På én betingelse ~ Neda Alaei

05 tirsdag des 2023

Posted by astridterese in Barn/Ungdom, Bøker

Tags

barnevern, Neda Alaei, omsorgssvikt, på en betingelse, ungdom, ungdomsbok, ungdomsroman

På én betingelse er en ungdomsroman skrevet av norske Neda Alaei. Hun er utdannet barnevernspedagog og skriver her blant annet om omsorgssvikt, og om tenåringsgutter i et innvandrermiljø. Yousef bor sammen med mor i en leilighet på Tøyen. Det er ikke så lenge siden de flyttet dit, og Yousef føler han er i ferd med å miste kontakten med kameratene på Stovner. Det hjelper ikke heller at de har begynt i første klasse på videregående på forskjellige skoler.

Storesøsteren til Yousef, Iman, bor på en barnevernsinstitusjon, og mor truer han hele tiden med at barnevernet vil hente ham og. Han og søsteren har mistet mye av kontakten nå når de bor på forskjellig sted, men Yousef tror søsteren vil komme hjem når hun blir 18. Iman prøver å fortelle ham at ingenting har endret seg hjemme og at hun ikke kan tenke seg å bo sammen med moren. Det kan egentlig ikke Yousef heller, men han er for redd barnevernet og føler på alt for mye skyld i forhold til moren. Til og med kameratene advarer mot barnevernet. Men i denne boken fungerer det offentlige systemet for å ivareta barn. Yousef havner på en fest, der noen bruker kniv. Han stikker av, men må likevel til avhør hos politiet. De varsler barnevernet om at han er på vei inn i feil miljø. Så selv om ikke moren faktisk ringer barnevernet for å bli kvitt ham, kommer de for å snakke med begge to. I begynnelsen er Yousef veldig avvisende, men han ser etter hvert at de faktisk er interessert i ham og at han skal få det bedre.

Yousef er veldig interessert i fotografering og har det som valgfag på skolen. På et prosjekt blir han satt til å jobbe med nerden Elliot, ikke akkurat noe Yousef kunne tenke seg. Men Elliot får han etter hvert til å ta bildene de skal levere inn. De ender i nominering til pris for beste foto på skolen. Gjennom fotograferingen og gjennom en jente som heter Sanna, som Yousef liker veldig godt, får Yousef mer selvtillit. Det, sammen med samtalene med barnevernet, får Yousef det bedre.

(Sanna er hovedperson i Alaeis bok Dette er ikke oss fra 2019, der Yousef er en bi-karakter).

Denne boken er lett å lese, med korte setninger og godt språk. Det er brukt en del slang, men ikke mer enn at en godt forstår hva de ulike ordene skal bety. Alaei har tegnet et flott og realistisk bilde av en tenåringsgutt. Han er noen ganger reflektert og voksen og andre ganger korttenkt og umoden. Han er forelsket, ensom, sint og lei seg. Moren gir ham skyldfølelse for alt han ikke gjør, og krever mer av han enn det han synes er rettferdig. Tittelen På én betingelse henspiller på moren som hver gang Yousef spør å å få lov til noe eller å få noe svarer «På én betingelse …» Yousef føler at det er tusen betingelser å forholde seg til. Han kommer til et punkt der frustrasjonen blir større enn han kan bære, og det har konsekvenser. Men denne boken er likevel optimistisk og Yousef får det bedre til slutt.

Hjartespreng av Inger Johanne Sæterbakk

04 mandag des 2023

Posted by astridterese in Barn/Ungdom, Bøker

≈ Leave a Comment

Tags

hjartespreng, Inger Johanne Sæterbakk, ungdom, ungdomsroman

Hjartespreng er en nynorsk ungdomsroman av Inger Johanne Sæterbakk. Den handler om Inga på 16 år som går første året på videregående. Hun føler at hun ikke er noe god på å være 16 år. Rundt henne går jentene på fest, de drikker og de har sex. Inga føler seg absolutt ikke klar til noe av det, men tenker hun må være lik de andre. Det er bare det at den eneste hun kunne tenkt seg å være sammen med er nabogutten Nils, på 18, som hun har kjent hele livet. Og han er det mange andre som vil ha.

Inga er også god venn med naboen Kalle på 69 år, hun er ofte hos han og hjelper han. Men så glipper det ut av Kalle at han har vært i fengsel, før han drar avgårde på en tur ril byen. Han vil heller ikke snakke om hverken fengsel eller hva han skal i byen og Inga blir redd han har gjort noe veldig alvorlig.

Inga har mye fantasi og hun spinner fortellinger i hodet om Kalle og om Nils. Det blir svært vanskelig å være 16 og bli med på russefest når hun ikke vet hva som skjer med Kalle og ikke vet om hun klarer å ha sex. Men etter å ha danset mye med Nils på festen, og ha drukket endel, vil hun prøve å ha sex. Det blir bare for vanskelig med alle tankene hun ikke klarer legge fra seg.

Inga er en tenåring som er skikkelig flink på skolen, men som har litt vanskelig med de sosiale kodene. Når bestevenninnen hennes plutselig begynner å henge med klassens vakreste jente og de går på fest uten henne, føler hun at det er hennes skyld, fordi hun ikke får til det de andre får til. Hun er kanskje litt umoden på enkelte områder, men samtidig voksen og ansvarsfull på andre. Hun har et varmt hjerte og er en god venn både på skolen og i forhold til Kalle.

Hjartespreng er godt skrevet og en føler med Inga i hennes oppturer og nedturer. En blir fortvilet for henne når hun lar sin egen fantasi ødelegge for seg selv, men ser at det også er en del av å være tenåring. En kjenner igjen usikkerheten og det å ønske å være lik de andre. Samtidig som det er flott å se at Inga finner sin egen plass og etterhvert ser hvem hun ønsker å være.

Brevet frå krigen av Ingunn Røyset

06 tirsdag feb 2018

Posted by astridterese in Barn/Ungdom, Bøker

≈ Leave a Comment

Tags

2. verdenskrig, andre verdenskrig, barnebøker, brevet frå krigen, fagbok, fagbok for barn, Ingunn Røyset, Jorun Emilie Holm Waage, Lindøy, oslo, Oslofjorden

I studiet i skolebibliotekkunnskap har vi endel barnebøker i ulike sjangre som pensum. Brevet frå krigen av Ingunn Røyset representerer en form for fagbøker for barn. Den handler om andre verdenskrig sett fra ståstedet til Jorun Emilie Holm Waage som var 12 år da krigen startet. Jorun bor sammen med familien på Lindøya. Det er en liten øy i Oslos havnebasseng, bare to kilometer fra Rådhusplassen.

9. april 1940, tidlig om morgenen, fløy bombeflyene lavt innover Oslofjorden. Litt senere på dagen var det lyden av kanonene på Oscarsborg festning som drønner over Lindøya. De skyter mot krigsskipet Blücher som er på vei innover mot Oslo. Alle disse tingene lærer vi på skolen. Men det blir annerledes sett fra et synsvinkelen til et barn som bor like ved.

Ulet fyller heile draumen. Det er eit av dei vonde. Dei som handlar om å flykte, om å springe og springe og aldri kome nokon stad. Berre mamma spring sin veg. Mamma og pappa og Terje og Brita.
Jorun set seg opp i senga. Den skingrande lyden kjennest gjennom heile kroppen. Det er ikkje berre flyalarmen som brøler. Brita hyler også.

Det er ikke ofte jeg har lest om andre verdenskrig i Oslo. Som regel har jeg lest om politikere, om motstandsfolk og deres arbeid rundt om i Norge eller om lokalhistorie fra Vest- og Sørlandet, fanger på Grini og tyskernes herjinger i Nord-Norge. Så det var mye nytt for meg i boken. Engelskmennene prøvde for eksempel å bombe bygningene i Victoria terrasse der nordmenn ble holdt fanget og torturert, men bommet og traff hus og også trikken som gikk forbi. Det døde mange mennesker i disse bombetoktene. Men flest mennesker var det likevel tyskerne som tok livet av.

I synsvinkelen fra et barn får vi høre endel om skoledagene. Jorun måtte bytte skole to ganger fordi tyskerne tok skolene til å overnatte på. De opplevde at venner gikk inn i Hirden. De måtte forholde seg til det skremmende og skumle en krig er. Krype ned i kjelleren da flyalarmen går og utstå gjennomsøkninger av husene etter motstandsfolk.

