Smakebit ~ Mythos

Tags

, , ,

En smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

I dag har jeg vært med på å lage til et stort arrangement på biblioteket. Det var fotoutstilling, opptredener og en mengde ulike aktiviteter for små og store. Mannen min og jeg hadde ansvar for maten. Vi hadde spurt mennesker fra ulike land om å komme med eksempler på deres mat. Vi hadde mat fra Etiopia, Columbia, Brasil, Sveits, Tyrkia og Norge. Det var mannen min som stod for den norske maten. Han stekte 170 lapper (sveler) mens vi var der.

Nå har vi satt oss ned for å hvile littegrann, samtidig som vi har besøk av barnebarnet vårt. Mannen min lager også klar middager som vi skal levere til mor i morgen. Det er ikke alltid helgene er så avslappende!

Jeg leser som vanlig flere bøker, blant annet Mythos av Stephen Fry. Jeg tenkte dere skulle få smakebit fra den.

mythosThese days the origin of the universe is explained by proposing a Big Bang, a single event that instantly brought into beeing all the matter from wich everything and everyone are made.
The ancient Greeks had a different idea. They said that it all started not with a bang, but with CHAOS.
Was Chaos a god – a devine beeing – or simply a state of nothingness? Or was Chaos, just as we would use the word today, a kind of terrible mess, like a teenagers bedroom, only worse?
Think of Chaos perhaps as a kind of grand cosmic yawn. As in a yawning chasm or a yawning void.
Whether Chaos brought life and substance out of nothing or whether Chaos yawned life up or dreamed it up, or conjured it up in some other way I don’t know. I wasn’t there. Nor where you. And yet in a way we were, because all the bits that makes us were there. It is enough to say that greeks thought it was Chaos who, a massive hive, or a great shrug or hiccup, vomit or cough, began the long chain of creation that has ended with pelikans and penicillin and toadstols and toads, sea-lions, seals, lions, human beings and daffodils and murder and art and love and confusion and death and madness and biscuits.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


nbsp;

Smakebit ~ De greske mytene

Tags

, , ,

En smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Denne uken har jeg jobbet hver dag, i tillegg til at jeg var på et møte på tirsdag og på presentasjon av høstens bøker med Kagge forlag på onsdagskvelden. Neste uke skal jeg jobbe mandag til torsdag pluss lørdag, og gå på to presentasjoner av høstens bøker. Denne gangen med Gyldendal og Cappelen Damm. Det er et travlere liv enn jeg er vant til, men jeg stortrives med det. I tillegg har mannen min fått et vikariat i tillegg til de timene han har fra før, og drar nå klokken 7 om morgenen og kommer hjem klokken 17. Så jeg ser han på langt nær så mye som jeg er vant til. Tenk at det går å være så takknemlig for et travelt liv, som det jeg er. Jeg føler meg velsignet!

På torsdag leste jeg boken Abida Raja Frihetens øyeblikk av Håkon F. Høydal. Det er en utrolig sterk bok om en kvinne som ble tvangsgiftet i Pakistan, og som levde med mishandling og voldtekter i over tyve år etterpå. Jeg håper den vil bli oversatt, for den er både viktig og godt skrevet. Jeg har skrevet om den HER.

Nå tenkte jeg at jeg skulle lese mer om greske myter, så jeg har lånt både Mythos av Stephen Fry og De greske mytene av Inger Merete Hobberlstad. Jeg er fryktelig glad i gresk mytologi, og har lest mange ulike bøker med dette som tema. Så jeg håper disse bøkene vil lære meg noe jeg ikke allerede kan. Smakebiten er fra myten om Pandora:

De greske mytene«Det som var i esken din, var sykdom, alderdom, galskap og sorg», sa han. «Alt dette kommer til å hindre menneskene å gjøre alt de vil. Du ble skapt for å ta disse pinslene med deg til verden. For gudene visste at hvis de gjorde deg til et menneske som alle andre, ville du være nysgjerrig, og du ville ikke klare å la være å åpne skrinet dersom de hadde sagt at du ikke fikk lov.»
Pandora sank ned på kne.
«Jeg har ødelagt livet deres», sa hun lavt. «Livet til mannen min, til tjenerne, til alle mennesker.»
Prometevs reiste seg og knelte ved siden av henne.
«Riktig så ille er det ikke», sa han. «Kikk oppi skrinet en gang til.»
Varsomt åpnet Pandora skrinet. På bunnen fløt en liten, rød sky.
«Det er håpet», hvisket Prometevs. «Det vil alltid være med deg og de andre menneskene, og det vil gjøre det mulig å holde ut sykdommen, sorgen og galskapen, når den driver gjennom dere.»

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Abida Raja Frihetens øyeblikk ~ Håkon F. Høydal

Tags

, , , , , , , , ,

Abida RajaAbida Raja Frihetens øyeblikk er en biografi ført i pennen av Håkon F. Høydal. Boken forteller historien om Abid Rajas søster Abidas oppvekst i Norge og Pakistan, og om livet i et tvangskteskap i Norge. Dette er en utrolig sterk historie om et liv preget av vold og voldtekt. Der hun drømmer om et liv i frihet, men ikke våger strekke seg etter det.

Abida Raja er født i Norge i 1973 i en pakistansk innvandrer familie. Allerede som seksåring ble hun sendt til Pakistan for å bo hos farens familie. Der gikk hun på koranskole og pakistansk grunnskole, språket hennes ble urdu og det hun kunne av norsk ble borte. I storfamilien hun bodde i ble hun godt behandlet av farfaren sin, men hun ble likevel oppdratt med slag og nedsettende kommentarer. Livet på landsbygda var tøft, og hun lærte å oppføre seg som de pakistanske kvinnene hun hadde som forbilder.

Ti år gammel kom hun tilbake til Norge for å gå siste året på barneskolen. Men det ble først og fremst en kamp for å lære seg språket. Selv om hun og søsken og venner hadde frihet til å være ute å leke på ettermiddagene var livet i familien hardt. Faren var mye sint og voldelig, og både Abida og søsknene måtte utholde slag og harde straffemetoder. Som tenåring forelsket hun seg i en pakistansk gutt, og klarte å holde dette hemmelig en lang stund. Men hun fortalte hva som skjedde til en ung tante. Og denne tanten fortalte det etterhvert videre til sin mann. Da var vegen kort til at faren fikk vite det. Abida prøvde å flykte fra familien sin og bodde en god stund hos tanten og onkelen. Men til slutt ble hun med familien til Pakistan der hun ble giftet bort til en annen.

Livet med denne mannen var hardt. Hun ble slått og voldtatt jevnlig. De fikk etterhvert fire barn, som også ble slått. Og som Abida oppdro med de samme slagene og mangelen på nærhet som hun selv hadde blitt oppdratt med. Etterhvert grep barnevernet inn og Abida fikk valget om å skille seg eller miste barna.

Det er utrolig tøft å lese denne historien. Boken er godt skrevet og de ulike situasjonene beskrevet slik at en virkelig ser dem for seg. En føler med de ulike barna etterhvert som de vokser opp i denne spiralen av vold. Og en ser hvordan barndommen påvirker hvordan en selv behandler egne barn. Abida er tøff som klarer å komme seg ut av denne spiralen, men det må ha vært utrolig hardt. Det er vanskelig å sette seg inn i, men samtidig vekker det et beskytterinnstinkt der en skulle ønske en kunne stå opp for mennesker som har det på denne måten.

Det har heldigvis blitt laget flere ulike system for å fange opp tvangsekteskap, og en kan få hjelp både hos politiet og hos barnevernet. I slutten av boken står det litt om ulike instanser forfatteren har snakket med som driver med dette. Jeg er likevel redd for at dette fremdeles er et problem, og at det er mye skjult i samfunnet vårt. Selv om vi forsøker å være opplyste.

Jeg klarer ikke se for meg hvor tøft Abida vil få det nå når denne boken er gitt ut. Med den æres-kulturen som finnes i familien hennes risikerer hun å bli utestengt. Men også vold fra ulike familiemedlemmer. Abida har anmeldt mannen sin til politiet og den saken er under etterforskning. Abida har fått kritikk for at denne boken kommer ut før etterforskningen er ferdig. Men hun menes selv at hun må kunne fortelle sin historie, og at hun har jobbet med dette og med Høydal i flere år for at historien skal bli så riktig som mulig.

Jeg har ikke lest Abid Rajas bok, men skal gjøre det etter å ha lest denne. Historien rørte meg så sterkt at jeg gjerne vil se flere fasetter av den.

Jeg har fått denne boken på J.M. Stenersen og Kagges høstmøte i Stavanger.

Smakebit ~ Ensom er den som ikke er én for noen

Tags

,

En smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Nå er det tidlig søndag morgen og jeg glemte å legge ut smakebitene i går kveld, som jeg vanligvis gjør. Men bedre sent enn aldri er det noe som heter. Vi har seminar i kirken denne helgen og i går kveld var vi invitert til mat hos noen venner. Så da datt det helt ut for meg.

Jeg leser flere bøker om gangen, slik jeg også vanligvis gjør. Men nå har det stoppet litt opp i lesingen, så jeg tror jeg trenger en ny bok å lese. Det bruker å hjelpe når jeg ikke får lest så mye. Boken jeg har valgt heter Ensom er den som ikke er én for noen og er skrevet av Vibecke Groth. Jeg er svak for denne typen titler, så jeg håper boken er like bra som tittelen.

Smakebiten er fra begynnelsen:

Ensom er den som ikke er nummerEr vi på vei inn i en liten krise? Vi har hatt våre vanskeligheter med gjevne mellomrom gjennom årene. Alle har vel det= Det er som om forhold etter som årene går blir slitt, tynnslitt og for mange til slutt utslitt. Som en gammel sokk. Hver gang det har vært i ferd med å gå hull på vår, har en av oss tatt frem stoppenålen, og stoppingen har ikke bare tettet det som var tynnslitt, men reparert alt, i hvert fall for en stund. Det har vært som om vi begge først har forstått hva vi hadde når vi har vært i ferd med å miste det.

I dag må du legge linkene i kommentarfeltet. programmet der dere legger inn linker i, virker ikke!

 

 

Smakebit ~ The Forbidden Library

Tags

, , ,

En smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Jeg håper du har en fin helg! Det har vært jobbehelg for meg, men jeg har fri på mandag, så søndag og mandag blir denne ukens helg. Jeg har jobbet en god del, så det blir godt med litt fri. Men ikke misforstå meg, jeg er veldig lykkelig over at jeg har en jobb å gå til.

Jeg er svak for bøker som heter noe med bibliotek eller bokhandel. For ikke så lenge siden tok jeg med meg hjem noen med bibliotek i navnet. Den første jeg leste var The Woman in the Library av Sulari Gentill. En meget god og anderledes krim. Men jeg har også med meg hjem Biblioteket om natten (Nattens bibliotek på svensk) av Alberto Manguel og The Forbidden Library av Django Wexler. Det er den siste av dem du skal få smakebit fra i dag. Den er en barnebok og på baksiden står det; Imagine a world … where cats can talk, where fairies are snarling bald beasts with needle-like teeth, where a huge, dark library hides secrets in its shadows, and dangerous creatures prowl the pages of books.

Smakebiten er fra kapittel fem:

The forbidden libraryAlice got a better sense of the space around her. The Library seemed to be a single vast room, cluttered with bookcases that rose almost to the low stone ceiling. They were arranged in rough rows, but irregularly, with gaps at random intervals. Each shelf was stacked high with books, some so heavily that they were bowing in the centre. The books themselves were of every possible description, from ancient leather-bound tomes to cheap cardboard-covered novels. The majority looked like they dated from the previous century or even earlier. Most of the titles were in foreign languages Alice didn’t understand, and some were even in letters she didn’t recognize.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Smakebit ~ Jingo

Tags

, ,

En smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Jeg håper du har en fin dag! Denne helgen er mannen min i Halden, på den andre kanten av landet. Og jeg nyter freden og roen. Jeg leser, ser film og spiller Zelda Twilight Princess på Nintendo Gamecube. Skikkelig nerde-helg! Jeg savner han alltid når han er borte, men denne gangen skulle jeg jobbe, så da hadde jeg ikke mulighet til å bli med. Det er litt deilig å være alene og.

Jeg leser The Blade Itself av Joe Abercrombie og Arr av Jørn Lier Horst og Thomas Enger. Men jeg tok meg tid til å dra frem litt Terry Pratchett. Planen er at jeg skal lese Pratchett etter jeg er ferdig med Abercrombie. Jeg har lest mange av bøkene i Discworldserien, men ikke alle, og tenker jeg skal gjøre noe med det. Så smakebiten er fra en av de mange fine bøkene til Pratchett. Nemlig Jingo, som er nummer 21 av  Discworldbøkene. Pratchett har noen av mine favorittsitater. Dette er vel på andreplass. Nummer en har jeg sitert HER.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Smakebit ~ Biblioteket i Paris

Tags

, , ,

En smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Det er allerede helg igjen, denne uken fløy avgårde. Det sier vel noe om at det er travelt. Men også at en har det bra. Jeg har vært på biblioteket 3 dager denne uken, og det ser ut til at jeg skal ha minst så mange dager i uken fremover og. Jeg trives så godt på jobb at jeg gleder meg til det.

Jeg holder på å lese The Blade Itself av Joe Abercrombie. En bok som ble anbefalt til meg. Men dere skal likevel få smakebit fra en annen bok jeg har lånt på biblioteket. Nemlig Biblioteket i Paris (Hemligheternas bibliotek) av Janet Skeslien Charles. Jeg faller fort for bøker som nevner bibliotek eller bokhandel i tittelen. Akkurat nå har jeg fire bøker av den sorten i hyllen med bibliotekbøker, nå må jeg bare se å få lest dem!

Biblioteket i ParisHvem er favorittforfatteren din? Umulig spørsmål. Hvordan kan man velge bare én? Min tante Caro og jeg hadde faktisk delt dem opp i kategorier – døde forfattere, levende, utenlandske, franske og så videre – så slapp vi å bestemme oss.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


The Kaiju Preservation Society ~ John Scalzi

Tags

, , , , , ,

The Kaiju Preservation Society er en sci-fi roman skrevet av amerikanske John Scalzi. Den er full av referanser til litteratur og samtidskultur, men med en meget morsom snert. Den er forutsigbar og lett å lese, noe som gjør dette til en bok man kan slappe av med. En god bok, vil jeg si. Og en bok jeg lo høyt av flere ganger.

Den handler om Kaiju – tenk Godzilla, men i en versjon som har en innebygd atomreaktor. Kaiju er opprinnelig monstre fra japanske legender. Men her i en størrelse som store skyskrapere eller små fjell. I boken beskrevet som mer et økologisk system enn et dyr. De lever på en alternativ jord, en jord som er tilgjengelig gjennom portaler fra vår jord. Dit drar det mennesker for å rett å slett drive bevaring av rasen. Så lenge menneskene drev prøvesprenginger kunne kaiju komme seg over fra sin jord til vår, fordi atomkraften svekket barrieren mellom de to verdnene. Men nå er det lenge siden sist en kaiju krysset over.

Jamie Gray er i ledelsen av et firma som ligner foodora, men helt i begynnelsen av boken blir han sparket nedover til deliverator av sjefen. Flau over sin status, men i et New York nedstengt under covid, har han ikke mye valg og blir sykkelbud. Allerede der er det etablert hvem som er hvem, Jamie er selvfølgelig helten, og sjefen den vi skal mislike. Gjennom et tilfeldig møte blir Jamie tilbudt jobb i The Kaiju Preservation Society, og historien tar av etter som han drar til den alternative verjonen av jorda. Jamie blir ansatt som en som skal løfte ting, og en referanse jeg ikke kunne la være å tenke på er hver gang folk sier noe og han svarer med «I lift things» (noe han gjør riktig ofte) tenker jeg på «Groot». (Helt i begynnelsen var det noe annet jeg også lo av, idet forfatteren sier «it’s his deathname, istedetfor birthname».) Lettvindt humor, men treffsikker i kontekst.

En annen ting jeg er skikkelig glad i er «banter», som er helt umulig å oversette til norsk. Små-erting kanskje, i en kompleks form. Jeg er glad i det i virkeligheten, og jeg er glad i det i bøker. Og i denne boken finner en det i fleng. Boken treffer derfor humoren min «to a tee».  Forfatteren selv skriver om boken:

KPS is not, and I say this with absolutely no slight intended, a brooding symphony of a novel. It’s a pop song. It’s meant to be light and catchy, with three minutes of hooks and choruses for you to sing along with, and then you’re done and you go on with your day, hopefully with a smile on your face. I had fun writing this, and I needed to have fun writing this. We all need a pop song from time to time, particularly after a stretch of darkness.”

Boken tar ikke seg selv særlig høytidelig. Den gir seg ikke ut for å være noe annet enn den er. Men paret med den usansynlige kaiju-rasen og det at den er en sci-fi, gjør den interessant, spennende og utrolig sjarmerende. Den er basert på amerikansk kultur, men i en form vi stadig ser i TV-serier og på internett, så den virker kjent og ikke fremmed. Den er forutsigbar i det at en ganske snart skjønner hva som vil skje, om ikke akkurat hvordan, og det er forutsigbart hvem som står bak. Men det gjør ikke noe med denne boken, den leverer historien på en måte som er underholdene nok til å holde oppe interessen. Derfor anbefales den som en lettvindt liten stund der man kan bli underholdt og smile samtidig.

Sitat:

My brain said. Just walk away […] but even as my brain was saying that, my body was turning back, because like puppies we ar enculturated to turn when our names is called.

It was stupidly perfect how all my problems were suddenly solved with the strategic application of money.

You’re feeling cognitive dissonance, Jamie. Two contradictory-yet-entirely-valid-within-their-context thoughts about the same subject. And humans hate that shit. We hate it so much. The worst answer for us for anything is, «It depends.»

“So we’re the monster police, too?” I said to Tom.
“Correct,” he replied. “The only real question is, who are the monsters?”
“They ask that question in every monster movie, you know. It’s an actual trope.”
“I know,” Tom said. “What does it say about us that it’s relevant every single time they ask it?”

Smakebit ~ the princess saves herself in this one

Tags

, , , , ,

En smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

I dag har jeg en rydde og vaskedag. Skikkelig kjedelig, men nødvendig innimellom. Mannen min er avgårde og lager mat i et bryllup, så jeg kan gjøre hva jeg vil. Jeg regner med det ender opp med enten lesing eller dataspilling når jeg går tom for krefter for i dag.

Jeg skal lese the witch doesn’t burn in this one av Amanda Lovelace. Fordi jeg bare elsket den forrige diktsamlingen: the princess saves herself in this one. For dere som følger meg på Instaram (astridterese) har dere allerede sett dikt av Amanda Lovelace. Men jeg deler dem her likevel. Dette er de diktene jeg likte best i the princess saves herself in this one. Leser du dikt?

Denne bildekrusellen krever javaskript.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Smakebit ~ Yrke forfatter

Tags

, ,

En smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

I dag er det torsdag, og jeg holder på å pakke før vi drar en tur til svigermor. Jeg har jobbet tre dager denne uken så pakkingen måtte utsettes til i dag. Men det går bra, etter å ha reist på langweekentur i så mange år så vet jeg hva jeg trenger å ta med, og pakkingen kan gjøres i søvne. Heldigvis husket jeg også å lage klar en smakebit!

Denne gangen skal du få to smakebiter fra Haruki Murakamis nyeste bok; Yrke forfatter. Jeg har lest halvparten til nå og boken gir meg et nydelig inntrykk av hvem Murakami egentlig er. Jeg har lest alle bøkene hans og kjenner noen sider av ham gjennom bøkene. For eksempel inneholder de fleste av dem katter og jazzmusikk. Men også mer filosofiske tanker og syn på livet skinner frem i tekstene. Jeg kom på når jeg leste denne at jeg ikke har lest noen biografi om Murakami, så jeg skal se på biblioteket når vi kommer hjem om vi kanskje har en slik bok.

Yrke forfatterForfattere er, om jeg kan få være ærlig, ikke akkurat det du vil kalle sosialt hamoniske mennesker med et balansert verdenssyn, selv om dette selvsagt ikke gjelder alle, men trolig de fleste. Så vidt jeg har sett – men dette burde jeg kanskje ikke si høyt – har mange av dem en del sære og lite prisverdige karaktertrekk. De har ofte de særeste levevaner og kan oppføre seg på de merkeligste måter. Og enten de sier det høyt eller ikke, mener de aller fleste forfattere (rundt 92 prosent av dem, meg selv inkludert) at det de selv skriver, er det eneste riktige, og at alle andre forfattere, på noen ekstraordinære unntak nær, er på ville veier, og denne overbevisningen tar de med seg gjennom hele livet. Det er derfor ikke vanskelig å forstå at relativt få, for å si det mildt, ønsker slike personer som sin venn eller nabo.

Det aller viktigste er leserne. Ingen litteraturpris, ingen utmerkelse, ingen rosende kritikk, kan i mine øyne måle seg med dem som bruker av sine egne penger på å kjøpe en av bøkene mine.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter