Tag Archives: krim

Skorpionbrosjen av H. K. Fauskanger

15 lørdag jan 2022

Posted by in Ukategorisert

≈ 2 Comments

Tags

, , , , , , , , , , ,

SkorpionbrosjenSkorpionbrosjen; gjengitt etter Oskar Prods Brattenschlags etterlatte nedtegnelser, er en kriminalroman skrevet av norske H. K. Fauskanger. (Helge Kåre Fauskanger). Han har tidligere gitt ut Skrinet, Skarlagenssalen og Skamtegnet med Oskar Prod som hovedperson og jeg har likt dem alle sammen. Den helt riktige sjangerbetegnelsen er historisk krim, som en av mine favorittsjangre.

I den første boken griper forfatteren tak i ordene: «Dersom De trenger meg i retten, vil min og Watsons adresse være et sted i Norge …» som står i slutten av den klassiske historien The Adventure of Black Peter om Sherlock Holmes. Dermed kan han la den kjente detektiven ta del i en kriminalhistorie i Norge. Der møtes Holmes og Oskar Prod, og det blir begynnelsen på en rekke historier hvor Oskar blir blandet inn i mystiske begivenheter.

I Skorpionbrosjen har vi kommet til 1909 og Oskar er ansatt som assistent ved den norske ambassaden i London. Her bor han sammen med sin kone Ada og deres sønn John. I Oslo bor professor Lagergren, som er Oskars «medsammensvorne». Han er professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo, og en både overlegen og selvbevisst mann. I denne boken kommer han til London på ferie og skal bo ett par dager hos Oskar og Ada. Samme dag som han skal komme møter Oskar en mann ved navn Powell som (gjennom litt utspørring og manipulering) sier han bør gå på et visst antikvariat og kjøpe en brosje som er utstilt der i fødselsdagspresang til sin kone, slik at «verdens ondeste mann» ikke skal få tak i den. Samtidig kjøper Oskar også et sett gamle tarotkort i bryllupsdagspresang. Det skal vise seg at disse kortene og brosjen er del av et gammelt mysterium.

Selve mysteriet er skikkelig innviklet. Men kort sagt inneholder tarotkortene spor som kan lede til en gammel «tavle» som en rekke mennesker vil ha tak i. Den skal ha overnaturlige kvaliteter. Den kjente okkultisten Aleister Crowley er en av dem, og også mannen som Powell mente var «verdens ondeste mann». Lagergren blir svært interessert i historien om denne gamle tavlen, og vil også gjerne finne den først. Men det skrer en masse mystiske og uforklarlige hendelser før vi kommer så langt. Oskar og Lagergren tror det er Crowley som står bak i et forsøk på å hindre dem å finne tavlen, men etterhvert tegner det seg et bilde av en ukjent angriper.

Jeg har virkelig kost meg med denne serien, og jeg anbefaler deg å lese dem alle sammen. Men denne var ikke den beste av dem. Boken er spennende og historien intrekat og full av fart og spenning. Men den er også full av lange dialoger. Lagergren, en av hans venner ved British Museum og Oskar diskuterer kortene, funnene de gjør underveis og historien de etterhvert finner ut av til det kjedsommelige. Hver gang fordi de får nye opplysninger, og hver gang fordi det avdekkes mer av hva som skjedde på 1200-tallet. Eller fordi de har funnet ut mer av legenden rundt denne tavlen. Men det blir litt i meste laget. Jeg bruker lese krim på sengen hver kveld, og det var kanskje ikke det beste å lese denne boken når en er trett, på grunn av dialogene. Men jeg synes med fordel forfatteren kunne kuttet i den delen.

Selv historien og mysteriet er interessant og forfatteren sitter med store kunnskaper om religionshistorie. (Han har studert filologi og religionsvitenskap) Og klarer skape en skikkelig spennende mytisk virkelighet med fremvekst i Europa. En finner ikke feil i historien selv om den er kompleks og innviklet. Den er virkelig intens og det er interessant hvordan den høres sann og ekte ut. Men, det er et men der. Jeg mister tråden iblant når Lagergren og vennen hans doserer over historiske personer eller hendelse fra gammelt av. Eller kanskje mest når de skal finne ut av hva denne tavlen egentlig er og hvor mye av historiene rundt den man egentlig skal tro på. Oskar tror endel på alt det overnaturlige rundt den, spesielt fordi han opplever noen hendelser som han tenker ikke kan være virkelige. Mens Lagergren er helt overbevist at det ikke finner «overnaturlige» ting. Noe som er ganske morsomt siden han er professor i religionshistorie.

Det er et visst humoristisk preg på boken i tillegg. Det samme har det vært på alle i denne serien. Det gir et godt inntrykk. Humoren er intelligent og går som regel ut over Oskar. Men den får meg til å humre litt for meg selv, noe jeg synes er et godt tegn.

Jeg anbefaler Skrinet, Skarlagenssalen og Skamtegnet. Og fordi denne boken er en del av historien, også denne. Men jeg vil tror du vil kose deg mest med de første tre, og hvis du leser dem, også med denne, fordi man kan ikke noe annet enn å like Oskar Prod.

Sherlock Holmes av Arthur Conan Doyle

19 mandag jul 2021

Posted by in Betraktninger

≈ 6 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Jeg har lest bøkene om Sherlock Holmes, skrevet av den engelske forfatteren Arthur Conan Doyle. Så mye som en hører om denne karakteren skulle en tro at Doyle skrev mange bøker om ham. Men det motsatte er faktisk tilfelle. Tilsammen finnes det 4 kriminalromaner og 56 noveller. De siste er gitt ut i 5 novellesamlinger. (Du finner en oversikt nederst i dette innlegget). Både bøkene og novellesamlingene er gitt ut mange ganger og er oversatt til en mengde språk. Det er også laget, tror man, rundt 200 filmer og Tv-serier om karakteren Holmes. Noen tro til bøkene og noen bare løselig basert på originalteksten.

Kanskje mest kjent er den engelske TV-serien Sherlock med Benedict Cumberbatch som Sherlock Holmes og Martin Freeman som dr. John Watson (2010 – 2017). Men jeg er også stor fan av den amerikanske Tv-serien Elementary med Jonny Lee Miller som Sherlock Holmes og Lucy Liu som dr. Joan Watson (2012 – 2019). Det eksisterer også en mindre kjent TV-serie (1984 -1985); The Adventures of Sherlock Holmes med Jeremy Brett som Sherlock Holmes og David Burke som dr. John Watson.

Filmen Sherlock fra 2002 med James D’Arcy som Sherlock Holmes og Roger Morlidge som dr. John Watson er ikke like kjent. Men det er derimot filmen Sherlock Holmes fra 2009 med Robert Downey Jr. som Sherlock Holmes og Jude Law som Dr. John Watson. Det har mye å si hvilke skuespillere som har hovedrollene.

Holmes synes å være født i begynnelsen av 1854. Han startet som privatdetektiv i 1878 og trakk seg tilbake i 1903. Hans partnerskap med dr. John Watson begynte i 1881. Watson er arketypen på den lojale vennen, som hjelper detektiven. Selv om han ikke er like smart som hovedpersonen er han svært lojal. Det er også han som forteller de fleste historiene. Bare to av novellene har Holmes som forteller. (The Musgrave Ritual og The Gloria Scott)

Sherlock Holmes fascinerer kanskje mest fordi han er så anderledes enn alle andre detektiver. På en måte kan han minne om Hercule Poirot i det at han er svært nøye og at han ser små ting som andre ikke får med seg. (Pirot kom etter Holmes). Men Holmes er mye mer ekstrem. Han sover ikke og spiser lite når han etterforsker en sak, og når han ikke har noe å gjøre så tar han morfin. Han er også veldig opptatt at naturvitenskap, noe som var svært populært i England på den tiden bøkene kom ut. Det er sagt at Doyle baserte karakteren på sin gamle lærer, Joseph Bell, som var kirurg og veldig flink til å diagnostisere. Holmes påstår selv å være den eneste konsulterende detektiven i England. Det vil si en person som hjelper andre med å løse saker, og som ikke tar på seg egne oppdrag. Men i novellene gjør han nettopp det, så det er en selvmotsigelse her hos Doyle.

Det er i tillegg til filmene og TV-seriene skrevet en stor mengde tegneserier og kriminalromaner med Sherlock Holmes som hovedperson. Der løser han alt fra saker som ligner på de Doyle diktet opp, til mord begått av vampyrer. Jeg har lest spesielt mange tegneserier om ham, men også noen bøker. De fire kriminalromanene til Doyle er gitt ut i tegneserieform som holder seg strengt til originalene. Det finnes også tegneserier fra mange av novellene.

