Smakebit ~ Hogfather

Tags

, , ,

Three candlesGod adventssøndag og velkommen til nye smakebiter!

Det er 9 dager igjen til jul! Jeg er ferdig med julegavene. Jeg starter veldig tidlig på året, men det er alltid noe som må ordnes i siste liten likevel. I går var vi på en butikk som heter Holdbart og kjøpte litt av det vi trenger til selve julefeiringen. Holdbart er en butikk som kjøper inn varer som snart går ut på dato, varer som ikke har blitt solgt eller varer med lite kjente produsenter og selger dette til reduserte priser. Derfor vet du ikke på forhånd hva som er der. Vi fant en liten handlekurv med ting vi kunne trenge, så det var en vellykket tur.

Det er tre filmer jeg gjerne vil se når det er jul. A Christmas story (versjonen med Patrick Steward i hovedrollen), Love Actually og Hogfather. Den siste er basert på den 20. boken i Discworld serien til Terry Pratchett (boken heter også Hogfather). En leiemorder har drept julenissen og Døden tar plassen hans for at det skal bli jul. Det er både en stilig og en morsom film. Smakebiten du skal få er en jeg har lagt merke til i filmen, men den er også til stede i boken. Så derfor passer den her i dag.

HogfatherSusan: “You’re saying that humans need fantasies to make life bearable?”
Death: “No, humans needs fantasy to be human. To be the place where the falling angel meets the rising ape.”
S: “With toothfaries? Hogfather?”
D: “Yes. That’s practice. You have to start out learning to believe the little lies.”
S: “So we can believe the big ones?”
D: “Yes. Justice, mercy, duty. That sort of thing.”
S: “They’re not the same at all.”
D: “You think? Then take the universe and grind it down to the finest powder, and sieve it through the finest sieve. And then show me an atom of justice, a molecule of mercy!”

Smakebit på søndag

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Engelen Gabriel av Jean-Louis Adorsen

Tags

, ,

Engelen gabrielEngelen Gabriel er en thriller skrevet av Jean-Louis Adorsen. Han har tidligere skrevet spenningsromanen Høstmørke. Begge bøkene er selvpublisert på Adorsen.no. Jeg har fått Engelen Gabriel som leseeksemplar.

Dette er en svært spennende bok. Den handler om Gabriel Dahl. Han er en naturfotograf som også står bak noen høyt dekorerte naturfilmer. Gabriel er en typisk anti-helt, som får til det utroligste gjennom denne boken, en kunne tenke at det er ganske usannsynlig. Men Adorsen klarer å vri på det som skjer på en sånn måte at en godtar premisset for handlingen og gir Gabriel “the benefit of the doubt”.

Gabriel møter en jente på stranden i Smalvik da han er fjorten og hun elleve. Hun blir mobbet av en gjeng barn og han redder henne. Han forelsker seg, men får bare være sammen med henne tre korte dager. Tyve år senere kjører han forbi Smalvik og svinger av veien på en impuls. Men da han begynner å lete etter henne er både hun og foreldrene forsvunnet. Gabriel får seg rom på det samme hotellet han bodde med foreldrene sine, alle disse årene siden. Hotellet er egentlig nedlagt, men ekteparet som driver det husker ham igjen og lar ham få et rom. Gabriel finner den gamle damen som eier huset Anette og foreldrene bodde i, hun forteller at Anettes far drakk opp alle pengene deres. Gabriel hadde skjønt at familien var fattig, men ikke at det var så ille hjemme hos dem.

Gabriel finner familien på Postens adressesøk, de har en postboksadresse i nabobyen Framsund. Han bestemmer seg for å skrive et brev til Anette og spør om hun vil møte ham på en kafe. Men istedenfor dukker det opp to menn på hotellet og gir ham en solid omgang juling og beskjed om å holde seg langt unna Anette. Dette gjør ham mer bestemt på å finne henne, så nå starter han en ren detektivperiode der han gjennom å sende en svært gjenkjennelig konvolutt til postboksadressen kan gjenkjenne den som henter den og følge etter for å se hvor de hører til. Personen som henter konvolutten er en av mennene som banket han opp og Gabriel følger han til et gammelt fort. Han finner ut fra Brønnøysund registeret at det er registrert et firma som heter WarZone der og hvem som eier det. Gabriel har skiftet bil og hotell, og etterhvert skifter han utseende. Han er riktig så ressursfull når det gjelder overvåkning. Ikke minst fordi han har med seg ulike kamera og en drone han kan filme med. Men det gamle ekteparet på det første hotellet blir kraftig mishandlet i et forsøk på å finne ut hvor han har blitt av. Og han skjønner at han må bruke alle ressurser han har for å finne ut av hvor Anette er og hvorfor det er så viktig for disse mennene at han holder seg unna henne.

Det skjer mye spennende, men jeg har ikke lyst til å avsløre mer. Det er morsommere for deg å finne det ut etterhvert som du leser boken. Det jeg kan si er at den er litt James Bond. Det vil si at en mann gjennom utstyr og ressurser klarer overliste en sterkere fiende. Det er en underholdende form for historie. Kanskje noe usannsynlig, men det er helt greit. Ved å velge å tro på historien blir du skikkelig underholdt. Høstmørke, forfatterens første bok, var også denne typen bok. Men i Engelen Gabriel er det tydelig at forfatteren har utviklet seg. Historien gled mye lettere og spenningen svingte i flotte spenningskurver. Jeg leste boken på sengekanten og det ble en sen kveld (natt) i slutten fordi jeg måtte få med meg hva som ville skje. Denne type historie ender som regel bra. Men hvordan forfatteren kan få det til når hovedpersonen sitter fast er alltid underholdende å finne ut av. Du vil ikke bli skuffet over hvordan Adorsen løste floken.

En by som Alice av Nevil Shute

Tags

, , , , , ,

En by som AliceEn by som Alice av engelske Nevil Shute er min bok for november i Elidas 1001-bøkers lesesirkel. Kategorien jeg skulle finne bok til var “bok med et navn i tittelen”. Alice er jo et jentenavn, selv om det i dette tilfelle dreier seg om byen Alice Springs i Australia. Boken ble gitt ut første gang i 1950. Men min utgave er fra 1993.

Shute het egentlig Nevil Shute Norway, men brukte bare Nevil Shute som forfatternavn. Han var født i England i 1899 og deltok som soldat i første verdenskrig. Men på 1950-tallet emigrerte han til Australia. Der jobbet han som forfatter, men hadde også en kort karriere som racerbilsjåfør. Under andre verdenskrig var han en periode krigskorrespondent, blant annet i Burma. Shute døde i 1960.

En by som Alice handler om Jean Paget. I 1948 arver hun en ganske stor pengesum av en grandonkel. Men fordi onkelen ikke trodde på at en ung kvinne kunne bestyre en formue så satte han advokaten Noel Strachan som formynder og bestyrer av formuen. Advokaten og Jean blir etterhvert godt kjent og hun forteller ham om tiden hun var krigsfange under andre verdenskrig. Jean og en gruppe kvinner og barn ble tatt til fange av japanerne i Malakka i Malaysia. Det var der hun bodde som barn, og der hun reiste tilbake til for å jobbe i 1939.

Da japanerne kom sendte de mennene avgårde til fangeleire. Men en gruppe på rundt tretti kvinner og barn visste de ikke hva de skulle gjøre med. Så de endte opp med å sende dem fra sted til sted. Men det fantes ikke transportmidler, så kvinnene måtte gå hele veien. Flere av kvinnene og barna døde av strabasene underveis, men en gruppe på atten klarte seg gjennom de årene dette foregikk. I slutten fikk de bo i en malaysisk landsby. Men før det gikk de utrolige strekninger. Jean ble en slags leder for gruppen, blant annet fordi hun hadde lært å snakke malaysisk fra hun var liten. I et etterord har forfatteren skrevet at denne marsjen hendte i virkeligheten med en gruppe kvinner på Sumatra. Og at han ble så sterkt grepet av historien deres at han ville bruke det i en roman.

