Smakebit ~ De kommer til å drukne i sine mødres tårer

Tags

, , ,

Smakebit på søndagGod søndag! I dag finner du smakebitene her. Det er Maris tur, men av og til kommer ting i veien

På lørdag var jeg med på Moonstarwolfs lesemaraton til inntekt for Barnekreftforeningen og fikk lest en hel del, men som vanlig ikke fullt så mye som jeg hadde håpet på. Vi fikk besøk midt inni og da måtte jeg også hvile litt etterpå. Jeg har ME og det er ikke sånn at jeg bare kan ha besøk eller for den saks skyld gå på besøk, uten en masse hvile. Men jeg leser godt i sengen og, så det gikk bra. Jeg leste to diktsamlinger, den ene var OK og den andre var fantastisk. Jeg tror jeg falt spesielt godt for den beste fordi kontrasten til den som var bare OK ble så stor.

I dag har jeg valgt å dele smakebit fra en svensk roman av Johannes Anyuru som heter De kommer til å drukne i sine mødres tårer. Jeg så omtale av denne i noen aviser da den kom ut og bet meg merke i tittelen, som jeg synes er meget spesiell. Så da jeg var på biblioteket sist fant jeg ut at jeg ville låne den med meg hjem. Den kalles en terrorist-roman, så jeg er spent på om jeg vil like den. Forlaget kaller den en fascistisk dystopi om Sverige 30 år frem i tid, og jeg har lånt den fordi liker dystopier, men det høres ut som dette også kan være en tøff bok.

Smakebiten er fra første kapittel:

De kommer til å drukne i sine mødres tårer Hun har ansvar for filmen. Hun livestreamer den via flere sosiale nettverk og You-Tube kanaler – Hamad har hjulpet henne med å opprette kontoer og stille inn mobilen riktig.
Amin tar opp et ark fra bukselomma. Han leser en setning på dårlig arabisk, og noen av gislene begynner å gråte igjen under de svarte hettene på grunn av den voldsomme og skremmende kraften hos mennesker med automatvåpen, mennesker som snakker et på et fremmed språk, noe som er lett å forveksle med kraften i Guds ord.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Fabrikken av Joanne Ramos

Tags

, , , ,

FabrikkenFabrikken er en roman av fillipinsk-amerikanske Joanne Ramos. Det er en sterk roman om surrogatmødre og rike kvinner/menn som kjøper seg barn. (Jeg fant en omtale av boken hos Marianne og fant den på bibliotekappen BookBites. Bare for å nevne det først; eBokBib blir nedlagt 1.april og flere bibliotek har gått over til BookBites. Mitt bibliotek har ikke bestemt seg, men jeg har allerede lånekort hos flere av bibliotekene som er med og derfor kan jeg låne bøker allerede nå. Jeg har alltid elsket eBokBib, men påstår at denne appen er bedre.)

Fabrikken er delt inn i kapitler der ulike stemmer tilsammen forteller historien. Jane er hovedpersonen, en ung, fattig, filippinsk kvinne med en liten datter. Hun sliter for å forsørge seg og bor på hospits med datteren Amalie og en eldre venninne hun kaller Ate. Ate er den som må passe Amalie mens Jane er på fabrikken, hun har også sine egne kapitler. Mae er den tredje stemmen. Hun er sjef for et senter som driver med surrogatmødre. Der kan rike kvinner kjøpe seg en livmor til egne barn, gjerne fordi de ikke kan få noen selv, men ofte fordi det ville stå i veien for karriere eller utseende å være gravid. Og så er det en ung kvinne, Reagan, fra en velstående familie, som er surrogatmor for å tjene penger nok til å kunne løsrive seg fra familien. Hun har den siste stemmen.

Utgangspunktet for boken er at dette senteret, Golden Oaks, kjøper disse kvinnene for ni måneder. De er helt underlagt senterets regler og blir fratatt mobilen når de kommer. De får lov å sende email og ringe i korte sesjoner men alt er overvåket. Maten er spesielt tilpasset, de har for eksempel ikke lov til å drikke kaffe og kaloriinntaket er nøye regulert. De må trene og la babyen lytte til musikk med høretelefoner. Alt sammen tiltak mange av oss har gjort når vi var gravide, men som i dette tilfellet er bestemt av noen andre enn kvinnene selv. Etter disse ni månedene får de en fødselsbonus hvis de føde et friskt barn.

En kan diskutere moral og etikk når man snakker om surrogatmødre. I denne boken er alle mødrene, utenom Reagan, fattige unge kvinner. Og alle som skal ha barna etterpå er rike. Vi har hørt på nyhetene om surrogatmødre i India og jeg tenker at denne boken nettopp setter lys på den store skjevheten i forholdet mellom surrogatmor og foreldre. Her satt på spissen med en stor “fabrikk” (på engelsk The farm – gården) hvor dette forholdet blir utnyttet. Det  får en litt til å tenke på The Handmaid’s tale, selv om de unge kvinnene er her frivillig. Eller så frivillig det kan være å bli tilbudt en stor pengesum for en fattig kvinne. Men boken er godt skrevet og historien er i tillegg til å være tankevekkende også underholdende og interessant. På en måte hadde jeg ønsket meg noe litt mindre underholdende og litt mer sint. Men det er en roman, og også en bok jeg kan anbefale.

Smakebit ~ Fabrikken

Tags

, , , ,

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter.

I går så jeg ferdig sesong 3 av “The Handmaid’s tale” på HBO. Jeg har brukt litt tid på å se ferdig serien. Først og fremst fordi jeg var redd for hva som kom til å skje og om serien ville få en lykkelig eller ulykkelig slutt. Jeg har følt med June både i gode og vonde episoder og heiet på den sterke damen hun har blitt. Siste episode fikk frem tårene. Jeg har vært litt usikker på om dette var helt siste sesong. Og etter å ha sett siste episode forstod jeg at sesong 3 slutter på en måte som gjør at serien kan fortsette. Jeg slo opp “The Handmaid’s tale” på IMDB og der står det at sesong 4 har slippdato i 2020 i USA. Det blir spennende å se om hun finner datteren sin.

Akkurat nå leser jeg hele 3 e-bøker. Et av mine mål for året var flere e-bøker, men jeg hadde ikke tenkt jeg skulle lese så mange om gangen, så jeg må jobbe med å slutte av to av dem. En av bøkene jeg leser er Fabrikken av Joanne Ramos. Den handler om unge fattige kvinner som er surrogatmødre for barn til rike ektepar. Et firma har spesialisert seg på å matche rike, barnløse ektepar med unge kvinner som får penger for å bære frem et barn. Kvinnene bor på et stort anlegg, fabrikken, med vakter og ansatte som passer på at de spiser riktig, at de trener og ikke veier for mye. De ulike parene som velger å få barn der bestemmer hvordan de vil surrogatmoren skal være og betaler store summer for et barn. Den unge og fattige kvinnen som bærer frem barnet får bare en brøkdel av pengene, men likevel mye for henne. Det er ulike hovedpersonen som deler på å fortelle hele historien. To av dem er kvinner som bare r frem barn, en er sjef på anlegget og en passer datteren til en av kvinnene mens hun får et nytt barn på fabrikken.

Smakebiten er fra en samtale mellom to av kvinnene som venter barn:

FabrikkenJane er rørt, venninnen virker så sikker.
“Og du er modig”, fortsetter Reagan. “Moren min hadde mange flere fordeler enn deg, men hun ble værende hos faren min. Du turte å dra.”
Jane rister på hodet. “Jeg flyttet bare fra Billy fordi Ate maste på meg.”
“Det tror jeg ikke.”
“Jeg tror kanskje … at det ikke bare finnes én måte. Kanskje man kan elske noen selv om ikke elsker alt ved dem”; sier Jane langsomt, for dette er nye tanker, og hun har aldri sagt dem før, ikke til seg selv en gang.”
“Faren min elsket moren min så lenge hun fulgte reglene hans. Det er den eneste måten han vet hvordan han skal elske på”, svarer Reagan, og det er så mye bitterhet i stemmen hennes at Jane får vondt i hjertet.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Krim lest i 2020 #2

Tags

, , , , , , , , , , , , , ,

Jeg synes at krim er vanskelig å skrive om. Fordi en må være så forsiktig med hva en avslører. Det spiller en rolle at leseren ikke har kunnskap om ulike ting før mot slutten av boken, og når man har lest hele historien er det lett å inkluderer disse tingene i en omtale. Det kan for eksempel være noe fra fortiden eller karaktertrekk hos hovedpersonene. Det kan og være ting som gjør at man skjønner hvem som er morderen. Derfor liker jeg å skrive kortere om denne typen bøker og lage samleinnlegg. Det gjør også at jeg kan skrive litt om dem rett etter at jeg har lest dem, for så å publisere når innlegget handler om en passe mengde bøker.

