Smakebit ~ Den stille uke

Tags

, , ,

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Vi er hjemme igjen fra ferie og klar til å nyte flotte sommerdager i egen hage. Det var et fullstendig villniss der da vi kom hjem, så jeg har lukt og plantet nye stauder. Og allerede hatt en dag i solstolen, med bok selvfølgelig.

Jeg fant hele Sagaen om Isfolket av Margit Sandemo på en bruktbutikk i Sandefjord. Jeg har lest hele serien flere ganger, men leser den på nytt nå likevel. Det vil ta litt tid å lese alle 47 bøkene. På nattbordet har jeg i tillegg en krimbok som heter Den stille uke og er skrevet av Sven Petter Næss. Den er meget fin så langt, og er boken du skal få en smakebit fra. Jeg har hentet den fra forordet slik at det ikke blir en spoiler.

En lyd av metall som støtte mot jord, ga gjenlyd i natten. To spader i ferd med å grave et hull. Hun begynte å ane hva de drev med. De hadde hengt henne opp etter lenker og kroker som et stykke kjøtt. Gjort unevnelige, grusomme ting. Nå som de var forsynt skulle de kaste henne fra seg som restavfall. Like ubetydelig som posen med klær og filler. Hun visste at så fort lyden av graving opphørte, hadde hun bare slutten å se frem til.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Smakebit ~ Barnas bok

Tags

, , , ,

Smakebit på søndagGod sommersøndag og velkommen til nye smakebiter!

Det er en travel søndag for meg i dag. I morgen tar vi med oss barnebarnet vårt og reiser på ferie. Så i dag skal det strykes på klær og pakkes i kofferter. Vi drar for å besøke svigermor i Sandefjord. Bare det å komme på andre siden av fjella betyr mye bedre sommervær. Samtidig som det er godt å tilbringe tid med familie. Vi skal også tre dager til Oslo. Det var det barnebarnet vårt på 11 ønsket seg aller mest. Jeg har gått på skole i Oslo og liker byen veldig godt, så jeg er ikke vanskelig å be når noen vil ha meg med dit. Vi krysser fingrene for solfylte dager i hovedstaden.

Jeg prøver å være med i Elidas 1001-bøker lesesirkel hver måned og kategorien for juli er bok på over 500 sider. Jeg tenkte først på noe av Dickens, men de hadde jeg bare på engelsk. Så jeg endte opp med Barnas bok av A.S. Byatt. Den er på formidable 735 sider og står selvfølgelig på listen over 1001 bøker du må lese før du dør. Det er en bok jeg har hatt på leselisten lenge, så det passer å ha den med på ferie. Jeg har ikke klart å lese ferdig juniboken; En halv gul sol, så den blir også med.

Smakebiten er fra begynnelsen:

“Jeg sa jo jeg skulle vise deg et mysterium.”
“Jeg trodde du mente en av skattene.”
“Nei, jeg mente han der. Det er noe upålitelig ved ham. Jeg har holdt øye med ham. Han pønsker på noe.”
Tom var ikke sikker på om dette var en sånn lek som familien hans drev med, som gikk ut på å følge etter vilt fremmede mennesker og dikte opp historier om dem. Han var ikke sikker på om Julian bare lekte ansvarsbevisst.”
“Hva gjør han for noe, da?”
“Han gjør det indiske tau-trikset. Han forsvinner. I det ene øyeblikket er han der, i det neste er han vekk. Han kommer hit hver dag. Helt alene. Men man ser ikke hvor det blir av ham!”

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Smakebit ~ En halv gul sol

Tags

, , ,

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

I dag, lørdag, har vært en nydelig dag. Etter mange regnværsdager i juni fikk vi sol og varme. Det passet utmerket fordi det var Nærbø-dagene (lokal festival på stedet jeg er fra). Jeg gikk rundt sammen med søsteren min og traff mange kjente. Jeg brukte ikke så mye penger, men det var gøy likevel, (eller kanskje nettopp derfor). Mannen min ble igjen hjemme og malte huset. Jeg misunnet han ikke!

Jeg fikk en veldig god beskjed i dag. Forlaget Cappelen Damm hadde en konkurranse på Instagram hvor man kunne vinne de fire første Elling-bøkene (av Ingvar Ambjørnsen) og jeg vant! Jeg har ikke lest bøkene, så det passet meg utmerket. Nå må jeg bare skaffe meg den nyeste boken (som kommer ut i år), så kan jeg lese dem alle i rekkefølge.

Boken jeg har valgt som min smakebit er En halv gul sol av Chimamanda Adichie. Den er mitt valg for juni i Elidas lesesirkel. Vi leser en bok som er nevnt i boken 1001 bøker du må lese før du dør hver måned ut fra spesifikke kategorier. Jeg har lenge ønsket å lese bøkene nevnt i denne boken (jeg vill aldri nå og lese alle), så jeg bruker enhver god anledning på å lese dem.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter

Smakebit ~ Små branner overalt

Tags

, , ,

Smakebit på søndagGod søndag! I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

Denne helgen har vi besøk av barnebarnet vårt. Disse helgene er alltid anderledes fordi vi ønsker å være mest mulig sammen med han og ikke bruke tid på ting for oss selv, som å lese. Det eneste jeg får lest er det jeg leser til han eller på sengekanten. Denne gangen har vi planlagd ferie, for vi skal avgårde sammen etter skolen er slutt. Det gleder jeg meg til.

Jeg leser som vanlig flere bøker og den jeg gleder meg mest å gå tilbake til er Små branner overalt av Celeste Ng. En fantastisk god roman som jeg virkelig har falt for. Det er også boken du får smakebit fra. Den er fra begynnelsen av boken og forteller hva boken handler om.

Alle i Shaker Heights snakket om den sommeren: At Isabelle, det yngste av Richardson-barna, til slutt hadde gått fra vettet  og tent på huset. Hele våren hadde folkesnakket dreid seg om vesle Mirabelle McCullough – eller May Ling Chow, avhengig av hvilken side man stod på – og nå var det endelig noe nytt og sensasjonelt ¨å sladre om. Litt etter klokken tolv den lørdagen i mai kunne kundene som gikk rundt på Heinen’s med handlevognene sine høre brannbilene våkne hylende til live og hvine avgårde i retning andedammen. Kvart over tolv stod fire stykker vilkårlig parkert på rød rekke langs Parkland Drive, der de seks soverommene i huset til familien Richardson sto i flammer, og alle innen en kilometers avstand kunne se røyken stige over trærne lik en tett, svart tordensky.

God krim lest i 2019 #1

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , ,

Jeg leser svært mye krim i løpet av et år. Rett og slett fordi det er en sjanger som får meg til å slappe av og derfor leser jeg disse bøkene om kvelden etter jeg har lagt meg. Jeg har lest litt faglitteratur om krimsjangeren og der understrekes det at krim lager system av en hverdag som er vanskelig for oss å kontrollere. Det vil si at skurker blir tatt og dømt, og på den måten skapes det en rettferdig virkelighet som gir oss fred og ro. Jeg synes ikke krim er for blodig eller voldelig til å lese rett før jeg skal sove rett og slett fordi jeg ikke ser på det som virkelig, og bare en fantasi. Men det betyr også at jeg ikke leser “True Crime” bøker i denne settingen.

Hvit engel, svart natt av Jan Mehlum

Dette er den mest politiske boken jeg har lest av denne forfatteren. Hovedpersonen Svend Foyn kjører på et lite barn som ingen vet hvem er. Foreldrene blir etterlyst, men det eneste de finner ut er at barnet sannsynligvis ikke er norsk av fødsel. Barnet snakker ikke og politiet er usikker på om det kommer av et traume før ulykken eller selve ulykken. Foyn involverer seg på sin sedvanlige måte i denne saken. Både fordi han har dårlig samvittighet, selv om ulykken ikke var hans feil, og fordi han som vanlig ikke klarer holde seg unna en komplisert situasjon eller sak.

Foyn finner en gruppe mennesker som smugler flyktninger inn i landet og holder dem skjult. Og følger dette sporet til det ender på øya Lesvos i Hellas. Der besøker han flyktningleire og snakker endel med menneskene som kommer for å jobbe der som frivillige. Hele saken er utrolig komplisert og det er flere spor som henger så fast i andre spor at det nesten er vanskelig å følge med. En av personene som hjelper til med å skjule flyktninger er drept så Foyn prøver også å finne ut av den saken. Men boken er likevel meget god – det vi si selv om den er komplisert. Mehlum lykkes i å ta et sterkt standpunkt i forhold til flyktningsaken og vi får høre mye om hvordan flyktningene har det både på Lesvos ogg i Norge. Jeg likte det og det var selvfølgelig en grunn til at jeg likte boken.

Det som aldri dør og Jeg er nummer 13 av Øistein Borge

Jeg skriver om Det som aldri dør og Jeg er nummer 13 sammen fordi de har samme forfatter og hovedperson selv om sakene i hver bok blir avsluttet i slutten av boken. Bøkene er nummer to og tre av bøkene om politimannen Bogart Bull. Denne hovedpersonen har vært borte fra politiet en periode etter at kona og datteren hans ble drept av en han tidligere hadde satt i fengsel. Da han kommer tilbake blir han gjort til en politimann som skal reise ut av landet når det skjer ting med norske statsborgere. I den første boken vat han i Frankrike. I disse bøkene er han først i Nord Irland og så i Nederland.

I Det som aldri dør er Bogart i Nord Irland for å besøke morfaren. Mens han er der bir et norsk ektepar drept og Bogart blir satt i forbindelse med politiet. Han er med på etterforskningen, litt på siden av det politiet driver med. Historien tar oss til konflikten mellom protestanter og katolikker og vi får vite mye om Nord Irlands voldelige historie. I Jeg er nummer 13 drar Bogart til Amsterdam der en norsk utvekslingsstudent blir funnet drept i en park. Samtidig møter vi en mann som er født i Praha der han mister foreldrene tidlig. Og der han utvikler seg til seriemorder.

Begge disse bøkene er bra og fornøyelige. Det er et interessant grep å plassere hovedpersonen i et nytt land i hver bok. Det gjør det mulig å fortelle mye om tidligere historie eller samtidshendelser uten at det blir gjentakelser. Jeg anbefaler å lese bøkene i rekkefølge siden historien om Bogart Bull er en viktig detalj.

Alle disse vakre løgnene – Peter Swanson

Denne boken er egentlig en thriller og ikke en krim. Forskjellen på de to er at en i en krim følger en etterforskning. Harry går på college, men rett etter han har tatt sin siste eksamen får han telefon om at faren hans har vørt utsatt for en ulykke. Stemoren hans Alice hjelper han med alle detaljene i det som må gjøres etter et dødsfall. Men samtidig legger hun an på han og det forvirrer han (denne detaljen kunne jeg vært foruten. At han blir fristet mer enn hva hun gjør). Vi får også høre historien til en kvinne. Hvordan hun vokser opp og dreper moren sin for å kunne være i et forhold til stefaren. Harry møter en annen kvinne han også blir betatt av og som viser seg har vært farens elskerinne. Så det er dukket for mange forviklinger.

Dette er en spennende thriller. Spesielt bakgrunnshistorien gir en grøss nedover ryggen i forventning om hva den kan utgjøre for Harry. Historien er rimelig enkel selv om det er mange forviklinger. En skjønner etterhvert at noen av de litterære grepene er nettopp det og forstår hvem som må stå bak mordet, som etterhvert blir mordene. Tror man. Slutten er likevel meget overraskende.

Bristepunktet – Belinda Bauer

Belinda Bauer skriver god krim og dette er ikke noe unntak. Bristepunktet ble til og med nominert til Booker-prisen i 2018. En mor med sine tre barn i bilen får motorstopp. Hun går avgårde for å finne hjelp og etterlater ansvaret for de to minste barna til elleveåringen Jack. Men moren kommer ikke tilbake og blir senere funnet drept i veikanten.

Far til barna begynner å drikke og etter en periode forlater han de alene. Jack er redd barnevernet skal splitte dem, så han fortsetter å ta seg av de to yngste. Det har gått tre år senere og barna holder fortsatt sammen. Jack finansierer tilværelsen som tyv. Han bryter seg inn i hus og henter ut ting han selger videre til en søt heler. Men han overnatter også i husene, i et fortvilet forsøk på å late som han har et normalt liv. Politiet leter etter denne tyven, og selv om de er ikke det mest kompetente politiet jeg har møtt i en krim så klarer de få tak i Jack. Men før det dukker kniven som drepte moren opp på mystisk vis og det er helt klart noe mer som foregår.

Bristepunktet er meget bra, slik all krim av Belinda Bauer er. Den er full av humoristiske detaljer som gir et litte pustehull fra det skumle og spennende. Ikke minst er de to hovedpolitimennene karikaturer som kan gi leseren en god latter.

Her er det mye å lese, både av krim og thriller. Bøkene jeg har tatt med har jeg fått av forlagene, men jeg skriver ærlig og uten bindinger på innhold. Hvit engel, svart natt har jeg fått av Gyldendal, Det som aldri dør og Jeg er nummer 13 av Font og Alle disse vakre løgnene og Bristepunktet av Cappelen Damm.

Gullivers reiser av Jonathan Swift

Tags

, , , , , , , , , , ,

Gullivers reiser er skrevet av den irske presten Jonathan Swift og kom ut i 1726. Jeg har lest den i forbindelse med Elidas 1001-bøker lesesirkel fordi jeg har lyst til å lese flere bøker fra den listen. Det vil si bøker som regnes som klassikere.

Som de fleste av oss hadde jeg bare et forhold til barne-versjonen av Gullivers reiser hvor vi følger Gulliver til Lilleputtenes land og til Brobdingnag, som er landet der kjempene bor. Den “voksne” versjonen er så mye mer. Så mye mer at det overrasket meg. Den er på 472 sider, så den er ganske lang. Men språket er enkelt og imellom teksten er det endel tegninger. Det vil si i min versjon som er gitt ut av Transit forlag i 2017. I tillegg til de to stedene jeg har nevnt drar Gulliver til Laputa, Balnibarbi, Glubbdubdrib, Luggnagg og Japan på en tur og så en tur til Houyhnhnmenes land.

Bak i boken er det et etterord av Olav Lausund som tar for seg hva teksten egentlig er. Den er skrevet som satire og som en allegori over datidens England. I de ulike landene eller samfunnene Gulliver møter kritiserer han ulike lover og praksiser. Og for oss er det tydelig hvordan han har trukket ut enkelte sider og satt dem på spissen. For eksempel er han svært betatt av hestene som befolker Houyhnhnmenenes land. De lever et liv kun styrt av fornuften og Gulliver synes de er svært noble og lever det perfekte liv. I kontrast skriver han om hva han ville ha opplevd i England:

Jeg opplevde ikke å bli sveket eller bedratt av en venn, eller å ha blitt såret av en skjult eller åpen fiende. Jeg hadde ingen grunn til å bestikke. smigre eller opptre som hallik for å vinne en gunst fra en stor mann eller hans løpegutt. Jeg trengte ikke noe vern mot svindel eller undertrykkelse. Her fantes hverken leger som kunne ødelegge kroppen min eller jurister som kunne ruinere meg, ingen spioner som overvåket hva jeg sa og gjorde eller smidde anklager mot meg for betaling. Her fantes hverken spottefugler, kritikere, baktalere, lommetyver, landeveisrøvere, innbruddstyver, advokater, koblersker, bajaser, spillere, politikere, vittige hoder, kranglefanter, tråkige pratmakere, polemikere, voldtektsmenn, drapsmenn, overfallsmenn eller besserwissere, ingen ledere eller tilhengere av partier eller klikker, osv …

Det sier ganske mye når dette er beskrivelsen av landet du lever i. Gulliver er svært positiv til England og hvordan landet blir drevet og hva det bedriver i begynnelsen av boken. Men etterhvert som de ulike levesettene i de ulike landene han besøker blir holdt opp mot det han kjenner hjemmefra synker hans tro både på menneskene og på England. I det siste landet han besøker er det til og med slik at det er hestene som styrer og menneskene, eller yahoo som de kalles der (jeg visste ikke det ordet kom fra denne boken) er umælende dyr. Gulliver synes det er forferdelig å bli sammenlignet med dem og nærer et dypt hat mot dem. Derfor blir det også forferdelig for ham å komme tilbake til England etter to år i Houyhnhnmenenes land. Det tar han lang tid til å tåle selv sin egen familie. Men fem år etter at han kommer hjem skriver han sin reiseskildring.

Boken er så omfattende at det blir vanskelig å dekke alle delene av dem. Men den er virkelig god og en fornøyelse å lese. Så den anbefales. Spesielt gøy var det å få utvidet sitt syn på hva Gullivers reiser er. Ikke bare en barnebok men en skikkelig satire over samtiden.

Til slutt vil jeg bare vise til navnet Lemuel Gulliver (som er hele navnet til Gulliver) slik det står i notene: “Det kan henvise til kong Lemuel i Salomos ordspråk (Ordspr. 31), eller være et ordspill på mule (mulldyr), halvt hest, halvt esel, kjent for sin stahet og dumhet. Gulliver henspiller både på gull (troskyldig fjols) og gullible (godtroene, lettlurt)”. (s. 451).

Smakebit ~ Gullivers reiser

Tags

, , ,

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Denne helgen har jeg bodd hos foreldrene mine. Mannen min har laget mat på et kurssted, fra onsdag til søndag. Istedenfor å være alene hjemme tok jeg derfor med meg hunden min og dro hit. Jeg liker egentlig å være alene og lese, men akkurat denne helgen passet det meg best med selskap. På fredag dro jeg på IKEA med søsteren min og i går var vi på bruktmarked og gjenbruksbutikk. Jeg kjøpte bare Innhaug-folket av Anne Karin Eldstad i en samleutgave. Det er bøker som står på leselisten min.

Jeg har stort sett lest i Gullivers reiser denne helgen. Den er på 470 sider, så den tar mer enn en dag å komme gjennom. (Spesielt når man har folk rundt seg). Men nå er jeg straks ferdig. Jeg leser den som boken for mai i Elidas 1001-bøker lesesirkel. Jeg er ikke sikker på hvilken bok jeg skal velge for juni. Boken må stå på listen over 1001-bøker du må lese før du dør og ha forfatter frå Afrika, Asia eller Oseania. Kom gjerne med tips!

Smakebiten er fra Gullivers besøk hos Laputianerne:

Disse menneskene er plaget av vedvarende bekymringer og nyter aldri et øyeblikks sinnsro, og denne uroen deres springer ut av årsaker som i svært liten grad plager andre dødelige. Engstelsen skyldes en rekke endringer de frykter skal skje med himmellegemene. For eksempel at jorden med tiden skal bli absorbert og oppslukt av solen, som kommer stadig nærmere. At solens overflate skal bli dekket til av dens egne utsondringer og ikke lenger opplyse verden. At jorden, som med nød og neppe unngikk et rapp av halen til den siste kometen, noe som uunngåelig ville ha redusert den til aske, antagelig vil bli ødelagt av den neste, som er beregnet til å komme énogtredve år fra nå.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Smakebit ~ Hvit

Tags

, , ,

Smakebit på søndagGod søndag! I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

Denne helgen er det Jærdagen. En messe/marked som begynner på fredag og varer til søndag. Vi har barnebarnet vårt her så i går var vi ute sammen med søsteren min og to av hennes barn for å se i boder og besøke butikker. Vi klarte selvfølgelig bruke litt penger og det ble blant annet seks bøker på meg. I dag er det gudstjeneste klokken 11, og etterpå skal vi på bruktmarked. Det kan godt være det blir litt flere bøker da.

Jeg har nettopp lest Hvit av Han Kang. Det er den første boken hennes jeg leste, men jeg skal absolutt lese flere. Den var meget bra. Kapitlene i boken er meget små og et av dem gjorde spesielt inntrykk på meg.

Ikke ut av selvmedlidenhet, men fordi hun var nysgjerrig på andres liv, undret hun av og til over hvor mange piller hun hadde spist til sammen fra hun var liten og fram til i dag? Hvor mange timer med smerte hadde hun erfart til sammen?

Akkurat som om livet selv ikke ønsket at hun skulle gjøre framskritt, gikk hun over det igjen og igjen så mange ganger at det gjorde vondt. Det var som om kraften, som hindret henne i å gå mot lyset, sto klar inni hennes egen kropp. Hvor mange timer til sammen ble alle de gangene hun hadde nølt og mistet retningen?

Smakebit ~ The book of lost things

Tags

, ,

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Denne helgen har vi feiret grunnlovsdag i Norge. Jeg var ikke ute men fulgte med på sendingene på TV, og var så heldig at jeg fikk servert champagnelunsj. Det ble ikke noe lesing i løpet av dagen heller, men det hadde jeg ikke regnet med. Det er ikke akkurat en lesedag.

Jeg leser som vanlig flere bøker. Krim på sengen, lydbok når jeg hviler og fantasy og romaner i løpet av dagen. I det siste har jeg også lest endel barnebøker og det er en av dem jeg har smakebit fra. John Connolly har skrevet The book of lost things. En fantasy for barn som drar inn eventyr i den virkelige verden. Smakebiten er fra begynnelsen.

Once upon a time – for that is how all stories should begin – there was a boy who lost his mother.
He had, in truth, been loosing her for a wery long time. The disease that was killing her was a creeping, cowardly thing, a sickness that ate away at her from inside, slowly consuming the light within so that her eyes grew a little less bright with each passing day, and her skin a little more pale.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Smakebit ~ Frost og varme

Tags

, , , , , ,

Smakebit på søndagGod søndag! I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

Denne helgen har jeg vært sammen med barnebarnet mitt. Da er pc’en opptatt med Minecraft og Sims4 og jeg bruker tiden på småprat og litt lesing. Men tiden etter hans leggetid på lørdag er perfekt å bruke på smakebitinnlegg.

Jeg har lest kriminalnoveller og en ny bok i serien om Skogland av Thore Hansen. Jeg var ikke klar over at det var mer enn fem bøker før jeg bestemte meg for å lese dem på nytt denne våren. En tilfeldighet gjorde at jeg oppdaget at det er fem bøker til. Akkurat nå leser jeg bok seks; Frost og varme. Den er like vakkert illustrert som de fem første.

Noen av tegnene flettet seg i hverandre, mens andre igjen sto alene, som om de var viktigere og ikke fikk delta i de andres lek.
– Kan du tyde dem? spurte Zez.
– Nei, mumlet Zool med blikket fortsatt festet til tegnene. – Har du laget disse?
– Det har jeg.
– Men … jeg trodde du var forteller?
– Det er jeg … og en historie kan også fortelles uten ord. Det fine er at når min tid er ute, lever disse tegnene etter meg. Fortellingene dør ikke med meg, men kan leses av mennesker som ennå ikke er født.

Fra forlaget:
Thore Hansen – forfatteren bak Skogland-serien, er her med en ny fantasyroman for ungdom. Han er trofast mot utgangspunktet for den fantastiske fortelling; hans verdener er befolket med mennesker og vesener av ulike slag, de lever i fantasilandskap, men som samfunn kan de til forveksling kan minne om vår egen verden. I «Frost og varme» møter vi unggutten Zool, som er gjeter og lever sammen med mor og far i diktaturet i Kaloo. Diktatorens grep strammer seg til, og en kveld da Zool kommer hjem, finner han moren død. Faren sier at de må prøve å komme seg bort. Det blir en dramatisk reise med et fremmed skip, og faren dør underveis. Zool er alene tilbake og bestemmer seg for at han vil bli med de som har hjulpet ham så langt. Og han kommer til Izh, der det tilsynelatende er friere og åpnere enn i Kaloo. Men han oppdager snart at det er krefter der som kan virke like onde og grusomme som i Kaloo.