Det blå barnet har William blitt bedre. Nå er det moren sin Mikael må ta seg av. Hun har fått alzheimer og han må flytte moren sin til lukket avdeling på aldersheimen. Han besøker moren mens hun sover og ser blod på puten hennes som må være fra den som hadde rommet før henne. Det gjør ham nysgjerrig og han begynner å gå aldershjemmet nærmere i sømmene. Samtidig er moren veldig opptatt av det blå barnet og han forstår det er noe i fortiden han må finne ut av.

Samtidig forteller denne boken om fortiden i Mikals familie. Om livet på spinneriet i Kristiania tidlig på 1900-tallet. Om voldtekt, barnefødsel og det blå barnet. Forfatteren sier selv at «poenget med boken er å vise arv og hvordan fortid påvirker fremtid, og at valg kan få ringvirkninger utover vår egen levetid«. Han fortsetter med «Jeg tror faktisk at DNA styrer ganske mye av hvem vi er, og det kommer jo fra foreldre. Personlighet og styrker og svakheter er også DNA … Men mennesker kan også selv gjøre forandringer i sitt eget DNA ved adferd, og gi noe bedre videre til sine barn.»

Jeg synes bøkene til Sæther blir bedre og bedre. De to første var grusomme og mer thrillere, mens Judaskysset viste det ekle og grusomme med livet til en narkoman i Oslo. Det blå barnet er original, det vil si med en historie jeg ikke har hørt før, samtidig som Sæther skriver godt og nært og medrivende.

Naboparet av Shari Lapena

Naboparet er en psykologisk debutthriller skrevet av den canadiske advokaten Shari Lapena. Den er noe så sjeldent som en thriller som er spennende helt fra først kapittel, i motsetning til mange thrillere som ikke blir skremmende/spennende før på slutten.

I Naboparet møter vi Anne og Marco som lar sin seks måneder gamle datter bli igjen hjemme i sengen mens de går til naboene og spiser middag. De ser til henne hver halvtime, men likevel er det noen som klarer å stjele henne. Politiet kommer og letingen er i gang, men de finner ingen svar. Annes meget rike foreldre er også der for å hjelpe dem og de utlyser en dusør. Politiet vender seg etterhvert til foreldrene og tror først det er den ene og så den andre som har drept henne. Også naboene de var til middag hos blir mistenkt.

Denne thrilleren er nådeløst spennende, det er en liten baby som er borte, et barn som ikke kan klare seg selv og igjen sitter en sønderknust mor og skal takle at hennes lille jente er borte. Du føler så med foreldrene at det river og sliter i deg. Politiet graver frem alt gammelt grums de kan og ekteparet lærer nye ting om hverandre og naboene, men det hjelper dem ikke å finne babyen. Dette er en meget god thriller, som ligner litt i stilen på Piken på toget. Anbefales.

Sporvekslingsmordet av Hans Olav Lahlum

Jeg har lest alle bøkene til Lahlum, og Sporvekslingsmordet er åttende boken om politietterforskeren Kolbjørn Kristiansen (K2) og hans unge og lynende intelligente venninne Patricia jeg leser. Hun har hjulpet K2 å løse alle mord vi har vært borti i de syv foregående bøkene, men denne gangen er det knute på tråden og K2 må gjøre mer av jobben selv. De to ble kjærester, men det er tydelig det ikke fungerer, og K2 har funnet seg en ung bibliotekar.

I Sporvekslingsmordet er det en ung skiløper som blir drept i sporet under en konkurranse. Det er misvisende spor på åstedet og politiet står ganske fast. Politiet prøver å grave i historien til det unge mordofferet. Men dess mer K2 finner ut om henne dess mer føler han det er ting ikke vet. Hun var et adoptivbarn, og det er vanskelig å finne ut hvor hun kommer fra. Lahlums historier handler alltid om 60- og 70-tallet og han fletter inn historiske hendelser fra den tiden. Men denne gangen må K2 også se på et uoppklart drap i Oslo i 1941 og en forsvinning i Østfold i 1956.

Lahlums bøker er ekte «whodunnit» med det psykologiske puslespillet arvet fra Agatha Christie. De er nydelige som kontrast til bøker med blod og gørr, som er en ganske vanlig del av norsk krim. Lahlum gir oss  en pause fra de groteske bildene og en sjanse til å bruke hodet og løse den innviklede saken han presenterer.