Ho må seie nei kvar gong fjorden er stengd. Det er han ofte.
Når det er miner i fjorden, får dei beskjed om at hamna er sperra, og at det ikkje er lov å kjøyre inn til byen. Det er nokså irriterande.
Men det verste er alt bråket. Så snart det er lyst om morgonen, startar tyskarane med å uskadeliggjere dei engelske minene. Dei flyg fram og tilbake over hamna med ein magnetisk jenring. Dei held på slik i fleire dagar og gjer alle aldeles tullete i hovudet av flydur.

Onkel til Jorun er tysk, og etterhvert drar hele familien hans til Tyskland. Jorun får brev fra søskenbarnet sitt om hvor ille det er også der. Så vi får et lite glimt av at barn ikke hadde det bra i Tyskland heller. Det var ikke bare Jorun og andre barn i Norge som sliter med mangel på mat og traumer fra bombing og herjingen til soldatene.

Boken er godt illustrert med både offisielle bilder av soldater og krigsmaskineriet. Men også med private bilder fra Joruns familie. Fint er det også å se klassebildene fra år til år. På sidene finner en også faktabokser som forklarer vanskelige ord og spesielle datoer og fenomener fra krig.

Dette var en sterk bok som fort engasjerte meg så sterkt at jeg glemte å se etter virkemidler og lignende i tekst og illustrasjoner. Jeg må lese boken om igjen for det. Helt til slutt, da kongen kommer hjem var det ikke fritt for at jeg ble rørt og våt i øynene. Det er et meget godt tegn når en bok kan engasjere så sterkt med en historie en egentlig kjenner fra før.

Ho løfter fotoapperatet opp til auga. Kong Haakon har stoppa der oppe ved toppen av leideren. Jorun ser at han løftar hovudet og ser utover alle båtane som ligg langs skipssida og vidare innover fjorden. Det har blitt heilt stille.
Kva tenker han no? Tenker han at han trengde ikkje vere spent på å kome heim? At det ikkje var nokon grunn til å vere redd for korleis han ville bli mottatt. Tenker han at når det er så mange som tar imot han her ute på sjøen, korleis er det då inne på land?

Killerinstinkt av Thomas Enger

30 lørdag sep 2017

Posted by astridterese in Barn/Ungdom, Krim

≈ 5 Comments

Tags

killerinstinkt, krim, kriminalroman, Thomas Enger, ungdomsbok

Killerinstinkt er skrevet av krimforfatteren Thomas Enger. Den er en krim for ungdom og tangerer med det både de fem kriminalromanene til Enger (Skinndød, Fantomsmerte, Blodtåke, Våpenskjold og Banesår). Men også ungdomsboken Den onde arven. Den siste er en av mine favoritter blant ungdomsbøkene, men jeg liker også godt kriminalromanene.

I Killerinstinkt møter vi Even Tollefsen. Hele historien blir fortalt som et rettsdrama og det er Evens vitneforklaring som gir oss historien. Med en gang får vi vite at det er Evens eks-kjæreste Mari og en gutt som heter Johannes som blir funnet drept inne på den videregående skolen. Det var revy på skolen kvelden før de blir funnet men Even var ikke der. Mest fordi han var så langt nede på grunn av bruddet med Mari.

I løpet av historien møter vi Evens bror og mor, onkel og morens kjæreste. Faren ble drept i en bilulykke da Even var liten. Så nå er det farens bror som er mannen Even tyr til når det kniper. Han har også tre gode venner. Men jeg tror Even er innom alle disse i sine mistanker om hvem som er morderen. Det er nemlig Even som er etterforskeren i boken. Politiet er der og Even snakker med dem mange ganger, det samme gjelder en journalist som er far til en av Evens bestekompiser. Men det er Evens tanker om hva som er skjedd som bærer historien. Det er sin egen etterforskning han forteller om i vitneavhøret.

Dette er en god og solid skrevet kriminalroman for ungdom. Den er meget spennende og medrivende. En føler med Even i tapet av kjæresten og i fortvilelsen over at hun ikke ville snakke med han om bruddet. Han drives frem av sitt eget spørsmål og drar oss med seg. Dette er en ungdomskrim, men kan meget godt leses av voksne. Jeg klarte ikke se hvem som er morderen fra starten og det tror jeg ikke du heller vil. Det er en skikkelig god «whodunnit».

Killerinstinkt fikk jeg på Kagges høstmøte.

Bobla av Siri Pettersen

21 torsdag sep 2017

Posted by astridterese in Barn/Ungdom

≈ 2 Comments

Tags

bobla, magisk realisme, odinsbarn, ravneringene, Siri Pettersen

Bobla er den nyeste boken til Ravneringene-forfatteren Siri Pettersen. Bare det er nok til å strekke seg etter denne boken. Selv om den representerer noe nytt fra Pettersen, er den akkurat passe fylt med magi til at man kjenner igjen stemmen hennes.

Bobla er en jente som heter Kine. Det er hvert fall kallenavnet hun har fått av slemme Monrad, Kong-Jarle og klynga. Men bobla er også en glasskule hun finner på kirkegården. På den mørkeste dagen, der hun må ha svømming og blir hengene opp ned i en badering. Der det sprekker for henne og alt det vonde, mørke og ekle hun har tenkt på i forhold til foreldre, venner og skole blir for mye å sloss mot. Den dagen har glasskulen blitt en stor boble, som bare hun får komme inn i, og som gir henne det hun ønsker seg.

Kine tenker veldig mye og føler sterkt sine egne feil og mangler. Hun kan nok oppfattes som et bøllefrø, men på innsiden er hun redd og svart og ensom. Det skal denne magiske reisen til for at hun skal skjønne at «Alle har sitt», og at hun blir regnet med like mye som de andre. Hun er skikkelig pre-teen og har foreldrene langt oppi halsen. Men det er bedre med foreldre enn uten.

Det er mange følelser en kan kjenne seg igjen i i denne historien. Det var slik det var å være like gammel som Kine, og hvem har ikke ønsket seg en UFO å fly bort med i de verste stormene! Fortvilelsen, sinnet og kjærligheten krever like stor plass og da kan det å måtte drikke lettmelk, eller at noen ler av deg på svømmingen tar vanvittig stor plass.

Bobla er en magisk roman for store barn og ungdommer. Magisk som sjanger og magisk fordi den lar barna speile alle de vonde følelsene, de som gjør at en har vondt i magen og ikke orker å gå på skolen. Samtidig som den viser at løsningen ikke ligger i å rømme. Løsningen ligger kanskje i det å snakke med dem du har rundt deg, både av voksne og barn. Snakke med venner og virkelig tro på at de ønsker å være sammen med deg. Det er ikke sikkert at det vil være bedre å skvise bølla oppetter veggen. Hvem er bølle da?

Bobla anbefales barn, ungdommer og voksne. Les og bli klok stod det på det gamle skolebiblioteket og dette er den typen bok.

Bobla har jeg fått av Gyldendal.

Hulder og Forbannet av Tonje Tornes

20 fredag nov 2015

Posted by astridterese in Barn/Ungdom, Fantasy

≈ 8 Comments

Tags

fantasy, forbannet, hulder, kire, nøkken, sirdal, Tonje Tornes, ungdomsbøker

Jeg fikk aldri skrevet om Hulder, da den kom ut i 2013. Så nå lager jeg et fellesinnlegg for Hulder og Forbannet. De to første bøkene i trilogien Kire. Bøkene er ungdoms-fantasy og skrevet av den norske forfatteren Tonje Tornes. Hun jobber til daglig som tegneserieredaktør i Egmont.

Hulder og Forbannet handler om Erik. Han vokser opp som en vanlig gutt, frem til den dagen han og moren møter Huldra på fjellet over Sirdal. Etter det er det ikke så mye som er vanlig lenger. Huldra prøver å lokke Erik til seg men moren kaster seg over henne og stikker henne flere ganger med brødkniven. Da huldra dør er hun er vanlig turgåer og Eriks mor bli tiltalt for drap. Hun blir plassert på Alfheim, som er et psykiatrisk sykehus i Sirdal. Erik og faren flyttet til Sirdal for å være nær moren, og Erik begynner på en ny skole. Han blir ikke så godt likt av de andre elevene men får venner i tvillingene Trine og Tore, som kan lese hverandres tanker. Og Lena, som også har vært innlagt på Alfheim. Etterhvert får læreren Jack Flink stor betydning for dem. Erik ser mer enn det mange andre ser, akkurat som moren og heldigvis for han så gjør også Lena det.

Huldra som ville ha tak i Erik heter Rosalind. Hun er innesperret i Sirdal av Skogstinget, som straff for at hun fikk en datter med nøkken og på den måten skapt en ny art. Datteren Flora blir venner med Erik, tvillingene og Lena, og Erik forelsker seg hodestups i henne. Det er ikke uten store komplikasjoner å være forelsket i en hulder, og samtidig ha Rosalind og hennes allierte etter seg. På toppen av det hele er det ikke så lett å være tenåring heller.

Jeg likte veldig godt Hulder og gledet meg til å lese videre i Forbannet. Det ble imidlertid forskjøvet litt av andre bøker. Så da jeg endelig tok den fram satt jeg på toget på vei til Stavanger for å høre på Tonje Tornes snakke om boken. Jeg ble fort litt irritert og sint på Erik. Han var sint og sur og skjulte ting og han var stadig kåt. Heldigvis for meg kom hun inn på hvordan det er å være tenåring og hvorfor Erik er sint. Han har en mor på psykiatrisk og en far som ikke helt vet hvordan han skal være far. Han er uglesett på skolen og er forelsket i en hulder, og jeg tenkte at det hele skyldes at jeg har glemt hvordan det er å være tenåring. Så da jeg fortsatte på boken på veien hjem kjente jeg at den ikke irriterte meg i det hele tatt. Istedenfor ble jeg oppslukt av fortellingen.

Jack Flink er en britisk trollmann som etterhvert begynner å undervise dem, og som en kuriositet forteller han at i England får alle magiske barn brev fra den magiske skolen da de er 11 (Harry Potter). Men at i Norge har det vært så få magiske barn at de ikke har noen plan for opplæring. En annen liten ting som sier noe om hvor involvert jeg ble i fortellingen var da Erik havnet på sykehuset i Flekkefjord. Og min første tanke var «Yeah! Det kan jeg se ut vinduet hjemme!» Som om det skulle være virkelig.

For dette er virkelig en fortelling å bli oppslukt av. Tornes skriver fantasy med den norske overtroen som bakteppe. Her er huldra og nøkken og til og med maren. Jeg synes det er utrolig fint at norske forfattere bruker det tradisjonelle og gamle som utgangspunkt for sine moderne romaner. Og Tornes gjør dette både med glans og med godt språk. Jeg gleder meg til den siste boken i trilogien.

Forbannet har jeg fått av Gyldendal.

Tidsrosen av Ørjan N. Karlsson

11 onsdag nov 2015

Posted by astridterese in Barn/Ungdom, Fantasy

≈ 10 Comments

Tags

2. verdenskrig, andre verdenskrig, fantasy, nazister, norsk fantasy, Ørjan N. Karlsson, Ørjan Nordhus Karlsson, tidsreiser, tidsrosen, ungdomsbøker

Jeg har lest en kul bok! Tidsrosen er fantasy for ungdomstrinnet, skrevet av den norske forfatteren Ørjan Nordhus Karlsson. Og jeg er så heldig at jeg nettopp har hørt forfatteren snakke om boken.

Men for å begynne fra begynnelsen. Tidsrosen handler om Martin Sølvfoss. Han er 17 år og går på kostskole i England. Han er fra en rik familie, og er faktisk en sympatisk «riking». Han føler seg ganske ensom på kostskolen før han får en god og (fattig) venn i Cad, og etter en slåsskamp også den vakre, halvt persiske, Elisabeth fra en av de gamle engelske familiene. Faren til Martin forsvinner på en seiltur og en måned senere, etter at familien har holdt en minneseremoni, får Martin overlevert et brev der det står han har arvet et hus fra bestefaren Albertus, i Ulefoss. Cad og Elisabeth har kommet fra England for å være med på minneseremonien, så nå drar de alle tre til Ulefoss. Der treffer de også en jente som heter Kaia, som blir med i denne «gjengen» av hovedpersoner.

Martin prøvde å se Elisabeth med Cads øyne. Han forstod hvorfor kameraten var betatt av henne, for Elisabeth minnet om en persisk «Lightning» fra Final Fantasy XIII.

Ørjan N. Karlsson, var sammen med Siri Pettersen og Tonje Tornes på turne og snakket om bøkene sine nå nettopp. Jeg dro til Stavanger på mandag (med toget, hvor jeg traff Siri Pettersen, men det er en annen historie) for å høre på dem. Det var en veldig interessant sesjon hvor jeg fikk et litt annet syn på det jeg leste. Kanskje mest av Tonje Tornes (igjen en annen historie). Men en morsom ting var at Ørjan flere ganger sa at det var tidsreiser i boken, og hver gang poengterte at det var en spoiler. Tidsreiser er en av mine favoritt-temaer og det gjorde at morgenen etter jeg kom hjem så kastet jeg meg over boken. Jeg tenker jo at tidsreise-delen blir spoilet i tittelen, men hvis du ikke vil vite mer så stopp her.

«Alles in Ordnung?» Jürgen snudde seg langsomt. Personen som snakket gebrokkent tysk kom løpende mot ham med en lommelykt i hånden … Mannen med lykten rakte ut armen og hjalp Jürgen på beina. «Willkommen in Norwegen. Mitt navn er Albertus Sølvfoss».

For vi befinner oss i ulike tidsrom. Vi har nåtiden med Martins historie. 1944/45 med Korporal Jürgen Berlitz og bestefar Albertus Sølvfoss, og år 33 med Jesu korsfestelse. Det er spydet som stakk Jesus i siden det hele handler om. Selve spydspissen er delt i tre deler og gjemt på ulike steder og til ulike tider. En tysk SS mann ved navn Hartmann leter etter de tre delene og har brukt Jürgen i prosessen. For Jürgen har evner til å bevege seg i tid. Men han blir tatt til fange av engelskmennene som for alt i verden vil skjule spydspissene fra tyskerne. De tre delene samlet gir deg nok makt til å ta over verden og Hitler må ikke få tak i dem. En liten spoiler er at det kan være at andre har samme evner som Jürgen …

Nå innser jeg at Albertus må ha vært like nervøs for det han skulle fortelle meg, som jeg er med deg nå. Kanskje var det derfor han formulerte seg så klosset. «Vi to er ikke normale», sa han. «Ikke helt som andre mennesker».

Dette er første boken i Lansetrilogien og jeg gleder meg til å lese videre. Boken slutter med på et punkt hvor man gjerne vil vite hva som skjer. Det gjør forventningen til neste bok større.

For dette var en meget spennende bok, med en god del detaljer som var friske og nyskapende. Her er hemmelige tunneler, viktige maleri, irriterende lærere, mobbing, nazister, spillreferanser, magi og vennskap i en god blanding. Ikke for mye av det ene og ikke for mye av det andre. Ørjan Karlsson har skapt et virkelig bra univers og fylt det med en virkelig god historie. Det er klart man ofte blir ekstra interessert i en bok når man nettopp har hørt en engasjert forfatter fortelle om den, men denne boken kan stå på egne ben. Les den selv hvis du er voksen og gi den videre til tenåringen din, eller virkelig grip fatt i den hvis du hører til målgruppen. Dette er som sagt en kul bok!

Boken har jeg fått av Gyldendal.

Skogen av klør og tenner

13 fredag feb 2015

Posted by astridterese in Barn/Ungdom, Fantasy

≈ 4 Comments

Tags

Carrie Ryan, fantasy, kjærlighet, skogen av klør og tenner, ungdomsbøker, USA, zombier

Skogen av klør og tenner er en ungdomsfantasy skrevet av den amerikanske forfatteren Carrie Ryan. Den er den første boken i en serie som også omfatter en rekke noveller. Den kan godt leses for seg selv – den avslutter en historie, men jeg må si at etter jeg har lest denne første er jeg spent på hvordan historien fortsetter.

Mary bor i en liten landsby omringet av høye gjerder. Innenfor er Søstrene og Vokterne som opprettholder orden og skriver lovene, og utenfor er De uhellige (zombier). Marys mor forteller Mary historier om havet mens hun vokser opp og disse historiene får grobunn hos Mary. Mer enn noe annet ønsker hun å finne havet, selv om det er perioder der hun mister troen.

Moren min pleide å fortelle meg om havet. Hun sa det var et sted der man ikke så annet enn vann så langt øyet rakk, og at det var i konstant bevegelse, at det kom mot deg og trakk seg tilbake hele tiden … I havfortellingene til moren min – som hun hadde arvet gjennom mange generasjoner med oldemødre – hørtes havet ut som vinden som rasler i trærne … En gang, da jeg var eldre og landsbyen led av vannmangel, spurte jeg moren min hvordan det kunne ha seg at våre egne kilder holdt på å tørke ut hvis det virkelig fantes så mye vann i verden? Hun sa at vannet ikke var drikkevann – at vannet var fullt av salt.
Det var da jeg sluttet å tro på historiene hennes om havet. Hvordan kunne det finnes så mye salt i universet, og hvordan kunne Gud tillate at det fantes så mye ubrukelig vann?

I en komplisert rekke av hendelser ender Mary opp blant Søstrene. Hun skal bli novise. Men Marys nysgjerrighet er stor og hun klarer å finne ut at det er kommet en kvinne til Katedralen. En kvinne fra Utenfor. Det overbeviser Mary om at det må gå an å nå havet. Men det er ikke før De uhellige stormer gjerdene at Mary og 5 andre fra landsbyen får mulighet til å sjekke om det faktisk går å flykte langs de inngjerdede forbudte stiene.

Jeg er ingen zombie-fan, og jeg var i utgangspunktet skeptisk til om dette var en bok for meg. Men etterhvert ble jeg helt solgt. Det er ikke zombiene som gjør denne boken fantastisk. Det er karakteren Mary, med sine feil og sin styrke som overbeviser. Hun er beskrevet på en flerdimensjonal måte som gjør deg kjent med henne, drømmene hennes og kjærligheten hun føler for Travis. Den sterke nysgjerrigheten driver frem historien. Og ikke minst er ting veldig spennende når søstrene bestemmer at hun skal gifte seg med Harry, Travis’ bror. Men det som er det store spørsmålet er om Mary noen gang vil finne havet. Og det skal jeg ikke røpe for deg.

Jeg hadde denne boken med meg på tvangslesingskafeen i går og leste kjempefort på toget hjem for å få med meg slutten. Likevel hadde jeg noen få sider igjen. Så da jeg kom hjem (sent på kvelden) måtte jeg lese de siste sidene før jeg kunne legge meg. Det er ikke så ofte jeg blir så involvert i en bok, selv om jeg selvfølgelig opplever det med bøker jeg liker veldig godt. Så det putter denne boken i kategorien «fikk meg involvert» og «liker veldig godt». Den handler egentlig ikke om zombier på den tradisjonelle måten. Den handler om en sterk jente og om hennes drømmer. Zombiene blir bare en representanter for det hun må sloss mot. En fantastisk fin ungdomsroman er konklusjonen.

Skogen av klør og tenner har jeg fått fra Cappelen Damm.

Hitlers datter av Jackie French

04 torsdag des 2014

Posted by astridterese in 1001 bøker, Barn/Ungdom

≈ 7 Comments

Tags

andre verdenskrig, australia, Hitler, hitlers datter, Jackie French, tyskland, ungdomsbøker

Hitlers datter er skrevet av australske Jackie French. Hun har skrevet over 100 bøker, de fleste barnebøker eller bøker om hagestell. Hitlers datter vant «CBCA Children’s Book of the Year Award: Younger Readers» og står på 1001 listen over barnebøker.

Hitlers datter handler om en gruppe barn som har begynt å fortelle hverandre historier. De sitter i samme busskur og venter på skolebussen, og for å fordrive tiden finner de på historier. De fleste er tilpasset den yngste jenta i gruppen, Tracey, men også gutten Ben forlanger å få historier tilpasset han. Så en dag begynner det å regne skikkelig, barna må til busskuret tidligere så foreldrene skal komme seg på jobb i tide, og Ben blir forkjølet og må holde seg hjemme fra skolen. Det er da Anna begynner på historien om Hitlers datter.

Hitlers datter heter Heidi. Hun har et stort fødselsmerke i ansiktet, og det er grunnen til at Hitler holder henne skjult. Hun vokser opp med fräulein Gelber i Berchtesgaden. Et isolert hus på landet. Der får hun undervisning, leker og blir tatt med ut på gåturer. En sjelden gang kommer Hitler på små besøk, men stort sett er de helt alene. Etterhvert begynner Heidi å høre om jøder, arbeidsleire og krig og hun har mange spørsmål som blir besvart på en slik måte at en forstår hvordan noen kunne unngå å se hva som skjedde.

«Hvis jødene bare blir sendt i leir for å arbeide, hvorfor måtte Herr Hanssel gjemme dem da? Er leirene så fæle?» spurte Heidi.
Fru Laub trakk på skuldrene. Hun brydde seg ikke om hvordan leirene var. Det som var viktig var det som skjedde i landsbyen, eller med folk hun kjente.

Mark, som også er en gutt i busskuret begynner å tenke på om en er skyldfri eller ikke hvis foreldrene gjør slike ting som Hitler. Han blir også opptatt av hva en skal gjøre hvis «alle» gjør noe en mener er galt. Og sidestiller det med tyskerne. Hva hvis en av dem var i mot Hitler? Hva skulle den personen gjøre?

I slutten av boken kommer det en setning som stiller hele boken i et nytt lys, og som er en ekstra piff på historien. Det er etter krigen og Heidi lever fremdeles. Hun er adoptert av en familie som ikke vet hvem hun er og har bestemt seg for at det skal forbli slik. Anna sier:

«Hun fortalte det til barnebarnet sitt,» sa hun lavt. «Men bare en gang, ja. En dag det regnet sånn som i dag. Rett før hun døde.»

Hitlers datter har jeg lånt på biblioteket.

Himmelfallen av Brian Selznick

22 fredag aug 2014

Posted by astridterese in Barn/Ungdom

≈ 7 Comments

Tags

barnebøker, Brian Selznick, dove, døv, himmelfallen, illustrasjoner, oppfinnelsen av Hugo Cabret, stumfilm, svart-hvitt, tegninger, ungdomsbøker

Brian Selznick er en amerikansk illustratør og forfatter. Jeg har tidligere lest boken han ga ut i 2oo8 som heter Oppfinnelsen av Hugo Cabret og elsket den. Så da jeg så en omtale av Himmelfallen hos Heidi på bloggen Stjernekast, visste jeg at jeg måtte lese den og. Himmelfallen ble gitt ut i 2011 og er beskrevet som en roman i ord og bilder. Både den og Oppfinnelsen er beregnet på barn mellom 9 og 16 år.

Himmelfallen

Selve historien er todelt. I bilder får vi historien til en ung jente vi etterhvert forstår er døv. Historien hennes foregår i 1927. Moren hennes er skuespiller og det er tydelig at hun ser henne veldig sjelden. Den unge jenta rømmer hjemmefra og drar til New York. Der møter hun broren sin, som tar vare på henne. I ord får vi historien til Brian. Hans historie er satt til 1977. Han er døv på ett øre, og etter at moren hans dør må han flytte til onkelen og tanten. Han lurer seg inn i huset han delte med moren en natt det er tordenvær. Der finner han et bokmerke og et brev som han tror forteller ham hvem faren hans er. Han tar opp telefonen for å ringe faren, men i det samme slår lynet ned. Det fører til at Brian blir døv på begge ørene. Han blir overført til et barnesykehus og rømmer derfra og til New York for å finne faren sin.

Disse to historiene fortelles samtidig, den ene med ord og den andre med svart-hvite tegninger. Begge historiene er sterke og involverer deg, men det var historien i bilder som først og fremst fikk tårene frem i øyekroken. Det er utrolig sterk når enkle tegninger kan røre en slik. Rosa ser sin mor som skuespiller i stumfilmer og kan derfor følge med fordi all tale må skrives (mellom scenene). Men hennes egen historie blir også på en måte som en stumfilm fordi alle som vil si henne noe også må gjøre det skriftlig. Rosa svarer også skriftlig. Faren hennes vil at en lærer skal hjelpe henne til å snakke, men det vil ikke Rosa.

Disse to historiene møtes selvfølgelig, selv om det er 50 år imellom dem. Blant annet drar de begge to til American museum for natural history, og museet blir en viktig del av historien. I mellomtiden har Rosa blitt en eldre dame. Men fremdeles like vakkert fremstilt. Jeg har ikke lyst til å fortelle deg hva som skjer eller hvordan det går, det må du oppleve selv. Men jeg skal dele med deg noen av de vakre tegningene. (Tegningene jeg bruker kommer fra instagrambilder jeg har tatt, så de er litt redigerte i forhold til lys og skygge. De er vakrere i boken).

Andre som har skrevet om Himmelfallen: