Smakebit ~ The Chosen and the Beautiful

Tags

, ,

En smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Det er jammen lørdag igjen! Det går så fort. Jeg jobber en del og da flyr ukene avgårde. Det er snart jul og jeg har ikke fått begynt på julegavene. Det er skikkelig seint til å være meg, for jeg bruker å starte på vårparten. Samtidig har jeg tenkt endel på det, så jeg har en liste i hodet over gaver jeg tror kan passe til flere av dem jeg skal kjøpe gave til. Har du startet på julegavene?

I dag har jeg smakebit fra en bok som heter The Chosen and the Beautiful av Nghi Vo. Jeg leste om den ett eller annet sted, muligens Goodreads, og fikk lyst til å lese den. Det er debutboken til denne forfatteren, og det er alltid spennende med nye forfattere.

Smakebiten er fra begynnelsen:

The Chosen and the BeautifulIt was only June, but summer already lay heavy on the ground, threatening to press us softly and heavily towards the parquet floors. We could not stand to go down to the water where the salt air was heavier still, and a long drive to the city felt like an offencive impossibility.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Smakebit ~ The Travelling Bag

Tags

, , ,

En smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Det er tidlig lørdag morgen og jeg skal snart starte dagen. Vi skal på julebord med mannen min sin jobb i dag. Noe som også betyr hotell overnatting. Jeg har ikke møtt kollegaene hans enda, så jeg både ser frem til det og gruer meg litt til en sosial setting med bare ukjente. Men det blir nok bra. Vi skal levere hunden vår til «barnevakten» om ikke så lenge, så da kan det være greit å få på seg noe klær først. Noen dager er det deilig å ha en lang, avslappende morgen.

Jeg har begynt å lese julehefter, jeg låner dem på bibliotekene i området istedetfor å kjøpe dem. Jeg har alltid synes julehefter er en koselig juletradisjon. Selv om det er litt tidlig å lese dem i midten av november. Jeg låner dem nå for å komme før køen som oppstår rundt jul. Men jeg leser også en hel del andre ting. Krim, fantasy og romaner, manga og tegneserier er vel mine favorittsjangre. Men innimellom leser jeg også fagbøker. I dag skal du få smakebit fra The Travelling Bag and other ghostly stories av Susan Hill. Jeg burde kanskje legge horror til listen over favoritter, for jeg nyter det innimellom. Og dette er vel det en kan kallle «soft-horror».

The Travelling Bag And Other Ghostly Stories Besides, he was only making a gesture, perhaps a rather foolish one – at worst he was about to play a prank, nothing more. He had never gone in for practical jokes as a boy, but on those odd occations that he had played one, and been sucsessful, he had felt a spasm of purest joy wich had borne him up through many wearisome days.
Tonight, as he entered the club and went straight up the side staircase that led to the upper floor and the guest rooms, he was anticipating that same joy, only flavoured now with the equisite spice of revenge.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Smakebit ~Confessions of a Sociopath

Tags

, , , , ,

En smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

I dag har jeg jobbet igjen. Det har blitt mange lørdager i det siste, men det er ganske fint å være på jobb på lørdagene og. Det er ofte stille fra morgenen av, men rundt lunsj strømmer det på med lånere. Vi har gratis lørdagskino for barna, så det er mange foreldre som tar med seg barna på biblioteket. Men vi merker også at det har økt med studenter som bruker biblioteket i og utenfor åpningstidene. Biblioteket vårt er et meråpent bibliotek, noe som betyr at du kan være der mellom 7 og 23 hvis du ønsker det.

Jeg tok med meg en bok i dag fordi jeg vet at vi ofte har stille perioder lørdag morgen. Boken jeg hadde med meg er Confessions of a Sociopath: A Life Spent Hiding in Plain Sight av M. E. Thomas. Det er en memoar skrevet av en diagnostisert sosiopat (det som før ble kallet psykopat). Forfatteren skriver under psedonym og har endret navn på familiemedlemmer og venner, og også på steder og noen episoder, for ikke å bli avslørt. Hun skriver endel om at hun faker livet som et vanlig menneske og at hun ikke vil at de rundt henne skal få vite at hun er en høytfungerene, ikke kriminell, sosiopat.

Det er en virkelig interessant bok. Så den anbefales. Smakebiten er fra ett av de første kapitlene:

Confessions of a SociopathAcording to Cleckley (han har skrevet en bok om psykopater), psychopaths are antisocials who excel at seeming social – seeming to feel, desire, hope, and love like everyone else. They exist virtually indistinguishable among society. In fact, the psychopath excels in many ways that others do not. Cleckley’s psychopath is uncommonly charming and witty. He is unflappable and eloquent, keeping his cool under pressure. Under this «mask of sanity» however, is a liar, a manipulator, a person who disregards his obligations with little to no sense of responsibility. He is exciting because he is impulsive, whimsical, and prone to making the same mistake multiple times. His narcissism keeps him from forming any real emotional bonds, and he tends to be promiscuous. His own emotional world is mostly a poor imitation of natural emotions. Cleckley acknowledged that this unique suite of personality traits could suite the psychopath equally well to a career in business to one in crime.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Smakebit ~ Agua Viva

Tags

, , , ,

En smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

I forgårs krasjet bloggen min og jeg har sittet på nåler de siste dagene mens mannen min prøvde å gjennopprette den. Jeg ente med å betale for gjennoppretting hos de jeg bruker som webhotel. Etter det fant mannen min ut hvilken utvidelse som forårsaket problemene og skrudde den av. Det er vel noe av det verste jeg kan tenke meg å miste hele bloggen etter 11 år! Men det ente godt, takk og lov!

Vi har en stille helg denne helgen. Eller, jeg har egentlig hatt en stille uke, med lite jobbing. Jeg har brukt mye av tiden på å lese bøker jeg har stående som jeg virkelig burde få lest. Det har vært regn og vind ute, og følelsen av en god bok inne når det stormer ute er den perfekte høst-følelsen.

De fleste bøkene jeg skal lese har jeg lånt på jobb, og de må jo leveres tilbake. Så i dag skal jeg lese ferdig en krimbok (Arr av Jørn Lier Horst og Thomas Enger), og forhåpentligvis også Água Viva av brasilianske Clarice Lispector. I beskrivelsen av denne romanene står det: Romanen har en ukonvensjonell form og bruker ingen annen form for struktur enn doble avsnittsskift, mangler kapitler eller avsnitt. Så det kan bli interessant.

Smakebiten er fra Água Viva:

Gleden er så inderlig. Ren og skjær jubel. Halleluja! roper jeg, et halleluja som smelter sammen med det mørkeste mennesklige hyl i atskillelsens smerte, men som er et rop av djevelsk lykke. For ingen binder meg mer. Jeg har fortsatt fornuftens bruk – jeg har studert matematikk, som er fornuftens galskap – men nå vil jeg ha plasma – jeg vil nære meg direkte av morkaken. Jeg er litt redd, fortsatt redd for å overgi meg, for det neste øyeblikket er det ukjente. Er det neste øyeblikket laget av meg, eller lager det seg selv? Vi lager det sammen, med pusten. Det er som tyrefekterens vågemot på arenaen.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Steinansiktet av Ivar Aase

Tags

, , , , , , , ,

SteinansiktetSteinansiktet er en kriminalroman av jærbuen Ivar Aase. Siden jeg selv er jærbu frydet jeg meg ekstra over alle de lokale referansene i denne boken, men selv uten å ha besøkt Jæren burde Steinansiktet være en spennende opplevelse. Dette er bok to i det forfatteren kaller Jærkrim-serien. Bok en heter Jernspøkelset.
Ivar Aase er både forfatter og filmregissør. Han driver også forlaget Aase og Wiig A/S, som boken er gitt ut på, sammen med Jan Inge Wiig.

Eilif og Tea Gard er søsken og tredje generasjon i entrepenørfirmaet Gard A/S. Tea styrer firmaet mens Eilif får lønn og bonuser for å holde avstand. Han bor i Oslo og droppet ut fra politiskolen, og er fornøyd med arrangementet. Tea er en hard forretningskvinne og alenemor til Teodora. Hun tillater seg korte eventyr på Tinder, men reserverer seg for all dypere involvering. Andre viktige karakterer er søskenbarnet Roar, som i Jernspøkelset ble avslørt som halvbror, mor Siri og hennes kjæreste Jørn, Mari – Eilifs kjæreste, og farfar. Farfar sitter også i styret for Gard A/S.

Tidlig i boken forsvinner Ørjan og Lise, Maris favoritt onkel og tante. Det blir lett etter dem mellom Synesvarden og Steinkjerringa (to lokale kjennemerker) og på hytta. Men snart må politiet kobles inn. Jeg har litt reservasjoner mot at denne boken kalles krim og ikke thriller, for vi følger ikke politiets etterforskning. Det er Eilif og Tea som er hovedpersoner, og Eilif går ganske snart i gang med å prøve å finne ut hvor de er. Men han etterforsker ikke tradisjonelt. Samtidig reagerer både Tea og Eilif på morens virvelvindromanse med Jørn. Ingen av barna har tillit til ham, og spesielt ikke siden de føler moren forandre seg til en forelsket fjott. Både Eilif og Tea finner ut at Jørn har svin på skogen, men moren vil ikke høre på dem.

Vi får også med oss mye av hva som skjer innenfor veggene i Gard A/S. Ørjan er blant annet ansatt der, og samtidig er Tea opptatt av å forandre firmaet til en moderne variant og bli kvitt det hun kaller gubbevelde. Hun vil ha moren inn i styret og later derfor som om hun liker Jørn, for å få moren på sinn side. Noe Eilif virkelig ikke klarer. Roar er karakterisert som en incel, på Store Norske leksikon kan vi lese denne karakteristikken på en incel:

En incel er medlem av en mannlig internett-subkultur kalt incels, menn som føler seg avvist fra fysisk og emosjonell kontakt med kvinner, og som tror at de derfor aldri kommer til å oppleve romantiske forhold, intimitet, sex eller det å få barn. Nettsamfunnet finnes på anonyme internettfora som Reddit og 4chan.

Eilif oppdager at Roar er medlem i et nettforum som samler beviser mot mennesker som har gjort noe galt, men ikke blitt straffet for det, og som så poster all informasjonen om dette på et gitt tidspunkt. Selv om Eilif er veldig i mot Roars syn på kvinner blir han involvert i en av historiene de skal publisere. Han kjenner ett av offerene og prøver å få han til å fortelle hva som har skjedd. Dette offeret er nært knyttet til Eilifs familie og er en intelligent mann, selv om han blir sett på som bygdeoriginal.

Det er en begrenset mengde karakterer i Steinansiktet, men det gjør at vi blir ekstra godt kjent med dem. De har alle forhold til hverandre, enten fordi de er i slekt eller fordi de bor i samme lokalsamfunn. Bygda heter Orre og ligger noen få kilometer fra der jeg bor. Jeg er litt usikker på hvor mange mennesker det kan bo på Orre, men tipper rundt 15 -1600. Hovedkarakterene tillhører samme familie. Men dette gjør ikke boken begrenset, slik den kunne ha blitt. Istedet gir det oss en følelse av å titte innenfor veggene, og en følelse av å oppleve denne historien sammen med dem.

Jeg leste Steinansiktet på en dag, rett og slett fordi jeg ikke kunne legge den fra meg. Det er egentlig ikke fordi den har høyt spenningsnivå. For det har den ikke. I så måte føles noen av delene mer som en familieroman. Men en blir så involvert i denne familien og de ulike karakterene med sine styrker og svakheter at en bare må vite hvordan det går. Det går fint å lese Steinansiktet uavhengig av Jernspøkelset. Men det er en del referanser til det som skjedde i Jernspøkelset, og en kjenner familien og karakterene bedre hvis en følger dem gjennom Jernspøkelset først. Derfor anbefaler jeg begge bøkene etter hverandre. Men gå for all del ikke glipp av Steinansiktet.

Smakebit ~ Elevation

Tags

, ,

En smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Jeg har vært på jobb i dag, den fjerde lørdagen på fem uker. Men nå er det heldigvis lenge til neste lørdag jeg skal jobbe. Helgene blir litt kortere når du jobber lørdag, men da får en kose seg desto mer når en har fri. Neste uke har jeg ingen vikar-dager (bare de faste), så da har jeg tenkt å ta det virkelig med ro og lese masse!

I dag lånte jeg med meg hjem en ny ladning bøker. Nesten som vanlig, må jeg kanskje si … Denne gangen en rekke tynne bøker. Ikke helt bare fordi de er tynne, men også fordi det er klassikere, og jeg prøver å få lest litt klassikere i løpet av året. Men i tillegg lånte jeg Elevation av Stephen King (som også er en tynn bok). Jeg hadde lest om den og noen sier den er veldig bra og andre at den er veldig dårlig. Så jeg er spent på hva jeg synes. Den er satt i Castle Rock, Maine, som så mye annet av det Stephen King skriver, men har ingen andre kjente karakterer med (som jeg vet om).

Boken handler om en mann som går ned i vekt, men han kan løfte hva som helst med seg på vekten uten at det veier noe (når han holder det) og uten at kroppen hans blir mindre.

«Anyting you take hold of has no weight?» Deidre said. «Is that really true?»
Scott thought about this. He had thought about it often, and sometimes it seemed to him that what was happening to him wasn’t a phenomenon but something like a germ or a virus.
«Living things have no weight. To them, at least, but-»
«They have weight to you.»
«Yes.»
«But other things? Inanimate objects?»
«Once I pick them up … or wear them … no. No weight.» He shrugged.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Smakebit ~ The Forbidden Library

Tags

, , ,

En smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Denne helgen er mannen min og jeg på hotell for å feire sølvbryllupsdagen vår. Dagen var egentlig på mandag, men for å få til noe spesiellt valgte vi å flytte feiringen til helgen. Vi skal ikke så langt, men poenget er å være et sted vi kan fokusere på hverandre og ha det gøy sammen. Jeg har bestillt bord på en pakistansk resturant på fredagen og en fin norsk resturant på lørdagen (den heter Fish & Cow, noe jeg syntes var veldig morsomt).

Derfor har jeg også laget i stand dette innlegget på forhånd. Faktisk samtidig med at jeg laget sist innlegg, så det er ikke så rart at begge innleggene handler om bøker med bibliotek i tittelen. Jeg er svar for sånne bøker. The Forbidden Library av Django Wexler er en fantasybok for barn, men det gjør ikke noe. Jeg liker å lese barnebøker innimellom. Ideen i denne boken minner meg om The Eyre Affair av Jasper Fforde om Friday Next. En fin serie om du ikke har lest den.

The forbidden library«All right, all right» she said. «We’re inside the book. How did we get here?»
«You brought us» the cat says, «You have a gift apparently. You’re a Reader.»
I’ve read a lot of books» Alice said, «and nothing like this has ever happened.»
«It doen’t work with just any book, obviously» …

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Smakebit ~ Biblioteket om natten

Tags

, , ,

En smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Denne helgen er barnebarnet mitt her igjen, så da fokuserer jeg på andre ting enn jeg gjør når jeg er alene hjemme. Det blir blant annet mindre lesing og mer film og serier. I går så vi ferdig Rings of Power, og det blir lenge å vente til 2024 for å se neste sesong. Jeg klarte hvertfall til slutt å forstå hvem som datt ned fra himmelen. Jeg hadde mine mistanker og det var godt å få dem bekreftet.

Jeg har en tendens til å bli dratt mot bøker som har bøker, bokhandel eller bibliotek i tittelen. Så da jeg så boken Biblioteket om natten av Alberto Manguel på jobb, ble den med meg hjem. Jeg har ikke fått begynt å lese i den enda, men det skal jeg snart gjøre noe med. Det er denne boken du får smakebit fra.

Biblioteket om nattenDet begynner med et spørsmål.
Utenfor teologien og fantasy-litteraturen enes trolig de fleste om at universets fremste kjennetegn er dets mangel på mening og synlig mål. Likevel fortsetter vi med forbausende optimisme å samle oss stomper av kunnskap i ruller og bøker og databrikker. Vi fyller hylle på hylle, det være seg det materielle, virituelle eller andre, rørende oppsatt på å gi verden et skinn av plan og struktur. Samtidig som vi hele tiden vet, om vi aldri så gjerne vil tro noe annet, at forsøket er dømt til å mislykkes.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Smakebit ~ I går

Tags

, ,

En smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Det er lørdag og jeg er akkurat ferdig med min jobbeuke. Jeg har jobbet de siste tre lørdagene og er glad for å være ferdig med det. En lørdag i måneden er min, men så har jeg også vært vikar for andre. Helgen blir ganske kort når man også jobber lørdag, men jeg har heldigvis fri på mandagene.

Det var helt fullt på jobb i dag, spesielt med småbarnsfamilier, så det var en travel dag. Så nå nyter jeg å være hjemme. Jeg håper å få lest litt denne helgen likevel, og da har jeg tenkt å lese I går av Agota Kristof. Jeg har virkelig likt bøkene av henne jeg har lest før, spesielt Tvillingenes dagbok, Beviset og Den tredje løgnen.

Smakebiten er fra begynnelsen:

I gårI går blåste det en kjent vind. En vind jeg hadde støtt på før.
Våren hadde kommet tidlig. Jeg gikk i vinden med raske, bestemte skritt, som alle morgener. Likevel hadde jeg lyst til å gå til sengs igjen, ligge der, urørlig, uten tanker, uten lyster, og bli liggende helt til jeg kunne kjenne at det nærmet seg, det som hverken er stemme eller smak eller lukt, bare et veldig uklart minne fra bortenfor erindringenes grenser.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


nbsp;

Smakebit ~ Love in the time of serial killers

Tags

, , ,

En smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

I dag er jeg litt sent ute med smakebitene, men de er hvertfall her nå. I går hadde jeg bursdag, så det ble en liten feiring sammen med mannen min på kvelden. Men på dagen var jeg på jobb. Jeg hadde min første dag som fast ansatt, det passet godt at det var på bursdagen min! I dag skal jeg ha et lite selskap, det ser jeg frem til.

Smakebiten du får i dag er fra boken Love in the time of serial killers av Alicia Thompson. Den handler om en kvinne som bare tenker på True Crime og hvordan hun skal kunne finne kjærligheten og stole på en mann, når så mye av tiden hennes går til å lese om de verste mennene. En skikkelig feel-good.

Obviously a two-hundred-pound Victorian writing desk wasn’t made to be moved all by yourself. But it also hadn’t come with those incomprehensible IKEA instructions showing a blocky illustrated guy getting help from a buddy, so. There wasn’t anything saying not to try it.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter