Smakebit ~ The book of lost things

Tags

, ,

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Denne helgen har vi feiret grunnlovsdag i Norge. Jeg var ikke ute men fulgte med på sendingene på TV, og var så heldig at jeg fikk servert champagnelunsj. Det ble ikke noe lesing i løpet av dagen heller, men det hadde jeg ikke regnet med. Det er ikke akkurat en lesedag.

Jeg leser som vanlig flere bøker. Krim på sengen, lydbok når jeg hviler og fantasy og romaner i løpet av dagen. I det siste har jeg også lest endel barnebøker og det er en av dem jeg har smakebit fra. John Connolly har skrevet The book of lost things. En fantasy for barn som drar inn eventyr i den virkelige verden. Smakebiten er fra begynnelsen.

Once upon a time – for that is how all stories should begin – there was a boy who lost his mother.
He had, in truth, been loosing her for a wery long time. The disease that was killing her was a creeping, cowardly thing, a sickness that ate away at her from inside, slowly consuming the light within so that her eyes grew a little less bright with each passing day, and her skin a little more pale.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Smakebit ~ Frost og varme

Tags

, , , , , ,

Smakebit på søndagGod søndag! I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

Denne helgen har jeg vært sammen med barnebarnet mitt. Da er pc’en opptatt med Minecraft og Sims4 og jeg bruker tiden på småprat og litt lesing. Men tiden etter hans leggetid på lørdag er perfekt å bruke på smakebitinnlegg.

Jeg har lest kriminalnoveller og en ny bok i serien om Skogland av Thore Hansen. Jeg var ikke klar over at det var mer enn fem bøker før jeg bestemte meg for å lese dem på nytt denne våren. En tilfeldighet gjorde at jeg oppdaget at det er fem bøker til. Akkurat nå leser jeg bok seks; Frost og varme. Den er like vakkert illustrert som de fem første.

Noen av tegnene flettet seg i hverandre, mens andre igjen sto alene, som om de var viktigere og ikke fikk delta i de andres lek.
– Kan du tyde dem? spurte Zez.
– Nei, mumlet Zool med blikket fortsatt festet til tegnene. – Har du laget disse?
– Det har jeg.
– Men … jeg trodde du var forteller?
– Det er jeg … og en historie kan også fortelles uten ord. Det fine er at når min tid er ute, lever disse tegnene etter meg. Fortellingene dør ikke med meg, men kan leses av mennesker som ennå ikke er født.

Fra forlaget:
Thore Hansen – forfatteren bak Skogland-serien, er her med en ny fantasyroman for ungdom. Han er trofast mot utgangspunktet for den fantastiske fortelling; hans verdener er befolket med mennesker og vesener av ulike slag, de lever i fantasilandskap, men som samfunn kan de til forveksling kan minne om vår egen verden. I «Frost og varme» møter vi unggutten Zool, som er gjeter og lever sammen med mor og far i diktaturet i Kaloo. Diktatorens grep strammer seg til, og en kveld da Zool kommer hjem, finner han moren død. Faren sier at de må prøve å komme seg bort. Det blir en dramatisk reise med et fremmed skip, og faren dør underveis. Zool er alene tilbake og bestemmer seg for at han vil bli med de som har hjulpet ham så langt. Og han kommer til Izh, der det tilsynelatende er friere og åpnere enn i Kaloo. Men han oppdager snart at det er krefter der som kan virke like onde og grusomme som i Kaloo.

The picture of Dorian Gray av Oscar Wilde

Tags

, , , , , , ,

Jeg har lest The picture of Dorian Gray av Oscar Wilde som min bok for april i Elidas 1001-bøker lesesirkel. Det vil si at jeg har lest litt i den og litt i Bildet av Dorian Gray. Som i Frankenstein fant jeg ut at denne inneholder mer filosofering over skjønnhet og liv enn jeg var klar over. Derfor brukte jeg den norske oversettelsen til bedre å forstå ideene bak filosoferingen. Wilde er mannen bar dette ganske kjente sitatet, som hører til i forordet på denne boken:

Det finnes ikke moralske og umoralske bøker. Bøker er godt skrevet eller dårlig skrevet. Det er det hele.

Oscar Wilde heter egentlig Oscar Fingal O’Flahertie Wills Wilde. Han var irsk og levde mellom 1854 og 1900. Som homofil hadde han store utfordringer i en verden der dette var forbudt. Han ble anklaget for grov uanstendighet med andre menn og fikk to år med straffearbeid. The picture of Dorian Gray er Wildes eneste roman, men han har gitt ut en rekke av dialoger. epigram og essay.

The pictrure of Dorian Gray handler om den unge Dorian, og livet hans til han dør mange år senere. Som ung er han svært uskyldig, han er populær i selskapslivet og han er god venn av maleren Basil Hallward. Basil maler et portrett av Dorian, og i en følelsemessing episode ønsker Dorian at maleriet skal bli gammelt istedenfor ham.

Han hadde ytret et vanvittig ønske om at han selv måtte forbli ung og at portrettet måtte bli gammelt, at hans egen skjønnhet måtte være uplettet og at ansiktet på lerretet måtte bære sporene av hans lidenskaper og synder, at det malte bildet måtte bli vansiret av lidelsens og tankens furer og at han måtte få beholde den unge gutts blomstrende skjønnhet, som han nettopp da hadde blitt oppmerksom på.

Noen av ideene bak dette ønsket har han fått av Lord Henry Wotton. Han introduserer Dorian til nye måter å tenke på, der Dorian kan få nyte livet mer enn å lide det. Henry sier til Dorian “Å helbrede sjelen ved hjelp av sansene, og sansene ved hjelp av sjelen … ” (Dere får sitatene på norsk. Jeg syntes ideene var lettere å forstå på norsk.) Lord Henry mener det er løsningen på alt. Kunst, musikk, opera og enkelte bøker vil rense en fra alle negative innvirkninger på sjelen.

Jeg har sympati for alt unntagen lidelsen,” sa Lord Henry og trakk på skuldrene. “Jeg kan ikke ha sympati for den. Den er for stygg, for skrekkelig, for skremmende. Det er noe forferdelig morbid i den moderne sympati for smerten. Man skulle ha sympati for farge, skjønnhet, livsglede. Jo mindre som blir sagt om livets sår, desto bedre.

Den naturlige skjønnheten Dorian innehar er “formløs, grov, monoton og uferdig” mener Wilde. “Naturens skjønnhet eksisterer ikke før kunsten hadde skapt den” skriver han i et essay han ga ut rett før denne romanen. Wilde var inspirert av flere bøker og myter fra og om renessansen, og sitater fra flere av dem er en del av visdommen han prøver å innføre i Dorians liv. Noen av dem er myter som Ovids Metamorfoser og bøker som Studies in the history of the Renaissance, fra 1873.

I Basils øyne forderver Lord Henry Dorian. Han får han til å ville nyte livet på bekostning av andre. Basil mener Dorian er ung og uskyldig og at det er Lord Henry som ødelegger denne uskylden med side ideer.

Å være god er å være i harmoni med seg selv,” svarte han (Lord Henry) (…) “Disharmoni er å bli tvunget å være i harmoni med andre. Ens eget liv – det er det som er av betydning.

Basil gir etterhvert Dorian maleriet, men opplever at Dorian ikke har noe særlig tid for ham mer. Dorian på sin side begynner å se forandringer i maleriet. Et visst ondskapsfullt trekk over munnen etter at han har oppført seg ondskapsfullt. Han skjønner hva som skjer og er svært nøye med at ingen skal få se hva som skjer med maleriet. Han bytter til og med tjenere i redsel for at de skal ha sniktittet på bildet.

Evig ungdom , uendelig lidenskap, opphøyde og hemmelige gleder, ville gleder og enda villere synder – alt, alt skulle han oppleve. Portrettet ville bære byrden av hans skam.

I speilet er han den samme gamle, men ikke i maleriet. Det får ham til å gjemme maleriet så ingen skal få se det. Han finner et tomt og støvete rom på loftet der det får være innelåst. I slutten av boken lar han Basil få se maleriet og innser at han må drepe han etterpå. Så langt går den negative sjelelige utviklingen. For det er sjel og ånd Wilde stadig snakker om. Følelser også selvfølgelig. Men det er i sjelen frøene til denne forandringen ligger.

Jeg kjenner igjen tanker og ideer fra ex. phil på universitetet. Det gjør boken litt lettere å forstå. Men samtidig er ideene som blir uttrykt ganske langt fra hvordan vi tenker i dag og derfor også utfordrende å sette seg inn i. Jeg tenkte på om dette skulle bli et innlegg fullt av filosofi, men fant ut at det ikke er den siden av boken jeg er interessert i. Jeg leste den fordi den er i med boken 1001-bøker du må lese før du dør, og fordi det er en historie jeg lenge har vært nysgjerrig på. Mitt norske eksemplar er illustrert av Håkon Gullvåg. Du ser et eksempel på illustrasjonene over.

Smakebit ~ Stavanger stories 1: Novellekrans

Tags

, , ,

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Sist uke hadde vi nydelig vær her jeg bor og vi ville helst bare være ute, mens de siste dagene har det vært så mye vind at vi bare vil være inne. Det passer som regel godt sammen med lesing, men jeg har vært veldig travel denne helgen, så jeg har ikke fått lest noe. Jeg har lånt ett par bøker på ulike apper på telefonen min, men føler jeg må låne dem om igjen og om igjen fordi jeg ikke får lest dem i tide. Noen må jeg til å med stå i kø på før jeg får låne dem igjen. Det betyr at jeg ikke er nok engasjert i bøkene, tror jeg.

Derfor valgte jeg meg en ny e-bok på eBokBib, i håp om at jeg skal få lese den ferdig. Stavanger stories av Terje Torkildsener første bok av to og inneholder fjorten fortellinger om liv og død.

Døden viser ingen nåde. Han kan komma kva tid som helst, til kva tid som helst, til kven som helst. Passera forbi og setja ein strek mellom før og etter. For Døden forandrar alt. Først og fremst for den som blir borte sjølvsagt, men også for oss som blir igjen. Me som mistar nokon som står oss nær. Du blir aldri den same igjen etter eit møte med Døden.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Smakebit ~ Bildet av Dorian Gray

Tags

, , ,

Smakebit på søndagGod søndag! I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

De siste dagene har vi brukt tid på hagen, både for å bygge gjerde og for å plante litt. Men heldigvis er det mulig å få lest litt innimellom.

Jeg holder på med Bildet av Dorian Gray av Oscar Wilde. Jeg begynte på den på engelsk, men for å bli ferdig med den innen utgangen av april (den er månedens bok for april i Elidas 1001-bøker lesesirkel). Så det ble til at jeg hoppet over på norsk. Den er krevende nok på norsk og.

Smakebiten er fra det tredje kapitlet:

“Jeg har sympati for alt unntagen lidelsen,” sa Lord Henry og trakk på skuldrene. “Jeg kan ikke ha sympati for den. Den er for stygg, for skrekkelig, for skremmende. Det er noe forferdelig morbid i den moderne sympati for smerten. Man skulle ha sympati for farge, skjønnhet, livsglede. Jo mindre som blir sagt om livets sår, desto bedre.”

Fra forlaget:
Boken skildrer en vakker, ung mann. Utskeielsene hans setter merker på det portrettet som er blitt malt av ham, mens han selv forblir like inntagende, ung og vakker. Etter hvert blir hans liv mer og mer en dobbelttilværelse. Boken er et kunstnerportrett og samtidig forfatterens skjulte selvbiografi.

Fantastisk fantasy for ungdom

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Jeg har lest endel fantastisk fantasy i det siste. I det som mange ganger er en vanskelig sjanger å finne skikkelig gode bøker i har det dukket opp både en trilogi og en serie, samt en bok med noveller. Jeg har lest og lest og ikke fått skrevet om noe av det, så nå vil jeg ta meg litt sammen og hvertfall nevne de ulike bøkene. De er alle bedre enn mye annet jeg har lest og det sier ganske mye.

Først vil jeg nevne Kelestriel som er bok to i en trilogi som starter med Bian Shen av Torbjørn Øverland Amundsen. Den sistnevnte kom ut i 2013 og jeg har ventet med lengsel på nummer to. Nå gleder jeg meg stort til bok tre. Bian Shen har jeg skrevet om, så jeg skal bare nevne at den handler om barn som ikke blir eldre enn fjorten år, tvisten er at de blir født på ny i en baby med alle sine kunnskaper intakt. Hovedpersonen Arthur er 7000 år (hvis jeg husker riktig nå) og har kontakt med mange av de andre barna på nettet. Boken begynner med at Arthur våkner til sin fjorten-års dag og dette nye skaper håp om at barna skal få bli voksne.

I Kelestriel er samarbeidet mellom barna ført til at de har knyttet seg til noen litt eldre personer. Samtidig som det blir klart at det er krefter utenfra jorden som styrer barnas skjebne. Arthur starter noe som kan ligne på en motstandsbevegelse og et samarbeid med de utenomjordiske kreftene. Alt i håp om å få vite hvorfor barna har det livet de har og hvordan flere av dem kan få vokse til. Jeg har kalt Bian Shen en blanding av fantasy og thriller, og det er Kelestriel og. Den er intenst spennende til tider. Og meget god. Du må bare ta fatt på denne trilogien.

GlasstronenGlasstronen kom ut på norsk i fjor. Den er oversatt fra første bok i The Throne of Glass serien av Sarah J. Maas. Midnattskronen kom denne uken, så den har jeg ikke lest enda. Men Glasstronen var så god at jeg fortsatte med bøkene på engelsk. Så jeg har lest Crown of Midnight, Heir of Fire og er igang med Queen of Shadows. Dette er også en fantastisk serie. Den blir stadig mer innviklet. På en måte minner den meg om Game of Thrones idet at du ikke kan være sikker på hvem som overlever og at fæle ting skjer med de beste karakterene. I begynnelsen, det vil si i Glasstronen, tenkte jeg på boken som en fin ungdomsfantasy. Ikke så veldig komplisert og med klare gode og onde karakterer. I beskrivelsen av boken står det at den er en blanding av Game of Thrones og Dødslekene. Det kan jeg være enig i.

I Glasstronen møter vi Celaena Sardothien. Hun er slave i saltgruvene og fange av kongen av Ardalan. Dit kom hun sytten år gammel av litt uklare grunner. Men hun er en meget god leiemorder, og på grunn av det blir hun valgt av prinsen av Ardalan som hans forkjemper i et konkurranse blant snikmordere. Gevinsten er å bli kongens personlige snikmorder. For Celaena betyr det at hun kommer seg ut fra gruvene og etter å ha tjent kongen i tre år vil hun bli satt fri. Cealena vil gjøre alt for å oppnå dette. Underveis blir hun kjent med prinsen og kapteinen som trener henne, og hun blir klar over at det er større ting på gang enn en kongelig konkurranse.