En av disse bøkene er Skrinet av norske Helge Fauskanger (Baskerville, 2012). Romanen bygger at Holmes helt til slutt i novellen The Adventure of Black Peter, sier han skal til å dra til Norge. Ifølge Fauskangers roman var Holmes innom både Kristiania og Bergen, og oppsporet det tapte relikvieskrinet til St. Sunniva. Jeg nevner denne boken fordi det er en veldig god kriminalroman som anbefales!

I tillegg til alt dette finner du et museum dedikert til Holmes i Vaud i Sveits, og 221B Baker Street i London finner du Sherlock Holmes Museum som åpnet i 1990. Mange fans reiser også til Reichenbach fossen som ligger i byen Meiringen i Sveits. Det var her Holms antatt døde sammen med Moriaty. Doyle var lei av hele Holmes og ville heller skrive historiske romaner, men det ble så ramaskrik blant tilhengerne av Holmes at han dukket opp igjen noen år senere.

  • A Study in Scarlet (1887) (norsk: En studie i rødt)
  • The sign of four (1890) (norsk: De fires tegn)
  • The Adventures of Sherlock Holmes (1891-1892) (norsk: Skandale i Bøhmen og andre Sherlock Holmes-eventyr)
  • The Memoirs of Sherlock Holmes (1893 – 1894) (norsk: Den greske tolk og andre Sherlock Holmes-memoarer)
  • The Hound of the Baskervilles (1902) (norsk: Hunden fra Baskerville)
  • The return of Sherlock Holmes (1905) (norsk: Det tomme hus og andre Sherlock Holmes-bedrifter)
  • The Valley of Fear (1914 – 1915) (norsk: Fryktens dal)
  • His Last Bow: Some Reminiscences of Sherlock Holmes (1917) (norsk: Hans siste bedrift og andre Sherlock Holmes-fortellinger)
  • The Case-Book of Sherlock Holmes (1921 – 1927) (norsk: Den krypende mann og andre Sherlock Holmes-saker)

Jeg har funnet opplysninger til dette innlegget på Store Norske Leksikon, IMDB og Wikipedia.

Krim lest i 2021 #2

15 torsdag jul 2021

Posted by in Ukategorisert

≈ 2 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , ,

To av bøkene i dette innlegget har jeg fått som leseeksemplar. Men det jeg skriver om dem er bare mine egne tanker. Så ble det kaldt har jeg fått av Liv forlag og Torsdagsmordklubben av Gursli Berg. De to siste siste; Passenger to Frankfurt og Beatrice har jeg lånt på biblioteket. Disse krim-innleggene er ment å handle om det jeg har lest i år. Men jeg har noen bøker jeg leste i fjor som jeg ikke har skrevet om, og som jeg synes fortjener å bli nevnt.

crime

Passenger to Frankfurt – Agatha Christie

Passenger to FrankfurtPassenger to Frankfurt er kanskje den rareste boken jeg har lest av alle Agatha Christies bøker. Den er ikke en krim, og kan vel kalles en thriller. Men kunne nesten også kalles en dystopi/sci-fi. I forordet kaller Christe den en fantasi, og det er det jammen.

Den handler om verden på 70-tallet og om en ungdomsbevegelse som drives av mektige krefter. De bygger på ideer om den ariske rase og ender opp med å styre flere land i Sør-Amerika. Men de finnes også i Europa og USA. I England er det en gruppe diplomater og viktige menn (politikere og adel) som prøver å sloss mot dette «ungdomsoppgjøret» og det er først og fremst deres kamp vi følger.

Opp i dette havner diplomaten sir Stafford Nye. En mann med humor som menn i «høyere kretser» er litt usikker på. Han treffer på spionen Mary Ann på en flyplass og ender opp med å kjempe sammen med henne. Men på hvilken side?

Alt er veldig ullent og uklart helt frem til slutten av boken. Ingen vet egentlig hva de sloss mot eller hva som egentlig skjer. Mot midten hadde jeg nesten gitt opp hvis det ikke var for prosjektet med å lese alle Christies bøker. Rar var boken hvert fall, men også for uklar. En vet på en måte ikke hva det er en leser eller hva man leser om, så dette var ikke en bok etter min smak. Det dreide seg for mye om politikk og spionering, uten resultat. Med andre ord, absolutt ikke blant mine favoritter.

Torsdagsmordklubben – Richard Osman

Torsdagsmordklubben er den første kriminalromanen til Osman. Han er ellers kjent som komiker og programleder på BBC. Vi blir med Osman til en luksuriøst landsby for eldre, Coopers Chase, der det bor en gjeng fantastiske karakterer. De har en klubb, Torsdagsmordklubben, som prøver å løse gamle uløste mordsaker. «Joyce er tidligere sykepleier, Ron er eks-fagforenings-leder, Ibrahim er en pensjonert psykiater, og den hemmelighetsfulle Elisabeth var spion i sine yngre dager.» Tidligere førstebetjent Penny Gray har skaffet dem politimappene til de ulike sakene, men nå er hun dessverre blitt dement og har havnet i koma.

Da det skjer et mord i landsbyen, på mannen som har bygget husene de bor i, konsentrerer de seg helt på å løse det, helst før politiet. Ikke så lenge etter blir den hovedmistenkte drept og politiet skjønner ikke hvordan det henger sammen. Pensjonistene samarbeider etterhvert med politiet da de viser seg at de klarer å grave frem den ene opplysningen etter den andre før de lokale politibetjentene. Spesielt er Elisabeth ressursfull og har mange kontakter. Da de får vite at kirkegården må rives for å gi plass til en utbygging av senteret setter de seg på bakbeina, og jobber hardt for å finne en løsning som beskytter kirkegården.

Dette er en humoristisk og koselig krimroman. Den handler om mord og etterforskning, men den handler like så mye om forholdet mellom de eldre, livene deres og hvordan de har det på Coppers Chase. Osman skriver virkelig godt og boken er godt oversatt. Dette skal bli den første av fire bøker og jeg ser at den neste: Mannen som døde to ganger allerede er på planen til Gursli Berg forlag.

Beatrice – Lina Bengtsdotter

BeatriceBeatrice er den tredje boken i serien om politietterforsker Charlie Lager. De to første het Anabelle og Francesca. Charlie Lager er en av de mange litterære politietterforskerne som har problem med alkohol. Men hun holder seg på beina og er dyktig i jobben sin.

De tre kriminalromanene har handlet om helt separate krimsaker, men de skjer alle i Gullspång, en liten by utenfor Karlstad. Dette er det samme stedet som Charlie vokste opp sammen med sin spesielle mor. (Og hvor Lina Bengtsdotter selv er fra). Charlie var utsatt for omsorgsvikt og har mange demoner i forhold til oppveksten og stedet hun vokste opp som vi får lese om i bøkene. Så denne serien er en blanding av en ren krimserie og en oppvekstroman.

I Beatrice blir en ung jente kidnappet og Charlie leder etterforskningen. Saken er i selvsagt alle avisene og lokalbefolkningen gjør det de kan. Men saken er vanskelig, selv Charlie finner flere spor fører de ikke til noe. Hun begynner å få mistanke at selv foreldrene lyver om hva som har skjedd.

Jeg liker denne serien. Bøkene er ganske tynne og historiene er ganske rett frem, selv om alt det personlige for Charlie tar like stor plass som etterforskningen. Charlie er en likendes person, hun sliter med det hun har opplevd i barndommen og ikke alt hun gjør er like lurt. Men man får godhet for henne likevel. Bøkene er selvstendige når det gjelder krim-delen, men jeg anbefaler likevel at du leser dem i rekkefølge på grunn av historien til Charlie. Jeg tror det må være ganske forvirrende å havne midt i den fortellingen.

Så ble det kaldt – Frode Eie Larsen

Så ble det kaldt er en meget god kriminalroman. En forrykende og utmerket god krim med utrolig godt sammensydde handlingstråder. Den er lett å lese, har god flyt, og virkelig spennende fra begynnelse til slutt. Den har korte og effektive kapitler med god driv. En bok det er vanskelig å legge fra seg.

Boken handler om en kidnapping. Stubb finner spor som sender ham til Paris og etterhvert får vi vite hva som skjedde der i 1978. Som i flere av bøkene sine går han tilbake i tid for å vise oss hva som er grunnen til handlingen.

