Tag Archives: sorg

Lanny og Sorg er den greia med fjær av Max Porter

27 mandag jan 2020

Posted by in Bøker, Romaner

≈ 3 Comments

Tags

, , , , , ,

LannyJeg lånte Lanny på biblioteket etter å ha lest flere begeistrede innlegg av andre bloggere. Måten de beskrev den på fikk meg til å tenke at jeg også ville like den. Lanny er skrevet av engelske Max Porter og kom ut i fjor. Jeg endte opp med å elske boken, så jeg ville gjerne lese mer av forfatteren. På eBokBib fant jeg den første boken hans; Sorg er den greia med fjær som kom ut i 2017. Den er på bare 121 sider, så den gikk det fort å lese. Den var også veldig fin, men ikke helt så fantastisk som Lanny.

Lanny handler om mor, far, Lanny, Gærne Pete og Urfader Snyltefot. Den siste kalles Dead Papa Toothwort i originalteksten og er en figur Porter har oppfunnet. Han ikler seg natur og søppel og plukker opp setninger fra landsbyen han bor i. Delen med Urfader Snyltefot er meget spesiell, men den fungerer. Den gjør noe med boken og jeg likte den delen veldig godt.

Lanny er en spesiell unge som er godt likt av alle, som klarer seg bra på skolen og som har fri tilgang til landsbyen og skogen. Foreldrene lar ham løpe rundt som han vil. Gærne Pete er en gammel kunstner som også er venn av Lannys foreldre. Han blir Lannys tegnelærer og de to drar nær og fjern og tegner og forteller spøkelseshistorier. En dag forsvinner Lanny og det blir satt igang en stor leteaksjon som går over flere dager. Politiet kommer og alle blir sett på med et mistenksomt blikk. Også stemmen til Urfader Snyltefot blander seg inn i leteaksjonen.

Noe av det mest spesielle med bøkene til Porter er at den typiske «bok-layouten» blir brutt. Dette er for eksempel en side fra Lanny:urfader snyltefotBoken er helt fantastisk. Stemningen drar deg med seg, både i det positive og det negative. Snyltefot forsterker også det som foregår i landsbyen. Det er egentlig umulig å forklare Snyltefot siden han bare finnes i denne boken. Du får bare stole på at historien fungerer.

Sorg er den greia med fjær har noe mer normal layout, men ikke helt. Sorg er den greia med fjærMen boken er såpass kort at den ikke har plass til så veldig mange krumspring. Karakterene i Sorg er den greia med fjær er far, guttene og kråka. Mor er død og far og guttene er overveldet av sorg. Da flytter kråka inn. Han er delvis sorgen selv og delvis noe som hjelper dem å komme seg videre. Det går måneder og år og en dag flytter kråka ut og far oppdager at han har kommet et skritt videre.

Sorg er den greia med fjær begynner på denne måten.sorg

Begge bøkene er virkelig nydelige, men jeg synes Lanny er den beste. De er anderledes og det er skikkelig forfriskende å lese noen som virkelig våger å gjøre ting på en annen måte enn alle andre. De går fort å lese fordi språket er enkelt og fordi det ikke er så mye tekst på alle sidene. Men det er nok viktig å bremse ned farten når en leser bitene om Urfader Snyltefot, for å få med seg alle nyansene.

Et helt liv og Tobakkshandleren av østerrikske Robert Seethaler

03 onsdag jan 2018

Posted by in Bøker, Romaner

≈ 13 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , ,

Et helt livI fjor plukket jeg opp Et helt liv av Robert Seethaler etter en anbefaling i appen eBokBib. Etter å ha lest den så jeg andre bloggeres anbefalinger og at den var kortlisten til den internasjonale Man Booker prisen. Jeg falt for den lille, stille boken og ble glad for anledningen til å lese Tobakkshandleren da den dukket opp i eBokBib.

Robert Seethaler er en østerriksk forfatter og skuespiller. Tobakkshandleren kom ut i 2012 og er hans fjerde roman. Den oversatt til norsk i 2017 og representerer hans internasjonale gjennombrudd, mens det var Et helt liv, som kom ut i 2014 og ble oversatt til norsk i 2016, som kom på kortlisten til Booker prisen.

