Smakebit ~ True Crime Story

Tags

, , , , ,

En smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Jeg håper du har hatt en fin helg! Hos oss har det vært stille og rolig og jeg har fått lest en hel del. Nå i kveld har jeg tenkt å se på Eurovision Song Contest, eller Melodi Grand Prix som vi stort sett sier i Norge. Jeg bruker å se det hvert år, men det er ikke alltid jeg synes det er like bra. Jeg har ikke hørt den norske sangen enda, så det blir interessant.

Jeg har stort sett lest tegneserier denne helgen, men nå har jeg tenkt å begynne på True Crime Story av Joseph Knox. Jeg møtte han i London for noen få år siden, samtidig som han skulle gi ut sin første bok; Sirens. Jeg var i London på tur med Fagskolen for bokbransjen og det var de som hadde lagt opp programmet. Så vi møtte ham etter en omvisning på Waterstone. Jeg har ikke vært i London etterpå, men ønsker å dra tilbake og besøke alle de fine bokhandlene vi var på i løpet av turen.

True Crime Story er ikke som en skulle tro en true crime, alt er funnet på. Men den er lagt opp som om det skulle vært en virkelig historie, helt ned til et brev fra forlaget som antyder at Knox ikke er helt til å stole på. Så jeg er spent på hva jeg vil synes. Den første smakebiten er fra begynnelsen, den andre fra lenger inne i boken:

True Crime StoryIn the early hours of Saturday, 17 December 2011, Zoe Nolan, a ninteen-year old Manchester University student, walked out of a party taking place in the shared accommodation where she had been living for three months.
She was never seen again.

At such times, I remember why fiction is so often preferable to fact.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Smakebit ~ Den andre søvnen

Tags

, , , ,

En smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Jeg håper du har hatt en fin helg. Her har det vært stille og rolig. Barnebarnet vårt er her, men fordi mannen min har laget mat i en konfirmasjon denne helgen så har jeg og barnebarnet vårt kost oss med film og dataspill. Det har ikke blitt så mye lesing, men desto mer kos.

Jeg har lånt en masse på biblioteket. Det er den store faren med å jobbe der. Du finner så utrolig mye du har lyst til å lese. Så nå tenkte jeg at jeg må skjerpe meg og få lest endel så jeg kan få levert litt. Så i går leste jeg begynnelsen på fire mangaserier. Jeg har ikke lest manga før, men en på jobb klarte å overbevise meg om å prøve. Det viste seg at jeg likte det, så nå har jeg tenkt å lese de mangaene vi har på jobb. Men stort sett er det «vanlige» bøker jeg leser.

En bok jeg akkurat har lånt er Den andre søvnen av Robert Harris. Jeg leste om den på en aller annen side og tenkte det var en bok jeg ville like. Så jeg skal begynne på den i dag. Smakebiten er fra begynnelsen:

Den andre søvnenInntil slutten av den tidlige moderne tid var det vanlig i Vest-Europa at man hadde to søvnperioder … Den første søvnperioden ble vanligvis kalt den «første søvnen» … Den påfølgende perioden ble kalt den «andre søvnen» eller «morgensøvnen» … Beggge søvnperiodene hadde omtrent samme varighet, der man vanligvis våknet litt etter midnatt, før man senere la seg til å sove igjen.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Smakebit ~ Sirenenes sang

Tags

, , , ,

En smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Denne helgen er vi på Gavelstad gjestegård i Svarstad i Vestfold, så nå har jeg lurt meg en tur på rommet for å skrive smakebit. Vi er her på årsmøte i Misjonsbefalingen, så det har vært masse folk og fullt program. Jeg er litt sliten i hodet av så mye folk og så mye lyd, så nå tror jeg at jeg skal legge meg etterpå. Vi skal hjem igjen i morgen (søndag), så det vil være godt med en god natt søvn.

Nå har jeg lest ferdig alt som er kommet ut i Jack Reacher-serien, så da lurte jeg jo på hva jeg skulle gi meg i kast med nå. En forfatter jeg lenge har tenkt på er Val McDermid, så da ble det henne. Boken jeg leser nå er Sirenenes sang (på svensk Sjöjungfrun sjöng sin sång), den første boken om etterforskeren Carol Jordan og kriminologen Tony Hill. Den handler «dessverre» en del om tortur, og selv om jeg ikke er så sart har jeg bilder i hodet jeg skulle ønske jeg kunne glemme! Jeg håper neste bok ikke er like tøff.

Smakebiten er litt forsiktig, men likevel typisk McDermid. Du skjønner at dette ikke er en mann du vil like:

Sirenenes sangI åpningen stod en av de største mennene Tony noen gang hadde sett. Han så ut som en bryter som var gått i frø, med digre muskler og en ølvom som lå minst femten centimeter i forkant av de massive skuldrene. Utstående øyne som lignet kokte stikkelsbær (krusbär) bulte ut fra et ansikt med kjøttfullt kjeveparti – den direkte årsaken til oppnavnet avdelingssjef Tom Cross hadde fått av sine underordnede. Munnen var i likhet med tegneseriefigurens, en helt urimelig liten og smal amorbue. Musegrått hår omga en skallet flekk som en musketonsur. (Han kalles Skipper’n – Karl-Alfred).

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Smakebit ~ Sendebudet

Tags

, , , ,

En smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Vi har et nydelig vær på Vestlandet (eller i hele landet, tror jeg). Så jeg har sittet i hagen og lest, noe som er et sikkert tegn på at våren har kommet. Jeg synes det er nydelig å sitte i solen og lese. Jeg har akkurat fått den siste boken i serien om Jack Reacher fra biblioteket (siste som er kommet ut til nå) og gleder meg til å lese den i solen. Men det er litt trist at det ikke er gitt ut flere (det kommer en til på engelsk senere i år). Så nå må jeg se meg om etter andre bøker å fordype meg i. Jeg har lånt den første boken til Val McDermit og håper at det skal være en ny serie jeg vil like. Men jeg har også noen bøker av Octavia E. Butler jeg ikke har lest.

I går hentet jeg Sendebudet (Sändebudet på svensk) av Yoko Tawada på biblioteket, den ser jeg også frem til. Det er en satirisk dystopi skrevet i kjølvannet av Fukushima-ulykken. (En ulykke i et atomkraftverk i Japan i 2011). I beskrivelsen står det: «I et fremtidig Japan, som etter en stor miljøkatastrofe har isolert seg fra resten av verden, har de eldre sluttet å dø mens barna blir født med merkelige kroppslyter. På øya er dyrene utryddet og jorda og luften fordervet, statsapparatet er blitt privatisert og fremmedspråk forbudt.» Det hørtes veldig spennende ut. Jeg elsker dystopier, så jeg er glad jeg fant frem til denne.

Her er en smakebit fra boken:

Sendebudet«Går det bra, oldefar?» spurte han forskrekket da han så Yoshiros ansikt. Det var som om Mumei ikke forsto betydningen av å lide. Når han måtte hoste, hostet han, og når maten kom opp av spiserøret, kastet han bare opp. Selvfølgelig gjorde det vondt, men smerten var ekte og ren, og ikke av den velkjente «hvorfor er det bare jeg som må lide på denne måten?»-sorten. Kanskje dette var en gave Mumeis generasjon var velsignet med. Mumei visste ikke hva det ville si å synes synd på seg selv.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Smakebit ~ Leksikon om lys og mørke

Tags

, ,

En smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Denne uken er vi på påskeferie hos svigermor i Sandefjord. Det er deilig å være her i påsken. Det er oftere fint vær og mer sol på Østlandet enn på Vestlandet. Så vi nyter solen disse dagene. Jeg har til og med fått litt farge. I dag har vi også vært på bryggen og spist lunsj. Skikkelig luksus.

Jeg har ikke fått lest så mye, men holder da på med ett par bøker. Jeg skal straks igang med den nyeste boken om Jack Reacher, og så leser jeg fortsatt Octavia E. Butler. Som jeg virkelig har fått sansen for. Men i dag skal du få smakebit av en bok jeg fant i svigermors hylle: Leksikon om lys og mørke av Simon Stranger. Den har jeg lest tidligere og gitt videre til henne. En virkelig god bok som anbefales. Både som roman og som en fortelling fra andre verdenskrig. Den er skrevet som et leksikon, med en fortelling til hver bokstav.

Her er en smakebit fra bokstaven A:

Leksikon om lys og mørkeA for alle assosiasjonene som når som helst kan dukke opp på vei til straffearbeidet, i matsalen eller ute i skogen. Øyeblikk av plutselige og helt uventede erindringer, som om alt som fantes, var en åpning til noe annet.

A for ansiktene til familien som du pleier å mane frem fra minnet når stillheten omsider faller over fangeleiren om kvelden og du blir liggende på cellen med lukkede øyne.

A for akebakken du passerer på vei til straffearbeidet i Falstadskogen: en blankskurt stripe i skråningen utenfor en bondegård, der sorte striper av jord og stein er slipt frem av små barnekropper som har rutsjet nedover, med kinnene røde av kulde og gledeshvin ut av de små munnene.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Smakebit ~ Dawn

Tags

, ,

En smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

God påske! Vi har ikke helt begynt på påskeferien, men barnebarnet vårt er her så den tradisjonelle påskefeiringen har begynt. Han er alltid her i begynnelsen av påskeferien, resten av tiden tilbringer vi sammen med svigermor. Jeg er som du sikkert forstår glad i tradisjoner. En annen påsketradisjon jeg har er kryssord. Det og krimbøker selvfølgelig. Men jeg leser ikke bare krimbøker i påsken.

Dette året har jeg tenkt å lese de to bøkene i Earthseed og trilogien Xenogenesis av Octavia E. Butler. Jeg liker veldig godt Pattenmaster serien av den samme forfatteren og vil lese flere av bøkene hennes. Det burde være mer enn nok bøker, tenker jeg. I dag får du smakebit fra Dawn, som er den første boken i Xenogenesis.

DawnAlive!
Still alive.
Alive … again.
Awakening was hard as always. The ultimate disappointment. It was a struggle to take in enough air to drive off nightmare sensations of aspyxiation. Lilith Iyapo lay gasping, shaking with the force of her efford. Her hearth beat too fast, too loud. She curled around it, fetal, helpless. Circulation began to return to her arms and legs in flurries of minute, exquisite pains.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Smakebit ~ Midnattsbiblioteket

Tags

, , , , ,

En smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Denne helgen har vært en skikkelig lesehelg. Jeg hadde fri på fredag, så engentlig har jeg lest siden jeg kom hjem fra jobb på torsdag, og til nå, som er tidlig lørdag kveld. Jeg holder fremdeles på med serien om Jack Reacher. Nå er jeg ferdig med bok 23; Veien videre og skal begynne på nummer 24, som er Delt by. Jeg liker dem fremdeles like godt. Så har jeg lest Ariadne av Jennifer Sain, en roman basert på gresk mytologi. Et av mine favoritt-felt. Jeg har tidligere lest Circe av Madeline Miller og Penelopiaden av Margaret Atwood som jeg også kan anbefale.

Men boken du får smakebit fra i dag er Midnattsbiblioteket (The Midnight Library) av Matt Haig. Jeg leste den først på engelsk, men nå når den har kommet ut på norsk (den er også gitt ut på svensk) vil jeg lese den på nytt igjen (ja, den er så bra!) Den anbefales virkelig hvis du ikke har lest den!

MidnattsbiblioteketJeg kan aldri være alle menneskene jeg vil og leve alle alle livene jeg vil. Jeg kan aldri tilegne meg alle ferdighetene jeg vil. Og hvorfor vil jeg det? Jeg vil leve og føle alle nyangser, tone og variasjoner av psykisk og fysisk erfaring som er mulig i livet mitt. ~Sylvia Plath.

«Mellom liv og død er det et bibliotek», sa hun. «Og i det biblioteket er hyllene endeløse. Hver bok gir deg muligheten til å prøve et annet liv du kunne ha levd. Til å se hvordan ting kunne ha vert om du hadde gjort andre valg … Ville du ha handlet annerledes hvis du fikk anledning til å gjøre ugjort det du angrer på?»

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Jack Reacher

Tags

, , , , , , , , , , , , ,

Jeg har lenge tenkt å lese serien om Jack Reacher av Lee Child, men det er i skrivende stund (2022) kommet ut 26 stykker, og jeg tenkte det var litt for mange til å lese alle. Men så fant jeg ut at det var laget en TV-serie om den første boken. Da bestemte jeg meg for å se de to gamle filmene med Tom Cruise, lese bøkene og se TV-serien. Siden historien starter med bøkene så begynner jeg der.

Lee Child (1954 – ) heter egentlig Jim Grant, og er fra Coventry i England. Han var «presentation dicerctor» på britisk TV. Da han ble sagt opp under en omorganisering i 1995 tok han sjansen på å prøve seg som forfatter. På The Sentinel – Vokteren og Better Off Dead – Heller dø er den yngre broren hans Andrew Grant medforfatter under navnet Andrew Child. Lee Child bor nå i New York.

Det er som sagt 26 Jack Reacher bøker (pluss en som kommer ut i år). Da jeg skulle lese dem var det vanskelig å finne en skikkelig oversikt over rekkefølgen, spesielt med de norske titlene, derfor har jeg tatt med en liste her. Grunnen var at Cappelen Damm ga ut mange av dem i 2013 da de startet å gi ut norske oversettelser av serien. Så her er listen over bøkene og når de kom ut, sammen med de norske titlene. (Det finnes også små noveller som blir gitt ut mellom bøkene. En del av dem finner du i novellesamlingen En mann går inn på en bar fra 2017).

  1. Killing Floor (1997) – Syndebukk
  2. Die Trying (1998) – Fellen
  3. Tripwire (1999) – Slakteren
  4. The Visitor (2000) (også utgitt som Running Blind) – Gjesten
  5. Echo Burning (2001) – Haikeren
  6. Without Fail (2002) – Uten svik
  7. Persuader (2003) – Livvakten
  8. The Enemy (2004) – Fienden
  9. One Shot (2005) – Ett skudd
  10. The Hard Way (2006) – Hardt mot hardt
  11. Bad Luck and Trouble (2007) – Reachers hevn
  12. Nothing To Lose (2008) – Ingenting å tape
  13. Gone tomorrow (2009) – Det øyet ikke ser
  14. 61 Hours (2010) – 61 timer
  15. Worth dying for (2010) – Verdt å dø for
  16. The Affair (2011) – En hemmelig affære
  17. A Wanted Man (2012) – Etterlyst
  18. Never go back (2013) – Vend aldri tilbake
  19. Personal (2014) – Personlig
  20. Make Me (2015) – Den åttende mann
  21. Night School (2016) – Under radaren
  22. The Midnight Line (2017) – Midnattsmøte
  23. Past Tense (2018) – Veien tilbake
  24. Blue Moon (2019) – Delt by
  25. The Sentinel (2020) – Vokteren
  26. Better Off Dead (2021) – Heller dø
  27. No Plan B (kommer 2022)

Jack Reacher er født 29. oktober 1960 i Øst Berlin. Faren hans var marinejeger og familien flyttet fra base til base hele barndommen, moren hans var fra Frankrike men Reacher er amerikansk statsborger. Han har en eldre bror som heter Joe. Av en eller annen grunn blir han kaldt Reacher fra han var liten (han vet selv ikke hvorfor), så det er det navnet som brukes i alle bøkene. Han er 1.95 cm høy og veier mellom 110 og 125 kg. (NoeAlan Ritchson - Jack Reacher som viser hvor håpløst det er å bruke Tom Cruise som skuespiller i filmene).

His face looked like it had been chipped out of rock by a sculptor who had ability but not much time»—Lee Child

Reacher var en slosskjempe fra han var fire år. Han sier selv at å vokse opp på militærbaser var en evig kamp om hvem som stod høyest i rang blant barna. Joe var altfor snill til å sloss, selv om han var like stor som Reacher. Så det var Reacher som sloss for dem begge. Det har gjort at han har utviklet en proaktiv stil hvor han angriper før motstanderen og sloss uten regler.

Reacher gikk på West Point fra han var 18 og tilbrakte 13 år i hæren. Han var militærpoliti i MP 110th division, som er en spesialavdeling med etterforskere. Han ble etterhvert major, degradert til kaptein for å sloss med en sivilist, for så å stige i gradene igjen til major. Han tjenestegjorde både i Irak og Libanon, men som etterforsker var han også i Sør Amerika og Korea. Han vant en mengde medaljer. Blant annet to Silver Stars, Defense Superior Service Medal, to Legion of Merit, Soldier’s Medal, Bronze Star og Purple Heart.

Etter tretten år i hæren opplevde han at hæren endret seg. Den kalde krigen var slutt og det var ikke bruk for like mange soldater. Etter at han ble blandet inn ien etterforskning av mord på unge kvinner utenfor en millitærbase og oppdaget løgner han ikke kunne leve med, valgte han å slutte i hæren. I dette siste oppdraget jobbet han undercover som tidligere soldat. Han lærte hvordan han kunne reise rundt uten bagasje og hvordan han kunne få tak i pengene sine fra hvor han ville i landet. Så da han gikk ut fra militærbasen for siste gang, var det dette livet han valgte. Han vokste opp i utlandet og levde sitt voksne liv på militærbaser. Så nå vil han dra rundt i USA for å se det landet som er hans. Alt han tar med seg er en tannbørste, passet sitt og bankkortet. Han kjøper nye klær når klærne blir skitne, reiser rundt med buss eller haiker og bor på moteller over hele landet.

«I was thirty-six years old, a citizen of a country I had barely seen, and there were places to go, and there were things to do. There were cities, and there was countryside. There were mountains, and there were valleys. There were rivers. There were museums, and music, and motels, and clubs, and diners, and bars, and buses. There were battlefields and birthplaces, and legends, and roads. There was company if I wanted it, and there was solitude if I didn’t. I picked a road at random, and I put one foot on the curb and one in the traffic lane, and I stuck out my thumb.»—Jack Reacher in The Affair

Reacher er av natur en einstøing uten noe ønske om lange forhold. Han har noen kollegaer fra 110th MP som han hadde et godt forhold til, men ingen kontakt med og en sersjant som tjenestegjorde for han, Frances Neagley, som dukker opp i en god del av bøkene. I den første boken er det syv år siden han så broren sin Joe, men dessverre dør broren i denne boken. Han har ofte et forhold til kvinnene han møter, men bare for noen få dager.

«I think ninety-nine of us grow up to love the campfire, and one grows up to hate it. Ninety-nine of us grow up to fear the howling wolf, and one grows up to envy it. And I’m that guy. Compelled to spread his DNA worldwide. Purely for the good of the species.» – Lee Child

Hver bok er en ny fortelling om Reacher, og kan derfor leses uavhengig av de andre, men samtidig lærer du nye ting om ham og hva som har skjedd tidligere i livet hans for hver bok du leser. Noen av bøkene handler om livet i militæret; The Enemy (Fienden), Night School (Under radaren) og The Affair (En hemmelig affære), men også to novellene du finner i novellesamlingen handler om fortiden (Past Tense, Second Son).

SyndebukkHver bok er også en ny sak Reacher tar fatt i. Bøkene er thrillere, men også kriminalromaner fordi det skjer en urett, ofte mord, Reacher finner ut noe er galt og blir på samme sted til han har løst saken og funnet de som er skyldige. Han har en sterk rettferdighetssans og går utrolig langt for å opprette rettferdighet. Noen ganger selv om det går virkelig utover han selv. Han sloss mye mot kjeltringene, ofte med bare hendene, andre ganger med våpen. Recher er unaturlig sterk og brekker bein med bare hendene. Samtidig som han har lang erfaring med å sloss og kan utholde sterke smerter uten å gi seg. Han er også en premiert snikskytter. Noen ganger blir han spurt av politiet, FBI eller til og med CIA om å hjelpe til med en sak. Men de fleste gangene møter han mennesker som trenger en helt. I flere av bøkene refereres det til at moren hans lærte han opp til å hjelpe andre. Hun sa at spesielt på grunn av størrelsen hans kunne han bety en forskjell for noen.

«She had said, ‘You’ve got the strength of two normal boys. What are you going to do with it?’ I hadn’t replied. Our silence was part of the ritual. She answered for me. She said, ‘You’re going to do the right thing.’ And I had tried, mostly, which had sometimes caused me trouble, and sometimes won me medals of my own.» – Lee Child

Tom Cruise har spilt Jack Reacher i to filmer; One Shot fra 2021 og Never Go back fra 2016. Når en nå kjenner til Reachers enorme skikkelse og styrke er dette et rart valg av skuespiller. One Shot og Never Go Back er fra bøkene med samme navn, det vil si bok 9 og bok 18. Amazon’s Prime Video kjøpte så rettighetene til den første boken Killing Floor (Syndebukk) og gjorde den om til en TV-serie. Her er det Alan Ritchson som spiller Jack Reacher. Ritchson spilte Aquaman i Smallville mellom 2005 og 2010, senere har han vært med i serien Blood Drive og Titans. Han var også Raphael i Teenage Mutant Ninja Turtles og var med i The Hunger Games: Catching Fire. Han er en perfekt Jack Reacher.

Boktips skriver om Jack Reacher:

Jack Reacher, heltefiguren skapt av Lee Child, har for mange blitt den ultimate helten. Elitesoldaten har blitt udødeliggjort i filmer og et titalls bøker, hvor han har ryddet opp i de mørke avkrokene av samfunnet. Forfatteren har utstyrt helten sin med et godt moralsk kompass; gjennomgående i alle bøkene er Reacher på de godes side.

Det er egentlig en perfekt oppsumering Dette er «heltebøker» om en mann som står på den svakes side, men akkurat nok action til at bøkene blir kjempespennende og vanskelig å legge fra seg. Jeg leser nå nummer 20, og har lest alle i rekkefølge. Det føltes som 26 bøker var veldig mange før jeg begynte, men nå skulle jeg ønske det var mange fler. Jeg elsket også serien på Amazone Prime så jeg håper det kommer flere sesonger. Jeg tror jeg har lest alle de små novellene i tillegg, men det skal jeg sjekke litt nærmere. Alt i alt burde det si deg at dette er fantastiske bøke som er vel verd å bruke tid på. Hvis du liker thrillere eller krim er dette litteratur midt i blinken for deg!

Kilde: Wikipedia, Jack Reacher Wiki og Jack Reacher

Smakebit ~ De afghanske sønnene

Tags

, ,

En smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Jeg håperdu har en fin søndag! Her er det stille og rolig. Jeg har lest mesteparten av denne helgen og er derfor fem bøker lenger fremme i serien om Jack Reacher. Men jeg har også gjort noe så fornuftig som å rydde i klesskapet. Det gjorde at jeg kunne levere fem poser med klær på Fretex på lørdag. Jeg kjøper ofte klær der, og kom hjem med en sommerkjole og tre jobb-bluser til sommeren. Men det ble likevel mye bedre plass i klesskapet mitt.

Jeg så boken De afghanske sønnene på en mail fra Gyldendal, og siden jeg har en sønn fra Afghanistan ble jeg straks interessert. Boken handler om tre mindreårige asylsøkere fra Afghanistan som kommer til Sverige, og det var slik sønnen min kom hit. Jeg er spent på hva jeg vil synes om boken, jeg er redd den kan bli tøff.
På svensk heter den De afghanska sönerna. Boken er skrevet av Elin Persson.

Første kapittel begynner slik:

De afghanske sønnenePå jobben min arbeider de som mangler retning. Vi som følger ordre. Da jeg gikk på jobbintervjuet, var jeg sikker på at jeg ikke kom til å få jobben. Jeg kan ingenting om behandling, integrasjon. Men ingen stilte noen spørsmål om det. De spurte: Hvordan ville du reagere om du åpnet døra inn til en ungdom, og personen bare hang der? Jeg ventet en stund, og sa: Hva burde jeg gjøre? Sjefen noterte noe, neglene hennes var lange og glitrende. Hun nikket samtykkende. Sa; Det er et godt svar, det viser at du følger instruksjoner når du jobber.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Smakebit ~ Daghus, natthus

Tags

, ,

En smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Det er allerede søndag igjen, denne uken har gått fort. Jeg har begynt å jobbe på det lokale biblioteket og merker at jeg ikke er vant med å løpe rundt hele dagen. Så jeg er trettere om kvelden enn vanlig. Men jeg stortrives på jobb, så totalt sett har det vært en positiv uke.

Jeg holder på å lese serien om Jack Reacher av Lee Child, og har kommet til bok 14. Men det er ikke verdens letteste bøker å ha smakebit fra. Så jeg gikk i hylla der jeg har bibliotekbøkene og fant Daghus, natthus av Olga Tokarczuk (den heter det samme på svensk). Jeg likte virkelig godt Kjør plogen over de dødes knokler av henne, så jeg hadde lyst til å lese flere bøker hun har skrevet.

Smakebiten er fra begynnelsen:

Daghus, natthusI tre år hadde jeg grublet over hvem Marta var. Hun sa aldri det samme om seg selv to ganger. Hver gang oppga hun en ny fødselsdato. […] Hun var sped, gråhåret og manglet noen tenner. Huden var rynkete, tørr og varm. Jeg merket det da vi kysset hverandre velkommen, vi ga hverandre til og med en klossete klem, og jeg oppdaget lukten hennes – dårlig tørket fukt. En eim som alltid ble værende, umulig å kvitte seg med. Regnvåte klær må vaskes, pleide moren min å si, men hun vasket jo alt unødvendig ofte. Hun åpnet skap, dro frem rene, stivede laken og kastet dem i vaskemaskinen som om de ble like skitne av ikke-bruk som bruk. Lukten av fukt var ubehagelig i seg selv, men på klærne og huden til Marta var den velkjent og mild. Hvis Marta var til stede, da var alt på sin rette plass, alt var i skjønneste orden.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter