God søndag og velkommen til nye smakebiter!
Denne uken er barnebarnet vårt her. Alle skoler er jo stengt og da er det greit å være litt avlastning. Vi har spilt spill og hatt hjemmeskole og det har vært veldig hyggelig. Han heter Sebastian, og elsker å spille Minecraft. Så endel tid, spesielt mens mannen min har vært på jobb, har Sebastian brukt pc’en min til å spille spill og jeg har lest. I går og i dag har jeg brukt tid på After Atlas av Emma Newman. Bok to i Planetfallserien. Den er helt fantastisk. I morgen skal jeg begynne på Slutten av Mats Strandberg, og så har jeg lyst til å lese Song for Eirabu av Kristine Tofte etterpå.
Jeg har mange uleste bøker i bokhylla mi, så selv om biblioteket er stengt så har jeg mer enn nok å lese. Av en eller annen merkelig grunn driver jeg mot science fiction og dystopier. Det er kanskje ikke så rart slik samfunnet er rundt oss, men om det er det lureste å lese akkurat nå er jeg ikke sikker på. I tillegg til de jeg har nevnt så leser jeg også Daudmannaland av Terje Sander på telefonen og Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood i Elidas lesesirkel. Så det ble mye i samme sjanger på en gang.
Smakebiten skal du få fra Slutten av Mats Strandberg som jeg regner med mange av dere har lest?
Presidentens tale bekrefter det alle fornuftige mennesker allerede har forstått i sommer. De siste beregningene er gjort. Nå er det ikke lenger noen tvil. Om en drøy måned er det virkelig slutt. Vi har til og med klokkeslett. 16 september, 04.12 om morgenen (svensk tid), kommer kometen Foxworth inn i jordens atmosfære- Luften under den blir ti ganger varmere enn solens overflate. Alt i kometens vei kommer til å bli tilintetgjort allerede før den slår ned utenfor nordvestkysten av Afrika, i nærheten av Kanariøyene.
The cyclone had set the house down, very gently – in the midst of a country of marvellous beauty. There were lovely patches of green sward all about, with stately trees bearing rich and luscious fruits. Banks of gorgeous flowers were on every hand, and birds with rare and brilliant plumage sang and fluttered in the trees and bushes. A little way off was a small brook, rushing and sparkling along between green banks and murmuring in a voice very grateful to a little girl who had lived so long on the dry, grey prairies.
Et knytteneveslag løser også en konflikt. I noen minutter.
“Åssen klarer du å pakke pakkene så pene, søster Benedicta?” spurte han en dag.
Og jeg kunne bare ha sett henne der på steinbrua, en danserinne drapert i spøkelseaktig blått, fordi det var veien de måtte ha tatt henne med seg da jeg var liten, den gangen Virginaias jord ennå var rød som murstein og rød av liv, og selv om det gikk andre bruer over elva Goose, hadde de nok fraktet henne, bastet og bundet, over denne, for det var denne brua som førte til hovedveien som buktet seg gjennom de grønne åsene og ned i dalen før den svingte i én retning, og den retningen var sørover.
Hun har ansvar for filmen. Hun livestreamer den via flere sosiale nettverk og You-Tube kanaler – Hamad har hjulpet henne med å opprette kontoer og stille inn mobilen riktig.
