• Bøker i minnebanken
    • 2023
    • 2022
    • 2021
    • 2020
    • 2019
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Tag Archives: magisk realisme

Smakebit ~ Midnattsbiblioteket

03 søndag apr 2022

Posted by astridterese in Ukategorisert

≈ 22 Comments

Tags

fantasy, magisk realisme, Matt Haig, midnattsbiblioteket, roman, the midnight library

En smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Denne helgen har vært en skikkelig lesehelg. Jeg hadde fri på fredag, så engentlig har jeg lest siden jeg kom hjem fra jobb på torsdag, og til nå, som er tidlig lørdag kveld. Jeg holder fremdeles på med serien om Jack Reacher. Nå er jeg ferdig med bok 23; Veien videre og skal begynne på nummer 24, som er Delt by. Jeg liker dem fremdeles like godt. Så har jeg lest Ariadne av Jennifer Sain, en roman basert på gresk mytologi. Et av mine favoritt-felt. Jeg har tidligere lest Circe av Madeline Miller og Penelopiaden av Margaret Atwood som jeg også kan anbefale.

Men boken du får smakebit fra i dag er Midnattsbiblioteket (The Midnight Library) av Matt Haig. Jeg leste den først på engelsk, men nå når den har kommet ut på norsk (den er også gitt ut på svensk) vil jeg lese den på nytt igjen (ja, den er så bra!) Den anbefales virkelig hvis du ikke har lest den!

MidnattsbiblioteketJeg kan aldri være alle menneskene jeg vil og leve alle alle livene jeg vil. Jeg kan aldri tilegne meg alle ferdighetene jeg vil. Og hvorfor vil jeg det? Jeg vil leve og føle alle nyangser, tone og variasjoner av psykisk og fysisk erfaring som er mulig i livet mitt. ~Sylvia Plath.

«Mellom liv og død er det et bibliotek», sa hun. «Og i det biblioteket er hyllene endeløse. Hver bok gir deg muligheten til å prøve et annet liv du kunne ha levd. Til å se hvordan ting kunne ha vert om du hadde gjort andre valg … Ville du ha handlet annerledes hvis du fikk anledning til å gjøre ugjort det du angrer på?»

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


The Humans av Matt Haig

30 søndag mai 2021

Posted by astridterese in Bøker

≈ 18 Comments

Tags

magisk realisme, Matt Haig, roman, sci-fi, smakebit på søndag, the humans, the midnight library

Etter å ha lest The Midnight Library av Matt Haig fikk jeg lyst til å prøve meg på flere av bøkene hans. Den første jeg fant var Tilhører Mr. Cave, som var ok, og så fant jeg Det går så bra så som jeg ikke likte. Da var jeg ikke sikker på om jeg ville fortsette med flere bøker. Men så så jeg på Instagram at mange likte The Humans så jeg ville gi prosjektet en siste sjanse med den. Det er jeg nå glad jeg gjorde. Disse siste tre bøkene av Haig handler om familier i ulike varianter, og hvordan vi roter til livene våre. Det er en far som overbeskytter datteren sin, en hund som prøver å beskytte familien sin mot farer utenfra, og i denne siste en mann som prøver å beskytte familien sin. Så utenom The Midnight Library har temaet i bøkene lignet mye på hverandre.

The Humans handler om at menneskene har løst the Riemann hypothesis, et matematisk problem som vil føre til at menneskene oppdager hvordan de kan reise i rommet. En rase som bor på en fjern, fjern planet mener at menneskene ikke er klar for å møte andre raser. De sender derfor et vesen som overtar kroppen og livet til professoren som løste dette problemet, Andrew, for å drepe alle han har fortalt det til. (Hovedpersonen demonstrerer i slutten av boken hvor langt det er til planeten hans. Han legger en grapefrukt på spisebordet og sier det er solen, så legger han en drue på den andre enden av spisebordet – det er jorden. Til slutt tar han frem en appelsin og sier det er hans egen planet. Men for å få den riktige avstanden til vårt solsystem må appelsinen legges på et spisebord på New Zealand).

Andrew er gift med Isobel og har sønnen Gulliver. Han er hva vi fint kan kalle en drittsekk som ikke bryr seg om andre enn seg selv. Men denne nye Andrew forelsker seg i Isobel og får dype følelser for Gulliver og klarer ikke drepe dem. Men vil rasen han kommer fra godta dette? Som en kan tenke seg har dette vesenet som nå er Andrew problemer med å orientere seg på jorden. Det kommer fra en rase i mer eller mindre gassform som kan tenke kollektivt og hvor det alltid er fred og kjærlighet, og hvor logikk og matematikk er det viktigste. Denne første tilvenningen til å bli menneske er ganske morsom, men kanskje mest tankevekkende.

Andrew filosoferer mye rundt hva det vil si å være menneske og setter fingeren på mange av våre motsetninger eller fordeler/ulemper. Det er klart det i mange tilfeller bare er enkel filosofi, men likevel er det underholdende og interessant og følge de ulike tanketrådene hans. Som romvesen kjenner han ikke til hvordan menneskene forholder seg til hverandre eller hvordan vi føler i ulike sammenhenger. Men han prøver å lære. Jeg har et eksempel på denne filosoferingen under. Her bruker han matematikk for å understreke hvor unikt hvert menneske er. Det er ganske mye tekst, men samtidig en morsom liten bit.

The HumansI looked at Isobel and saw a miracle. It was ridiculous, I know. But human, in its own small way, was a kind of miraculous achievment, in mathematical terms.
For a start, it wasn’t very likely that Isobel’s mother and father would have met. And even if they had met the chances of their having a baby would have been pretty slim, given the numerous agonies surrounding the human dating process.

Her mother would have had about a hundred thousan eggs ovulating inside her, and her father would have had five trillion sperm during the same length of time. But even then, even that one in five million million million chance of existing was a terrible understatement, and nowhere near did the coincidence of human life justice.
You see, when you look at a human’s face, you had to comprehend the luck that brought that person there. Isobel Martin had a total of 150 000 generations before her, and that only includes the humans. That was 150 000 increasingly unlikely copulations resulting in increasingly unlikely children. That was one in quadrillion chance multiplied by another quadrillion for every generation.

Or around twenty thousand times more than the numbers of the atoms in the universe. But even that was only the start of it, because humans had only been around for three million Earth years, certainly a very short time compared to the three and a half billion years since life first appeared on this planet.
Therefore, mathematically, rounding things up, there was no chance at all that Isobel Martin could have existed. A zero in ten-to-the-power-of-forever chance. And yet here she was, in front of me.

The Humans er en fornøyelig roman. Som flere av Haigs bøker krysser den litt mellom sjangere. The midnight Library var både en roman og en fantasy, mens denne har elementer vi ville kalle sci-fi. En roman som krysser sjangere på denne måten kan vi også kalle magisk realisme. Tenk på Haruki Murakami. Han har elementer i romanene sine som ikke tilhører vår verden. Det samme med Haig.

Jeg likte The Humans, kanskje ikke like godt som The Midnight Library. Men likevel svært bra. Jeg kan ikke unngå å legge merke til at de to bøkene jeg har likt best begge er på originalspråket, mens de to jeg likte minst er oversatt. Det kan være tilfeldig, og det kan være det er fordi jeg har en svakhet for magisk realisme. Det går så bra så har en hund som jeg-person så det er igrunnen kanskje også magisk realisme. Jeg er ikke sikker. Men det var likevel den jeg likte minst. Så kanskje ikke likevel.

Jeg anbefaler The Humans som en fornøyelig roman. Den er litt humoristisk, litt romantisk, litt sci-fi og litt filosoferende. Men det funker.

Smakebit ~ Drapet på kommandanten

10 søndag mai 2020

Posted by astridterese in Ukategorisert

≈ 40 Comments

Tags

drapet på kommandanten, en idé gir seg til kjenne, japan, magisk realisme, smakebit på søndag

Smakebit på søndagGod søndag! I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

I dag våknet jeg fryktelig tidlig og fikk ikke sove igjen. Er det noe jeg ikke er flink til så er det å klare meg med lite søvn. Så i dag kommer til å bli en stille dag med lette gjøremål. Som lesing og Netflix. Vi ser serier sammen, mannen min og meg, og for tiden ser vi på YOU, Unorthodox, Valhalla murders og Locke & Key. Det er greit å ha litt ulike sjangre å velge mellom.

Jeg leser Drapet på kommandanten, del 1: En idé gir seg til kjenne av Haruki Murakami. Jeg er fremdeles i den første boken, men det er ikke lenge til jeg skal igang med bok 2. Jeg elsker Murakami, og denne fortellingen er slik han skriver når han skriver på det beste. Det er en virkelig god bok. Det som skiller Murakami fra mange andre romanforfattere er hans bruk av magisk realisme. Et fortellergrep som egentlig kommer fra Sør-Amerika. Det betyr at du finner fantastiske elementer i en realistisk roman, og er absolutt en av grunnene til at jeg elsker bøkene hans. En definisjon (fra Store norske leksikon) sier a:

Magisk realisme er en litterær sjanger der overnaturlige fenomener finner sted i en realistisk og jordnær handling. Tanken bak magisk realisme er at elementer av det utrolige, det fantastiske, det magiske og himmelske er en del av «hverdagsrealismen», uten at fenomenene virker unaturlige. Det magiske er rett og slett en integrert del av virkeligheten.

Smakebiten er som følger:

Drapet på kommandantenFor å oppsummere så er som regel virkningen det eneste som gir mening, enten det er logisk eller ikke. Virkningen kan alle se, den eksisterer og øver sin innflytelse. Men å identifisere årsaken er ikke lett. Og det er enda vanskeligere å ta årsaken i hånda og vise den frem til folk med et «Se her!». Men den eksisterer så klart, et eller annet sted. Uten årsak, ingen virkning. Akkurat som man ikke kan lage omelett uten å knuse egg. Det er som dominoeffekten, der den første brikken (årsaken) velter den neste (årsaken) med et klakk, før denne i sin tur velter den neste (årsaken). Klakk. Slik fortsetter brikkene å falle som en evig kjedereaksjon inntil man ikke lenger vet hva den egentlige årsaken var. Eller man ikke lenger bryr seg. Eller til ingen lenger ønsker å vite hva som lå bak. Det var bare en lang rekke dominobrikker som veltet. Kanskje det er slik historien ender.

Not all those who wander are lost – en ny tur rundt internett på let etter bøker #2

20 tirsdag mar 2018

Posted by astridterese in Bøker, Data/internett

≈ 6 Comments

Tags

abibliophobia, angst, Anne Boleyn, bok bubblog, bokanbefalinger, bokelsker, bookish buzz, bookshelf porn, bøker, brukte bøker, bursdagsfest, buzzfeed, C.S. Lewis, depresjon, dikter, ebøker, episk fantasy, faglitteratur, fantasy, feel-good, gratis, gratis4, historiske romaner, hobbit, infographic, inspirerende bøker, internett, klassikere, magisk realisme, Patrick Rothfuss, poet, regler, romaner, Rupi Kaur, serier, sitat, skjønnlitteratur, skrivere, Stephen King, the chronicles of narnia, thrillere, twist

Not all those who wander are lost står det på armen min, det er andre linje i Tolkens dikt om Aragon. Men i dag låner jeg denne linjen som overskrift til en tur rundt på internett på leting etter tekster og bilder som har noe med bøker å gjøre.

  • All that is gold does not glitterI dag starter vi med Hvordan du lager den beste Hobbit-bursdagsfesten. Bare i tilfelle det var akkurat det du hadde behov for.
  • Før vi går over til den første boklisten som har funnet 18 klassiske bøker som du kan lese på en dag.
  • Så hopper vi rett over til 16 bøker som vil få deg til å ringe jobb og si du er «syk».
  • Course Hero har noen fantastiske «infographics» som lærer deg veldig mye om bøker. Her er den som handler om The Chronicles of Narnia.
  • Patrick Rothfuss er en fantastisk forfatter, her er 20 sitat fra bøkene hans.
  • Et firma i England har lagt ut et bilde med de 50 sterkeste sitatene i litteraturen. Bildet er så stort at jeg ikke kan legge det inn her så du må følge linken.
  • Her er 49 bøker alle bør lese en eller annen gang.
  • Denne bokhyllen synes jeg er så utrolig vakker, den ønsker jeg meg.
  • 11 bøker for dem som elsker biblioteket må være den perfekte listen for meg.
  • Og 10 historiske romaner som kommer i 2018. abibliophobia
  • Bok BubBlog har også samlet sammen 57 bøker som virkelig får deg til å tenke.
  • De har også samlet sammen 30 sterke romaner som handler om depresjon.
  • Buzzfeed konsentrerer seg om bøker som ikke har fått så mye omtale og har valgt ut 49 de virkelig anbefaler.
  • Rupi Kaur er en fantastisk poet, her er 5 andre poeter du kanskje vil like hvis du liker Kaur.
  • Anne Boleyn er det mange som har skrevet om, her er 14 historiske romaner om henne.
  • Her finner du 4 thrillere du ikke vil klare å legge fra deg.
  • Bok BubBlog har også samlet sammen 50 bøker som «styrker» kvinner. Her er både skjønn- og faglitteratur.
  • Dette har ikke noe med bøker å gjøre men jeg likte så godt tegningene. De forestiller ulike angsttyper.
  • Jeg vet ikke om disse linkene hjelper så mye, men her er engelske steder for å selge brukte bøker.
  • A book is a dream that you hold in your handHer er en liste jeg skal bruke. Den lister opp 50 fantastiske episke fantasy serier.
  • Det gjelder denne også. Her finner du 100 romaner som inneholder sjangeren magisk realisme.
  • Her er 11 steder du kan laste ned gratis ebøker.
  • Og her finner du 32 virkelig inspirerende bøker.
  • På denne listen er det 18 thrillere med en twist.
  • Noen ganger trenger man bøker som gjør en glad og her er 25 feel-good romaner.
  • Her er tusenvis av bøker du kan laste ned gratis.
  • Stephen King har samlet 20 regler han sier er viktig for skrivere.

Mannen og muren av Sercan Leylek

29 mandag jan 2018

Posted by astridterese in Bøker

≈ 4 Comments

Tags

2. verdenskrig, andre verdenskrig, fantasy, historisk roman, magisk realisme, mannen og muren, norsk, norsk fantasy, oslo, Serchan Leylek

Mannen og murenEn dag jeg satt med appen eBokBib og lette etter en ny bok å lese, fant jeg boken Mannen og muren av den tyrkiske forfatteren Sercan Leylek. Den er merket som fantasy på biblioteket, og har handling fra Oslo. Faktisk klarte jeg se for meg at handlingen blant annet er fra Bygdøy Alle fordi Nasjonalbiblioteket blir nevnt som nabo til den lille parken hvor Muren er plassert. Leylek har bodd og jobbet i Norge siden 2009. I Tyrkia er han mest kjent for de to sci-fi romanene Cydonia (2002) og Reis ve Nostradamus (2015). På omtalen av Mannen og muren (fra forlaget), merkes boken som en blanding av historisk roman, fantasi og magisk realisme.

Hovedpersonen Yakamoz er sykemeldt på grunn av depresjon, selv om det hintes litt til at han ikke er så syk som han gir seg ut for å være. Han går til behandling hos psykologen Jeanette. En dag går han forbi en liten mur og hører i noen få sekunder vann som bruser. Senere er det stemmen til jødiske Anna Sophie som kommer fra muren. Hun forteller at hun har vært fange i muren i 75 år, fra en episode i 2. verdenskrig. Ved foten av muren ligger en minneplate over jøder som ble deportert til Polen. Yakamoz blir fascinert av Anna Sophie, selv om Jeanette prøver å få ham til å forstå at han bare hallusinerer. Hun går så langt som å få ham tvangsinnlagt med psykose.

Anna Sophie forteller at hun ikke vet hvordan hun havnet i muren, men det må ha noe med et halskjede å gjøre og det halskjedet ligger gjemt på Nasjonalbiblioteket, siden det var der hun jobbet under krigen. Men da Yakamoz drar for å hente halskjedet er det borte, og jakten på å få tak i det er i gang. Halskjedets historie blir fortalt gjennom Anna Sophies bestemor og går tilbake til Egypt og 1500 år før Jesus ble født. I tilbakeblikk får vi Anna Sophies historie, men også historien til en av fangene på Grini i 1942. Der jobber den sersjanten som er ansvarlig for det som skjedde med Anna Sophie. (Hvis jeg forstod det riktig).

Leylek skriver i begynnelsen av boken at han hadde tenkt å skrive manus til en kortfilm, og at flere av bifigurene er tenkt å være biroller som fungerer godt på film. De aller fleste fungerer veldig godt i boken og, men akkurat historien fra Grini er litt vanskelig å få til sammen med resten av boken. Det den gjør er å forandre boken til en bok om 2. verdenskrig på en sånn måte at den vil være et godt undervisningsmiddel for å fortelle ungdommer om jøders skjebne. Og det er en bra ting i seg selv. Men i en historie for voksne legger den til (en veldig fin liten historie) som ikke er helt nødvendig. Fantasi-delen er godt ivaretatt med historien om muren og om Yakamoz forhold til den.

I begynnelsen av boken skriver Leylek noe som jeg synes er veldig vakkert:

Jeg er alltid i fremtiden.
Mitt kjære vitne,
Disse ordene har ingen mening for deg, har de vel? Men du skal få høre dem enda en gang.
Jeg er alltid i fremtiden.
Jeg kunne ha overført reisen min til en stein, til vann, til en drømmeverden, til togpassasjeren som jeg ble kjent med helt tilfeldig, eller til natten. Men jeg er en av dem som foretrekker å skrive ned fortellingen. Derfor er jeg alltid i fremtiden.

Jeg likte godt Mannen og muren. På noen måter er det boken til en forfatter i utvikling, som gjør en forventningsfull til bøker han vil skrive fremover. Samtidig som det er boken til en ny stemme som har godt grep om det å skrive fantasifulle historier. Det ekstra grepet med å plassere 2. verdenskrig som et virkelig ankerfeste til en fantastisk roman gir den, som jeg nevnte, en ekstra dimensjon. Og en dimensjon jeg likte bedre etterhvert som jeg tenkte på den. Det vil si at denne boken anbefales både til voksne og til ungdommer. Jeg tror den kan være en fin bok for ungdom som har kommet litt bort fra det å lese, samtidig som den, forholdsvis lille boken, er et fint pust i bakken for en voksen leser som kjenner historien fra 2. verdenskrig.

Boktrailer her.
Serchan LeylekPå Wikipedia står disse ekstra opplysningene om forfatteren:
I 2013 ble han (Sercan Leylek) engasjert i den politiske situasjonen i hjemlandet i forbindelse med protestene mot tyrkiske myndigheter i Gezi-parken i Istanbul. Siden dette har han også deltatt i offentlig debatt i Norge. I 2016 ble Leylek kåret til vinner av «The Top 10» en utmerkelse for første-generasjons innvandrere som har utøvd lederskap eller inntatt en ledende rolle i norsk arbeids-, samfunns- eller kulturliv.

Bobla av Siri Pettersen

21 torsdag sep 2017

Posted by astridterese in Barn/Ungdom

≈ 2 Comments

Tags

bobla, magisk realisme, odinsbarn, ravneringene, Siri Pettersen

Bobla er den nyeste boken til Ravneringene-forfatteren Siri Pettersen. Bare det er nok til å strekke seg etter denne boken. Selv om den representerer noe nytt fra Pettersen, er den akkurat passe fylt med magi til at man kjenner igjen stemmen hennes.

Bobla er en jente som heter Kine. Det er hvert fall kallenavnet hun har fått av slemme Monrad, Kong-Jarle og klynga. Men bobla er også en glasskule hun finner på kirkegården. På den mørkeste dagen, der hun må ha svømming og blir hengene opp ned i en badering. Der det sprekker for henne og alt det vonde, mørke og ekle hun har tenkt på i forhold til foreldre, venner og skole blir for mye å sloss mot. Den dagen har glasskulen blitt en stor boble, som bare hun får komme inn i, og som gir henne det hun ønsker seg.

Kine tenker veldig mye og føler sterkt sine egne feil og mangler. Hun kan nok oppfattes som et bøllefrø, men på innsiden er hun redd og svart og ensom. Det skal denne magiske reisen til for at hun skal skjønne at «Alle har sitt», og at hun blir regnet med like mye som de andre. Hun er skikkelig pre-teen og har foreldrene langt oppi halsen. Men det er bedre med foreldre enn uten.

Det er mange følelser en kan kjenne seg igjen i i denne historien. Det var slik det var å være like gammel som Kine, og hvem har ikke ønsket seg en UFO å fly bort med i de verste stormene! Fortvilelsen, sinnet og kjærligheten krever like stor plass og da kan det å måtte drikke lettmelk, eller at noen ler av deg på svømmingen tar vanvittig stor plass.

Bobla er en magisk roman for store barn og ungdommer. Magisk som sjanger og magisk fordi den lar barna speile alle de vonde følelsene, de som gjør at en har vondt i magen og ikke orker å gå på skolen. Samtidig som den viser at løsningen ikke ligger i å rømme. Løsningen ligger kanskje i det å snakke med dem du har rundt deg, både av voksne og barn. Snakke med venner og virkelig tro på at de ønsker å være sammen med deg. Det er ikke sikkert at det vil være bedre å skvise bølla oppetter veggen. Hvem er bølle da?

Bobla anbefales barn, ungdommer og voksne. Les og bli klok stod det på det gamle skolebiblioteket og dette er den typen bok.

Bobla har jeg fått av Gyldendal.

En liten tur på veven letende etter bøker, og selvfølgelig også etter litt moro!

27 mandag mar 2017

Posted by astridterese in Bøker, Data/internett, Humor

≈ 7 Comments

Tags

alistofbooks, bibliotek, boklister, bookbub, bookriot, bustle, Buzz Feed, click clack the rattlebag, eBokBib, Ebook, ebook friendly, ebook geek heaven, ebøker, fantasy, fun, Huffington post, Humor, hvor mange av disse har du lest, infographic, ipad, kindle, klassikere, krim, lesesirkel, listchallenges, lister, Loganberry Books, magisk realisme, mobil, moro, nasjonalbiblioteket, Neil Gaiman, pinterest, prosjekt gutenberg, psykologisk thriller, stumble upon, the graveyard book, thought catalog, thriller, tor.com, women history month, youth.sg

Det er lenge siden jeg har delt noe av alt det rare jeg kommer borti på internett, så det er virkelig på tide å gi deg et lite friminutt med en masse bokrelaterte internettsider.
Sett deg ned. Pust.
Og så begynner vi.

  • Jeg leste nettopp Jeg vet hvor du er av Claire Kendal. Det er en skremmende thriller. Blikket mitt gikk videre til andre thrillere som kunne være like gode. Blant disse 64 som BookRiot har valgt ut burde det være mye bra. Det er flere der jeg ikke har lest som jeg nå har notert meg.
  • Det finnes et utømmelig beger med boklister på nettet; De 15 mest skremmende bøkene, 10 psykologiske thrillere som vil skremme deg, 72 fantastiske bøker for lesesirkler og Bøker i sjangeren magisk realisme er et tilfeldig utvalg. (Den siste må jeg ta en titt på, det er en fantastisk sjanger). Jeg samler boklister på Pinterest, de blir oppdatert hele tiden, så der kan du finne flere hvis du har lyst.
  • Etterhvert blir det til at jeg leser mer og mer ebøker. Jeg leser på Kindle, ipad og androide mobil, så jeg har en hel skog av apper. Men noe av det som har fascinert meg mest er sidene med gratis ebøker. Jeg bruker mye Nasjonalbiblioteket og eBokBib, men også en god del Prosjekt Gutenberg. Men hvordan det enn er ville jeg tatt en tur innom Ebook geek heaven. Der kan du finne linker til både gratis ebøker og support.
  • Jeg har en «ting» for Infographics, disse samler jeg også på Pinterest. Men jeg fant 11 som kan hjelpe deg med lesingen på Ebook friendly.
  • At jeg er en stor Neil Gaiman fan kommer ikke som et sjokk for noen. Jeg elsker også å høre han lese, og denne fremføringen av novellen «Click Clack the Rattlebag» er fantastisk. (Ellers har jeg også sett at han leser kapitlene i The Graveyard Book på You Tube.)
  • Hvis du har tenkt å lese noen klassiske romaner kan det være greit å først få dem summert opp i en setning.
  • På en runde i bøkenes verden må vi selvfølgelig innom noen bibliotek, 12 fantastiske europeiske bibliotek eller 20 bibliotek som vil ta pusten fra deg.
  • Og så er det lister over hva du har lest, eller rettere sagt: «Hvor mange av disse har du lest?» De listene vi ikke klarer å slutte å prøve oss på, noen gang: Buzz Feed med 53 bøker du ikke vil klare å legge fra deg. Eller denne som inneholder 300 bøker. (Jeg skal prøve meg på den etterpå – jeg hadde lest 86 – det tror jeg at jeg må gjøre noe med). Amazon sin 100 bøker du må lese. Bøker du aldri vil skryte av å ha lest. De 100 beste «krim»-romanene. En bok per år: 1817-2016. (Den var ny for meg).
  • Loganberry Books i USA har gjort noe helt spesielt for å markere Women history month i mars. De snudde alle bøkene av menn med ryggen inn på hyllene. Resultatet ble oppsiktsvekkende.
  • Jeg er veldig glad i fantasy, men den sjangeren kommer ofte i serier og det kan være kjedelig å vente på neste bok. Så her er 17 fantasyromaner som det bare er en av, (i motsetning til en serie). Og så fant jeg noe så fantastisk som «The beginner’s guide to fantasy!«
  • Og så en liten meme samling om hva en bokelsker er.
  • Du vet en bok kan floppe helt hvis du leser den på feil tidspunkt i livet, eller når du er i feil humør. Her er en liten liste over bøker og hvilket humør du må være i når du leser dem.
  • Så er det noen som har brukt 13 lister over de beste bøkene som er skrevet og laget 1 liste av det.
  • Til slutt noen tilbakeblikk på hva jeg har laget før av innlegg som dette. Med andre ord en så stor mengde linker at du ikke kommer til å få gjort noe arbeid i dag! (Og et godt sted for meg å samle dem på).
    • 27. juni 2010
    • 18. august 2010
    • 6. november 2010
    • 2. juli 2011
    • 17. oktober 2012
    • 9. november 2012
    • 22. november 2012
    • 30. mai 2013
    • 27. juli 2016
    • 26. oktober 2016

Dans dans dans av Haruki Murakami

23 mandag feb 2015

Posted by astridterese in Bøker, Romaner

≈ 11 Comments

Tags

dans dans dans, filosofi, Haruki Murakami, japan, magisk realisme, sauejakten

Jeg har lest Dans dans dans sammen med Marianne. Hun har tenkt å lese «alt» av Murakami i år og siden jeg elsker Murakamis bøker vil jeg også være med å lese det jeg ikke har lest enda. Denne måneden skal vi lese både Sauejakten og Dans dans dans. Jeg har lest og skrevet om Sauejakten HER. Og det å skrive om denne boken blir ikke hakket lettere enn det var å skrive om Sauejakten, som i seg selv var veldig vanskelig. Bøkene henger helt sammen, slik at det er mye i Dans dans dans som ikke gir mening uten at du har lest Sauejakten først.

dans dans dansSå hva handler den om. Det har gått fire år, og vår navnløse hovedperson lever på samme måte som han gjorde i Sauejakten. Han skriver for ulike blader og reklamekampanjer. Skuffe snø, kaller han det. Det er bare det man gjør, eller noe man må gjøre, for å få penger til å leve. Han savner kjæresten sin fra sist bok, som vi nå får vite heter Kiki. Men vet ikke hvordan han skal finne henne. Han drar tilbake til Hotell Delfinen i håp om å finne spor etter henne. Men der det gamle nedslitte hotellet lå, ligger nå et stort, internasjonalt, hotell med samme navn. Han treffer to kvinner på hotellet. Den ene en resepsjonist og den andre er en ung pike på 13, Yuri, som er helt alene. Resepsjonisten, Yumiyoshi forteller ham om en mørk korridor som plutselig materialiserer seg i hotellet og han går på leting etter den. Der finner han Sauemannen og får beskjed om at for å klare seg videre i livet må han danse. Finne rytmen og danse. Han drar tilbake til Tokyo, og er samtidig følge for Yuri. Dette setter hun så stor pris på at hun begynner å ringe ham og be ham komme på besøk. Samtidig ser han Kiki i en film, der hun spiller sammen med en venn av ham fra skoletiden, Gotanda. Han finner nummeret til Gotanda, som er en berømt skuespiller som bare ønsker seg et enkelt, normalt liv. De to blir etterhvert nære venner. Han drar til Hawai med Yuri, blant annet for å hilse på moren hennes, og han besøker faren til Yuri, Hiraku Makimura (!) som er en kjent forfatter. Han slutter å jobbe og lever på sparepengene sine. Han forsøker å finne rytmen, forsøker å danse.

I det meste av romanen kjenner vi savnet etter Kiki. Det er henne han mistet og det er henne han leter etter. Han møter henne på et «psykisk» plan. Men ikke i det virkelige liv. Han ser filmen hun spiller i om igjen og om igjen og han forsøker å høre etter hva livet vil ham. Han forsøker å finne den rette rytmen. Etterhvert ser vi at Yumiyoshi kryper mer og mer inn i tankene hans. Han begynner å ringe henne, blir sjalu på andre ting hun gjør og blir mer og mer klar over hvor mye hun betyr for ham. Samtidig tilbringer han mye tid med Yuri. Han er 34, hun er 13. Men for foreldrene er dette helt i orden (De har et slags søskenforhold). Yuri er sta, egen og en skikkelig tenåring, men likevel tilfører hun ham viktige ting både tankemessing og i det å leve livet sitt. Gotanda bli også en god venn, og de diskuterer mye hvor lite Gotanda setter pris på livet sitt.

I Sauejakten ble det lagt vekt på både filosofiske spørsmål og språklige finesser. Men i denne er mye av det borte. Romanen er til en viss grad filosofisk, men mest et studie i hvordan en skal leve. Samtidig blir det snakket endel om økonomi. Spesielt er hovedkarakteren opptatt av det senkapitalistiske samfunn.

Så hva trekker jeg ut fra dette? Kanskje først og fremst kjærlighet. Både finner vi kjærligheten hovedkarakteren har for Kiki og Yumioshi. Men også kjærligheten han føler for Yuri. Samtidig er Gotanda forelsket i sin ekskone og kan ikke tenke seg et liv uten henne. Begge foreldrene til Yuri har noen de er glad i, og det er som romanen fremstiller mennesker i par. Ikke tradisjonelt sett, men de har alle noen de er glad i. Der er også død. Mennesker som betyr noe for noen dør, og det er en del av livet. Sorgen må få komme til uttrykk og vi må også gi de døde en plass.
Samtidig handler romanen så mye om å leve. Den skildrer svært ulike menneskers liv, med svært ulike måter å leve livet sitt på. Hovedkarakteren går tilbake til det enkle. Han lager mat, hører på musikk og er tilstede for andre som trenger ham. Til mer han klarer å overgi seg til det enkle, til bedre går det med ham.

Sauejakten av Haruki Murakami

19 torsdag feb 2015

Posted by astridterese in Bøker, Romaner

≈ 10 Comments

Tags

70-tallet, dans dans dans, filosofi, Haruki Murakami, japan, magisk realisme, sauejakten

Jeg har lest Sauejakten  sammen med Marianne. Hun har tenkt å lese «alt» av Murakami i år og siden jeg elsker Murakamis bøker vil jeg også være med å lese det jeg ikke har lest enda. Denne måneden skal vi lese både Sauejakten og Dans dans dans. Den siste er en frittstående fortsettelse av den første. Jeg hadde tenkt å skrive om dem sammen, men følte meg så «mentalt skviset» etter den første boken at jeg må skrive om den, nå først.

SauejaktenFor meg er Murakami noe av det vakreste man kan lese. Spesielt synes jeg det om bøkene som inneholder magisk realisme. Den siste jeg leste; Norwegian Wood inneholdt ikke dette litterære virkemiddelet. Mens Sauejakten inneholdt det til gangs. Så nå sitter jeg med Chopin på ørene for å stenge ute sporten på TV og skal prøve å dele med deg den følelsen Murakami gir meg. Du får tilgi meg alle de sitatene jeg kommer til å krydre teksten med. Min utgave av Sauejakten er smekkfull av lapper som markerer ekstra viktige eller vakre steder. Det blir helt umulig å dele denne boken med deg uten og også dele sitater.

For å begynne med hva Sauejakten handler om. Hovedpersonen er navnløs, men det vi kan hente frem er at han er en 29 år gammel mann som jobber i et reklamebyrå som han driver med en venn. Han er nettopp skilt etter et fire år langt ekteskap og har en kjæreste som først og fremst har noen fantastiske ører. (Her hadde det passet med et smilefjes!) Han bor i en leilighet uten spesielt mye møbler og er eier av en gammel katt. En dag blir han innkalt til et møte med en mann som kaller seg Sekretær for Sjefen. Men de to blir heller aldri navngitt. Sekretæren forteller en utrolig historie om en sau. Denne sauen kan du se på et bilde vår hovedperson har brukt i en reklamekampanje. Ikke bare vil denne sekretæren at kampanjen skal slettes, men han vil også at vår hovedperson skal finne en spesiell sau som er på bildet. En sau med en stjerneformet føflekk på ryggen. For å gjøre dette enda mer abstrakt er denne sauen Sjefens varemerke og bildet er blant annet preget inn på lighteren som ligger foran ham. Vår hovedperson får to måneder på seg. (Senere blir dette innskrenket til en måned). Og hvis han ikke kommer opp med resultater på den tiden vil livet hans utslettes. Hovedpersonen og kjæresten hans legger ut på en reise til Hokkaido, hvor bildet er tatt. Der finner de en ledetråd etter en annen, men finner også ut en masse sekretæren har holdt hemmelig for dem. Vi må også nevn mannen som blir kalt Rotta. Det er han som har tatt bildet, han er en venn av vår hovedperson og endel brev fra ham er gjengitt i teksten.

Denne romanen handler altså på jakten etter sauen. Men det er en jakt etter en bestemt sau som kan overta en plass i sinnet ditt. Sjefen er en kjent mann fra høyresiden som har bygget opp et imperium ved hjelp av denne sauen. Men nå har sauen forlatt ham og han ligger for døden. Det er altså en «imaginær» sau det letes etter. En sau en bærer inne i seg. Denne sauen fant sjefen i 1936 i Kina, og brakte den med seg til Japan. I løpet av letingen finner de også en mann som hadde sauen før Sjefen, og som nå har den fryktelige lidelsen «saueløs» som man får når sauen forlater en. I denne letingen og i samtaler mellom menneskene blir det til stadighet stilt filosofiske spørsmål. Det blir snakket en god del om middelmådighet, men også Gud er et tema.

Jeg la på selv. Hva mente hun med at hun hadde det klart for seg? Det har ikke jeg, men så er det da også en masse ting jeg ikke skjønner meg på. Alderen har iallfall ikke gjort meg de hår glupere. Personligheten kanskje, men middelmådigheten er en konstant størrelse, som en russisk forfatter har uttrykt det. Russerne har teken på aforismer. De sitter vel hele vintrene og tenker dem ut.

I tillegg legger hovedpersonen merke med når det blir brukt metaforer og aforismer i samtaler eller kanskje først og fremst i brev.

Vi kan, om vi så måtte ønske, streife ørkesløst omkring på vilkårlighetens kontinent. Rotløse som et bevinget frø som blåses av sted i en lykkebringende vårvind.
Like fullt kan vi i samme åndedrett benekte at det finnes noe som heter slumpetreff. Gjort er gjort, det som ennå ikke er, er opplagt ennå ikke, og så videre. Sagt på en annen måte, sammenklemt som vi er mellom «allting» som er bak oss og «intetheten» som ligger bortenfor oss, fører vi en flyktig tilværelse hvor det verken fins tilfeldigheter eller muligheter.
I praksis betyr imidlertid sonderingene mellom de to fortolkningene fint lite. En tilstand (som tilfellet er med de fleste konfrontasjoner mellom fortolkninger) ikke ulik det å bruke samme navn om samme mann.

Mer er det ikke å si om metaforer.

De fleste samtalene han har med de menneskene han treffer på reisen sin handler til dels om at de spør ham filosofiske spørsmål.IMG_20150219_174943 Noen ganger helt relevante for situasjonen han er i, men også på grunn av ting han tenker på. Også andre mennesker og figurer oppfører seg og snakker som om de bare eksisterer som et filosofisk tema. Andre figurer er litt mer komiske. Som Sauemannen vår hovedperson møter mot slutten av boken. Ham er det til og med tegnet bilde av. Han snakker sånn:

«Vandrerduomkringsånnblirduåteforbjørnen» sa Sauemannen. «Deterheltsikkertatdetluskeromkringpådissekanter.Igårettermiddagsåjegspor.»

Jeg tror jeg kan si at dette er den mest filosofiske av Murakamis bøker jeg har lest. Det er egentlig endel ganske basale tema som blir diskutert, som tid. Hvor blir det av tid man ikke bruker? Kan tiden til en bestefarsklokke som går når ingen er hjemme klumpe seg sammen? Hvordan ville det være å bli født i et annet århundre? Hvorfor har båter navn og ikke fly? Hva ville En togstasjon hete om den lå et annet sted, og hvorfor ville den hete noe annet? osv. En liten bit av en av disse samtalene bet seg fast i meg. Dette er fra det første møtet med sekretæren:

«Det å snakke åpenhjertig og det å snakke sant er to helt forskjellige ting. Ærlighet forholder seg til sannheten som baugen til akterstavnen. Ærligheten viser seg først og sannheten sist. Det som ligger imellom, varierer i direkte proposisjon til skipets størrelse. Er det noen størrelse å snakke om, varer det lenge før sannheten kommer. Noen ganger gir den seg først til kjenne posthumt.»

Som i alle Murakamis romaner der det finnes et kjærlighetsforhold har de sex. Men i motsetning til andre romaner blir det her ofte omtalt som kjødelig omgang og ikke utbrodert. Det er få ord om det å være glad i eller om kjærlighet. Når ekskona hans vil forlate ham så er reaksjonen bare «Hvis det er det du vil«. Det er ingen sterke følelser med i bildet. Jeg la likevel merke til at han skriver ett sted at

«Kvinner med klærne av er skremmende like. Det kommer alltid så overrumplende på meg.»

En ganske så provoserende tanke. Kjæresten til hovedpersonen er helt apropos også callgirl, og øremodell, og korrekturleser. I tillegg handler romanen (selvfølgelig) også om matlaging, LP-plater og jazz-barer. Vi blir også oppdatert på hva hovedpersonen leser og lytter til.

Det er vanskelig å sette ord på hvorfor jeg følte meg nesten utslitt etter denne romanen (utslitt i positiv forstand hvis det gir mening). Det har noe med all filosoferingen å gjøre. Men det har også noe med hvordan hovedpersonen blir fremstilt, hvordan han blir tvunget, lurt og ført inn i noe han ikke forstår rekkevidden av. Følelsene og tankene hans, og alt som må rives opp igjen. Jeg synes denne boken er fantastisk, men jeg lurer litt på om jeg hadde blitt så betatt hvis jeg ikke allerede var fortrolig med Murakamis univers og hadde lest feks Kafka på stranden og 1Q84. Jeg kan ikke anbefale deg å starte med denne boken som din inngang til Murakami, men jeg anbefaler deg virkelig å lese den etter å ha blitt bedre kjent med Murakami, og for å bli enda bedre kjent med ham! Nå gleder jeg meg til å ta fatt i Dans dans dans.

wild-sheep-chase-murakami-quote-4

Etter skjelvet og Blindepilen og den sovende kvinnen av Haruki Murakami

25 mandag aug 2014

Posted by astridterese in 1001 bøker, noveller

≈ 11 Comments

Tags

1001 bøker, 1Q84, blindepilen og den sovende kvinnen, etter skjelvet, Haruki Murakami, japan, kafka på stranden, magisk realisme, noveller, tokyo

Etter skjelvet og Blindepilen og den sovende kvinnen er to novellesamlinger skrevet av den populære japanske forfatteren Haruki Murakami. Murakami er kjent for bøker som 1Q84 og Kafka på stranden, men han har også skrevet en rekke noveller. Selv forteller han at han ikke skriver romaner og noveller samtidig:

Helt siden jeg debuterte som forfatter i 1979, har jeg vekslet mellom å skrive romaner og noveller. Når jeg er ferdig med en lang roman, får jeg lyst til å skrive kortere tekster, og så snart jeg har gjort meg ferdig med en samling noveller, lengter jeg etter å konsentrere meg om å skrive en lang roman … Sagt så enkelt som mulig, opplever jeg det å skrive romaner som en utfordring, og det å skrive noveller som en fornøyelse. Om det å skrive en roman kan sammenlignes med å plante en hel skog, er novelleskrivingen mer å sammenligne med å anlegge en hage.

imageEtter skjelvet inneholder 6 noveller skrevet etter jordskjelvet i Kobe i 1995. Den står på listen 1001 bøker du må lese før du dør.

Den 17. januar i 1995 blir Kobe rammet av et stort jordskjelv. Ca 6500 mennesker mister livet og ca 310 000 mennesker blir hjemløse. Skjelvet er det største i Japan siden 1923. I etterkant ble myndighetene i Japan kritisert for manglende hjelpemannskap og liten vilje til å motta hjelp fra utlandet. Tre måneder senere ble undergrunnen i Tokyo utsatt for et gassangrep som drepte 12 stykker og som skadet 5500. En dødelig nervegass ble sluppet ned i undergrunnen i rushtiden. En dommedags-sekt kalt Aum Shinrikyo ble dømt for angrepet.

Murakami bodde i USA da dette skjedde. Han er selv fra Kobe, og tok nyheten om jordskjelvet tungt. Så tungt at han flyttet tilbake til Japan. Jeg fant denne beskrivelsen av Murakami på nettet;

Murakami benyttet sjansen med suksessen Norwegian Wood til å flykte fra Japan. Bort fra japansk presse, vekk fra forfatterkollegaer som ikke tok ham seriøst nok og vekk til et land der han kunne føle seg fri til å skrive slik han ville. Han legger stadig vekt på sin nomadiske sjel i intervjuer. Han forteller at han skrev Norwegian Wood på de greske øyer. Dans, dans, dans i Roma, Trekkoppfuglen i Princeton og til slutt Etter skjelvet i et lite, avsidesliggende hus i Tokyo.

Etter skjelvet inneholder 6 veldig forskjellige noveller. Det som er felles ved dem er at de alle er satt til februar 1995, som er måneden mellom jordskjelvet og gassangrepet i undergrunnen i Tokyo. De er alle fortalt i tredje person, men bare en av dem inneholder et fantastisk element. To av dem: «En UFO lander i Kushiro» og «Froskern redder Tokyo», handler noenlunde direkte om jordskjelvet. I den første er en kvinne så oppslukt av TV-sendingene etter skjelvet at hun hverken får i seg mat eller sover, og i den andre kommer det en stor frosk til en mann og ber om hjelp til å overvinne slangen som ligger under byen. I den første går historien over til å handle om mannen til kvinnen etter at hun forlater ham, og i den andre redder de byen og forhindrer jordskjelvet. I de andre novellene er kanskje en av karakterene fra Kobe, eller jordskjelvet blir nevnt i forbifarten, men det får ingen stor plass i novellene. Istedenfor handler de om liv levd samtidig med en stor katastrofe. Om vanlige ting som skjer, og om mennesker i et land som har det vondt.

Den siste novellen «Honningkake» er en vakker kjærlighetshistorie. En mann, Junpei, er svært forelsket i en kvinne som er gift og har en datter. Etterhvert blir hun skilt og han ønsker å nå kunne bli en del av familien. Junpei er forfatter og skriver noveller. I slutten av novellen tenker han følgende; (Dette er altså slutten av hele boken).

Fra nå av vil jeg at novellene mine skal være annerledes, tenkte Junpei. Jeg har lyst til å skrive om folk som venter på at natten skal ta slutt, som lengter etter lyset slik at de kan holde om den de elsker; om folk som drømmer og som venter. Det vil jeg skrive om.

imageBlindepilen og den sovende kvinnen inneholder 26 noveller og et langt forord av Murakami. Novellene er fra hele Murakamis forfatterskap. To av dem; «Våre fattige tanter» og «Gruveulykken i New York» er fra Murakamis første novellesamling som ble utgitt i USA i 1991. Flere av de andre novellene er skrevet tidlig på 80-tallet. Mens «Bursdagsjenta», «De menneskeetende kattene» , «Den sjuende mannen» og «Ismannen» er fra 90-tallet. De siste tre novellene i boken er skrevet etter 2005.

Murakami nevner i forordet at han «ofte skriver noveller om til en del av en roman» Det merker jeg når jeg leser. Begynnelsen på boken Trekkoppfuglen, er for eksempel veldig lik novellen «I spagettiens år». I begge to blir spagettikoking opphøyd til en seremoni som ikke må avbrytes. Det er også veldig mange trekk som er like, både mellom novellene og mellom novellene og bøkene.

Når Murakami beskriver et par, et ektepar eller et kjærestepar er det ofte slik at de har tilfredsstillende, men ikke fantastisk sex. Dette blir alltid sagt om parene, som det er en viktig detalj. De har også ofte forhold til noen utenfor ekteskap. Og når jeg tenker meg om er det først og fremst kvinnene som har en elsker som blir beskrevet. Karakterene bærer som regel på ting de ikke forteller hverandre og de har mange ganger lignende bakgrunn. Med foreldre som pusher på for at de skal gå på Universitetet i Tokyo, en søster eller bror som er yngre, et familieproblem og en relasjon til landsbygden. De bor ofte på hybel, eller hvert fall alene, og de føler seg ensomme i den store byen. På samme måte er der likhetstrekk i det at matlaging ofte blir beskrevet i detalj, Jazzmusikk har som regel en betydning for de ulike personene og de samler gjerne på Jazz-plater. Murakami selv har eid en jazz-bar i Tokyo som het Peter Cat, og er svært glad i musikk. Han gjorde et forsøk på selv å bli musiker, men ble forfatter istedenfor da evnene hans ikke helt strakk til. (Som vi også kan lese om karakterer i disse novellene).

Jeg lurer ofte på om ikke hjertet er som en dyp brønn. Ingen vet hva som skjuler seg der nede. Man må bruke det som innimellom flyter opp til å gjette.

(Fra «Fly – eller: Han som snakket med seg selv som han leste dikt»)

Dette beskriver godt karakterene til Murakami. Samtidig som Murakami gjerne beskriver karakterene sine fra en allvitende synsvinkel. Vi får innsyn i både tanker og følelser de ikke uttrykker. Samtidig får vi vite lite om hvordan de ser ut. Klær blir gjerne beskrevet, men selve personen er noe vi selv må sette ansikt på. I novellen jeg nevner over er mange av de tingene jeg beskriver samlet. Her har vi en ung mann som har et forhold til en gift kvinne. Stuen hennes er full av LP-plater, og en ting til: Kvinnene til Murakami gråter gjerne etter de har hatt sex. Det er en merkelig vri jeg har bitt meg merke i, og jeg kan ikke unngå å lure på om dette er selvopplevd.

I novellen «Den tilfeldige reisende» dukker forfatteren selv frem med en forklaring. Novellen begynner slik:

Jeg, Haruki Murakami, er forfatteren av denne teksten. Mesteparten av denne fortellingen vil utspille seg i tredje person, men aller først ville jeg, altså fortelleren, vise meg litt for dere i disse åpningslinjene.

Historien handler om at alle mennesker kan møte på merkverdige ting. At mirakler skjer og at noen ganger er virkeligheten Murakamimeget merkelig. Og det er nettopp dette med det merkverdige, eller det fantastiske elementet Murakami tilfører historiene sine som skiller ham så sterk ut, det at han bruker sjangeren magisk realisme for det den er verd. Samtidig som jeg må nevne at han har en særegen stemme. Jeg tenkte mens jeg leste disse novellene at hadde dette vært en novellesamling av forskjellige forfattere så hadde jeg klart å plukke ut hvem som var Murakami uten at det stod der. Han fremmedgjør helt vanlige objekter, som en ny buss i novellen «Blindepilen og den sovende kvinnen». Bare fordi bussen er ny og det sitter en gruppe pensjonister på den vrir han på ordene og lar den ene karakteren føle seg fremmedgjort.

Det er mye dette fantastiske elementet Murakami tilfører, denne sjangeren magisk realisme som er grunn for at jeg elsker bøkene hans. Men det er ikke bare derfor. Murakami har som sagt en egen stemme, en spesiell tone, og den resonerer i mitt hjerte. Den leker med tanker og følelser og gir en intellektuell glede i tillegg til en følelsemessing en. Det er som å drukne i en brønn av opplevelser når en kobler ut verden rundt seg og lar seg føre med i Murakamis bøker. Akkurat nå leser jeg Trekkoppfuglen, og foreløpig er den like vakker som resten av det jeg har lest. Her må jeg likevel nevne at Elskede Sputnik ikke traff meg. Av en eller annen grunn var den annerledes enn det andre jeg har lest.

Jeg anbefaler deg å lese Murakami. Begynn gjerne på Kafka på stranden og fortsett med 1Q84. Men også novellene er fantastisk fine, og Blindepilen og den sovende kvinnen en nydelig bok. Etter skjelvet er også fin, men dypere, mørkere og mye kortere.

Etter skjelvet har jeg lånt på biblioteket og 
Blindepilen og den sovende kvinnen har jeg kjøpt selv. 
Murakamis ord er sitert fra forordet i Blindepilen 
og den sovende kvinnen. Beskrivelsen av hvor Murakami 
skrev bøkene sine er hentet fra Japan 1995.
← Older posts
mars 2023
M T O T F L S
 12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
2728293031  
« feb    

Leser nå

den gamle mannen og havet

Sengelektyre

Forræderen

Ebok

Tolv lysår

Lydbok

Fedrenes misgjerninger

2023 Reading Challenge

2023 Reading Challenge
Astrid Terese has
read 12 books toward
her goal of
450 books.
hide

12 of 450 (2%)
view books

Tegneserier

38 / 250 tegneserier. 15% done!

Ebøker

0 / 12 ebøker. 0% done!

1001-bøker/klassikere

1 / 12 1001 bøker/klassikere. 8% done!

Lydbøker

0 / 12 lydbøker. 0% done!

Bøker fra egen hylle

0 / 12 egne bøker. 0% done!

NetGalley

Professional Reader

my read shelf:
Astrid Terese's book recommendations, liked quotes, book clubs, book trivia, book lists (read shelf)

Blogger jeg følger

RSS Artemisas verden

  • Dopamin av Alexander Fallo. Dikt. Smakebiter.

RSS Bentebing’s weblog

  • Leksjoner

RSS Bjørnebok

RSS BokBloggBerit

  • Kort om: Beist av Ane Riel

RSS Boktanker

  • Winter i verdens rikeste land

RSS Bøker, bibliotek og annet babbel

  • Det står skrevet - og navnet var...?

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Ebokhylla mi

  • Bøker lest i mars

RSS Elikkens bokhylle

  • Helt deg! av Øystein Pølsa Pettersen

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Årets påskekrim: Den navnløse arven av Ellen G. Simensen

RSS I bokhylla

  • Bøker jeg skal lese i april

RSS I Ninas bokverden

  • «Kattenapperen» av Endre Lund Eriksen og

RSS insomnia journal

RSS Jeg leser

  • Lest 2023

RSS Kleppanrova

  • "Begynnelsen, den hvite haren" av Cyntia Harrod - Eagles,

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Hastig høstinnlegg: sakprosa

RSS Leselukke

  • Opnar døra i språket og går ut

RSS Min bok- og maleblogg

  • Annie Ernaux: Jeg er fortsatt her inne i mørket 2023 Roman

RSS Moshonista

  • 2021: UKE 2

RSS My first, my last, my everything

  • The 2023 International Booker Prize | Longlist

RSS Så rart

  • Samlesing Bokbloggerprisen: Hør her´a

RSS Tine sin blogg

  • Det innestengte spøkelset av Petrus Dahlin og Sofia Falkenhem

RSS Tones bokmerke

  • Stakkar av Matias Faldbakken – første del av romanen var best

RSS Tulleruska’s World

  • Kampen mellom mennesket og mikrobene

RSS Ågots bokblogg

  • Anders de la Motte: Slutet på sommaren
bokblogger

Profile for englene

Siste kommentarer

  • En smakbit ur Processen – BOKHYLLAN I PEPPARKAKSHUSET til Smakebit ~ Ensom er den som ikke er nummer én for noen
  • Smakebit ~ Ensom er den som ikke er nummer én for noen | Betraktninger til Ikke fordi den har et svar, men fordi den har en sang
  • Paula Merio til Smakebit ~ Sea of Tranquility
  • MiaEggimann (@MiaEggimann) til Smakebit ~ Sea of Tranquility
  • bokdivisionen til Smakebit ~ Sea of Tranquility

Besøkende

Flag Counter

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder boken på vent Boktema bøker Charles Dickens det mørke tårn Dikt Douglas Adams dystopi england familie fantasy favorittforfatter Haruki Murakami Humor japan jul kjærlighet krim kriminalroman krim lest i 2012 krim lest i 2013 musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction sitat smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie thriller ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.