Category Archives: Barn/Ungdom

Killerinstinkt av Thomas Enger

30 lørdag sep 2017

Posted by in Barn/Ungdom, Krim

≈ 6 Comments

Tags

, , , ,

Killerinstinkt er skrevet av krimforfatteren Thomas Enger. Den er en krim for ungdom og tangerer med det både de fem kriminalromanene til Enger (Skinndød, Fantomsmerte, Blodtåke, Våpenskjold og Banesår). Men også ungdomsboken Den onde arven. Den siste er en av mine favoritter blant ungdomsbøkene, men jeg liker også godt kriminalromanene.

I Killerinstinkt møter vi Even Tollefsen. Hele historien blir fortalt som et rettsdrama og det er Evens vitneforklaring som gir oss historien. Med en gang får vi vite at det er Evens eks-kjæreste Mari og en gutt som heter Johannes som blir funnet drept inne på den videregående skolen. Det var revy på skolen kvelden før de blir funnet men Even var ikke der. Mest fordi han var så langt nede på grunn av bruddet med Mari.

I løpet av historien møter vi Evens bror og mor, onkel og morens kjæreste. Faren ble drept i en bilulykke da Even var liten. Så nå er det farens bror som er mannen Even tyr til når det kniper. Han har også tre gode venner. Men jeg tror Even er innom alle disse i sine mistanker om hvem som er morderen. Det er nemlig Even som er etterforskeren i boken. Politiet er der og Even snakker med dem mange ganger, det samme gjelder en journalist som er far til en av Evens bestekompiser. Men det er Evens tanker om hva som er skjedd som bærer historien. Det er sin egen etterforskning han forteller om i vitneavhøret.

Dette er en god og solid skrevet kriminalroman for ungdom. Den er meget spennende og medrivende. En føler med Even i tapet av kjæresten og i fortvilelsen over at hun ikke ville snakke med han om bruddet. Han drives frem av sitt eget spørsmål og drar oss med seg. Dette er en ungdomskrim, men kan meget godt leses av voksne. Jeg klarte ikke se hvem som er morderen fra starten og det tror jeg ikke du heller vil. Det er en skikkelig god “whodunnit”.

Killerinstinkt fikk jeg på Kagges høstmøte.

Bobla av Siri Pettersen

21 torsdag sep 2017

Posted by in Barn/Ungdom

≈ 2 Comments

Tags

, , , ,

Bobla er den nyeste boken til Ravneringene-forfatteren Siri Pettersen. Bare det er nok til å strekke seg etter denne boken. Selv om den representerer noe nytt fra Pettersen, er den akkurat passe fylt med magi til at man kjenner igjen stemmen hennes.

Bobla er en jente som heter Kine. Det er hvert fall kallenavnet hun har fått av slemme Monrad, Kong-Jarle og klynga. Men bobla er også en glasskule hun finner på kirkegården. På den mørkeste dagen, der hun må ha svømming og blir hengene opp ned i en badering. Der det sprekker for henne og alt det vonde, mørke og ekle hun har tenkt på i forhold til foreldre, venner og skole blir for mye å sloss mot. Den dagen har glasskulen blitt en stor boble, som bare hun får komme inn i, og som gir henne det hun ønsker seg.

Kine tenker veldig mye og føler sterkt sine egne feil og mangler. Hun kan nok oppfattes som et bøllefrø, men på innsiden er hun redd og svart og ensom. Det skal denne magiske reisen til for at hun skal skjønne at “Alle har sitt”, og at hun blir regnet med like mye som de andre. Hun er skikkelig pre-teen og har foreldrene langt oppi halsen. Men det er bedre med foreldre enn uten.

Det er mange følelser en kan kjenne seg igjen i i denne historien. Det var slik det var å være like gammel som Kine, og hvem har ikke ønsket seg en UFO å fly bort med i de verste stormene! Fortvilelsen, sinnet og kjærligheten krever like stor plass og da kan det å måtte drikke lettmelk, eller at noen ler av deg på svømmingen tar vanvittig stor plass.

Bobla er en magisk roman for store barn og ungdommer. Magisk som sjanger og magisk fordi den lar barna speile alle de vonde følelsene, de som gjør at en har vondt i magen og ikke orker å gå på skolen. Samtidig som den viser at løsningen ikke ligger i å rømme. Løsningen ligger kanskje i det å snakke med dem du har rundt deg, både av voksne og barn. Snakke med venner og virkelig tro på at de ønsker å være sammen med deg. Det er ikke sikkert at det vil være bedre å skvise bølla oppetter veggen. Hvem er bølle da?

Bobla anbefales barn, ungdommer og voksne. Les og bli klok stod det på det gamle skolebiblioteket og dette er den typen bok.

Bobla har jeg fått av Gyldendal.

Hulder og Forbannet av Tonje Tornes

20 fredag nov 2015

Posted by in Barn/Ungdom, Fantasy

≈ 8 Comments

Tags

, , , , , , ,

HulderJeg fikk aldri skrevet om Hulder, da den kom ut i 2013. Så nå lager jeg et fellesinnlegg for Hulder og Forbannet. De to første bøkene i trilogien Kire. Bøkene er ungdoms-fantasy og skrevet av den norske forfatteren Tonje Tornes. Hun jobber til daglig som tegneserieredaktør i Egmont.

Hulder og Forbannet handler om Erik. Han vokser opp som en vanlig gutt, frem til den dagen han og moren møter Huldra på fjellet over Sirdal. Etter det er det ikke så mye som er vanlig lenger. Huldra prøver å lokke Erik til seg men moren kaster seg over henne og stikker henne flere ganger med brødkniven. Da huldra dør er hun er vanlig turgåer og Eriks mor bli tiltalt for drap. Hun blir plassert på Alfheim, som er et psykiatrisk sykehus i Sirdal. Erik og faren flyttet til Sirdal for å være nær moren, og Erik begynner på en ny skole. Han blir ikke så godt likt av de andre elevene men får venner i tvillingene Trine og Tore, som kan lese hverandres tanker. Og Lena, som også har vært innlagt på Alfheim. Etterhvert får læreren Jack Flink stor betydning for dem. Erik ser mer enn det mange andre ser, akkurat som moren og heldigvis for han så gjør også Lena det.

Huldra som ville ha tak i Erik heter Rosalind. Hun er innesperret i Sirdal av Skogstinget, som straff for at hun fikkimage en datter med nøkken og på den måten skapt en ny art. Datteren Flora blir venner med Erik, tvillingene og Lena, og Erik forelsker seg hodestups i henne. Det er ikke uten store komplikasjoner å være forelsket i en hulder, og samtidig ha Rosalind og hennes allierte etter seg. På toppen av det hele er det ikke så lett å være tenåring heller.

Jeg likte veldig godt Hulder og gledet meg til å lese videre i Forbannet. Det ble imidlertid forskjøvet litt av andre bøker. Så da jeg endelig tok den fram satt jeg på toget på vei til Stavanger for å høre på Tonje Tornes snakke om boken. Jeg ble fort litt irritert og sint på Erik. Han var sint og sur og skjulte ting og han var stadig kåt. Heldigvis for meg kom hun inn på hvordan det er å være tenåring og hvorfor Erik er sint. Han har en mor på psykiatrisk og en far som ikke helt vet hvordan han skal være far. Han er uglesett på skolen og er forelsket i en hulder, og jeg tenkte at det hele skyldes at jeg har glemt hvordan det er å være tenåring. Så da jeg fortsatte på boken på veien hjem kjente jeg at den ikke irriterte meg i det hele tatt. Istedenfor ble jeg oppslukt av fortellingen.

Jack Flink er en britisk trollmann som etterhvert begynner å undervise dem, og som en kuriositet forteller han at i England får alle magiske barn brev fra den magiske skolen da de er 11 (Harry Potter). Men at i Norge har det vært så få magiske barn at de ikke har noen plan for opplæring. En annen liten ting som sier noe om hvor involvert jeg ble i fortellingen var da Erik havnet på sykehuset i Flekkefjord. Og min første tanke var “Yeah! Det kan jeg se ut vinduet hjemme!” Som om det skulle være virkelig.

For dette er virkelig en fortelling å bli oppslukt av. Tornes skriver fantasy med den norske overtroen som bakteppe. Her er huldra og nøkken og til og med maren. Jeg synes det er utrolig fint at norske forfattere bruker det tradisjonelle og gamle som utgangspunkt for sine moderne romaner. Og Tornes gjør dette både med glans og med godt språk. Jeg gleder meg til den siste boken i trilogien.