Persongalleriet er rikt og mangfoldig. Man møter karakterer som er redde, som er sårbare, og som føler på det å stå utenfor. Men også den andre ytterligheten; en hevnlyst som tar kontroll over hele livet. Man møter karakterer med styrke og pågangsmot, men som også lever helt ordinære liv. Felles for alle karakterene er at de er troverdige. Jeg tror på livet deres, sammensetningen av følelser og på hva som driver dem. Eie Larsen har virkelig fått til hovedkarakteren Eddie Stubb, med sine lyter og sine gode egenskaper. Han er en troverdig figur som fungerer godt sammen med resten av persongalleriet.

Eie Larsen har hatt en distinkt utvikling som forfatter. Språket og spenningsoppbyggingen har blitt bedre bok for bok. I Så ble det kaldt imponert språket virkelig. Det er blitt enda bedre enn sist bok. Eie Larsen skriver konsentrert, direkte og særpreget, samtidig som en føler på en sårbarhet i noen av beskrivelsene.

I denne siste boken lar han oss oppdage hva som ligger bak en kidnapping på en utspekulert og meget spennende måte. Lag for lag finner vi løgn og svik, samtidig som hovedpersonen Eddie Stubb leter etter hvem som står bak. I Så ble det kaldt finner du få dødpunkt. De mange handlingstrådene henger sammen, og har sin funksjon i den overordnede fortellingen. Til sammen gir de en god opplevelse av spenning og en solid kriminalroman. Eie Larsen vant Sølvkniven for denne boken. (Jeg sitter i juryen og dette skrev jeg som begrunnelse for at dette var vinnerboken).

Krim lest i 2021 #1

31 mandag mai 2021

Posted by in Bøker, Krim

≈ 4 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Det meste jeg lese av krim er bøker jeg får som leseeksemplar fra ulike forlag. Forbrukerrådet har satt lys på denne typen samarbeid og krever at bloggere nå merker innlegg der en har fått bøker helt i begynnelsen. Før var det mest vanlig å skrive dette i slutten av innlegget. Det er viktig for meg å følge reglene, samtidig som det også betyr noe å presisere at forlagene ikke har hatt noen innvirkning på det jeg velger å skrive. Under finner du bare mine personlige meninger. En femte årstid og Det sorte fåret har jeg lånt som lydbok fra NLB, Assistenten og Skjebnesteinen har jeg fått fra Aschehoug.Crime

Jeg synes at krim er en av de sjangeren det er vanskeligst å skrive om. Ikke fordi det er en kompleks sjanger, men fordi en må være så forsiktig med hva en avslører. Ofte spiller det en rolle at leseren ikke har spesifikk kunnskap om ulike ting før mot slutten av boken, og etter man har lest hele historien er det lett at man inkluderer disse opplysningene i en oppsummering. Det kan for eksempel være hendelser fra fortiden eller avslørende karaktertrekk. Og ofte er det ting som gjør at man skjønner hvem som er morderen. Derfor liker jeg å skrive kortere om denne typen bøker og inkludere dem i samleinnlegg. Det gjør også at jeg kan skrive litt om dem rett etter at jeg har lest dem, for så å publisere når innlegget handler om en passe mengde bøker.

En femte årstid – Torkel Damhaug

En femte årstidEn femte årstid er en uavhengig thriller som ble gitt ut i 2016. Det er en bok jeg ha tenkt til å lese lenge, men som av en eller annen grunn har blitt liggende. Den handler om Ann, Victor, Helene, Nicolai. De er fire ungdommer som bruker å henge sammen, og ofte røyke hasj. Ann, Helene og Nicolai er like gamle, mens Victor er en del år eldre. En dag finner de veien inn på en gammel takpapp-fabrikk som ligger midt i bygda.

Samtidig leser vi om menn som jobbet på denne fabrikken for 38 år siden, og om en grusom ulykke. Noen av mennene som er på jobb har drukket litt og selv om det nok ikke er tilfelle blir ulykken forklart med at mannen som datt oppi tjære-karet var full. Resultatet blir dyp uenighet mellom ledelsen og arbeiderne. Men de sistnevnte må gi seg for overmakten.

Disse fire ungdommene finner en femte gutt i fabrikken. De bestemmer seg for at han plager dem og ender opp med å stenge han inne i mørket i fabrikken. Denne gutten har imidlertid en storebror som ikke godtar at broren blir behandlet sånn, og en far som er en dømt drapsmann. Da en av ungdommene blir drept og noen forfølger en av de andre er det klart at noen er ute etter hevn. Den lokale politimannen, som også er far til Ann (Bjørn), begynner å undersøke saken leder den til mange hemmeligheter og en farlig konfrontasjon.

Boken er delt i ulike deler. Noen følger hendelsene fra fortiden, noen følger ungdommene, noen politiet, og noen Ann. De siste er litt merkelige og en skjønner dem ikke helt før mot slutten. Det beste med Damhaugs bøker er at han bruker mye tid på relasjonene mellom de ulike karakterene. Vi får følge Ann og Bjørn på nært hold og lærer mye både om ungdommene, men også foreldrene deres. Og bestefedre, som var innblandet i ulykken på fabrikken. Dette er en spennende thriller!

Assistenten – Kjell Ola Dahl

AssistentenI Assistenten, en historisk kriminalroman, befinner vi oss i OSlo på 1920-tallet. Jack Rivers er en ung spritsmugler som en dag får politiet etter seg. Den smarte politimannen Ludvig Paaske klarer å lure den erfarne spritsmugleren og han havner i fengsel. Fjorten år senere, i 1938, møter vi dette paret igjen. Da har Paasce blitt privatetterforsker og Jack er hans assistent. I begynnelsen lurte jeg svært på hvordan dette kunne skje. Men det får sin avsløring etterhvert. Jack forteller mer og mer av sin egen historie, og hvordan han ble lurt av oppdragsgiverne sine.

Paascke og Jack blir oppsøkt av Vera Gruber. Hun tror mannen hennes er utro og vil ha de to til å følge etter han. Et vanlig oppdrag tenker de to. Men det er noe med mannen til Vera. Han møter folk i skjul, ingen kvinner, men menn som snakker tysk. Han er også svært opptatt av et tysk lasteskip som ligger til kai i Oslo. Ved hjelp av kontakter i politiet finner de ut at noen av disse tyskerne er agenter. Og at det også er en farlig gruppe med sosialister i Oslo som interesserer seg for borgerkrigen i Spania. De to privatetterforskerne følger etterhvert ulike veier til målet og det blir rivalisering mellom dem. Jack prøver å infiltrere et hemmelig møte og en mann blir skutt, mens Paasce går på frierferd. Men hva har alt dette med hverandre å gjøre?

Dette var en av de beste kriminalromanene jeg har lest på svært lenge. Boken er svært godt skrevet og absolutt et produkt av en erfaren krimforfatter. Den historiske rammen med borgerkrig og tyske agenter i Norge satte historien inn i et perspektiv vi alle kan forholde oss til. Samtidig er får en sympati med Jack etterhvert som man hører hans historie. Han var spritsmugler og derfor på feil side av loven, men han var også en svært fattig mann som prøvde å skaffe seg et levebrød.

Skjebnesteinen – Sven Petter Næss

SkjebnesteinenSkjebnesteinen er en den andre boken i serien om politietterforsker Harinder Singh. I denne boken blir niesen hans Amandeep kidnappet i Edinburgh. Hun har reist dit for å gå på skole og politiet regner med at noen i hennes nærmeste omgangskrets står bak. Bare ett par dager senere blir hun fisket opp, sterkt forslått og bevisstløs, fra en elv midt i byen. Singh får permisjon fra sin vanlige jobb og reiser til Edinburgh for å assistere politiet. Men som det som regel er i denne type kriminalromaner får han beskjed om at han bare er en observatør. Noen han ikke har det så lett med å etterkomme.

I Norge jobber Singhs kollega Rachel Hauge med drapet på en tyster. Hun finner ut at Amandeep jobbet for de samme utelivsbaronene som tysteren fortalte politiet om. Hun og Singh begynner å lure på om det er en sammenheng. Han på sin side klarer ikke holde seg unna etterforskningen, men følger sine egne spor. Hele tiden balanserer han på en line mellom å følge politiet i Edinburgh sine beskjeder og bli sendt hjem.

Dette er en svært spennende kriminalroman, men samtidig er den litt for tradisjonell. Jeg blir litt lei det at det kommer en person utenfra, som ikke får lov å blande seg i etterforskningen, som finner viktige spor og gjerne løser hele saken. Nå går ikke denne kriminalromanen så langt, den henter seg inn på slutten. Så slutten berger den fra at jeg ikke likte den. Men i midten der er det noen partier jeg syntes var vel kjente fra andre bøker.

Samtidig er det forfriskende med en politietterforsker fra en annen kultur. De fleste norske krimbøker har trauste norske etterforskere, eller forfyllede norske etterforskere. Singh er hel ved, men også preget av at han har vokset opp i to kulturer. Den biten synes jeg er veldig fin.

Det sorte fåret – Jørgen Jæger

Det sorte fåretDet sorte fåret hørte jeg også på lydbok fra NLB. Denne gangen sammen med mannen min mens vi kjørte frem og tilbake for å besøke svigermor. Min opplevelse av boken er preget av at jeg hørte den på lydbok og at jeg hørte den sammen med noen. Det siste gjør bøkene bedre for meg. Denne kriminalromanen tar oss tilbake i tid og er derfor kronologisk sett den første boken om lensmann Ole Vik. Det er også den første boken Jæger skrev. Han sendte den inn og den ble refusert. Men så fikk han spørsmål fra forlaget om å skrive en bok med det samme persongalleriet, og det ble den første Ole Vik boken vi kjenner..

Det skjer en ulykke. En bil kjører på en kvinne, og drar så fra stedet. Politiet er svært raskt på pletten og arresterer føreren av en blå stasjonsvogn. Et vitne har fortalt hvilken bil som kjørte på denne kvinnen (Jeg husker ikke merket) og politibetjentene er helt sikre i sin sak. De har flere tekniske bevis og mannen blir satt i varetekt. Ole Vik derimot er sikker på at mannen er uskyldig, men før han får gitt den beskjeden videre får han et hjerteattakk og havner i koma.

Føreren av den blå bilen blir siktet og det blir rettssak mens Vik fremdeles ligger på sykehuset. Han våkner etterhvert men husker ikke noe av de siste dagene før hjerteattakket og da heller ikke at han mener denne mannen er uskyldig. Politimannen som blir Viks vikar er en drittsekk for å si det mildt og han er helt sikker på at han har rett i alt. Så selv om Cecilie Hopen prøver å komme med innvendinger og mannen selv sier han er uskyldig så blir han dømt til fengsel.

Det er ikke før Vik er tilbake på jobb og selv har funnet frem til sine gamle innvendinger at det begynner å skje noe. Underveis føles det ganske håpløst. Vi vet hva som egentlig har skjedd før ulykken og kan derfor følge den dømte mannens forklaring. Derfor blir en også litt frustrert over alt han må gå gjennom.

Det var interessant å få en første bok som sa endel om historien til de ulike karakterene. Noe om hvorfor de er som de er og forholdet mellom dem. Samtidig er ikke dette en innviklet kriminalfortelling. Bare en ganske håpløs en der en heier på han som blir dømt.

Smakebit ~ Døde menn går i land

28 søndag mar 2021

Posted by in Boktema

≈ 7 Comments

Tags

, , , ,

Smakebit på søndagGod palmesøndag og velkommen til nye smakebiter!

På fredag kom barnebarnet vårt på påskeferie, så denne helgen har vært full av Star Wars og Harry Potter. (Vi ser filmene og leser Harry Potter). Det er ganske strenge regler for hvor mange vi kan være sammen med, og mye av det vi hadde tenkt å gjøre er stengt. Så da får vi finne på morsomme ting hjemme. Vi skal nok ut og gå tur, men det må bli mellom regnbøyene. I dag bakte mannen min vannbakkels (vattenbrickor) som vi spiste med krem. Det var virkelig godt. En får gjøre slike ting når det ikke er så mange andre ting å gjøre.

Jeg liker å lese klassisk krim i påsken. Så i år valgte jeg meg ut Døde menn går i land av Andre Bjerke. Den kom fra biblioteket i en samleutgave med tre andre, (Nattmennesket, Tryllestaven og Hobby-detektiven) så nå har jeg mye «gammel» krim å glede meg til i påsken. (Døde menn går i land ble opprinnelig utgitt i 1947).

Det er vanskelig å finne en smakebit i krim, så jeg har valgt ett par setninger fra begynnelsen:

påskeDenne historien utspiller seg i de gode, gamle dager, da ondskapen – efter manges mening – enda ikke var kommet definitivt inn i verden. Iallfall ikke i dette uskyldens og Lysholmsakevittens utvalgte land, Norge.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Ulmebrann av Monika N. Yndestad

30 torsdag apr 2020

Posted by in Bøker, Krim

≈ 3 Comments

Tags

, , , , , , , , ,

UlmebrannUlmebrann er den fjerde kriminalromanen om journalisten Alice Bratt i avisen BA i Bergen, skrevet av Monika Norland Yndestad. Boken ble gitt ut i 2019 av Cappelen Damm som også har gitt meg boken som leseeksemplar. Yndestad er heltids-forfatter og har skrevet 16 bøker innen sjangerne krim, dokumentar, biografi og underholdningslitteratur.

Alice Bratt er kriminalreporter i Bergensavisen. Idet denne boken begynner brenner det i en buss i en tunnell. Advokat Per Moen klarer å redde en kvinne med et lite barn, men mister selv bevisstheten. Bussen viser seg å være den Bergens Tidene bruker til valgkampsdekning, og ombord er en kvinnelig sjåfør, journalisten Reidun Blytt og Alices venn, fotografen Hassan Mouri. Alice og fotografen Cato Ryen er raskt fremme ved tunnelen.

Alice har en jurist i politiet som kilde, og han forteller henne at bussbrannen er et drapsforsøk. Men politiet dementerer straks dette og Alice får derfor beskjed om at hun er tatt av saken. BA har ny nyhetssjef og han tror ikke på at Alice har en kilde. Hun får istedenfor en sak som kom til tipsmottaket, et veldig gammelt mord. Nyhetsjefen setter henne til å skrive om slike gamle mord, som Isdalskvinnen, til søndagsavisen. Alice er meget uenig i den avgjørelsen.

Innimellom kapitlene om brannen og om Alice leser vi om noe som skjedde i  Bergen i 1962. En fødselslegelege er drept på kontoret. Dette blir den første saken Alice konsentrerer seg om. Men vi får flere historier enn dette. Det er valg og Stig Hågensen, Arbeiderpartiet, og Bitter Salicath, Fremskrittspartiet, er ordførerkandidater. I kapitlene der vi følger Hågensen får vi innblikk i tankene til en mann med voldsom tro på seg selv. Han mener han er det beste som kan skje Bergen og blant annet blir han kvalm ved tanken på å håndhilse på andre. Dele ut valgkampsmateriale er også under hans verdighet. Faren hans bor sammen med han, og han ser virkelig ned på den gamle mannen han har blitt. Bitten Salicat er svært opptatt av et mord onkelen hennes har begått. En liten gutt ble funnet drept på et gjesterom i onkelens hus, og selv om hun ga onkelen alibi, ble han dømt. Nå er Salicath redd dette mordet vil stå i veien for henne i kampen om ordførerstolen. Journalisten Reidun Blytt var igang med en portrettserie av ordførerkandidatene.

Bitten har en bror som heter Mårten, som jobber på Statsarkivet. Dit kommer Alice i jakt på opplysninger om de gamle mordene, og han er svært hjelpsom. Alice hater at hun ikke får skrive om brannen. Men det hjelper litt å møte hyggelige folk. Hun får også hjelp av Deskeldste som er den tidligere, nå pensjonerte, nyhetssjefen. De klarer selvfølgelig ikke å la være å etterforske litt rundt bussbrannen, selv om hun har fått beskjed om å holde seg unna.

Saken, eller sakene i denne boken blir litt fragmentert i det at vi følger så mange personer samtidig. Det er klart det er spennende å få innblikk i tankene til flere av karakterene. Men det gjør historien vanskeligere å lese. De ulike personene har betydning for det som skjer videre, men jeg tror kanskje det ville ha vært mulig å skrive samme historie uten å dele opp boken i så mange ulike stemmer. Bakteppet er valget, og drapene har betydning for hvem som kan velges. Familiemedlemmer blander seg også inn i det å styre handlingen, så det er ikke bare Hågensens stormannsgalskap og Bittens frykt som avgjør hvem som kan velges. Det som har skjedd før har direkte virkning på dagens situasjon. Det er en ganske vanlig handlingsrekke i en kriminalroman. Yndestad klarer fint å gjøre alt troverdig, men det er som sagt en anelse for komplisert.

Kapitlene i Ulmebrann er korte, og avslører mer og mer utover i boken. Språket er konsist og kapitlene i det en kan kalle nåtiden har en god del fin dialog. Men en del er også refererende, fra gamle dokumenter og gamle avisartikler.

Det er tydelig at det er skrevet tre bøker om Alice før denne. Vi får henvisninger til det som har skjedd før, og det irriterer meg litt at jeg ikke har lest dem i rekkefølge. Men det er ikke boken sin feil, det er hvordan jeg liker å lese. Så hvis du begynner med denne, må du være klar over at det kommer henvisninger til tidligere saker i delen rundt Bergensavisen.

Ulmebrann nådde bare delvis opp hos meg. Den har meget gode partier, men hadde også partier som ikke var fullt så gode og da blir min opplevelse preget av det.

Buisness av Terje Bjøranger

27 mandag apr 2020

Posted by in Bøker, Krim

≈ 8 Comments

Tags

, , , , , , , , ,

BusinessBusiness er den andre kriminalromanen om politietterforskeren Charlie Robertsen ved Oslo politikammer, skrevet av Terje Bjøranger. Den ble gitt ut i 2019 av Cappelen Damm som også har gitt meg boken som leseeksemplar. Den første boken i serien er Barcode som kom ut i 2017. Bjøranger jobber som politijurist og har tidligere jobbet i UDI.

Handlingen i Barcode har fått stygge ettervirkninger for Charlie Robertsen. Blant annet mistet han politikollegaen Mia i den første boken. Hun var også det kjæreste han hadde. I begynnelsen av denne boken er han guide på Island. Han ble etterforsket etter det som skjedde i Barcode, men nå er saken henlagt og kollegaen Lennart kommer til Island for å få han med seg hjem. Bakgrunnen er en ny sak, der politiet ser de vil trenge Charlie.

En ung kvinne blir skutt midt i ansiktet mens hun er på jobb på blomsterbutikken på Aker brygge. Morderen skriver ned et ord på et papir og hilser kjekt til overvåkning kamraet før han går mot utgangen. En gammel mann prøver å stanse ham og blir også skutt. Politiet har både bilde og fingeravtrykk, men mannen finnes ikke i noe register, hverken nasjonalt eller internasjonalt.

Det er ansatt en ny politibetjent ved kammeret, hun heter Aisha som blir Charlies partner i mye av etterforskningen. Samtidig er det ansatt en ny etterforsker, Pål Weimar, som Charlie ikke går så overens med. Et klassisk oppsett av karakterer. De finner raskt ut at kvinnen som ble skutt var fra Nepal og var i Norge for andre gang. Den første gangen hun var her jobbet hun  og tjente penger til familien. Politiet finner også ut at hun er blant dem som blir utnyttet i stillinger der de jobber lange dager men får svært lite lønn. De jobber på steder som restauranter og bilvaskeri. De har noen kjente navn blant dem som utnytter mennesker på denne måten og det er der etterforskningen starter. Ganske snart blir det klart at kvinnen har en liten sønn og at han er borte. Det eneste de har er et bilde.

Dette er en svært tøff sak med mye misbruk og en grusom behandling både av voksne og barn. Som en fin måte å senke pulsen på har Bjøranger lagt til Charlies nabo Luna. Hun er tatovør og istand til å få Charlie til å slappe av. Hun har det også tøft til tider og de to er der for hverandre. De har ikke noe romantisk forhold, de er gode venner. Luna var også en karakter i den første boken.

Business er en svært tøff kriminalroman, mørk, brutal, og svært realistisk. Vi møter en en knallhard virkelighet der mennesker blir utnyttet som slaver og barn blir en handelsvare. Blant mennene, og kvinnene, Charlie og Aisha snakker med finner de noen som har tjent seg rike på andres arbeid, og som driver med alt fra svart arbeid til utnyttelse av barn. Nettverket er mye større enn de først trodde og det kan virke uoverkommelig å klare å nå over alle som burde være i fengsel. Som leser sitter en igjen med bilder fra prostitusjon, overgrep og utnyttelse som en ønsker ikke skal være en del av virkeligheten, men som en må innrømme for seg selv faktisk finnes der ute. Etterforskerne finner en nettside der en blant annet kan bestille overgrep, og det er en del av nyhetsbildet i vår samtid. Bjøranger har med det skrevet en viktig kriminalroman som setter lys på noen av de mørkeste delene av vårt samfunn.

Business er godt skrevet og bruker virkemiddel som å la ofre for utnyttelse snakke og fortelle litt av sin historie. Kapitlene er korte og språket rett på sak uten lange beskrivende setninger. Gjennom forholdet til Luna får vi se de menneskelige sidene av Charlie. Han blir en flerdimensjonal karakter med mange gode sider og en person en tror på og heier på. Han er tøff og smart nok til å gå løs på en torpedo og tvinge han til å avsløre andre. Samtidig som han kan komme hjem og være helt knust over bilder og historier han får tilgang til som etterforsker. Business har en høy spenningsfaktor og spenningskurven har flere høydepunkt. Luna gjør at en får «hvilt litt» mellom takene, men det er ikke før helt på slutten man får utløp for den sterke spenningen som bygger seg opp. Språket blant karakterene i politiet er en fin blanding av det tøffe og humor. Som jeg kan tenke meg det er i virkeligheten.

Det drar litt ned at denne boken er ganske avhengig av den første. Mye har skjedd i Barcode som blir nevnt i Business og jeg ser at jeg også må lese Barcode for å få bakgrunnen til en del av privatlivet til Charlie. Men den svært realistiske følelsen en har gjennom boken er et stort pluss. Business oppleves som en viktig politisk roman som forteller oss at vi må ha øynene oppe for det som foregår rundt oss. Når bilvasken eller kebaben blir så billig, hva tror vi egentlig de som utfører arbeidet tjener? Når det kommer innvandrere med barn, hvor sikre er vi på at det faktisk er deres eget barn de reiser med? Kvinnene som prostituerer seg. Hvor frivillig tror vi egentlig at det er? Og når barn har smarttelefon. Hva vet vi egentlig om hvordan pedofile kan få tak i dem? Business reiser viktige spørsmål og setter søkelyset på en del av vårt samfunn vi burde være mye mer opptatt av å få bukt med. En del som vi «vanlige mennesker» kanskje ikke ser. Men som vi burde få øynene opp for.

Business anbefales virkelig!

Iskald av Agnes Lovise Matre

24 fredag apr 2020

Posted by in Bøker, Krim

≈ 6 Comments

Tags

, , , , , , , , , , ,

Iskald er den andre kriminalromanen til Agnes Lovise Matre, som handler om lensmannen Bengt Alvsaker ved Kvam lensmannskontor. Kvam er en kommune i Hardanger, der du for eksempel finner stedene Norheimsund og Øystese. Det er forfriskende med et nytt geografisk sted i krimbøker, vi leser nok om de store byene. Iskald ble gitt ut av Gyldendal i 2019, de har gitt meg boken som leseeksemplar. Skinnet bedrar kom i 2017.

Agnes Matre er med denne boken vinner av Sølvkniven 2020. Randabergs egen krimpris. Jeg nevner det fordi jeg sitter i juryen og fordi jeg skrev denne omtalen før begrunnelsen til prisen ble skrevet. Det kan derfor være du finner noen av de samme setningene i begge deler.

Denne boken starter med triatlonen Isklar Norseman Xtreme som blir arrangert i Eidfjord. Dette er av de virkelig tøffe triatlonene. Så det er ikke uventet at etter svømmerne har kommet i land for å fortsette på sykkel, ligger det en mann igjen i sjøen. Han har druknet, og de første til stedet tenker at det er en ulykke. Men så oppdager politiet at en mann med samme startnummer som han de fant i sjøen har har passert et sjekkpunkt underveis til mållinjen på Gaustatoppen, og det gjør dette til et mistenkelig dødsfall. Men Odda Lensmannskontor, som egentlig skulle ta saken la mannen på kjøl istedenfor å sende han til obduksjon. Så politimesteren overfører saken til Kvam. Mannen fra sjøen er full av sår, vaselin og grass innenfor våtdrakten og blodprøvene viser han var dopet på Ketamin. Alvsaker må sette igang og etterforske dette som drap. Lerke Ribenholt, Alvsakers kjæreste og stedets kriminaltekniker, kjenner igjen mannen som Fredrik Kjepso, og det blir straks lettere når de nå vet hvem han er og de finner ut at han har et langt rulleblad.

Etterforskningen av mordet på Kjepso blir etterhvert en veldig komplisert sak. Jakten på en drapsmann i det lille lokalsamfunnet skal virvle opp mye grums og avdekke gamle og betente hemmeligheter. Ikke lenge etter triatlonen blir enda en mann drept. Børge Naustveit var tilstede da de fant den Kjepso og var også en venn av den avdøde. Han blir skutt inne på sitt eget loft. Alvsaker har heldigvis gode kolleger i Lerke, Susanne Hauso, som nettopp er tilbake fra sykemelding, og den nye betjenten Lars Staupe. Men de er få til å etterforske to drap. Noe hjelp med blodprøver, fingeravtrykk og andre tekniske funn får de fra Bergen. Men hovedlinjene må de trekke selv. Det blir endel kjøring frem og tilbake for å finne hvor Fredrik egentlig bodde. Og for å avhøre de som ser ut til å være nærmest det som viser seg å være en svært formuende mann.

Hovedetterforskeren til Matre er lensmann Bengt Alvsaker. En sympatisk politimann og sjef. Jeg setter pris på disse sympatiske politimennene. Det er nok av dem som ikke faller inn i denne kategorien. Innimellom vil jeg gjerne lese krim med hyggelige mennesker. Da bør man jo trekke morderen fra det hele, men av og til er en morder også et sympatisk menneske. Men Alvsaker har en side som ikke er så sympatisk. Han er far til tolvårige Thomas. En gutt han ikke har hatt kontakt med før året før, og som han sliter svært med å knytte seg til. Det bli Lerke som må foreslå ting de kan gjøre sammen og holde kontakten med Thomas mens Alvsaker er opptatt med sitt. En tidligere kamerat kalt Esso-WIlliam blir også en hyppig barnevakt. For Thomas kommer til Øystese midt i etterforskningen og Alvsaker sliter med å prioritere sønnen. Selv om jeg liker sympatiske hovedpersoner så blir de mye mer tredimensjonale når de også sliter med sitt, så Matre har mesterlig formet sin hovedetterforsker.

Etterforskningen bølger litt frem og tilbake, og det er ikke før mot slutten en skjønner hvordan ting henger sammen. Innimellom mord og vennskap finner vi også Isak Naustveit, onkel til det siste mordofferet. Han er en predikant og tidligere rektor for den lokale folkehøgskolen. Han har hatt et samarbeid med det som kalles for abort-prestene og drevet folkehøgskolen etter en ekstrem religiøs forståelse. Flere kvinner har fått unngjelde på denne skolen, og dette viser seg å være relevant for saken. Her er kanskje Matre veldig tydelig på hvor mye hun tar avstand fra denne tankegangen. Og selv om en er enig skulle en ønske hun var mer nøytral i sine beskrivelser.

Iskald er en svært god kriminalroman. Den er som sagt komplisert og intrikat, med mange personer som har motiv for ugjerningen. Den er godt skrevet, med enkelte meget malende eller poetiske partier, som en enten liker eller ikke liker. Som:

Svarte dønninger krystet seg som punkterte halvnoter i det gjerrige lyset på øvre dekk.

Og

Sola hadde omsider klart å kare til seg en stripe blått og starte tørkeprogrammet.

Den inneholder et stort persongalleri, men det er ikke vanskelig å holde menneskene fra hverandre. De får alle egne karakteristikker, enten med jobbtittel, utseende eller familiære relasjon som gjør at det er lett å holde oversikten. Og så er det et stort pluss at en ikke klarer å finne morderen før mot slutten. Det gjør den mer spennende. En kan forsvinne inn i historien til Matre og bli virkelig underholdt. Boken inneholder en intelligent mordhistorie og hun har sterkt grep om virkemidler en kan bruke i en kriminalroman. Selv om jeg gjerne skulle delt mer av dette med deg, så er det bedre jeg overlater resten av historien til du leser boken selv. Da vil du få en meget bedre opplevelse.

Kort fortalt om bøkene jeg leste i påsken 2020

14 tirsdag apr 2020

Posted by in Bøker

≈ 5 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , ,

Leseeksemplar: Jeg har fått Reisen til livsvannet av Bergsveinn Birgisson av Vigmostad Bjørke, men det jeg skriver om den er mine egne meninger.

Påske 2020 ble noe annet enn vi er vant med. Over hele landet må folk feire disse dagene i sitt eget hus, hverken hytte, familie eller kirken er tilgjengelig. Den første delen av påsken ble litt som vanlig for oss, for da bruker vi å ha besøk av barnebarnet vårt. Heldigvis er vi alle friske, så han kunne komme og være noen dager. Den andre delen bruker vi å tilbringe hos svigermor i Sandefjord. For ikke å snakke om på påskemarked i Stavern Skjærtorsdag, og det kunne vi jo ikke nå. Dagene sammen med Sebastian var livlige, med turer ut, høytlesing, data og film. Dagene etterpå har vært helt stille. Fremdeles med turer ut med hunden, men ellers fylt av lesing.

Jeg har lest flere bøker denne påsken. Kraften av Naomi Alderman, Vi er fem av Matias Faldbakken, Spindelvevet av Stig Ellingsen og Simen Ingemundsen, Song for Eirabu; Vargtid av Kristine Tofte, Before Mars av Emma Newman og Reisen til livsvannet av Bergsveinn Birgisson. De to siste bøkene har jeg skrevet egne innlegg om (de er ikke publisert enda). Men jeg tenkte jeg skulle nevne resten av bøkene sammen i dette innlegget.

påske/korona

Kraften av Naomi Alderman

KraftenKraften har jeg hørt mange snakke om, men det tok litt tid før jeg leste den selv. Jeg har bibliotek-appen BookBites på telefonen. Den bruker jeg mest når jeg hører om en bok jeg har lyst til å lese med en gang. Da jeg kom over Kraften i et innlegg nå i påsken, lånte jeg den med en gang.

Kraften er en dystopi, der tenåringsjentene utvikler en evne til å spre en type elektrisitet fra hendene. Noen har mye av denne kraften og noen mindre. Jentene kan vekke denne evnen hos de eldre kvinnene, og på den måten brer denne evnen seg over jorden. Kvinnene begynner å stå opp for seg selv på en helt ny måte og ordet kvinnebevegelse får en helt ny mening.

Allie er en av disse jentene. Hun er adoptert etter å ha vært i en lang rekke fosterhjem, og blir utsatt for overgrep av adoptivfaren. Da vi møter henne dreper hun ham med kraften. Roxy er resultatet av utroskap. Faren er leder for en kriminell gjeng, og hun får ikke oppmerksomhet fra faren før hun også kan vise frem denne kraften. Tundra er en ung mann som filmer og legger ut videoer på You Tube. Han er heldig med noen videoer som blir kjøpt opp av CNN, og begynner å reise rundt i verden for å filme jenter og kraften. Margot er en voksen kvinne som får kraften vekket av datteren. Hun er ordfører og sikter inn på å bli guvernør. Datteren er en av dem som har kraften bare i små perioder.

Allie drar til et kloster, der hun får ly og der hun utvikler en ny trosretning. Hun kaller seg Eva, etterhvert Mor Eva og denne religionen sprer seg over hele kloden. Den viktigste forskjellen er en kvinnelig gud og at det er Maria som er viktig. Hun samler flere og flere jenter rundt seg. Hun følger en indre stemme som er gud eller Maria. Den sier at hun skal få en soldat. Roxy kommer fra England (de er i USA) og er den de vet om med sterkest kraft. De sloss mot menn og krever å lede samfunnet. Roxy har fått et stoff fra faren som forsterker evnene, og som de begynner å produsere og hun blir leder av et kriminelt syndikat men holder kontakten med Eva (Allie). Oppi det hele er Moldova arnestedet for trafficing i verden. Der reiser jentene seg mot fengselsvokterne sine og tar over hele landet. Kona til presidenten blir ny president og de snakker om at dette skal være kvinnenes land.

Som sagt er dette en dystopi. Det vil si at den handler om samfunnet vårt i fremtiden, etter at dårlige krefter har fått overtaket eller at det har vært en krig eller katastrofe. Innimellom fortellingene i boken vises det faktatekster fra et samfunn der kvinnene styrte, som var for fem tusen år siden. Men før slutten vet vi ikke om vi er før eller etter katastrofen.

Dette er en godt skrevet, virkelig god bok. Jeg anbefaler den sterkt. Både til deg som leser dystopier, og til ungdommer. Det er ikke en ungdomsroman, men den passer som det likevel.

Vi er fem av Matias Faldbakken

Vi er femVi er fem er en norsk roman. Jeg ble litt usikker på sjangeren, men forlaget klassifiserer den som roman. Samtidig skriver de i omtalen at det er en «roman, som blander eventyr, horror, mytologi og science fiction med rå realisme.» Jeg har også hørt mye bra om denne, så det var etter enda et bilde av den på Instagram jeg fant ut at jeg skulle laste også den ned på BookBites. Den har en, for meg, kjedelig fremside. Så jeg plukket den ikke opp før jeg hørte så mye positivt at jeg ble nysgjerrig.

Vi møter en familie på fire. Vi får fortellingen til foreldrene fra de møttes, om utfordringer de har hatt og om hvordan ståa er nå. De har nok utviklet seg på forskjellig vis, men de holder sammen. Tormod er en arbeidskar som har bygget eget hus og holder det i orden. Siv er frisør, sladrekjerring og veldig glad i å spise. De har to barn, en gutt og en jente. Tormod ønsker seg en til, men Siv sier nei. Så de får seg hund. Men en dag er den borte. Tormod sklei ut på skråplanet som ungdom og det var Siv som hentet ham tilbake. Så jeg tror Tormod føler mye takknemlighet til Siv.

På verkstaden sin begynner Tormod å eksperimentere med leire. Først lager han og barna figurer og brenner dem i ovn. Men så begynner han å blande inn kraftfor og jord. Han får besøk fra et uromoment fra fortiden og plutselig er leiren noe annet. Det er denne leiren som er det fantastiske elementet i romanen. Hver natt får den hvile på en seng kraftig matjord for å trekke næring fra jorden. Og etterhvert blir det blandet inn både det ene og det andre.

Det er ganske spesielt å lese denne romanen. Forholdet mellom Siv og Tormod er en del, i seg selv egentlig nok til en hel bok. Tormod er den som først og fremst tar seg av barna, mens Siv tar dem med til foreldrene når hun er sur på Tormod. Barna har sine utfordringer, men klarer seg likevel ganske bra. Men så er det denne leira. Hvor i all verden kom det i fra? Den tar over romanen og fortellingen går over til å sirkle rundt hva den er, eller mer hva den gjør.

Boken er godt skrevet og den er morsom å lese, selv om en sitter med litt spørsmål underveis. Men jeg likte den så godt at da jeg så forfatteren har skrevet en annen bok som også er på BookBites – The Hills – så lånte jeg den med en gang. Anbefales deg som er ute etter noe annerledes.

Spindelvevet av Stig Ellingsen og Simen Ingemundsen

SpindelvevetSpindelvevet er for meg en lokal krim. Den har handling fra Randaberg, som er hvor barnebarnet mitt bor. Spindelvevet er den femte kriminalromanen til Stig Ellingsen og debuten til Simen Ingemundsen. Sistnevnte skriver bloggen Boktimmy. (For orden skyld, jeg sitter i juryen til Sølvkniven sammen med Simen.) Randaberg er egentlig en stille landsby på utsiden av Stavanger, så det var morsomt med en krim fra dette området.

Spindelvevet fant jeg i en annen bibliotek-app, som heter Allbok. Det er det som er den lokale appen for bibliotekene i Rogaland (og mange andre fylker), så det er sikkert derfor jeg fant denne lokale krimmen der.

I Spindelvevet møter vi førstekriminalbetjent Bjørn Berner. Han virker som en solid politimann, som tar seg godt av familien samtidig som han jobber lange dager. Han har tre tenåringsdøtre og overvåkingskamera rundt huset. (På en måte minner han meg på William Wisting, bare i yngre versjon – og det er et veldig godt skussmål å få.) Modellen Camilla Tungenes har flyttet tilbake til Randaberg, giftet og skilt seg og fått en datter som nå er en vakker tenåring. Hun bor stort sett hos faren siden Camilla er mest opptatt av seg selv og hun ikke liker den nye mannen til moren. På Randaberg befinner det også seg en mann som er svært opptatt av vakre tenåringsjenter, og han bortfører datteren mens hun er ute og går tur med hunden. Faren slår seg sammen med en journalist for å nå frem med løsepengeforslag. I løpet av etterforskningen finner de hunden i en myr, og etter å ha gravd litt til liket av en jente som forsvant for ett par år siden. Også en vakker tenåring.

Vi følger faren i hans fortvilelse og i samarbeidet med journalisten, og vi følger politiet i deres arbeid. I alternerende kapitler følger vi også edderkoppen. Mannen som står bak disse bortføringene. Vi får ikke vite hvem han er, men vi får vite hva han gjør og hvorfor. Det viser seg at han selger bilder av jentene, og lar andre fjernstyre en robotarm for penger. Han virker mer styrt av penger enn av det å bortføre jentene. Noe jeg synes er litt rart, fordi i kapitlene der vi leser hva han tenker, så virker jentene i seg selv som hovedsaken.

Spindelvevet er en fin krim. Den er lett å lese og har enkle, greie kapitler. Den er ikke innviklet eller vanskelig og derfor kan den anbefales alle, enten du er vant med å lese krim eller ikke. Hvis jeg har forstått det riktig så kommer det flere bøker om førstekriminalbetjent Bjørn Berner og Randaberg.

Reisen til livsvannet av Bergsveinn Birgisson

Reisen til livsvannetReisen til livsvannet er skrevet av av islandske Bergsveinn Birgisson. Jeg slo han opp og oppdaget at han er filolog på Universitetet i Bergen. Denne boken er nominert til Nordisk råds litteraturpris for 2020.

Vi er tilbake på slutten av 1700-tallet og Island er åsted for den ene naturkatastrofen etter den andre. Flere vulkaner har utbrudd, vinteren er hard med stormflo og havis, og det florerer med kopper, kusma, dysenteri og skjørbuk. Mens spedbarna døde av hoste og syfilis, diare og meslinger.

Det sørgelige var at mens allmuens trengsel på grunn av naturkatastrofene tok knekken på de fleste fattiglemmer, dagdrivere, avfeldige gamlinger, ringeaktede og skittenfeldige, umåteholdne og syke, hestespisere, latsabber og landstrykere – så tok farsotter seg av øvrige mennesker i deres beste alder, de sterkeste som hadde utstått de største påkjenningene.
Livet var sett og vis ulevelig.
Det var ikke mulig – å leve

De rådende myndigheter i Danmark vil flytte alle arbeidsføre islendinger til Danmark for å jobbe på fabrikker. Så for å kartlegge hvor mange det dreide seg om, og samtidig drive med landmåling ble en hel rekke vitenskapsmenn og sekretærer (mannlige) sendt til Island. Magnús Árelíus Egede var en av disse og det er han vi følger til Strandir. Jeg kan ikke de rette navnene, men vi befinner oss på vestsiden av Island, på den delen som strekker seg ut som en hånd i nord-vest. I boken kaller de det Strandir og Strandasyssel. (Bare den første gir treff på kart).

Boken alternerer mellom brev fra Magnús Árelíus til kammerherre Levetzow og forfatterens fortelling. Men etterhvert blir det sendt færre og færre brev, da det er langt mellom folk og ingen som kommer seg til noe poststed. Magnús Árelíus er den overlegne vitenskapsmannen som etterhvert faller for Island og begynner å stille spørsmål ved om det er rett å flytte folkene. Ingen er heller villig til å flytte. Han tar inn hos fattige mennesker på små gårer og faller for vakre kvinner. Han har med seg en sekretær og en guide, men de nekter å følge ham etterhvert som de rir i mer og mer ødslig land. Så etterhvert er han alene.

Jeg har lest Svar på brev frå Helga av Birgisson tidligere, og likte den bedre enn jeg liker Reisen til livsvannet. Men samtidig er dette en fin historie.Boken er virkelig godt skrevet og en kan fordype seg i natur og menneskebeskrivelser. Magnús Árelíus’ utvikling er også fengende og interessant. Anbefales.

Krim lest i 2020 #4

12 torsdag mar 2020

Posted by in Bøker, Krim

≈ 4 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Tre av bøkene i dette innlegget har jeg fått som leseeksemplar. Men det jeg skriver om dem er bare mine egne tanker. Jærtegn har jeg fått fra Gyldendal, Djevelens yngel av Capitana og Dykket av Vigmostad Bjørke. Den siste, Slakt, har jeg lånt på biblioteket. Disse krim-innleggene er ment å handle om det jeg har lest i år. Men det er en bok jeg leste i fjor jeg ikke har skrevet om, og som jeg synes fortjener å bli nevnt. Det er:

Slakt av Espen Skjerven

SlaktSlakt er lokal krim for meg, jeg bor bare ett par mil lenger sør (for Stavanger), som er hvor politibetjentene Tom Grayston og Dagny Stokka har sin jobb. Forfatteren Espen Skjerven er dommer i Jæren tingrett med bakgrunn som advokat både i Økokrim og Kripos. Så han har bered erfaring fra miljøet han skriver om. Han bor på Sandnes, og er den første krimforfatteren som skriver om dette området. (Så vidt jeg vet). Slakt er forfatterens debut. Hovedpersonen i boken er Tom Grayson, og han har bakgrunn fra Forsvarets spesialstyrker og Beredskapstroppen. Så det er en karakter som har vært i tøffe situasjoner før.