I Crown of Midnight har Cealena oppnådd å bli kongens snikmorder. Men det dukker raskt opp saker der hun er uenig med kongen som bestemmer over henne. Samvittigheten hennes blir virkelig testet og hun må ta store valg i håpet om å overleve. Hun lever etterhvert et dobbeltliv, ett som kongens snikmorder og ett i motstandsbevegelsen. Hun får venner blant andre motstandere og begynner et liv som vil føre henne til en tøff konfrontasjon. Det blir også klart at i denne verden der magi både er forbudt og umulig å få kontakt med, finnes det mennesker med magi. Kongen dreper alle som viser tegn til å inneha slike evner, så det er svært farlig å fortelle det til noen andre.

Cealena starter i Heir of Fire nedbrutt og fortvilet etter at en av hennes beste venner er drept. Hun klandrer kapteinen som trente henne, og blir både sint og nedbrutt når han sender henne tvers over havet for å drepe et kongepar. Han stoler på at hun ikke vil gjøre det, og sender henne dit for å beskytte henne. Men hun tenker at han sender henne bort fordi han har funnet ut at hun er halvt alv. I tidligere tider var alver del av kongerikene, men de fleste har trodd de var drept og borte. Kongen av Ardalan vil hvertfall helt sikkert drepe dem. Cealena kommer til en borg som er inngangen til alveriket. Utenfor der magi er borte. Der møter hun Rowan som begynner å trene henne i hennes magiske krefter. Vi har fått vite at Cealena egentlig er en prinsesse av Terassen og arvtaker til det riket.

I Queen of Shadows reiser hun tilbake til Ardalan for å redde søskenbarnet sitt fra en henrettelse. Hun må samarbeide med mannen som gjorde henne til leiemorder og kapteinen som nå leder motstandsbevegelsen. Begge deler er svært tøft for henne. De har funnet ut at kongen samarbeider med demoner, og kampen har blitt farligere og farligere. Og det er omtrent så langt jeg har kommet.

Jeg har hoppet over svært mye av innholdet fordi jeg ikke vil røpe det for deg. Bøkene er så intense, spennende, kompliserte og fantastiske at det er best du finner ut av det selv. Fra Glasstronen til Queen of Shadows har jeg vært trollbundet av historien. Cealena er råtøff, men møter virkelig tøffe utfordringer. I fantasy er det ikke alltid det fører til en utvikling av karakteren, men det gjør det virkelig her. Hun forandrer seg fra bok til bok, vokser og blir mer moden, samtidig som hun må tåle mer og mer sorg og motstand. Sarah J. Maas skriver virkelig bra. I tillegg til Cealena er det flere karakterer man heier på. En av dem er egentlig ond, så jeg er veldig spent på om hun kommer til å hjelpe Cealena etterhvert.

Bøkene anbefales alle som liker fantasy, og all ungdom. Nå når de kommer ut på norsk blir de mye mer tilgjengelige for den aldersgruppen, og de burde bli like populære i Norge som Ravneringene.

Novellene jeg nevnte er The fork, the witch, and the worm: tales from Alagaësia nummer 1. av Christopher Paolini. Dette er fantasynoveller fra Eragons verden. De er satt til tiden etter bøkene og fortsetter derfor historien om Eragon og Safira. De er like gode som bøkene og er spesielt fantastiske fordi de er korte fortellinger som utfyller historien. Det er ikke uvanlig i den engelspråklige verden at det kommer noveller fra samme verden som bøker. Det finnes for eksempel fem enkeltnoveller til Throne of Glass serien. Men det er uvanlig at de blir utgitt sammen som bok. Som regel kommer de bare som e-bøker. Som alt annet jeg har skrevet om i dag anbefales de sterkt.

Av disse bøkene har jeg fått Bian Shen, Kelestriel og Glasstronen av Gyldendal. Resten har jeg lånt på biblioteket.

Arr av Adur Ava Olafsdottir

Tags

, , , ,

Arr er en roman av islandske Adur Ava Ólafsdóttir. Hun er professor i kunsthistorie i tillegg til å være forfatter. I 2018 fikk hun Nordisk råds litteraturpris for denne romanen.

Jeg er ganske glad i islandsk litteratur. Det er klart islandske forfattere er så forskjellige som forfattere i alle andre land, men jeg synes ofte jeg finner igjen en spesiell stemme. En spesiell stillhet og en sakte fortelling som rører meg. Forfattere som også har denne stemmen er for eksempel Arnaldur Indridason, Jón Kalman Stefánsson og Kristín Marja Baldursdóttir.

Arr handler om en mann, Jónas Ebeneser, som ønsker å ta livet sitt. Han har mistet livsgnisten etter en skilsmisse. Igjen har han moren og datteren, og en evne til å fikse ting som er ødelagt. Han planlegger en tur til et krigsherjet land der han for eksempel kan gå på en mine og på den måten bli drept. Landet han velger er ikke beskrevet nærmere. Det er et sted der det nettopp har foregått krigshandlinger og der man mangler mye av det som er nødvendig. Med seg i bagasjen har Jón litt verktøy, drillen sin og ikke mye annet. Han tenker han ikke kommer til å trenge mer en en skjorte.

I dette landet tar han inn på hotell og kommer ganske snart i den situasjonen at han kan fikse ødelagte ting på hotellet. Ryktet sprer seg og flere kommer med ønsker til reparasjoner.

Jeg begynte å skrive om den spesielle stemmen i islandsk litteratur. Den er vanskelig å sette ord på, men hvis du har lest noen romaner fra Island, så vet du kanskje hva jeg mener. Det er som det materielle tar liten plass og det som foregår mellom mennesker tilsvarende stor plass. Samtidig med at livet leves på en rolig og avbalansert måte. Det er kanskje rart å si at en person som har selvmordstanker lever på en avbalansert måte. Men så snart Jón opplever det er bruk for han og han får se hvordan det er å leve i en krigssone så snur måten han lever på. I det samme synes jeg har beveger seg over til der andre mennesker får stor betydning.

Arr er en roman jeg virkelig anbefaler. Den er god og velskrevet. Samtidig er den veldig godt oversatt. En får et forhold til hovedpersonen også i oversettelsen. Det samme forhold som jeg ser for meg Ólafsdottir er ute etter. Romanen henger igjen hos meg. Den er en bok det vil gå lenge før jeg glemmer.

Smakebit ~ Queen of Shadows

Tags

, , ,

God påskesøndag og velkommen til nye smakebiter!

Jeg er på påskeferie hos svigermor, så dette innlegget er gjort klart på forhånd. Det er klart det må komme smakebiter selv om det er påske. Da har man jo virkelig tid til å blogge litt. Min påske består av lesing og lange geocachingturer. Det er en perfekt kombinasjon!

Jeg leser Queen of Shadows av Sarah J. Maas. Det er den fjerde boken om Celaena Sardothien. Denne fantasyserien er fantastisk bra og jeg måtte bare ha denne boken med på påskeferie. (Også fordi jeg har lånt den på biblioteket og må lese den ferdig før den skal leveres).

There were perhaps only three feet betwen them now – three feet and months and months of missing and hating him. Months of crawling out of that abyss he’d shoved her into. But now that she was here … Everything was an effort not to say she was sorry. Sorry not for what she’d done to his face, but for the fact that her heart was healed – still fractured in spots, but healed – and he … he was not in it. Not as he’d once been.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter

Smakebit på søndag

Smakebiter ~ Arr

Tags

, , , , ,

Smakebit på søndagGod søndag! I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

Denne helgen har jeg ikke hatt noe lesetid. Men det er fordi jeg gjør så mye annet gøy. Siden det er påske har vi barnebarnet vårt her. Han har valgt Ringenes Herre, geocachingturer og Mindcraft. Fine dager.

Jeg har nettopp lest Arr av islandske Audur Ava Olafsdottir. Det var en meget sterk bok som jeg anbefaler alle å lese. Den handler om en mann som vil ta livet av seg. Han reiser til et sted det nettopp har vært krig i håp om å gå på en landmine. Istedenfor blir han kjent med de få menneskene som bor der.

Skal jeg si det som det er, at jeg ikke har tenkt å bli eldre?
Har han en anelse om det?
Hvis jeg hadde sagt til Svanur, nevn èn grunn til at jeg skal fortsette å være til.
Jeg ber bare om èn, men det kan godt være to.
Jeg ville si som forklaring, jeg finnes ikke lenger.

Frankenstein av Mary Shelly

Tags

, , , , ,

Frankenstein er skrevet av engelske Mary Shelley i en konkurranse om å skrive spøkelseshistorier. Deltakerne var Lord Byron, John William Polidori, Percy Bysshe Shelley og Mary Shelley. Settingen var en meget regnfull sommer i 1816, på ferie i Sveits. Boken Frankenstein ble først utgitt i 1818.

Min utgave av boken er utgitt i 1993 av Wordsworth. Den har to introduksjoner. En av forfatteren og en av forlaget. Forlaget selv skriver at man bør lese deres introduksjon etter man leser boken, dette fordi de analyserer Frankenstein og forklarer sider av boken som ikke er så lette å se med et utrent øye. Jeg vil støtte meg endel på denne introduksjonen.

Frankenstein handler om studenten Victor Frankenstein som synker ned i studier av kjemi, og spesielt kjemi som grunnlag for alt liv. I disse studiene finner han det han tror er “oppskriften” på hvordan man skaper et nytt liv fra deler av døde mennesker. Han låser seg stort sett inne i leiligheten for å skape monsteret. Dette er også det jeg trodde boken handlet om, spesielt fordi den eneste Frankensteinhistorien jeg hadde sett/hørt/lest på forhånd var filmen som ble utgitt i 1931 med Boris Karloff i rollen som Frankenstein og alle henvisninger i bøker og filmer til denne filmen.

Men boken handler om mye mer. For det første er den formet som en brevroman, der brevene sendes fra Robert Walton til hans søster Margaret. Robert skal prøve å seile fra Arkhangelsk og forbi Nordpolen i det som vel blir Nordvestpassasjen. Et sted på veien fryser de fast i isen. En dag ser de en hundeslede fyke forbi i horisonten og dagen etter finner de en medtatt Victor Frankenstein på et isflak. Victor forteller Robert historien sin og Robert skriver den ned i et brev til Margareth.

Victor starter fortellingen sin med foreldrene, som er fra Geneve, hvordan de møtte hverandre, fikk ham og hans to ganske mye yngre brødre. De tok også til seg en ung jente, ett par år yngre enn Victor, som het Elisabeth. Karakteristisk for romaner fra denne tiden elsker de ulike medlemmene i familien hverandre svært høyt og de behandler hverandre med en respekt og omtanke jeg skulle ønske var endel av den virkelige verden. Elisabeth og Victor vokser opp sammen, og da moren dør tar hun over som foreldre for de to yngre guttene. Det er aldri tvil om at Elisabeth og Victor skal gifte seg. Men før han kommer så langt ønsker Victor å studere det som blir naturvitenskap på norsk (natural philosophy – som er 1800-tallets betegnelse på natural science).

Han drar til Ingolstad i Tyskland der han etterhvert konsentrerer seg om kjemi og spesifikt om “the principle of life” og “physiology”. Han studerer lik og forråtnelse. Der oppdager han det han mener er grunnlaget for liv. Dette deler han ikke med noen men setter i gang med å bygge et menneske av deler han finner på likhuset og i mausoleer. Han jobber frenetisk i to år, men med det samme figuren har fått liv forandrer følelsene hans seg fra farsfølelser til avsky. Han rømmer leiligheten og vil ikke gå inn igjen. Helt tilfeldig møter han da en god venn som heter Henry Clerval. Forholdet mellom de to blir også slik som forholdet til familien.

For å gå litt raskere frem, så forsvinner monsteret og Victor blir alvorlig syk. Henry blir igjen for å pleie ham frisk, deretter skifter Victor studier til litteratur. Fra nå blir historien om Victor avbrutt av brevene han får og sender til familien. Etter nok ett år, men før han får reist hjem, får han brev om at den ene broren hans er drept. En ung kvinne som har jobbet for familien blir tatt for mordet, men Victor er helt sikker på at det er monsteret som har drept han. Han reiser hjem og på en tur opp i fjellene møter han monsteret. Det vil nå gjerne fortelle Victor historien sin, og be om at Victor skal lage en kvinne til ham. Hvis ikke Victor vil gjøre dette vil han komme tilbake på Victors bryllupsnatt. Victor sier han vil lage dette nye monsteret, men utsetter og utsetter det fordi han ikke kan tenke seg å gå igjennom det samme igjen.

Monsteret har lært fransk og å lese av å ligge i en vedbod og følgt med på menneskene i et hus. Vedboden har ligget inntil huset slik at han både kunne se og høre dem. Når han snakker høres han derfor ut som en oppegående, mild og svært ensom figur. Men Victor klarer ikke se på han på en annen måte enn som et monster. “Mary Shelley demonstrates that creation does not stop at the moment of ‘life’. Victor manufactures his Creature, but then literally ‘creates’ him a monster by his rejection. The Creature’s account of his continued attempts to make friendly contact with others, and the hostility with which he is constantly met, thus marks him a tragic figure whose testimony is deeply moving.

Jeg skal ikke fortelle resten av historien, utenom at hundesleden de så fra skipet den første gangen var monsteret på flukt fra Victor. Så det blir ikke drept på et bål som i filmen. En har også sympati med monsteret. Det dreper og herjer med Victor, men likevel. Det er så utrolig ensomt og ønsker så dypt å få kontakt med noen andre. Men når det prøver blir det avvist på grunn av utseendet. Dette står i introduksjonen: “The balance of sympathy at the novel’s conclusion is firmly in favour of the Creature, in spite of Walton’s stern reprimande to him: it closes with a reminder of his need, his vulnerability, and his love for Frankenstein. Thus Mary Shelly leaves us with an image of Frankenstein’s scientific ‘success’ but parental failure. Having created life, he failed in the most important part of the creative process, the nurturing and educating of his creation, and the acknowledgement of responsibility for it.

Med i denne historien er bøkene; Paradise Lost, Plutarch’s Lives og Sorrows of Werter. De er den utdannelsen monsteret får og det sier selv: “I can hardly describe to you the effect of these books.” En uttalelse de fleste av oss kan si oss enig i, forskjellen vil bare være hvilke bøker vi mener det om.

Frankenstein var først og fremst en stor overraskelse for meg. Jeg kjente ikke hele historien og trodde den var så begrenset som det filmen er. Jeg trodde også man hadde empati med Frankenstein og ikke med monsteret. Men det er ikke vanskelig å sette seg inn i hva monsteret tenker og føler. Victor får på en måte som fortjent. Jeg anbefaler denne historien til alle som ikke har lest den. Den er en av bøkene på 1001-bøker du bør lese før du dør-listen, den er med andre ord en klassiker, og den er så mye mer enn det du tror den er. Jeg er virkelig glad jeg tok meg tid til å lese den.

PS: Jeg fant ut det er gitt ut en film i 1994 som heter Mary Shelley’s Frankenstein, redigert av Kenneth Branagh. Den har jeg bestilt på fjernlån på biblioteket for å se om den holder seg nærmere boken enn den første filmen gjorde. Der fant jeg også Victor Frankenstein fra 2015 med Daniel Radcliffe som Igor (en karakter som ikke finnes i boken).