Et helt liv er bare på 129 sider og handler om Andreas Egger. Han bor i en liten landsby i Østerrike og jobber som guide for turister. Han kom til landsbyen da han var fire og foreldreløs, for å bo hos sin tante og onkel. Der har han det ikke så bra, og fikk blant annet det ene benet ødelagt av onkelens juling og vanskjøtsel. Som attenåring står han opp mot onkelen for første gang. Han har blitt stor og sterk og onkelen blir nå den som er redd for Andreas. Romanen følger Andreas, som tittelen antyder, gjennom hele livet. Han er først arbeider som er med på å lage taubaner opp i fjellene, så soldat i Russland i andre verdenskrig. Han finner kjærligheten med Marie. De bor i en liten hytte høyt oppe i fjellet, og Marie omkommer i et skred.

Romanen følger Andreas indre liv og vi får følge utviklingen fra han er ung, (i tilbakeblikk) til han blir en gammel mann. Han er ingen utadvent mann, heller stille og forsiktig. Samtidig har han en nydelig stemme som gir oss innblikk i hvor tøft og brutalt livet var i de østerrikske fjellene, og hva Andreas både finner seg i når andre bestemmer og hvordan kjærligheten og så sorgen, forandrer ham.

Et helt liv er en fantastisk nydelig bok. Stille og rolig, forsiktig og levende. Den anbefales virkelig.

Tobakkshandleren ligner på Et helt liv i det at vi følger én mann, og er små romaner. Denne er på 203 sider. Men i en mye kortere periode, det vil si 1937- 1938. Franz Huchel er 17 år og bor sammen med moren i en liten fiskerhytte ved et vann i en liten østerriksk landsby. Moren har et forhold til en rik mann, noe som gjør at Franz ikke trenger arbeide for å forsørge dem. Men da den rikt mannen dør sender moren ham til Wien for å arbeide hos tobakkshandler Otto Trsnjek. Trsnjek er tidligere soldat og har mistet det ene benet under kneet. Livet i Wien blir meget anderledes for Franz, men det er da han møter professoren Sigmund Freud romanen møter sin hovedtråd. Franz spør Freud om råd for å finne en jente og Freuds svar sender ham avgårde til Risenrad parken (det store pariserhjulet i Wien) hvor han finner en jente han forelsker seg i.

Men kjærligheten er ikke enkel og Franz setter seg av og til på benken som Freud kan se fra vinduet sitt, noen ganger i mange timer, for å få råd av professoren. Samtidig følger vi alt han gjør før å tiltrekke seg jenten, Anezka, og alle tilbakeslagene han må igjennom. I denne perioden vokser nasjonalsosialismen i Østerrike. Hitler er østerriker og mange har stor tro på ham. Freud er jøde og tobakkshandleren blir angitt og satt i fengsel for å ta i mot ham i butikken. Franz driver butikken videre, men da Freud reiser fra Wien til England er det med stor sorg han ser den gamle mannen forsvinne. Ikke så lenge etter blir også Franz arrestert for å ha et forhold til jøder.

Som Et helt liv er dette en meget rolig og forsiktig bok. Vi følger Franz tanker og følelser, og hans desperate og ulykkelige kjærlighet. Men også hans utvikling fra gutt til mann. Gjennom hele boken skriver han kort og etterhvert brev til moren, og både i hans brev og i morens svar ser vi to familiemedlemmer som er sterkt knyttet til hverandre. Tobakkshandleren er like nydelig som Et helt liv, og anbefales like mye.

Begge bøkene ga meg nydelige leseopplevelser. De er begge korte, små, utrolig levende og engasjerende. De etterlater deg med følelser for hovedpersonen. Glede og sorg for livet deres og en positiv følelse fra å ha følgt den stille og vakre stemmen til Seethaler.

Og været skiftet og det ble sommer og så videre av Pedro Carmona-Alvarez

01 torsdag des 2016

Posted by in Bøker, Norske romaner, Romaner

≈ 10 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , ,

Og været skiftet og det ble sommer og så videre er en roman av den norsk-chilenske forfatteren og musikeren Pedro Carmona-Alvarez.

og-vaeret-skiftet-og-det-ble-sommer-og-sa-videreHan er fra New Jersey. Hun er fra Oslo. De møtes i New York på slutten av femtitallet. De forelsker seg. De gifter seg med hverandre og flytter til Asbury Park. De får to jenter som noen år senere dør i en ulykke. Livet går i svart. I 1967 flytter de til Norge. Året etter får de datteren Marita. Og været skiftet og det ble sommer og så videre er en liten roman om de store tingene – om kjærlighet, tap og savn og rotløshet, om å leve i en tragedie og vokse opp i dødens skygger.

Denne romanen gjorde sterkt inntrykk på meg. Den er delt i tre deler. I den første blir vi kjent med Johnny og Kari, vi får høre hvordan de møtes og om livet de lever i USA. de har det godt i sammen og får etterhvert de to jentene Vera og Ann. Men så skjer det utenkelige:

Når Georg Swensen kjenner at han mister kontrollen over bilen, når hjulene treffer fortauskanten, lukker han bare øynene, som om han er i ferd med å drukne, og gir etter. Han ser ikke at han kjører tvers igjennom det grønnmalte stakittgjerdet og over tråsykkelen til Vera og over noen lekespader, en trehjuling og rett inn i husveggen, Vera og Anns soverom, der de sover på magen, med armene hengende ned på siden av hver sin seng.

I del to drar Kari og Johnny til Oslo for å prøve å skape seg et nytt liv på et nytt sted. Der får de datteren Marita. Det er Johnny som først og fremst er der for henne. Kari begynner å drikke og finner en mann, kalt bergenseren, som hun tilbringer nettene med. Johnny drukner seg i musikk og først og fremst Bruce Springsteen. De to kommer fra samme sted, og det er en form for trøst i det. Johnny forteller Marita om Ann og Vera med hun må love å ikke si til moren at hun vet.

I del tre drar Johnny tilbake til USA til sin fars begravelse, og så blir han der. Vi får vite at Marita drar for å besøke ham og at Kari flytter til Bergen for å være nærmere bergenseren. I denne delen har også Marita og Johnny en samtale. Det er vanskelig å si om det er en reel samtale, om det er minner eller en form for drøm. Men samtalen handler mye om Vera og Ann og om den type jente Marita har blitt:

Jeg så en hel masse midnattsbarn, under-broen-barn. Og sånne jenter som meg. Tynne jentunger med Converse sko. Jenter som skalv, som dro ned buksene og tenkte på sjelen sin hele ettermiddagen.

Tittelen på boken er en setning Johnny bruker til Marita når han slutter en fortelling på sengekanten og hun sovner. Det er en setning som gir håp om at verden vil gå videre og at det kanskje er et håp om at ting vil bli bedre.

Dette er en sterk og trist bok. Den handler om en stor tragedie og om hvordan leve videre. Eller kanskje mest om det å ikke klare leve videre. Og den handler om et barn som er født inn i denne tragedien og denne sorgen. Og om hvordan hun skal klare å vokse opp med den bagasjen hun er født med. Dette er første bok i en serie om Marita og jeg gleder meg til å lese fortsettelsen. Pedro Carmona-Alvarez har skapt en bok og et univers jeg fortapte meg i og som jeg gjerne vil lese mer om.

Boken er også skrevet om av Artemisia og Min bok og maleblogg
(Først publisert 15. mai 2013)

Lagre

Lagre

Lagre

To sekunder før miraklet av Agnés Ledig

25 onsdag mar 2015

Posted by in Romaner

≈ 15 Comments

Tags

, , , ,

To sekunder før mirakletTo sekunder før miraklet er franske Agnés Ledigs andre bok, men den første som er gitt ut på norsk. Den fikk den franske Bokhandlerprisen i 2013. Ledig er utdannet jordmor og begynte å skrive i 2005.

To sekunder før miraklet handler om alenemoren Julie. Hun bor i en sosialbolig med sønnen sin Ludovic som er 3 år. For å få endene til å møtes jobber hun som kassadame. En jobb hun hater med en sjef som det er grunn til å hate. I begynnelsen møter vi en fattig og livstrett 20-åring som ikke ser noen løsning på problemene. En dag kommer Paul i kassen og legger merke til en tåre som renner nedover Julies kinn. Han er nyseparert og rik, selvfølgelig. Men også gammel nok til å være Julies far. Vi blir også presentert for legen Jérôme som har mistet konen sin og som også har mistet livsgleden. Jérôme er Pauls sønn.
Paul bestemmer seg for å ta Jérôme, Julie og Ludovic med seg til Bretagne, til et hus han har der. Og slik begynner vennskapet mellom dem.

Historien er ikke så lettvint at Jérôme og Julie slår seg sammen. Takk og lov for det. Istedenfor skjer der dramatiske ting, som snur alle livene opp ned og som fikk tårer til å renne på mine kinn. Men likevel er dette en bok om glede og ikke om sorg.

Den er så sterk, boken og historien, så inderlig og så full av både sorg og glede. Den har et så tydelig budskap om å gå videre. Om å ikke la sorg og smerte få bli de dominerende faktorene i livet. Den lykkes i det og. Du sitter igjen med både følelser og tanker etter denne historien. To sekunder før miraklet gjorde sterkt inntrykk på meg og anbefales når du vil lese noe som betyr noe.

Andre som har skrevet om denne boken: Med bok og palett, Tines blogg, Bøker og Bokhyller og Kleppanrova

Boken har jeg lånt på eBokBib

 

Den ensomme polygamisten av Brady Udall

03 onsdag sep 2014

Posted by in Romaner

≈ 5 Comments

Tags

, , , , , , , , , , ,

Den ensomme polygamisten er skrevet av den amerikanske forfatteren Brady Udall. Udall vokste opp i en stor, mormonsk familie i Arizona. Han var ett av ni barn og selv om han i denne boken skriver om en familie med 28 barn, sier han (i et intervju) at han opplevde noe av det samme som karakteren Rusty gjør i denne boken. Men la oss ta det fra begynnelsen.

imageGolden Richards er mormon og har fire koner og 28 barn. Konene er førstekonen; Beverly som bor i Storehuset med sine barn. Nola og Rose of Sharon (kone 2 og 3) som er søstre bor i Gammelhuset med sine barn og fjerdekonen; Tracy, som bor sammen med sin ene datter i et lite hus for seg selv. En viktig karakter i boken er Rusty (11 år, sønn nr 5 av Rose of Sharon). Han oppfører ikke slik mødrene vil og er blitt flyttet fra sin mors hus til Storehuset som et forsøk på å endre oppførselen hans. Resultatet er at Rusty er veldig ensom og lengter etter oppmerksomhet fra faren.

Golden er på ingen måte overhodet i denne familien. Han er mye borte på arbeid (byggherre) og familien styres av kvinnene med Beverly i spissen. Golden har hverken autoritet eller karaktertrekk som gjør han egnet til å heve seg over hva konene sier. Så han rusler rundt og gjør som han får beskjed om, hvis ikke han gjemmer seg i dukkehuset til datteren sin Glory. Hun var født handikappet og døde da hun var 9. En sorg Golden ikke kommer over.

På jobb blir Golden også herset med av sjefen, Ted Leo. Men han trenger desperat pengene til å underholde familien, så i boken bygger han et bordell mens han forteller hjemme at han bygger et aldershjem. Han bor i en bitteliten campingvogn på byggeplassen og sitter mye ute i en sofa og tenker, om kveldene. Det er der han møter Huila. Hun er en eksotisk liten kvinne som kommer og vasker klær i en liten dam. Golden blir betatt med det samme og gjør mye for å bli kjent med henne. Men før det kan bli skikkelig alvor mellom dem oppdager han at hun er Ted Leos kone.

Rusty, stakkars gutt, har ingen venner i familien eller på skolen. Da han møter en mann som bor i noen skur, June, som holder på med ulike sprengstoff og fyrverkeri blir han helt betatt. Han prøver alt han kan for at June skal gifte seg med moren hans, slik at han selv kan gifte seg med den fjerde konen, Tracy. Planene hans er innviklede og desperate og faller helt i fisk når June begynner å besøke Tracy mer og mer.

Dette er en utrolig fin bok. Jeg var både litt skeptisk til konseptet og nysgjerrig på hele flerkoneridelen, men boken er så mye, mye mer. Vi får noen glimt tilbake til Goldens barndom og begynner å forstå hvorfor han er den han er. Samtidig som vi i en allvitende synsvinkel følger Golden og Rustys tanker. Det er ikke lett hverken å være en som skal deles på, eller en av mange som skal ha oppmerksomhet. Og de følelsene blir virkelig godt beskrevet. Jeg synes synd på både Golden og Rusty. De er begge fanget i et nett av forventninger og de mangler det de trenger for å bryte ut. Hvertfall i begynnelsen av boken. Goldens sorg over Glory, og hans bestemte tanker om at det ikke må komme flere barn. Fordi han ikke orker å risikere å miste ett til, er så såre og nakne at du kjenner det i magen. Fortvilelsen over å ikke strekke til er en annen følelse du virkelig kan kjenne på. Så denne boken handler om en mann, hans sorg og hans forsøk på å flykte gjennom å bli en annen – sammen med en annen kvinne. Men den handler også om kvinner som ikke får det de trenger av mannen sin, om lengsel og sårhet, om ensomhet blant mange og om en utrolig evne til å gå videre. Anbefales!

Boken har jeg lånt på biblioteket

Haust

07 lørdag sep 2013

Posted by in Dikt

≈ Leave a Comment

Tags

, , , , , , ,

No rullar Have svært mot Land
med Skùm um skavlande Ryggir
og bryt seg sprengt mod Øydestrand,
der berre Vindtroll byggjer.
Og Stormen skrik i ville Gru,
der yvi Djup han jagar
med Fòk og Ròk um Rev og Flu
i desse haust-myrke Dagar.

bolger

Eg høyrer den villande Skræmesong
av Møy som Brìmhesten rider;
ho kvad og galdra so mang ein Gong
mot Naud og Nedgangs Tidir.
Det gjeng som Sorg, det gjeng som Spott,
det gjeng um Vaa og Vande;
det er den varslande Vildrelaatt
som skræmer Liv av Lande.

Og Jordi skjelv i Havsens Marm,
der bleik ho frys i sitt Snøyde;
det folnar Bø og det kolnar Barm;
det vert i Verdi øyde.
Den siste Graa-Gaas strauk mot Sud;
tungt under Sky ho kava;
alt Liv i Hie og Vinterbu
vil ned og burt seg grava.

Lauvsblokka rustnar i livde Lund
og ryk av sinom Kviste;
det vart so syrgjeleg stutt ei Stund,
til ho sitt Ynde miste.
Paa Vollen blømde Blomar smaa’,
so sælt mot Soli nøydde;
no er der ingin meir aa sjaa.
Dei folna burt og døydde.

bolge-2

So døyr det burt i den unge Barm,
so folnar Blom og Blide,
naar Saknad sløkkjer Voni varm
med Taarir salte og Stride.
So døyr det burt, so døyr det ut,
mitt Liv med alt, det drøymde,
naar Elskhug vendest til Harm og Sut,
og Guten burt meg gløymde.

hav

No er her sturt, no er her kaldt,
og Stad og Stund meg møder;
mi svikne Von tok fraa meg alt,
og Hjarta svider og bløder.
Og Have rullar svært mot Land,
og Regne driv mot Rute;
det syng og susar um Øyde-Strand,
at no er allting ute.

~ Arne Garborg

Lagre

En mann ved navn Ove av Fredrik Backman

20 mandag mai 2013

Posted by in Bøker, Humor, Kjærlighet, Romaner

≈ 12 Comments

Tags

, , , , , , ,

En mann ved navn Ove er skrevet av den kjente svenske bloggeren Fredrik Backman. Boken er noe av det beste jeg har lest på lenge. En morsom og uendelig trist bok som fikk meg både til å le og gråte.

Ove er 59 år. Han kjører Saab. Til tross for at han ble sparket som styreleder i borettslaget for flere år siden (i det som Ove selv bare omtaler som «statskuppet»), klarer han ikke å la være å blande seg inn. Han sjekker at alt er på stell, og at ingen bryter reglene. Men når de nyinnflyttede naboene i rekkehuset midt imot er så uheldige å ødelegge Oves postkasse, blir det opptakten til en humoristisk og hjertevarm historie om rufsete katter, uventet vennskap – og kunsten å rygge med tilhenger. Det som skjer, kommer til å forandre en mann og et borettslag for alltid.

Ove er av den trauste typen, og den pedantiske. Han har tro på regler og på måten en mann skal oppføre seg på. Stort sett lært gjennom sin far som døde da Ove bare var 16 år gammel. Dette dødsfallet gjorde Ove foreldreløs, men han krummet ryggen og gikk på. Noen år senere mote han Sonja. Ove selv sier at hans liv er svart og hvitt og at Sonja tilfører en palett av farger.

Men Sonja får kreft og dør, og et halvt år senere mister Ove jobben. Som 59 åring. Og nå vil han bare dø.

Det ser det midlertidig ikke ut som han skal få lov til. Naboene hans, ledet av iranske Parvaneh stiller krav til ham. Ber ham om hjelp til både det ene og det andre, og han vet at Sonja ville sett ned på han (eventuelt blitt sint), hvis han ikke hjalp til. Og smått om senn blir Ove dratt tilbake til livet.

Jeg trodde i utgangspunktet at dette var en morsom bok. Noe lignende Hundreåringen som forsvant. Men den er en mye dypere bok med en veldig trist historie som bakteppe. Vi følger Ove fra han var liten og frem til i dag og historien fikk meg til å gråte. Samtidig som jeg ler av alle de utrolige tingene Ove finner på og ikke minst de finurlige måtene han blir beskrevet på. Det morsomste er Oves eget stae vesen og det uendelig triste er hvordan han kom dit hvor han er i dag. Hans historie sammen med Sonja og det barnet de ikke fikk. Så den er morsom. Meget morsom til og med, og så uendelig trist.

Tilsammen en meget vakker, morsom og sorgfull bok som anbefales alle!

Boken har jeg fått fra Cappelen Damm.

Bokbloggturneen: Tapt og funnet

15 fredag mar 2013

Posted by in Barn/Ungdom, Bøker, noveller

≈ 2 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , ,

Novellesamlingen (eller ungdomsantologien) Tapt og funnet er denne ukes bok i Bokbloggturneen. Boken kan du også lese om hos Ingvild og Caroline.

Georg og Anna finner et gammelt og merkelig frimerke, Felicias fiolin blir borte, Roger og jeg finner en hule i steinura, Tobias befinner seg langt ute i på landet. Remi har mistet en venn, Jeg har kanskje funnet Astrid, mens Simon har mistet det meste.Thomas tror han har funnet sikkerheten,- og dette er knapt nok starten på fortellingene.

Novellesamlingen heter Tapt og funnet og handler om nettopp det – men jeg sitter nok igjen med mer følelsen av tap enn følelsen av å være funnet. Undertittelen er 9 historier om å være omtrent 14, og det handler novellene om.

I utgangspunktet likte jeg novellesamlingen, noen noveller skiller seg selvfølgelig ut, men det var en fin samling og en bok jeg kan anbefale ungdom på biblioteket. En rask gjennomgang viser at;

  1. Mose av Carl Johansen opplever jeg som spennende og uforutsigbar, en fortelling om tap, men en spennende og ikke trist sådan. Språket er levende og lettlest og spenningskurven bratt. En røff og sårbar novelle
  2. Alle elsker Felicia av Renate Nedregård er også en novelle om tap. Her representert ved en fiolin. Men den er også en novelle om å bli funnet. Representert ved en venn. Dette er også en lettlest og fin novelle.
  3. Eg må halde meg fast i deg av Brynjulf Jung Tjønn er nok den novellen som sitter mest igjen etterpå. Det er en enkel novelle skrevet i enkle, frittstående setninger – men en novelle med et sterkt budskap om tap og sorg.
  4. Fjellveggen av Siv Wyller er en kort, kort novelle om tap og sorg – Men likevel mest om det å bli funnet. Også her representert ved en venn. Denne var så kort at den nesten ikke var der, men den er likevel av den typen som sitter igjen hos deg. En fin novelle.
  5. Den skyldige av Tania Kjeldset er en novelle om tap og sorg og død, om hvor lett en ulykke skjer og om hvordan man skal klare seg etterpå. Og om hvordan det kan hjelpe å være der for hverandre. Også denne var lettlest og fin.
  6. Løp Tobias av Geir Moseng er en anderledes historie enn de andre. I denne finner du en gutt som opplever å ikke bli så godt tatt vare på som han har behov for. Samtidig har broren hans flyktet til USA og han føler seg veldig alene. Dette døyver han med å drikke. En trist og sår novelle som bare handler om tap og ikke noe annet (på en fin, men grusom måte).
  7. Ulykker skjer av Jan Henrik Nielsen handler om meteor regn. Om det å overleve, om det å ta vare på hverandre og om det å finne skjul. Denne har en optimistisk tone selv om innholdet er sårt.
  8. Stjernene i taket av Mariangela Cacace Di Fore handler om en gutt som skal dø, og en jente som skal leve videre. Og om hvordan det er mulig å takle. En fin og tenksom novelle.
  9. Frimerket av Alf Kjetil Walgermo handler om tapt og funnet tid. Og om dem som lever på tiden vi har tapt. Dette var en virkelig god ide det godt kunne blitt skrevet bok om. En fin fantasy historie.

Tilsammen skaper novellene en tynn og fin bok, en lettlest, sår, tøff, tenksom og utfordrende liten bok som kan anbefales alle 14 åringer.
Jeg vil slutte med et sitat fra Stjernene i taket;

Biblioteket. Med lukt av bøker, fortellinger, kunnskap, ord. Silje trekker inn den kjente lukten. Minnene kommer løpende. Eventyrstund med barnehagen. Bibliotekaren som leser høyt fra bildeboka mens hun og Jonatan sitter musestille i ringen og lytter. Og så på ungdomsskolen. Knisende, smugkikkende på faktabøkene om sex og erotikk. Røde i ansiktene og sprekkeferdige av latter mens de gjemmer seg bak hyllene og betrakter de nakne kroppene nysgjerrige. Så begynner alvoret. Eksamener, skoleoppgaver. Time etter time på jakt etterbøker, forfattere, informasjon. Som nå. De smyger seg inn mellom hyllene, leser på bokryggene, viser og forklarer entusiastisk for hverandre, sammenligner forfattere og glemmer fullstendig hva de egentlig kom for.

Monsteret kommer av Patrick Ness

04 fredag jan 2013

Posted by in Barn/Ungdom

≈ 12 Comments

Tags

, , , , , , , , , , ,

Jeg vet ikke helt hva som fikk meg til å låne denne boken på biblioteket akkurat nå. Jeg ser at flere av dere har skrevet om den i bokbloggturneen, men det var i mars i fjor. Uansett ga den meg en fantastisk leseopplevelse. Det er sjelden bøker får meg til å felle tårer, men det klarte denne.

Monsteret kom like etter midnatt. De kommer gjerne på den tiden. Men monsteret som kommer, ligner ikke på det som Conor har hatt mareritt om. Han har hatt det samme marerittet hver eneste natt siden moren begynte med behandling for kreft. Det monsteret som kommer sju minutter over tolv, er helt ulikt monsteret i drømmen. Det er gammelt, nesten forhistorisk, og det er rasende vilt. Det forteller at det ønsker seg noe av Conor. Det farligste av alt: sannheten.

Det var forfatteren Siobhan Dowd som begynte på denne fortellingen, men hun døde av kreft før hun ble ferdig. Patrick Ness har skrevet i forordet at han ønsket å skrive en fortelling Siobhan ville like å lese. Og dette er en fortelling som setter spor. En fortelling for barn mindre enn dem på ungdomsskolen og en fortelling for voksne.

Boken er illustrert av Jim Kay. Og de kraftfulle og dystre tegningene tilfører boken mye. De sier noe om mørket i Conor og om mørket i hans situasjon.

Conor’s mor er syk av kreft. Hun blir bare dårligere og dårligere og selv om hverken hun, bestemor eller Conor sier noe om det har Conor forstått at moren kommer til å dø. Og han har tatt på seg skylden for det. Han har et svart mareritt om nettene som handler om dette og som skremmer Conor helt usigelig.
En natt kommer barlinden fra åsen utenfor huset til Conor i form av et monster. Noe overrasket over at Conor ikke blir redd sier det at det skal fortelle tre historier, og så skal Conor fortelle en historie, og den historien skal være sannheten om Conor.

Boken handler om et ensomt barn som snart skal miste sin mor. Et barn hvis far har fått en ny familie og flyttet til USA, et barn som blir mobbet på skolen, et barn med en bestemor han ikke kommer overens med, og et barn som har en mor som skal dø. Den umiddelbare sympatien en føler med Conor blir forsterket av dårlig kommunikasjon innad i familien, og av Conors hjelpeløshet.

Det går ikke bra, men takket være barlinden går det bedre enn det kunne ha gått. Men selv da kommer tårene i slutten.

Boken kan du også lese om hos:
Julies Bokbabbel
I Ninas Bokverden
The Witch of the North
Siljes Skriblerier

Glemte minner av Rannveig Marit Mindresunde

31 onsdag aug 2011

Posted by in Bøker, Norske romaner, Romaner

≈ 5 Comments

Tags

, , , , ,

Jeg leste først om Glemte minner på bloggen til Anette, og omtalen, pluss bildet på coveret, ga meg veldig lyst til å lese den selv. Forfatteren var så hyggelig å sende meg et leseeksemplar og nå er jeg nettopp ferdig med en bok som har gjort et sterkt inntrykk på meg.

Glemte minnerEn kald søndagskveld i januar 1905 springer en ung kvinne på lette bein over broen på Vassenden og videre opp mot Sæten. Hun stopper ikke ved broen som så mange kvelder tidligere. – Noen få minutter senere er broen borte og hennes barndoms dal forandret for alltid. Bygder er utslettet, og 61 mennesker har sluttet å puste. Borte, som en stille fugl over ravnsvart vann.

31 år senere, i 1936, går en pike over vrakrestene av det som for noen få timer siden var varme stuer fulle av stille kjærlighet og gode stunder. Det er ingenting igjen. Livet blir aldri det samme for Rakel, den unge kvinnen som fylte 22 år den dagen da ravnen på ny lot vingespissene berøre vannet. I 2009 finner en ny pike minner og spor fra livet i dalen, og biter fra hennes egen fortid faller sakte, men sikkert på plass. Hun vet ennå ikke at den største sorgen fremdeles venter på henne, en sorg som forandret en hel generasjon, og som tar henne med på en mørk reise tilbake i tid. Tilbake til en fortid som krysser grenser, selv etter døden. – Denne piken er bokens forfatter …

Glemte minner handler om to rasulykker i Lodal i 1905 og 1936. Til sammen tok disse rasulykkene 135 menneskeliv og berørte alle menneskene i denne dalen i Sogn og Fjordane. Boken handler også om forfatterens slekt og familie, om kjærlighet og sorg, og om hvordan disse ulykkene påvirket mennesker i dalen. Rannveig Marit Mindresunde forteller om sin egen familie og mest om historien til sin bestemor. Viktig er også to jentebarn som ikke fikk leve opp, og som forfatteren bærer navnet til.

Denne boken har et nydelig, vart og beskrivende språk. Spesielt når forfatteren beskriver hverdagshendelser er språket slik at en kan se for seg hvordan lyset faller og høre lyden av en stol som blir trukket tilbake. Jeg ble også betatt av ordene som beskriver det begynnende kjærlighetsforholdet til forfatterens besteforeldre. De sitter nede ved en elv, og en kan kjenne sommerfuglene i magen deres gjennom forfatterens ord.

Det var historien om besteforeldrene som ble den sterkeste historien i denne boken, for meg. Kanskje var rasulykkene for store, krevde for mange menneskeliv til at jeg klarte å ta dem innover meg. Eller kanskje det er at jeg bor på et helt flatt område hvor hverken ras eller flom er en risiko, som gjør at jeg står litt på utsiden av den fortellingen. Men det kan også være at historien om kjærligheten og sorgen til Rakel og Dåve fant størst klangbunn i min egen historie. Besteforeldrenes historie handler også om barnedødelighet; om det å miste søsken og om det å miste sitt eget barn. Den handler om den bunnløse sorgen, om det å gå videre og om hvordan sorgen kan gjøre at en må kapsle inn minnene. Gjøre dem til glemte minner.

Jeg sitter igjen med et vakkert bilde av en bok hvor både sorgen og kjærligheten får sin stemme og hvor døden blir en naturlig del av livet. Forfatteren skriver med stor innlevelse sine besteforeldres historie og med varme og vare ord sin egen del av denne historien.

Les gjerne flere anmeldelser av Glemte minner hos Anettes bokboble, Les mye og Askeladden.