Slakt handler først om en rettsak der en mann er siktet for et ganske så grotesk dobbeldrap. Han blir dømt, men Tom Grayson er ikke enig i hvordan denne saken ble etterforsket, og starter derfor å snuse rundt drapene. Han finner snart en gruppe som driver med prostitusjon. Det er ille nok i seg selv, men etterhvert blir det klart at de prostituerer barn, de er pedofile og overgripere. Det er mange tøffe avsnitt å lese rundt dette, men samtidig skriver Skjerven på en stram og virkelighetsnær måte som gjør at en holder ut. Det er likevel ganske vanlig med politi som ikke vil høre på sjefer, eller her retten, og som mener de selv vet best. Det er nesten så vi venter at det er slik det skal være i en kriminalroman, men jeg er litt lei det.

Tom Grayson har en søster som sitter i rullestol og en mor som gir ham skylden for dette (bilulykke). Han har også to barn i Oslo som han ser alt for lite til. Det er vel mest vanlig at hovedpersonene i en kriminalroman har et konfliktfylt forhold til familien, og ofte evig dårlig samvittighet overfor barna. Slik også med Grayson. I tillegg – og selvfølgelig, skulle jeg nesten sagt, blir disse familiemedlemmene involvert i etterforskningen. Eller rettere sagt involvert av kjeltringene. Dette gjør slutten svært fartsfylt og spennende og ikke minst overraskende, og alt i alt tenker jeg at dette er en god krim jeg kan anbefale.

Jærtegn av Christoffer Carlsson

JærtegnDette ble etterhvert en ganske bra krim, men den var ikke det fra begynnelsen. Jeg tenker det er greit å vite hvis du skal lese den. Den blir bedre.

Forlaget har gitt Jærtegn beskrivelsen; en roman om en forbrytelse. Og det er det den er. I 1994 blir en kvinne drept og huset satt fyr på. Ikke lenge etter blir kjæresten hennes arrestert og dømt for mordet. Han heter Edvard og er onkel til en gutt på åtte som heter Isak. De to har et veldig nært forhold og Isak tilbringer hver søndag sammen med onkelen sin. Når Edvard da blir dømt for mord faller tilværelsen sammen rundt Isak og han vokser opp med bildet av en morder, uten å kunne forstå hva som skjedde. Vi blir kjent med miljøet rundt Isak og med politimannen Vidar. Han har ikke noen ledende stilling i etterforskningen, men er den som snakker med Isak.

Det er i denne delen jeg sliter litt. Vidar og Isak har alternerende kapittel og i hodet mitt har kapitlene med Isak i jeg-form barnestemme. Det er vanskelig å skifte mellom den stemmen og voksenstemmen til Vidar. På tross av alt det groteske får jeg litt barnebokfølelse.

Vi møter så Vidar og Isak igjen ni år senere 2004. Det går ikke så bra med Isak. Han ble mobbet og uglesett. Ikke fordi han er den han er, men fordi onkelen har myrdet noen. En svært urettferdig måte å behandle et barn. Vidar stiller spørsmål ved etterforskningen sånn for seg selv. Men finner ingen gode svar. Så her handler boken om Isak som tror han har det i seg å myrde fordi onkelen kunne det, og fordi bygdedyret så absolutt mener han ikke er like verdifull som andre. Han havner i en del slåsskamper og får noen smådommer.

Den siste delen av boken har handling fra 2017, tolv år senere. Vidar har sluttet som politibetjent og Isak har fått kjæreste og venter barn. En dag forsvinner Isak, og de fleste tenker han har stukket av. Men Vidar klarer ikke helt slippe taket. Jeg likte godt de to siste delene av boken. Den er som en kriminalroman, men også som en fortelling om menneskeskjebner. Så den har en dybde det ikke er vanlig å finne i denne typen bøker. Derfor anbefales den.

Djevelens yngel av Myriam H. Bjerkli

Djevelens yngelDjevelens yngel er tredje bok i Kodal-trilogien. De to første er Lille Linerle og Stella Polaris. Både Mari, som forsvant i den første boken og Stella som hadde hovedrolle i bok to er med i denne boken. Sammen med viktige karakterer i familien og omgangskretsen. Det samme er politibetjentene Håkon Haakonsen og Anders Gullbrandsen.

I Stella Polaris kidnapper Mari lillebroren sin Eivind. I denne boken fyker de bortover veien fra Sandefjord til Kodal da Mari kolliderer med en gutt på sykkel og kjører av veien. De forsvinner over autovernet og langt ned en skråning, hvor de ikke er synlige fra veien. Eivind blir etterlyst og en stor etterforskning blir satt i gang. En eldre gutt som heter Tobias blir også borte, og bare vi vet at Mari har kjørt på ham. Rett bak Mari kommer det en bil med en kvinne som har drukket litt og som snakker i telefonen. Hun kjører også over Tobias og tror det er hun som har drept ham. Derfor putter hun ham i bagasjerommet og gjemmer sykkelen i veikanten. Rett etterpå kommer Stella (fra bok 2) med sin sønn. De ser sykkelen, sønnen vil gjerne ha den og hun tar den med. Da er alle karakterene involvert i samme hendelse.

Djevelens yngel plukker absolutt opp alle trådene fra de to første bøkene og lar ikke noe bli igjen. På den måten er den en fin og selvforklarende kriminalroman. Men jeg synes Lille Linerle, og Stella Polaris var bedre. Bjerkli hadde en nerve da hun skrev om overgrep i ulike former, som mangler i denne oppsummeringen. Nå må du ikke tro boken er dårlig, for det er den absolutt ikke. Men den er ikke helt så god som sine forgjengere. Det er også en bok som er helt avhengig av at du leser de to første hvis du skal forstå alle henvisningene til det som har skjedd før, og hvorfor det også blir begått et mord mot slutten av boken.

Denne anbefales som tredje bok i en trilogi. Fordi den rydder så nydelig opp i alt. Jeg elsker det. Det er så ofte at det ikke skjer, eller at forfatteren glemmer noe han eller hun burde tatt med. Dette er en ryddig og spennende kriminalroman, og anbefales.

Dykket av Frits de Bourg

DykketI omtalen fra forlaget står det at Frits de Bourg er norsk krims best bevarte hemmelighet. Og det var han for meg. Dykket er femte bok om journalisten Nicolay Wolff. Men jeg hadde ikke hørt om forfatteren før nå. Dykket var så bra at jeg har bestilt de fire første bøkene på biblioteket. (Det er det imidlertid ikke så uvanlig at jeg gjør). Så jeg anbefaler at flere leser denne boken.

Nicolay Wolff har tydeligvis slitt med morfin-avhengighet og alkoholisme, men er fri begge deler da han kommer til Holmestrand. (Han er fra Drammen). Jenny Borgelin har ringt og bedt om hjelp. Broren hennes ligger igjen i Oslofjorden, i et vrak fra krigen som er fylt med ammunisjon. Han og faren drev et dykkerfirma og nå da de begge er døde har Jenny overtatt. Kommunen vil ikke hjelpe til å hente opp liket av broren fra vraket, fordi det er for farlig å dykke der på grunn av ammunisjonen. Jenny får Nicolay, etter litt press, til å være med på å hente ut broren. Men rundt dem skjer der merkelige ting.

Enkelte i Holmestrand får bibelsitater i posten. Det samme får Nicolay. Det viser seg at vraket i fjorden er fullt av morfin, som frister Nicolay over evne og han faller tilbake til morfinmisbruk. To jenter er døde, og det foregår noe blant de rikeste og mektigste i kommunen. Nicolay har egentlig nok med seg selv, men han blir for nysgjerrig og setter igang med å prøve å finne ut hvorfor jentene er døde. Hvem har noe med morfinen å gjøre, og hvilke av de rike og mektige er involvert i dette. Nicolay er ikke mørkredd og stiller tøffe spørsmål, men blir derfor også presset tilbake. Til sammen er dette en spennende, og ganske tynn bok, som anbefales.

kriminalitet