Stella Polaris av Myriam H. Bjerkli

Tags

, , , , , , , , , ,

Stella Polaris er en ny krim av Myriam H. Bjerkli. Hun har tidligere gitt ut Lille Linerle som var en rå og vond krim/thriller om en jente som blir holdt fanget og seksuelt misbrukt. Lille linerle var skikkelig vond å lese og Stella Polaris er ikke mye bedre. Temaet har skiftet fra seksuelt misbruk av barn til kvinnemishandling. Som på en måte er lettere og så er det fælt at det føles sånn.

Stella og Aleksander har sønnen Marius. En dag Stella skal hente han i barnehagen har barnevernet allerede vært der. De har fått en bekymringsmelding om mishandling. Stella blir selvfølgelig fullstendig fortvilet og i kaoset som oppstår kjører hun avgårde i Aleksanders bil etter å ha drukket litt, kolliderer med postmannen og stikker av. Aleksander og Stella har vokst opp sammen og vært hverandres trøst. De kommer begge fra hjem der de ikke fikk den omsorgen de behøvde. Allerede som syttenåring er Stella gravid og beholder barnet på tross av hva Aleksander mener. Da er de allerede samboere. Aleksander er voldelig, men “bare” mot Stella. Marius lider likevel av mishandlingen og Stellas manglende forståelse av barns behov.

Politiet tror det er Aleksander som har kjørt bilen, noe postmannen, Daniel, bekrefter. Etterpå bruker han denne hemmeligheten til å presse Stella inn i et forhold. Aleksander havner i fengsel og Stella og Daniel blir gift. Stella går fra et forhold med mishandling til et annet – bare på et annet plan. Alt for å få Marius tilbake fra barnevernet.

Bjerkli skriver virkelig godt om vonde emner. Hun er mesterlig i det å vise sårheten, kraften i mishandlingen og effekten av det å omgås en mishandler. Jeg elsket boken, og synes selv det er merkelig å kunne føle så positivt om en så vond bok. Men det kommer av rytmen i ordene og skjønnheten i beskrivelsene. Selv om boken handler om noe virkelig vondt, så er det en vakker bok.

Stella Polaris anbefales både for krimentusiaster og dem som foretrekker romaner. Den fungerer så godt på begge nivå. Og har du ikke lest Lille Linerle så anbefales den og, men da må du være forberedt på at den kommer til å gjøre vondt.

Stella Polaris har jeg fått av Capitana.

Smakebit ~ Neuromancer

Tags

, , , ,

Smakebit på søndagGod søndag! I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten!

Jeg har barnebarnet mitt her hos meg, og det er de beste søndagsmorgenene. Mannen min har tent i vedovnen og jeg har laget meg kaffe. Barnebarnet mitt spiller Harry Potter på iPaden og jeg skal fortelle dere om boken jeg leser. Det blir ikke så mye lesing når han er her, selv om jeg ofte leser mens han spiller Minecraft.

Boken jeg leser nå er Neuromancer av William Gibson. Den er del av Elidas lesesirkel for 1001-bøker. I februar skal vi lese en bok av en forfatter vi ikke har lest før. Neuromancer har stått på leselisten min veldig lenge og det er en bok jeg har gledet meg til. Den er en sci-fi/steampunk roman om internett, skrevet i 1982. Ordet cyberspace ble for eksempel oppfunnet i denne boken. Men det viser seg at den er veldig vanskelig å lese. Gibson beskriver et internett som selvfølgelig er svært forskjellig fra originalen og det er mange ganger vanskelig å forstå hva han mener. Derfor leser jeg også i en norsk utgave, noen ganger er det lettere. Problemet er at den norske utgaven har fryktelig dårlig språk, så jeg foretrekker den engelske. Så egentlig leser jeg to bøker på en gang. (ordforklaring under smakebiten)

Cowboys didn’t get into simstim, he thought, because it was basically a meat toy. He knew that the trodes he used and the little plastic tiara dangling from a simstim deck were basically the same, and that the cyberspace matrix was actually a drastic simplification of the human sensorium, at least in terms of presentation, but simstim itself struck him as a gratuitous multiplication of flesh input. The commercial stuff was edited, of course, so that if Tally Isham got a headace in the course of a segment, you didn’t feel it.

simstim: En type teknologi som kan lese og ta opp en persons tanker slik at en annen kan koble seg på dem.
cowboy: En person som kan koble seg direkte på cyberspace, med elektroniske kabler festet til et pannebånd.
cyberspace i Gibsons versjon: et rom av overflater, bilder, simuleringer og tomme tegn. Dette rommet består av databasert informasjon og danner en virtuell verden som utvikler seg i tråd med den virkelige verden. GIbson kalte cyberspace for The Matrix.

Smakebit ~ Gullungen

Tags

, , ,

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Denne uken har vært elendig. Den ene dårlige dagen etter den andre. Noen ganger er verden ikke hyggelig, men sånn er det bare. Det er ikke så mye man kan gjøre med den saken, utenom å prøve å takle det på en god måte. Så det gamle ordtaket “det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det” er veldig sant fremdeles.

Jeg har nettopp lest Gullungen av C.J. Tudor. Det er en fin thriller, veldig spennende. Noen thrillere blir ikke spennende før i slutten, men jeg synes denne var spennende hele tiden. Det er en interessant historie og Tudor skriver den på mesterlig vis.

I Norge har det vært snakk om folk som setter bøkene bak fram i bokhylla fordi det ser så mye penere ut. Det synes jeg er veldig tåpelig og heldigvis mange med meg. I Gullungen tar forfatteren opp noe av det samme, bare at folk skryter av bøker de ikke har lest.

GullungenStol aldri på en person med bokhyller fylt av uberørte bøker, eller enda verre, noen som har plassert bøkene med forside vendt ut. Den personen er ingen leser. Den personen er en skrytepave. “Se på meg og min fabelaktige litterære smak. Se på disse kritikerroste verkene, som jeg mest sannsynlig aldri har lest.” En leser ødelegger ryggen ved å ta seg gjennom side etter side og absorbere alle ord og nyanser. Det er ikke lett å bedømme en bok ut ifra omslaget, men eieren av boken kan lett bedømmes.


The Time Machine av H.G. Wells

Tags

, , , , , , , , , , , ,

The time machineThe Time Machine, eller Tidsmaskinen på norsk, er en science fiction roman skrevet av engelske H.G. Wells (Herbert George). Den ble publisert  i 1895 og er regnet som en av de første science fiction romanene. Wells skrev bøker i mange sjangre, men huskes best for science fiction romanene Tidsmaskinen (The Time Machine) fra 1895, Doktor Moreaus øy (The Island of Doctor Moreau) fra 1896, Den usynlige mann (The Invisible Man) fra 1897, Klodenes kamp (The War of the Worlds) fra 1898 og De første mennesker på månen (The War in the Air) fra 1901. The Time Machine er en bok som lenge har stått på leselisten min, og som jeg tok frem nå fordi den står på listen over 1001-bøker du må lese før du dør og jeg prøver å få lest bøker fra den listen.

Tidsmaskinen er filmatisert og adaptert for radio, TV og tegneserier, men størst betydning har den fått for alle senere bøker om tidsreiser. Wells oppfant det som i dag blir regnet som den klassiske tidsmaskinen, med spaker å dra i og hjul som teller årene en drar enten forover eller bakover. Det å reise i tid har blitt et kjent og kjært sci-fi tema og når en har lest Tidsmaskinen er det morsomt å sammenligne med alle andre bøker av denne typen en har lest.

Her møter vi en mann som bare blir kalt the time-traveller. Han har invitert gjester til middag og gjestene blir omtalt med yrke. Jeg-personen er en av gjestene. The time-traveller viser hvordan han har regnet ut at det finnes fire dimensjoner, der tid er den fjerde dimensjonen. Han kommer så med en modell han har bygget av tidsmaskinen og får denne til å forsvinne i løse luften. Han sier at modellen har reist i tid.

Uken etter møter vi igjen en gruppe gjester som er invitert til middag. Noen er de samme som uken før og noen er nye. Gjestene finner en lapp der the time-traveller har skrevet at hvis han ikke er der til klokken 7 så må de bare begynne å spise. Gjestene gjør så, frem til en pjuskete og ustelt time-traveller står i døren og forteller han er sen fordi han har reist i tid. Han er sulten og får spise før han vil fortelle hva som har skjedd. Han sier han vil fortelle sin historie uten å bli avbrutt.  Det som følger er en reise inn i fremtiden fortalt i første person.

The time-traveller beskriver hvordan han reiser til år 802 701. Der møter han to raser som han etterhvert forstår, eller egentlig selv tenker, har utviklet seg fra arbeiderklassen og overklassen. Eloi er dem han får først kontakt med. De er vennlige, små og vakre vesener:

He was a slight creature – perhaps four feet high – clad in purple tunic, girdled at the waist with a leather belt. Sandals or buskins – I could not clearly distinguish which – were on his feet (…) He struck me as being a very beautiful and graceful creature, but indescribably frail. His flushed face reminded me of the more beautiful kind of consumptive – that hectic beauty of witch we used to hear so much.

De er ganske så forsvarsløse og redde for mørket.

Allerede etter den første turen han tar rundt i området har noen tatt tidsmaskinen hans. Han blir noe frenetisk i letingen men finner etterhvert ut at den er flyttet inn i sokkelen til en stor statue av Sfinksen. Han får ikke opp dørene og forstår heller ikke hvordan disse små vesene har flyttet den. Han leter etter verktøy for å få åpne dørene, men finner ingen, heller ingen maskiner eller noe form for måte Eloi kan lage klærne sine. De spiser bare frukt og sover i store saler i de eneste bygningene som finnes.

Han finner noe som ligner luftekanaler som går ned i bakken. Og mens han undersøker den ene får han det første glimtet av den andre rasen. Disse kalles Morlocks:

My impression of it is, of course, imperfect; but I know it was a dull white, and had strange large greyish-red eyes; also that there was flaxen hair on its head and down its back. — gradually, the truth dawned on me: that Man had not remained one species, but had differentiated into two destinct animals.

Denne rasen, finner han ut, lever under jorden. De kommer bare ut om natten. Da fanger de til gjengjeld de av Eloi de kan få tak i og bruker dem til mat.

På Wikipedia blir ordene Eloi og Morlock forklart. Eloi er flertall for Elohim, som er små guder i Det gamle Testamentet. Ordet Morlock er litt mer uklart, men kan referere til den Kanaanittiske guden Moloch som er forbundet med barneoffringer.

The Time Machine er en liten bok på bare 118 sider. Det er ikke så uvanlig for tiden den er skrevet i. Den inneholder også endel ord som ble brukt i Viktoriatidens England. Ord som ikke brukes lenger og som jeg måtte slå opp. Likevel var språket nydelig og enkelt å lese. En ser virkelig for seg de små Eloiene, deres lek i elven, latter og uanstrengte livsform. Jorden er grønn og frodig, varm og ganske tørr med bare noen få bygninger iblant store mengder trær og busker. Jeg er glad jeg endelig tok meg tid til å lese denne boken. Den anbefales.

time machine

The time machine from the 1960 George Pal adaptation of H.G. Wells’s “The Time Machine”.

En blå tråd av Anne Tyler

Tags

, , , , , , ,

En blå trådEn blå tråd er det jeg trodde var en feelgood-roman av amerikanske Anne Tyler. Men etterhvert som jeg leste følte jeg romanen hadde større dybde enn hva jeg forventer av den type bøker, og også bedre og mer omfattende karakterbeskrivelser. Det kan være jeg tar helt feil når jeg tror den er en feelgood-roman, men ut fra forsiden og beskrivelsen på baksiden var det det jeg forventet meg.

Abby og Red er gift og har fire barn. To jenter og to gutter. Den eldste gutten har de overtatt fra en av farens arbeidskollegaer etter at konen hans forlot dem. Men han vokser opp som et integrert medlem av familien. Den yngste gutten, Danny, gir foreldrene mange sorger. Han er innesluttet og egenrådig og forlater hjemmet så snart han kan. De hører svært lite fra ham, opplever at han skifter jobb hele tiden og bor ulike steder. Etter noen år inviterer han dem i bryllup og får straks etter en datter. Susan blir da enda en besteforeldrene bekymrer seg for. De to eldste døtrene blir gift og får barn og bor i nærheten, det samme gjør gutten de tok til seg.

Huset de bor i er nesten en karakter i seg selv. Det var Reds far som bygde det til en formuende familie, og som kjøpte det tilbake i de harde tretti-årene. Red bor der fra han er tenåring. Etter at faren dør flytter han og Abby inn sammen med Reds mor, og det er i dette huset hele familien møtes og forlater hverandre. Kommer tilbake og blir borte.

Det er først og fremst Abby vi har synsvinkel fra, men vi får også høre litt fra Red. Familielivet deres, og spesielt Dannys fravær, er bakgrunnen i historien. Men Abby forteller om da hun var ung, hvordan hun møtte Red og om tanker, mål og drømmer. Det er i hennes beskrivelser av livet jeg føler jeg finner dybden. Jeg blir glad i karakterene i boken, bekymrer meg for Danny, humrer over barnas ablegøyer og tenker over Abbys måter å se verden på.

Jeg likte virkelig En blå tråd, den er sterk, god og full av en mors omsorg. Men også en fin og kjærlighetsfull far og en tett sammensveiset familie. Den gir et bilde av Amerika fra de harde trettiårene og frem til i dag. Forteller om hvordan livet var for en småbarnsfamilie og hvordan det er å bli besteforeldre. Les gjerne denne boken når du trenger noe godt å fordype deg i.

Smakebit ~Glasstronen

Tags

, , ,

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Barnebarnet vårt er her denne helgen og da består dagene av helt andre ting enn lesing. Selv om jeg fikk lurt inn en time mens mannen min så håndballkamp i går kveld. (Norge vant!!) Akkurat nå ser vi den første filmen i Narnia serien, og litt senere skal vi lage istand selskap. Barnebarnet mitt blir 11 år.

Jeg leser fremdeles Glasstronen av Sarah J. Maas. Det vil si at boken har blitt liggende i en hylle før jeg tok den frem igjen i går. Den er virkelig bra, så nå vil jeg lese den ferdig. Det er den første boken i en serie, og bare denne første er oversatt til norsk. Jeg må nok låne resten av serien på biblioteket, den er altfor god til at jeg kan vente på at resten blir oversatt.

GlasstronenDorian gikk sakte tilbake til seg selv med hamrende hjerte. Han kunne fremdeles kjenne leppene hennes på sine, kjenne lukten av håret hennes, og se gullet i øynene hennes glitre som en flamme.
Han blåste i konsekvensene. Han skulle finne en utvei. Han skulle finne en måte å være sammen med henne på. Han måtte det.
Han hadde kastet seg ut fra en klippe. Han kunne ikke gjøre annet enn å håpe på et sikkerhetsnett.


Circe av Madeline Miller

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Circe er en fantasyroman skrevet av amerikanske Madeline Miller. Den forteller historien om den greske gudinnen Kirke, på en ny og moderne måte. Den originale historien finner vi hos Homer. Der er Kirke gudinnen Odyssevs ble hos i ett år og som sa han måtte binde seg selv til masten da han skulle forbi sirenene. Kirke er datter av guden Helios (solen) og nymfen Perse, det vil si at hun er en av titanene. Hun er sammen med søsknene sine de første heksene. Det var Kirkes bror Aietes som eide det gyldne skinn Jason og argonautene var etter, og hennes søster Pasifaë som var gift med kong Minos og mor til Minotauros.

Underveis i boken slo jeg opp detaljer og sammenlignet dem med Homers historie. Madeline Miller er meget tro mot originalen og har bare utvidet den med dialoger, tanker og følelser. Spesielt rørende er Kirkes ensomhet etter at hun blir forvist til øyen Aiaia. Hun må dit etter å ha stått opp mot faren sin. På øya er det et hus som vasker seg selv og aldri går tom for mat. Hun har også tamme løver og ulver samt sauer og geiter. Hun oppdager kraften til urter og planter allerede før hun må flytte, spesielt planter som står et sted gudene har gjort ting er kraftfulle. For å beskytte seg selv der hun lever uten en mann eller bror gir hun menn som kommer til henne urter i vinen slik at hun kan gjøre dem om til griser hvis de prøver å voldta eller rane henne. Hun har ganske mange griser.

Kirke tilbyr Odyssevs et krus, maleri av John William Waterhouse 1891

Kirke tilbyr Odyssevs et krus, maleri av John William Waterhouse, 1891

Odyssevs ble advart av Hermes mot akkurat dette, så han sendte først mannskapet opp til henne. De ble forvandlet. Men da han selv kom etterpå lot han være å drikke vin, og etter en lang samtale gjorde hun om grisene til mennene hans igjen. Odyssevs forelsket seg i Kirke og ble hos henne i et år. I Circe får de sønnen Telegonos, mens hos Homer får de tilsammen tre sønner. Hvordan de får det til på ett år er ikke godt å vite.

Det var utrolig morsom å lese denne boken. I tillegg til Kirkes historie får vi blant annet høre om monsteret Scylla, Minotauren, Zevs og Athene. De fleste historiene var kjente for meg og det var gøy å slå opp Kirkes historie underveis og se at til og med små detaljer stemmer med Homer. Det er ikke så lenge siden jeg leste om Jason og argonautene for eksempel, eller for den saks skyld om Oddyssevs familie Penolope og Telemakhos som kommer og bor hos Kirke etter Odyssevs er død.

Jeg lånte denne boken på biblioteket og det må du også gjøre hvis du er glad i fantasy eller gresk mytologi. Eller, som meg, begge deler.

Smakebit ~ Vilette

Tags

, , ,

Smakebit på søndagGod søndag! Du finner smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

Jeg har lest bibliotekbøker de siste dagene fordi jeg har hatt dem litt lenge og nå er det (virkelig) på tide å levere dem. Jeg er litt håpløs av og til i det å ikke komme igang når jeg får hjem en bok og derfor ofte må forlenge lånetiden. Har du det sånn?

Det er forresten ikke bare bibliotekbøker jeg er sen med. Noen ganger kan jeg begynne på en bok og så blir den liggende uten at jeg kommer videre. I dag skal jeg lese i en bok jeg har på Kindelen, som jeg, ifølge Goodreads, begynte på 11.juni i fjor! Da må jeg ofte lese litt om igjen slik at jeg kommer inn i handlingen. Boken er Vilette av Charlotte Brontë.

Smakebiten er en beskrivelse av en datter som legger seg syk, og er en typisk beskrivelse fra tiden boken ble skrevet i (1853):

No sooner did Fifine emerge from his hands than Désirée declared herself ill. That possessed child had a genius for simultation, and captivated by the attentions and indulgences of a sick-room, she came to the conclusion that an illness would perfectly accommodate her tastes, and took her bed accordinly. She acted well, and her mother still better; for while the whole case was transparent to Madame Beck as the day, she treated it with an astonishingly well-assured air of gravity and good faith.

Fra forlaget:
With her final novel, Villette, Charlotte Brontë reached the height of her artistic power. First published in 1853, Villette is Brontë’s most accomplished and deeply felt work, eclipsing even Jane Eyre in critical acclaim. Her narrator, the autobiographical Lucy Snowe, flees England and a tragic past to become an instructor in a French boarding school in the town of Villette. There, she unexpectedly her feelings of love and longing as she witnesses the fitful romance between Dr. John, a handsome young Englishman, and Gineva Fanshawe, a beautiful coquette. The first pain brings others, and with them comes the heartache Lucy has tried so long to escape. Yet in spite of adversity and disappointment, Lucy Snowe survives to recount the unstinting vision of a turbulent life’s journey – a journey that is one of the most insightful fictional studies of a woman’s consciousness in English literature.

Smakebit ~ Vicious

Tags

, , ,

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

I dag er pakkedag, reisedag og bloggedag. Så litt mye jeg skal rekke over. Jeg drar tilbake til Eiken rehabiliteringssenter i dag, men bare for en uke denne gangen. Det blir fint å se igjen de samme folka som jeg var i gruppe med sist. Og alle de vakre menneskene som jobber på Eiken.

Jeg sliter med å pakke bøker når jeg skal reise avgårde. Det er vanskelig på forhånd å si hva jeg har lyst til å lese. Ulike bøker passer til ulikt humør og ulike lesesituasjoner. Derfor pakker jeg både papirbøker og Kindelen min (der jeg har flere hundre bøker). Jeg liker best å lese på papir, men det er ok med ebok innimellom. Hva foretrekker du?

En av bøkene som skal få bli med er Vicious av V.E. Schwab. Jeg har valgt denne boken fordi jeg elsket trilogien A darker shade of magic og håper at denne boken skal være like bra. Den er først av to bøker, i serien Villans. Jeg vet ikke om det også her kommer en bok 3. Smakebiten er fra begynnelsen:

ViciousThe two looked like ghosts as they wove through the graveyard, both blond and fair enough to pass for siblings, or perhaps father and daughter. They were neither, but the resemblance certainly came in handy since Victor couldn’t very well tell people he’d picked up the girl on the side of a rainsoaked road a few days before. He’d just broken out of jail. She’d just been shot.


The Monarch of the Glen og Black dog.

Tags

, , , , , ,

The Monarch of the Glen og Black dog er to fantasybøker skrevet av engelske Neil Gaiman. De er bok 1.1 og 1.2 i historien som starter med American Gods (Amerikanske guder) og som fortsetter i Anansi Boys. At de er nummer med komma betyr at de er små tilleggshistorier til hovedhistorien. Begge bøkene er illustrert av Daniel Egnéus, med mørke og dramatiske tegninger.

I begge bøkene er Shadow Moon på reise i Storbritannia, først i Skottland og så i England. Han møter på mytologiske figurer, og selv om historiene begynner som  “vanlige” historier men blir fort snudd mot det overnaturlige. I The Monarch of the Glen blir Shadow hyret til dørvakt på et stort hus der det skal være et selskap. Han får ikke vite noe mer enn at det kommer kjente folk og han skal passe på så ingen lokale beboere får komme inn på festen. Dette skal han bli godt betalt for. Men Shadow, som egentlig heter Balder og er sønn av Odin, drømmer om hva som skal skje neste dag. Og skjønner at han er blitt lurt. Likevel skjer det som var tenkt og Shadow må sloss med Grendel (fra historien om Beowulf). Ting går likevel ikke helt slik de som har fest har tenkt seg, for Shadow har venner som kan hjelpe ham.

Morsomt er det at Shadow kommer fra Norge til Skottland. Han har blant annet vært i Oslo for å se stedet han ble født.

I Black dog har Shadow kommet til England og han blir invitert til å være noen dager hos et lokalt ektepar. Samme dag som han møter dem møter han også en ung kvinne som heter Cassie. Men det er noe med Cassie og ekteparet Moira og Oliver. Noe Shadow må finne ut av og noe han kan være med på å gjøre, vel bedre er kanskje ikke rett ord, men løse på et vis før han drar videre.

Neil Gaiman skriver fantastisk, og jeg har alltid likt å lese novellene hans. Han har gitt ut mange novellesamlinger som anbefales sterkt. American gods er også en historie jeg virkelig liker. Og i tillegg til å lese boken har jeg lest alle tegneseriene fra den og sett TV-serien. Mangfoldet av historier og medier viser bare at det er veldig mange som er enige med meg i at dette er meget gode historier.