Ultimatum av Anders de la Motte

Ultimatum er en krimthriller skrevet av den kjente svenske forfatteren Anders de la Motte. Han skriver sterke bøker hvor han avslører baksiden ved det svenske samfunnet og maktkampen blant både politikere og forretningsmenn. Ultimatum vant prisen for beste svenske krim i 2015.

Regjeringspartiet er på kurs og har en avslappende kveld med noen drinker da de finner en kvinne drept på utsiden. Politietterforsker Julia Gabrielssons får saken men noen har gjort alt de kan for at den unge kvinnen ikke skal kunne bli identifisert. Politimannen David Sarac som er i en ulykke og mister hukommelsen i MemoRandom (som er boken før denne). Han er innlagt på en klinikk med høy sikkerhet, men gjemmer sovetablettene sine og planlegger å rømme. Så får han et mystisk besøk av en person som kan gi han noe. Gabrielsson leter også etter Sarac, men blir så involvert i saken sin og det hun finner ut at det blir vanskelig å skille det som er rett og galt.

De la Motte skriver utrolig bra. Ultimatum er spennende og har et sterkt driv. Jeg vil likevel anbefale deg at begynner med MemoRandom. Det forklarer en del ting og gir deg en ny dybde i Ultimatum.

Jeg har fått Bro, bro brille av Vigmostad & Bjørke, Speilenes bok, Sporvekslingsmordet og Det blå barnet fra Cappelen Damm, Naboparet fra Gyldendal og Ultimatum fra Aschehoug. Ingen av forlagene har påvirket min mening om bøkene.

Lille Linerle av Myrjam Bjerkli

03 mandag apr 2017

Posted by astridterese in Bøker, Krim

≈ 23 Comments

Tags

barnemishandling, drap, familievold, kidnapping, krim lest i 2017, lille linerle, liv forlag, misbruk, Myriam H. Bjerkli, Myrjam Bjerkli, pedofili, politi-krim, seksuelt misbruk

Det er en bok som har fått utrolig gode kritikker i det siste. Jeg har sett flere krimblogger (og andre blogger) skrive om den, og tenkte det var en bok jeg burde lese. Jeg er tross alt veldig glad i krim. I litteraturstudiet jeg tar har jeg lest en bok som heter Blodig Alvor av Hans H. Skei, den handler om kriminallitteraturen i Norge. Der har jeg lest om hvordan krimromaner skaper orden for oss i en uoversiktlig verden. Den slemme får sin straff og vi kan sove godt om kvelden.

Lille linerle av Myriam H. Bjerkli er ikke blant bøkene Skei skriver om. Jeg begynte på den om kvelden, på sengen, som jeg bruker å gjøre med krim. Og jeg fullførte den klokken 4 om morgenen helt ute av stand til å legge den fra meg. Resten av natten tenkte jeg på handlingen. Dette er ikke en roman som skaper orden for deg, dette er en roman som river og sliter i deg og ber deg våkne opp og selv være med å ta den som er slem.

Marie er syv år den dagen hun blir kidnappet. Resten av sin barndom tilbringer hun i en mørk kjeller sammen med en voksen mann. Vi får vite en god del av det hun tenker og får beskrevet, i forsiktige ord, hva som skjer med henne. Tilbake sitter en mor som savner barnet sitt. Hun blir et lett bytte for en mann som ingen burde være sammen med. I det hele er det flere skadde barn i denne boken, barn som har blitt voksne og som ikke har bearbeidet det som var.

Jeg har mailet litt med forfatteren etterpå. Egentlig snakket jeg med en annen i forlaget. Men jeg tror han syntes det var bedre jeg snakket direkte med henne. Jeg var så istykkerrevet etter å ha lest boken at jeg ikke kunne se hvordan jeg kunne anbefale den til noen som helst. Jeg var redd for å såre og skade og dette skrev jeg til henne. Men Myriam fikk meg til å åpne øynene for det som er utenfor min egen lille verden. For det finnes barn som lever i kjellere. Som blir mishandlet i årevis, enten hjemme i det som skulle være deres trygge hjem, eller i kjellere hos den som kidnappet dem. Det finnes barn som er ofre for menneskehandlere og som lever i en eller annen form for slaveri. Det finnes barn som flykter fra sin verden, bare for å komme til et kaldt samfunn hvor de blir plassert på asylmottak. De får ingen hjelp for traumer eller behandling for indre sår på samme måte som vi ville gitt det til våre egne barn. Det finnes en stor mengde barn som forsvinner fra asylmottak hvert år. Barn ingen leter etter. Barn som bor på gata, eller som har havnet i et nettverk av menneskehandlere og misbrukere. Det finnes voksne som har blitt monstre etter selv å ha vært ofre for mishandling som barn. Det finnes slike monstre som fortsetter mishandlingen fordi det er det de har lært.

Det finnes voksne som slår barn, som drikker slik at barna blir skadet av det, som forlater, svikter og sårer. Det finnes så mye vondt her i denne lille verden vi bor i. Så hva gjør vi med det? Min første innskytelse var til å krølle meg sammen til en ball og ikke se. Ikke ville. Men jeg er heldigvis ikke skapt slik. Det skulle noen ord fra Myriam til for at jeg våget, men jeg har åpnet øynene. Vi har en sønn fra Afghanistan, og er med på å hjelpe barn i Russland. Så det er ikke slik at jeg har vært blind for det som skjer. Det er mer det at jeg har brukt litteraturen som en flukt fra det som gjør vondt, og at jeg ikke ville at de to verdenene skulle møtes. At litteratur skulle bli noe annet enn en reise bort fra det som gjør vondt.

Myriam H. Bjerkli skriver utrolig godt. Hun har fullstendig kontroll på ord og setningstrukturer, på litterære effekter og alt annet som gjør en tekst både meget godt skrevet og fullstendig umulig å rive seg løs fra. Hun har fått seksere på terningen av flere bloggere, og blir lovprist av flere og flere etterhvert som boken når frem til dem.

Anbefal denne boken. Si til alle dine venner at de må lese den. Be bokhandelen eller biblioteket din bestille den til deg. Gi den i gave til en venninne. Jeg tror alle vil takke deg for det. MEN, husk å si at dette blir tøft. Si at du er der for å snakke om det etterpå. For det kan bli nødvendig.

Lille Linerle har jeg fått av Liv forlag, men det jeg skriver er min egen mening.

Mørk kyst, Sannhet, Stjerneskudd og På den onde dag av Peter Temple

06 fredag des 2013

Posted by astridterese in Krim

≈ 5 Comments

Tags

angola, australia, beirut, drap, england, kidnapping, krim, krim lest i 2013, mørk kyst, på den onde dag, Peter Temple, politi-krim, sannhet, sør-afrika, stjerneskudd, tyskland

Disse fire bøkene; Mørk kyst, Sannhet, Stjerneskudd og På den onde dag er skrevet av den australske krimforfatteren Peter Temple. Han er født i Sør-Afrika men vokste opp i Australia. Jeg nevner det fordi begge landene er med i hvert fall en av bøkene. Mørk kyst og Sannhet har en liten sammenheng, (en biperson i Mørk kyst har hovedrollen i Sannhet) men ellers er dette fire frittstående krimbøker.

Mørk kystI denne første boken møter vi politimannen Joe Cashin. Han ble skadet i en trafikkulykke og har søkt tilbake til landsbyen, i Australias wasteland, hvor han vokste opp og er der den eneste politimannen. Det skjer et drap på en gammel mann og tre aboriginergutter blir mistenkt. Men så blir de også drept. Og Cashin føler at det er mye som ikke stemmer. Privat prøver han å pusse opp et gammelt hus og får hjelp av en landstryker. Samtidig får vi mange tilbakeblikk på livet hans før ulykken og på hvordan det var å vokse opp i landsbyen.

Jeg likte veldig godt karakteren Joe Cashin, den private delen av han, staheten hans og at han ikke ga opp. Men ellers syntes jeg det ble en bok med for mange navn og for mange personer å forholde seg til. Det var vanskelig å forstå hvem som var sjef i en del tilfeller – der er en annen politimann i det jeg tror er en annen landsby. En rasistisk og ufyselig fyr. Men den øverste sjefen, Stephen Villanis er en fin karakter.

SannhetI bok to er følger vi Stephen Villanis. Han er sjef for Melbourne politiets mordkommisjon. Det skjer flere ting i denne boken, et mord på en pike i en privat bygning med mange sikkerhetskamera og koder. Men som ikke fungerer den dagen hun dør. Der er mye politikk involvert og kjente navn, men Villanis nekter å la de «kjente» personene slippe unna. Noe som skaper problemer for ham. Samtidig stikker den yngste datteren hans av og det blir klart at hun bruker narkotika. Og i delstaten der han kommer fra, hvor faren fremdeles bor, raser der en storbrann.

Også i denne boken føler jeg det ble mange navn. Jeg klarte ikke huske alle og det ble litt forvirrende. Likevel var Villanis historie så fengslende at jeg bare måtte lese videre. I begge disse to bøkene er det hovedpersonene og deres til tider sterke historie som driver boken videre. I Sannhet skjer det flere drap, og politiet famler ganske mye, men mellom der får du glimt av hvorfor denne brannen vil få betydning for Villanis.

StjerneskuddI Stjerneskudd forlater vi Cashin og Villanis og følger i stedet den tidligere soldaten og gisselforhandleren Frank Calder. Han blir tilkalt da en ung jente, Anne, blir kidnappet på vei hjem fra skolen. Anne er datter i en svært rik familie og denne familien vil at Calder skal overlevere løsepengene til kidnapperen. Calder mener familien må tilkalle politiet, men for en del år siden ble en annen ung pike i familien kidnappet og da holdt politiet på å ødelegge det hele. Så familien er fast bestemt på ikke noe politi. Etter at Calder har levert løsepengene og Anne ikke er kommet tilbake får han likevel fullmakt av familien til å etterforske saken.

Denne boken er mye lettere å følge enn de to foregående. Den har en historie, selvfølgelig med sidesprang, men likevel lærer du deg fort hvem som hører til historien. Denne likte jeg. Den var spennende og skummel og flott skrevet.

På den onde dagPå den onde dag er den siste av de fire bøkene jeg leste av Peter Temple. Denne handler om en Sør-Afrikansk sikkerhetsvakt som heter Con Niemand. Han vandrer rett inn i en skyteepisode som fører til at han finner en film. En film noen svært gjerne vil ha, og som er farlig å eie. Niemand tar filmen med seg til England for å prøve å selge den og der begynner et tysk privat overvåknings-byrå og en engelsk journalist å prøve å finne ut av hvorfor noen til stadighet prøver å drepe Niemand. Det tyske byrået er egentlig ansatt av noen på «den andre siden» men sjefen der begynner å lukte lunta. Innviklet? Jada. Denne er også full av navn, både tyske og engelske. Den forteller også en historie om noe som skjedde i fortiden, og som det ofte er, så er de fleste tingene forbundet med hverandre.

Du kan kanskje spør hvorfor jeg har lest alle fire bøkene hvis jeg er misfornøyd med at det er for mange navn i tre av dem. Men det er forrykende gode bøker. De er utrolig spennende og fartsfylte og en lurer hele tiden på hvordan ting henger sammen og hva som kommer til å skje. Så om du bare kan klare å glemme litt at du ikke husker hvem som var hvem i alle tilfellene, vil du bli meget underholdt!

Mørk kyst, Stjerneskudd og På den onde dag har jeg fått av forlaget Press. Og Sannhet har jeg lånt på biblioteket.

Krim i sommer – 2013

30 fredag aug 2013

Posted by astridterese in Krim

≈ 3 Comments

Tags

askepott, Dan Brown, den digitale festning, drap, englevaktene, inferno, Ingrid Elfberg, kald som døden, kidnapping, krim, krim lest i 2013, Kristina Ohlsson, Louise Penny, mishandling, mord, Robert Langdon, spenning, til døden skiller oss ad

Det er på tide å ta en titt på krimbøkene jeg leste i sommer. Noen av dem er så gode at de får egne innlegg, men resten av dem har jeg egentlig ikke tid til å skrive så utfyllende om. Så da blir det et samleinnlegg. Jeg leser krim på sengen, så antallet bøker jeg har lest har noe med hvor trett jeg har vært og hvor fort jeg har sovnet.

Inferno av Dan Brown

Forlaget skriver:

I hjertet av Italia trekkes ikonografen Robert Langdon inn i en spennende verden som sentreres rundt et av historiens mest fascinerende, mørke og mystiske litterære mesterverk, Dantes «Inferno». Langdon settes opp mot en skremmende motstander og slåss med koder og symboler som fører ham dypt inn i klassisk kunst, hemmelige korridorer og avansert vitenskap. Gjennom en heftig jakt hvor det er umulig å fastslå hvem han kan stole på, sliter Langdon med å finne svar før det er for sent, og verden blir ugjenkallelig forandret.

Denne boken ble jeg skuffet av. Jeg hadde gledet meg sånn til å lese den for jeg liker Dan Browns bøker. Men denne nådde bare ikke opp til de andre. Det er noe med at hele boken skjer på en dag og når du skal fylle en så tykk bok med bare det som skjer i løpet av en enkelt dag så sier det seg selv at det blir mye detaljer. En får mange fine opplysninger om historien, kunst, kjente italienske personer, om Italia, Dante osv. Men det er selve handlingene, flukten, forfølgelsen, det å gjemme seg, bli funnet, slåssing, skyting som skal drive boken og det blir både heseblesende og tynt. Så nei, dette var ingen fantastisk Dan Brown bok. (Boken er lånt på biblioteket)

Kald som døden av Louise Penny

Forlaget skriver:

Det er vinter i Three Pines, og snøtunge trær omkranser den frosne innsjøen. På isen ligger en stivnet kropp. CC de Poitiers døde midt i en folkemengde, under en curlingkamp – men det finnes verken vitner eller ledetråder, og i landsbyen surrer ryktene. Da førstebetjent Armand Gamache ved Sûreté de Québec begynner å etterforske saken, oppdager han at CC ikke var et godt menneske. Hun trampet på andre folk, ble uvenner med de fleste og hadde en skjult agenda da hun ankom Three Pines. Det er ikke så vanskelig å forstå hvorfor CC var dårlig likt, men hvem hatet henne tilstrekkelig til å ville se henne død?

Fra en dårlig bok hopper vi rett over til en fantastisk bok. Louise Penny gjør det igjen, hun skriver en varm, koselig og nydelig krim. Det høres kanskje ut som rare betegnelser på en krim, men jeg synes at Pennys bøker handler mye mer om livet enn om døden. Menneskene i Three Pines er de samme som vi ble kjent med i Skjulte liv. De er gode mennesker, noen av dem er rare og noen riktig så kompliserte og andre slike du kunne tenke deg å ha som venner. De involverer seg i Gamaches etterforskning og han lar dem gladelig bli en del av arbeidet hans. Louise Penny er en forfatter jeg synes du skulle bli kjent med, og har du ikke lest Skjulte liv må du begynne med den. (Denne fikk jeg av Silke forlag).

Askepott av Kristina Ohlsson

Forlaget skriver:

En liten jente forsvinner fra et tog på vei inn mot Stockholm. Jentas far mistenkes umiddelbart. Etterforskningen ledes av den legendariske politiinspektøren Alex Recht. Ny i teamet er «sivilisten» Fredrika Bergman, hun som skulle bli fiolinist, men som i stedet havnet i politikorpset. Fredrika ser andre mønstre enn Alex og gutta, noe som ikke blir tatt nådig opp. Men saken vokser, både i omfang og intelligent ondskap. Hvem er kvinnen som hele tiden figurerer i utredningens utkant? Må hun bli funnet for å få den siste brikken på plass?

Jeg har lest Englevaktene av Ohlsson, en bok som kommer litt lenger ut i rekken av bøker om Alex Recht og Fredrika Bergman. Det gjorde ting litt rart, så jeg anbefaler å begynne med denne, som er første bok i serien. Dette er også Ohlssons debutbok, og hun gjør en riktig så god debut. Forlaget forteller at Ohlsson arbeider som sikkerhetspolitisk analytiker ved Rikspolisstyrelsen og er utdannet statsviter. Da jeg fikk vite det tenker jeg at mye av Ohlssons arbeid viser igjen i karakteren Fredrika. Dette er en spennende krim uten en klar kidnapper og drapsmann. Den handler om at barn blir kidnappet og drept, noe som er grusomt å lese om, men det blir balansert gjennom at vi får innblikk i livene til etterforskerne og at vi involverer oss i det. Jeg likte denne, som jeg også likte Englevaktene så jeg har tenkt å lese mer av Ohlsson. (Boken fikk jeg av Piratforlaget).

Til døden skiller oss ad av Ingrid Elfberg

Forlaget skriver:

På flukt fra en voldelig ektemann. På leting etter en forsvunnet kvinne. Erika sminker over blåmerkene, sier at hun har ramlet i trappen, og har pustevansker på grunn av de brukne ribbena. Hun prøver å fortelle sannheten om skadene, men ingen tror på at Göran slår sin kone. Han er jo en grei kar og en god politimann. Til slutt flykter Erika til Göteborg for å begynne på nytt. Hennes første sak ved Göteborg-politiet handler om en forsvunnet kvinne. Ingen vet om forsvinningen er selvvalgt eller om kvinnen er blitt utsatt for en forbrytelse. Samtidig oppfører Göran seg stadig mer truende. Han vil ha Erika tilbake.

Dette var en meget tøff bok å lese. Den ble på en måte delt i to for meg. Den er en krim hvor en kvinne har forsvunnet og politiet leter etter henne, og en bok som handler om mishandling hvor både han som mishandler og hun som blir mishandlet er politi. Erika blir slått av sin mann og klarer i begynnelsen av boken å rømme fra Stockholm til Gøteborg. Der prøver hun å komme på fote igjen, men det er ikke lenge før Gøran, mannen hennes også dukker opp i Gøteborg. Det er klart at han ikke vil la henne gå, så hva skal Erika gjøre? Krimdelen i denne boken var fin og spennende, men mishandlingsdelen ble for tøff for meg. Den var skremmende, psykologisk, truende og ondskapsfull. Jeg vet at det finnes kvinner som har det slik, men jeg er ikke skrudd sammen slik at jeg klarer denne typen grusomme handlinger så tett på kroppen som dette ble. Likevel vil jeg anbefale boken til dem som er litt mer tykkhudet enn meg. (Boken har jeg fått av Silke forlag)

Den digitale festning av Dan Brown

Forlaget skriver:

Da NSAs uovervinnelige supercomputer stilles overfor en mystisk kode den ikke klarer å knekke, blir sjefskryptograf, Susan Fletcher, en briljant og vakker matematiker, tilkalt. Det hun avdekker, sender sjokkbølger gjennom maktens korridorer. NSA, en av USAs mektigste og hemmeligste organisasjoner blir holdt som gissel – ikke med våpen eller bomber, men en kode så genialt kompleks at den vil lamme landets samlede etterretning dersom den slippes løs Susan Fletcher fanges i et desperat kappløp som bringer leseren fra maktens hemmelige korridorer, via Tokyos skyskrapere, til Spanias mektige katedraler. Det er en kamp på liv og død – et avgjørende forsøk på å ødelegge en genial og ugjennomtrengelig formel som truer med å viske ut verdens maktbalanse. Susan opplever svik på alle kanter, og må kjempe alene. Ikke bare for sitt land, men også for sitt liv, og til sist – også for mannen hun elsker.

Dette er en helt anderledes Dan Brown bok enn Inferno. Dette er Dan Brown slik en vil ha ham. Boken er superspennende, den lurer deg og den er spekket med nyttig og interessant informasjon. Susan, som sjefskryptograf, sjefen hennes, kolleger og kjæresten hennes David Becker blir beskrevet som tredimensjonale mennesker og tilfører en troverdig tone til boken. Denne er av typen jeg nesten ikke klarte å legge fra meg, noe som førte til litt utsatt søvn noen kvelder! Anbefales! (Boken har jeg lånt på biblioteket)

Mørke rom av Gillian Flynn

21 torsdag mar 2013

Posted by astridterese in Bøker, Thriller

≈ 14 Comments

Tags

åpne sår, drap, flink pike, Gillian Flynn, mørke rom, psykologisk thriller, the kill club, thriller, USA

Mørke rom er en thriller skrevet av den amerikanske forfatteren Gillian Flynn. Jeg har tidligere skrevet om Åpne sår av samme forfatter, og hjemme står en ny bok; Flink pike jeg snart skal begynne på.

Libby er syv år gammel da moren og de to søstrene hennes blir myrdet, og broren Ben blir senere dømt for ugjerningen. Som voksen blir Libby kontaktet av The Kill Club, en forening som er sykelig opptatt av beryktede drapssaker, som ønsker å bevise at Ben er uskyldig dømt. Libby ser muligheten til å tjene penger på historien sin, og påtar seg å oppsøke aktører fra den natten mordene skjedde.

Libby er blitt voksen, men helt ute av stand til å leve et vanlig liv med det det inneholder av forpliktelser. Hun lever på restene av forsikringssummen etter mordet på sin mor og søsken, men nå er det snart ingen penger igjen og hun må gjøre noe. Det passer godt å bli kontaktet av The Kill Club. En gruppe mennesker som er fascinert av mord og som gjerne vil kjøpe ting Libby har etter sin familie. Men, de er også oppsatt på å frikjenne Libbys bror Ben. De mener han umulig kan stå bak denne ugjerningen.

Libby er ikke enig, men hun går med på å snakke med vitner og mennesker som kanskje hadde noe med mordene å gjøre. Hun besøker også sin bror i fengselet for første gang. Gradvis forstår Libby at The Kill Club har et poeng og hennes kamp for å få frigitt Ben starter.

Dette er en psykologisk thriller og det tilsier at det skjer mye spennende, en god del skremmende og at der er mange følelsemessige problemer. Libby er så følelsemessig avstumpet. Nei, det er nok rettere å si at hun er så full av angst at hun ikke klarer leve. Men denne jakten hjelper henne å komme ut av skallet og å konfrontere sine demoner fra barndommen. Både denne boken og Åpne sår er to fantastisk fine thrillere og jeg anbefaler deg å lese dem!

Boken har jeg fått fra Font forlag.

Bokbloggturneen: Kjære Miss Nina Simone av Tor Fretheim

30 søndag sep 2012

Posted by astridterese in Barn/Ungdom, Bokbloggturneen, Bøker

≈ 8 Comments

Tags

bokbloggturneen, drap, kjære miss nina simone, Nina Simone, overgrep, Tor Fretheim, ungdomsbøker

I bokbloggerturneen er det min tur til å blogge om boken Kjære Miss Nina Simone av Tor Fretheim.

Kjære Miss Nina Simone er en sterk og inntrengende fortelling om en hendelse i 18-åringen Simons liv. Vi forstår tidlig at det har skjedd noe forferdelig, og litt etter litt får vi vite hva. Fortellingen blir skrevet som et brev til sangeren Nina Simone. Ikke fordi Simon liker henne spesielt godt, men fordi foreldrene hans alltid pleide å spille plater av henne. Han har vokst opp med Nina Simone og er til og med oppkalt etter henne.

Tor Fretheim skriver som alltid svært godt om vanskelige tema. Hans særegne måte å gjemme bort det vanskelige i teksten gjør bøkene hans både til utfordringer og til vakre bilder, som begge etterhvert avslører hva som skjer med hovedpersonen. Jeg har tidligere lest flere bøkene av Fretheim og der er bilder han har gitt meg jeg enda bærer med meg. Nå har jeg fått et til. Det vil bli vanskelig å høre Nina Simone uten å tenke på Simon.

Simon er 18 år, men i begynnelsen av boken føler man av og til at han er yngre. Hans tanker om det som har skjedd i familien hans og hans måte å beskrive det på gjør at man tenker han ikke har fått med seg det vesentlige. Men samtidig kan dette være Simons forsvar, hans måte å overleve på i en familie hvor far slår mor, og en familie hvor far til slutt tar livet av mor. Simons stemme forandrer seg i løpet av boken, det blir mer og mer klart at han ser hva som har skjedd. Det er som om så lenge han levde med det kunne han ikke sette ord på det. Men nå, nå alt er over, kommer også ordene. Fretheim lar for eksempel foreldrene gjemme seg bort på soverommet, og det er nå Miss Nina Simone spilles høyt på stereoanlegget. Slik at ingen skal høre. Simon skriver at ;

Mamma og Pappa skrudde alltid på full styrke. De kunne aldri få det høyt nok. De skrek til hverandre, og jeg trodde naboene ville komme og avbryte dem. Det kom aldri noen.

Men senere i boken, etter at moren er blitt borte og Simon håper hun skal komme hjem, står det;

Stemmen din kom fra soveværelset til mamma og pappa. Jeg ble lettet og trist da jeg hørte deg. Trist fordi jeg visste hva pappa gjorde med mamma…

Simons far sender ham på ferie og da han kommer hjem er moren borte. Faren forklarer at moren er på tur med koret, men etterhvert blir politiet koblet inn og det er klart at moren ikke hadde dratt noe sted med noe kor.

Jeg hadde vært på ferie, den første, virkelige reisen min utenlands og på egen hånd. Jeg fortalte ingen at det var pappa som betalte alt sammen… At pappa maste på meg. Det skjønner jeg nå etterpå.

Hele boken er skrevet som et brev til Miss Nina Simone. Simon sitter på toget og vil fortelle sin historie i et brev til henne. Ikke fordi han liker henne, men fordi hun blir symbolet på det som er galt. Det er hennes stemme Simon har hørt da de vonde tingene skjedde.

Boken er skrevet i små kapitler, ofte med korte linjer. De forteller en historie hvor du må tenke litt mens du lytter. En historie som i begynnelsen ikke er like opplagt og hvor det å bry seg om Simons stemme gir deg en opplevelse av hvor sårbar og tøff denne gutten er. Det gir deg et glimt inn i en type historie du som regel bare kan lese om i avisen, en historie du nå får et glimt inn i kulissene på. En sterk historie. Fretheim har lykkes enda en gang med å fortelle en historie hvor du som leser kjenner at du blir påvirket, og hvor du vil huske bildene han har skapt lenge etter at boken er lagt vekk.

mars 2023
M T O T F L S
 12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
2728293031  
« feb    

Leser nå

den gamle mannen og havet

Sengelektyre

Forræderen

Ebok

Tolv lysår

Lydbok

Fedrenes misgjerninger

2023 Reading Challenge

2023 Reading Challenge
Astrid Terese has
read 12 books toward
her goal of
450 books.
hide

12 of 450 (2%)
view books

Tegneserier

38 / 250 tegneserier. 15% done!

Ebøker

0 / 12 ebøker. 0% done!

1001-bøker/klassikere

1 / 12 1001 bøker/klassikere. 8% done!

Lydbøker

0 / 12 lydbøker. 0% done!

Bøker fra egen hylle

0 / 12 egne bøker. 0% done!

NetGalley

Professional Reader

my read shelf:
Astrid Terese's book recommendations, liked quotes, book clubs, book trivia, book lists (read shelf)

Blogger jeg følger

RSS Artemisas verden

  • Dopamin av Alexander Fallo. Dikt. Smakebiter.

RSS Bentebing’s weblog

  • Leksjoner

RSS Bjørnebok

RSS BokBloggBerit

  • Kort om: Beist av Ane Riel

RSS Boktanker

  • Winter i verdens rikeste land

RSS Bøker, bibliotek og annet babbel

  • Det står skrevet - og navnet var...?

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Ebokhylla mi

  • Bøker lest i mars

RSS Elikkens bokhylle

  • Helt deg! av Øystein Pølsa Pettersen

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Årets påskekrim: Den navnløse arven av Ellen G. Simensen

RSS I bokhylla

  • Bøker jeg skal lese i april

RSS I Ninas bokverden

  • «Kattenapperen» av Endre Lund Eriksen og

RSS insomnia journal

RSS Jeg leser

  • Lest 2023

RSS Kleppanrova

  • "Begynnelsen, den hvite haren" av Cyntia Harrod - Eagles,

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Hastig høstinnlegg: sakprosa

RSS Leselukke

  • Opnar døra i språket og går ut

RSS Min bok- og maleblogg

  • Annie Ernaux: Jeg er fortsatt her inne i mørket 2023 Roman

RSS Moshonista

  • 2021: UKE 2

RSS My first, my last, my everything

  • The 2023 International Booker Prize | Longlist

RSS Så rart

  • Samlesing Bokbloggerprisen: Hør her´a

RSS Tine sin blogg

  • Koryfeene - en konspirasjonsroman av Lena Andersson

RSS Tones bokmerke

  • Stakkar av Matias Faldbakken – første del av romanen var best

RSS Tulleruska’s World

  • Kampen mellom mennesket og mikrobene

RSS Ågots bokblogg

  • Anders de la Motte: Slutet på sommaren
bokblogger

Profile for englene

Siste kommentarer

  • En smakbit ur Processen – BOKHYLLAN I PEPPARKAKSHUSET til Smakebit ~ Ensom er den som ikke er nummer én for noen
  • Smakebit ~ Ensom er den som ikke er nummer én for noen | Betraktninger til Ikke fordi den har et svar, men fordi den har en sang
  • Paula Merio til Smakebit ~ Sea of Tranquility
  • MiaEggimann (@MiaEggimann) til Smakebit ~ Sea of Tranquility
  • bokdivisionen til Smakebit ~ Sea of Tranquility

Besøkende

Flag Counter

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder boken på vent Boktema bøker Charles Dickens det mørke tårn Dikt Douglas Adams dystopi england familie fantasy favorittforfatter Haruki Murakami Humor japan jul kjærlighet krim kriminalroman krim lest i 2012 krim lest i 2013 musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction sitat smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie thriller ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.