• Bøker i minnebanken
    • 2025
    • 2024
    • 2023
    • 2022
    • 2021
    • 2020
    • 2019
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Tag Archives: Tore Renberg

Smakebit ~ Lorden

16 søndag feb 2025

Posted by astridterese in Ukategorisert

≈ 4 Comments

Tags

lorden, smakebit på søndag, Tore Renberg

En smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

I dag har jeg jobbet igjen, så nå har jeg tatt meg en liten hvil på ettermiddagen. Det har vært travle dager, pluss at jeg skal jobbe mye i neste uke, så det er greit å få seg litt ekstra søvn. Datteren vår har solgt leiligheten sin og bor hjemme hos oss akkurat nå, så vi er litt flere enn vanlig. Men det er veldig koselig. Jeg har også fått meg en kattunge, som krever ganske mye oppmerksomhet.

I dag på jobb leste jeg ferdig Lorden av Tore Renberg. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om den. Jeg syntes den var godt skrevet, men innholdet ble ganske rart mot slutten. Jeg likte begynnelsen veldig godt, men kanskje ikke slutten. Jeg hadde ikke lest noe om den før jeg leste den, men ser nå at jeg hadde vært mer forberedt hvis jeg hadde lest baksideteksten. Der står det blant annet at den er en av tre «psykologiske mysterieromanar om utsette og desperate menn». Jeg har lest og likte godt de andre to (Du er lys og Tollak til Ingeborg). (Det er også en av tre nynorske romaner). Renberg er en lokal forfatter for meg og jeg har lest alt han har gitt ut, utenom Lungeflyteprøven, som kom i fjor. Jeg skal nok få lest den og.

Boken du skal få en smakebit fra er Lorden:

Ver observante når de nyttar dei sterkaste verkemidla i språket. Det sa eg alltid til elevane mine. Nyttar de dei for mykje, då mister dei krafta si. Men, la eg til, ver heller ikkje så tørre at de aldri nyttar dei.
Språk, det sa eg ofte, skal leve!
Som livet!
Og då smelte eg til med både eitt og to utropsteikn (biletleg tala; eg stod ikkje der og skreiv dette på tavla. Men kanskje eg skulle ha gjort det? I dag er tavla borte frå skulen. Tragisk).

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Smakebit ~ Tollak til Ingeborg

28 søndag feb 2021

Posted by astridterese in Boktema

≈ 20 Comments

Tags

smakebit på søndag, tollak til ingeborg, Tore Renberg

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

En av mine favorittforfattere er også lokal for meg. Det vil si at han er fra en by ikke langt fra der jeg bor. Han skrev mange bøker på bokmål, men så skiftet han plutselig om til nynorsk. Jeg vokste opp med nynorsk, men valgte å skifte over til bokmål da jeg begynte på videregående. Likevel er jeg veldig glad i nynorsk, og spesielt i gode bøker skrevet på dette nydelige språket.

Forfatteren jeg tenker på heter Tore Renberg. Han er et multitalent som både skriver bøker, skuespill, filmmanus, og synger og gir ut plater. Han har skrevet bortimot 30 bøker, selv om han ikke er 50 enda. Den siste boken hans heter Tollak til Ingeborg og bare tittelen minner meg om mormor. Jeg vet ikke hvordan det er i Sverige, men i Norge brukte de (jeg vet ikke om kanskje noen gjør det enda) kalle folk navn som om de hørte til noen annen. Så Tollak til Ingeborg betyr at han enten er sønnen hennes eller mannen hennes. En kan selvfølgelig også gjøre det motsatt.

Bak på boken står det:

Dei kallar han Tollak til Ingeborg.
Den gamle stabukken som bur oppe ved sagplassen.
Han har ikkje meir tid igjen.
Det er på tide å fortelje.

Tollak til IngeborgSmakebiten er fra begynnelsen:

Eg gjekk til leselampa, den Ingeborg alltid slo på etter at vi hadde ete middag, lyset ho sat under, kvar dag, bøker, aviser, lesande kvinne.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Tanker fra første dag på Kapittel

20 fredag sep 2019

Posted by astridterese in Betraktninger

≈ 7 Comments

Tags

akademiker, alderdom, arbeiderklasse, Bjørn Hatterud, global oppvarming, Guro Hoftun, handikapp, Heidi Marie Vestrheim, heim, hester, ingen tid å miste, Jan Grue, jeg lever et liv som ligner deres, Johan B. Mjønes, klassebakgrunn, klima, kommunikasjon, kroppsarbeider, Maja Lunde, middelklasse, mot normalt, przewalskis hest, språk, Tore Renberg

Torsdag 19.11, det vil si i går, var jeg nesten hele dagen på Sølvberget i Stavanger for å få med meg forfattere snakke om bøkene sine. I tillegg var noen av programpostene vinklet mot kropp, fordi det er det som er overskriften på årets Kapittel. Det er flere bokbloggere som synes det er fint å få med seg disse arrangementene, så innimellom slagene drakk vi kaffe sammen og pratet om alt mulig. Også blogg og bøker.

Det første jeg ville få med meg var Jan Grue og Bjørn Hatterud i samtale med Heidi Marie Vestrheim. Jan Grue har skrevet boken Jeg lever et liv som ligner deres og Bjørn Hatterud en pamflett som heter Mot normalt. Begge beskriver livet som handikappet. Denne samtalen var vinklet mot hvordan språk og klassebakgrunn påvirker synet på kropp og annerledeshet. Grue og Hatterud kommer fra to ulike klasser; Grue fra akademikere og middelklasse og Hatterud fra arbeiderklasse og kroppsarbeid. For Grue var det ikke vanskelig å pense inn på et akademisk spor og utdannelse (selv om det ikke var så enkelt som jeg får det til å høres nå). Men for Hatterud, som var omgitt av folk med arbeid der de hadde bruk for en frisk kropp, ikke så noen annen mulighet enn uføretrygd. Senere har han studert på universitetet og fått erfare hvordan det har innflytelse på språket han snakker med helsevesenet og ikke minst hvordan det endrer synet helsevesenet har på ham.

Grue beskriver å være «innafor» i den akademiske middelklassen, men likevel ikke helt, på grunn av handikap og rullestol. Han snakker om samfunnets forventninger og brytningen mellom det og hva han har oppnådd. Han er professor og familiefar, noe det ikke var gitt at han vill oppnå, men som likevel var enklere for han som kommer fra en akademikerfamilie enn det ville være for en utenforstående handikappet person. Hatterud er fra Ringsaker i Brumunddal og forteller at det er den kommunen som har lavest gjennomsnittlig utdannelsenivå. Han var omgitt av bilmekanikere og barnepleiere og så først ikke selv at han hadde noen mulighet til å komme i jobb. Nå er han uføretrygdet og aktiv innen kulturfeltet – et «arbeidsområde» der det er en høy andel uføretrygdede – dvs kunstnere, musikere o.l.

Begge to snakker om hvordan språket bestemmer hvordan man blir behandlet i helsevesenet. Fra diagnoser man får til mulighet til å treffe overleger. De har begge opplevd at når de kan snakke samme språk som legene så blir det flere ressurser tilgjengelig. Noe som er fryktelig skremmende. Ikke minst spiller språket inn på hva du får gjennom NAV, og måten de ansatte på NAV møter en på. En får dårligere hjelp hvis en har en bakgrunn. Det vil si en bakgrunn fra arbeiderklasse og uten akademisk, eller hvertfall oppegående og intelligent, språk. Jeg fikk mange tanker i hodet etter denne samtalen. Det var et sterkt møte med de to forfatterne og det de delte om bakgrunn og motgang. Jeg anbefaler sterkt Jeg lever et liv som ligner deres og Mot normalt.

Det neste jeg fikk med meg var Maja Lundes ord om den nyeste boken hennes, Przewalskis hest, som kom ut denne uken. Dette er den tredje boken i Lundes Klima-kvartett. Det vil si at bøkene er orientert mot klimautfordringer og at det blir til sammen fire bøker. De to første er Bienes historie fra 2015 og Blå fra 2017. Bienes historie var tredelt og handlet om bier i fortid, nåtid og fremtid. Mens Blå er todelt og handler om havet, eller vann, i nåtid og fremtid. Przewalskis hest er tredelt og handler om en spesiell rase hester i fortid, nåtid og fremtid.

Lunde ble stilt spørsmål om hva hun tenkte når hun valgte en tittel ingen kan uttale. Hun forteller at hun introduserte den forsiktig for forlaget et helt år før, og at de ikke var noe begeistret. Det førte til at Lunde foreslo hele 30 andre titler, før de ble enige om at det kanskje var en god ide å kalle opp boken etter hestene som er en av hovedfortellingen. Et annet viktig tema i boken er menneskedyret, og det at vi ikke må glemme at vi også er et dyr. Lunde stiller spørsmål som; Hvordan har vi mennesker påvirket andre arter på jorda? Hva er forskjellene på oss og dyrene? Har vi noen mulighet til å rette opp våre feil? Og hva skal til for at vi alle skal overleve?

Jeg var også å hørte Tore Renberg og Johan B. Mjønes snakke med Guro Hoftun under overskriften «Når tiden renner ut». Renberg har nettopp gitt ut bok om den eldre kvinnen Edel og datteren hennes Tove, som heter Ingen tid å miste. Mens Mjønes har skrevet om Jørgen Heim som ligger for døden og det siste døgnet av livet hans i boken Heim. Hoftun er i tillegg snart klar med en sakprosa om alderdom (kommer i oktober). Jeg må nevne at begge forfatterne leste fra bøkene sine, det vil si at Renberg resiterte sin del. Jeg har hørt han før resitere fra en annen av bøkene sine og er like imponert hver gang. Han må kunne enorme mengder med tekst utenat.

Hoftun påpeker både likheter og forskjeller i bøkene. Før det første kan Mjønes bok oppleves klaustrofobisk i det at hovedpersonen har mistet evnen til å kommunisere og ligger på sykehjemmet i store smerter og venter på døden. Mens Edel i Renbergs bok gir oss et kikkeraktig perspektiv inn på en kvinne som tar stor plass og som kommuniserer både sterkt og gjerne litt på bekostning av andre. De tre snakker sammen om det å bli gammel, om det å pensjonere seg og hva en skal bruke tiden til etter at arbeidshverdagen er over. I den forbindelsen forteller Hoftun noe som sjokkerte meg. Hun forteller at den høyeste selvmordsraten finner man hos menn over 80 år og at 1 av 5 som tar livet av seg er over 65. Det er skremmende tall. Hoftun forklarer det med at en mister alt som har vært viktig. Først jobb når man blir pensjonist, så bevegelsefrihet og mulighet til å bestemme over seg selv, helt frem til selv intimstell. I denne prosessen med å miste er det altså mange som velger å avslutte livet.

Jeg har ikke lest Heim, men det skal jeg gjøre. Mjønes har erfaring som pleieassistent og bruker det i boken sin. Han sier han gjerne ville ha fortsatt å jobbe med eldre, hvis ikke det var så fryktelig dårlig betalt. Jeg har lest Ingen tid å miste og syntes den var veldig bra. Renberg forteller at autoriteten hans i det å skrive om en eldre dame kommer fra brevene han fikk fra sin mormor. Han brevskrev med henne i 11 år og fant tilbake til hvordan hun var og hvordan vi snakket og hva vi snakket om på 90-tallet gjennom brevene. Selv om romanen ikke handler om mormoren hans.

På kvelden fikk jeg med meg litt av forlagsmøtet til Gyldendal der de presenterte høstens bøker, men det er en annen historie.

Kapittel 2019

18 onsdag sep 2019

Posted by astridterese in Betraktninger

≈ 2 Comments

Tags

Agnes Ravatn, bienes historie, Birger Emanuelsen, Bjørn Hatterud, blå, bokblogger, bokbloggere, det sara skjuler, heim, ingen tid å miste, Jan Grue, jeg lever et liv som ligner deres, jeg skal beskytte deg, Johan B. Mjønes, kapittel, kapittel19, Kathrine Nedrejord, Kinderwhore, Maja Lunde, mamma er trygda, Maria Kjos Fonn, Mímir Kristjánsson, Monica Isakstuen, mot normalt, przewalskis hest, rase, sølvberget, stavanger, Tore Renberg, verda er ein skandale

I dag begynner Kapittel på Sølvberget i Stavanger, og jeg har lest programmet flere ganger for å velge ut hva jeg vil være med på. Jeg skulle fryktelig gjerne vært der i dag og hørt Jan Gruen på arrangementet Jeg lever et liv som ligner deres. Det er Jan Gruen i samtale med Karin Haugen. For ikke å snakke om Jo Nesbø i samtale med Guttorm Andreasen. Men jeg kan ikke komme meg til Stavanger før i morgen.

Resten av uken er også spekket med gode programposter. Jeg har valgt ut noen få som jeg helt sikkert skal være med på, og så tenker jeg å se hva mer jeg kan få med meg underveis. Flere bokbloggere skal møtes i Stavanger denne helgen, det blir veldig hyggelig. Det er lenge siden jeg har møtt mange av dem. Bloggerne vil helt sikkert skrive om arrangement de er med på, så det burde være mulig å få rapporter fra mye av det som foregår i Stavanger denne uken.

Torsdag

12.00 Kinosal 5: Bokprat: Mamma er trygda
Det jeg helt sikkert skal få med meg er Mimír Kristjánsson. Han har skrevet den meget sterke boken Mamma er trygda. Selv er han politiker før Rødt i Stavanger noe som skinner gjennom i teksten. Han skriver om moren sin, hun har hatt kreft i 20 år og er derfor uføretrygdet. Men boken handler også om hvordan det er å være syk over lenger tid, forholdet til leger og sykehus og viktigst av alt; forholdet til NAV. For hvordan er det egentlig å være syk og uføretrygdet? Ligner det på det oppkonstruerte bildet man har av navere, eller er virkeligheten en helt annen? Jeg har lest boken, og også fått høre han snakke om den på et arrangement av forlaget. Så jeg ser virkelig frem til å få gå litt dypere inn i teksten og håper han vil si noe om hvordan man kan endre det kollektive bildet av en som får pengene sine fra NAV.

13.00 Salongen, 4. etasje: Kropp og klasse
Jeg har også lest boken Jeg lever et liv som ligner deres av Jan Grue. Han skal snakke med forfatteren Bjørn Hatterud, og Heidi Marie Vestrheim, om kropp og klassebakgrunn. I Kapittelprogrammet spesifiserer de det til; Hvordan påvirker språk og klassebakgrunnen synet vårt på kropp og annerledeshet. Grue har skrevet en bok om egen kropp og om det å være handikappet i det norske samfunnet. Han er professor og opplevde at endel så ned på hva han kunne klare, som satt i rullestol, i løpet av skolegang og studier. Jeg vil også lese Bjørn Hatteruds bok Mot normalt. Hatterud er også funksjonshemmet og har opplevd mobbing på grunn av det.

15.00 Kinosal 1: Przewalskis hest
Maja Lundes siste bok i kvartetten som startet med Bienes historie kom ut denne uken. Boken heter Przewalskis hest og Lunde skal selv snakke om den med Brita Strand Rangnes. Jeg har ikke nådd å lese den, men har lest Bienes historie og bok to; Blå. Jeg liker virkelig godt Lundes fiksjonsunivers, hun er meget dyktig i å skape en verden man tror på. Bøkene kalles en klima-kvartett fordi de handler om klima og miljøvern. I den første boken fikk vi for eksempel lese en historie om hva som ville skje hvis biene forsvant. Og i Blå følger vi flyktninger som drar fra et Sør-Europa som har tørket ut på grunn av global oppvarming.

17.00 Kinosal 6: Når tiden renner ut
Tore Renberg er en av mine favorittforfattere. Det er jeg nok ikke alene om i Rogaland. Han ga nettopp ut romanen Ingen tid å miste, en roman om en eldre kvinne og datteren hennes. De møtes hver onsdag i det som er de siste årene av morens liv. Den romanen har jeg også lest, og ser frem til å høre Renberg si noe om tankene hans bak fortellingen. Han skal snakke med forfatteren Johan B. Mjønes, som jeg ikke kjenner forfatterskapet til, utover at han ga ut romanen Heim i fjor, og Guro Hoftun.

Fredag

På fredagen skal bokbloggerne møtes på Bøker og Børst i kveldstimene, så jeg får nok ikke til å starte dagen like tidlig som på torsdagen. Men skulle jeg komme meg innover tidligere enn forventet, så håper jeg å få hørt Kjartan Fløgstad kl 12.00

14.00 Salongen, 4. etasje: Verda er ein skandale
Men det jeg virkelig må få med meg et Agnes Ravatn som snakker med Peter Strassegger om forfatterskapet og livet på landet. Ravatn har flyttet til Valevåg. Og selv om hun er fra området (Ølen), må det være en stor overgang fra Oslo. Jeg liker virkelig godt bøkene til Ravatn, og gleder meg til å lese den siste; De sju dørene. Fugletribunalet er nok kanskje den boka jeg har likt best. Den så jeg også som teaterstykke i Oslo. Men Verda er ein skandale, som handler om livet på landet, er også veldig god.

16.00 Kinosal 6: Kropp og overgrep
Maria Kjos Fonn, som har skrevet boken Kinderwhore og Kathrine Nedrejord, som har skrevet ungdomsromanen Det Sara skjuler, skal snakke med Susanne Kaluza om kropp og overgrep. Spesifisert i Kapittelprogrammet; om hvordan man lever videre etter overgrep. Begge forfatterne har kommet med sterke bøker der unge jenter opplever voldtekt og jeg ser frem til å høre hvordan de har satt seg inn i materialet de har skrevet om. Og hvordan de ser for seg karakterene skulle greie å gå videre.

18.00 Salongen, 4. etasje: Beskyttelse til besvær
Jeg har lest Birger Emanuelsens Jeg skal beskytte deg, der hovedpersonen går svært langt i å ville beskytte sønnen sin. Monica Isakstuen ga i år ut romanen Rase, og felles for de to bøkene er et ukontrollert sinne hos hovedpersonen. Men også dette å ville beskytte barna utover det som kanskje vil kalles normalt. De to skal ha en samtale om dette med Espen Røsbak

Lørdag

Jeg har ikke fått planlagd lørdagen enda, for da er det møte med bokbloggere og muligens en tur til Løvås bruktbu som står på programmet. Men jeg håper å få med meg hvertfall ett par arrangementer innimellom.

12.00 Mellombels ølstove, Bryne: Verda er ein skandale
Og så vil jeg bare fortelle de som kanskje ikke får med seg Agnes Ravatn i Stavanger, så tar hun turen til Bryne, og har den samme samtalen med Peter Strassegger på Melombels ølstove klokken 12.

Cappelen Damm ~ Høstens bøker

09 mandag sep 2019

Posted by astridterese in Forlagsmøte

≈ 6 Comments

Tags

ALS, Anneliese Pitz, Arnaldur Indridason, avklaringene, Axel Jensen, bjørnen, Budapest, byens spor, Byens spor: Skyggeboken, Cappelen Damm, Cuba, drømmenes Gud, ekko av en venn, Elli Rathke, Elling, En kort evighet, Eystein Hanssen, Fritz Dõrries, Gard Sveen, Gert Nygårdshaug, Hans Olav Lahlum, Harry Potter og Ildbegeret, hvit død, ingen tid å miste, Ingvar Ambjørnsen, J.K. Rowling, Knut Gørvell, krim, Lars Saabye Christensen, Malin Persson Giolito, mannen som elsket sibir, mørket vet, neste år i havanna, Parnassius nomion, prosessen, quicksand, regnmakeren, Robert Galbraight, roman, Roy Jacobsen, se en annen vei, Sibir, sibirsk sommerfugl, størst av alt, Tore Renberg, Torgrim Eggen, Torkil Damhaug, virkelighetslitteratur

På torsdag i sist uke var jeg og mannen min på Gaffel og Karaffel i Stavanger og hørte Knut Gørvell og to damer (som jeg dessverre ikke fikk med meg navnet på) presentere høstens bøker fra Cappelen Damm. Lokalet var helt fullt av bokglade mennesker. Vi fikk servert god mat og litt fra baren før bøkene ble presentert fra scenen. En av forfatterne som var med var Roy Jackobsen. I pausen satte han seg ned for å skrive autografer i boken, som vi var så heldige å få av Cappelen Damm. Det var en veldig hyggelig autograf å få. Det ble presentert en stor mengde bøker. Så jeg har valgt å skrive om det jeg har mest lyst til å lese.

Roy Jacobsen har skrevet Mannen som elsket Sibir – en sommerfuglsamlers erindringer fra Øst-Sibir, sammen med kona si Anneliese Pitz. Hun har vokst opp i Belgia og snakker både tysk og fransk. Det skulle få betydning for denne boken. Fritz Dõrries (1852 -1953) som boka handler om, skrev ned mye av det han hadde opplevd, blant annet i Sibir, for at døtrene skulle få vite hvordan han hadde levd. Han skrev i en håndskrift det var vanskelig å tyde. Familien spurte (jeg fikk ikke helt med meg hvorfor) Roy Jacobsen skrive om Dõrries, men han forstod ikke håndskriften. En type sammenhengende gotisk skrift. Men det gjorde kona hans, og derfor ble hun også en del av dette prosjektet. Jacobsen sier spøkefullt at en må leve i et stabilt ekteskap skal en sette igang å skrive bok sammen. Boken ble en roman fordi de selv la til samtaler og omstendigheter. Jacobsen sier at Dõrries har opplevd svært mye, men var også svært dårlig til å skrive om det.

Fritz Dõrries så som barn en sibirsk sommerfugl (Parnassius nomion) på et tysk museum. Dette var grunnen til at han som tyveåring valgte å dra til Sibir og studere sommerfugler. Sibir var enda ikke ikke tegnet på noe kart, og han reiste igrunnen på lykke og fromme. Store deler av tiden gikk han, men han brukte også slede. (Med hunder regner jeg med). Han fanger tigre, hjort og ørner. Og han samler planter og sommerfugler som han sendte til museer i Europa. Han gjorde mange utrolige ting; som å gå hele Japan på langs under krigen og å fange og holde ørner som «kjæledyr». Jeg ble utrolig nysgjerrig på denne boken og er glad Cappelen Damm la den oppi nettet vi fikk med oss hjem fra høstmøtet.

I nettet lå det også en Harry Potter notisbok og minner oss på at det kommer en ny Illustrert Harry Potter i oktober. Denne gangen er det Harry Potter og Ildbegeret. Jeg kjøper dem på engelsk, men de er like vakre uansett hvilket språk du velger. Vi fikk også Neste år i Havanna av Chanel Cleeton som handler om nitten år gamle Elisa Perez, Cuba, og politiske opprør i 1959. Og Marisol Ferrera i Miami i 2017. Det er en av bøkene som kommer i pocket i år.

En mann jeg skulle ønske hadde hatt tid til å komme er Tore Renberg. Men han var dessverre i Ålesund, med forestillingen En kveld med Tore Renberg. (Han skal fremføre den på kulturhuset på Sandnes 2. oktober). Jeg var på en av forestillingene hans i fjor (eller året før), det var en virkelig fin kveld. Men tilbake til boken Renberg har gitt ut i høst. Den heter Ingen tid å miste og handler om mor og datter Edel og Tove. Edel er 84 år og mistet mannen sin for ikke så lenge siden. De to bestemmer seg for at de skal møtes hver onsdag for å «tilbringe litt tid sammen». Jeg har begynt på denne boken og synes den har en spesiell begynnelse, jeg ser frem til å finne ut mer om dette forholdet mellom mor og datter.

Torkil Damhaug, en annen av mine favoritter, var også i Stavanger. Han ga ut en ny krim på fredag, som heter Se en annen vei. Damhaugs krimbøker er mest psykologiske thrillere. Denne har handling fra Budapest der to hjemløse gutter stjeler en håndveske med et hemmelig rom, og kort etter jages de av byens mest hensynsløse jegere og den eldste gutten blir drept. Damhaug forteller at bokens hovedperson Marlen Glenne er datter av hovedpersonen i Se meg Medusa, legen Axel Glenne (Damhaugs krim fra 2007). Marlen er i Budapest for å utdanne seg til lege (Damhaug er selv lege og psykiater). Damhaug hadde planene til denne boken for 5-6 år siden, men da fikk han det ikke til å henge helt sammen. Han følte han ikke hadde karakterer som var spennende nok. Det løste seg med Malen Glenne. Damhaug tok med seg kona si til Budapest for å drive research, men hun ble litt lei av å se de mest nedslitte delene av Budapest og innsiden av dissekeringssalen – så det var ikke det mest romantiske han hadde gjort. Selv om han mener at Budapest er en svært romantisk by.

Torgrim Eggen var også med til Stavanger. Han fortalte om biografien han skriver om Axel Jensen: Axel, Fra smokken til Ovnen. Axel Jensen levde et omflakkende liv, med flere kvinner og brukte blant annet LSD. Han fikk etterhvert ALS og levde med det i ti år før han døde i 2003. Eggen forteller at de oppdaget at Jensen var syk da han, i Stavanger, skulle lese fra en av bøkene sine og han ikke klarte å holde oppe boken. Eggen forteller også at Axel Jensen var en lystløgner, og at det er et stort arbeid å få bekreftet de ulike historiene han fortalte. Det er ikke nødvendigvis sikkert de var sanne.

Andre bøker jeg la merke til, og som jeg absolutt skal lese er den femte romanen om Elling: Ekko av en venn av Ingvar Ambjørnsen. Helvete av Erlend Loe og Regnmakeren av Gert Nygårdshaug. Jeg har ikke lest Byens spor-romanene av Lars Saabye Christensen. Men jeg forstår at den siste; Byens spor: Skyggeboken, blant annet handler om at Christensen er syk. Gørvell sier det er spesielt at mannen som hater virkelighetslitteratur skriver seg selv inn i sin siste bok. Men samtidig er det veldig fint og gjør boken til noe mer. I disse Byens spor-bøkene samler Christensen trådene fra tidligere bøker, slik blir de noe mer for de som har lest tidligere romaner.

Jeg er veldig glad i krim, så jeg må nevne Prosessen av Malin Persson Giolito. Hun har tidligere gitt ut Størst av alt, som fikk svært gode kritikker – og som jeg likte virkelig godt. Den er nå skrevet om til en serie som går på Netflix under navnet Quicksand. Gard Sveen skriver god krim. Jeg har lest tre bøker om politietterforsker Tommy Bergmann. Men ikke Bjørnen som kom ut i 2018. Den skal jeg absolutt lese før jeg begynner på årets bok; Drømmenes Gud. Jeg liker å lese kronologisk. I Drømmenes Gud blir vi satt tilbake til Beirut i 1982, men også nåtiden der Tommy Bergman er tilknyttet PST.

Jeg vil også lese Avklaringene av Hans Olav Lahlum, det er en selvstendig krim og handler ikke om K2. Eystein Hanssen ga ut En kort evighet tidligere i år. Bøkene om politi Elli Rathke er svært spennende. Jeg gleder meg til å lese den. Det samme gjelder Arnaldur Indridasons nye bok Mørket vet. Indridason skriver utrolig bra bøker. Den nye boken har en helt ny hovedperson, det blir spennende å se hva han nå har tenkt ut. J.K. Rowling gir også ut en ny krim dette året, den heter Hvit død og er gitt ut under pseudonymet Robert Galbraight. Den har jeg lest, og jeg kan virkelig anbefale den. Jeg tenker jeg får skrevet litt om den i et av innleggene jeg skriver om krim jeg har lest.

Det ble selvfølgelig snakket om mye mer enn dette. Jeg har ikke nevnt barnebøker eller flere biografier. Og bare så vidt vært innom romanen. Men Cappelen Damm er et så stort forlag og gir ut så mye bøker at jeg virkelig ikke har plass til å skrive om alt. Du kan finne ut mer om de nyeste utgivelsene på nettsidene deres, eller i nyhetsbrevet. Selv om jeg har skrevet om et forlag i dette innlegget har ikke forlaget bestemt noe over hva jeg har valgt å skrive. På arrangementet fikk jeg de to bøkene jeg har nevnt, sammen med notisboken og et fint nett.

Mine Mammut anbefalinger 2018

10 lørdag feb 2018

Posted by astridterese in Bøker

≈ 2 Comments

Tags

alex, bienes historie, blindgang, Camilla Läckberg, Carsten Jenssen, Cilla og Rolf Börjlind, Claire Kendal, clue, de skyldfrie, de søvnløse, den første sten, den syvende demonen, den tredje stemmen, Dikt, du er så lys, Edvard Hoem, Elena Ferrante, Gaute Heivoll, Gro Dahle, Haruki Murakami, hjertet gir seg ikke, Hjorth og Rosenfeld, ikke bestått, Ingar Johnsrud, irène, Jan Mehlum, jeg vet hvor du er, jordmor på jorda, Jørn Lier Horst, kalypso, Kim Leine, krim, kriminalroman, liv ingen andre har levd, løvetemmeren, Maja Lunde, mammut, Margaret Atwood, menn uten kvinner, mors og fars historie, Napoli-kvartett, når det mørkner, operasjon påskelilje, over det kinesiske hav, Øistein Borge, Pierre Lemaitre, roman, roser er røde, Ruth Lillegraven, S. J. Bolton, sigd, slåttekar i himmelen, sommerboken, søster, thriller, to komma åtte sekunder, Tore Renberg, Tove Jansson

Det kan være utfordrende å klare å begrense seg når Mammut-katalogen faller ned i postkassen. Men om jeg er aldri så streng med meg selv når jeg krysser ut det jeg vil kjøpe, så havner det alltid flere bøker i posen når jeg er i bokhandelen. Unnskyldningen min er at jeg handler julegaver på Mammut-salget. Da kan jeg få mye for pengene. For å gi deg noen tips har jeg samlet sammen hvilke bøker jeg anbefaler deg å kjøpe. De fleste av dem har jeg lest, og noen står på min egen liste.

Romaner og fortellinger

Min Mammutavis kommer fra Libris og der har de Bienes historie som spesialtilbud.

Hele boken handler om bier. Vi får tre historier, en fra 1852, en 2007 og en fra 2098. I 1852 følger vi en mann som er lidenskapelig opptatt av naturvitenskap. Han ligger til seng med melankoli, men da han finner ut at han skal bygge en ny type bikube kommer han seg på bena og jobber iherdig. I 2007 møter vi en birøkter som opplever Colony Collapse Disorder som er når hele kuber med bier dør. Dette startet i 2007 og er nå et stort problem og det blir et økonomisk og sosialt problem for hele familien til birøkteren. I 2098 er vi i Kina. Matproduksjonen i verden har kollapset fordi det ikke lenger finnes bier til pollinering. I Kina har de laget et system hvor mennesker pollinerer og de klarer på den måten å produsere mat. Vi møter en av disse menneskene og hennes familie.

Jeg elsket denne boken. Alle de tre historiene var interessante og spennende og Lunde skriver denne boken på en måte som gjør at man blir involvert. Man bryr seg om at biene blir borte og blir våken for hva dette betyr. Samtidig som man nyter historien som en historie.

Selv skal jeg kjøpe Hjertet gir seg ikke av Margaret Atwood. Hun er en av mine favorittforfattere, og den siste boken i Elena Ferrantes Napoli-kvartett. Det er en serie jeg enda ikke har lest, men nå når jeg får alle fire bøkene i hus skal jeg sette i gang.

De skyldfrie av Gaute Heivoll er også en bok jeg gleder meg til. Jeg har lest de fleste av hans bøker, som for eksempel Over det kinesiske hav, som også er med på Mammut-salget.

Over det kinesiske hav handler om en familie som bygde seg et hjem på Sørlandet og som der tok inn psykisk utviklingshemmede og/eller psykiatriske pasienter i forpleining i årene etter 1945. Foreldrene i historien har jobbet på Dikemark sykehus i Oslo, men draget til landsbygda ble for stort og de dro tilbake til Sørlandet. Der bygget de et stort hus på hjemmegarden. Et hus der det var det plass til å ta inn pasienter. Synsvinkelen vår er sønnen i huset. I rammefortellingen er han tilbake for å rydde huset etter at moren er død, og han ser tilbake på hva han husket fra oppveksten. I huset, sammen med familien, bodde fem søsken fra Stavanger. De var mer eller mindre utviklingshemmede og holt seg stort sett for seg selv på rommet de disponerte på loftet. Den ene søsteren, Ingrid, var imidlertid på alder med hovedpersonen og ofte med ut for å leke. Sammen med dem bodde onkel Josef, som var morens onkel. Han hadde falt av en vogn og slått hodet. Matiassen og Jensen bor der og, dem får vi ikke vite så mye om. Men de er likevel levende beskrevet.

Dette er en vakker bok, en sår og øm og kjærlighetsfull bok. Tenk at det faktisk fantes slike mennesker, slike selvoppofrende og kjærlighetsfylte mennesker som ga verdi til det som i manges øyne ble sett på som noe uten verdi. Det er glimt av det i boken. Mennesker som stimler sammen for å glo og gutter som mobber og ler på bussen. Men stort sett er ikke menneskene i denne boken slik. Vi blir kjent med dem, glad i dem, og vil gjerne høre hele deres historie.

Edvard Hoem er en annen forfatter som skriver virkelig fine historier. Han har tatt for seg slektninger, først i Norge og så i Amerika i tilsammen seks bøker. På Mammut finner du Bror din på prærien og Land ingen har sett, som jeg ikke har lest. Men i tillegg anbefaler jeg resten av bøkene; Mors og fars historie, Jordmor på jorda og Slåttekar i himmelen. (I fjor kom også Liv ingen andre har levd).

Sommerboken av Tove Jansson er en klassiker som jeg har lyst til å lese hver sommer. Det er en bitteliten, men fantastisk bok. Carsten Jenssens Den første sten har jeg allerede kjøpt, men ikke lest. Den har jeg imidlertid hørt så mye bra om at jeg anbefaler den og.

Jeg vet hvor du er av Claire Kendall er den beste thrilleren jeg leste i fjor. Hovedpersonen i romanen er Clarissa. Hun er helt nylig blitt alene og jobber på universitetet i administrasjonen. En av hennes kolleger, Rafe, følger etter henne, sender henne ting og ringer hele tiden. Vi kommer inn i handlingen etter at Rafe har dopet og voldtatt Clarissa, og etter hun har fått tak i brosjyrer om hva du gjør når du har fått en stalker. Hun er valgt ut til jurytjeneste, og er glad for at hun skal være hele dagen i retten og ikke på kontoret der også Rafe er. Hun er en sterk dame som har bestemt seg for å ta tilbake livet sitt. Men æsj så creepy det er når Rafe følger etter henne og gjør ulike ting jeg ikke skal avsløre her. Det er noe med måten Kendal skriver på som virkelig kom under huden på meg.

Denne anbefales. Jeg vet der er flere som meg som gjerne vil at thrillere skal være mer skremmende i hele historien. (Som leste Casino-grøssere da de var på moten og virkelig ble skremt!) Men det er også det at Clarissa er sterk, selv om hun ikke føler det slik selv, og at hun tar tak i ting som gjør boken så bra. Et eksempel til etterfølgelse om du noen gang skulle havne i en slik situasjon – i alle fall i delen om å involvere politiet.

De søvnløse av Kim Leine er en annen av romanene jeg anbefaler. Den er en dystopi fra 2015 og handlingen er lagt til Grønland. Det de-sovnloseraser en krig i Europa og i en fredelig liten bygd på Grønland ligger det et sykehus hvor handlingen utspiller seg. Solen går ikke lenger ned og dette er vanskelig for flere å leve med. Synsvinkelen i denne romanen, som bare dekker et døgn, er spesiell idet at den gis videre fra person til person. Enten ved personlig kontakt eller ved mail, telefon og så videre. Til sammen hopper den mellom 25 personer. Det er kjærlighet her, spenninger, en psykotisk mann som stikker av, en 75 år gammel lege som drar etter ham. En kone, en elskerinne med mer.

Menn uten kvinner er av Haruki Murakami. En fantastisk forfatter og også en favoritt. (Jeg kan ikke forstå at han ikke får Nobelprisen i litteratur snart!) Menn uten kvinner har jeg ikke skrevet om, men den er lest. Det er en novellesamling, som Murakami skriver mange av. I et intervju har han sagt at han skriver noveller mellom hver roman.

Tore Renbergs Du er så lys må absolutt med på listen. Hovedpersonen beskriver seg selv som enkel og ser opp til kona si som er den viktigste i livet hans. Hun er rektor og stor forkjemper for at religion ikke skal blandes inn i skole eller samfunn. Hun er effektiv og arbeidsom, og han tasser etter henne og er redd hun skal miste respekten for han.

Men jeg glemmer helt å si at denne romanen er på nynorsk. Og et nydelig nynorsk og. Slik at språket nærmer seg poesien samtidig som det er direkte og nakent. Han går rett på personene og beskriver dem slik de er. Både fysisk og psykisk. Men vi ser hovedpersonens syn på hvem og hva de er, og spørsmålet er da om han noen ganger tar feil?

Dikt

Av diktsamlinger må jeg absolutt ta med Søster av Gro Dahle og Sigd av Ruth Lillegraven. De er begge to virkelig flotte diktsamlinger, om på en ganske forskjellig måte.

Mord og mysterier

Jeg leser krim hver kveld og det utgjør opptil 50 krimbøker i året. Det betyr at jeg har lest en stor haug, men også at det er bøker jeg sjelden skriver om. Så her er det ikke så fullt mange linker. Men jeg anbefaler alle krimbøkene til Jørn Lier-Horst. Han er en flott forfatter som skriver bøker både for barn og voksne. På hvert sitt nivå er bøkene virkelig spennende og engasjerende. Under fanen Mord og mysterier i Mammut-avisen finner du Når det mørkner og Blindgang. Og under fanen Leselyst og leseglede, barneboken Operasjon Påskelilje til 5-8 år og Clue 1-4 og Clue 5-8 til 8-12 år.

Jeg liker godt bøkene til Camilla Läckberg og Løvetemmeren står ikke tilbake for noe av dem.

Det forsvinner jenter sør-øst i Sverige. Den siste av dem, Veronica, forsvant fra Fjällbacka og etter flere måneder har ikke politiet funnet ut noen ting. Så dukker Veronica opp igjen, men blir påkjørt av en bil og dør av skadene. Ved obduksjonen oppdager de at hun er grovt mishandlet (så grovt at det var vanskelig å lese om). Erica er i gang med en ny bok, denne gangen om Laila som drepte mannen sin og som holdt datteren lenket fast i kjelleren. Laila er på institusjon/fengsel og tar imot Ericas besøk uten å ville snakke om hva som skjedde. Patrik og resten av politistasjonen ved Tanumshede finner ut at de vil koordinere alle politistasjonene som etterforsker en forsvunnen jente, og Erica klarer ikke å la Patriks sak ligge uten å prøve å hjelpe. Så som vanlig blander Erica seg opp i politiets arbeid.

Som vanlig, når jeg får en ekstra god kriminalroman mellom hendene så går det ut over nattesøvnen. Jeg leser krim på sengen, og dette ble tre meget sene kvelder (netter) før jeg var så trøtt at jeg ikke kunne fortsette. Men Løvetemmeren er fryktelig vanskelig å legge fra seg, så nå er du advart. Den er så spennende at du bare må lese en side til, og en til. Den er skummel, interessant, levende og opprivende. Og meget, meget god

Av andre krimforfattere jeg liker er forfatterparet Cilla og Rolf Börjlind med Den tredje stemmen og også forfatterparet Hjorth og Rosenfeld som skriver fantastiske krimbøker. Det er boken Ikke bestått av dem som er med på salget. I tillegg liker jeg veldig godt S.J. Bolton som skriver skikkelige thrillere. Boken hennes er Roser er røde.
Den syvende demonen av Øistein Borge, Alex og Irene av Pierre Lemaitre og To komma åtte sekunder av Jan Mehlum er også bøker jeg har kost meg med. Spesielt må jeg likevel nevne Kalypso av Ingar Johnsrud. Den er meget bra.

Kalypso av Ingar Johnsrud leverer virkelig. Johnsrud har skrevet to bøker om Fredrik Beier og Kafa Iqbal, den første het Wienerbrorskapet. Jeg vil påstå at begge to er noe av den beste krimlitteraturen jeg har lest. Dette er en oppegående, voksen og intelligent skrevet bok, med et utrolig høyt spenningsnivå. Jeg vil anbefale deg å begynne med den første boken, rett og slett fordi du da får bli kjent med karakterene, og fordi du forstår litt bedre hvorfor Fredrik Beier i denne boken våkner og ikke vet hva som skjedde kvelden før – har han muligvis prøvd å ta livet av seg?

Men selve krimsaken kan stå alene, hvis du først og fremst er interessert i å løse den. Beier blir sykemeldt men klarer ikke å holde seg unna da det dukker opp to lik i Oslo. I utgangspunktet har de ikke noe felles, men de oppdager at det ligger noe i fortiden som binder dem sammen. Samtidig er det en narkoman som bruker ekstremt med vold og kaller seg Kain. Finnes det også en Abel? Som i den første boken vever Johnsrud sammen en rekke historier slik at du hopper fra den ene til den andre mens du leser. Det er ikke mange som klarer å holde på spenningen når det veksler slik. Men det klarer Johnsrud.

Jeg fant noen andre bloggere som anbefaler hvilke bøker du bør kjøpe, så du finner flere tips hos:

  • overtenking.net
  • Ellikens bokhylle
  • Rose-Maries film- og litteraturblogg
  • My first, my last, my everything
  • Lukten av trykksverte

Smakebit – Du er så lys

16 søndag okt 2016

Posted by astridterese in Boktema

≈ 24 Comments

Tags

du er så lys, psykisk helse, psykiske problem, smakebit, Tore Renberg

Smakebit på søndagDet er jammen søndag i dag og, det er ikke lenge siden sist. Det er også min siste søndag i Oslo for denne gang. Det kjennes godt å ha vært her og godt at jeg snart skal hjem. Søndagene er litt stille så da passer det å møte masse bloggere hos Flukten fra virkeligheten.

Jeg leser flere bøker akkurat nå. Springflo av Cilla og Rolf Børjlind om kvelden år jeg skal sove og Arv og miljø av Vigdis Hjorth om dagen. Men jeg leser også Du er så lys av Tore Renberg. Jeg hørte Renberg lese fra boken på høstmøtet til Oktober. Han har en suggerende måte å lese på som gjør at du blir interessert i historien og hvordan den fortsetter. Dessverre fant jeg ingen opplesing jeg kunne legge ut som bevis. Du er så lys er en vakker bok som dypest sett handler om psykiske problemer. Med noen vakre og opprivende scener innimellom og noen virkelig grusomme beskrivelser av overgrep. Hovedpersonen jobber som miljøterapeut på en barneverns-bolig for tenåringer. Han er gift og vi får vite mye om ekteskapet, barna, og om den store lidenskapen for fotball. Nærmere bestemt West Ham.

Boken begynner med at det flytter inn en storsjarmør i nabohuset, men har hele tiden frempek til at noe skal rakne, at noe mørkt skal erstatte lyset. Hva vet jeg ikke enda.

du-er-sa-lys… det einaste som er sant, er at fortida, den har vi ikkje tilgang til på noko anna vis enn gjennom tankens kraft, og det må vera logisk, tenker eg, at då går mykje tapt og minst like mykje blir lagt til.

Hovedpersonen beskriver seg selv som enkel og ser opp til kona si som er den viktigste i livet hans. Hun er rektor og stor forkjemper for at religion ikke skal blandes inn i skole eller samfunn. Hun er effektiv og arbeidssom, og han tasser ette henne og er redd hun skal miste respekten for han.

Dette er Renbergs trettende bok og jeg vet at jeg ikke har lest alle mellom Kompani Orheim og nå. Det angrer jeg litt på kjenner jeg, og må gjøre noe med.

Men jeg glemmer helt å si at denne romanen er på nynorsk. Og et nydelig nynorsk og. Slik at språket nærmer seg poesien samtidig som det er direkte og nakent. Han går rett på personene og beskriver dem slik de er. Både fysisk og psykisk. Men vi ser hovedpersonens syn på hvem og hva de er, og spørsmålet er da om han noen ganger tar feil?

Fra forlaget:
Kva kan vi eigentleg vite om livet til dei andre? Det er eit nytt år i den lille bygda. I gata til Jørgen og Vibeke kjem det glede og endring når ein familie på tre flyttar inn i nabohuset. Faren Steinar er noko for seg sjølv, det står liksom ein eigen vind om han. Dei to familiane blir gode vener, men når fedrane reiser på fotballtur til London saman, får Jørgen sjå noko som gjer han uroleg. Det viser seg at Vibeke kjenner på den same uroa. Kven er Steinar? Kva held han på med? Kva er det som gøymer seg i krafta hans?

Lagre

Lagre

Lagre

Litteratur og litteraturfolk

13 torsdag okt 2016

Posted by astridterese in Betraktninger

≈ 6 Comments

Tags

antikvarbokmesse, arneberg, arv og miljø, aschehoug, bokbasen, bokbloggere, bokhandlerforeningen, bokstavelig talt, Cappelen Damm, Cilla og Rolf Börjlind, du er så lys, Eldorado, en kveld med leon og lightfoot, fagskolen for bokbransjen, foreningen les, forfatter og oversetterforeningen, forfatterforeningen, forleggerforeningen, fribokhandler, fritt ord, gyldendal, høstmøter, korall forlag, leser søker bok, litteraturhuset, moshonista, nasjonalbiblioteket, norla, norsk barnebokinstitutt, norsk forfattersentrum, norsk kulturråd, norsk pen, oktober, oslo, pax, pias kulturkrok, press, rose-maries litteratur og filmblogg, samlaget, Sigbjørn Obstfelder, solgunn sitt, soul children, springflo, Tore Renberg, Tronsmo, tvangslesekafe, vega, Vigdis Hjorth

olaf-ryes-plassDet er snart slutten på min fjerde uke i Oslo og jeg sitter hjemme med vondt i hodet. Det er sånn som skjer, og heldigvis på en dag da også foreleseren var syk. Så da misset jeg ikke noe. Det blir bedre til i morgen til jus og besøk hos Aschehoug.

Jeg satt her og tenkte på alt jeg har gjort i Oslo og hvor lite jeg har skrevet om. Jeg skulle så gjerne ha fortalt om alle de utrolig engasjerte menneskene jeg har møtt i ulike foreninger og forlag. Men da hadde jeg nesten ikke gjort noe annet. Så jeg bestemte meg for å liste opp så mange jeg kunne klare å huske og så lenke til dem. Da kan du hvertfall få vite mer om dem hvis du har lyst og jeg kan legge meg til vanlig tid og ikke sitte oppe og skrive hele natten.

Vi har vært hos Norsk PEN, Foreningen Les, Leser søker bok, Fritt ord, Norsk kan-speilet-taleforfattersentrum, Forfatterforeningen, Forleggerforeningen, Forfatter og oversetterforeningen, Norla, Norsk barnebokinstitutt, Fribokhandler messen, Litteraturhuset, Bokbasen, Antikvar-bokmesse, Norsk kulturråd, Nasjonalbiblioteket hvor vi fikk omvisning i Sigbjørn Obstfelder utstillingen, Bokhandlerforeningen, høstmøter, åpningen av Korall forlag, Cappelen Damm barn og unge, Pax, Samlaget, Vega, Press, Arneberg og to bokhandlere; Eldorado og Tronsmo. Og nå har jeg helt sikkert glemt mange – pluss at vi skal besøke flere i neste uke. Her er også link til skolen – Fagskolen for bokbransjen – hvis du tenker at det kunne vært gøy å gå der så anbefaler jeg det virkelig. Hele denne tiden i Oslo har vært fantastisk og vi lærer så mye som jeg føler konkret kan brukes på jobb. Skolen er for alle som jobber med bøker, i alle varianter, og for dem som har lyst til å jobbe med bøker. Vi har flotte forelesere, som jobber med det de snakker om og på en måte gjør det undervisningen mye mer konkret og levende.

boker-1I går etter skolen var jeg på det merkelige konseptet som heter tvangslesekafe. Det er rett og slett at bokbloggere, som ofte sitter på kafe og leser, møtes og sitter på kafe og leser – sammen. Det er egentlig en streng «nå leser vi» policy, men den funket ikke helt i går, så det ble bare 30 sider på meg. Det var min første tvangslesekafe i Oslo, jeg «hører til» Stavanger avdelingen og Pia som også hører til i Stavanger kom og ble med. Dermed var det jo mye hun og jeg måtte snakke om, men Ingalill og Elisabeth fra Oslo var ikke så mye bedre enn oss. Og da Rose-Marie (Oslo) og Solgunn (Alta) kom var det så mange vi ikke hadde sett på en stund at vi selvfølgelig måtte snakke sammen. Det ble en veldig fin kveld, selv om det ikke ble mye lesing.

Jeg har generelt ikke fått lest så mye romaner i Oslo, bare noen få sider når jeg legger meg. Jeg var på Pocketparty hos Gyldendal du-er-sa-lysog hørte ekteparet Börjlind snakke om bøkene sine. Men kanskje mest om Springflo siden den har gått som TV-serie på NRK. Jeg gikk glipp av den, og har heller ikke lest noen av bøkene, så nå leser jeg Springflo. Jeg ble virkelig inspirert til å hente den frem etter intervjuet. Jeg holder også på med Arv og miljø av Vigdis Hjorth siden det er så mye snakk/krangling om den, og Du er så lys av Tore Renberg. Jeg hørte ham lese fra boken på høstmøtet til Oktober og «måtte bare» lese den og.

På lørdag kommer svigermor til Oslo og da skal vi i operaen. Der har jeg aldri vært så det gleder jeg meg til. Vi skal se en ballettforestilling som heter En kveld med Leon & Lightfoot. Mannen til søskenbarnet mitt ringte meg i dag og fortalte at det er Soul Children festival i helgen. På lørdag skal de gå sammen opp Karl Johan og synge på Universitetsplassen. 1000 barn som synger må jeg virkelig få med meg. Ellers tror jeg nok svigermor og jeg skal ha det fint på lørdag. Jeg tenker og at etterpå er det søndag og så en liten uke til jeg skal hjem. Jeg må innrømme at jeg lider av hjemlengsel, men dagene er så travle at det heldigvis ikke er så mye tid til å kjenne etter.

operaen

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Gode nettsider for bokelskere

05 tirsdag okt 2010

Posted by astridterese in Bibliotek, Bøker, Data/internett, Web 2.0

≈ 11 Comments

Tags

aftenposten, André Nesse, bokavisen, bokelskere, bokhylla, boknett, dagbladet, Library Thing, nasjonalbiblioteket, NRK, ønskebok, Tore Renberg, vg, whichbook

Favoritt bøkerI kveld har jeg vært på et arrangement i biblioteket; Gode nettsteder for bokelskere. André Nesse som startet opp Bokelskere.no (sammen med Tore Renberg) kom og fortalte om nettopp Bokelskere. Jeg har vært medlem hos Bokelskere i 7 måneder og 4 uker (!) i følge den samme nettsiden og legger inn absolutt alt jeg leser. Jeg brukte først LibraryThing til å holde styr på bøkene mine men gikk raskt over til Bokelskere da jeg fant ut hvor mye lettere den var å bruke. Du kan følge meg hos Bokelskere HER.

En av kollegaene mine presenterte flere nettsider. Hun var innom blant annet Ønskebok.no og Whichbook.net. Ønskebok beskriver seg selv slik;

Ønskebok.no er en morsom og intuitiv måte å søke etter bøker på, basert på lesernes egne erfaringer og personlige valg. I tradisjonelle bokdatabaser må du kunne navnet på en forfatter, en bok eller sjanger. Med ønskebok.no kan du i stedet velge bok etter humør og stemning. Er du trist vil du kanskje ha en glad bok – eller hva med en bok som er enda tristere enn deg? Du velger, klikker «søk» og vips får du en liste over bøker som svarer til ønskene dine!

Whichbook er det samme som Ønskebok, bare på engelsk og med en mye større database. Videre var vi innom Bokhylla.no;

Bokhylla.no skal vise fram et tverrsnitt av den norske litteraturen, ved at vi gjør tilgjengelig alle bøker som ble utgitt i Norge på 1690-, 1790-, 1890- og 1990-tallet i fulltekst på Internett. Gjennom at Nasjonalbiblioteket har fått til en avtale med Kopinor om godtgjøring for de verkene som ikke er falt i det fri, er denne tjenesten gratis for brukeren. Bøker som ikke er rettighets belagte, kan du fritt laste ned til din egen PC.

Andre gode nettsider vi var innom er;

De fleste som leser bokblogger kjenner vel til Bokbloggene, som ganske enkelt er en liste over bokbloggene i Norge. bøker

Bokavisen er en uavhengig avis som skriver om bøker. Her kan du lese anmeldelser og tips om gode bøker. Boknett.no er et nettsted om litteratur både for den dedikerte leser og for bokhandlere. Her kan du titte på nye bøker og også lese anmeldelser.

Gode steder for anmeldelser er også; VG, NRK, Aftenposten og Dagbladet. Barnebøker finner du på Barnebokkritikk.no.

Lagre

mai 2025
M T O T F L S
 1234
567891011
12131415161718
19202122232425
262728293031  
« apr    

Leser nå

Sengelektyre

Ebok

2025 Reading Challenge

2025 Reading Challenge
Astrid Terese has

read 87 books toward her goal of 450 books.

hide

87 of 450 (19%)
view books

Tegneserier

26 / 200 tegneserier. 13% done!

Ebøker

15 / 30 ebøker. 50% done!

1001-bøker/klassikere

1 / 12 1001-bøker/klassikere. 8% done!

Bøker fra egen hylle

26 / 100 bøker fra egen hylle. 26% done!

Astrid Terese’s books

Håpets vinger
really liked it
Håpets vinger
by Natalie Normann
Drømmen som brast
really liked it
Drømmen som brast
by Natalie Normann
The Cat Who Saved Books
really liked it
The Cat Who Saved Books
by Sōsuke Natsukawa
Zero In
really liked it
Zero In
by Dean Koontz
Corkscrew
really liked it
Corkscrew
by Dean Koontz

 


goodreads.com

Goodreads

Blogger jeg følger

RSS Artemisas verden

  • Adams tredje øye av Petter Fergestad. Spenningsroman med overnaturlige undertoner og dommedagtrussel fra KI-teknologi

RSS Bentebing’s weblog

  • Bomullsengelen

RSS BokBloggBerit

  • Bokomtale: Hviskeleken av Arne Dahl

RSS Boktanker

  • Fosseforedraget og Fosseprisen 2025

RSS Bøker, bibliotek og annet babbel

  • Lesemåned april 2025

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Ebokhylla mi

  • Lest i januar

RSS Elikkens bokhylle

  • Gullungen, av Gunn Marit Nisja

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Sanders av Tor Åge Bringsværd

RSS I bokhylla

  • The Travelling Vampire Show av Richard Laymon - for lite vampyr

RSS I Ninas bokverden

  • «Kattenapperen» av Endre Lund Eriksen og

RSS Jeg leser

  • We Used to Live Here ~ Marcus Kliewer

RSS Kleppanrova

  • Susanna Alakoski " Londonjenta" bok 2

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Rydding på bloggen

RSS Leselukke

  • Festen for Marias smerter - uro og lengsel

RSS Min bok- og maleblogg

  • Dagfinn Johansen: Herleik. En roman om pest og kjærlighet 2024

RSS Moshonista

  • 2021: UKE 2

RSS My first, my last, my everything

  • The 2025 International Booker Prize | Winner

RSS Så rart

  • Samlesing Bokbloggerprisen: Hør her´a

RSS Tine sin blogg

  • Nattflygeren av Maria Grund

RSS Tones bokmerke

  • Feliz Navidad av Selma Lønning Aarø - lettlest og underholdende

RSS Tulleruska’s World

  • En sann svir!

RSS Ågots bokblogg

  • Granta: Best of young british novelists 2023

Profile for englene

Siste kommentarer

  • Cinnamon til Smakebit ~ We Do Not Part
  • Lottens Bokblogg til Smakebit ~ We Do Not Part
  • Lottens Bokblogg til Smakebit ~ Et spøkelse i halsen
  • Hanneles bokparadis til Smakebit ~ Et spøkelse i halsen
  • Bokdivisionen til Smakebit ~ Et spøkelse i halsen

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org

Besøkende

Flag Counter

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder boken på vent Boktema bøker Charles Dickens Dikt Douglas Adams dystopi england familie fantasy favorittforfatter Haruki Murakami historisk roman Humor japan jul kjærlighet krim kriminalroman krim lest i 2012 krim lest i 2013 musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction sitat smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie thriller ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.