Jernblod av Liza Marklund

JernblodJernblod er den ellevte boken om Annika Bengtzon, og også den siste i serien. Jeg var ikke klar over det før jeg kom til slutten, og jeg hadde ønsket meg flere bøker. Men jeg skjønner at det kan være godt for forfatteren å skrive noe annet etter elleve bøker om samme hovedkarakter.

Sjefene har bestemt at papirutgaven av avisen der Annika jobber, Kvällspressen, skal legges ned. Annika synes dette er tøft og lurer på hva hun skal gjøre fremover. Hun er igang med å etterforske et gammelt mord på en ung jente. Mordet var det første Annika dekket da hun startet som journalist, og det er enda ikke løst. Vi møter også Nina fra Rikskrim, som ser nærmere på en kriminell som sitter i fengsel i Sverige. Han er også mistenkt for et mord i Spania, og Nina prøver å finne ut hvordan han kan ha begått mord i to land omtrent samtidig. Thomas, eks-mannen til Annika er fremdeles med i boken, han er ikke helt god i hodet og vi leser hvordan han er feig nok til å leve et liv i offentligheten og et liv privat.

Birgitta, søsteren til Annika, er borte. Det ser ut som at hun har dratt avgårde helt frivillig. De to søstrene har ikke hatt noe kontakt, så Annika blir overrasket når hun får en melding fra Birgitta. Hun snakker med Birgittas samboer, undersøker på jobben hennes og involverer politiet. Men de er ikke så sikre på at det er en sak for dem. Så Annika går på med krum hals, som hun pleier.

Boken ender på en måte som oppsummerer Annikas liv, hvordan det er og hvordan det vil bli og det var litt koselig med noen linjer om fremtiden. Resten av boken er tøff og rå og spennende. Marklund skriver meget bra og Jernblod er like bra som de tidligere bøkene om Annika.

Den tause pasienten av Alex Michaelides

Den tause pasientenDen tause pasienten er mer en thriller enn den er en krim. Men den handler om et mord, og derfor tar jeg den med i dette innlegget. Alex Michaelides er gresk men bor i England. Han skriver også filmmanus. I Den tause pasienten møter vi Alicia Berenson. Hun er pasient på et psykiatrisk sykehus etter at hun ikke bare skjøt mannen sin fem ganger rett i ansiktet, men etterpå også sluttet å snakke. Psykologen Theo Faber er veldig nysgjerrig på Alicia og hvorfor hun ikke snakker. Han søker på en jobb på sykehuset hun er på og klarer gjennom litt manipulering å bli Alicias behandler. Han overbeviser overlegen om å gi han et forsøk på å få Alicia til å bli trygg nok til å bryte tausheten. Og han får den sjansen.

Theo er forteller i boken, sammen med Alicias dagbok. Siden Alicia er taus får vi ikke vite noe om hvorfor hun skjøt mannen sin, men dagboknotatene forteller historien hennes gjennom det hun selv har skrevet ned. Theo er gift og forteller både om livet hjemme og livet på jobben. Etterhvert oppdager han at kona hans er utro. Han blir helt knust, men prøver å finne ut hvem mannen kona hans har et forhold til er. På jobben har han både fremgang og motgang. Han overtaler overlegen om at de skal minke på mengden medisin Alicia tar og når hun blir litt mer klar forsøker han på alle måter å få henne til å kommunisere. Alicia angriper en medpasient og alt blir satt på spill. Men Theo er fast bestemt på at dette skal han få til. Så han kjemper for Alicia.

Denne boken er blitt svært populær. Det er ikke så veldig rart, for den er meget god. Som en god thriller bygger den seg opp til et spennende vendepunkt. Og, den har en meget overraskende slutt. Jeg var litt sånn “hva skjedde nå?” med en gang, før jeg fikk hodet med meg på endringen. Men den skal jeg ikke skrive noe om. Den må du selv oppleve.

Skyggejegeren av Camilla Grebe

SkyggejegerenSkyggejegeren er kåret til årets beste svenske krim 2019 av Svenska Deckarakademin og det synes jeg ikke er noe rart. Den er en meget god kriminalroman. Grebe har bygget opp historien på en ny og uventet måte. Den er delt inn i tidsperioder fra 40-tallet og frem til i dag. Der vi følger kvinnelige etterforskere og får vite mye om hvordan de blir behandlet i politiet. I 1944 var Elsie politisøster. Det vil si at hun for eksempel tok seg av barn som ble pårørende i mordsaker. En dag hun er på jobb finner de en kvinne spikret fast til gulvet, og Elsie blir skubbet ned en trapp og drept.

Datteren hennes, Britt Marie er politi på 70-tallet. Det er fremdeles ingen likestilling blant etterforskerne og hun blir først satt til kontorarbeid. Så blir en ung kvinne funnet myrdet og spikret fast til gulvet. Da begynner Britt-Marie å etterforske på egen hånd. Hun er sikker på at mordet har en sammenheng med mordet på 40-tallet. Men en dag forsvinner Britt Marie. Hun har selv bedt om en permisjon og derfor tar det lang tid før noen tror det har skjedd noe med henne. Mannen hennes forteller den lille sønnen hun etterlater seg at hun har stukket av til Madeira, og det er det som blir konklusjonen.

PÅ 80-tallet skjer det flere mord hvor kvinner er spikret fast til gulvet og politiet ber om hjelp fra psykologen Hanne. Hun hjelper til i etterforskningen frem til hun aviser flørtingen til hovedetterforskeren og han gir beskjed om at de ikke trenger henne lenger. Det er nok større mengde likestilling blant politiet. Men fremdeles ikke slik det er i dag. I nåtiden møter vi etterforskeren Malin. Det skjer igjen at kvinner blir spikret fast til gulvet og problemet er at det umulig kan være samme mann som har myrdet over så mange år. De får treff på en del av DNA som forteller at mordene muligens er begått av far og sønn. Men de står likevel helt fast i etterforskningen. Malin opplever at hennes kvinnelige sjef diskriminerer i forhold til henne, men klarer heldigvis stå på egne ben.

Denne boken handler altså om en serie mord hvor fellesbetegnelsen er spikrene gjennom hendene og en gjenstand skjøvet inn i munnen. Samtidig handler den om likestillingskampen i samme periode og hvordan det har vært å være kvinne i et mannsdominert yrke.

HåndjernBøkene i dette innlegget har jeg fått som leseeksemplar. Men det jeg skriver om dem er bare mine egne tanker. Jernblod har jeg fått fra Vigmostad Bjørke, Den tause pasienten av Cappelen Damm og Skyggejegeren av Gyldendal.

Syng, gravløse, syng av Jesmynd Ward

Tags

, , , , , ,

Syng, gravløse, syngSyng, gravløse, syng er en roman av amerikanske Jesmynd Ward. Den er en roman om rasisme, oppvekst, familie og om foreldre som ikke har evne til å ta seg av barna sine. Den ene hovedpersonen er Jojo på 13 år. Han bor sammen med moren Leonie, som er den andre hovedpersonen, søsteren Kayla og besteforeldrene Pop og Mama. Faren Michael er i fengsel. De bor i sørstatene i USA. Leonie og foreldrene er svarte, mens Michael er kvit. Foreldrene til Michael vil ikke ha noe med Leonie eller barna å gjøre, de er, eller hvertfall er faren Store-Joseph, rasist. Kapitlene alternerer mellom Jojo og Leonie.

Store-Joseph er den hvite bestefaren min, Pop den svarte. Jeg har bodd sammen med Pop siden jeg ble født; jeg har sett den hvite bestefaren min to ganger.

Leonie er rusavhengig og mangler helt elementære egenskaper forhold til å ta seg av barna. Hun glemmer å gi dem mat eller blir borte hele nettene. (Hun jobber i en bar) Så Pop og Mama oppdrar dem. Det vil si at det er Jojo som mest tar seg av lillesøsteren Kayla (som moren kaller Michaela). Hun er rundt to år og helt avhengig av Jojo. Mama har kreft og er så dårlig at hun kun ligger i senga, mens Pop er pensjonist og tar seg av dyra og huset. To spesielle karakterer i boken er Mama og Pops døde sønn Given, som Leonie ser når hun er rusa. Og den døde tolvåringen Richie som Jojo ser etter de har vært i fengselet, og som har vært i fengsel med Pop.

Leonie får det for seg at hun vil ta med seg barna for å hente Michael da han har sonet ferdig. Det er en lang tur og de vil måtte overnatte. Jojo vil ikke være med, men fordi moren bestemmer at Kayla skal være med så må han også. Han må være der for å ta seg av henne. Moren tar i tillegg med seg venninnen Misty som har en mann i samme fengsel som Michael er i. På veien frakter de stoff fra et sted til et annet og overnatter hos advokaten til Michael. Der fester de voksne på alkohol og stoff mens Jojo ligger i sengen med Kayla for å beskytte henne.

Moren glemmer at barna må ha mat, men Jojo er kreativ når det gjelder å finne mat til Kayla, selv går han ofte sulten. Leonie gir han for eksempel penger for å gå inn på bensinstasjonen og kjøpe brus til henne. Da lurer han til seg noen cent slik at han kan kjøpe en slikkepinne til Kayla. Det faller ikke Leonie inn at hun også må gi barna mat og drikke, hun er helt selvsentrert.

Han klapper henne på ryggen og hun klapper på ham, og jeg står der og ser barna mine trøste hverandre. Henda mine klør etter å gjøre no. Jeg kunne strekke ut armene og ta på dem begge, men jeg gjør det ikke. Jojo ser delvis forvirret, delvis stoisk ut, og litt som han kunne begynne å gråte. Jeg trenger en sigarett.

Jeg synes Syng, gravløse, syng var en fin roman. Den er vond fordi den handler om omsorgssvikt. Og Jojo får virkelig gjennomgå av begge foreldrene. Han er mye eldre enn sine 13 år og er redningen for Kayla. Den var til tider veldig tøff å lese, men så er det fine partier innimellom. For eksempel er forholdet mellom Pop og Jojo virkelig vakkert. De er svært nært knyttet til hverandre. Mama ligger på det siste og Jojo savner fryktelig den gode bestemoren sin, selv før hun dør. Men hun har vært med på den positive delen av barndommen hans.

Jeg anbefaler Syng, gravløse, syng. Selv leste jeg den som e-bok, lånt på biblioteket. Jeg foretrekker å lese på papir, jeg føler jeg husker bedre det jeg leser da. Men e-bøker tar ikke opp plass i bokhyllen og det gjør at jeg har tenkt å bli flinkere til å lese elektronisk. Det er en stor fordel og det er at du kan få bøkene med en gang. Du finner Syng, gravløse, syng på appen eBokBib hvis du har lyst til å lese e-boken. Jeg likte den så godt at jeg straks lette etter flere bøker av forfatteren. Så nå har jeg skaffet meg Det som reddes kan som kom på e-bok i fjor og som kommer i papirutgave i år.

Smakebit ~ Det som reddes kan

Tags

, , ,

Smakebit på søndagGod søndag! I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

Januar har vært en skikkelig fin lesemåned. Jeg har tatt meg tid til å lese i lange stunder om gangen, men også hørt lydbok eller lest når jeg bare har en kort stund ledig. Jeg sliter mest med lydbøker for tiden. Så jeg sa opp abonnementet på Storytel, jeg hørte ikke nok bøker til at det kunne forsvares å betale så mye hver måned. Istedenfor låner jeg lydbøker på bibliotek-appene Libby (engelsk) og eBokBib. Det funker ganske greit, selv om utvalget er lite. I januar falt jeg for omtalen og coveret til The Gilded Wolves av Roshani Chokshi. Den er fin så langt, utenom at oppleseren “later som” han leser med fransk aksent. Det er helt forferdelig! Så jeg har ikke blitt ferdig med den eneste lydboken jeg har hørt på dette året.

Men jeg har fått lest endel e-bøker. Det var også et mål for 2020, fordi det ikke fyller opp bokhyllene mine. Og så er det lett å få tak i bøker med en gang hvis det er noe jeg plutselig ønsker å lese. Som for eksempel Syng, gravløse, syng av Jasmynd Ward. En bok som viste seg å være helt fantastisk. Derfor gikk jeg videre og lastet ned Det som reddes kan av samme forfatter. En bok hun ga ut i 2017, men som kom på norsk i fjor. Hun har et fantastisk språk, den øverste setningen er et eksempel:

Det som reddes kanMannys ansikt var glatt. Bare kroppen snakka; musklene plapra som kyllinger.

***

Jeg gløttet opp på ansiktet hans, som glinset av svette.
Leppene mine var åpne.
En annen meg ville ha slikket den av, og det ville ha smakt salt. Men denne jenta ville ikke bøye seg fram, ville ikke smile mens hun slikket ham på halsen. Denne jenta ventet fordi hun ikke var som kvinnene i mytologiboka, kvinnene som fikk meg til å bla videre: de bedragerske nymfene, de ubarmhjertige gudinnene, mødrene som rev verden opp med roten. Io, som fikk hjertet til en gud til å gløde av kjærlighet; Artemis, som forvandlet en mann til en hjort og fikk hundene sine til å rive brusken av knoklene hans; Demeter, som fikk tida til å stå stille da datteren ble røvet.

Oppsummering januar 2020

Tags

, ,

OppsummeringJanuar ble en flott lesemåned. Jeg fikk virkelig lest en hel del. Det var et nyttårsløfte å lese mer, om man kan kalle det noe slikt. Men jeg hadde lyst til å satse på lesing, men også skriving. Jeg vil gjerne bli litt mer aktiv på bloggen. Jeg er egentlig veldig glad i å skrive, så det skulle bare mangle jeg ikke bruker mer tid på det.

Jeg leste en artikkel, jeg tror det var hos Aschehoug, om hvordan å få lese mer i hverdagen og de snakket om alle de små stundene der en kan lese noen sider. Når en venter på noe som lege eller tog, og der er jeg ganske flink, men også mens man venter på middagen eller at vaskemaskinen skal bli ferdig. Også det å ta seg 10 eller 15 minutter når det passer. For eksempel ved frokosten, så vil det fort samle seg opp til mange sider lest. Jeg ble litt inspirert av det og tenker på hvordan jeg kan smyge inn litt lesing mellom andre ting jeg gjør.

Jeg har lest:

Romaner:

Krim:

Novelle(r):

  • The Furthest Station – Ben Aaronovitch
  • Troll Bridge – Neil Gaiman
  • Nattmennesker – Stephen King

Tegneserier:

  • The Handmaid’s Tale – Margaret Atwood
  • The Eternal Smile – Gene Luen Yang

Jeg var mye bedre til å skrive om det jeg leste ved begynnelsen av måneden enn nå i slutten, men det skal jeg prøve å ta igjen litt. Selv om det kanskje må bli noen samleinnlegg. Flere av bøkene jeg har lest var skikkelig gode og fortjener noen ord. De jeg likte best og som derfor har fått terningkast seks på Bokelskere.no (jeg bruker kun terningkast på bokelskere og ikke på bloggen, men tar det med fordi det fint illustrerer hva jeg har likt best) er Lanny av Max Porter, Hogfather av Terry Pratchett og Troll bridge av Neil Gaiman. De to siste handler mye om at de er skrevet av favorittforfattere. Jeg fikk lest min januarbok i Elidas 1001 bøker lesesirkel, Hvit tiger av Aravinda Adiga, helt i begynnelsen av måneden. Det er noe jeg skal prøve å fortsette med.

Statistikken blir som følger:

  • 10 romaner, 6 kriminalromaner, 1 novellesamling, 2 langnoveller og 2 tegneserier.
  • 5413 sider.
  • 14 menn og 7 kvinner.
  • 18 bøker på papir, 3 e-bøker og 0 lydbøker.
  • 1 1001-bøker bok.
  • 4 norske bøker, 11 fra engelskspråklige land, 1 indisk, 3 fra Island og 2 svenske bøker.
  • 5 lest på engelsk, resten på norsk.
  • 3 seksere, 15 femmere og 3 firere.
  • 11 jeg har skrevet om (11/21)
  • 8 var papirbøker fra biblioteket, 3 e-bøker fant jeg på eBokBib og en e-bok fant jeg på bibliotekappen Libby, 2 har jeg kjøpt, så da blir det 7 leseeksemplar.

Det er to jeg synes fortjener å bli spesielt trukket frem. Lanny av Max Porter er den jeg likte aller best hele måneden, og dess mer jeg tenker på Syng, gravløse, syng av Jesmynd Wand, dess mer liker jeg den. Så den må kanskje oppjusteres fra en femmer til en sekser. Jeg har bare skrevet om Lanny, men skal gjøre noe med det. Begge to anbefales på det sterkeste. Hvit tiger av Aravinda Adiga, som er den eneste 1001-bøker boken jeg har lest, var også skikkelig god. Anderledes, men god. Den anbefales også.

Lanny og Sorg er den greia med fjær av Max Porter

Tags

, , , , , ,

LannyJeg lånte Lanny på biblioteket etter å ha lest flere begeistrede innlegg av andre bloggere. Måten de beskrev den på fikk meg til å tenke at jeg også ville like den. Lanny er skrevet av engelske Max Porter og kom ut i fjor. Jeg endte opp med å elske boken, så jeg ville gjerne lese mer av forfatteren. På eBokBib fant jeg den første boken hans; Sorg er den greia med fjær som kom ut i 2017. Den er på bare 121 sider, så den gikk det fort å lese. Den var også veldig fin, men ikke helt så fantastisk som Lanny.

Lanny handler om mor, far, Lanny, Gærne Pete og Urfader Snyltefot. Den siste kalles Dead Papa Toothwort i originalteksten og er en figur Porter har oppfunnet. Han ikler seg natur og søppel og plukker opp setninger fra landsbyen han bor i. Delen med Urfader Snyltefot er meget spesiell, men den fungerer. Den gjør noe med boken og jeg likte den delen veldig godt.

Lanny er en spesiell unge som er godt likt av alle, som klarer seg bra på skolen og som har fri tilgang til landsbyen og skogen. Foreldrene lar ham løpe rundt som han vil. Gærne Pete er en gammel kunstner som også er venn av Lannys foreldre. Han blir Lannys tegnelærer og de to drar nær og fjern og tegner og forteller spøkelseshistorier. En dag forsvinner Lanny og det blir satt igang en stor leteaksjon som går over flere dager. Politiet kommer og alle blir sett på med et mistenksomt blikk. Også stemmen til Urfader Snyltefot blander seg inn i leteaksjonen.

Noe av det mest spesielle med bøkene til Porter er at den typiske “bok-layouten” blir brutt. Dette er for eksempel en side fra Lanny:urfader snyltefotBoken er helt fantastisk. Stemningen drar deg med seg, både i det positive og det negative. Snyltefot forsterker også det som foregår i landsbyen. Det er egentlig umulig å forklare Snyltefot siden han bare finnes i denne boken. Du får bare stole på at historien fungerer.

Sorg er den greia med fjær har noe mer normal layout, men ikke helt. Sorg er den greia med fjærMen boken er såpass kort at den ikke har plass til så veldig mange krumspring. Karakterene i Sorg er den greia med fjær er far, guttene og kråka. Mor er død og far og guttene er overveldet av sorg. Da flytter kråka inn. Han er delvis sorgen selv og delvis noe som hjelper dem å komme seg videre. Det går måneder og år og en dag flytter kråka ut og far oppdager at han har kommet et skritt videre.

Sorg er den greia med fjær begynner på denne måten.sorg

Begge bøkene er virkelig nydelige, men jeg synes Lanny er den beste. De er anderledes og det er skikkelig forfriskende å lese noen som virkelig våger å gjøre ting på en annen måte enn alle andre. De går fort å lese fordi språket er enkelt og fordi det ikke er så mye tekst på alle sidene. Men det er nok viktig å bremse ned farten når en leser bitene om Urfader Snyltefot, for å få med seg alle nyansene.

Smakebit ~ Lanny

Tags

, , , ,

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

I dag er det lørdag og jeg har brukt dagen til å rydde i skap og skuffer. Vi har bare bodd her i 18 måneder, men likevel var det mye som kunne kastes (og gis til bruktbutikker). Det er utrolig hvor raskt det fylles opp av ting. Nå kastet jeg endel jeg hadde med meg hit i flyttingen med tanke på at det kanskje kunne brukes. Men siden jeg ikke har brukt det siden jeg kom hit så må det nå ut av huset. Jeg har kjøpestopp i år og skal hvertfall ikke fylle opp skuffene eller skapene med nye ting. Da er det også deilig å begynne med skikkelig ryddede skap.

Jeg leser virkelig mange bøker på en gang akkurat nå, men den fineste av de alle er Lanny av Max Porter. Den er ganske spesiell. Urfader Snyltefot har en stemme (han kalles Dead Papa Toothwort i originalteksten), og stemmen hans ser slik ut:Urfader Snyltefot settes sammen av søppel og natur og stemmen hans er alt han hører rundt seg. Resten av romanen (er mer normal) og handler om gutten Lanny, Lannys mamma og pappa og tegnelæreren hans (gærne) Pete. De fire har fortellerstemmen i korte kapitler hver, med Urfader Snyltefot innimellom. Tilsammen ble det mye bedre enn jeg trodde det ville bli. Jeg elsker romanen så langt og anbefaler den virkelig. Etter denne skal jeg begynne på Max Porters første roman Sorg er den greia med fjær, for jeg må virkelig lese mer av denne forfatteren.

Smakebiten er av Lannys pappa. Han og Lannys mamma har hørt lyder midt om natten og tror lyden kommer innenfra soverommet deres:

LannyJeg er vettskremt.

Jeg er vett …

En rasling og bevegelse, akkurat her, akkurat hos oss, under senga. Det er en mann under senga, i soverommet vårt. Vi kommer til å bli drept i sengene våre.

Hun griper hånda mi så hardt som hun grep om den da sønnen vår rev seg vei ut i denne verden.

Jeg er nødt til å gjøre dette. Kanskje det er en hjemløs katt eller en skremt flyktning eller en halvdød rev eller et kappekledd poltergeist. Jeg trenger å gjøre dette raskt og overraske meg selv med tapperhet, så uten noe særlig somling, på merkelig vil beroliget av å oppfatte at hun trenger meg, at jeg passer på henne, svinger jeg meg ut av senga. Jeg ruller ut og lander på gulvet med et bums og hever armen klar til å veive balltreet tvers over teppet, klar til å smelle balltreet igjen og igjen i fjeset på mannen.

Under senga, med øynene vidåpne, muligens sovende, muligens våken, er Lanny

 

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Smakebit ~ Nattmennesker

Tags

, , , , , ,

Smakebit på søndagGod søndag! I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

Det har vært en rolig lesehelg denne helgen. Jeg har nådd gjennom flere bøker og også hatt tid til å se noen episoder av American Gods på Amazone Prime (Etter en bok av Neil Gaiman). Mannen min har sett på både skisport og håndball, og da har jeg kost meg med bok og lesestatistikk. Det siste er mye morsommere enn det høres ut. Jeg har samlet alt jeg har lest på Bokelskere.no. Og etterhvert overført det til Goodreads. Mens jeg overfører så legger jeg også inn bøkene i excell-ark. Da har jeg kontroll over de opplysningene jeg synes er viktigst. I tillegg legger jeg inn alle bøkene jeg eier i Library Thing. En fin app du kan ha på mobilen, som samtidig er en stor database på nettet. Nå høres jeg nok ut som den nerden jeg er. LOL.

Jeg leste endel tegneserier i går, men fant også frem en novellesamling jeg har lånt på biblioteket. Jeg så jeg hadde lest denne novellesamlingen i 1992 (Her kommer statistikken og databasene til sin rett!) Men det er så lenge siden at jeg selvfølgelig ikke husker noe av det. Novellesamlingen heter Nattmennesker og er skrevet av Stephen King. Novellene holder seg innen sjangeren grøsser/thriller. King har skrevet andre novellesamlinger som er mer fantasy i stilen. Det er fint å lese ulike sjangere i noveller, siden jeg er glad i de korte historiene.

Smakebiten kommer fra novellen “Jerusalems Lot” og er begynnelsen på et brev:Nattmennesker

Kjære Bones! (Den 22.oktober 1850)
Nu er jeg meg selv igjen, dog nokså svak, efter trettiseks timers bevisstløshet. Meg selv igjen … for en ond og bitter spøk! Jeg kommer aldri til å bli meg selv igjen, aldri. For jeg har stått ansikt til ansikt med en grufullhet som overgår enhver menneskelig beskrivelse.
Hadde det ikke vært for Cal, tror jeg jeg ville ha endt mitt liv her og nu, Han er en klippe av sunnhet i denne galskap.
Men la meg fortelle.