Tag Archives: england

Jack Reacher

27 søndag mar 2022

Posted by in Bøker, Film, Krim, Thriller, Topp 10, TV- serie

≈ 2 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , ,

Jeg har lenge tenkt å lese serien om Jack Reacher av Lee Child, men det er i skrivende stund (2022) kommet ut 26 stykker, og jeg tenkte det var litt for mange til å lese alle. Men så fant jeg ut at det var laget en TV-serie om den første boken. Da bestemte jeg meg for å se de to gamle filmene med Tom Cruise, lese bøkene og se TV-serien. Siden historien starter med bøkene så begynner jeg der.

Lee Child (1954 – ) heter egentlig Jim Grant, og er fra Coventry i England. Han var «presentation dicerctor» på britisk TV. Da han ble sagt opp under en omorganisering i 1995 tok han sjansen på å prøve seg som forfatter. På The Sentinel – Vokteren og Better Off Dead – Heller dø er den yngre broren hans Andrew Grant medforfatter under navnet Andrew Child. Lee Child bor nå i New York.

Det er som sagt 26 Jack Reacher bøker (pluss en som kommer ut i år). Da jeg skulle lese dem var det vanskelig å finne en skikkelig oversikt over rekkefølgen, spesielt med de norske titlene, derfor har jeg tatt med en liste her. Grunnen var at Cappelen Damm ga ut mange av dem i 2013 da de startet å gi ut norske oversettelser av serien. Så her er listen over bøkene og når de kom ut, sammen med de norske titlene. (Det finnes også små noveller som blir gitt ut mellom bøkene. En del av dem finner du i novellesamlingen En mann går inn på en bar fra 2017).

  1. Killing Floor (1997) – Syndebukk
  2. Die Trying (1998) – Fellen
  3. Tripwire (1999) – Slakteren
  4. The Visitor (2000) (også utgitt som Running Blind) – Gjesten
  5. Echo Burning (2001) – Haikeren
  6. Without Fail (2002) – Uten svik
  7. Persuader (2003) – Livvakten
  8. The Enemy (2004) – Fienden
  9. One Shot (2005) – Ett skudd
  10. The Hard Way (2006) – Hardt mot hardt
  11. Bad Luck and Trouble (2007) – Reachers hevn
  12. Nothing To Lose (2008) – Ingenting å tape
  13. Gone tomorrow (2009) – Det øyet ikke ser
  14. 61 Hours (2010) – 61 timer
  15. Worth dying for (2010) – Verdt å dø for
  16. The Affair (2011) – En hemmelig affære
  17. A Wanted Man (2012) – Etterlyst
  18. Never go back (2013) – Vend aldri tilbake
  19. Personal (2014) – Personlig
  20. Make Me (2015) – Den åttende mann
  21. Night School (2016) – Under radaren
  22. The Midnight Line (2017) – Midnattsmøte
  23. Past Tense (2018) – Veien tilbake
  24. Blue Moon (2019) – Delt by
  25. The Sentinel (2020) – Vokteren
  26. Better Off Dead (2021) – Heller dø
  27. No Plan B (kommer 2022)

Jack Reacher er født 29. oktober 1960 i Øst Berlin. Faren hans var marinejeger og familien flyttet fra base til base hele barndommen, moren hans var fra Frankrike men Reacher er amerikansk statsborger. Han har en eldre bror som heter Joe. Av en eller annen grunn blir han kaldt Reacher fra han var liten (han vet selv ikke hvorfor), så det er det navnet som brukes i alle bøkene. Han er 1.95 cm høy og veier mellom 110 og 125 kg. (NoeAlan Ritchson - Jack Reacher som viser hvor håpløst det er å bruke Tom Cruise som skuespiller i filmene).

His face looked like it had been chipped out of rock by a sculptor who had ability but not much time»—Lee Child

Reacher var en slosskjempe fra han var fire år. Han sier selv at å vokse opp på militærbaser var en evig kamp om hvem som stod høyest i rang blant barna. Joe var altfor snill til å sloss, selv om han var like stor som Reacher. Så det var Reacher som sloss for dem begge. Det har gjort at han har utviklet en proaktiv stil hvor han angriper før motstanderen og sloss uten regler.

Reacher gikk på West Point fra han var 18 og tilbrakte 13 år i hæren. Han var militærpoliti i MP 110th division, som er en spesialavdeling med etterforskere. Han ble etterhvert major, degradert til kaptein for å sloss med en sivilist, for så å stige i gradene igjen til major. Han tjenestegjorde både i Irak og Libanon, men som etterforsker var han også i Sør Amerika og Korea. Han vant en mengde medaljer. Blant annet to Silver Stars, Defense Superior Service Medal, to Legion of Merit, Soldier’s Medal, Bronze Star og Purple Heart.

Etter tretten år i hæren opplevde han at hæren endret seg. Den kalde krigen var slutt og det var ikke bruk for like mange soldater. Etter at han ble blandet inn ien etterforskning av mord på unge kvinner utenfor en millitærbase og oppdaget løgner han ikke kunne leve med, valgte han å slutte i hæren. I dette siste oppdraget jobbet han undercover som tidligere soldat. Han lærte hvordan han kunne reise rundt uten bagasje og hvordan han kunne få tak i pengene sine fra hvor han ville i landet. Så da han gikk ut fra militærbasen for siste gang, var det dette livet han valgte. Han vokste opp i utlandet og levde sitt voksne liv på militærbaser. Så nå vil han dra rundt i USA for å se det landet som er hans. Alt han tar med seg er en tannbørste, passet sitt og bankkortet. Han kjøper nye klær når klærne blir skitne, reiser rundt med buss eller haiker og bor på moteller over hele landet.

«I was thirty-six years old, a citizen of a country I had barely seen, and there were places to go, and there were things to do. There were cities, and there was countryside. There were mountains, and there were valleys. There were rivers. There were museums, and music, and motels, and clubs, and diners, and bars, and buses. There were battlefields and birthplaces, and legends, and roads. There was company if I wanted it, and there was solitude if I didn’t. I picked a road at random, and I put one foot on the curb and one in the traffic lane, and I stuck out my thumb.»—Jack Reacher in The Affair

Reacher er av natur en einstøing uten noe ønske om lange forhold. Han har noen kollegaer fra 110th MP som han hadde et godt forhold til, men ingen kontakt med og en sersjant som tjenestegjorde for han, Frances Neagley, som dukker opp i en god del av bøkene. I den første boken er det syv år siden han så broren sin Joe, men dessverre dør broren i denne boken. Han har ofte et forhold til kvinnene han møter, men bare for noen få dager.

«I think ninety-nine of us grow up to love the campfire, and one grows up to hate it. Ninety-nine of us grow up to fear the howling wolf, and one grows up to envy it. And I’m that guy. Compelled to spread his DNA worldwide. Purely for the good of the species.» – Lee Child

Hver bok er en ny fortelling om Reacher, og kan derfor leses uavhengig av de andre, men samtidig lærer du nye ting om ham og hva som har skjedd tidligere i livet hans for hver bok du leser. Noen av bøkene handler om livet i militæret; The Enemy (Fienden), Night School (Under radaren) og The Affair (En hemmelig affære), men også to novellene du finner i novellesamlingen handler om fortiden (Past Tense, Second Son).

SyndebukkHver bok er også en ny sak Reacher tar fatt i. Bøkene er thrillere, men også kriminalromaner fordi det skjer en urett, ofte mord, Reacher finner ut noe er galt og blir på samme sted til han har løst saken og funnet de som er skyldige. Han har en sterk rettferdighetssans og går utrolig langt for å opprette rettferdighet. Noen ganger selv om det går virkelig utover han selv. Han sloss mye mot kjeltringene, ofte med bare hendene, andre ganger med våpen. Recher er unaturlig sterk og brekker bein med bare hendene. Samtidig som han har lang erfaring med å sloss og kan utholde sterke smerter uten å gi seg. Han er også en premiert snikskytter. Noen ganger blir han spurt av politiet, FBI eller til og med CIA om å hjelpe til med en sak. Men de fleste gangene møter han mennesker som trenger en helt. I flere av bøkene refereres det til at moren hans lærte han opp til å hjelpe andre. Hun sa at spesielt på grunn av størrelsen hans kunne han bety en forskjell for noen.

«She had said, ‘You’ve got the strength of two normal boys. What are you going to do with it?’ I hadn’t replied. Our silence was part of the ritual. She answered for me. She said, ‘You’re going to do the right thing.’ And I had tried, mostly, which had sometimes caused me trouble, and sometimes won me medals of my own.» – Lee Child

Tom Cruise har spilt Jack Reacher i to filmer; One Shot fra 2021 og Never Go back fra 2016. Når en nå kjenner til Reachers enorme skikkelse og styrke er dette et rart valg av skuespiller. One Shot og Never Go Back er fra bøkene med samme navn, det vil si bok 9 og bok 18. Amazon’s Prime Video kjøpte så rettighetene til den første boken Killing Floor (Syndebukk) og gjorde den om til en TV-serie. Her er det Alan Ritchson som spiller Jack Reacher. Ritchson spilte Aquaman i Smallville mellom 2005 og 2010, senere har han vært med i serien Blood Drive og Titans. Han var også Raphael i Teenage Mutant Ninja Turtles og var med i The Hunger Games: Catching Fire. Han er en perfekt Jack Reacher.

Boktips skriver om Jack Reacher:

Jack Reacher, heltefiguren skapt av Lee Child, har for mange blitt den ultimate helten. Elitesoldaten har blitt udødeliggjort i filmer og et titalls bøker, hvor han har ryddet opp i de mørke avkrokene av samfunnet. Forfatteren har utstyrt helten sin med et godt moralsk kompass; gjennomgående i alle bøkene er Reacher på de godes side.

Det er egentlig en perfekt oppsumering Dette er «heltebøker» om en mann som står på den svakes side, men akkurat nok action til at bøkene blir kjempespennende og vanskelig å legge fra seg. Jeg leser nå nummer 20, og har lest alle i rekkefølge. Det føltes som 26 bøker var veldig mange før jeg begynte, men nå skulle jeg ønske det var mange fler. Jeg elsket også serien på Amazone Prime så jeg håper det kommer flere sesonger. Jeg tror jeg har lest alle de små novellene i tillegg, men det skal jeg sjekke litt nærmere. Alt i alt burde det si deg at dette er fantastiske bøke som er vel verd å bruke tid på. Hvis du liker thrillere eller krim er dette litteratur midt i blinken for deg!

Kilde: Wikipedia, Jack Reacher Wiki og Jack Reacher

Heksejakten av Stacey Halls

20 onsdag okt 2021

Posted by in Bøker, Historisk

≈ 5 Comments

Tags

, , , , , , ,

HeksejaktenHeksejakten er en historisk roman fra 1600-tallet skrevet av engelske Stacey Halls. Den er forfatterens første roman og er allerede gitt ut i en rekke land. Jeg har fått Heksejakten som leseeksemplar fra forlaget. Tidligere har jeg også skrevet om Hittebarnet av samme forfatter.

Heksejakten handler om den største hekse-rettsaken i England. I 1612 ble tolv kvinner beskyldt for å ha drept ti personer ved hjelp av trolldom. Disse heksene bodde rundt Pendle Hill i Lancaster og ble kalt Pendle Hill heksene. I boken møter vi Fleetwood Shuttleworth, en sytten år gammel adelskvinne som allerede har mistet flere ufødte barn. Hun er husfrue på den store herregården Gawthorpe Hall og gift med Richard. De har et svært godt forhold i en tid da kvinner ikke betyr noe, og ikke kan bestemme over seg selv. Men Fleetwood er ressursfull og intelligent, så hun gir seg ikke når hun møter motgang.

Fleetwood er gravid for fjerde gang og svært redd for også å miste dette barnet. Hun finner et brev fra legen som det ikke er meningen hun skal se, der står det at hun ikke vil overleve et nytt svangerskap. I fortvilelse springer hun ut i skogen, der hun tilfeldigvis møter Alice Gray. Alice er en av de unge kvinnene som etterhvert vil bli anklaget for å være en heks. Litt senere faller Fleetwood av hesten, og Alice hjelper henne. Mens Alice leder hesten til Fleetwood hjem blir det klart at hun er jordmor og Fleetwood blir overbevist om at bare Alice kan hjelpe henne å føde et levende barn. Når så Alice blir satt i fengsel i Lancaster og fødselen nærmer seg må Fleetwood bruke alle ressursene hun har for å hjelpe Alice og dermed også hjelpe seg selv.

I boken møter vi også Roger Nowell. Han var sheriff i dette området i 1612. Dette var en stilling som gikk fra adelsmann til adelsmann, og betyr at Nowell hadde bestemmelserett i offisielle saker. Det var han som startet undersøkelsene som førte til Pendle Hill rettsaken. I boken er han en overlegen og usympatisk mann, det er ikke godt å si hvordan han var i virkeligheten. Men han og Fleetwood går ikke godt sammen.

Det er svært spennende å lese denne romanen siden den er bygget på faktiske hendelser. I papirene fra Pendle Hill finner vi navnet Alice Gray og kan lese om skjebnen hennes. Vi møter både de som anklager heksene og de som forsvarer dem, og det er interessant hvordan rykter og baktalelse kan vokse til en anklage om trolldom. Både menn og kvinner blir anklaget, og når først en har fått mistanken på seg var det ikke lett å bli frifunnet. Flere av de anklagede hørte til samme familie.

Jeg ble dypt oppslukt av denne historien. Jeg er glad i historiske romaner, men det er noe ekstra med dem som er bygget på faktiske hendelser. En får møte en tid som er svært forskjellig fra vår egen, men som likevel vår egen tid er bygget på. Halls skriver godt og klarer å formidle både redselen Fleetwood føler for å miste barnet og kampviljen hun legger for dagen for å redde Alice. Samtidig som forholdet mellom Fleetwood og Richard møter store utfordringer, og det skjer ting vi ville hatt vanskelig for å akseptere i dag, så skildrer Halls forholdet deres på en lun og fin måte. En er ikke i tvil om at de har varme følelser for hverandre.

Jeg anbefaler Heksejakten. Dette er en nydelig historisk roman, en utrolig god skildring av en historisk hendelse og en fin beskrivelse av kvinnenes kamp for å overleve på 1600-tallet. De risikerte både å dø under barnefødsler og å bli drept etter anklager om å være en heks. Jeg synes denne boken forteller om begge deler på en svært interessant måte.

Hittebarnet av Stacey Halls

16 tirsdag feb 2021

Posted by in Bøker, Historisk

≈ 5 Comments

Tags

, , , , , ,

Hittebarnet er en historisk roman fra 1700-tallet av engelske Stacey Halls. Den er forfatterens andre roman og er allerede gitt ut i en rekke land. Jeg har fått Hittebarnet som leseeksemplar fra forlaget.

Hittebarnet

Hittebarnet handler først og fremst om tre kvinner. Eller rettere sagt to kvinner og en liten jente. Vi følger de to kvinnene i egne kapitler. Den første er Bess, Elizabeth Bright. I 1748 får hun en datter med en mann hun var forelsket i, men som døde før barnet ble født. Hun bor sammen med faren og broren sin i en to roms leilighet i Black and White Cort i London. Familien er svært fattige. Faren har en bod der han selger reker, og selv går Bess rundt i gatene i London og selger reker ut av hatten sin. Broren Ned drikker mer og mer, og blir en utgift og belastning for den lille familien.

Så da Bess føder barnet sitt velger hun å gi det til Hittebarnhospitalet. Et stort og prangende hus, bygd for de rike. Dette er et sted hvor mødre kunne komme med spedbarn frem til de var to måneder gamle, og hvor barna fikk mat og en seng, og lærte et håndverk. Seks år senere har hun spinket og spart sammen to pund for å hente datteren sin. Hun tenker at datteren nå er gammel nok til å selge reker sammen med henne. Til sin store sjokk finner hun ut at noen hentet datteren dagen etter at hun leverte henne. Alt i Bess liv blir nå en kamp for å finne igjen datteren. Hun ber om hjelp fra en av legene på hospitalet. Den varmhjertede dokter Mead.

Alexandra Collard er en rik enke som bor på Queens square, midt i det fineste strøket av London. Hun har en datter på seks år, Charlotte. Mannen hennes døde før barnet ble født. Alexandra er full av angst etter en hendelse da hun var barn, og derfor går hverken hun eller datteren ut av huset. Unntatt en gang i uken, da de går på gudstjeneste i kapellet på Hittebarnhospitalet. Mannen til Alexandras beste venn, doktor Mead, prøver å hjelpe henne, men Alexandra er helt låst fast i angsten for hva som kan skje enten henne selv, eller datteren, hvis hun går ut av døren.

En dag kommer doktor Mead til Alexandra med en kvinne han mener kunne passe som barnepike for Charlotte. Hun kaller seg Eliza Smith, og hverken doktor Mead eller Alexandra gjetter hvem hun er.

Hittebarnet er en utrolig spennende historisk roman. Den maler et bilde av London på 1700-tallet, med klesdrakter, oppførsel og ikke minst det enorme gapet mellom fattig og rik. Jeg så for meg de rikes parykker og klær opp mot de fattiges få eiendeler og harde kamp for tilværelsen. Stacy Halls skriver veldig godt og selve historien er til tider helt ulidelig spennende. For selv om en kanskje gjetter seg til noen ting, er det andre ting som er så gjemt i historien at en ikke forstår hvordan forfatteren har tenkt å få det til å henge sammen. Slutten på boken er veldig god, den har en bedre slutt enn jeg tenkte meg. Eller kanskje det var min fantasi som ikke strakk til.

Hittebarnet anbefales, den er underholdende, spennende og interessant, med to parallelle historier som utfyller hverandre.

Jeg har fått Hittebarnet fra Gursli Berg forlag.

Spor i støvet av Katherine Webb

15 onsdag jan 2020

Posted by in Bøker, Romaner

≈ 3 Comments

Tags

, , , , , , , ,

Spor i støvetSpor i støvet er en historisk roman, utgitt i fjor, av engelske Katherine Webb. Jeg fått den som leseeksemplar av Gyldendal forlag.

Det er veldig lenge siden siden jeg sist leste en roman av Katherine Webb. Så jeg var litt uvant med måten hun skriver på. Hun forteller en fortelling, og som regel er det gjemt en stor hemmelighet i den fortellingen. Vi får spor gjennom hele romanen, men ingen løsning – eller for den saks skyld ingen forklaring, før mot slutten. I begynnelsen gjorde det meg litt irritert over hele romanen, men det var fordi jeg hadde glemt at det er sånn hun skriver.

Frances var åtte år da bestevenninnen hennes, Wyn, forsvant i 1918 – under den første verdenskrigen. Nå er det andre verdenskrig og hun har flyttet fra mannen sin og hjem til foreldrene. Vi får ikke vite noe særlig om ekteskapet, men forstår at Frances har gitt det opp. Familien bor i Bath. Frances har ikke barn, men passer på det som ville vært tantebarnet til Wyn, Davy, fordi moren hans ikke har overskudd til å klare det selv. Moren hans drikker også endel.

Bath blir bombet av tyskerne, og en av bombene fjerner noen steiner slik at kroppen til Wyn blir funnet. Det vil si skjelettet, men med nok rester på til at hun kan identifiseres. Hun ligger begravd i sin egen bakgård. En mann som het Johannes, en rømt krigsfange, ble dømt og hengt for mordet. Men Frances sier han aldri visste hvor Wyn bodde og at de må ha hengt feil mann. I tillegg forsvinner Davy etter en av bombene og Frances bruker mye av romanen på å lete etter han. En kvinnelig politibetjent er den eneste som vil høre på Frances og hun oppmuntrer henne til å besøke steder hun ville ha lekt med Wyn for å få frem minner som kan være med på å finne den riktige morderen. Frances tror hun vet noe, men kan bare ikke huske det.

Det var som hun ikke fikk nok luft, det hvinte og skrek rundt henne, bakken ristet, og hjernen ble fullstendig blank. Dette var et øyeblikk av ren, ublandet frykt – en redsel som fikk musklene til å skjelve og gjorde henne svak og dum. Hun hadde opplevd det før, men det var lenge, lenge siden nå […] Nå kjente hun den samme utmattende redselen, en følelse av å være i fritt fall, at det bare var sekunder om å gjøre før hun ville krasje i bakken og dø.

Jeg likte denne romanen bedre etterhvert som jeg leste. Den var litt fragmentert i begynnelsen. Men så fort man blir med Frances på den doble letingen etter Davy og etter minnene fra fortiden så blir den spennende og interessant. Man lurer virkelig på hva som ligger bak at minnene er så fortrengte. Gjennom romanen blir det også tydelig at Frances egentlig aldri var glad i mannen sin. Hun giftet seg bare med han fordi hun ble avvist av han hun egentlig ville ha. Nå er den andre der, og letingen fører også til at følelsene kommer til overflaten. Så dette blir også en kjærlighetsroman. Den siste delen er svært vakker, og der ønsker man virkelig at alt var annerledes.

Jeg kan anbefale Spor i støvet som en roman du kan slappe av med. Den er søt og fin, samtidig som det ligger vonde følelser under overflaten. Alt har ikke vært lett for Frances, og man involverer seg i historien hennes og heier på henne. Jeg er glad jeg ikke ga opp etter få sider, men leste hele romanen igjennom.

Kort om Barnas bok av A.S. Byatt

19 mandag aug 2019

Posted by in 1001 bøker, Lesesirkel

≈ 3 Comments

Tags

, , , , , , , ,

Barnas bok er skrevet av engelske A.S. Byatt (Antonia Susan Duffy). Jeg har lest den som min bok for juli i Elidas 1001-bøker lesesirkel. Kategorien var bok på over 500 sider og med sine 734 sider er Barnas bok godt innenfor.

Boken handler om en gruppe sammenvevde familier i perioden 1895 til 1919. I sentrum står Olive Wellwood, forfatter av barnebøker og mor til en hel skokk. Hun skriver en fortellinger til hvert av barna sine og det er der tittelen er hentet fra. Olive er gift med Humphrey og deler hus med søsteren sin Violet. Violet er den som tar seg av barn og hus mens Olive skriver. Humphrey sier opp en bankjobb i City for også å leve av å skrive, så i praksis er det Olive som forsørger dem. Han er en rundbrenner og Olive må også forsørge en sønn han har utenfor ekteskap. Det viser seg også etter hvert at noen av barna er Violet sine (med Humphrey). Og at hvertfall ett barn er Olives med en annen mann. Rundt denne familien finner vi en gruppe familier med barn som leker med Wellwood-barna, og med voksne som er kunstnere eller involvert med kunstnere. Alle sammen er de fabianere og noen sosialister og anarkister. Innimellom fortellingen om de ulike karakterene ramser boken opp hva som skjer både politisk og sosialt i samfunnet rundt dem. Vi hører også om forfattere fra denne perioden.

Jeg likte veldig godt historien om Wellwood-familien, og vennene deres. Barna vokser opp i selskap med hverandre. De er venner og mange av disse vennskapene beholder de livet ut. Noen av dem gifter seg med hverandre og noen dør i selvmord og første verdenskrig. Disse barna er så velstående at de får studere, men de møter andre barn som blir ansatt som hushjelp og lærling i keramikkverkstedet til en av foreldrenes venner. En av jentene vil bli lege, andre er usikre på om de vil ha familie og studerer for å slippe å ta et valg. Blant guttene er det noen som tar studiene på alvor og andre som studerer fordi det er ventet av dem. De er suffragetter og som nevnt sosialister. En vurderer seg som anarkist i en periode. De reiser til Tyskland og møter viktige personligheter, og en blir kastet i fengsel for å ha tatt kampen over grensen av det samfunnet vil akseptere.

Men den stadige oppramsingen av hva som skjer i samfunnet rundt disse familiene blir til tider veldig kjedelig. I beskrivelsen fra forlaget står det «Barnas bok fanger de sydende bevegelsene innen kunst, kultur, livsstil, økonomi og politikk.» Mesteparten er virkelige fakta, mens noe er tilpasset romanen. Når disse faktaopplysningene ikke interesserte meg, så kan jeg ikke huske dem heller og da er det litt bortkastet. Derfor har jeg også slitt med å komme igjennom den og brukt flere uker i august for å fullføre den. Jeg kan likevel anbefale boken. Den er spennende og uventet innimellom alle faktaopplysningene, nok til å være verd det.

Gullivers reiser av Jonathan Swift

03 mandag jun 2019

Posted by in 1001 bøker

≈ 6 Comments

Tags

, , , , , , , , , , ,

Gullivers reiser er skrevet av den irske presten Jonathan Swift og kom ut i 1726. Jeg har lest den i forbindelse med Elidas 1001-bøker lesesirkel fordi jeg har lyst til å lese flere bøker fra den listen. Det vil si bøker som regnes som klassikere.

Som de fleste av oss hadde jeg bare et forhold til barne-versjonen av Gullivers reiser hvor vi følger Gulliver til Lilleputtenes land og til Brobdingnag, som er landet der kjempene bor. Den «voksne» versjonen er så mye mer. Så mye mer at det overrasket meg. Den er på 472 sider, så den er ganske lang. Men språket er enkelt og imellom teksten er det endel tegninger. Det vil si i min versjon som er gitt ut av Transit forlag i 2017. I tillegg til de to stedene jeg har nevnt drar Gulliver til Laputa, Balnibarbi, Glubbdubdrib, Luggnagg og Japan på en tur og så en tur til Houyhnhnmenes land.

Bak i boken er det et etterord av Olav Lausund som tar for seg hva teksten egentlig er. Den er skrevet som satire og som en allegori over datidens England. I de ulike landene eller samfunnene Gulliver møter kritiserer han ulike lover og praksiser. Og for oss er det tydelig hvordan han har trukket ut enkelte sider og satt dem på spissen. For eksempel er han svært betatt av hestene som befolker Houyhnhnmenenes land. De lever et liv kun styrt av fornuften og Gulliver synes de er svært noble og lever det perfekte liv. I kontrast skriver han om hva han ville ha opplevd i England:

Jeg opplevde ikke å bli sveket eller bedratt av en venn, eller å ha blitt såret av en skjult eller åpen fiende. Jeg hadde ingen grunn til å bestikke. smigre eller opptre som hallik for å vinne en gunst fra en stor mann eller hans løpegutt. Jeg trengte ikke noe vern mot svindel eller undertrykkelse. Her fantes hverken leger som kunne ødelegge kroppen min eller jurister som kunne ruinere meg, ingen spioner som overvåket hva jeg sa og gjorde eller smidde anklager mot meg for betaling. Her fantes hverken spottefugler, kritikere, baktalere, lommetyver, landeveisrøvere, innbruddstyver, advokater, koblersker, bajaser, spillere, politikere, vittige hoder, kranglefanter, tråkige pratmakere, polemikere, voldtektsmenn, drapsmenn, overfallsmenn eller besserwissere, ingen ledere eller tilhengere av partier eller klikker, osv …

Det sier ganske mye når dette er beskrivelsen av landet du lever i. Gulliver er svært positiv til England og hvordan landet blir drevet og hva det bedriver i begynnelsen av boken. Men etterhvert som de ulike levesettene i de ulike landene han besøker blir holdt opp mot det han kjenner hjemmefra synker hans tro både på menneskene og på England. I det siste landet han besøker er det til og med slik at det er hestene som styrer og menneskene, eller yahoo som de kalles der (jeg visste ikke det ordet kom fra denne boken) er umælende dyr. Gulliver synes det er forferdelig å bli sammenlignet med dem og nærer et dypt hat mot dem. Derfor blir det også forferdelig for ham å komme tilbake til England etter to år i Houyhnhnmenenes land. Det tar han lang tid til å tåle selv sin egen familie. Men fem år etter at han kommer hjem skriver han sin reiseskildring.

Boken er så omfattende at det blir vanskelig å dekke alle delene av dem. Men den er virkelig god og en fornøyelse å lese. Så den anbefales. Spesielt gøy var det å få utvidet sitt syn på hva Gullivers reiser er. Ikke bare en barnebok men en skikkelig satire over samtiden.

Til slutt vil jeg bare vise til navnet Lemuel Gulliver (som er hele navnet til Gulliver) slik det står i notene: «Det kan henvise til kong Lemuel i Salomos ordspråk (Ordspr. 31), eller være et ordspill på mule (mulldyr), halvt hest, halvt esel, kjent for sin stahet og dumhet. Gulliver henspiller både på gull (troskyldig fjols) og gullible (godtroene, lettlurt)». (s. 451).

Bastion – høstmøte

09 lørdag sep 2017

Posted by in Forlagsmøte

≈ 2 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

På tirsdag tok jeg med meg mannen min og dro på Bastion sitt høstmøte på Bølgen og Moi i Kristiansand. Det var både mitt første høstmøte med Bastion og mitt første høstmøte i Kristiansand. Jeg har alltid tidligere dratt til Stavanger. Men når man da har flyttet og har avtaler i Kristiansand er det morsomt å kombinere det med et høstmøte. Jeg savnet veldig bloggerne i Stavanger, som jeg som regel møter på høstmøtene, så jeg kjente det ikke må bli så lenge før jeg drar og besøker dem.

Men tilbake til Bastion. De hadde valgt å møtes på et nydelig sted og maten var fantastisk. Jeg hadde kikket i høstkatalogen og hadde en viss oversikt over hva Bastion skal gi ut i høst, men det er likevel fint å høre dem snakke om bøkene selv.

Den første boken de presenterte var Bastions første barnebok. De kongelige kaninene fra London er skrevet av Santa Montefiore og mannen hennes Simon. De er begge store forfatternavn, og siden Bastion gir ut Montefiore i Norge var det å forvente at de også vil gi ut barneboken. Det er en barnebok jeg skal lese for barnebarnet mitt, den hørtes fantastisk ut:

Forlaget skriver: Den lille kaninen Shylo oppdager et komplott mot selveste dronningen av England. Kan han og de kongelige kaninene fra London klare å stoppe de onde rottene i tide?
Cathrine fra Bastion sier at Shylo er den minste og mest sjenerte kaninen, og at boken er litt James Bond-aktig krysset med den gode fortellerstilen som er arven etter på Roald Dahl.

Santa Montifiore har solgt over 200 000 bøker i Norge og er et populært navn i bokhandelen. I det siste er spørsmålet når neste bok kommer i Slottskrønikene et man hører mange ganger. Bok to; Deverillslottets døtre kom helt i slutten av august og bok tre; Slottets siste hemmelighet kommer 19. oktober. Dette er en serie jeg tror vil bli veldig populær. De er skrevne av en populær forfatter, men de bygger også på tradisjonen med kjærlighet, drama og intriger i serieformat. Jeg har ikke lest den første, men det skal jeg.

En liten morsom historie er at Montefiore fikk en mail fra en mannlig fan fra det stedet hun skriver om i Slottskrønikene. Han viste seg å være en renommert lokalhistoriker og hjelper nå Montefiore med detaljer rundt historien. Dette gjør at Slottskrønikene skal være historisk korrekte. Det gjør meg mer interessert i bøkene siden jeg har lett for å henge meg opp i detaljer som ikke passer inn. Ikke det at jeg tror jeg kunne ha plukket ut denne type detaljer i bøker fra Irland. Så det har mer med følelsen å gjøre.

Her, nå, alltid av Catherine Isaac (som er psedonymet til Jane Costello) representerer en ny forfatter for Bastion og også litt av en event. Fordi Bastion skal gi ut en ny bok av Jojo Moyes i januar spurte de om å få gi ut Her, nå, alltid dette året. De mener at et så lite forlag som de er ikke kan klare to så store utgivelser samtidig. Det fikk de lov til, noe som fører til at Her, nå, alltid blir gitt ut i Norge som første land, til og med før den kommer på engelsk! Boken ble presentert på bokmessen i London i vår og er allerede solgt til over 20 land. Filmrettighetene er plukket opp av Lionsgate som lagde filmen Et helt halvt år.

Her, nå, alltid foregår delvis i England, og delvis i en landsby ved navnet Dordogne, i Frankrike. Jess har en sønn med Adam, men allerede da sønnen blir født ramler Adam full inn på fødestuen etter en kveld med kompisene. Det blir slutt mellom dem og Adam drar til Dordogne hvor han bygger opp et suksessrikt hotell og feriested. Da sønnen er ti år tar Jess han med seg til Dordogne for at han skal få treffe faren sin og bygge et forhold til han. Jess og sønnen blir på hotellet hele ferien og her er det duket for mye kjærlighet.

Elma Van Vliet fra Nederland har laget en bok som heter Min mamma. Det er en gavebok du gir fra deg til moren din for så å få den tilbake igjen. Istedenfor en ferdig historie er boken full av spørsmål til moren din som hun kan svare på. Tilbake får du historien til  moren din. Det hørtes ut som et utrolig vakkert konsept og en utrolig god ide. Van Vliet laget boken til sin egen mor da hun ble dødssyk og det var en venn som syntes hun burde utgi den. Senere fikk hun brev fra en jente som spurte etter boken til far. Hun skrev at moren hennes ikke var noe snill og at hun hadde en fantastisk far som hun gjerne ville ha historien til. Dette ble begynnelsen på en serie bøker. Bastion gir nå ut Min bestemor og jeg håper de har tenkt å gi ut Min pappa og Min bestefar også.

Det var en hyggelig kveld hos Bastion og jeg har fått nye bøker på leselisten.

 

 

Når gjøken galer, Silkeormen og Ondskapens kall av Robert Galbraith

21 mandag nov 2016

Posted by in Bøker, Krim

≈ 4 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , ,

nar-gjoken-galerJeg abonnerer på Storytel og der kommer ofte bøkene fortere på engelsk og svensk enn på norsk. Når det da er noen bøker jeg virkelig gleder meg til å lese blir det på de språkene som er tilgjengelige – denne gangen svensk. Ikke det, de var sikkert tilgjengelige på engelsk og, men det var på svensk jeg la merke til dem. Bøkene jeg snakker om er Når gjøken galer og Silkeormen.

De er skrevet av Robert Galbraith, som er et pseudonym brukt av den kjente forfatteren Joanne K. Rowling. Hun sier på sin egen nettside at hun valgte å bruke et pseudonym for å få starte med nye ark. At bøkene ikke skulle selge fordi hun var J.K. Rowling, men fordi de var gode. Hun ble lei seg over at folk så fort fant ut at det var hun som stod bak. Men vil fortsette å skrive krim under pseudonym for å holde de to sidene ved hennes arbeidsliv adskilt. Det har også kommet ut en tredje bok, Ondskapens kall. Den leste jeg på norsk.

Bøkene er både gode og spennende. De handler om privatdetektiven Cormoran Strike. Han har silkeormentidligere vært soldat og mistet det ene benet i strid, og bruker derfor protese. Han har vært i et langt av og på forhold med en rik kvinne. Men kom til et punkt der han ikke klarte mer av nettopp det at forholdet var av og på. Dette skjer helt i begynnelsen av Når gjøken galer, som er første bok. Rett etterpå søker han etter en ny sekretær gjennom et vikarbyrå, og den som kommer inn døren er Robin Ellacott.

Robin er forlovet med en fremgangsrik forretningsmann, som rynker på nesen av at Robin skal jobbe på kontoret til en privatdetektiv, når hun kan få en mye bedre betalt jobb i «The city» – Londons finansdistrikt. Men for Robin er det drømmejobben, hun har alltid ønsket å være privatdetektiv. Men det er ikke slik at Strike slipper henne inn bak kulissene. Hun får en plass på «forværelset» og tar seg av post og koking av te-vann. Litt etter litt klarer likevel snarrådige Robin å overbevise Strike om at hun også kan etterforske. Hun er blant annet en briljant sjåfør – har tatt kurs i utrykningskjøring, og hun kan selvforsvar. Det viktigste er likevel at hun er en intelligent kvinne med god fantasi.

Ondskapens kallDe to utvikler forholdet sitt i løpet av de tre bøkene og Robin får være med på stadig mer. I den siste boken blir hun til å med rammet av den de etterforsker. Den store bakdelen av å skrive om tre bøker i serie på en gang er at man igrunnen ikke kan si noe som skjer etter begynnelsen av bok 1. Vel, av de viktige sakene hvertfall. Så jeg må stoppe nå før avsløringene kommer trillende ut. Det jeg kan si er at dette er virkelig gode bøker. Du får en umiddelbar god følelse for Strike og Robin og du heier dem gjennom bøkene. Rowling skriver godt, og bøkene er virkelig godt oversatt, så her er det bare å skaffe seg bok 1 med en gang.

Når gjøken galer og Silkeormen hørte jeg på Spotify og Ondskapens kall fikk jeg av Cappelen Damm.

Lagre

The Iron Grail av Robert Holdstock

14 tirsdag jun 2016

Posted by in Bøker, Fantasy

≈ 4 Comments

Tags

, , , , , , , , , , ,

The Iron GrailThe Iron Grail er bok to i serien The Merlin Codex. Bok en heter Celtika, og den har jeg skrevet om HER. Bøkene er skrevet av engelske Robert Holdstock. Han er mest kjent for denne serien og for serien Ryhope Wood.

Holdstock skriver først og fremst mytisk fantasy. Med det menes at han bruker helter, personer, guder osv i fra ulike lands mytologi. I The Merlin Codex er Merlin hovedpersonen. Han har blitt flere tusen år, men ser fremdeles ut som en ung mann. Handlingen er lagt til ca 400 år fKr. og en god del av mytologien er fra England – da Alba. Men i den første boken vekket Merlin Jason fra døden/søvnen. Jason er mannen som i gresk mytologi ledet jakten på Det gyldne skinn sammen med sine Argonauter. Argonautene har fått dette navnet fordi de reiste med båten Argo. Argonautene rodde båten, eller jobbet med seilet og var soldater når det trengtes. Noen av dem hadde overnaturlige evner som kom til nytte under jakten.

Argo er en mytisk båt og velsignet med sin egen gudinne. Hun er eldre enn noen av dem, men i løpet av historien får vi vite at det var Merlin som bygget den første delen av henne da han var barn. Senere har hun blitt bygd på utallige ganger og blitt velsignet med flere gudinner. Nå er det den finske gudinnen Melikki som hjelper til. Men den opprinnelige gudinnen er der, bare skjult.

Jason begynte letingen etter sine to sønner, som Medea gjemte i fremtiden, i sist bok. Det er i denne fremtiden vi befinner oss nå. Jason fant sin eldste sønn i Hellas, men han ville ikke ha noe med faren sin å gjøre fordi Medea har forvrengt bildet hans av faren. Så nå går ferden til Alba, på leting etter den yngste sønnen. Han er gjemt i Ghostland (den verden der de døde og de ufødte er).
På ferden til Hellas fikk Jason og Merlin hjelp fra småkongen Urtha som har borgen og området sitt rett ved Ghostland. Han fortsetter å hjelpe dem, nå i England. Argo kommer og tar dem med inn på elven de må følge. Hun kan flytte seg over bare noen dråper vann, men etterhvert kommer de til en sjø med flere øyer de besøker. Her et sted finnes den yngste sønnen. Lille drømmer.

Jeg kopierer et avsnitt fra innlegget mitt om Celtika: Merlin er en kjent skikkelse i mange gamle historier og dikt. Der har han ulike roller, fra galning i skogen til den som gjemte Arthur som baby. I legenden om ham blir det sagt at djevelen selv kom og gjorde en prinsessedatter gravid mens hun bodde i et kloster, og at resultatet ble Merlin. Det er det Holdstock bygger videre på når han sier at Merlins bein er inngravert med magi.

Det er noe med disse bøkene som treffer meg så utrolig godt. Jeg må bare lese videre. De er spennende, interessante og triste og glade. De gir ganske mye kunnskap om tidlig liv i England og Hellas og om myter og mytologi. Noen av tingene det er skrevet om slår jeg opp for å lese mer om, som Wicker man, kolossoi eller effigy (boken er på engelsk). De to siste er spesielt viktige i denne boken. Jeg liker bøker jeg kan lære noe av. Ikke minst fantasybøker jeg kan lære noe av. Det er det beste fra to verdener. Holdstock bruker effekter fra historie, mytologi og magi (den de trodde på i England for så lenge siden). Samtidig lar han mennesker fra totalt ulike kulturer reise sammen og både ulikheter, motsetninger og likheter blir spilt på i historien. I denne boken er det finske, greske og engelske karakterer som reiser sammen. I tillegg dukker det opp bifigurer fra de ulike mytologiene. Jeg liker at i denne boken er Conan og broren med, de er stort sett opptatt av å stjele gode vogner fra guder og rike menn. De blir begge to straffet, men fortsetter med stjelingen. De er begge to helt ansvarsløse og rebelske, og morsomme. Conan er ikke en karakter fra gresk mytologi, som man skulle tro, men oppfunnet av Robert E. Howard i 1932.

Det er så fantastisk å finne gode fantasyserier. Både fordi jeg ofte synes det er vanskelig å finne dem og fordi når det er en serie har du mange bøker å se frem til. Denne serien havner på favorittlisten og jeg tror jeg skal lage et innlegg om mine favoritter blant fantasyserier en dag snart.

Lagre

En kriminalroman, en roman og en thriller, lest i mars

16 torsdag apr 2015

Posted by in Krim, Romaner, Thriller

≈ 14 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , ,

Jeg må bare nevne sånn helt først at bloggen er 5 år i dag! Jippi! Jeg bruker ikke huske denne dagen, men i dag fikk jeg en gratulerer melding fra WordPress. Jeg har brukt å feire og ha giveaway på min egen bursdag og tror jeg fortsetter med det. Men altså; 5 år!

I mars leste jeg Mørkt som mitt hjerte av Antti Tuomainen, Istvillingene av S.K. Tremayne (pseudonym for Sean Thomas) og Elizabeth er borte av Emma Healey. Ingen av dem har jeg klart å få skrevet noe om, så her kommer en litt forkortet omtale av dem alle tre.

Mørkt som mitt hjerteMørkt som mitt hjerte er en kriminalroman fra Finland, noe som må være den første for meg. Vi møter en gutt; Aleksi Kivi, som mistet moren i ung alder. Hun forsvant men er antatt drept. Tyve år senere setter Aleksi etter den mannen han mener drepte moren sin og i en utspekulert plan hvor han blir vaktmester på «den antatte morderens» sommerhus. Det blir mye frem og tilbake, han forelsker seg i «morderens» datter. Slåss med «morderens» sjåfør, følger etter dem og spionerer på dem. Vi får også noen glimt tilbake i tid, til før moren forsvant.

Plottet i denne boken var nytt for meg og romanen føles ny og frisk, med nye og friske ideer. Likevel føler jeg ikke at jeg kommer skikkelig inn på Aleksi. Han forblir en nokså diffus skikkelse. Men det kan være fordi vi møter en del folk og en del teorier i noe som er en ganske tynn bok. Aleksi har kontakt med den politimannen som etterforsket morens forsvinning, og som etterhvert har noe med at det er en annen dame som forsvinner på lignende måte. Denne kontakten mellom disse to er varm og fin. Politimannen vil ikke at Aleksi skal etterforske på egenhånd, men det viser seg at han har gått langt ut over det han har lov til for å hjelpe til med å etterforske forsvinningen.

Jeg likte å følge Aleksis tanker og følelser og syntes mange av ideene hans for hvordan han skulle få tak i opplysninger å være smarte og oppfinnsomme. Det reddet boken for meg, for den fikk aldri rumpa i gir. Det ble litt hit og dit og så enda en sving utenom. Men noe spenning fant jeg absolutt, og jeg hadde ikke problemer med å få lest den ferdig.

IstvillingeneJeg leser krim på sengen, og Istvillingene havnet i bunken med nattbordsbøker. Det angret jeg på underveis da denne thrilleren ble vel spennende. Jeg trodde egentlig ikke i begynnelsen at det skulle bli så bra som det ble, for den er ganske langdryg i den første delen. Men så skaut den fart på seg og slutten var riktig så flott.

Et ektepar i London får identiske eneggede tvillinger, og da de er cirka seks år detter den ene av dem ned av en balkong og blir drept. De velger å flytte til en bitteliten øy utenfor Skye (Skottland) hvor faren har arvet et gammelt skaberakkel av et hus. (Jeg har vært på Skye og ser virkelig for meg det karrige landskapet). Mens de er der opplever de stadig mer skremmende ting rundt den gjenlevende tvillingen. Hun forteller dem etterhvert at hun er den tvillingen som døde, og foreldrene lurer på om de har tatt feil. Det skjer stadig merkelige ting rundt jenta som er igjen og barna på skolen er livredde henne.

Denne thrilleren var som sagt til tider veldig skremmende og det gjør det til en god thriller for meg. Fordi jeg ikke er særlig lettskremt. Men det irriterte meg nok litt at det tok så lang tid før det ble skikkelig skummelt. Romanen handler mye om foreldrene og deres skranglete ekteskap. Konen har vært utro og mannen drikker og de snakker egentlig ikke noe særlig sammen. De ulike kapitlene varierer mellom å se tingene fra konen og mannens ståsted. Og noe av det som er mest skremmende er hvor utrolig sint mannen er på konen og hva han drømmer om å gjøre med henne. Så en fin bok til mørke høstkvelder når du ønsker å bli litt skremt.

Elizabeth er borteElizabeth er borte var fornøyelig. Den handler om en gammel kvinne, Maud, som er blitt dement. Hun har gode dager og dårlige dager og skriver lapper til seg selv for å huske ting. Hun har en venninne som heter Elizabeth, og nå er ikke Elizabeth i huset sitt. Så hun prøver å få alle rundt seg til å lete etter Elizabeth. Da Maud var ung forsvant søsteren hennes, Sukey. Og gjennom boken får vi også den fortellingen. Det er tydelig at Maud husker det som skjedde rundt Sukey bedre enn hun husker hva som skjer i nåtiden.

Maud har en datter som kommer innom henne hele tiden og som er nokså oppgitt over at moren glemmer alt som hun har fortalt. Men hun tar seg fint av moren og etterhvert flytter hun henne inn i sitt eget hjem. Vi blir engasjert i Mauds søken etter Elizabeth, men forstår etterhvert at det er Maud som glemmer at hun har blitt fortalt hvor Elizabeth er. Maud besøker for eksempel jevnlig politiet for å få dem til å lete etter Elizabeth, og hver gang tror hun at det er første gang hun er der.

Historien om Sukey er en kriminalfortelling, mens historien om Maud er en rørende fortelling om en kvinne som ikke husker lenger. Vi får virkelig medfølelse med henne og det boken gir en glimrende beskrivelse av hvordan det er å ikke huske. Maud har hjelp av lappene sine, men hun vet ikke hva som er nye og hva som er gamle lapper og derfor fører også lappene til krøllete situasjoner.

Av disse tre bøkene likte jeg absolutt Elizabeth er borte best og Istvillingene nest best. Men det er likevel vanskelig å sammenligne dem fordi det er tre så helt forskjellige bøker.