Tag Archives: politikrim

Krim lest i 2020 #1

17 fredag jan 2020

Posted by in Bøker, Krim, Thriller

≈ 1 Comment

Tags

, , , , , , , , , , , , , ,

Det meste jeg lese av krim er bøker jeg får som leseeksemplar fra ulike forlag. Forbrukerrådet har satt lys på denne typen samarbeid og krever at bloggere nå merker innlegg der en har fått bøker helt i begynnelsen. Før var det mest vanlig å skrive dette i slutten av innlegget. Det er viktig for meg å følge reglene, samtidig som det også betyr noe å presisere at forlagene ikke har hatt noen innvirkning på det jeg velger å skrive. Under finner du bare mine personlige meninger. Illvilje har jeg fått fra Capitana, Skumring og Mørket vet fra Cappelen Damm.

crimeJeg synes at krim er en av de sjangeren det er vanskeligst å skrive om. Ikke fordi det er en kompleks sjanger, men fordi en må være så forsiktig med hva en avslører. Ofte spiller det en rolle at leseren ikke har spesifikk kunnskap om ulike ting før mot slutten av boken, og etter man har lest hele historien er det lett at man inkluderer disse opplysningene i en oppsummering. Det kan for eksempel være hendelser fra fortiden eller avslørende karaktertrekk. Og ofte er det ting som gjør at man skjønner hvem som er morderen. Derfor liker jeg å skrive kortere om denne typen bøker og inkludere dem i samleinnlegg. Det gjør også at jeg kan skrive litt om dem rett etter at jeg har lest dem, for så å publisere når innlegget handler om en passe mengde bøker.

Illvilje av Jørn Lier Horst

IllviljeIllvilje er den 14. boken i serien om William Wisting. I de siste bøkene har han delt hovedrollen sammen med datteren Line, og det er et samarbeid som fungerer. Line er journalist, i begynnelsen jobbet hun i VG, men nå er hun frilanser. I Illvilje har hun fått et oppdrag av Adrian Stiller i Cold Case gruppen. Hun skal være med å dokumentere en rekonstruksjon. En mann er dømt for to drap, og nå ønsker han å tilstå enda ett. I den forbindelsen skal han vise politiet hvor hun er begravet. Denne morderen hører til i Oslo, men han sier kvinnen er begravet ved Sandefjord. Så da blir Wisting ansvarlig for gjennomføringen av rekonstruksjonen. Ikke alt går som forventet, og Wisting blir gitt skylden. Selv om det nok ikke var han som står bak det som gikk galt.

Illvilje er virkelig spennende. Det er den beste boken til Lier Horst, så langt. Synes jeg. Jeg har likt de som kom før denne også, men det er noen med vinklingen av denne historien og det som går galt som gjør boken ekstra spennende. Jeg ble spurt om boken kan leses uten at man har lest bøkene som kom før i serien, og det synes jeg går fint. Det er klart en blir bedre kjent med hovedpersonene når en får presentert forhistorien deres. Men boken i seg selv er ikke avhengig av noen annen bok. Historien er så spennende at man ikke bryr seg om man muligens tenker på hva som kan ha skjedd før.

I fjor høst gikk serien om Wisting på TV3. Hovedpersonen er spilt av Sven Nordin og de to viktigste bi-karakterene politibetjent Hammer og datteren Line er med. Det ble en spennende TV-serie, så i tillegg til bøkene anbefales den og. Serien heter Wisting.

Skumring av Arnaldur Indriðason

SkumringArnaldur Indriðason skriver flere ulike serier. Mest kjent er nok den om politimannen Erlendur Sveinsson. Denne boken er fra en annen serie, og har handling fra andre verdenskrig og okkupasjonen av Island (Som jeg visste veldig lite om). Island ble okkupert først av britene og så av amerikanerne under hele krigen. Da Danmark ble okkupert av tyskerne i 1940 stod Island helt uten forsvar og de allierte styrkene tok derfor over Island fordi de var svært redde for at tyskerne skulle etablere en base der. Styrkene forlot Island i 1947, men kom tilbake og opprettet en amerikansk base som jeg tror var på Island til 2011. (Dette måtte jeg slå opp på Google).

I Skumring møter vi politimannen Flòvent og Thorson fra det britiske militærpolitiet. Flòvent får en mordsak der det viser seg at pistol og kule er amerikansk. Den britiske etterretningen på Island blander seg opp i saken og forlanger å få overta etterforskningen. Det går ikke det islandske politiet med på. Men de tar godt i mot en mann fra militærpolitiet, Thorson, og han og Flòvent fungerer godt sammen. Thorson er det som kalles en vestislender. Det vil se en islender som har emigrert til Amerika og som derfor snakker islandsk. Etterhvert blir fokus på en tysk mann som slapp å bli evakuert fordi han sitter i rullestol, og på sønnen hans. Men også britiske soldater og en ung islandsk kvinne blir mistenkt. De bruker litt tid på å finne retningen etterforskningen skal bevege seg i. Det er interessant å lese karakterbeskrivelsene og følge tankene til politimennene, selv i det de ikke klarer å bevise.

Jeg har lest de andre to bøkene i serien om Flòvent og Thorson. Skuggasund er den første, denne er den andre og Fluktruten er den tredje. Jeg har allerede lest begge to, så det ble litt feil rekkefølge for meg. Men det gjør egentlig ikke noe. Selv om dette er bøker i en serie så kan de absolutt leses uavhengig. I Skumring finner vi ut hvordan de to mennene ble kjent, men det gjorde ikke noe å ikke vite det hele tiden.

Indriðason skriver fantastiske bøker. Det er noe med «den islandske stemmen» som jeg synes jeg kan kjenne igjen i flere islandske bøker. De er langsomme og fokuserer på menneskene. De er intelligente, men samtidig spennende. Av og til litt mørke. Bøkene hans om Erlendur har vært svært populære og det er ingen grunn til å ikke å fortsette på bøkene om Flòvent og Thorson. De er meget gode.

Mørket vet av Arnaldur Indriðason

Mørket vetMørket vet er første bok i en ny serie som handler om den pensjonerte politimannen Konrað. Han er en ny type hovedperson for Indriðason. Tidligere har hovedkarakterene vært sympatiske og uten negative karaktertrekk. Erlandur slet riktignok med forholdet til barna sine og var tungsindig. Eller det er slik jeg oppfattet han. Men Konrað har et sinne i seg som får han til å skjelle ut en kollega. Og som gjorde at han ble permittert uten lønn i et helt år fordi han ville slå til en innsatt med en hjulvinne. Jeg likte ikke sinnet hans, men jeg tror det kanskje er meningen at man ikke skal. Det gjør selvfølgelig Konrað til en mer mennesklig figur. Ingen er udelt gode og det er ikke så uvanlig å bli rasende i ulike situasjoner.

Denne boken handler om mord som har skjedd for lenge siden. En mann er forsvunnet, og en annen mann blir anklaget for å ha drept ham. Men de finner aldri et lik og det gjør at denne mannen slipper fri. Da den døde kroppen dukker opp i en isbre starter etterforskningen på ny. Den anklagede mannen ønsker å snakke med Konrað og slik blir han involvert i dette mordet. Samtidig er det en kvinne som ber Konrað se på saken der broren hennes ble drept i en påkjørsel. Den saken ble heller aldri løst og Konrað, som bruker kontakter i politiet når han trenger det, starter sin etterforskning med å oppsøke alle som muligens kunne være involvert.

Jeg likte denne nye boken fra Indriðason. Konrað er en fin type. Han savner kona si som døde av kreft og han tar seg av barnebarna sine, to tvillinggutter, og har et godt forhold til sønnen sin. Han tenker mye på disse gamle sakene og oppdager nyanser i det folk sier som får han til å tenke på noe som har skjedd før. På den måten pusler han seg gjennom sakene og finner utav mer enn han klarte for så mange år siden. Jeg ser frem til å lese flere bøker om Konrað. (Selv om det nok er bøkene om Flòvent og Thorson som er mine favoritter).

Indriðason skriver på samme langsomme måte uansett hvem han skriver om. Så man gjenkjenner den intelligente og særegne islandske roen i bøkene hans. Jeg leser en annen islandsk bok akkurat nå (Frøken Island) og synes den ligner på bøkene Indriðason skriver. Men det er ikke sånn at alle islandske forfattere skriver på samme måte. Men det er noe som ligner, noe som jeg kanskje tror har med at vi snakker om en liten øy der det ikke bor så veldig mange mennesker. (363 000 i 2019) Og der de som bor der er opptatt av å holde på det som er særegent for dem. Men det blir min oppfattelse av det.

En annen liten ting man legger merke til er at forfattere ofte bruker bare fornavnet på karakterene. Det tror jeg er fordi islandske etternavn er fars eller mors navn med -dottir eller -son til. Når man alfabetiserer bøkene på et bibliotek skal alltid islandske forfattere alfabetiseres etter fornavnet. Arnaldur Indriðason finner du med andre ord på A i hyllene på et bibliotek.

Krim som får det til å gå kaldt nedover ryggen din i sommervarmen #2

08 lørdag jul 2017

Posted by in Krim

≈ 8 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Jeg leser mye krim, og ofte krim som også passer under kategorien thriller. Så jeg tenkte det ville være greit å samle sammen noen av de jeg har lest og gi deg en liten presentasjon.

Bro, bro brille av M. J. Arlidge

Bro, bro brille er den andre boken om politietterforsker Helen Grace fra Southampton i England. Jeg har de 2 neste bøkene og, men har ikke kommet så langt som å få lest dem. Det er ikke på grunn av at de ikke er gode nok, men bare at jeg har så mange bøker jeg har lyst til å lese.

Helen Grace må etterforske en sak der horekunder finnes brutalt drept i et horestrøk. Drapene skjer i den mørkeste og fattigste delen av byen, men mennene er «vanlige» menn med gode liv og familie. Det er klart at det er noen som angriper det at de svikter denne familien. Men ligger det mer bak?

Helen Grace blir satt på sidelinjen fordi hun involverer seg for personlig, men det hindrer henne ikke i å fortsette etterforskningen. Hun er en røff kvinne som forventer mye av kollegene og seg selv, men hun har også en røff politisjef over seg som ikke stiller mindre krav Og slik det er i alle krimbøker med en suspendert politietterforsker så er det hun som til slutt finner seriemorderen. Jakten på denne morderen er spennende og fartsfylt. Noen ganger møter de blindveier, men sakte men sikkert sirkler de seg inn på riktig person. Jeg anbefaler både den første boken om Helen Grace; Elle Melle, og jeg vil fortsette å lese denne serien.

Speilenes bok av E.O. Chirovici

Speilenes bok kom ut dette året og er skrevet av rumenske E.O. Chirovici. Den er Chirovicis først bok på engelsk og et allerede solgt til 18 land. Agenten Peter Katz får tilsendt deler av et manus fra en forfatter som kaller seg Richard Flynn. Manuset har tittelen Speilenes bok og handler om Flynns tid ved Princeton universitetet på åttitallet. Den handler om Flynns store forelskelse og om hans arbeid hos den berømte professoren Joseph Wieder. Jenta han er forelsket i er Wieders protege og han blir tatt inn i varmen på grunn av henne. Jobben hans blir å alfabetisere bøkene til Wieder og han får en nøkkel så han kan komme og gå som han vil.

Etter en stund blir Wieder drept og mistanken faller på Flynn. Men politiet, og detektiv Roy Freeman, klarer ikke bevise noe. Nå tror Katz at Flynn vil bruke boken til å tilstå det han har gjort. Katz drar til Flynn for å få resten av manuset, men da han kommer frem er Flynn død. Katz leier seg en gravejournalist for å finne sannheten om mordet og sammen med politimannen Roy Freeman, som nå har fått alzheimer prøver de å løse det 20 år gamle mordet.

Dette er en «whodunnit», selv om det bare er i den siste delen av boken de leter etter morderen. Den første delen er nødvendig for å lage historien og for å få deg til å prøve å finne morderen selv. Skikkelig smart gjort og bygget opp. Jeg håper vi får flere bøker fra Chirovici.

Det blå barnet av Eirik Husby Sæther

Det blå barnet er den fjerne kriminalromanen til politietterforsker Eirik Husby Sæther. Han jobber på kriminalvakta i Oslo og ser baksiden av byen hver dag. De to første bøkene hans, Lobotomisten og Heksedoktoren fulgte en ung og hjernevasket gutt gjennom Nordmarka til Sør-Amerika. Mens Judaskysset, og denne siste boken har handling fra Oslo og kriminalvakta.

Hovedpersonen er Mikael Wulf, og han tilkalles ved brå død, likfunn og voldtekter. I Judaskysset ble vi også kjent med hans narkomane fosterbror William som kom litt for nærme et mord. Men i Det blå barnet har William blitt bedre. Nå er det moren sin Mikael må ta seg av. Hun har fått alzheimer og han må flytte moren sin til lukket avdeling på aldersheimen. Han besøker moren mens hun sover og ser blod på puten hennes som må være fra den som hadde rommet før henne. Det gjør ham nysgjerrig og han begynner å gå aldershjemmet nærmere i sømmene. Samtidig er moren veldig opptatt av det blå barnet og han forstår det er noe i fortiden han må finne ut av.

Samtidig forteller denne boken om fortiden i Mikals familie. Om livet på spinneriet i Kristiania tidlig på 1900-tallet. Om voldtekt, barnefødsel og det blå barnet. Forfatteren sier selv at «poenget med boken er å vise arv og hvordan fortid påvirker fremtid, og at valg kan få ringvirkninger utover vår egen levetid«. Han fortsetter med «Jeg tror faktisk at DNA styrer ganske mye av hvem vi er, og det kommer jo fra foreldre. Personlighet og styrker og svakheter er også DNA … Men mennesker kan også selv gjøre forandringer i sitt eget DNA ved adferd, og gi noe bedre videre til sine barn.»

Jeg synes bøkene til Sæther blir bedre og bedre. De to første var grusomme og mer thrillere, mens Judaskysset viste det ekle og grusomme med livet til en narkoman i Oslo. Det blå barnet er original, det vil si med en historie jeg ikke har hørt før, samtidig som Sæther skriver godt og nært og medrivende.

Naboparet av Shari Lapena

Naboparet er en psykologisk debutthriller skrevet av den canadiske advokaten Shari Lapena. Den er noe så sjeldent som en thriller som er spennende helt fra først kapittel, i motsetning til mange thrillere som ikke blir skremmende/spennende før på slutten.

I Naboparet møter vi Anne og Marco som lar sin seks måneder gamle datter bli igjen hjemme i sengen mens de går til naboene og spiser middag. De ser til henne hver halvtime, men likevel er det noen som klarer å stjele henne. Politiet kommer og letingen er i gang, men de finner ingen svar. Annes meget rike foreldre er også der for å hjelpe dem og de utlyser en dusør. Politiet vender seg etterhvert til foreldrene og tror først det er den ene og så den andre som har drept henne. Også naboene de var til middag hos blir mistenkt.

Denne thrilleren er nådeløst spennende, det er en liten baby som er borte, et barn som ikke kan klare seg selv og igjen sitter en sønderknust mor og skal takle at hennes lille jente er borte. Du føler så med foreldrene at det river og sliter i deg. Politiet graver frem alt gammelt grums de kan og ekteparet lærer nye ting om hverandre og naboene, men det hjelper dem ikke å finne babyen. Dette er en meget god thriller, som ligner litt i stilen på Piken på toget. Anbefales.

Sporvekslingsmordet av Hans Olav Lahlum

Jeg har lest alle bøkene til Lahlum, og Sporvekslingsmordet er åttende boken om politietterforskeren Kolbjørn Kristiansen (K2) og hans unge og lynende intelligente venninne Patricia jeg leser. Hun har hjulpet K2 å løse alle mord vi har vært borti i de syv foregående bøkene, men denne gangen er det knute på tråden og K2 må gjøre mer av jobben selv. De to ble kjærester, men det er tydelig det ikke fungerer, og K2 har funnet seg en ung bibliotekar.

I Sporvekslingsmordet er det en ung skiløper som blir drept i sporet under en konkurranse. Det er misvisende spor på åstedet og politiet står ganske fast. Politiet prøver å grave i historien til det unge mordofferet. Men dess mer K2 finner ut om henne dess mer føler han det er ting ikke vet. Hun var et adoptivbarn, og det er vanskelig å finne ut hvor hun kommer fra. Lahlums historier handler alltid om 60- og 70-tallet og han fletter inn historiske hendelser fra den tiden. Men denne gangen må K2 også se på et uoppklart drap i Oslo i 1941 og en forsvinning i Østfold i 1956.

Lahlums bøker er ekte «whodunnit» med det psykologiske puslespillet arvet fra Agatha Christie. De er nydelige som kontrast til bøker med blod og gørr, som er en ganske vanlig del av norsk krim. Lahlum gir oss  en pause fra de groteske bildene og en sjanse til å bruke hodet og løse den innviklede saken han presenterer.

Ultimatum av Anders de la Motte

Ultimatum er en krimthriller skrevet av den kjente svenske forfatteren Anders de la Motte. Han skriver sterke bøker hvor han avslører baksiden ved det svenske samfunnet og maktkampen blant både politikere og forretningsmenn. Ultimatum vant prisen for beste svenske krim i 2015.

Regjeringspartiet er på kurs og har en avslappende kveld med noen drinker da de finner en kvinne drept på utsiden. Politietterforsker Julia Gabrielssons får saken men noen har gjort alt de kan for at den unge kvinnen ikke skal kunne bli identifisert. Politimannen David Sarac som er i en ulykke og mister hukommelsen i MemoRandom (som er boken før denne). Han er innlagt på en klinikk med høy sikkerhet, men gjemmer sovetablettene sine og planlegger å rømme. Så får han et mystisk besøk av en person som kan gi han noe. Gabrielsson leter også etter Sarac, men blir så involvert i saken sin og det hun finner ut at det blir vanskelig å skille det som er rett og galt.

De la Motte skriver utrolig bra. Ultimatum er spennende og har et sterkt driv. Jeg vil likevel anbefale deg at begynner med MemoRandom. Det forklarer en del ting og gir deg en ny dybde i Ultimatum.

Jeg har fått Bro, bro brille av Vigmostad & Bjørke, Speilenes bok, Sporvekslingsmordet og Det blå barnet fra Cappelen Damm, Naboparet fra Gyldendal og Ultimatum fra Aschehoug. Ingen av forlagene har påvirket min mening om bøkene.

Krim som får det til å gå kaldt nedover ryggen din i sommervarmen #1

06 torsdag jul 2017

Posted by in Krim

≈ 4 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Jeg leser mye krim, og ofte krim som også passer under kategorien thriller. Så jeg tenkte det ville være greit å samle sammen noen av de jeg har lest og gi deg en liten presentasjon.

Kvinnen i lugar 10 av Ruth Ware

Kvinnen i lugar 10 er den andre krimthrilleren til engelske Ruth Ware. (Senere har hun skrevet to til). Hun plasserer hovedpersonen sin, journalisten Jo Blacklock, på en privatyacht som drar fra London til Bergen, Trondheim og Bodø. Det rike ekteparet som eier den har invitert en rekke journalister og fotografer for å skaffe publisitet til det som skal bli et luksuscruise for de superrike.

Jo har det ikke særlig bra. Rett før cruiset bryter en tyv seg inn i leiligheten hennes, og selv om han ikke skader henne blir hun veldig engstelig. Hun har panikkangst og regelmessige depresjoner og går på medisiner. Ombord i cruiset oppdager hun at hun har glemt mascara og låner en av kvinnen i lugar 10. Det som er problemet er at det ikke er noen i lugar 10, og Jo tror jenta hun møtte må ha blitt drept. Hun starter en heseblesende jakt på kvinnen og på morderen. For ingen andre, enn morderen, tror på henne.

Dette er en krimthriller der en leter etter morderen i et lukket rom scenario. Men det gjør det ikke enklere å finne ham, siden det ser ut som alle er uskyldige. Noen har alibi, og noen har ikke motiv. Jo vikler seg dypere og dypere inn i mysteriet og boken blir virkelig spennende. Det er umulig (for meg) å se hvem som er morderen før han blir avslørt. Men muligens klarer du det. Boken anbefales både som krim og som thriller.

Fortidens skygger av Mary Kubica

Fortidens skygger er den andre av amerikanske Mary Kubicas krimthrillere. De har alle kvinner i hovedrollen. Denne handler om Esther Vaughan og Quinn Collins. De to jentene deler leilighet i Chicago, men en dag er Esther sporløst forsvunnet. Quinn prøver å få politiet til å lete etter henne, men de er sånn måtelig interessert og mener hun har stukket av frivillig, så Quinn starter sin egen etterforskning.

Samtidig fortelles historien til Alex Gallo. Han er en ung gutt som jobber som oppvasker på en kafe og som prøver å ta seg av en kvinne i nabolaget som har angst for å gå ut av huset. Der kommer det en ung, vakker kvinne og drikker kaffe og stirrer ut av vinduet. Alex er usikker på hva hun ser på og synes det er vanskelig å gå og snakke med henne. Men etterhvert finner han henne i et ubebodd hus og de blir bedre kjent.

Disse to historiene vil helt klart møtes, men det er ingen spor i historien om hvordan, før helt på slutten. Quinn finner ut rare ting om Esther. Hun får hjelp fra en mann hun er forelsket i, men som bor sammen med en annen og det blir også komplisert. Dette er en svært spennende bok og også en krimthriller hvor løsningen er overraskende og briljant.

Levende begravet av Peter James

Levende begravet er den første krimthrilleren av engelske Peter James som handler om politimannen Roy Grace. Foreløpig har det  kommet ut 13 av dem mellom 2005 og 2017. De to første er oversatt til norsk, sammen med flere utover i serien. (Hvorfor ikke alle er oversatt har jeg ikke funnet ut).

Roy Grace er en ung, sympatisk og dyktig politimann, men han sliter med lavt budsjett og sjefer som ikke er enige med han. Grace tror nemlig på at synske mennesker kan hjelpe til med å finne mennesker, men må gå bak ryggen på kolleger for å besøke dem. Han begynte å gå til disse synske menneskene da kona hans forsvant for 10 år siden. Men ingen har klart å finne ut hva som har skjedd med henne og Grace håper hun er i live.

I Levende begravet er en gjeng kamerater i utdrikningslag og finner ut de skal begrave brudgommen, Michael, levende, for en liten stund siden han er så fæl til å lure dem inn i håpløse situasjoner. Problemet er at kameratene til Michael kjører rett inn i en annen bil og de blir alle drept. Utenom forloveren, som av en eller annen grunn ikke var i bilen. Bruden etterlyser brudgommen sin og forloveren sier han ikke aner noe om hvor Michael er. Men det er noe som ikke stemmer og Grace bruker alle midler til å finne Michael. Noen kapitler forteller om hvordan Michael har det, og det er grusom lesning.

Jeg fikk mer og mer hastverk mens jeg leste utover boka. De må jo finne ham! Det gjorde boken ulidelig spennende, samtidig som det er en skikkelig politikrim med manglende resurser og en krevende hverdag. Jeg gleder meg til å begynne på bok 2, Vakker i døden.

Tørst av Jo Nesbø

Jeg har ventet lenge på en ny bok om Harry Hole, og endelig har Jo Nesbø skrevet Tørst. Det var rart å lese om en edru Harry Hole, det var nesten som en ny karakter man måtte venne seg til selv om han ligner mer på seg selv senere i historien.

Denne gangen beveger Nesbø seg inn i psykiatrien og det som kan se ut som kannibalisme. Han lar morderen bite ofrene med et jern-gebiss, som gir stor skade. Samtidig ser det ut som det er en kobling mellom ofrene og dateappen Tinder og politiet er redde for at det er slik han finner ofrene sine. I forskermiljøet er det en professor som prøver å bevise at vampyrisme er en reell diagnose og han tar disse mordene som bevis for teorien sin.

Som vanlig skriver Nesbø nydelig og spennende. Selv om temaet er så grotesk som det er, er det rom for kjærlighet til Rakel, vennskap og følelser. Den nye Harry Hole sliter nok med de nære og personlige tingene og bærer på noen demoner, men samtidig gjør han en stor jobb med å bli bedre. Har du lest de andre Harry Hole bøkene må du lese denne, og har du ikke lest dem så anbefaler jeg at du gjør det.

Avgrunnsblikk av Jørgen Brekke

Avgrunnsblikk er den femte boken om politimannen Odd Singsaker. Han begynner å nærme seg politiets pensjonsalder men ser ingen grunn til å gå av. Hjemme har han en ny kone, Felicia fra USA og en liten datter. Denne boken tre ulike historier fra ulike tider, men historien blir nydelig knyttet sammen til slutt.

I 2016 (nåtiden) drar Singsaker og Felicity til en utleiehytte på ferie, men der finner de et lik hengende i taket. Singsaker kjenner damen som henger der igjen som enken etter et tidligere drapsoffer. I 2009 våkner studenten og wicca-heksen Fredrikke Nilsen med en kniv i hånden, blod alle veier og professoren som er læreren hennes knivstukket og død. I 1997 forgifter en 11 år gammel jente faren sin med sovepiller. Hun forteller aldri til noen at det var hun som drepte ham, unntatt til dagboken sin.

Det er ikke lett å se sammenhengen mellom historiene før på slutten og jeg syntes det var litt vanskelig å holde de tre trådene helt fra hverandre. Men jeg leste før jeg skulle sove, så det er meget mulig det er lettere når man er opplagt. Brekke skriver virkelig godt, og Singsaker er en meget fint samstemt hovedkarakter. Skulle jeg holde noe mot bøkene hans så er det at de er i korteste laget. Men de er lange nok til å inneholde en spennende jakt på morderen.

Under dette innlegget finner du linker til andre innlegg jeg har skrevet om god krim.

Kvinnen i lugar 10 har jeg fått av Gyldendal, Fortidens skygger fra HarperCollins Nordic, Levende begravet har jeg kjøpt, Tørst fra Aschehoug og Avgrunnsblikk fra Juritzen. Ingen av forlagene har påvirket min mening.

Krim lest i (fjor) høst #2

11 onsdag jan 2017

Posted by in Krim

≈ 12 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Jeg klarte ikke nå å skriver mer om krimbøker i fjor. Mye jobb pluss skole er ikke lik tid til å blogge. Men nå, i dag, skal jeg skrive litt til. I det forrige innlegget tok jeg med et sitat fra boken Blodig alvor – som handler om krimlitteraturen. Det samme skal jeg gjøre i dag. Det står mye bra i den boken.

Jeg må nevne boken Du av Caroline Kepnes selv om den kanskje er mer en thriller enn en krim. Den handler om en «stalker» og kvinnen han følger etter. Boken er skrevet fra «stalkerens» synsvinkel, noe som var nytt og friskt for meg. Han heter Joe Goldberg og jobber i en bokhandel. En dag kommer Guinevere Beck dit og han faller pladask. Han googler navnet hennes, følger henne på hennes åpne Facebook-profil, finner ut hvor hun går ut om kvelden og tropper selv opp der. Men han blir mer og mer sykelig opptatt av Guinevere og griper mer og mer inn i livet hennes uten at hun ser det. Den er ikke veldig skremmende, selv om det at noen følger etter en er skummelt i seg selv. Men den er lesverdig.

Paradisoffer av Kristina Ohlsson er i en helt annen klasse. Jeg tror jeg har fått lest alle bøkene hennes nå, selv om de ikke har vært helt i rekkefølge. Denne handler om et fly til New York (fra Sverige). En flyvertinne finner et ark der det står at det er bomber på flyet og at hvis ikke Sverige gir oppholdstillatelse til en viss mann og USA legger ned et hemmelig fengsel i Afghanistan så vil de bombe flyet. Så egentlig er dette en thriller som har ramme flytiden fra Sverige til USA. Det er bare det at begge de to landene har som policy ikke å forhandle med terrorister og flyet stadig kommer nærmere USAs grense. Passerer de den vil de bli skutt ned av amerikanske jagerfly. Fredrika Bergman blir hentet fra justisdepartementet hvor hun jobber nå, og Alex Recht er selvfølgelig med. De jobber med den svenske sikkerhetstjenesten Säpo, og kommuniserer med amerikanerne. Men hvordan kan de få flyet trygt ned? En utrolig spennende bok. Spesielt fordi den har en så snever ramme. Du vet de må finne en løsning før flyet går tom for drivstoff og heier på Fredrika og Alex (som vanlig).

Fortielsen er Jørgen Jægers niende bok om lensmannen Ole Vik. Selv om han etterhvert har gått over i et annet yrke og det er  politibetjenten Cecilie Hopen som har hovedrollen. Den siste boken, Monster, sluttet med at Cecilie Hopen er i Drammen og leter etter samboeren sin. Der fortsetter denne. Hun får ikke noe hjelp av det lokale politiet, fordi det ser ut som han har tatt livet av seg – og dermed er død. Men Ole Vik tror på Cecilie og kommer for å hjelpe. De finner etterhvert spor som viser veien til menneskehandel og prostitusjon. Det blir skummelt, mørkt og dramatisk for dem begge to i denne oppfølgeren. Kriminalromanene til Jørgen Jeger anbefales – men les dem i rekkefølge for å virkelig få utbytte av teksten.

Ridderkorset er boken som kommer før Monster og Fortielsen. Jeg har ikke fått lest Jægers bøker i riktig rekkefølge (Noe som ikke er likt meg) så jeg var litt forvirret da jeg begynte på denne. Men, politiet i Fjellberghavn – det vil si vikarierende lensmann Marte Mellingen og politibetjent Cecilie Hopen, får melding om et lite barn som er drept høyt oppe i en li. Samtidig er det en vekter som også er blitt drept, og rarest av alt – de finner en naken og død kvinne liggende på et skjær. De forstår ikke hvordan hverken barnet eller kvinnen havnet der de havnet. Hadde noen båret barnet opp på åsen, og hvorfor var kvinnen naken. Den sykemeldte lensmannen Ole Vik klarer ikke helt å holde seg unna han heller. Spesielt ikke da Cecilies samboer blir involvert i drapet på vekteren. En skikkelig god og skikkelig spennende krim.

Dakota rød av Lene Lauritsen Kjølner er i motsetning til bøkene over her, en koselig krim. Kjølner skriver fine og avslappende bøker og dette er den tredje av dem. Olivia Henriksen er privatdetektiv og meget nysgjerrig. Når hun hører om et mord går hun inn for å finne morderen, selv om politiet ikke er enig eller glad for hennes innblanding. For blande seg, det gjør hun. Hun har også egne saker hun tar på seg og historien skrifter fint mellom dem. Resultatet er en fin og stillferdig krim uten dramatiske skyteepisoder eller blodige mord. Men allikevel riktig så spennende og med litt romantikk i krokene. Jeg liker disse bøkene.

Cape Town av Deon Meyer har et bilde av Trond Espen Seim på fremsiden. Det er et av de mest malplasserte bildene dette året – byen du ser bak ham er i Sør-Afrika! Hvorfor er han der har jeg tenkt. Det viser seg at Seim spilte hovedrollen i en tysk mini-serie basert på denne boken. Serien er foreløpig ikke vist i noen land. Men boken har skiftet cover. Sorry Trond Helge Seim, du er pen, men dette funket ikke. Se, jeg får ikke til å begynne å skrive om boken engang! Ikke det, jeg har ikke så mye å si om den. En forfyllet politimann setter i gang med å løse et mord. Dette er igrunnen hans siste sjanse til å bevise overfor seg selv at han fremdeles er politi og at han kan leve uten å drikke. Du har sikkert lest det før.

Kalypso av Ingar Johnsrud leverer derimot. Johnsrud har skrevet to bøker om Fredrik Beier og Kafa Iqbal, den første het Wienerbrorskapet. Jeg vil påstå at begge to er noe av den beste krimlitteraturen jeg har lest. Dette er en oppegående, voksen og intelligent skrevet bok, med et utrolig høyt spenningsnivå. Jeg vil anbefale deg å begynne med den første boken, rett og slett fordi du da får bli kjent med karakterene, og fordi du forstår litt bedre hvorfor Fredrik Beier i denne boken våkner og ikke vet hva som skjedde kvelden før – har han muligvis prøvd å ta livet av seg? Men selve krimsaken kan stå alene, hvis du først og fremst er interessert i å løse den. Beier blir sykemeldt men klarer ikke å holde seg unna da det dukker opp to lik i Oslo. I utgangspunktet har de ikke noe felles, men de oppdager at det ligger noe i fortiden som binder dem sammen. Samtidig er det en narkoman som bruker ekstremt med vold og kaller seg Kain. Finnes det også en Abel? Som i den første boken vever Johnsrud sammen en rekke historier slik at du hopper fra den ene til den andre mens du leser. Det er ikke mange som klarer å holde på spenningen når det veksler slik. Men det klarer Johnsrud.

En god natts søvn av Jan-Erik Vik er en samling noveller, eller kanskje man skal kalle det historier. Forfatteren har skrevet mange noveller og publisert dem i ulike land. Han har også gitt ut to tidligere samlinger av dem. Han skriver den typen krim hvor slutten er anderledes enn du hadde tenkt deg, med en tvist, heter det vel. De er ganske ok.

Nå tror jeg jammen jeg skal slutte for i dag. Det vil altså bli flere innlegg.

Du og Dakota rød har jeg fått av Vigmostad & Bjørke, Fortielsen og Ridderkorset av Juritzen, Cape town av Tiden, Kalypso av Aschehoug og En god natts søvn av Commentum.

Lagre

Lagre

Lagre

En samling av helt grei krim

05 lørdag mar 2016

Posted by in Krim

≈ 4 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , ,

Som vanlig henger jeg litt etter når det gjelder å skrive om all krimmen jeg leser. Siden jeg leser krim på sengen hver kveld (hvis ikke jeg er altfor trett) så leser jeg endel krimbøker i løpet av et år. I fjor leste jeg 52 stykker. Mange av dem er virkelig gode og fortjener egne innlegg, andre er midt på treet og kan ofte skrives om med færre ord. Siden en jeg ikke alltid har kapasitet til å gi hver bok et eget innlegg, så får noen av dem bli en del av et samleinnlegg. Jeg tar de for meg kronologisk og starter med:

Fritt fall av Emma Kavanach

Fritt fallFritt fall handler om en flyulykke og et mord. Vi møter mennesker i en liten by. Noen av dem har kjente og kjære ombord i et fly og andre er relatert til mordet som er begått. Det er vinter med mye snø og steder der flyet datt ned er vanskelig tilgjengelig. Noen av familiene vi treffer på er desperate etter nyheter om de som var ombord, andre er desperate etter å få vite hvem som er morderen. Og i noen tilfeller er de involvert i begge deler.

Hovedpersonen er flyvertinne og overlever flystyrten. Hjemme har hun mann og barn som hun stadig trekker seg mer og mer unna. Den historien ble litt rar oppi alt det dramatiske. Vi treffer også en politisjef som akkurat har pensjonert seg. Det er datteren hans som har blitt drept.

Dette var helt enkel og grei krim. Ikke blant de beste jeg har lest, men ganske underholdende likevel. Det er ikke så ofte en leser om flyulykker i mordutredninger. Fritt fall har jeg fått av Cappelen Damm

Dødens elev av Saul Black

Dødens elevJeg fikk Dødens elev samtidig med Fritt fall, men de er ganske så forskjellige. I denne boken er politiet på jakt etter en seriemorder. Samtidig som vi følger politiet, følger vi også seriemorderen, og en liten jente som har klart å rømme med brukket ben. Hun har funnet frem til en gammel mann som bor alene i en hytte i skogen.

En av hovedetterforskerne og vår hovedperson, Valerie Hart, er besatt av mordutredningen. Det er tydelig at hun kanskje ikke er helt stabil og må la en FBI agent få mer plass enn henne selv. Det er den typiske: utbrent politi får sparken, ny politi kommer inn og roter det til, utbrent politi løser saken på fritiden. Det trenger ikke være politi, men det er ofte det. Har du ikke lest bøker med det mønsteret før?

Det groteske i denne boken står seriemorderne (en psykopat og hans lærling) for. De mishandler ofrene grovt og det haster med å få stanset dem. Det fineste i boken er den lille jenta, som er livredd eneboeren, og den gamle mannen selv som heller ikke vil ha noe av at folk kommer i hytten hans. De utvikler, om ikke vennskap, så et nært forhold for å overleve. Dette er en grei krim å ty til når du ikke har annet liggende for øyeblikket. Dødens elev har jeg fått av Cappelen Damm.

Up Close av Henriette Gyland

Up closeHenriette Gyland er dansk, men bor i England og skriver på engelsk. Up Close er første bok i en serie som heter Twist in the tale. Dette er det som på engelsk kalles «romantic suspence». Noe som betyr at du får servert en kriminal historie sammen med romantikk. Med andre ord vet du hva du går til.

Hovedpersonen i denne boken heter Lia. Hun er fra Norfolk i England, men bor i Boston sammen med forloveden sin. Da mormoren hennes dør drar hun til England for å ta seg av begravelse og arv. Det er der hun vokste opp, hos mormoren. Etter uoverensstemmelser mellom henne og moren da hun var en tenåring. Mens hun er i Norfolk møter hun igjen Aidan som hun gikk på skole med, og søt musikk oppstår.

Krim-biten er to-delt. Lia begynner å mistenke at mormoren ikke døde en naturlig død. Og det har gått av flere bomber rundt en militærforlegning i nærheten. Lia er opptatt av mormoren og Aidan av bombene. Men han fordi han forstår noe, og hun fordi hun ikke kan fatte det som skjer. Tilsammen kommer de nok over en løsning skal du se.

Til Vestisen av Tor Even Svanes

Til VestisenJeg hadde tenkt å skrive om Til Vestisen også, fordi jeg syntes det var en god bok. Den har en uvant stil, med veldig korte sider og med kort og kontant språk. Samtidig som den er spennende. Men så skrev Solgunn om boken HER. Noe som ble plukket opp av VG HER. Og så hadde jeg ikke lyst til å skrive om den i det hele tatt. Til Vestisen har jeg fått av Cappelen Damm.

Krim, på tampen av 2015 – del 2

04 mandag jan 2016

Posted by in Krim

≈ 8 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Så mye krim har jeg lest og ikke skrevet om at det ikke nytter med bare ett innlegg. Jeg har ikke utholdenhet til så mye om gangen. Så det blir en del 2. I dag har jeg vært på gjenbruken og ryddet i bøkene, så egentlig er jeg litt sliten. Men det hadde vært så fint å bli ferdig med krimmen. (smilefjes) Bøkene jeg har valgt ut i dette innlegget er alle bøker jeg likte godt.

De savnede av Chris Mooney

De savnedeDe savnede er en bok jeg kom over helt tilfeldig da jeg var på rehabilitering tidligere i år. Den stod til utlån i biblioteket og baksideteksten var spennende. Der stod det også at dette er første bok i en serie om etterforsker Darby McCormick. Jeg likte boken så godt at jeg har tenkt å se etter flere i serien. (Jeg har ikke funnet noen, enda).

Darby er teknisk-etterforsker i en liten by i USA. Hun rykker ut til en kidnapping og finner en kvinne som gjemmer seg under verandaen i huset en tenåring er kidnappet fra. De viser seg at kvinnen har vært savnet i 5 år. I begynnelsen av boken hører vi om at Darby var vitne til at en av hennes venninner ble kidnappet, for 20 år siden. Og nå viser det seg at de leter etter mannen som også er ansvarlig for den kidnappingen. Det hele blir ganske emosjonelt for Darby, men hun står på og utfører en del etterforskning på egen hånd. Som det sømmer seg i amerikanske krimbøker.

Alt i alt er dette en veldig spennende historie. Den er godt skrevet (oversatt) med fin flyt i språket. Handlingen blir drevet frem av letingen etter tenåringen og Darbys egen heseblesende forsøk på å finne ut sannheten. Egentlig hadde denne vært en fin påskekrim.

Hvorfor spurte de ikke Evensen? av Lene Lauritsen Kjølner

Hvorfor spurte de ikke evensenKjølner har skrevet en ny krim om privatdetektiven Olivia Henriksen. Den første, Høyt henger de, ble utgitt i 2014. Handlingen foregår på en øy som er plassert utenfor Tjøme et sted, men som egentlig er en øy som hører til lenger nord. (Hvis det jeg har lest er riktig). I denne boken blir SV-politikeren Arne Gustavsen funnet død i vannet utenfor seilerforeningen og spørsmålet blir om det er mord eller selvmord. Politiet etterforsker saken, men Olivia klarer ikke la være å bidra. Hun forelsket i politimannen Torstein, men gjør seg selv noe utilgjengelig. Alt for å trekke ut akkurat det forholdet, tenker jeg. (At forfatteren vil trekke det ut, mener jeg).

Dette er en bok som havner i kosekrim kategorien. Eller pudding-krim som Tine kalte det i en kommentar til mitt første innlegg. Uansett er det krim jeg liker, men som ikke rager så høyt på lista over favoritter. Det er avslappende tidsfordriv, samtidig som jakten på morderen selvfølgelig engasjerer.

Englefjær av Frode Eie Larsen

EnglefjærEnglefjær er den femte kriminalromanen om politimannen Eddi Stubb og journalist Oskar Myhre. Myhre er ikke så tilstede i denne boken som han har vært tidligere. På grunn av noe som skjedde i den forrige boken som jeg ikke skal avsløre i tilfelle du ikke har lest den.

En dame dør på et sykehjem, noe som høres helt naturlig ut. Frem til de finner en fjær i munnen hennes. En lik fjær blir så funnet i munnen på en død baby på sykehuset og Eddie ser han har en sak. Han begynner å undersøke tidligere dødsfall og finner ting der også. Samtidig får vi innslag av andre stemmer i boken og vi møter en kvinne som blir mishandlet hjemme. Det ble ganske mange tråder en stund og mye som skulle sammenføyes. Det er med på å gjøre boken skrekkelig spennende.

Alt kommer sammen til slutt og morderen blir funnet. H*n er selvfølgelig ikke den som boken har pekt på hele tiden. Men samtidig så er det ganske klart at det er den personen det må være. Tempoet i boken er hurtig og spenningsnivået ganske høyt en stund, så dette er en bok du må regne med å lese raskt, og ikke kunne legge i fra deg.

De utvalgte av S.J. Bolton

De utvalgteJeg fant frem til Boltons bøker i påsken ifjor da jeg lånte Nå ser du meg på biblioteket og kjøpte Livredd og Fortapt etterpå. (Det er tre bøker). De var utrolig spennende. Så da jeg så De utvalgte i en bokhandel her jeg bor, måtte jeg bare ha den og. Selv om hovedpersonene er noen helt andre.

Denne gangen befinner vi oss på Shetland. Et ektepar har nettopp flyttet dit fra Skottland. Han er fra Shetland og hun, Tora, er fra England. Hun er fødselslege. De har flyttet inn i et gammelt hus og Tora har med seg hestene sine. Boken begynner med at Tora vil begrave den ene hesten og oppdager istedenfor at hun graver frem et lik. Uten hjerte og med runer risset inn i huden på ryggen.

Så begynner et heseblesende søk etter sannheten. Politiet vil ikke høre på Toras bekymringer og mannen hennes virker også ganske uinteressert. I alle fall frem til at Tora avdekker rare ting i statistikken over fødsler og antall guttebarn. For ikke å snakke om dødsfall blant mødre. Tora tror hun har avdekket en kult og får etterhvert støtte fra en politikvinne. Men da også hun blir drept forstår Tora at hun er inne på en farlig vei. Men nå er det for sent å stoppe.

Boltons krimbøker er virkelig bra. De er utrolig spennende, har flere spenningstopper og får deg til å bla om fort for å finne ut hva som skjer nå, og hvordan det vil gå med Tora. Bolton har et lett og ledig språk. Det eneste som trekker ned var at det nesten var umulig å forstå statistikken over hvem som dør når. Men det er ikke så viktig, når du istedenfor kan følge Toras reaksjon på det hun leser.

Brødrene Vega av Lars Lenth

Brødrene VegaBrødrene Vega må være noe av det morsomste jeg har lest i år. Lars Lenth har skrevet en krim med base i oppdrettsnæringen i Brønnøysund. I seg selv høres det ikke så spennende eller morsomt ut. Men når du tilfører brødrene Torvald, Einar og Gunnar Vega blir det som det heter på godt norsk; hilarious. Torvald er sjefen, Gunnar er hans nestkommanderende, samtidig som han driver ulovlig jakt i nabofjorden, og Einar er lensmannen i kommunen. Torvald og Gunnar eksperimenterer med genmodifisering på laks, de bryr seg overhodet ikke om lover og regler og får Einar til å ta seg av alle eventuelle anmeldelser.

Men så blir en av mærdene sprengt i luften. Da finner vi ut at han som eier anlegget bor i Bærum. Han sender sin noe puslete venn Leo til Brønnøysund for å prøve å finne ut hvem som er den skyldige, Vi følger også han som stod bak sprengingen og en av Leos bekjente som også har gjemt seg i nabofjorden.

Du må se om du finner denne boken. Bare beskrivelsene av hva disse mennene kan finne på å ha på seg. Husene deres med all sin overdådige eleganse (samtidig som Torvald bare bruker to rom og kjører segway mellom dem). De utrolige ville ideene de kan ha, og den stakkars uerfarne miljøverneren i hans forsøk på å overleve en typisk nordnorsk sommer. Lenth har klart å kombinere krim og humor på en måte jeg ikke har sett før. Det gjør boken mesterlig. Samtidig som den, siden den inneholder så mye humor, ikke egentlig er en krim. (Men det er en som dør, og forbrytelser som må løses).

Min søsters grav av Robert Dugoni

Min søsters gravMin søsters grav er mer en thriller enn en krim. Men den er krim nok til at jeg vil skrive om den her. Tracy Crosswhite er etterforsker i Seattle. Hun ble politi fordi søsteren hennes forsvant uten et spor, for nå tjue år siden. Og hun har brukt mye av sin fritid på å etterforske forsvinningen. I begynnelsen av boken finner de et lik et sted hvor det før har vært en demning. Det er Tracys søster. Nå er det sånn at de allerede har dømt en mann for mordet, på indisier. Men Tracy har alltid stilt spørsmål ved disse indisiene.

Mens hun er i sin barndoms by på grunn av funnet møter hun en gammel venn. Han har blitt advokat og tar på seg å få saken til morderen tatt opp på nytt. Politiet på hjemstedet er veldig imot dette og Tracy tror det er fordi de trikset med bevisene i den opprinnelige rettsaken. Mer enn det kan jeg ikke skrive for da avslører jeg alt for deg.

Dette er en meget spennende bok. Det at den er en thriller og ikke en krim tilsier som regel at flere dør, og det gjør de her. Det tilsier også at noen er slemme og at de vil ta de snille, og det stemmer også. Jeg leste denne på sengen og den var i noen grad litt for spennende til at jeg kunne sovne. Så det ble ett par sene kvelder. Det er et godt tegn for boken, for det er bare de som virkelig treffer meg som kan få meg til å lese utover de sene nattetimene.

Før snøen legger seg av Bjørn Bottolvs

Før snøen legger segDette var min første bok av denne forfatteren. Jeg kan ikke fatte og begripe at jeg ikke har funnet frem til bøkene hans før, men jeg har tenkt å gjøre noe med det. Før snøen legger seg er den niende kriminalromanen til Bottolvs. Han er selv politi og har jobbet på Majorstua stasjon, hvor bøkene har handling fra. Hovedpersonen er politibetjent Jo Kaasa. Han hører til blant dem som er ute og kjører politibil. Han har to partnere som veksler på å være med ham. Den ene er han nok litt forelsket i.

Det blir travelt for Kaasa og partnerne hans i denne boken. Først dør en gammel mann og rommet rundt han er rotet til, så finner de en ung kvinne i Songsvann, og i tillegg blir en gutt kidnappet. To av sakene gjelder samme familie, og Kaasa roter litt når han skal være snill og hjelpe. Det blir oppfattet som at han er personlig interessert, og kanskje er han det siden han unnlater å fortelle alt til sine overordnede.

Dette var en fin krim. Det var mye som skjedde og mange tråder som måtte følges. Men samtidig var dette en lett krim med lett språk og korte beskrivelser. Jeg likte den virkelig godt og har tenkt å lese mer av Bottolvs.

Hvorfor spurte de ikke Evensen? har jeg fått av Schibsted, Englefjær av Liv forlag, Brødrene Vega av Kagge, Min søsters grav av Gursli forlag og Før snøen legger seg av Kolon forlag.

Mannen som ikke var morder, Dødens disippel, Fjellgraven og Den stumme jenta av Michael Hjorth og Hans Rosenfeldt

17 torsdag des 2015

Posted by in Krim

≈ 12 Comments

Tags

, , , , , , , , , , ,

Mannen som ikke var morderMannen som ikke var morder, Dødens disippel, Fjellgraven og Den stumme jenta er kriminalromaner skrevet av de svenske forfatterne Michael Hjorth og Hans Rosenfeldt. Michael Hjorth var også produsent for filmen Snabba Cash og er i tillegg både regissør og manusforfatter. (Blant annet på Broen). Hans Rosenfeldt er manusforfatter og skuespiller, samt en kjent TV- og radioprofil i Sverige. Sammen skriver de krimbøker om politiet og ikke minst om kriminalpsykologen Sebastian Bergman.

Disse bøkene er så sammenhengende at de bør leses kronologisk. Så da jeg fikk Den stumme jenta av Aschehoug la jeg den litt til side slik at jeg kunne låne de tidligere bøkene på biblioteket. Men en dag var jeg med i en konkurranse Aschehoug holdt på Facebook, og der vant jeg alle bøkene. Da var det bare å sette i gang.

Jeg elsket dem! Og var så sint på Sebastian Bergman av og til at jeg dødens disippelkunne ha kastet bøkene i veggen! For han er en virkelig ufordragelig karakter. Samtidig så hjelpeløs på mange områder at en bare må like ham. Han er vel det man kan kalle sex-avhengig, eller det vil si at han bruker sex som en måte å rømme unna seg selv på. Kona og datteren hans ble drept i tsunamien i Thailand i 2004. Datteren ble revet ut av hånden hans og han har mareritt om dette om nettene. Ingen i politi-teamet han jobber med Fjellgravenvet om dette. De irriterer seg veldig over hvordan Sebastian oppfører seg, men det er bare vi som ser baksiden. Sebastian er også far til en av politikvinnene, Ylva Vanja, men dette holder han også hemmelig og Ylva Vanja vet ikke at hun har en annen far enn han som da er ste-faren. I alle fall ikke i de første bøkene.

Sebastian er hovedpersonen i bøkene, samtidig som bøkene også handler om polititeamet han jobber sammen med. Sjefen i Rikskommisjonen, Torkel Höglund, var venner med Sebastian for lenge siden. I den første boken har de ikke sett hverandre på mange år. Sebastian klarer å få plass i gruppen for å løse saken de holder på med. Noe de andre i gruppen er sterkt i mot. Sebastian vil være med fordi han vil være nær Ylva, men det vet jo ikke de andre. Etter det får han på en måte være med i de neste sakene. De fleste, spesielt en kvinne som heter Ursula, vil så gjerne bli kvitt Sebastian. Men han klarer alltid å få det til så de trenger ham.

Disse bøkene er ikke raske actionfylte krimbøker, selv om de jammen er spennende nok. De er Den stumme jentalitt mer stillegående. Sakene blir løst med nitidig politiarbeid. De intervjuer, avhører, leter etter spor og diskuterer. Og så til slutt, finner de morderen.

Jeg håper det kommer flere bøker om Sebastian. I den siste boken var han faktisk litt mer sedat og menneskelig og skapte ikke fult så mange konflikter. Samtidig har han gjort ting som ikke er oppdaget enda og jeg gruer meg til de andre skal få vite hva han har gjort. Hvis de finner det ut … Så mye likte jeg bøkene. At de faktisk får meg til å grue meg på Sebastians vegne.

Bøkene har jeg vunnet i en konkurranse Aschehoug holdt på Facebook og Den stumme jenta fikk jeg av Aschehoug.

Kort om: Den grenseløse av Jussi Adler-Olsen

10 torsdag des 2015

Posted by in Krim

≈ 1 Comment

Tags

, , , , , , , , ,

Den grenseløseJussi Adler-Olsen har gjort stor suksess med sine bøker om Avdeling Q hvor Carl Mørck, Assad og Rose jobber. Den grenseløse er den sjette boken og vi er begynt å bli godt kjent med karakterene. I denne boken føler jeg også at vi kommer nærmere inn på Assad som har vært den mest utilgjengelige karakteren.

Avdeling Q tar seg av gamle saker og denne gangen vet de egentlig ikke om det er en sak i det hele tatt. En politimann tar kontakt med Mørck for å fortelle om en jente som ble påkjørt av en bil for 17 år siden og hvor bilføreren stakk av. Han mener det var mord og ikke en ulykke. Mørck er ikke villig til å ta saken noen som fører til at politimannen tar livet av seg og i selvmordsbrevet kobler Mørck og saken. Avdeling Q drar derfor til Borholm og til en kjeller full av sakspapirer. Der begynner de etterforskningen av noe så vanskelig som noe de ikke vet er en sak. Samtidig leser vi om et senter hvor folk kommer for å lære sol-tilbedelse. Om lederen Atu som egentlig heter Frank og om hans høyre hånd. Som går veldig langt i å beskytte egne interesser.

Dette er ikke den beste boken om Avdeling Q jeg har lest. Den er ganske tykk og drar ut historien som er ganske tynn. Det føltes en stund som at den handlet om at Assad og Mørck dro fra hus til hus og spurte om ting uten å få svar, men det er ikke fult så ille som det. Jeg tror at hvis du har elsket de andre bøkene, som meg, så leser du denne også. Og så håper du på at den neste er bedre.

Boken har jeg fått fra Ascheoug

Kort om: Uglen av Samuel Bjørk

01 tirsdag des 2015

Posted by in Krim

≈ 4 Comments

Tags

, , , , , , , , ,

UglenUglen er den andre boken som blir gitt ut av pseudonymet Samuel Bjørk. Den første var Det henger en engel alene i skogen. Bak pseudonymet står forfatteren Frode Sander Øyen. Jeg likte godt Uglen, men ikke så godt som jeg likte den første boken. Uglen har en like ekkel og skummel historie som den første, men det var noe med utviklingen av og med karakterene som jeg ikke likte. Ikke det at jeg ikke vil de skal utvikle seg, men det hadde vært greit hvis ikke alle var forfyllede eller «autister». Det første stemmer, det andre er noe jeg tenker kan være litt av Mia Krügers problem. Eller psykisk sykdom, det er ikke godt å være sikker.

Det blir funnet en jente i skogen, dekket av uglefjær. Under henne er det et pentagram og rundt henne er det lys. Holger Munch og Mia Krüger, sammen med teamet sitt, blir satt på saken. I nærheten av funnet ligger der en planteskole hvor det bor fosterbarn-ungdommer. Det viser seg at jenta er derfra og planteskolen blir derfor en del av etterforskningen. Både de ansatte og noen av ungdommene skjuler ting og det tar tid å få frem sannheten. Munch har hentet Krüger tilbake fra en øy nord i landet hvor hun egentlig gjorde seg klar for å ta livet av seg. Og i hele denne boken vakler hun mellom liv og død og drikking. Men hun prøver samtidig å gjøre jobben sin. En av de andre i teamet har blitt sparket ut hjemmefra og går også på fylla.

Det er ikke det at Uglen er dårlig, for det er den langt fra. Jeg synes den er godt skrevet, den har et fint spenningsnivå som stiger mot slutten og den har en passe overraskende morder. Hvis du likte Det henger en engel alene i skogen og ikke bryr deg om at politiet går på fylla så vil du like denne.

Boken har jeg fått av Vigmostad & Bjørke

Kort om: Den blinde guden av Chris Tvedt

07 fredag mar 2014

Posted by in Krim

≈ 4 Comments

Tags

, , , , , , , , ,

Den blinde guden er skrevet av den norske krimforfatteren Chris Tvedt. Romanen er en direkte fortsettelse av den forrige boken; Av jord er du kommet. Men forskjellen på de to er at denne boken har Tvedt skrevet sammen med sin kone Elisabeth Gulbrandsen.

Den blinde gudenI denne boken må Edvard Matre og kollegaene hans tilbake til Bergen. Det har skjedd en rekke grove ran og da en av dem ender med mord ber politiet i Bergen Kripos om hjelp. Etter hva som skjedde i siste bok har Edvard overhodet ikke lyst til å dra tilbake til Bergen og det samme gjelder for Tommy. Etter at de har etterforsket ferdig i Bergen fortsetter midlertidig saken og de oppdager at det er sammenheng i en rekke hendelser som først virket enkeltstående.

Dette er en meget velskrevet krim hvor ting skjer i den rekkefølgene de bør og hvor det blandes inn menn med stor glede av vold, nynazister, mistanke om mord, infiltrering og overvåking.

Boken er realistisk og skrevet på et godt og flytende språk. Den er lettlest og spennende. Det eneste negative for meg var at det noen ganger var vanskelig å huske detaljer fra den forrige boken Av jord er du kommet, som var sentrale for å forstå hva som har skjedd med Solveig og Tommy.