• Bøker i minnebanken
    • 2019
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Tag Archives: magisk realisme

Not all those who wander are lost – en ny tur rundt internett på let etter bøker #2

20 tirsdag mar 2018

Posted by astridterese in Bøker, Data/internett

≈ 6 Comments

Tags

abibliophobia, angst, Anne Boleyn, bok bubblog, bokanbefalinger, bokelsker, bookish buzz, bookshelf porn, bøker, brukte bøker, bursdagsfest, buzzfeed, C.S. Lewis, depresjon, dikter, ebøker, episk fantasy, faglitteratur, fantasy, feel-good, gratis, gratis4, historiske romaner, hobbit, infographic, inspirerende bøker, internett, klassikere, magisk realisme, Patrick Rothfuss, poet, regler, romaner, Rupi Kaur, serier, sitat, skjønnlitteratur, skrivere, Stephen King, the chronicles of narnia, thrillere, twist

Not all those who wander are lost står det på armen min, det er andre linje i Tolkens dikt om Aragon. Men i dag låner jeg denne linjen som overskrift til en tur rundt på internett på leting etter tekster og bilder som har noe med bøker å gjøre.

  • All that is gold does not glitterI dag starter vi med Hvordan du lager den beste Hobbit-bursdagsfesten. Bare i tilfelle det var akkurat det du hadde behov for.
  • Før vi går over til den første boklisten som har funnet 18 klassiske bøker som du kan lese på en dag.
  • Så hopper vi rett over til 16 bøker som vil få deg til å ringe jobb og si du er “syk”.
  • Course Hero har noen fantastiske “infographics” som lærer deg veldig mye om bøker. Her er den som handler om The Chronicles of Narnia.
  • Patrick Rothfuss er en fantastisk forfatter, her er 20 sitat fra bøkene hans.
  • Et firma i England har lagt ut et bilde med de 50 sterkeste sitatene i litteraturen. Bildet er så stort at jeg ikke kan legge det inn her så du må følge linken.
  • Her er 49 bøker alle bør lese en eller annen gang.
  • Denne bokhyllen synes jeg er så utrolig vakker, den ønsker jeg meg.
  • 11 bøker for dem som elsker biblioteket må være den perfekte listen for meg.
  • Og 10 historiske romaner som kommer i 2018. abibliophobia
  • Bok BubBlog har også samlet sammen 57 bøker som virkelig får deg til å tenke.
  • De har også samlet sammen 30 sterke romaner som handler om depresjon.
  • Buzzfeed konsentrerer seg om bøker som ikke har fått så mye omtale og har valgt ut 49 de virkelig anbefaler.
  • Rupi Kaur er en fantastisk poet, her er 5 andre poeter du kanskje vil like hvis du liker Kaur.
  • Anne Boleyn er det mange som har skrevet om, her er 14 historiske romaner om henne.
  • Her finner du 4 thrillere du ikke vil klare å legge fra deg.
  • Bok BubBlog har også samlet sammen 50 bøker som “styrker” kvinner. Her er både skjønn- og faglitteratur.
  • Dette har ikke noe med bøker å gjøre men jeg likte så godt tegningene. De forestiller ulike angsttyper.
  • Jeg vet ikke om disse linkene hjelper så mye, men her er engelske steder for å selge brukte bøker.
  • A book is a dream that you hold in your handHer er en liste jeg skal bruke. Den lister opp 50 fantastiske episke fantasy serier.
  • Det gjelder denne også. Her finner du 100 romaner som inneholder sjangeren magisk realisme.
  • Her er 11 steder du kan laste ned gratis ebøker.
  • Og her finner du 32 virkelig inspirerende bøker.
  • På denne listen er det 18 thrillere med en twist.
  • Noen ganger trenger man bøker som gjør en glad og her er 25 feel-good romaner.
  • Her er tusenvis av bøker du kan laste ned gratis.
  • Stephen King har samlet 20 regler han sier er viktig for skrivere.

Mannen og muren av Sercan Leylek

29 mandag jan 2018

Posted by astridterese in Bøker

≈ 4 Comments

Tags

2. verdenskrig, andre verdenskrig, fantasy, historisk roman, magisk realisme, mannen og muren, norsk, norsk fantasy, oslo, Serchan Leylek

Mannen og murenEn dag jeg satt med appen eBokBib og lette etter en ny bok å lese, fant jeg boken Mannen og muren av den tyrkiske forfatteren Sercan Leylek. Den er merket som fantasy på biblioteket, og har handling fra Oslo. Faktisk klarte jeg se for meg at handlingen blant annet er fra Bygdøy Alle fordi Nasjonalbiblioteket blir nevnt som nabo til den lille parken hvor Muren er plassert. Leylek har bodd og jobbet i Norge siden 2009. I Tyrkia er han mest kjent for de to sci-fi romanene Cydonia (2002) og Reis ve Nostradamus (2015). På omtalen av Mannen og muren (fra forlaget), merkes boken som en blanding av historisk roman, fantasi og magisk realisme.

Hovedpersonen Yakamoz er sykemeldt på grunn av depresjon, selv om det hintes litt til at han ikke er så syk som han gir seg ut for å være. Han går til behandling hos psykologen Jeanette. En dag går han forbi en liten mur og hører i noen få sekunder vann som bruser. Senere er det stemmen til jødiske Anna Sophie som kommer fra muren. Hun forteller at hun har vært fange i muren i 75 år, fra en episode i 2. verdenskrig. Ved foten av muren ligger en minneplate over jøder som ble deportert til Polen. Yakamoz blir fascinert av Anna Sophie, selv om Jeanette prøver å få ham til å forstå at han bare hallusinerer. Hun går så langt som å få ham tvangsinnlagt med psykose.

Anna Sophie forteller at hun ikke vet hvordan hun havnet i muren, men det må ha noe med et halskjede å gjøre og det halskjedet ligger gjemt på Nasjonalbiblioteket, siden det var der hun jobbet under krigen. Men da Yakamoz drar for å hente halskjedet er det borte, og jakten på å få tak i det er i gang. Halskjedets historie blir fortalt gjennom Anna Sophies bestemor og går tilbake til Egypt og 1500 år før Jesus ble født. I tilbakeblikk får vi Anna Sophies historie, men også historien til en av fangene på Grini i 1942. Der jobber den sersjanten som er ansvarlig for det som skjedde med Anna Sophie. (Hvis jeg forstod det riktig).

Leylek skriver i begynnelsen av boken at han hadde tenkt å skrive manus til en kortfilm, og at flere av bifigurene er tenkt å være biroller som fungerer godt på film. De aller fleste fungerer veldig godt i boken og, men akkurat historien fra Grini er litt vanskelig å få til sammen med resten av boken. Det den gjør er å forandre boken til en bok om 2. verdenskrig på en sånn måte at den vil være et godt undervisningsmiddel for å fortelle ungdommer om jøders skjebne. Og det er en bra ting i seg selv. Men i en historie for voksne legger den til (en veldig fin liten historie) som ikke er helt nødvendig. Fantasi-delen er godt ivaretatt med historien om muren og om Yakamoz forhold til den.

I begynnelsen av boken skriver Leylek noe som jeg synes er veldig vakkert:

Jeg er alltid i fremtiden.
Mitt kjære vitne,
Disse ordene har ingen mening for deg, har de vel? Men du skal få høre dem enda en gang.
Jeg er alltid i fremtiden.
Jeg kunne ha overført reisen min til en stein, til vann, til en drømmeverden, til togpassasjeren som jeg ble kjent med helt tilfeldig, eller til natten. Men jeg er en av dem som foretrekker å skrive ned fortellingen. Derfor er jeg alltid i fremtiden.

Jeg likte godt Mannen og muren. På noen måter er det boken til en forfatter i utvikling, som gjør en forventningsfull til bøker han vil skrive fremover. Samtidig som det er boken til en ny stemme som har godt grep om det å skrive fantasifulle historier. Det ekstra grepet med å plassere 2. verdenskrig som et virkelig ankerfeste til en fantastisk roman gir den, som jeg nevnte, en ekstra dimensjon. Og en dimensjon jeg likte bedre etterhvert som jeg tenkte på den. Det vil si at denne boken anbefales både til voksne og til ungdommer. Jeg tror den kan være en fin bok for ungdom som har kommet litt bort fra det å lese, samtidig som den, forholdsvis lille boken, er et fint pust i bakken for en voksen leser som kjenner historien fra 2. verdenskrig.

Boktrailer her.
Serchan LeylekPå Wikipedia står disse ekstra opplysningene om forfatteren:
I 2013 ble han (Sercan Leylek) engasjert i den politiske situasjonen i hjemlandet i forbindelse med protestene mot tyrkiske myndigheter i Gezi-parken i Istanbul. Siden dette har han også deltatt i offentlig debatt i Norge. I 2016 ble Leylek kåret til vinner av «The Top 10» en utmerkelse for første-generasjons innvandrere som har utøvd lederskap eller inntatt en ledende rolle i norsk arbeids-, samfunns- eller kulturliv.

Bobla av Siri Pettersen

21 torsdag sep 2017

Posted by astridterese in Barn/Ungdom

≈ 2 Comments

Tags

bobla, magisk realisme, odinsbarn, ravneringene, Siri Pettersen

Bobla er den nyeste boken til Ravneringene-forfatteren Siri Pettersen. Bare det er nok til å strekke seg etter denne boken. Selv om den representerer noe nytt fra Pettersen, er den akkurat passe fylt med magi til at man kjenner igjen stemmen hennes.

Bobla er en jente som heter Kine. Det er hvert fall kallenavnet hun har fått av slemme Monrad, Kong-Jarle og klynga. Men bobla er også en glasskule hun finner på kirkegården. På den mørkeste dagen, der hun må ha svømming og blir hengene opp ned i en badering. Der det sprekker for henne og alt det vonde, mørke og ekle hun har tenkt på i forhold til foreldre, venner og skole blir for mye å sloss mot. Den dagen har glasskulen blitt en stor boble, som bare hun får komme inn i, og som gir henne det hun ønsker seg.

Kine tenker veldig mye og føler sterkt sine egne feil og mangler. Hun kan nok oppfattes som et bøllefrø, men på innsiden er hun redd og svart og ensom. Det skal denne magiske reisen til for at hun skal skjønne at “Alle har sitt”, og at hun blir regnet med like mye som de andre. Hun er skikkelig pre-teen og har foreldrene langt oppi halsen. Men det er bedre med foreldre enn uten.

Det er mange følelser en kan kjenne seg igjen i i denne historien. Det var slik det var å være like gammel som Kine, og hvem har ikke ønsket seg en UFO å fly bort med i de verste stormene! Fortvilelsen, sinnet og kjærligheten krever like stor plass og da kan det å måtte drikke lettmelk, eller at noen ler av deg på svømmingen tar vanvittig stor plass.

Bobla er en magisk roman for store barn og ungdommer. Magisk som sjanger og magisk fordi den lar barna speile alle de vonde følelsene, de som gjør at en har vondt i magen og ikke orker å gå på skolen. Samtidig som den viser at løsningen ikke ligger i å rømme. Løsningen ligger kanskje i det å snakke med dem du har rundt deg, både av voksne og barn. Snakke med venner og virkelig tro på at de ønsker å være sammen med deg. Det er ikke sikkert at det vil være bedre å skvise bølla oppetter veggen. Hvem er bølle da?

Bobla anbefales barn, ungdommer og voksne. Les og bli klok stod det på det gamle skolebiblioteket og dette er den typen bok.

Bobla har jeg fått av Gyldendal.

En liten tur på veven letende etter bøker, og selvfølgelig også etter litt moro!

27 mandag mar 2017

Posted by astridterese in Bøker, Data/internett, Humor

≈ 7 Comments

Tags

alistofbooks, bibliotek, boklister, bookbub, bookriot, bustle, Buzz Feed, click clack the rattlebag, eBokBib, Ebook, ebook friendly, ebook geek heaven, ebøker, fantasy, fun, Huffington post, Humor, hvor mange av disse har du lest, infographic, ipad, kindle, klassikere, krim, lesesirkel, listchallenges, lister, Loganberry Books, magisk realisme, mobil, moro, nasjonalbiblioteket, Neil Gaiman, pinterest, prosjekt gutenberg, psykologisk thriller, stumble upon, the graveyard book, thought catalog, thriller, tor.com, women history month, youth.sg

Det er lenge siden jeg har delt noe av alt det rare jeg kommer borti på internett, så det er virkelig på tide å gi deg et lite friminutt med en masse bokrelaterte internettsider.
Sett deg ned. Pust.
Og så begynner vi.

  • Jeg leste nettopp Jeg vet hvor du er av Claire Kendal. Det er en skremmende thriller. Blikket mitt gikk videre til andre thrillere som kunne være like gode. Blant disse 64 som BookRiot har valgt ut burde det være mye bra. Det er flere der jeg ikke har lest som jeg nå har notert meg.
  • Det finnes et utømmelig beger med boklister på nettet; De 15 mest skremmende bøkene, 10 psykologiske thrillere som vil skremme deg, 72 fantastiske bøker for lesesirkler og Bøker i sjangeren magisk realisme er et tilfeldig utvalg. (Den siste må jeg ta en titt på, det er en fantastisk sjanger). Jeg samler boklister på Pinterest, de blir oppdatert hele tiden, så der kan du finne flere hvis du har lyst.
  • Etterhvert blir det til at jeg leser mer og mer ebøker. Jeg leser på Kindle, ipad og androide mobil, så jeg har en hel skog av apper. Men noe av det som har fascinert meg mest er sidene med gratis ebøker. Jeg bruker mye Nasjonalbiblioteket og eBokBib, men også en god del Prosjekt Gutenberg. Men hvordan det enn er ville jeg tatt en tur innom Ebook geek heaven. Der kan du finne linker til både gratis ebøker og support.
  • Jeg har en “ting” for Infographics, disse samler jeg også på Pinterest. Men jeg fant 11 som kan hjelpe deg med lesingen på Ebook friendly.
  • At jeg er en stor Neil Gaiman fan kommer ikke som et sjokk for noen. Jeg elsker også å høre han lese, og denne fremføringen av novellen “Click Clack the Rattlebag” er fantastisk. (Ellers har jeg også sett at han leser kapitlene i The Graveyard Book på You Tube.)
  • Hvis du har tenkt å lese noen klassiske romaner kan det være greit å først få dem summert opp i en setning.
  • På en runde i bøkenes verden må vi selvfølgelig innom noen bibliotek, 12 fantastiske europeiske bibliotek eller 20 bibliotek som vil ta pusten fra deg.
  • Og så er det lister over hva du har lest, eller rettere sagt: “Hvor mange av disse har du lest?” De listene vi ikke klarer å slutte å prøve oss på, noen gang: Buzz Feed med 53 bøker du ikke vil klare å legge fra deg. Eller denne som inneholder 300 bøker. (Jeg skal prøve meg på den etterpå – jeg hadde lest 86 – det tror jeg at jeg må gjøre noe med). Amazon sin 100 bøker du må lese. Bøker du aldri vil skryte av å ha lest. De 100 beste “krim”-romanene. En bok per år: 1817-2016. (Den var ny for meg).
  • Loganberry Books i USA har gjort noe helt spesielt for å markere Women history month i mars. De snudde alle bøkene av menn med ryggen inn på hyllene. Resultatet ble oppsiktsvekkende.
  • Jeg er veldig glad i fantasy, men den sjangeren kommer ofte i serier og det kan være kjedelig å vente på neste bok. Så her er 17 fantasyromaner som det bare er en av, (i motsetning til en serie). Og så fant jeg noe så fantastisk som “The beginner’s guide to fantasy!“
  • Og så en liten meme samling om hva en bokelsker er.
  • Du vet en bok kan floppe helt hvis du leser den på feil tidspunkt i livet, eller når du er i feil humør. Her er en liten liste over bøker og hvilket humør du må være i når du leser dem.
  • Så er det noen som har brukt 13 lister over de beste bøkene som er skrevet og laget 1 liste av det.
  • Til slutt noen tilbakeblikk på hva jeg har laget før av innlegg som dette. Med andre ord en så stor mengde linker at du ikke kommer til å få gjort noe arbeid i dag! (Og et godt sted for meg å samle dem på).
    • 27. juni 2010
    • 18. august 2010
    • 6. november 2010
    • 2. juli 2011
    • 17. oktober 2012
    • 9. november 2012
    • 22. november 2012
    • 30. mai 2013
    • 27. juli 2016
    • 26. oktober 2016

Dans dans dans av Haruki Murakami

23 mandag feb 2015

Posted by astridterese in Bøker, Romaner

≈ 11 Comments

Tags

dans dans dans, filosofi, Haruki Murakami, japan, magisk realisme, sauejakten

Jeg har lest Dans dans dans sammen med Marianne. Hun har tenkt å lese «alt» av Murakami i år og siden jeg elsker Murakamis bøker vil jeg også være med å lese det jeg ikke har lest enda. Denne måneden skal vi lese både Sauejakten og Dans dans dans. Jeg har lest og skrevet om Sauejakten HER. Og det å skrive om denne boken blir ikke hakket lettere enn det var å skrive om Sauejakten, som i seg selv var veldig vanskelig. Bøkene henger helt sammen, slik at det er mye i Dans dans dans som ikke gir mening uten at du har lest Sauejakten først.

dans dans dansSå hva handler den om. Det har gått fire år, og vår navnløse hovedperson lever på samme måte som han gjorde i Sauejakten. Han skriver for ulike blader og reklamekampanjer. Skuffe snø, kaller han det. Det er bare det man gjør, eller noe man må gjøre, for å få penger til å leve. Han savner kjæresten sin fra sist bok, som vi nå får vite heter Kiki. Men vet ikke hvordan han skal finne henne. Han drar tilbake til Hotell Delfinen i håp om å finne spor etter henne. Men der det gamle nedslitte hotellet lå, ligger nå et stort, internasjonalt, hotell med samme navn. Han treffer to kvinner på hotellet. Den ene en resepsjonist og den andre er en ung pike på 13, Yuri, som er helt alene. Resepsjonisten, Yumiyoshi forteller ham om en mørk korridor som plutselig materialiserer seg i hotellet og han går på leting etter den. Der finner han Sauemannen og får beskjed om at for å klare seg videre i livet må han danse. Finne rytmen og danse. Han drar tilbake til Tokyo, og er samtidig følge for Yuri. Dette setter hun så stor pris på at hun begynner å ringe ham og be ham komme på besøk. Samtidig ser han Kiki i en film, der hun spiller sammen med en venn av ham fra skoletiden, Gotanda. Han finner nummeret til Gotanda, som er en berømt skuespiller som bare ønsker seg et enkelt, normalt liv. De to blir etterhvert nære venner. Han drar til Hawai med Yuri, blant annet for å hilse på moren hennes, og han besøker faren til Yuri, Hiraku Makimura (!) som er en kjent forfatter. Han slutter å jobbe og lever på sparepengene sine. Han forsøker å finne rytmen, forsøker å danse.

I det meste av romanen kjenner vi savnet etter Kiki. Det er henne han mistet og det er henne han leter etter. Han møter henne på et “psykisk” plan. Men ikke i det virkelige liv. Han ser filmen hun spiller i om igjen og om igjen og han forsøker å høre etter hva livet vil ham. Han forsøker å finne den rette rytmen. Etterhvert ser vi at Yumiyoshi kryper mer og mer inn i tankene hans. Han begynner å ringe henne, blir sjalu på andre ting hun gjør og blir mer og mer klar over hvor mye hun betyr for ham. Samtidig tilbringer han mye tid med Yuri. Han er 34, hun er 13. Men for foreldrene er dette helt i orden (De har et slags søskenforhold). Yuri er sta, egen og en skikkelig tenåring, men likevel tilfører hun ham viktige ting både tankemessing og i det å leve livet sitt. Gotanda bli også en god venn, og de diskuterer mye hvor lite Gotanda setter pris på livet sitt.

I Sauejakten ble det lagt vekt på både filosofiske spørsmål og språklige finesser. Men i denne er mye av det borte. Romanen er til en viss grad filosofisk, men mest et studie i hvordan en skal leve. Samtidig blir det snakket endel om økonomi. Spesielt er hovedkarakteren opptatt av det senkapitalistiske samfunn.

Så hva trekker jeg ut fra dette? Kanskje først og fremst kjærlighet. Både finner vi kjærligheten hovedkarakteren har for Kiki og Yumioshi. Men også kjærligheten han føler for Yuri. Samtidig er Gotanda forelsket i sin ekskone og kan ikke tenke seg et liv uten henne. Begge foreldrene til Yuri har noen de er glad i, og det er som romanen fremstiller mennesker i par. Ikke tradisjonelt sett, men de har alle noen de er glad i. Der er også død. Mennesker som betyr noe for noen dør, og det er en del av livet. Sorgen må få komme til uttrykk og vi må også gi de døde en plass.
Samtidig handler romanen så mye om å leve. Den skildrer svært ulike menneskers liv, med svært ulike måter å leve livet sitt på. Hovedkarakteren går tilbake til det enkle. Han lager mat, hører på musikk og er tilstede for andre som trenger ham. Til mer han klarer å overgi seg til det enkle, til bedre går det med ham.

Sauejakten av Haruki Murakami

19 torsdag feb 2015

Posted by astridterese in Bøker, Romaner

≈ 10 Comments

Tags

70-tallet, dans dans dans, filosofi, Haruki Murakami, japan, magisk realisme, sauejakten

Jeg har lest Sauejakten  sammen med Marianne. Hun har tenkt å lese «alt» av Murakami i år og siden jeg elsker Murakamis bøker vil jeg også være med å lese det jeg ikke har lest enda. Denne måneden skal vi lese både Sauejakten og Dans dans dans. Den siste er en frittstående fortsettelse av den første. Jeg hadde tenkt å skrive om dem sammen, men følte meg så “mentalt skviset” etter den første boken at jeg må skrive om den, nå først.

SauejaktenFor meg er Murakami noe av det vakreste man kan lese. Spesielt synes jeg det om bøkene som inneholder magisk realisme. Den siste jeg leste; Norwegian Wood inneholdt ikke dette litterære virkemiddelet. Mens Sauejakten inneholdt det til gangs. Så nå sitter jeg med Chopin på ørene for å stenge ute sporten på TV og skal prøve å dele med deg den følelsen Murakami gir meg. Du får tilgi meg alle de sitatene jeg kommer til å krydre teksten med. Min utgave av Sauejakten er smekkfull av lapper som markerer ekstra viktige eller vakre steder. Det blir helt umulig å dele denne boken med deg uten og også dele sitater.

For å begynne med hva Sauejakten handler om. Hovedpersonen er navnløs, men det vi kan hente frem er at han er en 29 år gammel mann som jobber i et reklamebyrå som han driver med en venn. Han er nettopp skilt etter et fire år langt ekteskap og har en kjæreste som først og fremst har noen fantastiske ører. (Her hadde det passet med et smilefjes!) Han bor i en leilighet uten spesielt mye møbler og er eier av en gammel katt. En dag blir han innkalt til et møte med en mann som kaller seg Sekretær for Sjefen. Men de to blir heller aldri navngitt. Sekretæren forteller en utrolig historie om en sau. Denne sauen kan du se på et bilde vår hovedperson har brukt i en reklamekampanje. Ikke bare vil denne sekretæren at kampanjen skal slettes, men han vil også at vår hovedperson skal finne en spesiell sau som er på bildet. En sau med en stjerneformet føflekk på ryggen. For å gjøre dette enda mer abstrakt er denne sauen Sjefens varemerke og bildet er blant annet preget inn på lighteren som ligger foran ham. Vår hovedperson får to måneder på seg. (Senere blir dette innskrenket til en måned). Og hvis han ikke kommer opp med resultater på den tiden vil livet hans utslettes. Hovedpersonen og kjæresten hans legger ut på en reise til Hokkaido, hvor bildet er tatt. Der finner de en ledetråd etter en annen, men finner også ut en masse sekretæren har holdt hemmelig for dem. Vi må også nevn mannen som blir kalt Rotta. Det er han som har tatt bildet, han er en venn av vår hovedperson og endel brev fra ham er gjengitt i teksten.

Denne romanen handler altså på jakten etter sauen. Men det er en jakt etter en bestemt sau som kan overta en plass i sinnet ditt. Sjefen er en kjent mann fra høyresiden som har bygget opp et imperium ved hjelp av denne sauen. Men nå har sauen forlatt ham og han ligger for døden. Det er altså en “imaginær” sau det letes etter. En sau en bærer inne i seg. Denne sauen fant sjefen i 1936 i Kina, og brakte den med seg til Japan. I løpet av letingen finner de også en mann som hadde sauen før Sjefen, og som nå har den fryktelige lidelsen “saueløs” som man får når sauen forlater en. I denne letingen og i samtaler mellom menneskene blir det til stadighet stilt filosofiske spørsmål. Det blir snakket en god del om middelmådighet, men også Gud er et tema.

Jeg la på selv. Hva mente hun med at hun hadde det klart for seg? Det har ikke jeg, men så er det da også en masse ting jeg ikke skjønner meg på. Alderen har iallfall ikke gjort meg de hår glupere. Personligheten kanskje, men middelmådigheten er en konstant størrelse, som en russisk forfatter har uttrykt det. Russerne har teken på aforismer. De sitter vel hele vintrene og tenker dem ut.

I tillegg legger hovedpersonen merke med når det blir brukt metaforer og aforismer i samtaler eller kanskje først og fremst i brev.

Vi kan, om vi så måtte ønske, streife ørkesløst omkring på vilkårlighetens kontinent. Rotløse som et bevinget frø som blåses av sted i en lykkebringende vårvind.
Like fullt kan vi i samme åndedrett benekte at det finnes noe som heter slumpetreff. Gjort er gjort, det som ennå ikke er, er opplagt ennå ikke, og så videre. Sagt på en annen måte, sammenklemt som vi er mellom “allting” som er bak oss og “intetheten” som ligger bortenfor oss, fører vi en flyktig tilværelse hvor det verken fins tilfeldigheter eller muligheter.
I praksis betyr imidlertid sonderingene mellom de to fortolkningene fint lite. En tilstand (som tilfellet er med de fleste konfrontasjoner mellom fortolkninger) ikke ulik det å bruke samme navn om samme mann.

Mer er det ikke å si om metaforer.

De fleste samtalene han har med de menneskene han treffer på reisen sin handler til dels om at de spør ham filosofiske spørsmål.IMG_20150219_174943 Noen ganger helt relevante for situasjonen han er i, men også på grunn av ting han tenker på. Også andre mennesker og figurer oppfører seg og snakker som om de bare eksisterer som et filosofisk tema. Andre figurer er litt mer komiske. Som Sauemannen vår hovedperson møter mot slutten av boken. Ham er det til og med tegnet bilde av. Han snakker sånn:

“Vandrerduomkringsånnblirduåteforbjørnen” sa Sauemannen. “Deterheltsikkertatdetluskeromkringpådissekanter.Igårettermiddagsåjegspor.”

Jeg tror jeg kan si at dette er den mest filosofiske av Murakamis bøker jeg har lest. Det er egentlig endel ganske basale tema som blir diskutert, som tid. Hvor blir det av tid man ikke bruker? Kan tiden til en bestefarsklokke som går når ingen er hjemme klumpe seg sammen? Hvordan ville det være å bli født i et annet århundre? Hvorfor har båter navn og ikke fly? Hva ville En togstasjon hete om den lå et annet sted, og hvorfor ville den hete noe annet? osv. En liten bit av en av disse samtalene bet seg fast i meg. Dette er fra det første møtet med sekretæren:

“Det å snakke åpenhjertig og det å snakke sant er to helt forskjellige ting. Ærlighet forholder seg til sannheten som baugen til akterstavnen. Ærligheten viser seg først og sannheten sist. Det som ligger imellom, varierer i direkte proposisjon til skipets størrelse. Er det noen størrelse å snakke om, varer det lenge før sannheten kommer. Noen ganger gir den seg først til kjenne posthumt.”

Som i alle Murakamis romaner der det finnes et kjærlighetsforhold har de sex. Men i motsetning til andre romaner blir det her ofte omtalt som kjødelig omgang og ikke utbrodert. Det er få ord om det å være glad i eller om kjærlighet. Når ekskona hans vil forlate ham så er reaksjonen bare “Hvis det er det du vil“. Det er ingen sterke følelser med i bildet. Jeg la likevel merke til at han skriver ett sted at

“Kvinner med klærne av er skremmende like. Det kommer alltid så overrumplende på meg.”

En ganske så provoserende tanke. Kjæresten til hovedpersonen er helt apropos også callgirl, og øremodell, og korrekturleser. I tillegg handler romanen (selvfølgelig) også om matlaging, LP-plater og jazz-barer. Vi blir også oppdatert på hva hovedpersonen leser og lytter til.

Det er vanskelig å sette ord på hvorfor jeg følte meg nesten utslitt etter denne romanen (utslitt i positiv forstand hvis det gir mening). Det har noe med all filosoferingen å gjøre. Men det har også noe med hvordan hovedpersonen blir fremstilt, hvordan han blir tvunget, lurt og ført inn i noe han ikke forstår rekkevidden av. Følelsene og tankene hans, og alt som må rives opp igjen. Jeg synes denne boken er fantastisk, men jeg lurer litt på om jeg hadde blitt så betatt hvis jeg ikke allerede var fortrolig med Murakamis univers og hadde lest feks Kafka på stranden og 1Q84. Jeg kan ikke anbefale deg å starte med denne boken som din inngang til Murakami, men jeg anbefaler deg virkelig å lese den etter å ha blitt bedre kjent med Murakami, og for å bli enda bedre kjent med ham! Nå gleder jeg meg til å ta fatt i Dans dans dans.

wild-sheep-chase-murakami-quote-4

Etter skjelvet og Blindepilen og den sovende kvinnen av Haruki Murakami

25 mandag aug 2014

Posted by astridterese in 1001 bøker, noveller

≈ 11 Comments

Tags

1001 bøker, 1Q84, blindepilen og den sovende kvinnen, etter skjelvet, Haruki Murakami, japan, kafka på stranden, magisk realisme, noveller, tokyo

Etter skjelvet og Blindepilen og den sovende kvinnen er to novellesamlinger skrevet av den populære japanske forfatteren Haruki Murakami. Murakami er kjent for bøker som 1Q84 og Kafka på stranden, men han har også skrevet en rekke noveller. Selv forteller han at han ikke skriver romaner og noveller samtidig:

Helt siden jeg debuterte som forfatter i 1979, har jeg vekslet mellom å skrive romaner og noveller. Når jeg er ferdig med en lang roman, får jeg lyst til å skrive kortere tekster, og så snart jeg har gjort meg ferdig med en samling noveller, lengter jeg etter å konsentrere meg om å skrive en lang roman … Sagt så enkelt som mulig, opplever jeg det å skrive romaner som en utfordring, og det å skrive noveller som en fornøyelse. Om det å skrive en roman kan sammenlignes med å plante en hel skog, er novelleskrivingen mer å sammenligne med å anlegge en hage.

imageEtter skjelvet inneholder 6 noveller skrevet etter jordskjelvet i Kobe i 1995. Den står på listen 1001 bøker du må lese før du dør.

Den 17. januar i 1995 blir Kobe rammet av et stort jordskjelv. Ca 6500 mennesker mister livet og ca 310 000 mennesker blir hjemløse. Skjelvet er det største i Japan siden 1923. I etterkant ble myndighetene i Japan kritisert for manglende hjelpemannskap og liten vilje til å motta hjelp fra utlandet. Tre måneder senere ble undergrunnen i Tokyo utsatt for et gassangrep som drepte 12 stykker og som skadet 5500. En dødelig nervegass ble sluppet ned i undergrunnen i rushtiden. En dommedags-sekt kalt Aum Shinrikyo ble dømt for angrepet.

Murakami bodde i USA da dette skjedde. Han er selv fra Kobe, og tok nyheten om jordskjelvet tungt. Så tungt at han flyttet tilbake til Japan. Jeg fant denne beskrivelsen av Murakami på nettet;

Murakami benyttet sjansen med suksessen Norwegian Wood til å flykte fra Japan. Bort fra japansk presse, vekk fra forfatterkollegaer som ikke tok ham seriøst nok og vekk til et land der han kunne føle seg fri til å skrive slik han ville. Han legger stadig vekt på sin nomadiske sjel i intervjuer. Han forteller at han skrev Norwegian Wood på de greske øyer. Dans, dans, dans i Roma, Trekkoppfuglen i Princeton og til slutt Etter skjelvet i et lite, avsidesliggende hus i Tokyo.

Etter skjelvet inneholder 6 veldig forskjellige noveller. Det som er felles ved dem er at de alle er satt til februar 1995, som er måneden mellom jordskjelvet og gassangrepet i undergrunnen i Tokyo. De er alle fortalt i tredje person, men bare en av dem inneholder et fantastisk element. To av dem: “En UFO lander i Kushiro” og “Froskern redder Tokyo”, handler noenlunde direkte om jordskjelvet. I den første er en kvinne så oppslukt av TV-sendingene etter skjelvet at hun hverken får i seg mat eller sover, og i den andre kommer det en stor frosk til en mann og ber om hjelp til å overvinne slangen som ligger under byen. I den første går historien over til å handle om mannen til kvinnen etter at hun forlater ham, og i den andre redder de byen og forhindrer jordskjelvet. I de andre novellene er kanskje en av karakterene fra Kobe, eller jordskjelvet blir nevnt i forbifarten, men det får ingen stor plass i novellene. Istedenfor handler de om liv levd samtidig med en stor katastrofe. Om vanlige ting som skjer, og om mennesker i et land som har det vondt.

Den siste novellen “Honningkake” er en vakker kjærlighetshistorie. En mann, Junpei, er svært forelsket i en kvinne som er gift og har en datter. Etterhvert blir hun skilt og han ønsker å nå kunne bli en del av familien. Junpei er forfatter og skriver noveller. I slutten av novellen tenker han følgende; (Dette er altså slutten av hele boken).

Fra nå av vil jeg at novellene mine skal være annerledes, tenkte Junpei. Jeg har lyst til å skrive om folk som venter på at natten skal ta slutt, som lengter etter lyset slik at de kan holde om den de elsker; om folk som drømmer og som venter. Det vil jeg skrive om.

imageBlindepilen og den sovende kvinnen inneholder 26 noveller og et langt forord av Murakami. Novellene er fra hele Murakamis forfatterskap. To av dem; “Våre fattige tanter” og “Gruveulykken i New York” er fra Murakamis første novellesamling som ble utgitt i USA i 1991. Flere av de andre novellene er skrevet tidlig på 80-tallet. Mens “Bursdagsjenta”, “De menneskeetende kattene” , “Den sjuende mannen” og “Ismannen” er fra 90-tallet. De siste tre novellene i boken er skrevet etter 2005.

Murakami nevner i forordet at han “ofte skriver noveller om til en del av en roman” Det merker jeg når jeg leser. Begynnelsen på boken Trekkoppfuglen, er for eksempel veldig lik novellen “I spagettiens år”. I begge to blir spagettikoking opphøyd til en seremoni som ikke må avbrytes. Det er også veldig mange trekk som er like, både mellom novellene og mellom novellene og bøkene.

Når Murakami beskriver et par, et ektepar eller et kjærestepar er det ofte slik at de har tilfredsstillende, men ikke fantastisk sex. Dette blir alltid sagt om parene, som det er en viktig detalj. De har også ofte forhold til noen utenfor ekteskap. Og når jeg tenker meg om er det først og fremst kvinnene som har en elsker som blir beskrevet. Karakterene bærer som regel på ting de ikke forteller hverandre og de har mange ganger lignende bakgrunn. Med foreldre som pusher på for at de skal gå på Universitetet i Tokyo, en søster eller bror som er yngre, et familieproblem og en relasjon til landsbygden. De bor ofte på hybel, eller hvert fall alene, og de føler seg ensomme i den store byen. På samme måte er der likhetstrekk i det at matlaging ofte blir beskrevet i detalj, Jazzmusikk har som regel en betydning for de ulike personene og de samler gjerne på Jazz-plater. Murakami selv har eid en jazz-bar i Tokyo som het Peter Cat, og er svært glad i musikk. Han gjorde et forsøk på selv å bli musiker, men ble forfatter istedenfor da evnene hans ikke helt strakk til. (Som vi også kan lese om karakterer i disse novellene).

Jeg lurer ofte på om ikke hjertet er som en dyp brønn. Ingen vet hva som skjuler seg der nede. Man må bruke det som innimellom flyter opp til å gjette.

(Fra “Fly – eller: Han som snakket med seg selv som han leste dikt”)

Dette beskriver godt karakterene til Murakami. Samtidig som Murakami gjerne beskriver karakterene sine fra en allvitende synsvinkel. Vi får innsyn i både tanker og følelser de ikke uttrykker. Samtidig får vi vite lite om hvordan de ser ut. Klær blir gjerne beskrevet, men selve personen er noe vi selv må sette ansikt på. I novellen jeg nevner over er mange av de tingene jeg beskriver samlet. Her har vi en ung mann som har et forhold til en gift kvinne. Stuen hennes er full av LP-plater, og en ting til: Kvinnene til Murakami gråter gjerne etter de har hatt sex. Det er en merkelig vri jeg har bitt meg merke i, og jeg kan ikke unngå å lure på om dette er selvopplevd.

I novellen “Den tilfeldige reisende” dukker forfatteren selv frem med en forklaring. Novellen begynner slik:

Jeg, Haruki Murakami, er forfatteren av denne teksten. Mesteparten av denne fortellingen vil utspille seg i tredje person, men aller først ville jeg, altså fortelleren, vise meg litt for dere i disse åpningslinjene.

Historien handler om at alle mennesker kan møte på merkverdige ting. At mirakler skjer og at noen ganger er virkeligheten Murakamimeget merkelig. Og det er nettopp dette med det merkverdige, eller det fantastiske elementet Murakami tilfører historiene sine som skiller ham så sterk ut, det at han bruker sjangeren magisk realisme for det den er verd. Samtidig som jeg må nevne at han har en særegen stemme. Jeg tenkte mens jeg leste disse novellene at hadde dette vært en novellesamling av forskjellige forfattere så hadde jeg klart å plukke ut hvem som var Murakami uten at det stod der. Han fremmedgjør helt vanlige objekter, som en ny buss i novellen “Blindepilen og den sovende kvinnen”. Bare fordi bussen er ny og det sitter en gruppe pensjonister på den vrir han på ordene og lar den ene karakteren føle seg fremmedgjort.

Det er mye dette fantastiske elementet Murakami tilfører, denne sjangeren magisk realisme som er grunn for at jeg elsker bøkene hans. Men det er ikke bare derfor. Murakami har som sagt en egen stemme, en spesiell tone, og den resonerer i mitt hjerte. Den leker med tanker og følelser og gir en intellektuell glede i tillegg til en følelsemessing en. Det er som å drukne i en brønn av opplevelser når en kobler ut verden rundt seg og lar seg føre med i Murakamis bøker. Akkurat nå leser jeg Trekkoppfuglen, og foreløpig er den like vakker som resten av det jeg har lest. Her må jeg likevel nevne at Elskede Sputnik ikke traff meg. Av en eller annen grunn var den annerledes enn det andre jeg har lest.

Jeg anbefaler deg å lese Murakami. Begynn gjerne på Kafka på stranden og fortsett med 1Q84. Men også novellene er fantastisk fine, og Blindepilen og den sovende kvinnen en nydelig bok. Etter skjelvet er også fin, men dypere, mørkere og mye kortere.

Etter skjelvet har jeg lånt på biblioteket og 
Blindepilen og den sovende kvinnen har jeg kjøpt selv. 
Murakamis ord er sitert fra forordet i Blindepilen 
og den sovende kvinnen. Beskrivelsen av hvor Murakami 
skrev bøkene sine er hentet fra Japan 1995.

1Q84 av Haruki Murakami

11 mandag aug 2014

Posted by astridterese in 1001 bøker, Romaner

≈ 8 Comments

Tags

1001 bøker, 1984, 1Q84, Haruli Murakami, japan, kafka på stranden, magisk realisme, roman

1Q84 er skrevet av den japanske forfatteren Haruki Murakami og ble gitt ut på norsk i 2011. Murakami er en kjent forfatter i mange land og har, før 1Q84, skrevet 12 bøker. Til høsten kommer den norske oversettelsen av hans siste bok ut Pax forlag. Boken har fått tittelen Fargeløse Tsukuru Tazaki og hans pilgrimsår.

imageJeg leste 1Q84 mens vi var på ferie i Spania og hadde lange stunder på stranden og i sengen hvor jeg var helt oppslukt av Murakamis univers. I det store og det hele elsket jeg boken så høyt at jeg vet at den blir vanskelig å skrive om. Det er alltid verre å beskrive det en virkelig forelsket seg i.

Boken handler om Aomame og Tengo og er en kjærlighetshistorie og en historie om en verden som kanskje er parallell til vår. Aomame befinner seg i en taxi på motorveien. Det er trafikkkaos og hun ser at hun vil komme for sent til en avtale. Taxisjåføren sier at hun kan gå ut av bilen og klatre ned en nød-branntrapp, og på den måten nå toget dit hun skal. Aomame gjør som han sier og beveger seg der på trappen over fra 1984 til 1Q84. Det er Aomame som gir denne verdenen et navn og Q står for questionmark. Tengo er ansatt som mattelærer i en deltidsstilling og resten av tiden prøver han å bli forfatter. Agenten hans får han til å skrive om et manus som skal leveres inn til en konkurranse. Manuset er egentlig skrevet av 17 år gamle Fukaeri og det de gjør er om ikke på kant med loven, hvert fall moralsk galt. Manuset blir antatt, vinner og gis ut som bok med navnet Luftpuppe. I Luftpuppe lever det et småfolk som snakker med menneskene, og som nok ikke er udelt gode, og den verden de lever i kjennetegnes av at den har to måner. Aomame oppdager etterhvert at 1Q84 har to måner, og gjennom fortellingen i Luftsuppe og alt det som skjer rundt den dras Aomame og Tengo til hverandre.

Jeg kunne fortalt så uendelig mye mer om boken, men jeg tror at gleden over å oppdage de ulike tingene selv er endel av det som gjør en bok god, og jeg vil ikke ødelegge gleden i det for deg. Jeg brukte noen sider på å komme inn i fortellingen, men etter det var jeg oppslukt. En kan se noen ting som må skje på forhånd og en venter og lengter etter at det skal skje. Andre ting kommer som en overraskelse, og hindringer i veien kan få en til å miste pusten.

Selve plotet, historien, er så vakker, innfløkt, så full av detaljer og levende som bare Murakami kan skape den. Han bruker, som han som regel gjør, en “uvirkelig” ting for å gjøre historien mer … Ja, hva skal jeg kalle det? Levende? Virkelig? Menneskelig? Eller lettere for oss å dykke inn i og ta med oss ut det som er viktig? Rent teknisk er det han gjør å bruke en sjanger som heter magisk realisme. Det er en sjanger som kjennetegnes av at historien foregår i en realistisk virkelighet men at det i tillegg finnes noe som ikke kunne ha skjedd i virkeligheten. I denne historien skjer det som ville skjedd i Japan i 1984, men i tillegg er 1Q84 der. Der er to måner og en sekt som snakker med småfolket.  Det er kanskje enklere å plukke ut den magiske delen i en annen av Murakamis romaner. I Kafka på stranden er også handlingen hentet fra Japan, men i tillegg finnes det en mann som kan snakke med katter. Jeg slo opp magisk realisme på Wikipedia og der er det en setning som jeg synes er viktig i denne sammenhengen:

De overnaturlige hendelsene i magisk realisme blir aldri eller sjelden forklart eller sannsynliggjort – de er simpelthen en del av tilværelsen som personene i verket godtar og lever med.

Murakami har en meget særegen stemme. Jeg leser nå noen noveller han har skrevet (som er samlet i boken Blindepilen og den sovende kvinnen). Jeg tenkte at hvis jeg hadde lest noen av disse novellene i en imagenovellesamling, med mange forfattere, uten å vite at det var Murakami som hadde skrevet den, så hadde jeg likevel forstått det. Han har en måte å forklare verden rundt seg på, et øye for detaljer. Og en fremmedgjøring av vanlige objekter som er så tydelig hans stemme. I den novellen jeg tenker på går to gutter på en helt ny buss og det at det ikke er den gamle bussen, men en ny, får den ene gutten til å føle at han har tatt ett steg ut av den virkelige verden. Uten at det er sagt et ord om det. Murakami bare forklarer hva han ser og tenker. Og så føler vi det.

Men tilbake til 1Q84. Det har tatt meg lang tid å begynne på denne boken, som jeg egentlig har villet lese siden den kom ut. Det er klart at det at den egentlig er en trilogi på ca 1180 sider har noe med saken å gjøre (på norsk er den utgitt i to bind). Men det har også noe å gjøre med at jeg visste Murakami kom til å kreve noe av meg. En vilje til å bli oppslukt, en vilje til å se hva han ville si og en evne til å komme ut på den andre siden med noe nytt. Dette er en av de bøkene jeg kunne ha lest om igjen med en gang jeg var ferdig, det var så mye jeg ville ha med meg at jeg ikke klarte det i en omgang. Men samtidig er dette en av de bøkene jeg virkelig vil huske. Jeg hadde det på samme måte med Kafka på stranden. Men ikke med Elskede Sputnik som jeg også har lest. Jeg ser at flere sier at de ikke fikk noe utav Elskede Sputnik eller at de ikke likte den, så hvis du er en av dem må du ikke la det skremme deg fra å prøve feks 1Q84 og/eller Kafka på stranden.

Jeg har blitt så oppslukt av Murakami og hans stemme at jeg har kjøpt fire bøker til av ham, pluss at jeg lånte Etter skjelvet på biblioteket. (Jeg så den stod på 1001 bøker listen). Det kan godt være at jeg må lese andre bøker mellom hver Murakami bok. Eller egentlig tenker jeg at det er meget sannsynlig, siden bøkene hans er så kravstore. Jeg leste nettopp en novelle jeg ikke forstod slutten på og går med den i hodet. Da er det vanskelig å dykke ned i en ny novelle før jeg har funnet ut av den første. Men en bok i en annen, og kanskje av de lettere sjangrene, hadde passet fint.

Jeg anbefaler Murakami til alle som vil høre på. Bøkene hans passer til mennesker som liker alt mulig forskjellig. Denne romanen er for eksempel en nydelig kjærlighetshistorie i tillegg til alt annet og kan leses som det også. Eller som et mysterium, det er det virkelig også.

Det var i grunnen godt å få skrive om 1Q84, da måtte jeg tenke igjennom den en gang til. Jeg tror ikke du finner noe objektivitet her, men det viktigste for meg var i grunnen å få sagt noe om hvor utrolig sterkt inntrykk denne boken gjorde på meg.

Smakebit på søndag 10. august

10 søndag aug 2014

Posted by astridterese in Boktema

≈ 34 Comments

Tags

blindepilen og den sovende kvinnen, Geocaching, Haruki Murakami, magisk realisme, smakebit på søndag

Smakebit på søndagDet er en ny søndag og en ny smakebit på søndag hos Flukten fra virkeligheten.

I dag tror jeg at jeg skal holde meg til bøkenes verden og lese litt.

I går var vi ute på en cachetur (geocahing.com) i det fæle været på Jæren. Det er godt det ikke ble skikkelig uvær før det var på tide å vende nasen hjemover. Heldigvis regnet det ikke like mye som på torsdag, selv om det absolutt blåste nok!

Jeg har fått “dilla” på Haruki Murakami siden jeg leste 1Q84 i sommer. Jeg har ikke skrevet om den enda, noen ganger føler jeg det er vanskeligere å skrive om Bøker av Murakaminoe en virkelig elsker, enn det en liker godt. Så den ligger her på siden av meg og venter. Men jeg har også kjøpt inn 4 bøker og lånt en på biblioteket av Murakami, så jeg skal få mer enn nok å fordype meg i. Fra før har jeg lest Kafka på stranden og Elskede Sputnik. Den første falt jeg også helt for, men den andre ga meg ikke noe spesielt. Så jeg er veldig spent på de bøkene jeg har kjøpt og lånt. Sauejakten, Dans, dans, dans, Trekkoppfuglen, Etter skjelvet og boken jeg skal gi deg en smakebit fra i dag: novellesamlingen Blindepilen og den sovende kvinnen.

image

Den er fra novellen Bursdagsjenta.

“Selv om det er to bulker i støtfangeren?”
“Støtfangere er skapt for å bulkes.”
“Det hørtes ut som teksten til et klistremerke.” sier hun. “Støtfangere er skapt for å bulkes.”
Jeg betrakter munnviken hennes.
“Det jeg ville si,” sier hun stille og klør seg på øreflippen. Det er en nydelig øreflipp. “Det jeg ville si, var at uansett hva du måtte ønske deg her i livet, hvor langt du måtte dra, kan du aldri bli noen annen enn deg selv. Det var bare det.”
“Det høres ut som et klistremerke, det også,” sier jeg. “Hvor langt du enn måtte dra, kan du aldri bli noen annen enn deg selv.”

Fra forlaget;

Mange kjenner Haruki Murakami best gjennom de egenartede og oppslukende romanene hans. Men også i novelleformen viser forfatteren sitt særpreg: den karakteristiske slentrende og muntlige stilen, og miksen av dagligdagse gjøremål, dramatiske situasjoner, melankolske stemninger, mystiske hendelser og de underligste fenomener. Det er normalt å støte på det ekstraordinære hos Murakami. I denne samlingen får vi et gjensyn med brønner, dører, steiner, paraplyer, speil, katter, og jazz – i nye og overraskende sammenhenger. Blindepilen og den sovende kvinnen består av 26 noveller, en samling som er tildelt Frank O’Connor International Short Story Award.

Boken på vent: Trekkoppfuglen og Sauejakten

05 tirsdag aug 2014

Posted by astridterese in Boktema

≈ 16 Comments

Tags

boken på vent, Haruki Murakami, magisk realisme, sauejakten, trekkoppfuglen

Endelig er boken på vent hos Beathes bokhylle etter sommerferien. (Det var den også sist tirsdag, men da var jeg altfor treg til å få det med meg). Så dette blir min første bok på vent etter vi har kommet tilbake fra ferie.

Jeg har valgt meg bøkene Trekkoppfuglen og Sauejakten av Haruki Murakami. I sommer leste jeg 1Q84, og jeg har tidligere lest Elskede Sputnik og Kafka på stranden. Elskede Sputnik var den første jeg leste og jeg fikk ikke noe spesielt forhold til den, men Kafka på stranden falt jeg pladask for. I sommer tok jeg derfor med meg 1Q84 på ferie og jeg var solgt helt fra begynnelsen. Bok 3 leste jeg på flyet på vei hjem (to fly) og jeg la ikke merke med at vi var i lufta en gang.

Etter at vi kom hjem var jeg innom en ganske stor Norli og der hadde de tilbud på mange av Murakamis bøker i pocket. Jeg ville helst ha kjøpt dem alle sammen, men klarte å begrense meg til to. Siden jeg har 3 fra før. De to jeg valgte meg ut var bøker jeg ikke hadde hørt om før, og som jeg ikke visste Murakami hadde skrevet, så dette kan bli spennende!

TrekkoppfuglenFra forlaget;

Fortelleren, den unge, frivillig arbeidsløse Okada får en dag en telefon fra en ukjent kvinne som tilsynelatende vet alt om ham. Okada rykkes løs fra hverdagens rutiner. Katten har vært borte i flere dager, og nå forsvinner også hans kone uten spor. I jakten på henne kommer han i berøring med sterke krefter i det japanske samfunnet, mennesker helt uten skrupler og moral. Han konfronteres også med krigens bestialitet, slik den utspilte seg i en ørken i Mandsjuria i 1939.

SauejaktenFra forlaget;

En ung mann arbeider i et reklamebyrå i Tokyo. En dag kommer han til å bruke et bilde av en sau i en av sine kampanjer. Kort tid etter oppsøkes han av en mann som kalles “Sjefen”, og får ordre om å finne sauen hvis han vil leve videre. Jakten fører ham til snølandet Hokkaido. Underveis får han flere brev undertegnet “din venn rotta”, og han møter en saueprofessor og den mystiske Sauemannen.

 

← Older posts
desember 2019
M T O T F L S
« nov    
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
3031  

Jeg leser nå

Et godt liv

Sengelektyre

Øyevitnet

E-bok

The Library Book

Elidas 1001-bøker lesesirkel

Tiggerpiken

Ekstrabok

Frakoblet

Lydbok

Tjenerinnens beretning

my read shelf:
Astrid Terese's book recommendations, liked quotes, book clubs, book trivia, book lists (read shelf)

Mitt lesemål

2019 Reading Challenge

2019 Reading Challenge
Astrid Terese has
read 171 books toward
her goal of
200 books.
hide

171 of 200 (85%)
view books

Tegneserier

26 / 50 tegneserier. 52% done!

Ebøker

 

5 / 30 ebøker. 16% done!

Lydbøker

 

11 / 10 lydbøker. 110% done!

1001-bøker

 

13 / 12 bøker. 108% done!

Betraktninger på Facebook

Følg oss

  • Instagram
  • Facebook
  • Goodreads
  • Twitter
  • Pinterest
  • Google
  • E-post

Blogger jeg følger

RSS Artemisas verden

  • Den blinde morderen av Margaret Atwood. 1001-lesesirkel desember-19.

RSS Bentebing’s weblog

  • Når månen står lavt

RSS BokBloggBerit

  • Bokomtale: Drapet på Entry Island av Peter May

RSS Bokstavelig talt

  • Lesemål 2019

RSS Boktanker

  • Hjertet gir seg ikke

RSS Bokstaver, bøker & bokhyller

  • 5-4-3-2- en tidsoptimist oppsummerer

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Drømmeveversken

  • «Of mice and men» av John Steinbeck

RSS Ebokhylla mi

  • Novembers glimrende bokvalg, oppsamlingsheat

RSS Elikkens bokhylle

  • Hvorfor så stille, lille Persille?

RSS Flukten fra virkeligheten

  • 2.søndag i advent - En smakebit på søndag

RSS I bokhylla

  • The Thief of Always av Clive Barker - for lite liv i persongalleriet

RSS I Ninas bokverden

  • Sommer = Lesetid

RSS Jeg leser

  • En smakebit på søndag: Middlemarch

RSS Labbens bokblogg

  • Dewey’s Readathon – oktober 2018

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Tidligvinters oppsummering: fortellinger for voksne

RSS Min bok- og maleblogg

  • Bokhyllelesing i desember. Maja Lunde/Lisa Aisato: Snøsøsteren

RSS My first, my last, my everything

  • Bok: "Alt du ikke ser. Livet med Joachim" av Ellen Arnstad

RSS Moshonista

  • 2019: DESEMBER

RSS notater om litteratur

  • Lest i november og leser i desember

RSS Solgunn sitt

  • Kathrine Nedrejord : Det Sara skjuler : Aschehoug : 160 sider

RSS Så rart

  • Tre av de jeg leste i sommer

RSS Tine sin blogg

  • Offer 2117 - ny bok i Jussi Adler-Olsens serie om Avdeling Q

RSS Tones bokmerke

  • Hvitekrist, Om Olav Haraldsson og hans tid – av Tore Skeie, en svært god bok om sagatidens mennesker

RSS Tulleruska’s World

  • 13. desember
bokblogger

Profile for englene

Siste kommentarer

  • TinaO til Smakebit ~ Tiggerpiken
  • astridterese til En by som Alice av Nevil Shute
  • Tine til En by som Alice av Nevil Shute
  • En smakebit på søndag: En julsaga – Saras bokhylla til Smakebit ~ Tiggerpiken
  • Lena til Smakebit ~ Tiggerpiken

Besøkende

Flag Counter

Jeg støtter

Topp @ BareBlogg.noTopp @ BareBlogg.no

Blopp.no

Abonner via epost



Created by Webfish.

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder boken på vent Boktema bøker Charles Dickens det mørke tårn Dikt Douglas Adams england familie fantasy favorittforfatter film Haruki Murakami Humor J.R.R.Tolkien japan jul kjærlighet krim kriminalroman musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie the broke and the bookish thriller topp 10 ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.

Vi bruker cookies på våre nettsider. Dette handler, som du kanskje allerede har skjønt, ikke om søte småkaker – et mer beskrivende norsk ord for cookies er informasjonskapsler. En cookie er en liten tekstfil som lagres på nettleseren din når du besøker våre nettsider. Fortsetter du å surfe på våre sider, regner vi med at dette er OK for deg.Ok