Forbannet har jeg fått av Gyldendal.

Tidsrosen av Ørjan N. Karlsson

11 onsdag nov 2015

Posted by in Barn/Ungdom, Fantasy

≈ 10 Comments

Tags

, , , , , , , , ,

TidsrosenJeg har lest en kul bok! Tidsrosen er fantasy for ungdomstrinnet, skrevet av den norske forfatteren Ørjan Nordhus Karlsson. Og jeg er så heldig at jeg nettopp har hørt forfatteren snakke om boken.

Men for å begynne fra begynnelsen. Tidsrosen handler om Martin Sølvfoss. Han er 17 år og går på kostskole i England. Han er fra en rik familie, og er faktisk en sympatisk “riking”. Han føler seg ganske ensom på kostskolen før han får en god og (fattig) venn i Cad, og etter en slåsskamp også den vakre, halvt persiske, Elisabeth fra en av de gamle engelske familiene. Faren til Martin forsvinner på en seiltur og en måned senere, etter at familien har holdt en minneseremoni, får Martin overlevert et brev der det står han har arvet et hus fra bestefaren Albertus, i Ulefoss. Cad og Elisabeth har kommet fra England for å være med på minneseremonien, så nå drar de alle tre til Ulefoss. Der treffer de også en jente som heter Kaia, som blir med i denne “gjengen” av hovedpersoner.

Martin prøvde å se Elisabeth med Cads øyne. Han forstod hvorfor kameraten var betatt av henne, for Elisabeth minnet om en persisk “Lightning” fra Final Fantasy XIII.

Ørjan N. Karlsson, var sammen med Siri Pettersen og Tonje Tornes på turne og snakket om bøkene sine nå nettopp. Jeg dro til Stavanger på mandag (med toget, hvor jeg traff Siri Pettersen, men det er en annen historie) for å høre på dem. Det var en veldig interessant sesjon hvor jeg fikk et litt annet syn på det jeg leste. Kanskje mest av Tonje Tornes (igjen en annen historie). Men en morsom ting var at Ørjan flere ganger sa at det var tidsreiser i boken, og hver gang poengterte at det var en spoiler. Tidsreiser er en av mine favoritt-temaer og det gjorde at morgenen etter jeg kom hjem så kastet jeg meg over boken. Jeg tenker jo at tidsreise-delen blir spoilet i tittelen, men hvis du ikke vil vite mer så stopp her.

“Alles in Ordnung?” Jürgen snudde seg langsomt. Personen som snakket gebrokkent tysk kom løpende mot ham med en lommelykt i hånden … Mannen med lykten rakte ut armen og hjalp Jürgen på beina. “Willkommen in Norwegen. Mitt navn er Albertus Sølvfoss”.

For vi befinner oss i ulike tidsrom. Vi har nåtiden med Martins historie. 1944/45 med Korporal Jürgen Berlitz og bestefar Albertus Sølvfoss, og år 33 med Jesu korsfestelse. Det er spydet som stakk Jesus i siden det hele handler om. Selve spydspissen er delt i tre deler og gjemt på ulike steder og til ulike tider. En tysk SS mann ved navn Hartmann leter etter de tre delene og har brukt Jürgen i prosessen. For Jürgen har evner til å bevege seg i tid. Men han blir tatt til fange av engelskmennene som for alt i verden vil skjule spydspissene fra tyskerne. De tre delene samlet gir deg nok makt til å ta over verden og Hitler må ikke få tak i dem. En liten spoiler er at det kan være at andre har samme evner som Jürgen …

Nå innser jeg at Albertus må ha vært like nervøs for det han skulle fortelle meg, som jeg er med deg nå. Kanskje var det derfor han formulerte seg så klosset. “Vi to er ikke normale”, sa han. “Ikke helt som andre mennesker”.

Dette er første boken i Lansetrilogien og jeg gleder meg til å lese videre. Boken slutter med på et punkt hvor man gjerne vil vite hva som skjer. Det gjør forventningen til neste bok større.

For dette var en meget spennende bok, med en god del detaljer som var friske og nyskapende. Her er hemmelige tunneler, viktige maleri, irriterende lærere, mobbing, nazister, spillreferanser, magi og vennskap i en god blanding. Ikke for mye av det ene og ikke for mye av det andre. Ørjan Karlsson har skapt et virkelig bra univers og fylt det med en virkelig god historie. Det er klart man ofte blir ekstra interessert i en bok når man nettopp har hørt en engasjert forfatter fortelle om den, men denne boken kan stå på egne ben. Les den selv hvis du er voksen og gi den videre til tenåringen din, eller virkelig grip fatt i den hvis du hører til målgruppen. Dette er som sagt en kul bok!

Boken har jeg fått av Gyldendal.

Skogen av klør og tenner

13 fredag feb 2015

Posted by in Barn/Ungdom, Fantasy

≈ 4 Comments

Tags

, , , , , ,

Skogen av klør og tenner er en ungdomsfantasy skrevet av den amerikanske forfatteren Carrie Ryan. Den er den første boken i en serie som også omfatter en rekke noveller. Den kan godt leses for seg selv – den avslutter en historie, men jeg må si at etter jeg har lest denne første er jeg spent på hvordan historien fortsetter.

Mary bor i en liten landsby omringet av høye gjerder. Innenfor er Søstrene og Vokterne som opprettholder orden og skriver lovene, og utenfor er De uhellige (zombier). Marys mor forteller Mary historier om havet mens hun vokser opp og disse historiene får grobunn hos Mary. Mer enn noe annet ønsker hun å finne havet, selv om det er perioder der hun mister troen.

Skogen av klør og tennerMoren min pleide å fortelle meg om havet. Hun sa det var et sted der man ikke så annet enn vann så langt øyet rakk, og at det var i konstant bevegelse, at det kom mot deg og trakk seg tilbake hele tiden … I havfortellingene til moren min – som hun hadde arvet gjennom mange generasjoner med oldemødre – hørtes havet ut som vinden som rasler i trærne … En gang, da jeg var eldre og landsbyen led av vannmangel, spurte jeg moren min hvordan det kunne ha seg at våre egne kilder holdt på å tørke ut hvis det virkelig fantes så mye vann i verden? Hun sa at vannet ikke var drikkevann – at vannet var fullt av salt.
Det var da jeg sluttet å tro på historiene hennes om havet. Hvordan kunne det finnes så mye salt i universet, og hvordan kunne Gud tillate at det fantes så mye ubrukelig vann?

I en komplisert rekke av hendelser ender Mary opp blant Søstrene. Hun skal bli novise. Men Marys nysgjerrighet er stor og hun klarer å finne ut at det er kommet en kvinne til Katedralen. En kvinne fra Utenfor. Det overbeviser Mary om at det må gå an å nå havet. Men det er ikke før De uhellige stormer gjerdene at Mary og 5 andre fra landsbyen får mulighet til å sjekke om det faktisk går å flykte langs de inngjerdede forbudte stiene.

Jeg er ingen zombie-fan, og jeg var i utgangspunktet skeptisk til om dette var en bok for meg. Men etterhvert ble jeg helt solgt. Det er ikke zombiene som gjør denne boken fantastisk. Det er karakteren Mary, med sine feil og sin styrke som overbeviser. Hun er beskrevet på en flerdimensjonal måte som gjør deg kjent med henne, drømmene hennes og kjærligheten hun føler for Travis. Den sterke nysgjerrigheten driver frem historien. Og ikke minst er ting veldig spennende når søstrene bestemmer at hun skal gifte seg med Harry, Travis’ bror. Men det som er det store spørsmålet er om Mary noen gang vil finne havet. Og det skal jeg ikke røpe for deg.

Jeg hadde denne boken med meg på tvangslesingskafeen i går og leste kjempefort på toget hjem for å få med meg slutten. Likevel hadde jeg noen få sider igjen. Så da jeg kom hjem (sent på kvelden) måtte jeg lese de siste sidene før jeg kunne legge meg. Det er ikke så ofte jeg blir så involvert i en bok, selv om jeg selvfølgelig opplever det med bøker jeg liker veldig godt. Så det putter denne boken i kategorien “fikk meg involvert” og “liker veldig godt”. Den handler egentlig ikke om zombier på den tradisjonelle måten. Den handler om en sterk jente og om hennes drømmer. Zombiene blir bare en representanter for det hun må sloss mot. En fantastisk fin ungdomsroman er konklusjonen.

Skogen av klør og tenner har jeg fått fra Cappelen Damm.

Hitlers datter av Jackie French

04 torsdag des 2014

Posted by in 1001 bøker, Barn/Ungdom

≈ 7 Comments

Tags

, , , , , ,

Hitlers datter er skrevet av australske Jackie French. Hun har skrevet over 100 bøker, de fleste barnebøker eller bøker om hagestell. Hitlers datter vant “CBCA Children’s Book of the Year Award: Younger Readers” og står på 1001 listen over barnebøker.

Hitlers datterHitlers datter handler om en gruppe barn som har begynt å fortelle hverandre historier. De sitter i samme busskur og venter på skolebussen, og for å fordrive tiden finner de på historier. De fleste er tilpasset den yngste jenta i gruppen, Tracey, men også gutten Ben forlanger å få historier tilpasset han. Så en dag begynner det å regne skikkelig, barna må til busskuret tidligere så foreldrene skal komme seg på jobb i tide, og Ben blir forkjølet og må holde seg hjemme fra skolen. Det er da Anna begynner på historien om Hitlers datter.

Hitlers datter heter Heidi. Hun har et stort fødselsmerke i ansiktet, og det er grunnen til at Hitler holder henne skjult. Hun vokser opp med fräulein Gelber i Berchtesgaden. Et isolert hus på landet. Der får hun undervisning, leker og blir tatt med ut på gåturer. En sjelden gang kommer Hitler på små besøk, men stort sett er de helt alene. Etterhvert begynner Heidi å høre om jøder, arbeidsleire og krig og hun har mange spørsmål som blir besvart på en slik måte at en forstår hvordan noen kunne unngå å se hva som skjedde.

«Hvis jødene bare blir sendt i leir for å arbeide, hvorfor måtte Herr Hanssel gjemme dem da? Er leirene så fæle?» spurte Heidi.
Fru Laub trakk på skuldrene. Hun brydde seg ikke om hvordan leirene var. Det som var viktig var det som skjedde i landsbyen, eller med folk hun kjente.

Mark, som også er en gutt i busskuret begynner å tenke på om en er skyldfri eller ikke hvis foreldrene gjør slike ting som Hitler. Han blir også opptatt av hva en skal gjøre hvis “alle” gjør noe en mener er galt. Og sidestiller det med tyskerne. Hva hvis en av dem var i mot Hitler? Hva skulle den personen gjøre?

I slutten av boken kommer det en setning som stiller hele boken i et nytt lys, og som er en ekstra piff på historien. Det er etter krigen og Heidi lever fremdeles. Hun er adoptert av en familie som ikke vet hvem hun er og har bestemt seg for at det skal forbli slik. Anna sier:

“Hun fortalte det til barnebarnet sitt,” sa hun lavt. “Men bare en gang, ja. En dag det regnet sånn som i dag. Rett før hun døde.”

Hitlers datter har jeg lånt på biblioteket.

Himmelfallen av Brian Selznick

22 fredag aug 2014

Posted by in Barn/Ungdom

≈ 7 Comments

Tags

, , , , , , , , , ,

Brian Selznick er en amerikansk illustratør og forfatter. Jeg har tidligere lest boken han ga ut i 2oo8 som heter Oppfinnelsen av Hugo Cabret og elsket den. Så da jeg så en omtale av Himmelfallen hos Heidi på bloggen Stjernekast, visste jeg at jeg måtte lese den og. Himmelfallen ble gitt ut i 2011 og er beskrevet som en roman i ord og bilder. Både den og Oppfinnelsen er beregnet på barn mellom 9 og 16 år.

Himmelfallen

Selve historien er todelt. I bilder får vi historien til en ung jente vi etterhvert forstår er døv. Historien hennes foregår i 1927. Moren hennes er skuespiller og det er tydelig at hun ser henne veldig sjelden. Den unge jenta rømmer hjemmefra og drar til New York. Der møter hun broren sin, som tar vare på henne. I ord får vi historien til Brian. Hans historie er satt til 1977. Han er døv på ett øre, og etter at moren hans dør må han flytte til onkelen og tanten. Han lurer seg inn i huset han delte med moren en natt det er tordenvær. Der finner han et bokmerke og et brev som han tror forteller ham hvem faren hans er. Han tar opp telefonen for å ringe faren, men i det samme slår lynet ned. Det fører til at Brian blir døv på begge ørene. Han blir overført til et barnesykehus og rømmer derfra og til New York for å finne faren sin.

Disse to historiene fortelles samtidig, den ene med ord og den andre med svart-hvite tegninger. Begge historiene er sterke og involverer deg, men det var historien i bilder som først og fremst fikk tårene frem i øyekroken. Det er utrolig sterk når enkle tegninger kan røre en slik. Rosa ser sin mor som skuespiller i stumfilmer og kan derfor følge med fordi all tale må skrives (mellom scenene). Men hennes egen historie blir også på en måte som en stumfilm fordi alle som vil si henne noe også må gjøre det skriftlig. Rosa svarer også skriftlig. Faren hennes vil at en lærer skal hjelpe henne til å snakke, men det vil ikke Rosa.

Disse to historiene møtes selvfølgelig, selv om det er 50 år imellom dem. Blant annet drar de begge to til American museum for natural history, og museet blir en viktig del av historien. I mellomtiden har Rosa blitt en eldre dame. Men fremdeles like vakkert fremstilt. Jeg har ikke lyst til å fortelle deg hva som skjer eller hvordan det går, det må du oppleve selv. Men jeg skal dele med deg noen av de vakre tegningene. (Tegningene jeg bruker kommer fra instagrambilder jeg har tatt, så de er litt redigerte i forhold til lys og skygge. De er vakrere i boken).

IMG_20140822_150521IMG_20140822_150328IMG_20140818_174823Andre som har skrevet om Himmelfallen:

Flukten fra virkeligheten
Bokelskeren
Skolebibliotekaren
The Witch of the North

3 ungdomsbøker av Simon Stranger

25 onsdag jun 2014

Posted by in Barn/Ungdom

≈ 11 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , ,

Jeg har lest Barsakh, Verdensredderne og De som ikke finnes. Alle tre er ungdomsbøker skrevet av den norske forfatteren Simon Stranger. Stranger er, blant annet, også forfatter av en av mine favorittbøker, mnem, og Den veven av hendelser vi kaller verden som jeg også har skrevet om. Barsakh ble gitt ut i 2009, Verdensredderne kom i 2012, mens De som ikke finnes kommer ut i august dette året.

BarsakhHovedpersonen i alle tre bøkene er Emilie. Vi møter henne i Barsakh hvor hun er på ferie på Gran Canaria med foreldrene og lillebroren Sebastian. Emilie holder på å utvikle spisevegring og hun lurer og lyver for foreldrene om hvor mye mat hun spiser. Samtidig løper hun så mye hun kan for å få brukt opp kalorier. En dag hun er ute og jogger ser hun en båt som dupper i havet utenfor en bortgjemt strand. Ombord er flyktninger fra Afrika. De som er igjen av den gjengen som forlot Afrika. Emilie hjelper dem i land, kjøper mat til dem og gjemmer dem i et hus. Blant guttene i båten er Samuel fra Ghana. Han og Emilie blir venner og løper avgårde sammen da politiet kommer.

I Verdensredderne følger vi Emilie i Norge. Hun er blitt ett år eldre, går på skolen og er litt untitledsmåforelsket. Samtidig møter hun Antonio som klistrer merker over strekkoden på noen T-skjorter. Der finner hun linken til Verdensredderne og lærer om barnearbeid i Bangladesh. Hun leser om fabrikker som bruker barn til arbeidere, fabrikker hvor arbeiderne blir sperret inne mens de jobber og ikke får gå på do, og alt dette gjør sterkt inntrykk på henne. Hun velger å bli medlem i Verdensredderne og blir etterhvert godt kjent med Antonio og vennene hans. Hun blir også med på aksjoner mot barnearbeid, kakaoproduksjon og kyllingoppdrett.

I De som ikke finnes møter vi igjen Samuel. En dag sitter han på utsiden av vinduet til Emilie og hun blir i tvil om hva hun skal gjøre. Men mesteparten av boken forteller om veien Samuel må reise og hva han må igjennom for å nå frem til Emilies vindu.

Alle tre bøkene forteller om urett i verden. Om flyktninger og hva de egentlig har gått gjennom før de kommer hit til De som ikke finnesoss. Om hvem som lager klærne vi går med. Mobilene og pc’n våre. Hvordan de egentlig har det hver dag når de går hjem fra arbeid, om redsel, tvang og utnytting. Om hvem som får bli og hvem som ikke får bli. Om de 18 000 papirløse menneskene som bor midt i blant oss og som vi ikke ser. De er sterkt politiske. Det same er barneboken til Stranger; Gjengangere. Det er tydelig at Stranger har sterke meninger og synes det er viktig å formidle til barn ulike uretter i verden. Jeg synes det er veldig bra, det er så fint at noen våger.

Bøkene er så sterke at det er som jeg ikke klarer å ta dem innover meg. Historien i Barsakh minte meg på boken Little Bee; om en jente som flykter fra Nigeria. Samtidig som vi har et mottak der jeg bor og jeg omgås flyktningene derfra både på jobb i biblioteket og i kirken. Det var på en måte en kjent historie. Jeg visste om båtflyktningene og at de ofte blir sent tilbake. Verdensredderne forteller om barnearbeid og umenneskelige forhold på klesfabrikker og kakaoplantasjer. Jeg er veldig opptatt av gjenbruk og en av grunnene er nettopp at mennesker der ute lider for at jeg skal kunne svinge meg i “siste nytt”. Jeg prøver å unngå butikker jeg vet ikke vil eller kan svare på hvor tingene deres kommer fra. Men som Stranger sier i slutten av boken; Det er nesten umulig å klare å unngå alt som er laget på denne måten, fordi de ulike konsernene ikke vil svare på hvem som er deres underleverandører og man ikke kan få sendt representanter og journalister til å undersøke.

De som ikke finnes ble kanskje den sterkeste boken for meg. Som sagt har jeg mye med flyktninger å gjøre. Men jeg møter ikke på dem som er papirløse, som har blitt smuglet hit eller som har rømt fra mottak. Historien til Samuel er så sterk at den er kvalmende. Den er umulig å ta inn over seg og en klarer ikke bære at mennesker har det sånn. Samtidig ser vi skjebner som ligner hans eller som har det helt forferdelig grusomt på andre måter, på TV og i avisene hver dag. Det er nok til å rive sjelen ut av en. Jeg støtter hjelpearbeid i Russland og stiftelsen vi deltar i har mottoet Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen. Vi har flere fjernadoptivbarn og vi prøver å leve uten et stort forbruk. På den måten prøver vi å hjelpe noen. Men Stranger klarer likevel å få meg til å ønske jeg kunne gjort mer.

De som ikke finnes har jeg fått av Cappelen Damm. Barsakh og Verdensredderne har jeg lånt på biblioteket.

Dommedag kan vente av Levi Henriksen

26 mandag mai 2014

Posted by in Barn/Ungdom

≈ 4 Comments

Tags

, , , , , , ,

Dommedag kan vente er en barnebok skrevet av den kjente norske forfatteren Levi Henriksen. Den er en frittstående oppfølger til Engelen i Djevelgapet som jeg har skrevet noen få ord om i et samleinnlegg her. Jeg elsket Engelen i Djevelgapet, og Dommedag kan vente likte jeg kjempegodt, men jeg elsket den ikke.

dommedag kan venteForeldrene til Astrid har giftet seg igjen (med hverandre) etter skilsmissen og nå venter de et nytt barn. Det er Astrid svært lite fornøyd med. Hun ser for seg at det nye barnet skal få all oppmerksomhet og er sur og tverr på grunn av det. På skolen begynner det en ny gutt som heter Matt. Han har norsk mor og amerikansk far og er stille og blander seg ikke med de andre barna, men etterhvert er det noe som knytter han og Astrid sammen. Foreldrene til Matt er “doomsday preppers” og det er en helt ny verden Astrid møter hjemme hos dem. Det skjer også mystiske ting rundt huset til Matt og han og Astrid prøver å finne ut hvem som står bak.

Boken har alle forutsetninger til å være så god som den første. Språket er fantastisk, karakterene interessante og tredimensjonale. Så det er egentlig selve problemet, eller ideen bak det som må løses som ikke fungerer så godt som i den første boken. I Engelen fra Djevelgapet skriver han om 11-åringen Astrid og hennes fortvilte forsøk på å få foreldrene sammen igjen. Blandet inn i det lar han Astrid uttrykke sin fortvilelse og mangel på kontroll gjennom å gjøre henne utrolig fokusert på fakta. Hun kan lire av seg faktasetninger om det mest utrolige, og gjør som oftest det når hun er lei seg eller føler hun har mistet kontrollen. I denne siste boken er Astrid fremdeles fokuset på fakta, og det samme er Matt. Men de blir enige om at det ikke er nødvendig å fortelle alt en vet hele tiden og på den måten blir faktasetningene tonet ned. Så det har noe med den konkrete fortvilelsen Astrid følte i første bok som var så hjerteskjærende og engasjerende. I denne boken er hun fortvilet over å få et søsken. Men den fortvilelsen er ikke så grusom. Vi vet på et vis at ting kommer til å bli bedre når babyen kommer. Det gjør som regel det. I første bok kjente vi mer på hvordan et barn har det når foreldrene går fra hverandre og der er det ingen “kvikk fix”. Samtidig var skurkene og det å bli tatt av dem mye skumlere i den første boken. Skurkene i bok to er sikkert skumle, men det kommer ikke like tydelig frem, og en blir ikke like redd for barna som en gjorde i bok en.

Men Henriksens språk er like godt i begge bøkene. Han skriver på en måte som kryper under huden på meg.

Se på det lille, enkle sitatet her;

Mormor sier hun aldri har tatt noe skritt tilbake for noe annet enn å ta sats, men da jeg reiser meg fra senga, føler jeg meg fortsatt ikke klar til å kaste meg ut i dagen.

Jeg ser helt klart for meg en sterk og sta mormor og også en jente som opplever noe hun ikke er klar for.

Selv om dette er en bok for 5. – 7. klasse “virker den” på meg og. Jeg nyter setninger, ord , oppbygging og retningen mot løsning. Det er helt klart at jeg må ta for meg Henriksens forfatterskap. Jeg har lest Kjære deg, min kjære som er utrolig vakker og som anbefales høyt! Samtidig står Postkort fra alle tings utkant og Bare mjuke pakker under treet i bokhylla mi. Så de må flyttes mye høyere opp på leselisten.

Boken har jeg fått av Cappelen Damm

Det blir pinlig uansett

29 fredag nov 2013

Posted by in Barn/Ungdom

≈ 5 Comments

Tags

, , , , , , , ,

Det blir pinlig uansett er en ungdomsroman skrevet av Tyra Teodora Tonstad og Bjørn Sortland. Det er en brevroman i mailform, hvor de to avsenderne er Elias og Susanne. De to ungdommene har ikke egentlig møttes i virkeligheten, men Elias ser Susanne på bussen og forelsker seg. Susanne bærer en plastmappe med navnet sitt på og etter å ha gruet seg en måneds tid sender Elias den første mailen.

Det blir pinlig uansettDette er en sår og vakker liten bok. Både Elias og Susanne strir med ting. De er usikre, glade, vennlige, ekle, konfronterende og kontaktsøkende hver på sin kant. Der er en sårhet i Susannes historie – en usikkerhet i om noen kan like henne og en ensomhet hos Elias som er nyinnflyttet til Oslo som jeg føler jeg kan huske, og siden jeg er litt eldre enn den boken er beregnet for, noe ungdom kan kjenne seg igjen i.

Boken er både på nynorsk og bokmål; Elias skriver nynorsk og Susanne bokmål. Men det er ikke i veien, det gjør bare ungdommenes stemmer tydeligere. Det kan av og til være vanskelig å få ungdom til å lese nynorsk, og denne kan lures inn litt med det at den bare er “halvveis” på nynorsk og at den er lettlest.

Jeg synes Det blir pinlig uansett var en vakker liten bok som jeg vil anbefale ungdom på biblioteket. Den kan si noe om at flere har det vanskelig med å ta kontakt med andre, at de fleste har ting de strever med, og at det å si hei til en ny person kanskje ikke er så farlig som det høres ut.

Om vi treffest nokon gong, veit eg ikkje. Det blir pinlig uansett. Men eg trur eg tåler det.
Elias