• Bøker i minnebanken
    • 2022
    • 2021
    • 2020
    • 2019
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Tag Archives: norsk

Smakebit ~ Mamma er trygda

01 søndag sep 2019

Posted by astridterese in Boktema

≈ 30 Comments

Tags

mamma er trygda, Mímir Kristjánsson, norsk, smakebit på søndag, uføretrygd

Smakebit på søndagGod søndag! I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

Det har vært en stille og fin uke. Jeg har fått lest litt og hørt litt lydbok, men må innrømme at jeg har sett mest på TV. ME symptomene er ganske kraftige for tiden, og jeg skulle ønske jeg kunne gjort noe med det. Men det er det som er så vanskelig, det finnes hverken medisiner eller behandlinger med dokumentert effekt. Så da må man ta smilet på seg hver morgen og gjøre så godt man kan.

Boken jeg har smakebit fra er en av de jeg har lest denne uken. Mamma er trygda er skrevet av Mímir Kristjánsson. (Det islandske navnet har han fått av sin islandske far). Den handler om en mor som har hatt kreft i 20 år og om livet hennes. Hun får uføretrygd, og Kristjánsson viser oss hvordan mennesker på trygd egentlig har det. Med sykehus og behandling på den ene siden og et trygdesystem som presser en til det ytterste på den andre siden. Det er ikke mye menneskeverd i det livet. Selv om vi er fantastisk heldige som bor i land der man faktisk får uføretrygd, så blir man plassert så ekstremt nederst på rangstigen i samfunnet og det er like skadelig som kreften. Jeg skal prøve å skrive noe om boken, men vil høre Kristjánsson snakke om den først (19.sept). Den engasjerte meg sterk og var til tider vond å lese.

Forskerne sier at hjernen er litt som en internettlinje. Den har en viss båndbredde, og båndbredden kan brukes opp. Akkurat som nettet blir treigere når du laster ned ti filmer i bakgrunnen, går hjernen litt treigere når du hele tida må bruke tankekraft på å bekymre deg for framtida eller stresse over sykdom og dårlig råd.

En smakebit til:

Det samme gjelder stress. Man skulle kanskje tro det var avslappende å være uføretrygda. Et liv i sofaen med en halvspist hamburger på magen, slik Frp ser for seg unge på Nav, det virker behagelig? Men så enkelt er det nok ikke.
Akkurat som mange forteller det er en fulltidsjobb å være arbeidsløs, er det å være uføretrygda ofte et liv fullt av stress. «Å være kronisk syk er hardt arbeid», skriver Maria Kjos Fonn.
«Kronisk sykdom har ikke åttetimers arbeidsdag, ferier og tariffavtale. Det er ingen jobb med anstendige arbeidsvilkår som kan sammenlignes med belastningen det er å leve i årevis med sykdom. Bedring skjer ikke i en rett linje, men i bølger, knuter og U-svinger.»

Jeg har fått boken fra Kagge forlag.

 

Mannen og muren av Sercan Leylek

29 mandag jan 2018

Posted by astridterese in Bøker

≈ 4 Comments

Tags

2. verdenskrig, andre verdenskrig, fantasy, historisk roman, magisk realisme, mannen og muren, norsk, norsk fantasy, oslo, Serchan Leylek

Mannen og murenEn dag jeg satt med appen eBokBib og lette etter en ny bok å lese, fant jeg boken Mannen og muren av den tyrkiske forfatteren Sercan Leylek. Den er merket som fantasy på biblioteket, og har handling fra Oslo. Faktisk klarte jeg se for meg at handlingen blant annet er fra Bygdøy Alle fordi Nasjonalbiblioteket blir nevnt som nabo til den lille parken hvor Muren er plassert. Leylek har bodd og jobbet i Norge siden 2009. I Tyrkia er han mest kjent for de to sci-fi romanene Cydonia (2002) og Reis ve Nostradamus (2015). På omtalen av Mannen og muren (fra forlaget), merkes boken som en blanding av historisk roman, fantasi og magisk realisme.

Hovedpersonen Yakamoz er sykemeldt på grunn av depresjon, selv om det hintes litt til at han ikke er så syk som han gir seg ut for å være. Han går til behandling hos psykologen Jeanette. En dag går han forbi en liten mur og hører i noen få sekunder vann som bruser. Senere er det stemmen til jødiske Anna Sophie som kommer fra muren. Hun forteller at hun har vært fange i muren i 75 år, fra en episode i 2. verdenskrig. Ved foten av muren ligger en minneplate over jøder som ble deportert til Polen. Yakamoz blir fascinert av Anna Sophie, selv om Jeanette prøver å få ham til å forstå at han bare hallusinerer. Hun går så langt som å få ham tvangsinnlagt med psykose.

Anna Sophie forteller at hun ikke vet hvordan hun havnet i muren, men det må ha noe med et halskjede å gjøre og det halskjedet ligger gjemt på Nasjonalbiblioteket, siden det var der hun jobbet under krigen. Men da Yakamoz drar for å hente halskjedet er det borte, og jakten på å få tak i det er i gang. Halskjedets historie blir fortalt gjennom Anna Sophies bestemor og går tilbake til Egypt og 1500 år før Jesus ble født. I tilbakeblikk får vi Anna Sophies historie, men også historien til en av fangene på Grini i 1942. Der jobber den sersjanten som er ansvarlig for det som skjedde med Anna Sophie. (Hvis jeg forstod det riktig).

Leylek skriver i begynnelsen av boken at han hadde tenkt å skrive manus til en kortfilm, og at flere av bifigurene er tenkt å være biroller som fungerer godt på film. De aller fleste fungerer veldig godt i boken og, men akkurat historien fra Grini er litt vanskelig å få til sammen med resten av boken. Det den gjør er å forandre boken til en bok om 2. verdenskrig på en sånn måte at den vil være et godt undervisningsmiddel for å fortelle ungdommer om jøders skjebne. Og det er en bra ting i seg selv. Men i en historie for voksne legger den til (en veldig fin liten historie) som ikke er helt nødvendig. Fantasi-delen er godt ivaretatt med historien om muren og om Yakamoz forhold til den.

I begynnelsen av boken skriver Leylek noe som jeg synes er veldig vakkert:

Jeg er alltid i fremtiden.
Mitt kjære vitne,
Disse ordene har ingen mening for deg, har de vel? Men du skal få høre dem enda en gang.
Jeg er alltid i fremtiden.
Jeg kunne ha overført reisen min til en stein, til vann, til en drømmeverden, til togpassasjeren som jeg ble kjent med helt tilfeldig, eller til natten. Men jeg er en av dem som foretrekker å skrive ned fortellingen. Derfor er jeg alltid i fremtiden.

Jeg likte godt Mannen og muren. På noen måter er det boken til en forfatter i utvikling, som gjør en forventningsfull til bøker han vil skrive fremover. Samtidig som det er boken til en ny stemme som har godt grep om det å skrive fantasifulle historier. Det ekstra grepet med å plassere 2. verdenskrig som et virkelig ankerfeste til en fantastisk roman gir den, som jeg nevnte, en ekstra dimensjon. Og en dimensjon jeg likte bedre etterhvert som jeg tenkte på den. Det vil si at denne boken anbefales både til voksne og til ungdommer. Jeg tror den kan være en fin bok for ungdom som har kommet litt bort fra det å lese, samtidig som den, forholdsvis lille boken, er et fint pust i bakken for en voksen leser som kjenner historien fra 2. verdenskrig.

Boktrailer her.
Serchan LeylekPå Wikipedia står disse ekstra opplysningene om forfatteren:
I 2013 ble han (Sercan Leylek) engasjert i den politiske situasjonen i hjemlandet i forbindelse med protestene mot tyrkiske myndigheter i Gezi-parken i Istanbul. Siden dette har han også deltatt i offentlig debatt i Norge. I 2016 ble Leylek kåret til vinner av «The Top 10» en utmerkelse for første-generasjons innvandrere som har utøvd lederskap eller inntatt en ledende rolle i norsk arbeids-, samfunns- eller kulturliv.

Hvorfor lese på norsk? av Steffen RM Sørum

09 onsdag nov 2016

Posted by astridterese in Betraktninger

≈ 8 Comments

Tags

Cecilie Winger, engelsk, hvorfor lese på norsk, norsk, oversettelse, oversetter, skrivgenialt.no, Steffen RM Sørum, Steffen Sørum, Tore Austad

Steffen RM Sørum delte en meget viktig artikkel på Facebook og jeg vil gjerne at flest mulig skal lese den. Det har lenge vært som mote at «jeg vil lese den engelske utgaven for den er så mye bedre». Selv har jeg møtt mennesker som leser den engelske utgaven selv om boken er oversatt til engelsk og. Hvorfor gjør de det? Hva er det med engelsk som skal gjøre det til et så mye bedre språk å lese på? Hvorfor har vi så liten tillit til oversetterne våre?

Selv leser jeg norsk når jeg kan, og engelsk når det er språket boken er på. Jeg leser til og med gjerne en bok om igjen på engelsk etter å ha lest den på norsk. Og vet du hva? De aller fleste oversettelsene er skikkelig gode!

Det er en setning jeg vil du skal tygge litt på. «Samme hvor flink du er i engelsk, så må teksten — bevisst eller ubevisst — oversettes i hodet ditt. Du distanserer deg ett ledd fra det du leser.» Her er Sørums innlegg:

Hvorfor lese på norsk?

Stadig flere av elevene vi møter når vi holder skrivekurs forteller at de leser på engelsk. På pulten ligger gjerne originalutgaven til Harry Potter eller The Hunger Games. Hvorfor?

hvorfor-lese-pa-norsk

Er det fordi det ofte tar tid før den norske oversettelsen kommer? At de simpelthen ikke har tålmodighet til å vente?

Er det fordi det har blitt enklere? Takket være nettbrett og Kindle kan man med et enkelt tastetrykk kjøpe (ofte billigere) de engelske utgavene. Dessuten kan du få du boken på skjermen med en eneste gang. Eller er det fordi ungdommer er blitt flinkere i engelsk enn det vi var?

Flere norske bokhandlere har de engelske utgavene i hyllene, og ofte med en betydelig prisforskjell. Er det derfor mer fristende å gå rett på originalspråket? Er det utelukkende fordeler med å lese på annet språk enn norsk?

Vi har spurt to forfattere som i tillegg jobber som oversettere. Cecilie Winger og Tore Aurstad. Hva tenker de? Er leseropplevelsen, for norske ungdommer, best på engelsk eller norsk?

Tore: Jeg er forfatter og ivrig leser — og oversetter, så sånn sett er jeg muligens litt partisk her, men det vil også si at jeg har en del erfaring med spørsmålet. Jeg mener at det så å si alltid er best å lese på eget morsmål. Ja, les gjerne på engelsk hvis du vil lære språket. Ja, les gjerne på engelsk hvis du vil fordype deg i en bok eller i forfatteren. Men hvis du vil ha mest utbytte av en tekst som vanlig leser, så velg for all del en norsk oversettelse! Så sant du ikke har engelsk som morsmål, vil det aldri bli det samme som å lese på ditt eget språk.

Men vi forstår vel engelsk godt nok?

Tore: Du kjenner ikke alle de ørsmå nyansene i ordvalget som du gjør med morsmålet ditt. Selv om du kan språket godt, er det mange sjeldne spesialord og begreper du ikke har vært borti. Samme hvor flink du er i engelsk, så må teksten — bevisst eller ubevisst — oversettes i hodet ditt. Du distanserer deg ett ledd fra det du leser. Selv har jeg oversatt et halvt hundre bøker fra engelsk og jobbet med dette i tjue år. Allikevel må jeg slå opp, enten i ordbok eller leksikon eller søke på nettet, flere ganger for hver eneste side jeg oversetter. Gjør du det når du leser en engelskspråklig bok? Neppe. Du går glipp av masse, selv om du kanskje ikke tror det.

Hva er så fordelene med å lese på norsk?

Tore: En tekst på ditt eget språk snakker direkte til deg. Ufiltrert. En fremmedspråklig må oversettes. Enten av deg selv eller av en annen. Er det ikke da bedre å la en erfaren oversetter gjøre jobben for deg? Hvis jeg skal lese en bok, sjekker jeg bestandig om den finnes på norsk. Jeg får mye mer utbytte av å lese den på mitt eget språk — enda jeg er profesjonell oversetter. Men hvis jeg er spesielt interessert, leser jeg gjerne boka på engelsk også.

Og hvis du irriterer deg over feil i oversettelsen — for det er det nesten alltid, selv når erfarne oversettere har gjort jobben — så kan du banne på at det også blir feil i oversettelsen i ditt eget hode. Og ja, noe går som regel tapt i en oversettelse. Men som leser får du mer enn du mister ved å lese på norsk. Garantert!

Hva tenker du om at så mange unge lesere foretrekker engelsk?

Cecilie: Norsk ungdom er gode i engelsk, bedre enn foreldregenerasjonen, og det har de blitt fordi de skriver og leser så mye engelsk – for eksempel når de spiller. De bør også lese gode bøker på engelsk, for å bli enda bedre.

Men for å bli bedre i norsk, og for å bli glade i å lese, bør de også lese bøker på norsk.

Hva kan skje med lesningen når du leser på et språk du ikke kan godt nok?

Cecilie: Hvis du leser på et språk du ikke helt behersker forsvinner ofte nyansene som skal til for å øke gjenkjennelsen og sette fantasien i sving. Du kan få med deg at helten i en roman spiser fisk, kjemper med et våpen og beveger seg i et fartøy. Av og til holder det. Men du vet fortsatt ikke om det er snakk om sursild, fiskegrateng eller helstekt laks i folie. Om det er en kårde, kniv eller tresverd. Om det er rullebrett, romskip eller moped. For å sette det på spissen. Ikke hvis man ikke vil bryte opp den gode leseflyten og innlevelsen ved å slå opp alle ord. Så jeg mener de trenger begge deler.

Og som Tore nevner til slutt: Hvis du virkelig vil gjøre deg til uvenn med en oversetter, så legg ut med høy stemme om hvordan du alltid leser bøker på engelsk fordi de norske oversettelsene er så dårlige og du får så mye mer ut av å lese på originalspråket. Avslutter du med å hånle av en tabbe en stakkars tv-tekster har begått (“Sminkesex”, anyone?), så har du en fiende for livet.

Cecilie Winger: Forfatter og oversetter og var leder av norsk oversetterforening fra 2010-14. Siste bok: Birkebeinernes prins – Håkon Håkonsson og kampen om tronen, Spartacus forlag.

Tore Aurstad: Forfatter og oversetter. Siste bok: Fangarmer, Cappelen Damm forlag. Tore skriver mange bøker sammen med samboeren Carina Westberg

Innlegget er først delt på Skrivgenialt.no og er delt med forfatterens samtykke.

Lagre

Come join me on a trip along the internett highway and find something to read #1

27 onsdag jul 2016

Posted by astridterese in Data/internett, Forfattere, Humor, Samfunn, Sitat

≈ 15 Comments

Tags

åpningslinjer, boktitler, dansk, det mørke tårn, Dikt, Endicott, eventyr, folklore, hymner, internett, J.R.R.Tolkien, JoMA, nasjonalbiblioteket, Nei Gaiman, norsk, poems poetry, poeter, quotes, ringenes herre, sagaer, salmer, sannhetens øyeblikk, sitat, skole, Stephen King, tatoverong

Da jeg begynte å skrive blogg hadde jeg noen innlegg om rare og fantastiske ting en kunne finne hvis en dykket ned i det utrolig store internett, og ikke minst brukte StumbleUpon flittig. Jeg tenker å blåse litt liv i den gamle ideen, og i dag får du servert litteraturrelaterte linker til alt mulig.

  • Først drar vi til Better Book Titles som, istedenfor å skrive omtale av en bok, prøver å beskrive hele boken i en ny tittel. Som Ulysses av James Joyce som har fått tittelen «Keeping Cliff Notes in businness since 1922″.
  • Så en tur innom Nasjonalbiblioteket. Jeg er så heldig at jeg begynner på skolen i august, og en av de foreslåtte ekstra pensumbøkene er Levende litteratur: Fra Gilgamesj til Bob Dyland. Problemet med den er at den er utsolgt, og skolen anbefaler at man leter på antikvariat. Jeg har jobbet på biblioteket, og derfor tok jeg først turen til Nasjonalbiblioteket, og der er boken. Fri til å lese i så mye man vil.
  • JoMA og Endicott Studio har en internettside med dikt, myter og andre typer folklore. JoMA beskriver seg som «dedicated to literary, visual, and performance arts inspired by myth, folklore, fairy tales, and the oral storytelling tradition«. Og ga ut et magasin om dette fem til 2008. De 10 årene med arkiv de bygget opp er tilgjengelige på JoMA Arcives. Jeg har valgt ut siden som heter Poetry og som gir deg dikt inspirert av eventyr.
  • Noen ganger er begynnelsen på en bok så fantastisk at man husker dem ordrett. Slik er det for meg med åpningen av A Tale of Two Cities av Charles Dickens:

It was the best of times, it was the worst of times, it was the age of wisdom, it was the age of foolishness, it was the epoch of belief, it was the epoch of incredulity, it was the season of Light, it was the season of Darkness, it was the spring of hope, it was the winter of despair, we had everything before us, we had nothing before us, we were all going direct to Heaven, we were all going direct the other way.

The 100 best Opening lines har samlet sammen noen av de mest kjente begynnelsene HER.

  • Det er vel ingen som er i tvil om at jeg elsker Neil Gaimans bøker? Vi kan vel nesten gå så langt som å si at jeg elsker hele fyren. Men det blir litt feil, fordi det jeg elsker er forfatteren og ikke helt mannen. Vel. La oss fortsette. Det kan noen ganger være litt vanskelig å komme inn i Gaimans univers. Det letteste er nok hvis du starter med The Sandman, men Time Magazine har hjulpet oss med en artikkel de har kalt A beginner’s guide to: Neil Gaiman. NB: Artikkelen er fra 2013.
  • Jeg falt litt i staver over en reklame jeg fant på siden over her. Den er for Babbel, og hvor de, på engelsk, prøver å forklare likheter og forskjeller mellom svensk, norsk og dansk. De klarte seg ikke så verst, synes jeg.
  • Så litt om litterære tatoveringer. Min neste (4) tatovering skal være relatert til bøker. Men jeg sliter litt med å velge. I første not all those who wander are lostomgang tenker jeg meg denne som du ser på bildet, og som selvfølgelig er fra Tolkiens Ringenes Herre. Teksten den er hentet fra ser du på det gule bildet.not all Men, så så jeg en annen tatovering fra serien Det mørke tårn av Stephen King. Disse bøkene er mine favorittbøker over alt annet, og jeg kan egentlig ikke forklare det, men jeg leser dem om igjen og om igjen. Og når du gjør det er det en setning som blir veldig betydningsfull. Og det er den aller første setningen; «The man in black fled accross the desert, and the gunslinger followed.» Så fant jeg bilde av ei som hadde tatt den tatoveringen, fulgt av utvalgte bilder og en tatovering på den andre armen, hvor det står: «The mild, spicy smell of old books hit him, and the smell was somehow like coming home». Som jeg ikke akkurat nå kommer på hvilken av de syv bøkene det kommer fra. Men disse to tatoveringene vil jeg ha + bildene av fugler og rosen. Begge deler har stor symbolsk verdi.
  • Trenger du noen gang: Christian Hymns, Poems and Spiritual songs, så er dette siden å gå til.
  • Den største diktsamlingsiden jeg vet om er Poem Hunter. Her kan du søke på alle mulige måter, eller velge en av de mange linkene som tar deg til kjærlighets dikt, dikt om sorg, de mest kjente poetene, de mest aktive brukerne osv. Du kan bli medlem og legge inn dine egne dikt om du vil.
  • Jeg liker veldig godt sitat fra bøker og det finner du alle veier. Som for eksempel på Litary Quotations, Quotes from books, Favoritt sitater, men også på Goodreads og Bokelskere. Så må vi innom Nasjonalbiblioteket, for der finner du boken Berømte sitater av Per Saugstad. De fleste sitatene der er av den gamle typen som vi ikke bruker lenger. Men du finner noen kjente underveis. For eksempel: «Alle tenker på seg – det er bare jeg som tenker på meg», som egentlig er tittelen på en bok skrevet av Sigrid Boo og utgitt i 1934. (Hadde du hørt om Sigrid Boo før?) Jeg har jo hørt om filmen Vi som går kjøkkenveien, men ikke om boken som hun ga ut i 1930. Kan skje det er bra at jeg skal lese litteratur det neste året, det kan jo hende jeg finner flere forfattere jeg ikke har hørt om før!
  • Vi avslutter for i dag med Olav Hauge som leser sine egne dikt, men er plutselig tilbake!


Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Å bli begravet uten en venn tilstede

23 torsdag jun 2016

Posted by astridterese in Bøker, Norske romaner, noveller

≈ 6 Comments

Tags

begravelse, ensomhet, essay, Kristopher Schau, norsk, noveller, offentlige begravelser, på vegne av venner

På vegne av vennerPå vegne av venner er skrevet av Kristopher Schau (som faktisk heter Kristopher Hugh Martin Nilsson Schau). Han er mest kjent som komiker og for sine merkelige stunts, men han er også forfatter og programleder på radio, i tillegg til at han er involvert i film og TV. På vegne av venner er formelt en essaysamling, men føles som en samtidspreget novellesamling.

På vegne av venner er en liten bok som handler om begravelser hvor det ikke kommer noen. De er offentlige begravelser, fordi man ikke har funnet noen til å betale for dem. Schau bestemte seg for å møte opp i disse begravelsene i et år. Men han klarte ikke gjennomføre mer enn noen måneder. Han fikk angst i forhold til begravelsene, samtidig som han begynte på andre prosjekter.

Boken føles som en ærlig bok der Schau faktisk forteller om det han følte og det som ble vanskelig for ham. Han tenker på sin egen begravelse og hvordan det vil bli. Men mest av alt skriver han om tomme kirker og kapeller hvor det er han, begravelsesagenten og presten som er samlet rundt kisten. Han møtte også opp i noen få begravelser hvor det faktisk kommer en sjel eller to, men da går han hjem igjen.

Jeg synes han gjør en viktig jobb med å sette lys på disse begravelsene. og fortelle at det finnes så ensomme mennesker. Vi vet det, men vi glemmer det i dagliglivet. Fortellingen om tomme begravelse setter lys på livet til mennesker som er så ensomme at de ikke har hverken et familiemedlem eller en venn. Samtidig som noen faktisk har familie, men ingen i familien som bryr seg. Det kan komme av mange ulike ting, fra krangler om arv til totalt ulike levesett. Jeg snakker litt med en mann som familien har vendt ryggen. Han er en fin, gammel, mann – men han lever på et vis familien ikke godtar. Både jeg, og Schau i denne boken, tenker at det begynner der. Ikke i begravelsen, men i livet. Har du noen du vet trenger at du går på besøk til dem, eller ringer dem?

Lagre

Lagre

Helvete åpent og Den siste pilegrimen av Gard Sveen

14 torsdag jan 2016

Posted by astridterese in Krim

≈ 3 Comments

Tags

2. verdenskrig, andre verdenskrig, den siste pilegrimen, Gard Sveen, helvete åpent, krim, krim lest i 2016, kriminalroman, motstandsarbeid, motstandsbevegelsen, norsk, politi-krim, Tommy Bergmann

Helvete åpentFytti (som vi sier på Jæren) jeg ble skremt av denne boken! Den er en krim, men til tider også en meget god thriller. Helvete åpent er den andre boken om Politietterforsker Tommy Bergmann. Den første het Den siste pilegrimen. I denne boken får Tommy med seg betjenten Susanne Bech. Selv om han aller helst vil slippe.

Tommy Bergmann er ingen lett mann å ha med å gjøre. Han har et forhold bak seg hvor han slo konen sin. Han har store hull i hukommelsen når det gjelder oppveksten og han gjør ikke alltid som sjefene bestemmer. Fredrik Reuter, som er hans nærmeste sjef ved volds- og sedelighets avsnittet ved Oslo politikammer vet om mishandlingen og sier at om ikke han oppfører seg kan politiet kjøre sak mot ham på vegne av Hege. Da vil han få fengselsstraff og det er ikke enkelt for en politimann i fengselet. Tommy vet dette. Han går til psykolog og begynner på et anti-vold treningsprogram. Så han har selvinnsikt nok til å se at han har problemer.

I denne boken finner Tommy en prostituert jente som er hardt skadet. Sårene hennes ligner på en sak fra flere år siden hvor flere jenter ble drept. Problemet er bare at mannen som tilstod disse mordene sitter på en psykiatrisk sikringspost. Så, tok de feil mann den gangen, eller er det en som kopierer mordene?

Tommy går tilbake til vitnene i de første sakene mens Susanne går systematisk gjennom spor, mennesker og bevis. Sammen, selv om Tommy overhodet ikke vil ha henne som assistent og Susanne desperat prøver å bli etterforsker, er de dynamitt. Som det heter så fint.

Jeg sa i begynnelsen at jeg ble skremt av boken. Det skjer noen ting rundt Tommy. Det virker som noen har vært i leiligheten hans. Uten at han kan sette fingeren på hvorfor. Men det blir beskrevet på en måte som fikk meg til å nesten går rundt å sjekke at dørene var låst. Jeg leste denne på sengen og du kan si det var et feilsteg. Helvete åpen er så spennende og dramatisk at den bør leses midt på dagen og bak låste dører!

Etter å ha lest Helvete åpent og ha skrevet det som står over her måtte jeg på eBokBib for å se om jeg var så heldig at Den siste pilegrimen var til utlån der. Heldigvis fant jeg den, for nå ville jeg gjerne få med meg hele historien. Det ga meg litt mer innsikt i hvem Tommy Bergman egentlig er og litt bakgrunn for ett par ting jeg leste i Helvete åpent.

Den siste pilegrimenI den første boken finner noen studenter et lårbein i Nordmarka. Politiet blir tilkalt og Tommy blir oppringt. Kripos blir innvolvert fordi de har bedre folk og utstyr når det gjelder benfunn, og etterhvert viser det seg at det ligger tre mennesker i graven. To voksne og et barn. Den ene kvinnen har en gullring med innskribsjonen Din Gustav. Da Tommy, tilbake på kontoret, går igjennom savnetmeldinger fra før 1960 finner han at to kvinner og et barn ble meldt savnet under krigen. Denne boken blir etterhvert delt i to, hvor vi i den ene delen leser om en kvinnes liv i motstandsbevegelsn og i den andre følger Tommy i hans arbeid.
Delen fra krigen er skikkelig spennende. Selv om den også er noe kvinnefiendtlig. Agnes Garner er halvt norsk og halvt engelsk, men ønsker å delta i arbeidet for et fritt Norge. Hun blir tildelt føringsoffiser og oppgaver. Men de oppgavene er stort sett å ligge med kjente menn og håpe de forteller henne noe hemmelig. Men så møter hun en mann som virkelig har en posisjon blant tyskerne, og på den måten blir hun også daglig utsatt for den faren det er å være motstandskvinne blant offiserer. Tommy må prøve å få tak i de, både tyske og norske, personene rundt Agnes som fremdeles lever. I tillegg oppsøker han historikere for å prøve å finne svar på hvorfor det ligger tre mennesker i denne graven.

Tommy forelsker seg i I den siste pilegrimen. Han er trener for et pike 12 håndballag og det er en av mødrene han faller for. Hun, Hadja, liker også ham, men Tommy trekker seg i redsel for at han skal slå henne slik han gjorde med Hege. Dette kan godt være grunnlaget for psykologitimer og anti-vold gruppen som blir aktuell i Helvete åpent. Han er like forelsket i henne i bok 2, men nå har hun funnet en annen.

I Helvete åpent hadde den prostituerte jenta som de finner drept sår som lignet på en sak Tommy har sett før. Det blir hintet til den saken også i Den siste pilegrimen og jeg synes det er fint at forfatteren viderefører historier og hendelser, som disse sårene og som Hadja. Det skaper en sammenheng mellom bøkene og minner eg om noe du har lest før. På en måte blir bøkene mer, og nå har jeg ikke noe godt ord … Du vet den følelsen du får når du føler at forfatteren skriver til nettopp deg fordi du kjenner igjen det han skriver om? Vel slik var det for meg å lese Den siste pilegrimen, og slik håper jeg det skal bli når Sveen skriver neste bok om Tommy Bergmann.

Helvete åpent har jeg fått av Vigmostad & Bjørke.

Blå øger kan isje lyge

27 onsdag nov 2013

Posted by astridterese in Barn/Ungdom

≈ 5 Comments

Tags

1974, 2019, Bergen, bergensk, bokmål, dialekt, dystopi, Hans Sande, norsk, nynorsk, ungdomsbøker

Blå øger kan isje lyge er en ungdomsroman skrevet av den bergenske forfatteren Hans Sande. Som tittelen tilsier er den skrevet på dialekt, og her viser jeg min uvitenhet, for jeg er ikke sikker om dialekten er bergensk eller stril. Og om hva som er forskjellen. Mer om det senere. Sande har skrevet en rekke romaner, som oftest på nynorsk og har illustrert en rekke av sine egne bøker.

blå øger kan isje lygeJeg personen i denne boken er en gutt som bor sammen med mor og far i en leilighet. I løpet av boken mimrer han tilbake så lenge han kan huske og samtidig følger vi ham fra han er 14 til han blir 16. Det spesielle med denne gutten og omgivelsene hans er at han er det eneste levende mennesket han vet om. Alt og alle ting rundt ham er laget av elastin. Også foreldrene. Moren hans har grønne øyne som lyser i mørket, og han finner ut at han bare vil stole helt på dem som har blå øyne som han selv. Faren hans leser samme avis hver morgen; Bergens Tidende fra 4. april 1971. Og alt rundt ham er tilpasset den tidsepoken. Da han er ca 16 blir foreldrene byttet ut med nye modeller som skal lære ham nye ting, på samme måte som de ble byttet ut da han var 4 og trengte en ny type rollemodell, og datoen forandres til 2019.

Guttens høyeste ønske er å få møte et annet menneske, men Ålehovvene, som han kaller Lederne, svarer at «Forespørselen kan ikke behandles». Disse lederne er helt usynlige i boken, utenom at de kan kontaktes gjennom en dataskjerm «The Wall», og vi får vite svært lite om dem.

Hele boken er skrevet på dialekt, men foreldrene snakker bokmål. Jeg måtte slå det opp for hele boken er skrevet så sømløst og er så lett å lese at jeg ikke husket at det faktisk var to språk i den. Dialekten er bergensk, men gutten er veldig opptatt av strilene og der er derfor jeg blir litt usikker på om det er en egen dialekt og om jeg i så tilfelle ville være i stand til å skille dem. To ganger stoppet jeg opp ved et ord, begge ganger fordi de var så «bergenske» for meg at jeg hørte dem i hodet. De to (tre) ordene var «konen hannes» og «honnes».

Jeg har lyst til å gi deg en smakebit fra boken for å vise deg hvor fint språket er samtidig som smakebiten viser en typisk tankeprosess hos gutten:

Dele opp, sånn som eg kan gjøre med ordene mine. Ingen andre kan bestemme over ordene mine og bokstavene mine. Eller bok stavene. Ingen kan bestemme over tankene mine. Men kordan og hvordan og kålissen kunne eg bestemme ka som e ekte bergensk, når bergenserne sjøl isje kunne bestemme seg for om det het Eg vet ikkje eller Jeg vet ikke eller bare Vetsje. Sant å sei tror eg isje eg kan bestemme over ordene og tankene mine sjøl heller. De bare dukker opp, og så kan eg løpe etter de for å se kor de har tenkt seg. Men ka kommer først, ordene eller tankene? Kan eg tenke uten ord? Ordlause tanker? Tankelause ord? Eg ligger og snakker med meg sjøl, og så reiser eg meg og går bort til speilet og ser meg djupt inn i øgene og seier: No må du isje lyge!

Gutten forlater aldri leiligheten, han ser bare en skjerm påmalt en himmel på utsiden og han vet ikke om han er det eneste menneske på hele jorden. Men en dag får han en Moira kniv, og siden elastin ikke er noe å skjære i lurer han på om det betyr at han en dag skal ut. Og hva vil han eventuelt finne på utsiden?

Hele romanen beskriver et fremtidssamfunn hvor menneskene har ødelagt seg selv og en annen «rase» (?) kommer inn for å overta. Boken er i utgangspunktet mørk og pessimistisk, men ikke på en negativ måte. Det er mer at den beskriver en tilværelse som må være helt uutholdende. Gutten ønsker seg menneskelig kontakt mer enn noe annet og det er vi alle avhengig av. Den er til tider morsom, med en gutt som analyserer sitt eget ungdomsoppgjør og til tider svært trist. Slutten er fin og optimistisk, men den har jeg ikke lyst til å si mer om enn at den overrasket meg litt og at jeg måtte omstille meg litt i hodet. Men det var en positiv overraskelse.

Denne romanen kan godt leses av voksne, i tillegg til ungdommer. Dystopier er ganske populære i dag, og denne tilfører noe nytt og uutforsket til sjangeren. Jeg har ikke lest noen dystopier som ligner denne. Det er en positiv hilsen til forfatteren, samtidig som jeg også skulle ønske den var litt tykkere og at vi fikk vite noe om Ålehovvene. For dem er jeg nysgjerrig på etter å ha fullført boken.

Ikke fordi den har et svar, men fordi den har en sang

01 onsdag mai 2013

Posted by astridterese in Bøker, Fantasy

≈ 8 Comments

Tags

allmor, apartheid, den kalde krigen, dyrevern, fantasy, livssyn, norsk, Ogros, olin, økologi, plantevern, Salinas, Tor Åge Bringsværd

Ikke fordi den har et svar, men fordi den har en sang er en fantasyroman fra vår kjente forfatter Tor Åge Bringsværd. Jeg likte den virkelig godt, men den er så kompleks, synes jeg, at den blir vanskelig å skrive om.

Ammer har en skitten jobb. Han rydder opp i rasket. Fjerner det myndighetene har bestemt at skal fjernes. Han setter aldri spørsmålstegn ved viktigheten og nødvendigheten av det han gjør. utfører bare oppdragene sine så raskt og smertefritt som mulig. Deretter går han hjem til Vala. Vala har blå pels og lang hale. Selv om de er av ulik art elsker Ammer Vala og hun ham. Han er menneske og hun olin, de møter noen stygge blikk, men i det store og hele er forholdet godtatt av omgivelsene.

Denne boken handler om en fremmed verden. En verden som befolkes av de to rasene; menneske og olin (stammer fra kattedyrene, har blå pels og lang hale), og hvor de stort sett lever fordragelig siden om side. Men denne verdenen har også to byer; Ogros og Salinas. De to byene har ingen kontakt utenom ved noen handelsskip, og de mistror hverandre når det gjelder alle ting. Rykter sier at den ande byen (i forhold til hvor du befinner deg), slipper ut smitte som dreper innbyggerne i den andre byen. Og at folket i den andre byen (igjen i forhold til hvor du befinner deg) lever under svært kummerlige forhold, med umulige og urettferdige lover. Ammer er menneske og kjæresten hans Vala er olin. De bor i Ogros hvor Ammer jobber som søppelmann (tar livet av uønskede element for regjeringen) og Vala jobber med sensur i avisen. Begge tror de gjør en viktig og riktig jobb men gjennom denne fortellingen blir det de tror på satt på prøve.

Olin har mange fortellinger om hvordan verden ble skapt. En av dem forteller om en allmor som kom gjennom et hull i himmelen og som skapte alle ting i denne verdenen. Sannheten er at denne verdenen var befolket av olin og at det kom et romskip fylt opp med genmateriale, og på den måten kom mennesket hit. Denne allmoren er som en gud. Hun styrer og leder og er kanskje helt på villspor? Det mener hvertfall den eldgamle Krigel som skriver dikt, og som er et av barna til allmoren. For Krigel mener at mennesket og olin må være likestilte, men hvordan får man det til? Olin vil styrte menneskestyret og mennesket vil styre over olin.

Samtidig handler denne romanen om kjærlighet mellom to. Den store kjærligheten som trosser alle vanskeligheter. For selv om Ammer og Vala går hver sin vei, er det noe sterkere som binder dem sammen. Og om kjærlighet mellom mange; om vennskap, kjærlighet innad i familien, kjærlighet til en folkegruppe og mellom folkegrupper og kjærligheten til et livssyn. Den handler om svik; av de som styrer, av den en elsker og av mennesker en nesten ikke kjente. Om svik som bygges opp i en totalitær styreform, om å bli angitt.

Og aller mest handler den om tilgivelse, på alle plan i livet. Om at det er tilgivelsen som lar deg komme deg videre. At den er nødvendig for å reparere ødelagde forhold, og for å bygge tillit.

En kan dra paralleller til apartheid, til Øst og Vest Berlin, til den kalde krigen, til alle typer Borgerkriger og ikke minst til arbeidet med bevaring av planter og dyr, utfra det en leser her. Fortellingen er krevende og full av ting det gjør godt å tenke litt på før en leser videre. Samtidig som det er en fantastisk fortelling som setter lys på ting i et nytt univers. Jeg likte virkelig godt boken og anbefaler den gjerne videre. Jeg lånte den på biblioteket på grunn av tittelen og er glad for at jeg gjorde det!

Things are not untrue just because they never happened
– Dennis Hamley (s 1)

Ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekar

29 mandag apr 2013

Posted by astridterese in Bøker, Humor, Kjærlighet, Norske romaner

≈ 4 Comments

Tags

Bjørn Sortland, ensomhet, ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekar, kjærlighet, norsk, skrivekurs, spania

Ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekar er en liten, lettlest, illustrert og humoristisk roman av Bjørn Sortland. Det var tittelen som fanget meg først, jeg måtte jo (som bibliotekmedarbeider), se hva som skjulte seg bak den. I tillegg har Sortland like beskrivende titler på kapitlene. Alt hentet ut fra teksten.

Ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekar er ein roman om ugifte Ivar. Han er både fundamentalist og ekstremist. Ikkje berre trur han på den absolutte kjærleiken, han trur på ekteskapet også. Kosta kva det kosta vil.

«Ja, hva skal man si?» er det en jente som uttrykker så fint i en reklame. Og det sier jeg i beste mening. For her er det mye å legge vekt på. Romanen handler om Ivar. Ivar er personlig kristen, sjefrådgiver for små og mellomstore bedrifter i banken, venn med presten Karsten og ellers svært ensom. Han har heller aldri vært nær ei kvinne og nå, som førtiåring, er han klar for å gifte seg med den første kvinnen som ser i hans retning. (Jeg må tilbake og rette hva jeg skriver for her ble det nynorsk – boken er skrevet på nydelig nynorsk og det er lett å bli engasjert).

Karsten ber Ivar (som har gitt ut to diktsamlinger på eget forlag) å gi et skrivekurs til to rehabiliterte narkomane; Hege og Eivor. Da han møter opp er også en annen kvinne blitt med; russiske Sonya. Og det er Sonya som blir gjenstand for Ivars oppmerksomhet. Alt i fra hvordan hun lukter til hvordan hun oppfører seg blir lagt vekt på av Ivar. Her sender forfatteren Ivar og jentene til Spania. (Det er Ivar som inviterer og betaler) og jeg tenker at nå går det over stokk og stein. Men Sortland snur og vrir på situasjonen og raskt tenker du at det var visst ikke en sånn situasjon som ødelegger historien.

Hva som skjer i Spania skal jeg la deg finne ut selv. Og det bør du gjøre. Dette er en morsom, underfundig kjærlighetshistorie (noe ensidig, men likevel) om en ensom, dumsnill mann og hva det gjør med en å være så ensom. Hvordan alt får betydning når det du ønsker deg sover på andre siden av veggen. Jeg humret for meg selv og gledet meg over boken. Som begynner sånn:

Eg blir forelska i alle kvinner eg er åleine i eit rom med. Ser ein litt stort på det: alle kvinner i verda som eg kunne enda opp med å vera åleine i eit rom med. Det er, potensielt, veldig mange. Eg forvekslar ikkje dette med seksuell lyst. Det er snakk om sann forelsking. Den første som så vidt hadde hinta, på eit eller anna vis, ville eg ha fridd til og støtta økonomisk og på alle vis elles.

Tones bokmerke har også skrevet om boken.

En smakebit på søndag 28. april

28 søndag apr 2013

Posted by astridterese in Boktema

≈ 28 Comments

Tags

Bjørn Sortland, ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekar, humoristisk, norsk, smakebit på søndag

En ny søndag og en ny smakebit fra boken jeg leser. Dette er et boktema hos bloggen Flukten fra virkeligheten. Et boktema hvor du kan finne smakebiter fra en hel rekke flotte bøker. I dag er smakebiten min fra boken jeg akkurat er ferdig med. En humoristisk roman; Ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekar av Bjørn Sortland. Boka begynner slik;

Eg blir forelska i alle kvinner eg er åleine i eit rom med. Ser ein lit stort på det: alle kvinner i verda som eg kunne enda opp med å vera åleine i eit rom med. Det er, potensielt, veldig mange. Eg forvekslar ikkje dette med seksuell lyst. Det er snakk om sann forelsking. Den første som så vidt hadde hinta, på eit eller anna vis, ville eg ha fridd til og støtta økonomisk og på alle vis elles.

Fra forlaget: Ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekar er ein roman om ugifte Ivar. Han er både fundamentalist og ekstremist. Ikkje berre trur han på den absolutte kjærleiken, han trur på ekteskapet også. Kosta kva det kosta vil.

juni 2022
M T O T F L S
 12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
27282930  
« mai    

Jeg leser nå

En hellig lund

Sengelektyre

Brennende jenter

E-bok

Tolv lysår

Lydbok

Trekkfuglene

Mitt lesemål

2022 Reading Challenge

2022 Reading Challenge
Astrid Terese has
read 0 books toward
her goal of
365 books.
hide

0 of 365 (0%)
view books

Tegneserier

159 / 200 tegneserier. 80% done!

Ebøker

2 / 40 ebøker. 5% done!

1001-bøker

1 / 12 1001-bøker. 8% done!

Lydbøker

2 / 12 lydbøker. 17% done!

Bøker fra egen hylle

7 / 50 bøker. 14% done!

NetGalley

Professional Reader

my read shelf:
Astrid Terese's book recommendations, liked quotes, book clubs, book trivia, book lists (read shelf)

Betraktninger på Facebook

Følg oss

  • Instagram
  • Facebook
  • Goodreads
  • Twitter
  • Pinterest
  • Google
  • E-post

Blogger jeg følger

RSS Artemisas verden

  • Misforståelse i Moskva av Simone de Beauvoir

RSS Bentebing’s weblog

  • I rute med lesing

RSS Bjørnebok

  • Kommentar til Hanne Gellein – Alle fugler små av bjornebok

RSS BokBloggBerit

  • Oppsummering mai 22

RSS Boktanker

  • Kort & godt: Livet og korleis leve det

RSS Bøker, bibliotek og annet babbel

  • 1001 bøker: William Golding - Havtrilogien

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Ebokhylla mi

  • Tildeling

RSS Elikkens bokhylle

  • Små føtter setter dype spor (utvidet 2022)

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Under the egg - En smakebit på søndag

RSS I bokhylla

  • Helgelektyre(445)

RSS I Ninas bokverden

  • «Kattenapperen» av Endre Lund Eriksen og

RSS insomnia journal

  • Lest i mai

RSS Jeg leser

  • Mitt menneske ~ Herbjørg Wassmo

RSS Kleppanrova

  • Lillehammer Kunstmuseum "Stepping Out", 2022

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Baksjå fra flyttemåneden april

RSS Leselukke

  • Stjernenes knitring

RSS Min bok- og maleblogg

  • Runa Fjellanger: Ingen gjenboer (Roman) 2021

RSS Moshonista

  • 2021: UKE 2

RSS My first, my last, my everything

  • "Du er bonde" av Kristin Auestad Danielsen

RSS Så rart

  • Samlesing Bokbloggerprisen: Hør her´a

RSS Tine sin blogg

  • Kairos - ny roman fra tyske Jenny Erpenbeck

RSS Tones bokmerke

  • Skrivekunstens hemmeligheter, Lær å skrive levende av Niels Christian Geelmuyden - en bok som også inneholder lesetips

RSS Tulleruska’s World

  • The Witch King

RSS Ågots bokblogg

  • Agnete Pleijel: Dubbeltporträtt
bokblogger

Abonner via epost



Created by Webfish.

Profile for englene

Siste kommentarer

  • Hanneles bokparadis til Smakebit ~ Haruki Murakami: Yrke forfatter
  • Åsa til Smakebit ~ Haruki Murakami: Yrke forfatter
  • Lottens Bokblogg til Smakebit ~ Haruki Murakami: Yrke forfatter
  • Anita Ness til Smakebit ~ Haruki Murakami: Yrke forfatter
  • bokdamen til Smakebit ~ Haruki Murakami: Yrke forfatter

Besøkende

Flag Counter

Blopp

Blopp

Misjonsbefalingen

Misjonsbefalingen

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org
Personvern & cookies: Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke dette nettstedet aksepterer du dette.
For å finne ut mer, inkludert hvordan kontrollere cookies, se her: Cookie-erklæring

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder boken på vent Boktema bøker Charles Dickens det mørke tårn Dikt Douglas Adams dystopi england familie fantasy favorittforfatter Haruki Murakami Humor japan jul kjærlighet krim kriminalroman krim lest i 2012 krim lest i 2013 musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction sitat smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie thriller ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.