I løpet av årene de vandret rundt i Malaysia møtte Jean en australsk krigsfange, Joe Harman, som kjørte lastebil for japanerne. Han hjalp henne med litt mat og de brukte tid sammen hver gang lastebilen passerte kvinnene. En dag stjal Joe noen kyllinger for at kvinnene skulle få mat. Men han ble tatt og korsfestet til et tre. Jean sørget sterkt over Joe. Etter å ha gått i kryss og tvers i Malaysia kom de til landsbyen Kuala Talong. Der ble den japanske vakten som fulgte kvinnene syk og døde. De var i tvil om hva de skulle gjøre, men visste at japanerne bare så på dem som et problem og de var derfor redd for å bli skutt. Så de overtalte høvdingen i landsbyen om at de skulle få bli der og jobbe på rismarkene. De var i landsbyen i tre år, til krigen var over og japanerne ble jaget fra Malaysia.

Etter at Jean har arvet pengene får hun Strachans tillatelse til å dra tilbake til Kuala Talong for å grave en brønn og bygge et vaskehus til kvinnene i landsbyen. Mens hun er der snakker hun med noen som jobbet på sykehuset i en av byene de passerte på marsjen og hun får vite at Joe overlevde korsfestingen og dro tilbake til Australia etter krigen. Hun får lov av Stratchan å legge ut på den lange og strabasiøse reisen ut i Australias villmark for å finne Joe. Hun vet hva gården heter der han jobber, og at hun først må komme seg til byen Alice Springs. Men mens hun er på reise til Australia drar Joe til England for å finne Jean. Han trodde hun var gift under krigen fordi hun bar et spedbarn på hoften. Men møtte en av pilotene som hadde flydd kvinnene tilbake til England og han fortalte Joe at Jean var en frøken og ikke en frue. Så da la han ut på den lange reisen for å finne henne.

Jean og Joe møter hverandre igjen i Australia. Hun velger å være i byen Willstown for å vente på at han skal komme tilbake. (Jean og advokaten skriver til hverandre og da Joe møter opp hos advokaten for å spørre etter Jean styrer han det så de skal møtes). Willstown er en gammel by fra gullrushet i Australia. Men fordi det er tomt for gull har byen forfalt og det er bare noen få hundre mennesker igjen. Det finnes ikke jobb der for annet enn krøtterdrivere på gårdene. Men det er nesten umulig å få unge menn til å komme dit fordi det ikke finnes noen unge kvinner der. Jean sammenligner Willstown med Alice Springs. I den sistnevnte byen har man isbarer, kino, butikker og det en trenger i dagliglivet og hun vil gjerne gjøre noe for at Willstown også skal bli slik. Selvfølgelig med det i bakhodet at hun skal bo der med Joe.

Med penger fra arven sin klarer hun å bygge opp et verksted der man syr sko av krokodilleskinn og en isbar. Hun ansetter unge kvinner, og unge menn begynner å se etter jobb i nærheten. Hun og Joe planlegger og får til å bygge demninger i elvene slik at de skal kunne få mer for til kveget og dermed kunne utvide gården. Jean jobber videre med Willstown for å gjøre den mer lik Alice Springs og derfra har du tittelen. Hun gjør det selvfølgelig veldig bra, det er den type bok. Men det viktigste er at hun og Joe finner hverandre og at hun virkelig gjør en forskjell for et lite samfunn ute i villmarken i Australia.

Jeg likte virkelig godt denne boken. Den var lettlest og spennende. Den beskriver hver del inngående og en blir virkelig engasjert i marsjen i Malaysia og utviklingen av Willstown. Noel Stratchen er forteller i det meste av boken. Han får brev fra Jean jevnt og trutt og bruker dem til å beskrive livet hennes. Men i den første delen, mens de møtes i England, er det Jean selv som har fortellerstemmen. Hun forteller Noen om krigsårene mens han prøver å bli kjent med henne. Mot slutten av boken drar han til Australia for å besøke Jean og Joe og barna deres. Da forteller han med egen stemme det han opplever. Noel er Jeans formynder til hun blir trettifem, selv om hun er gift. Men han gir henne de pengene hun vil ha underveis. Det er likevel rart å lese om at en kvinne trenger en formynder så lenge. Stratchen selv forklarer det med at grandonkelen levde i en annen tid og derfor så på unge kvinner på en annen måte.

