• Bøker i minnebanken
    • 2023
    • 2022
    • 2021
    • 2020
    • 2019
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Tag Archives: japan

Smakebit ~ Døgnåpent

08 søndag aug 2021

Posted by astridterese in Boktema

≈ 14 Comments

Tags

døgnåpent, japan, Sayaka Murata, smakebit på søndag

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Jeg er fremdeles på ferie, men nå er det bare to dager til jeg kommer hjem. Vi skal dra herfra i morgen, og så dra rett til bokbyen jeg snakket om i sist innlegg. Derfra skal vi til Sognefjorden hotell i Leikanger, før vi kjører hjem på tirsdag. Det er 10 timer å kjøre mellom her og hjemme, så vi bestemte oss tidlig for å dele det på to dager. Da får vi tid til å stoppe litt underveis. Vi er veldig glad i å geocache, så det er det også tid til da. Jeg har allerede sett på fine cacher å ta langs veien.

Jeg leser fortsatt japansk litteratur. I dag har jeg tatt frem en jeg nettopp hentet på biblioteket. Nemlig Døgnåpent av Sayaka Murata. Jeg fant en anbefaling av den på en blogg og fikk lyst til å lese den. Hovedpersonen Keiko jobber på en døgnåpen kiosk. Hun har alltid følt at hun ikke passet inn, men i denne kiosken finner hun plassen sin, og det gjør at hun jobber hele tiden. Etterhvert blir hun 36 og familie og venner presser på at hun skal få seg mann og barn. Boken kalles en kjærlighetshistorie og et originalt blikk på moderne japansk arbeidskultur, og det presset vi alle blir utsatt for fra omgivelsene.

Smakebiten er fra begynnelsen:

DøgnåpentEn døgnkiosk er alltid full av lyder. Melodien fra dørklokka hver gang en kunde kommer inn, kioskradioen med kjendisstemmer som reklamerer for nye produkter. Medarbeiderne som hilser kundene velkommen, pipingen fra strekkodeleseren. Klaskingen av varer som legges oppi handlekurvene, kraslingen av bolleposer som blir plukket opp, klikkingen av høyhælte sko mot gulvet. Alt smelter sammen til én kontinuerlig og harmonisk dur som kjærtegner trommehinnene.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Smakebit ~ Heaven

01 søndag aug 2021

Posted by astridterese in Boktema

≈ 14 Comments

Tags

Heaven, japan, Mieko Kawakami, smakebit på søndag, ungdomsbok, ungdomsbøker

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

I dag drar jeg på ferie! Jeg har gledet meg skikkelig lenge, og som det er når du virkelig gleder deg til noe så virker det som dagen aldri skal komme. Men nå endelig er det ferietid. Vi har avlevert hunden vår til søsteren min, der den ene niesen min skal passe han, så nå er alt klart.

Vi reiser til Voss i dag, der skal vi overnatte på Voss fjellhotell før vi reiser videre til Kjeldsund leirsted. Der skal vi være sammen med Misjonsbefalingen (som jeg tror jeg har fortalt om før) og andre som har lyst å være med på sommerstevnet deres. Mannen min er «datamannen» deres og står for hjemmesiden, livesendinger på Facebook, annonser og plakater. Han skal også styre lyden for musikerne på sommerstevnet. Men ellers skal vi kose oss med gode venner, dra på sightseeing, som til Runde, og ikke minst geocache. På veien hjem igjen skal vi innom Den norske bokbyen; Fjærland. Det gleder jeg meg også virkelig til.

Boken jeg har valgt i dag er ungdomsboken Heaven av Mieko Kawakami. Den er på norsk selv om den har engelsk tittel. Jeg leser endel japansk litteratur for tiden og liker veldig godt mye av det jeg leser. Smakebiten er fra første kapittel:

Heaven«Jeg håpet vi kunne bli venner,» sa hun og snudde seg mot meg. «Hvis det er greit for deg, da.»
Jeg nikket mekanisk, uten egentlig å forstå hva hun spurte meg om. Først da det gikk opp for meg at jeg allerede hadde svart, meldte spørsmålene seg: Hva mente hun med å bli venner? Hva betydde det egentlig å være venn med noen? Men jeg fikk meg ikke til å stille dem.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Så den store fuglen ikke tar deg av Hiromi Kawakami

13 tirsdag jul 2021

Posted by astridterese in Bøker, Dystopi

≈ 4 Comments

Tags

dystopi, Hiromi Kawakami, japan, kunstig intelligens, sci-fi, science fiction

Så den store fuglen ikke tar degSå den store fuglen ikke tar deg er en dystopi skrevet av den japanske forfatteren Hiromi Kawakami. Den er gitt ut av Press forlag nå i år. Jeg har tidligere lest Merkelig vær i Tokyo av samme forfatter og har Herr Nakanos forretning for avlagte gjenstander i bokhyllen. Kawakami har skrevet ganske mange bøker, men det er disse tre som er oversatt til norsk.

Jeg har blitt svært glad i dystopier og prøver å finne ulike typer fra ulike land. Dette er den første japanske dystopien jeg har lest, og på mange måter minner den meg om andre japanske romaner. Men samtidig er dystopi en sjanger under science fiction, og bøker innenfor en sjanger minner om hverandre.

I denne boken møter vi en hel rekke ulike karakterer, som har hvert sitt kapittel. Men samtidig danner de en hel fortelling. Det har skjedd ulike katastrofer, pest, krig og naturkatastrofer avløser hverandre og menneskene dør ut. Samtidig er vi kommet så langt at kunstige intelligenser klarer å eksistere på egen hånd. De har funnet en måte å «leve» i bukhulen til mennesker og på den måten skape en egen form for liv. To mennesker; Jakob og Ian, finner ut at hvis små grupper med mennesker bor isolert i egne samfunn så er det større sjanse for mutasjoner som kan styrke menneskerasen. I ulike kapitler møter vi noen av disse gruppene.

Den kunstige intelligensen har skapt en mødrerase som oppdrar (klonede) barn til å være våkere. De skal reise en og en til de ulike samfunnene og passe på dem. Skulle det skje uheldige konflikter eller andre ting som kan true eksistensen til gruppen, så skal våkerne gripe inn. Hvis ikke skal gruppene få være i fred. Disse våkerne er alle den samme «personen», bare klonet på nytt og på nytt. Jakob og Ian er også våkere, selv om de er mennesker, og kloner seg selv når de blir gamle. Når vi møter dem er de ca 5000 år.

I den første og siste fortellingen møter vi mennesker dyrket frem på fabrikker, men med basis i dyr. Det brukes dyreceller fordi menneskets egne celler ikke virker så godt. Da kan man spørre seg hva som er forskjell på mennesker og dyr. Og jeg tror det er det forfatterne mener med å velge dette eksemplet. Det finnes også mennesker i denne verdenen som kan produsere energi selv fra sol og vann, og som helst sitter stille i solen. Altså nesten en plante.

Dette er en nydelig dystopi. Det var spesielt å merke den japanske stilen i en bok som handler om å bevare mennesket og kunstig intelligens. Men samtidig passer Kawakamis stemme svært godt til denne historien. Noen ganger møter vi bare en person i en gruppe, men vi får også se grupper gjennom flere øyne. Og kanskje aller mest i det å beskrive andre kjenner jeg igjen Kawakami fra den første boken jeg leste av henne. Så den store fuglen ikke tar deg er lettlest, men samtidig er den så full av ideer som kan provosere eller vekke ettertanke. Jeg sitter igjen med en god følelse etter å ha lest den, og synes dette er en vakker bok. Anbefales!

Smakebit ~ Så den store fuglen ikke tar deg

11 søndag jul 2021

Posted by astridterese in Boktema

≈ 21 Comments

Tags

Hiromi Kawakami, japan, så den store fuglen ikke tar deg, sci-fi

Smakebit på søndagGod sommer og velkommen til nye smakebiter!

Jeg hadde dessverre ikke fått med meg at Mari har tatt sommerferie. Men sånn i full fart lager jeg et innlegg her som dere kan bruke til å legge inn smakebiter. Jeg kommer tilbake med nytt innlegg hver uke til Mari er tilbake.

Jeg har en liten smakebit fra den japanske sci-fi romanen Så den store fuglen ikke tar deg av Hiromi Kawakami. Jeg er veldig glad i japansk litteratur, men dette er den første sci-fi romanen jeg har lest av en japaner.

Så den store fuglen ikke tar degFrøken Chiaki har vært gift tre ganger. Den første mannen mistet hun etter to år, den neste var hun sammen med i sju før også han døde i sykdom, og den nåværende sendte hun inn ekteskapspapirene med i fjor.
«Jeg skjønner ikke hvorfor hun er så opptatt av formalitetene», hvisket frøken Yukiko meg i øret. Selv føler jeg at jeg forstår frøken Chiaki litt. Ikke at det å ha papirene i orden egentlig endrer noe. de skal jo tross alt bare bo og stille eldes sammen.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Smakebit ~ Drapet på kommandanten

10 søndag mai 2020

Posted by astridterese in Ukategorisert

≈ 40 Comments

Tags

drapet på kommandanten, en idé gir seg til kjenne, japan, magisk realisme, smakebit på søndag

Smakebit på søndagGod søndag! I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

I dag våknet jeg fryktelig tidlig og fikk ikke sove igjen. Er det noe jeg ikke er flink til så er det å klare meg med lite søvn. Så i dag kommer til å bli en stille dag med lette gjøremål. Som lesing og Netflix. Vi ser serier sammen, mannen min og meg, og for tiden ser vi på YOU, Unorthodox, Valhalla murders og Locke & Key. Det er greit å ha litt ulike sjangre å velge mellom.

Jeg leser Drapet på kommandanten, del 1: En idé gir seg til kjenne av Haruki Murakami. Jeg er fremdeles i den første boken, men det er ikke lenge til jeg skal igang med bok 2. Jeg elsker Murakami, og denne fortellingen er slik han skriver når han skriver på det beste. Det er en virkelig god bok. Det som skiller Murakami fra mange andre romanforfattere er hans bruk av magisk realisme. Et fortellergrep som egentlig kommer fra Sør-Amerika. Det betyr at du finner fantastiske elementer i en realistisk roman, og er absolutt en av grunnene til at jeg elsker bøkene hans. En definisjon (fra Store norske leksikon) sier a:

Magisk realisme er en litterær sjanger der overnaturlige fenomener finner sted i en realistisk og jordnær handling. Tanken bak magisk realisme er at elementer av det utrolige, det fantastiske, det magiske og himmelske er en del av «hverdagsrealismen», uten at fenomenene virker unaturlige. Det magiske er rett og slett en integrert del av virkeligheten.

Smakebiten er som følger:

Drapet på kommandantenFor å oppsummere så er som regel virkningen det eneste som gir mening, enten det er logisk eller ikke. Virkningen kan alle se, den eksisterer og øver sin innflytelse. Men å identifisere årsaken er ikke lett. Og det er enda vanskeligere å ta årsaken i hånda og vise den frem til folk med et «Se her!». Men den eksisterer så klart, et eller annet sted. Uten årsak, ingen virkning. Akkurat som man ikke kan lage omelett uten å knuse egg. Det er som dominoeffekten, der den første brikken (årsaken) velter den neste (årsaken) med et klakk, før denne i sin tur velter den neste (årsaken). Klakk. Slik fortsetter brikkene å falle som en evig kjedereaksjon inntil man ikke lenger vet hva den egentlige årsaken var. Eller man ikke lenger bryr seg. Eller til ingen lenger ønsker å vite hva som lå bak. Det var bare en lang rekke dominobrikker som veltet. Kanskje det er slik historien ender.

Smakebit ~ Drapet på kommandanten (bok 1)

19 søndag apr 2020

Posted by astridterese in Boktema

≈ 25 Comments

Tags

drapet på kommandanten, Haruki Murakami, japan, smakebit på søndag

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Det har vært sol og vindstille denne helgen. Noe som ikke skjer så ofte her jeg bor (vindstille-biten). Vi har vært mye i hagen og fått gjort ren terrassen, vasket hagemøbler, klippet litt på hekken, klippet gresset og skiftet vekster i krukkene utenfor inngangsdøren. Og selvfølgelig sittet i solen og lest. Det er utrolig deilig når det endelig begynner å kjennes ut som vår. Det gror litt blomster i hagen og fuglene kvitrer i hekken. Best av alt er å lese ute. Jeg er av typen som gjerne sitter og leser på kafe, eller på en parkbenk, men holder meg nå mest hjemme – så det var deilig å kunne flytte ut i en god stol i hagen.

I dag leste jeg ferdig min bok i Elidas 1001-bøker lesesirkel: Of mice and men av John Steinbeck, og begynte på Drapet på kommandanten av Haruki Murakami. Denne boken er delt i 2 bøker. Hver på rundt 400 sider. Så det vil ta litt tid å komme gjennom denne historien. Men jeg elsker Murakami, så jeg ser frem til mange timer med disse to bøkene. Jeg fant raskt en smakebit, men så fant jeg en til to sider senere. Det ble umulig å vurdere hvilken som var best, så her får du begge to.

Drapet på kommandantenJeg grep tak i en plankebit og lot meg drive avgårde med strømmen. Rundt meg var det bekmørkt, og på himmelen var verken stjernene eller månen å se. Så lenge jeg klamret meg til plankebiten, ville jeg ikke drukne, men jeg ante ikke hvor jeg var eller hvor jeg var på vei.

Og smakebit nummer to er:

Faktisk kunne jeg slutte å spise og heller sulte hvis det var det jeg ville. Jeg var fri til å gjøre som jeg ville uten å ta hensyn til andre.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


God krim lest i 2019 #2

26 mandag aug 2019

Posted by astridterese in Bøker, Krim

≈ 2 Comments

Tags

64, en helt vanlig familie, eremittedderkoppen, Filip Lundestad, frankrike, Fred Vargas, Harland Coben, Hideo Yokoyama, ikke gi slipp, japan, krim, krim lest i 2019, kriminalroman, kvinnen uten ansikt, Mattias Edvardsson, norge, psykologisk thriller, Robert Dugoni, sorte hull, sverige, thriller, USA

Jeg leser svært mye krim i løpet av et år. Rett og slett fordi det er en sjanger som får meg til å slappe av og derfor leser jeg disse bøkene om kvelden etter jeg har lagt meg. Jeg har lest litt faglitteratur om krimsjangeren og der understrekes det at krim lager system av en hverdag som er vanskelig for oss å kontrollere. Det vil si at skurker blir tatt og dømt, og på den måten skapes det en rettferdig virkelighet som gir oss fred og ro. Jeg synes ikke krim er for blodig eller voldelig til å lese rett før jeg skal sove rett og slett fordi jeg ikke ser på det som virkelig, og bare en fantasi. Men det betyr også at jeg ikke leser “True Crime” bøker i denne settingen. (Dette er en kopi av det jeg skrev som innledning til det første innlegget)

Ikke gi slipp – Harland Coben

Ikke gi slippHarland Coben skriver både utmerkede krimromaner og thrillere. Og Ikke gi slipp passer absolutt inn i begge sjangerne. Hovedpersonen «Nap» (Napoleon) er politimann. Han mistet tvillingbroren sin og kjæresten til tvillingbroren i en ulykke da han var atten. Den samme kvelden forsvant også kjæresten hans Maura. Helt ulovlig legger han inn en merknad i mappen om Maura i politiets datasystem. Så da fingeravtrykkene hennes dukker opp i en stjålet bil får han melding om det.

«Nap» har aldri gitt opp å få svar på hva som skjedde med Maura, eller med broren, så nå setter han i gang sin egen etterforskning og drar tilbake for å snakke med alle involverte. Samtidig er det noen som absolutt ikke vil at han skal lete, eller oppdage hva som har skjedd. Denne hovedpersonen bærer på en sårhet som tilfører denne boken ganske mye. Han er like deler utilfreds med konklusjonen på brorens ulykke og mangel på svar i forsvinningssaken. Denne sårheten driver ham til absolutt ikke å gi opp sin jakt på svar. Uansett hvor mye motstand eller motgang han får.

Fortiden rulles ut steg for steg i en fin spenningskurve. Coben skriver ypperlig og med en fin tørr humor innimellom det dramatiske. Det gjør bøkene hans lette å lese i tillegg til å være svært spennende.

Eremittedderkoppen – Fred Vargas

Jeg er veldig glad i Fred Vargas bøker, så jeg ble skikkelig glad da jeg så at hun kom ut med Eremittedderkoppen i år. Fullmektig Adamsberg er en fantastisk karakter. Full av meget spesielle tanker og med en viss keitethet i måten å oppføre seg på. Han følger intuisjonen sin mer enn noe annet verktøy i etterforskningen. I denne boken dør det mennesker etter å ha blitt bitt av eremittedderkopper. Politiet ser ikke noe mistenkelig ved det. Men Adamsberg setter likevel spørsmålstegn med det som skjer.

En av betjentene hans motarbeider han kraftig, og istedenfor å sette foten ned og da få avslørt at han jobber med disse dødsfallene lar han betjenten få med seg andre betjenter og jobber med de få som er på hans side. Han befinner seg i en selvforklart tåke over lenger tid. Egentlig i en slags mental tilstand der han aner sammenhenger men ikke klarer å sette ord på dem. Etter så mange bøker om Adamsberg vet vi at det er slik han arbeider. I denne boken er det noe som skjedde med Adamsberg da han var liten han stadig går og tenker på, og for enten å få lagt det til side eller få klarhet i hva det har med denne saken å gjøre drar han tilbake til der han hadde denne opplevelsen.

Vargas skriver ypperlig krim. Men en form for stillegående og forsiktig krim hvor vi undrer oss over de små sporene Adamsberg følger. Mye av bøkene handler om forhold mellom mennesker og om følelser. Og i denne typen krim er det absolutt sånn det skal være. Jeg anbefaler alle bøkene til Vargas. Bøkene begynner med Mannen med de blå sirkler, og anbefales å leses i rekkefølge.

Sorte hull – Filip Lundhaug

Forfatteren av Sorte hull er Kripos-etterforsker og har tidligere jobbet med psykoterapi, forskning, etterforskning og etterretning knyttet til seksualforbrytelser. Men hovedpersonen Isak Rød har han latt bli privatetterforsker. Kanskje fordi han skulle få større frihet enn det en etterforsker har? Rød leter etter en jente som heter Emma. Den som vil vite hvor hun har blitt av er egentlig en mann som har misbrukt henne, så allerede der er vi i et miljø det gjør vondt å lese om. Emma var bare atten år da hun forsvant tre år tidligere. Rød tar kontakt med familie og tidligere venner, men det er ikke egentlig så mange som bryr seg om henne. Kanskje derfor har hun havnet i en situasjon hvor hun blir utnyttet. På veien finner Rød flere utsatte jenter og jeg antar han drar inn det han har opplevd av seksualforbrytelser gjennom jobben sin.

Lundestads bok er en meget god debut, men det er tidvis vondt å lese det han avdekker på sin veg gjennom boken. Dette er ingen forsiktig krim, men et ganske råbarket bilde på en virkelighet jeg tror finnes i både dette og andre land. Jeg likte boken virkelig godt og anbefaler den absolutt videre.

Kvinnen uten ansikt – Robert Dugoni

Kvinnen uten ansikt er den tredje boken jeg har lest om politietterforsker Tracy Crosswhite og teamet fra Seattle PD’s Violent Crimes Section. Boken begynner med at en ung mann er ute og tyvfisker om natten i Puget Sound, og får noe tungt på kroken. Han drar opp av sjøen et bur med liket av en kvinne. Som en forstår av tittelen er det ikke lett å identifisere denne kvinnen. Det kan tyde på at hun selv har gjort mye for å skjule identiteten sin. Men det kan muligvis være en kvinne som forsvant flere måneder tidligere. Etterforskningen går i flere retninger fordi det er så vanskelig å identifisere henne og fordi de fra begynnelsen av har en sterk mistanke til mannen hennes. Men han har et sterkt alibi.

Tracy utdannet seg som politietterforsker etter at søsteren hennes Sarah forsvant. Saken hennes ble oppklart i den første boken, men Tracy bærer absolutt med seg opplevelsen av å i flere år ha behov for svar. Så snart det er kvinner som forsvinner har hun et ekstra «gir» i etterforskningen. Dette er en amerikansk kriminalroman og de er ofte forskjellige fra de norske, eller Europeiske. Det som skiller seg mest ut for meg her er den perfekte kjæresten til Tracy. Men samtidig er det fint å lese en krim uten problemer i nære relasjoner.

Tracy krangler seg som vanlig gjennom forholdet til sjefen sin, men innad i gruppen hun jobbe er forholdene svært harmoniske. Bøkene til Dugoni er spennende og lette å lese. Jeg kan virkelig tenke meg å lese flere bøker i denne serien.

64 – Hideo Yokoyama

64 er en japansk kriminalroman, og det var svært anderledes å lese denne typen bok fra et, for oss, så eksotisk land som Japan. De har en helt annen måte å tenke på, og å forholde seg til hverandre på, enn det vi er vant med. Politimennene må også vise en annen type underdanighet til sjefene sine enn det vi tenker er naturlig. Hovedpersonen (som jeg ikke kan komme på hva heter) i 64 blir plassert på pressekontoret som politiets pressetalsmann. Hen ville mye heller ha fortsatt som etterforsker, men må godta overflyttingen.Vi får følge med i tankegangen hans og der er han ikke mye glad for hverken sjefen sin eller medarbeidere. Men verst er forholdet til journalistene. De har møter der de inngår samarbeid om å presse politiet til å komme med uttalelser.

Datteren til hovedpersonen forsvant for en stund siden og kona hans sliter veldig med følelsene i forhold til dette. Men denne boken handler også om at det i 1989 forsvant en syv år gammel jente i Tokyo der foreldrene måtte forholde seg til kidnapperne i hele fem dager, uten at de fikk ikke igjen datteren sin. Politiet har gått ut med unnskyldninger, som ingen vil høre på. I 2002 kommer hovedpersonen vår over noen opplysninger i denne saken som ikke stemmer og han begynner sin egen lille etterforskning av hva som skjedde.

Tiden går langsomt i denne kriminalromanen, boken er ganske tykk og det skjer på en måte lite. Selv om ting tar seg opp mot slutten. Den er et mye større bilde av Japan og japansk kultur enn den er en medrivende krim, og jeg anbefaler den mest som det første.

En helt vanlig familie – Mattias Edvardsson

Den svenske psykologiske trilleren, En helt vanlig familie, handler om far: Presten Adam, mor: juristen Ulrika og deres 19 år gamle datter Stella. Hver av hovedpersonene har sin egen seksjon av boken og vi får hele saken presentert av de tre sammen. Datteren Stella blir mistenkt for mord og settes i varetekt. Spesielt faren har ingen tro på at datteren kan være skyldig, så han gir henne et falskt alibi.

Det er spesielt å lese de ulike personenes tanker om saken. Først gjennom faren, i den delen hvor vi får presentert familien, historien og mordet. Han har en urokkelig tro på at han kjenner datteren ut og inn og «vet» at hun ikke kan være en morder. Så kommer det flere og flere detaljer gjennom øynene til moren og datteren. Moren skaffer datteren en kjent forsvarer og er mer praktisk, men samtidig ser vi at dette systemet med anklager og forsvarer er et området hun som jurist er kjent i. Mens faren, som prest, er helt ukjent med det. Datteren er den eneste som kjenner sannheten. Eller er hun det?

Jeg likte denne thrilleren. Det var spennende å se samme sak fra tre ulike vinkler. Mer enn noe avslører det hvor godt de tre kjenner hverandre og hvor lett svik og løgn blir del av et familieliv. Det var spesielt, som et apropos, at hverken moren eller datteren deler farens tro. Jeg lurer på om det er vanlig, eller om ikke heller en prest vil velge en ektefelle som deler toren siden det er en så stor del av en prest sitt liv.

Her er det mye å lese, både av krim og thrillere. Bøkene jeg har tatt med har jeg fått av forlagene, men jeg skriver ærlig og uten bindinger på innhold. Ikke gi slipp har jeg fått av Cappelen Damm, Eremittedderkoppen av Aschehoug, Sorte hull av Vigmostad Bjørke, Kvinnen uten ansikt av Gursli Berg, 64 av Kagge og En helt vanlig familie av Gyldendal.

Smakebit ~ Hvit

26 søndag mai 2019

Posted by astridterese in Boktema

≈ 30 Comments

Tags

Han Kang, hvit, japan, smakebit på søndag

Smakebit på søndagGod søndag! I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

Denne helgen er det Jærdagen. En messe/marked som begynner på fredag og varer til søndag. Vi har barnebarnet vårt her så i går var vi ute sammen med søsteren min og to av hennes barn for å se i boder og besøke butikker. Vi klarte selvfølgelig bruke litt penger og det ble blant annet seks bøker på meg. I dag er det gudstjeneste klokken 11, og etterpå skal vi på bruktmarked. Det kan godt være det blir litt flere bøker da.

Jeg har nettopp lest Hvit av Han Kang. Det er den første boken hennes jeg leste, men jeg skal absolutt lese flere. Den var meget bra. Kapitlene i boken er meget små og et av dem gjorde spesielt inntrykk på meg.

Ikke ut av selvmedlidenhet, men fordi hun var nysgjerrig på andres liv, undret hun av og til over hvor mange piller hun hadde spist til sammen fra hun var liten og fram til i dag? Hvor mange timer med smerte hadde hun erfart til sammen?

Akkurat som om livet selv ikke ønsket at hun skulle gjøre framskritt, gikk hun over det igjen og igjen så mange ganger at det gjorde vondt. Det var som om kraften, som hindret henne i å gå mot lyset, sto klar inni hennes egen kropp. Hvor mange timer til sammen ble alle de gangene hun hadde nølt og mistet retningen?

Smakebit ~ Merkelig vær i Tokyo

29 søndag jul 2018

Posted by astridterese in Boktema

≈ 13 Comments

Tags

Hiromi Kawakami, japan, merkelig vær i tokyo, smakebit på søndag

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

I dag har det vært en dag med merkelig vær her jeg bor, så da passet det med en smakebit fra Merkelig vær i Tokyo. Det har vært varmt lenge og i dag ble det skikkelig torden, lyn og regn. Ganske deilig egentlig.

Merkelig vær i Tokyo av Hiromi Kawakami har stått på leselisten min lenge og det passet fint å begynne å lese den i dag. Smakebiten er fra begynnelsen av boken:

"Merkelig vær i Tokyo" av Hiromi Kawakami«En enslig kvinne som deg burde ikke frekventere et sted som dette,» sa Sensei, dryppet hvalskiven stillferdig i edikk-miso og førte den til munnen.
«Hm,» svarte jeg og helte øl i glasset. Jeg kunne huske at han hadde vært læreren min, men jeg kunne ikke for mitt bare liv komme på hva han het. Jeg tømte glasset i én slurk, imponert og på samme tid litt foruroliget over at han husket navnet på en tidligere elev eller alle disse årene.
«Om jeg ikke husker feil, hadde du musefletter den gangen.»
«Hm.»
«Jeg har sett deg her flere ganger og syntes det var noe kjent.»
«Hm.»
«Du er trettiåtte nå, er du ikke?»
«Trettisyv. Inntil videre.»
«Om forlatelse.»
«Alt i orden.»
«Jeg så etter i elevkatalogen og skolealbumet, forstår du.»
«Hm.»
«Du har ikke forandret deg et grann.»
«Ikke du heller, Sensei,» sa jeg, brukte tittelen for at han ikke skulle merke at jeg hadde glemt navnet. Siden har Sensei vært Sensei.

An InLinkz Link-up


 

Vest for solen, syd for grensen av Haruki Murakami

25 lørdag apr 2015

Posted by astridterese in Romaner

≈ 8 Comments

Tags

Haruku Murakami, japan, Nat King Cole, roman, south of the border, syd for grensen, vest for solen

Vest for solen, syd for grensen er den 11. boken jeg leser av Haruki Murakami. Han har gitt ut 17. bøker, inkludert 4 novellesamlinger og to av de jeg har lest er novellesamlinger. Jeg holder på med Hardkokt eventyrland og verdens ende, som er en av de vanskeligste jeg har lest av Murakami (noe som sier en god del), omtale av den kommer senere.

Vest for solen syd for grensenSyd for grensen kommer fra sangen «South of the border» av Nat King Cole og vest for solen fra en historie om sykdommen hysteria siberiana.

Vest for solen, syd for grensen handler om Hajime. Han er enebarn av middelklasseforeldre og en helt vanlig gutt. På skolen møter han Shimamoto (jente) som også er enebarn og de to blir bestevenner. Etter barneskolen begynner de på ulike ungdomsskoler og mister kontakten. Hajime blir sammen med en jente som heter Izumi, men ender opp med å såre henne dypt.
Så flytter vi oss til Haijmes voksne verden hvor han er gift og har to døtre, eier to nattklubber og har et fint liv. En dag kommer Shimamoto inn på den ene nattklubben og de begynner å møte hverandre. Helt uskyldig og sporadisk, på nattklubben. Men Haijme ender opp med å forelske seg i Shiamoto og må bestemme seg for om han vil bli med henne eller bli hos sin kone.

Det vil si, at det er dette som er den enkle røde tråden gjennom boken. Dette er tross alt Murakami så her skjer det endel merkelige ting. Men det merkelige er med å bygge opp under Haijmes gjennomgang og oppgjør med både fortid og nåtid. Han elsker sin kone og har en flott jobb, men er det alt der er? Vil han få det bedre med et annet liv?
Han svømmer, som de fleste av Murakamis karakterer gjør når de skal finne ut noe om livet sitt, og han tenker mye tilbake.

Haijme, det triste faktum er at noen ting ikke kan gjøres om igjen, man kan ikke gå baklengs gjennom livet. Har man først tatt et skritt fremover, er det for sent å snu og gå tilbake, uansett hvor mye man måtte forsøke. Om noe går i stykker inni deg, vil du bære skadene med deg i all fremtid.

Jeg er så glad i Murakamis skrivestil at det er vanskelig for meg å være helt objektiv når jeg skal si noe om denne boken. Jeg kan begynne med at den er veldig tynn og lettlest, i motsetning til det meste annet Murakami har skrevet. En får sympati med Haijme, og med Shimamoto selv om en ikke får vite mye om livet hennes. Men en sympatiserer også med kona som sitter hjemme med to barn. Og ønsker vel kanskje mest at Haijme skal bli i det livet han har.
En blir fanget inn i historien, ser levende for seg omgivelser og av og til også følelser. Samtidig som en ønsker å påvirke karakteren. Ønsker å ta de rette valgene. Ønsker at det skal gå bra.

Når jeg leser dårlige bøker, får jeg en følelse av å kaste bort tiden. Og så blir jeg så fryktelig skuffet. Før var det annerledes. Da hadde jeg all verdens tid, og om jeg leste noe dårlig, tenkte jeg med meg selv at den der boken var jammen noe dritt, men kanskje det var noe å hente der også. Det har forandret seg. Nå gir det meg utelukkende en følelse av å kaste bort tiden.

← Older posts
januar 2023
M T O T F L S
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
3031  
« des    

Leser nå

Christmas Stories

Sengelektyre

Confessions of a Sociopath

Ebok

Tolv lysår

Lydbok

Fedrenes misgjerninger

2023 Reading Challenge

2023 Reading Challenge
Astrid Terese has
read 12 books toward
her goal of
450 books.
hide

12 of 450 (2%)
view books

Tegneserier

19 / 250 tegneserier. 8% done!

Ebøker

0 / 12 ebøker. 0% done!

1001-bøker/klassikere

0 / 12 1001-bøker/klassikere. 0% done!

Lydbøker

0 / 12 lydbøker. 0% done!

Bøker fra egen hylle

0 / 12 egne bøker. 0% done!

NetGalley

Professional Reader

my read shelf:
Astrid Terese's book recommendations, liked quotes, book clubs, book trivia, book lists (read shelf)

Blogger jeg følger

RSS Artemisas verden

  • Årringer av Eva Barck. Dikt om å å leve med en nevrodivergent sinn. Sterk diktdebut:)

RSS Bentebing’s weblog

  • Svaner blir ikke skilt

RSS Bjørnebok

RSS BokBloggBerit

  • Dikt og slikt: Hvor hadde vi det fra?

RSS Boktanker

  • Winter i verdens rikeste land

RSS Bøker, bibliotek og annet babbel

  • Det står skrevet - om kvinner, lesing og amerikanske presidentfruer.

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Ebokhylla mi

  • Januar - månedsoppsummering

RSS Elikkens bokhylle

  • Små føtter setter dype spor (utvidet 2022)

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Under the egg - En smakebit på søndag

RSS I bokhylla

  • Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

RSS I Ninas bokverden

  • «Kattenapperen» av Endre Lund Eriksen og

RSS insomnia journal

  • En feil oppstod, som antagelig betyr at strømmen er nede. Prøv igjen senere.

RSS Jeg leser

  • Årene ~ Annie Ernaux

RSS Kleppanrova

  • Ellen Vahr " Sykehuset på Ellis Island"

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Hastig høstinnlegg: sakprosa

RSS Leselukke

  • Charles Dickens - ein juleskatt i ny drakt.

RSS Min bok- og maleblogg

  • Diktsirkel 2023 Brynjulf Jung Tjønn: Kvit norsk mann

RSS Moshonista

  • 2021: UKE 2

RSS My first, my last, my everything

  • Stemmens kontinent #3 | "Froskens sanger" av Mririda N'ait Attik

RSS Så rart

  • Samlesing Bokbloggerprisen: Hør her´a

RSS Tine sin blogg

  • Tillit av Hernan Diaz

RSS Tones bokmerke

  • Kniven i ilden av Ingeborg Arvola – den første romenen i serien Ruijan rannalla/Sanger fra ishavet

RSS Tulleruska’s World

  • Krigen mot bakterier

RSS Ågots bokblogg

  • Kim Leine: Etter åndemaneren
bokblogger

Profile for englene

Siste kommentarer

  • Paula Merio til Smakebit ~ Sea of Tranquility
  • MiaEggimann (@MiaEggimann) til Smakebit ~ Sea of Tranquility
  • bokdivisionen til Smakebit ~ Sea of Tranquility
  • Lyrans Noblesser til Smakebit ~ Sea of Tranquility
  • Marianne Barron til Smakebit ~ What if? og Født sånn eller blitt sånn?

Besøkende

Flag Counter

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder boken på vent Boktema bøker Charles Dickens det mørke tårn Dikt Douglas Adams dystopi england familie fantasy favorittforfatter Haruki Murakami Humor japan jul kjærlighet krim kriminalroman krim lest i 2012 krim lest i 2013 musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction sitat smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie thriller ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.