Jeg leste litt om Nevil Shute etter at jeg hadde lest boken. Og jeg ser at han har skrevet en science fiction bok som heter On the beach. Det passer inn under mine favorittsjangre så den har jeg tenkt jeg skal lese. Jeg fikk lyst til å lese mer av Shute siden En by som Alice var virkelig god. Jeg skjønner hvorfor den står på 1001-bøker listen.

(Opplysningene om Nevil Shute har jeg fra Wikipedia)

Smakebit ~ Tiggerpiken

Tags

, , , , , ,

<a href="https://pixabay.com/users/Peggychoucair/">Peggychoucair</a> / PixabayGod adventssøndag og velkommen til nye smakebiter!

Det er første søndag i advent og snart jul. Jeg har nådd lesemålet mitt med 200 leste bøker i 2019, så alt jeg leser fremover er en bonus. Jeg har også nådd målet med 10 lydbøker, men ikke målet om leste tegneserier eller e-bøker. Et annet mål var å lese 12 bøker fra 1001-bøker du må lese før du dør. Det har jeg også nådd. Men bare 11 av dem var i forbindelse med Elidas 1001-bøker lesesirkel. Så boken jeg har smakebit fra i dag er min bok for desember i lesesirkelen. Boken er Tiggerpiken. Fortellinger om Flo og Rose av Alice Munro. Det er veldig greit at en selv velger hva en vil lese innenfor kategorier Elida setter opp i begynnelsen av året. Jeg er spent på hva hun finner på til neste år.

Jeg leste ut boken for november: En by som Alice av Nevil Shute i dag. Den var veldig god og jeg leste nok halve boken i et stykke i dag. Den anbefales! Den handler om en engelsk jente som blir tatt til fange i Malaysia under andre verdenskrig og som der møter en annen fange, fra Australia, hun forelsker seg i. Etter krigen drar hun til Australia for å finne han og skaper der et nytt liv.

Men over til smakebiten. Den er fra begynnelsen av Tiggerpiken:

TiggerpikenNå blir det juling. Flo sverget på det. Du kommer til å få en salig omgang.
Ordet salig tok seg god tid over Flos tunge, førte med seg storslåtte bilder. Rose måtte se ting for seg, mane frem noe helt sprøtt, noe som var sterkere enn behovet for å holde seg unna trøbbel, og i stedet for å ta trusselen på alvor undret hun: Hvordan tar den seg ut, en salig omgang? Det hun så, var en álle, en samling høytidelige tilskuere, noen hvite hester og mørkhudete slaver. En som knelte ned, og blodet som sprutet ut som vimpler. En samtidig grusom og vidunderlig scene.

Smakebit på søndag

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


 

 

Voggevise (frå havkanten)

Tags

, , , , , ,

I Jakob Sandes diktsamling Korn og klunger fra 1950 står det et dikt jeg vil dele.
Det heter “Voggevise (frå havkanten)” og handler om en far som går ned med båten på havet. Akkurat det skjedde med min far.

I dag er det 8 år siden. Men sorg går i bølger, og brottsjøene kan vare lenge. <3

Voggevise (frå havkanten)

Milde makter bak stjernebru
~ veik er ei vesal skute ~
vern den vesle mot havsens gru
~ far er ombord der ute ~

Stjerner, lys over leia hans
~ grunnbrot i natta blinkar ~
fyll hans augo med stjerneglans
~ draugar frå skjæret vinkar ~

Linne vindar stryk inn frå sør
~ skuta på skjæret driver ~
Kjæl hans kinn, gjev han lagleg bør
~ tung ho i hav seg hiver ~

Lange, duvande båredrag
~ stamnen står høgt i veret ~
vogg han lint når det lir av dag
~ jarnkjølen høgg i skjeret ~

Vogg han varleg og gjev han fred
~ skavlane glefser grådig ~
kvil deg, hav, no gjekk sola ned
~ Gud være sjela nådig ~

~Jakob Sande

far grav

NOS4R2 av Joe Hill

Tags

, , , , , , , , ,

NOS4R2 er skrevet av amerikanske Joe Hill. Han er sønnen til den verdenskjente forfatteren Stephen King, og skriver som sin far meget gode mørke historier. Denne boken er en horror/grøsser fortelling om en mann som stjeler barn og om en verden han har skapt som heter Christmasland.

Men før vi ser mer på hva den handler om, la oss se på hva den heter. Hvis du setter sammen lydene av bokstavene og tallene i NOS4R2 får du N-O-S-four-AR-two – som blir til  Nosferatu. Det er den engelske tittelen. I USA heter den NOS4A2. Merk A istedenfor R på grunn av hvordan amerikanerne uttaler A og R. Kanskje det ville være enklest for oss med den amerikanske tittelen, men boken er ikke utgitt i Norge. Jeg har lest bibliotekets utgave og den er utgitt i England. Nosferatu er et tysk ord for en type vampyr – ikke den typen som biter i halsen for å drikke blod. Men absolutt en parasitt som suger det han trenger fra det han tar.

Dette er som sagt en grøsser. Den handler om Victoria McQueen, foreldrene hennes, og de som etterhvert blir mannen og sønnen hennes. Lou og Bruce Wayne. Men den handler også om en meget farlig mann som heter Charlie Manx. I de første linjene fra forlaget om boken står det som fikk meg til å ville lese den. Hør bare her:

Young Victoria McQueen has a gift for finding things: a lost bracelet, a treasured photograph, answer to an unanswerable questions. All she has to do is ride her bike through the Shorter Way Bridge and she’ll come out the other end wherever she needs to be …

Jeg syntes det hørtes veldig spennende ut.

Da Victoria, eller Vic som alle kaller henne, fikk en sykkel som barn begynte hun å sykle i skogen bak huset hun bodde i. Der stod det en gammel overbygd bro som het The Shorter Way Bridge. Den fikk hun ikke krysse, fordi den var så gammel og ødelagt. Hun gjorde det selvfølgelig likevel, og oppdaget hun at hun kunne finne ting andre hadde glemt igjen fordi broen fikk henne til det stedet denne tingen var. Prisen var en fryktelig hodepine.

På den andre siden av broen fant hun en gang en liten gutt i baksetet av en 1938 Rolls-Royce Wraith med NOS4R2 på bilskiltet. Hun er nå blitt 17 og klar over at broen får henne hvor hun vil i USA. Men at den også er veien til det Charles Manx kaller Christmasland. I boken kaller de dette et inscape, det vil si en verden som er skapt i en persons hode, men som samtidig befinner seg i den virkelige verden. Hill forklarer det i boken. I Christmansland samler Manx på døde barn. De virker levende og har rekke på rekke med tenner. Barna har blitt nosferatu, Manzx er nosferatu og det samme er bilen. Denne turen hvor hun finner gutten i bilen prøver hun å få han ut, men det går ikke. Hun ender opp inne i huset og til slutt setter hun fyr på det. En kort setning om en mye lenger historie, men jeg har ikke lyst til å avsløre alt det spennende.

Opplevelsen i Christmasland var veldig traumatisk. Så som voksen blir Vic alkoholiker og innlagt med psykiske problem. Det er ingen som tror henne og de tror hun har vært psykotisk.  Ingen utenom Lou. Så da Wayne blir borte og politiet kommer for å hjelpe til med å finne ham, rømmer Vic og Lou gjennom The Shorter Way Bridge for å ta opp kampen med Charles Manx og å få Wayne tilbake. Ikke så lenge før Wayne forsvant har Vic oppdaget at hun også kan reise gjennom The Shorter Way Bridge på motorsykkelen sin. Så Vic og Lou bruker den for å flykte fra FBI og politiet.

Dette er selvfølgelig fantasy på den måten at ingen grøsser handler om virkeligheten. Men det som gjør dem til grøssere er at noe er virkelig. At skillet mellom de to er diffust og det fantastiske kan blø over i det virkelige og skremme oss. Bare tenk på grøsserhistorier vi forteller hverandre som barn. Det skumle er nettopp at virkeligheten er så sterkt tilstede. I NOS4R2 møter vi grøsserfiguren Charles Manx, som er en mann i den virkelige verden, og som kjører rundt i en bil som er en forlengelse av seg selv. Han stjeler barn i den virkelige verden og tar dem med et sted ingen kan finne dem igjen. Det er det som er så skummelt. Hvem sitt barn er et neste?

Jeg likte virkelig godt NOS4R2. Den var akkurat passe skummel, og med passe mengde fantasy. Den er skikkelig tykk, på 692 sider. Men den er skrevet på et lett engelsk, eller, lett nok til at det ikke kommer i veien for historien og gjør at du må slå opp hele tiden. Nå er jeg ganske vant med å lese engelsk, men lenge slo jeg opp en stor mengde ord i hver bok jeg leste. Så etterhvert trengte jeg ikke det lenger. Så om du ikke er vant til bøker på engelsk, så anbefaler jeg deg likevel å prøve å lese dem. Noen ganger er det veldig fint å lese hva forfatteren skrev uten å måtte gå gjennom en oversetter.

Jeg har tidligere skrevet noen få ord om Gode ønsker av Joe Hill.

Smakebit ~Sons of Cain

Tags

, , ,

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Jeg har lånt en hel haug med bøker på biblioteket, så i dag var jeg litt i tvil om hvilken bok jeg skulle hente smakebiten fra. Jeg hadde noen bøker som ikke er oversatt fra norsk (til noe annet språk) og andre jeg allerede hadde hatt smakebit fra. Så jeg endte opp med Sons of Cain av Peter Vronsky. En bok med undertittelen “A history of serial killers from the stone age to the present”. En bok som er mer interessant enn jeg ventet meg. Men som også er litt vanskelig.

Smakebiten jeg har valgt ut kommer fra kapitlet med den fantastiske overskriften: “Genesis: The Stone Age Reptilian Zombie Serial-Killer Triune Brain”

Sons of CainI am convinced that our popular-culture obsession with zombies today is inspired by the surge of serial-killers over the last fifty years, in the same way as in the past our shared myths about monsters, vampires, werewolfs, ghouls and ogres were really all about unidentified human predators in the form of lust killers, cannibal murderers and necrophiles that have always been part of the fabric of humanity. In fact, two of the most enduring monsters in human imagination – the preservative, calculating, quasi-necrophilic vampire and the destructive, frenzied, cannibalistic werewolf – roughly correspond to the FBI’s serial-killer typology of the calculating, coldly neat organized serial killer (Dracula) and the messy, impulsive, disorganized serial killer (The Wolf Man).

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Smakebit ~ NOS4R2 av Joe Hill

Tags

, , , ,

Smakebit på søndagGod søndag! I dag er smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

Det er tidlig søndag morgen og jeg har akkurat spist en god frokost. Jeg har ingen planer i dag som gjør at jeg må ut av huset, så jeg har tenkt å bruke dagen på blogg og lesing. Jeg skal til å starte på en ny bok, som jeg tror jeg fikk tips om av en av dere. Den heter NOS4R2 og er skrevet av sønnen til Stephen King, Joe Hill. Jeg har lånt den på biblioteket.

Grunnen til at jeg vil lese denne boken er at jeg leste omtalen fra forlaget og de første linjene fortalte meg at dette er en bok jeg vil like. Hør bare her: Young Victoria McQueen has a gift for finding things: a lost bracelet, a treasured photograph, answer to an unanswerable questions. All she has to do is ride her bike through the Shorter Way Bridge and she’ll come out the other end wherever she needs to be … Var ikke det fantastisk? Jeg gleder meg til å bruke tid på den i dag. Den er på 692 sider, så jeg trenger nok litt mer enn i dag da  …

Smakebiten er fra begynnelsen og slutten av første kapittel:

The Brat was eight years old the first time  she rode over the covered bridge that crossed the distanse between Lost and Found. It happened like this:

Vic McQueen, a.k.a. the Brat, drew a deep gulp of air and rode out of The Shorter Way, into the sunlight, tires thumpety-thumping off the wood and onto blacktop. The hiss and roar of white noise ended abruptly, as if she really had been listening to static on the radio and and someone had just poked the power switch.
She glided another dozen feet before she saw where she was. Her heart grabbed in her chest before her hands could grab for the brakes. She came to a stop so hard, with such force, that the back tire whipped around, skidding across asphalt, flinging dirt.

 

Smakebit ~ En by som Alice

Tags

, , , ,

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Det er nå sent lørdag kveld og jeg holdt på å glemme å gjøre klar hele smakebitinnlegget. Jeg hadde faktisk krøpet opp i sengen og lå å hørte på lydbok. Heldigvis kom jeg på at jeg måtte gjøre klar søndagens innlegg før jeg sovnet!

En by som Alice er en bok av engelske Nevil Shute fra 1950. Den er en av bøkene i listen over 1001 bøker du bør lese før du dør. Jeg er med i en lesesirkel hos My first, my last, my everything der hun velger en kategori bøker for hver måned i året og så velger vi selv hva som passer inn i kategorien. Men, bøkene må stå på listen jeg akkurat har nevnt. Jeg har hele listen HER. Ellers så finner du den i boken med samme navn som du finner link til HER.

Jeg er litt sent ute og ble akkurat ferdig med boken for september (Amerikansk forfatter): A visit from the goon squad av Jennifer Egan, eller Bølle på døra som den heter på norsk. I oktober (Bok utgitt mellom 1801 og 1900) skal jeg lese Villette av Charlotte Bronte. Jeg er heldigvis allerede halvveis i den. Og så kan jeg begynne på boken for november og kategorien Bok med et navn i tittelen, som altså er En by ved navn Alice.

Smakebiten er fra første kapittel og det er, som du nok skjønner, en eldre mann som snakker. (En må også huske på at boken er fra 1950):

Det lot til at han hadde den fikse idé at alle kvinner var livsfjerne vesener uten forstand på penger; de var uansvarlige og hjelpeløse offer for den første den beste eventyrer. Selv om han ville at søsteren skulle ha full glede av pengene etter hans død, ville han likevel opprette et formynderskap for å sikre seg at hennes sønn Donald, som dengang var skolegutt, skulle arve hele formuen intakt etter morens død. Det var selvfølgelig ingen særlige vanskeligheter med det.

Takk og lov for fremskritt innen likestilling!

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


 

Smakebit ~ Doctor Who

Tags

, , , , ,

Smakebit på søndagGod søndag! I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten

I natt stilte vi klokken til sommertid, og kanskje er det derfor jeg våknet gruelig tidlig. Jeg kunne godt tenkt meg å sove lenge på en søndag, men i dag får jeg heller bruke morgenen på blogg og bøker. Jeg har plukket ut noen tegneserier på det lokale biblioteket jeg tenkte jeg skulle lese i dag og en av dem skal du få smakebit fra.

Jeg elsker Doctor Who! Jeg oppdaget serien på Netflix for mange år siden, selv om jeg hadde hørt om den før det. Det ble helt klart at dette var en serie etter mitt eget hjerte så jeg ventet med lengsel på hver ny sesong. Etterhvert så jeg sesongene om igjen for både femte og sjette gang, og måtte kjøpe dem på DVD fordi de eldste sesongene forsvant fra Netflix. Nå er hele Doctor Who borte fra Netflix. Et stort tap! Men jeg har dem på DVD så jeg kan heldigvis se dem når jeg vil. Doctor Who konseptet inneholder også et helt univers av bøker og tegneserier. Og en av tegneseriene er blant de tegneseriene jeg skal lese i dag. Smakebiten summerer igrunnen opp hele Doctor Who:

Doctor Who: The Twelfth Doctor, Vol. 1: Terrorformer:

Doctor Who: The Twelfth Doctor, Vol. 1: TerrorformerDet står:

“I hate outside interference”.
“Interesting. Because all you do is interfere”.
“Nonsense. Things just seem to happen whenever I’m around”. “I’m a magnet for adventure”: