• Bøker i minnebanken
    • 2021
    • 2020
    • 2019
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Tag Archives: england

Hittebarnet av Stacey Halls

16 tirsdag feb 2021

Posted by astridterese in Bøker, Historisk

≈ 2 Comments

Tags

1700-tallet, bøker lest i 2021, england, historisk roman, hittebarnet, london, Stacey Hall

Hittebarnet er en historisk roman fra 1700-tallet av engelske Stacey Halls. Den er forfatterens andre roman og er allerede gitt ut i en rekke land. Jeg har fått Hittebarnet som leseeksemplar fra forlaget.

Hittebarnet

Hittebarnet handler først og fremst om tre kvinner. Eller rettere sagt to kvinner og en liten jente. Vi følger de to kvinnene i egne kapitler. Den første er Bess, Elizabeth Bright. I 1748 får hun en datter med en mann hun var forelsket i, men som døde før barnet ble født. Hun bor sammen med faren og broren sin i en to roms leilighet i Black and White Cort i London. Familien er svært fattige. Faren har en bod der han selger reker, og selv går Bess rundt i gatene i London og selger reker ut av hatten sin. Broren Ned drikker mer og mer, og blir en utgift og belastning for den lille familien.

Så da Bess føder barnet sitt velger hun å gi det til Hittebarnhospitalet. Et stort og prangende hus, bygd for de rike. Dette er et sted hvor mødre kunne komme med spedbarn frem til de var to måneder gamle, og hvor barna fikk mat og en seng, og lærte et håndverk. Seks år senere har hun spinket og spart sammen to pund for å hente datteren sin. Hun tenker at datteren nå er gammel nok til å selge reker sammen med henne. Til sin store sjokk finner hun ut at noen hentet datteren dagen etter at hun leverte henne. Alt i Bess liv blir nå en kamp for å finne igjen datteren. Hun ber om hjelp fra en av legene på hospitalet. Den varmhjertede dokter Mead.

Alexandra Collard er en rik enke som bor på Queens square, midt i det fineste strøket av London. Hun har en datter på seks år, Charlotte. Mannen hennes døde før barnet ble født. Alexandra er full av angst etter en hendelse da hun var barn, og derfor går hverken hun eller datteren ut av huset. Unntatt en gang i uken, da de går på gudstjeneste i kapellet på Hittebarnhospitalet. Mannen til Alexandras beste venn, doktor Mead, prøver å hjelpe henne, men Alexandra er helt låst fast i angsten for hva som kan skje enten henne selv, eller datteren, hvis hun går ut av døren.

En dag kommer doktor Mead til Alexandra med en kvinne han mener kunne passe som barnepike for Charlotte. Hun kaller seg Eliza Smith, og hverken doktor Mead eller Alexandra gjetter hvem hun er.

Hittebarnet er en utrolig spennende historisk roman. Den maler et bilde av London på 1700-tallet, med klesdrakter, oppførsel og ikke minst det enorme gapet mellom fattig og rik. Jeg så for meg de rikes parykker og klær opp mot de fattiges få eiendeler og harde kamp for tilværelsen. Stacy Halls skriver veldig godt og selve historien er til tider helt ulidelig spennende. For selv om en kanskje gjetter seg til noen ting, er det andre ting som er så gjemt i historien at en ikke forstår hvordan forfatteren har tenkt å få det til å henge sammen. Slutten på boken er veldig god, den har en bedre slutt enn jeg tenkte meg. Eller kanskje det var min fantasi som ikke strakk til.

Hittebarnet anbefales, den er underholdende, spennende og interessant, med to parallelle historier som utfyller hverandre.

Jeg har fått Hittebarnet fra Gursli Berg forlag.

Spor i støvet av Katherine Webb

15 onsdag jan 2020

Posted by astridterese in Bøker, Romaner

≈ 3 Comments

Tags

1.verdenskrig, 2. verdenskrig, andre verdenskrig, england, første verdenskrig, historisk roman, Katherine Webb, kjørlighetsroman, spor i støvet

Spor i støvetSpor i støvet er en historisk roman, utgitt i fjor, av engelske Katherine Webb. Jeg fått den som leseeksemplar av Gyldendal forlag.

Det er veldig lenge siden siden jeg sist leste en roman av Katherine Webb. Så jeg var litt uvant med måten hun skriver på. Hun forteller en fortelling, og som regel er det gjemt en stor hemmelighet i den fortellingen. Vi får spor gjennom hele romanen, men ingen løsning – eller for den saks skyld ingen forklaring, før mot slutten. I begynnelsen gjorde det meg litt irritert over hele romanen, men det var fordi jeg hadde glemt at det er sånn hun skriver.

Frances var åtte år da bestevenninnen hennes, Wyn, forsvant i 1918 – under den første verdenskrigen. Nå er det andre verdenskrig og hun har flyttet fra mannen sin og hjem til foreldrene. Vi får ikke vite noe særlig om ekteskapet, men forstår at Frances har gitt det opp. Familien bor i Bath. Frances har ikke barn, men passer på det som ville vært tantebarnet til Wyn, Davy, fordi moren hans ikke har overskudd til å klare det selv. Moren hans drikker også endel.

Bath blir bombet av tyskerne, og en av bombene fjerner noen steiner slik at kroppen til Wyn blir funnet. Det vil si skjelettet, men med nok rester på til at hun kan identifiseres. Hun ligger begravd i sin egen bakgård. En mann som het Johannes, en rømt krigsfange, ble dømt og hengt for mordet. Men Frances sier han aldri visste hvor Wyn bodde og at de må ha hengt feil mann. I tillegg forsvinner Davy etter en av bombene og Frances bruker mye av romanen på å lete etter han. En kvinnelig politibetjent er den eneste som vil høre på Frances og hun oppmuntrer henne til å besøke steder hun ville ha lekt med Wyn for å få frem minner som kan være med på å finne den riktige morderen. Frances tror hun vet noe, men kan bare ikke huske det.

Det var som hun ikke fikk nok luft, det hvinte og skrek rundt henne, bakken ristet, og hjernen ble fullstendig blank. Dette var et øyeblikk av ren, ublandet frykt – en redsel som fikk musklene til å skjelve og gjorde henne svak og dum. Hun hadde opplevd det før, men det var lenge, lenge siden nå […] Nå kjente hun den samme utmattende redselen, en følelse av å være i fritt fall, at det bare var sekunder om å gjøre før hun ville krasje i bakken og dø.

Jeg likte denne romanen bedre etterhvert som jeg leste. Den var litt fragmentert i begynnelsen. Men så fort man blir med Frances på den doble letingen etter Davy og etter minnene fra fortiden så blir den spennende og interessant. Man lurer virkelig på hva som ligger bak at minnene er så fortrengte. Gjennom romanen blir det også tydelig at Frances egentlig aldri var glad i mannen sin. Hun giftet seg bare med han fordi hun ble avvist av han hun egentlig ville ha. Nå er den andre der, og letingen fører også til at følelsene kommer til overflaten. Så dette blir også en kjærlighetsroman. Den siste delen er svært vakker, og der ønsker man virkelig at alt var annerledes.

Jeg kan anbefale Spor i støvet som en roman du kan slappe av med. Den er søt og fin, samtidig som det ligger vonde følelser under overflaten. Alt har ikke vært lett for Frances, og man involverer seg i historien hennes og heier på henne. Jeg er glad jeg ikke ga opp etter få sider, men leste hele romanen igjennom.

Kort om Barnas bok av A.S. Byatt

19 mandag aug 2019

Posted by astridterese in 1001 bøker, Lesesirkel

≈ 3 Comments

Tags

1001 bøker, 1800, 1900, A.S. Byatt, Antonia Susan Duffy, barnas bok, england, lesesirkel 1001 bøker, roman

Barnas bok er skrevet av engelske A.S. Byatt (Antonia Susan Duffy). Jeg har lest den som min bok for juli i Elidas 1001-bøker lesesirkel. Kategorien var bok på over 500 sider og med sine 734 sider er Barnas bok godt innenfor.

Boken handler om en gruppe sammenvevde familier i perioden 1895 til 1919. I sentrum står Olive Wellwood, forfatter av barnebøker og mor til en hel skokk. Hun skriver en fortellinger til hvert av barna sine og det er der tittelen er hentet fra. Olive er gift med Humphrey og deler hus med søsteren sin Violet. Violet er den som tar seg av barn og hus mens Olive skriver. Humphrey sier opp en bankjobb i City for også å leve av å skrive, så i praksis er det Olive som forsørger dem. Han er en rundbrenner og Olive må også forsørge en sønn han har utenfor ekteskap. Det viser seg også etter hvert at noen av barna er Violet sine (med Humphrey). Og at hvertfall ett barn er Olives med en annen mann. Rundt denne familien finner vi en gruppe familier med barn som leker med Wellwood-barna, og med voksne som er kunstnere eller involvert med kunstnere. Alle sammen er de fabianere og noen sosialister og anarkister. Innimellom fortellingen om de ulike karakterene ramser boken opp hva som skjer både politisk og sosialt i samfunnet rundt dem. Vi hører også om forfattere fra denne perioden.

Jeg likte veldig godt historien om Wellwood-familien, og vennene deres. Barna vokser opp i selskap med hverandre. De er venner og mange av disse vennskapene beholder de livet ut. Noen av dem gifter seg med hverandre og noen dør i selvmord og første verdenskrig. Disse barna er så velstående at de får studere, men de møter andre barn som blir ansatt som hushjelp og lærling i keramikkverkstedet til en av foreldrenes venner. En av jentene vil bli lege, andre er usikre på om de vil ha familie og studerer for å slippe å ta et valg. Blant guttene er det noen som tar studiene på alvor og andre som studerer fordi det er ventet av dem. De er suffragetter og som nevnt sosialister. En vurderer seg som anarkist i en periode. De reiser til Tyskland og møter viktige personligheter, og en blir kastet i fengsel for å ha tatt kampen over grensen av det samfunnet vil akseptere.

Men den stadige oppramsingen av hva som skjer i samfunnet rundt disse familiene blir til tider veldig kjedelig. I beskrivelsen fra forlaget står det “Barnas bok fanger de sydende bevegelsene innen kunst, kultur, livsstil, økonomi og politikk.” Mesteparten er virkelige fakta, mens noe er tilpasset romanen. Når disse faktaopplysningene ikke interesserte meg, så kan jeg ikke huske dem heller og da er det litt bortkastet. Derfor har jeg også slitt med å komme igjennom den og brukt flere uker i august for å fullføre den. Jeg kan likevel anbefale boken. Den er spennende og uventet innimellom alle faktaopplysningene, nok til å være verd det.

Gullivers reiser av Jonathan Swift

03 mandag jun 2019

Posted by astridterese in 1001 bøker

≈ 6 Comments

Tags

1001 bøker, 1001-bøker, 1700-tallet, allegori, england, Gulliver, gullivers reiser, Jonathan Swift, klassiker, Lemuel Gulliver, lesesirkel 1001 bøker, satire

Gullivers reiser er skrevet av den irske presten Jonathan Swift og kom ut i 1726. Jeg har lest den i forbindelse med Elidas 1001-bøker lesesirkel fordi jeg har lyst til å lese flere bøker fra den listen. Det vil si bøker som regnes som klassikere.

Som de fleste av oss hadde jeg bare et forhold til barne-versjonen av Gullivers reiser hvor vi følger Gulliver til Lilleputtenes land og til Brobdingnag, som er landet der kjempene bor. Den “voksne” versjonen er så mye mer. Så mye mer at det overrasket meg. Den er på 472 sider, så den er ganske lang. Men språket er enkelt og imellom teksten er det endel tegninger. Det vil si i min versjon som er gitt ut av Transit forlag i 2017. I tillegg til de to stedene jeg har nevnt drar Gulliver til Laputa, Balnibarbi, Glubbdubdrib, Luggnagg og Japan på en tur og så en tur til Houyhnhnmenes land.

Bak i boken er det et etterord av Olav Lausund som tar for seg hva teksten egentlig er. Den er skrevet som satire og som en allegori over datidens England. I de ulike landene eller samfunnene Gulliver møter kritiserer han ulike lover og praksiser. Og for oss er det tydelig hvordan han har trukket ut enkelte sider og satt dem på spissen. For eksempel er han svært betatt av hestene som befolker Houyhnhnmenenes land. De lever et liv kun styrt av fornuften og Gulliver synes de er svært noble og lever det perfekte liv. I kontrast skriver han om hva han ville ha opplevd i England:

Jeg opplevde ikke å bli sveket eller bedratt av en venn, eller å ha blitt såret av en skjult eller åpen fiende. Jeg hadde ingen grunn til å bestikke. smigre eller opptre som hallik for å vinne en gunst fra en stor mann eller hans løpegutt. Jeg trengte ikke noe vern mot svindel eller undertrykkelse. Her fantes hverken leger som kunne ødelegge kroppen min eller jurister som kunne ruinere meg, ingen spioner som overvåket hva jeg sa og gjorde eller smidde anklager mot meg for betaling. Her fantes hverken spottefugler, kritikere, baktalere, lommetyver, landeveisrøvere, innbruddstyver, advokater, koblersker, bajaser, spillere, politikere, vittige hoder, kranglefanter, tråkige pratmakere, polemikere, voldtektsmenn, drapsmenn, overfallsmenn eller besserwissere, ingen ledere eller tilhengere av partier eller klikker, osv …

Det sier ganske mye når dette er beskrivelsen av landet du lever i. Gulliver er svært positiv til England og hvordan landet blir drevet og hva det bedriver i begynnelsen av boken. Men etterhvert som de ulike levesettene i de ulike landene han besøker blir holdt opp mot det han kjenner hjemmefra synker hans tro både på menneskene og på England. I det siste landet han besøker er det til og med slik at det er hestene som styrer og menneskene, eller yahoo som de kalles der (jeg visste ikke det ordet kom fra denne boken) er umælende dyr. Gulliver synes det er forferdelig å bli sammenlignet med dem og nærer et dypt hat mot dem. Derfor blir det også forferdelig for ham å komme tilbake til England etter to år i Houyhnhnmenenes land. Det tar han lang tid til å tåle selv sin egen familie. Men fem år etter at han kommer hjem skriver han sin reiseskildring.

Boken er så omfattende at det blir vanskelig å dekke alle delene av dem. Men den er virkelig god og en fornøyelse å lese. Så den anbefales. Spesielt gøy var det å få utvidet sitt syn på hva Gullivers reiser er. Ikke bare en barnebok men en skikkelig satire over samtiden.

Til slutt vil jeg bare vise til navnet Lemuel Gulliver (som er hele navnet til Gulliver) slik det står i notene: “Det kan henvise til kong Lemuel i Salomos ordspråk (Ordspr. 31), eller være et ordspill på mule (mulldyr), halvt hest, halvt esel, kjent for sin stahet og dumhet. Gulliver henspiller både på gull (troskyldig fjols) og gullible (godtroene, lettlurt)”. (s. 451).

Bastion – høstmøte

09 lørdag sep 2017

Posted by astridterese in Forlagsmøte

≈ 2 Comments

Tags

2. verdenskrig, bastion, Catherine Isaac, de kongelige kaninene fra london, deverillslottets døtre, Dordogne, Elma Van Vliet, england, et helt halvt år, frankrike, her nå alltid, Jane Costello, Jojo Moyes, kristiansand, min bestemor, min mamma, Santa Montefiore, Simon Sebag Montefiore, slottets siste hemmelighet, slottskrønikene

På tirsdag tok jeg med meg mannen min og dro på Bastion sitt høstmøte på Bølgen og Moi i Kristiansand. Det var både mitt første høstmøte med Bastion og mitt første høstmøte i Kristiansand. Jeg har alltid tidligere dratt til Stavanger. Men når man da har flyttet og har avtaler i Kristiansand er det morsomt å kombinere det med et høstmøte. Jeg savnet veldig bloggerne i Stavanger, som jeg som regel møter på høstmøtene, så jeg kjente det ikke må bli så lenge før jeg drar og besøker dem.

Men tilbake til Bastion. De hadde valgt å møtes på et nydelig sted og maten var fantastisk. Jeg hadde kikket i høstkatalogen og hadde en viss oversikt over hva Bastion skal gi ut i høst, men det er likevel fint å høre dem snakke om bøkene selv.

Den første boken de presenterte var Bastions første barnebok. De kongelige kaninene fra London er skrevet av Santa Montefiore og mannen hennes Simon. De er begge store forfatternavn, og siden Bastion gir ut Montefiore i Norge var det å forvente at de også vil gi ut barneboken. Det er en barnebok jeg skal lese for barnebarnet mitt, den hørtes fantastisk ut:

Forlaget skriver: Den lille kaninen Shylo oppdager et komplott mot selveste dronningen av England. Kan han og de kongelige kaninene fra London klare å stoppe de onde rottene i tide?
Cathrine fra Bastion sier at Shylo er den minste og mest sjenerte kaninen, og at boken er litt James Bond-aktig krysset med den gode fortellerstilen som er arven etter på Roald Dahl.

Santa Montifiore har solgt over 200 000 bøker i Norge og er et populært navn i bokhandelen. I det siste er spørsmålet når neste bok kommer i Slottskrønikene et man hører mange ganger. Bok to; Deverillslottets døtre kom helt i slutten av august og bok tre; Slottets siste hemmelighet kommer 19. oktober. Dette er en serie jeg tror vil bli veldig populær. De er skrevne av en populær forfatter, men de bygger også på tradisjonen med kjærlighet, drama og intriger i serieformat. Jeg har ikke lest den første, men det skal jeg.

En liten morsom historie er at Montefiore fikk en mail fra en mannlig fan fra det stedet hun skriver om i Slottskrønikene. Han viste seg å være en renommert lokalhistoriker og hjelper nå Montefiore med detaljer rundt historien. Dette gjør at Slottskrønikene skal være historisk korrekte. Det gjør meg mer interessert i bøkene siden jeg har lett for å henge meg opp i detaljer som ikke passer inn. Ikke det at jeg tror jeg kunne ha plukket ut denne type detaljer i bøker fra Irland. Så det har mer med følelsen å gjøre.

Her, nå, alltid av Catherine Isaac (som er psedonymet til Jane Costello) representerer en ny forfatter for Bastion og også litt av en event. Fordi Bastion skal gi ut en ny bok av Jojo Moyes i januar spurte de om å få gi ut Her, nå, alltid dette året. De mener at et så lite forlag som de er ikke kan klare to så store utgivelser samtidig. Det fikk de lov til, noe som fører til at Her, nå, alltid blir gitt ut i Norge som første land, til og med før den kommer på engelsk! Boken ble presentert på bokmessen i London i vår og er allerede solgt til over 20 land. Filmrettighetene er plukket opp av Lionsgate som lagde filmen Et helt halvt år.

Her, nå, alltid foregår delvis i England, og delvis i en landsby ved navnet Dordogne, i Frankrike. Jess har en sønn med Adam, men allerede da sønnen blir født ramler Adam full inn på fødestuen etter en kveld med kompisene. Det blir slutt mellom dem og Adam drar til Dordogne hvor han bygger opp et suksessrikt hotell og feriested. Da sønnen er ti år tar Jess han med seg til Dordogne for at han skal få treffe faren sin og bygge et forhold til han. Jess og sønnen blir på hotellet hele ferien og her er det duket for mye kjærlighet.

Elma Van Vliet fra Nederland har laget en bok som heter Min mamma. Det er en gavebok du gir fra deg til moren din for så å få den tilbake igjen. Istedenfor en ferdig historie er boken full av spørsmål til moren din som hun kan svare på. Tilbake får du historien til  moren din. Det hørtes ut som et utrolig vakkert konsept og en utrolig god ide. Van Vliet laget boken til sin egen mor da hun ble dødssyk og det var en venn som syntes hun burde utgi den. Senere fikk hun brev fra en jente som spurte etter boken til far. Hun skrev at moren hennes ikke var noe snill og at hun hadde en fantastisk far som hun gjerne ville ha historien til. Dette ble begynnelsen på en serie bøker. Bastion gir nå ut Min bestemor og jeg håper de har tenkt å gi ut Min pappa og Min bestefar også.

Det var en hyggelig kveld hos Bastion og jeg har fått nye bøker på leselisten.

 

 

Når gjøken galer, Silkeormen og Ondskapens kall av Robert Galbraith

21 mandag nov 2016

Posted by astridterese in Bøker, Krim

≈ 4 Comments

Tags

Cormoran Strike, england, J.K. Rowling, Joanne Rowling, krim, krim lest i 2016, krim og spenning, london, når gjøken galer, ondskapens kall, privatdetektiv-krim, privatetterforsker-krim, Robert Galbraith, Robin Ellacott, silkeormen, spenningsroman

nar-gjoken-galerJeg abonnerer på Storytel og der kommer ofte bøkene fortere på engelsk og svensk enn på norsk. Når det da er noen bøker jeg virkelig gleder meg til å lese blir det på de språkene som er tilgjengelige – denne gangen svensk. Ikke det, de var sikkert tilgjengelige på engelsk og, men det var på svensk jeg la merke til dem. Bøkene jeg snakker om er Når gjøken galer og Silkeormen.

De er skrevet av Robert Galbraith, som er et pseudonym brukt av den kjente forfatteren Joanne K. Rowling. Hun sier på sin egen nettside at hun valgte å bruke et pseudonym for å få starte med nye ark. At bøkene ikke skulle selge fordi hun var J.K. Rowling, men fordi de var gode. Hun ble lei seg over at folk så fort fant ut at det var hun som stod bak. Men vil fortsette å skrive krim under pseudonym for å holde de to sidene ved hennes arbeidsliv adskilt. Det har også kommet ut en tredje bok, Ondskapens kall. Den leste jeg på norsk.

Bøkene er både gode og spennende. De handler om privatdetektiven Cormoran Strike. Han har silkeormentidligere vært soldat og mistet det ene benet i strid, og bruker derfor protese. Han har vært i et langt av og på forhold med en rik kvinne. Men kom til et punkt der han ikke klarte mer av nettopp det at forholdet var av og på. Dette skjer helt i begynnelsen av Når gjøken galer, som er første bok. Rett etterpå søker han etter en ny sekretær gjennom et vikarbyrå, og den som kommer inn døren er Robin Ellacott.

Robin er forlovet med en fremgangsrik forretningsmann, som rynker på nesen av at Robin skal jobbe på kontoret til en privatdetektiv, når hun kan få en mye bedre betalt jobb i “The city” – Londons finansdistrikt. Men for Robin er det drømmejobben, hun har alltid ønsket å være privatdetektiv. Men det er ikke slik at Strike slipper henne inn bak kulissene. Hun får en plass på “forværelset” og tar seg av post og koking av te-vann. Litt etter litt klarer likevel snarrådige Robin å overbevise Strike om at hun også kan etterforske. Hun er blant annet en briljant sjåfør – har tatt kurs i utrykningskjøring, og hun kan selvforsvar. Det viktigste er likevel at hun er en intelligent kvinne med god fantasi.

Ondskapens kallDe to utvikler forholdet sitt i løpet av de tre bøkene og Robin får være med på stadig mer. I den siste boken blir hun til å med rammet av den de etterforsker. Den store bakdelen av å skrive om tre bøker i serie på en gang er at man igrunnen ikke kan si noe som skjer etter begynnelsen av bok 1. Vel, av de viktige sakene hvertfall. Så jeg må stoppe nå før avsløringene kommer trillende ut. Det jeg kan si er at dette er virkelig gode bøker. Du får en umiddelbar god følelse for Strike og Robin og du heier dem gjennom bøkene. Rowling skriver godt, og bøkene er virkelig godt oversatt, så her er det bare å skaffe seg bok 1 med en gang.

Når gjøken galer og Silkeormen hørte jeg på Spotify og Ondskapens kall fikk jeg av Cappelen Damm.

Lagre

The Iron Grail av Robert Holdstock

14 tirsdag jun 2016

Posted by astridterese in Bøker, Fantasy

≈ 4 Comments

Tags

alba, engelsk fantasy, england, fantasy, favorittbøker, ghostland, Jason, medea, Merlin, Robert Holdstock, the iron grail, the merlin codex

The Iron GrailThe Iron Grail er bok to i serien The Merlin Codex. Bok en heter Celtika, og den har jeg skrevet om HER. Bøkene er skrevet av engelske Robert Holdstock. Han er mest kjent for denne serien og for serien Ryhope Wood.

Holdstock skriver først og fremst mytisk fantasy. Med det menes at han bruker helter, personer, guder osv i fra ulike lands mytologi. I The Merlin Codex er Merlin hovedpersonen. Han har blitt flere tusen år, men ser fremdeles ut som en ung mann. Handlingen er lagt til ca 400 år fKr. og en god del av mytologien er fra England – da Alba. Men i den første boken vekket Merlin Jason fra døden/søvnen. Jason er mannen som i gresk mytologi ledet jakten på Det gyldne skinn sammen med sine Argonauter. Argonautene har fått dette navnet fordi de reiste med båten Argo. Argonautene rodde båten, eller jobbet med seilet og var soldater når det trengtes. Noen av dem hadde overnaturlige evner som kom til nytte under jakten.

Argo er en mytisk båt og velsignet med sin egen gudinne. Hun er eldre enn noen av dem, men i løpet av historien får vi vite at det var Merlin som bygget den første delen av henne da han var barn. Senere har hun blitt bygd på utallige ganger og blitt velsignet med flere gudinner. Nå er det den finske gudinnen Melikki som hjelper til. Men den opprinnelige gudinnen er der, bare skjult.

Jason begynte letingen etter sine to sønner, som Medea gjemte i fremtiden, i sist bok. Det er i denne fremtiden vi befinner oss nå. Jason fant sin eldste sønn i Hellas, men han ville ikke ha noe med faren sin å gjøre fordi Medea har forvrengt bildet hans av faren. Så nå går ferden til Alba, på leting etter den yngste sønnen. Han er gjemt i Ghostland (den verden der de døde og de ufødte er).
På ferden til Hellas fikk Jason og Merlin hjelp fra småkongen Urtha som har borgen og området sitt rett ved Ghostland. Han fortsetter å hjelpe dem, nå i England. Argo kommer og tar dem med inn på elven de må følge. Hun kan flytte seg over bare noen dråper vann, men etterhvert kommer de til en sjø med flere øyer de besøker. Her et sted finnes den yngste sønnen. Lille drømmer.

Jeg kopierer et avsnitt fra innlegget mitt om Celtika: Merlin er en kjent skikkelse i mange gamle historier og dikt. Der har han ulike roller, fra galning i skogen til den som gjemte Arthur som baby. I legenden om ham blir det sagt at djevelen selv kom og gjorde en prinsessedatter gravid mens hun bodde i et kloster, og at resultatet ble Merlin. Det er det Holdstock bygger videre på når han sier at Merlins bein er inngravert med magi.

Det er noe med disse bøkene som treffer meg så utrolig godt. Jeg må bare lese videre. De er spennende, interessante og triste og glade. De gir ganske mye kunnskap om tidlig liv i England og Hellas og om myter og mytologi. Noen av tingene det er skrevet om slår jeg opp for å lese mer om, som Wicker man, kolossoi eller effigy (boken er på engelsk). De to siste er spesielt viktige i denne boken. Jeg liker bøker jeg kan lære noe av. Ikke minst fantasybøker jeg kan lære noe av. Det er det beste fra to verdener. Holdstock bruker effekter fra historie, mytologi og magi (den de trodde på i England for så lenge siden). Samtidig lar han mennesker fra totalt ulike kulturer reise sammen og både ulikheter, motsetninger og likheter blir spilt på i historien. I denne boken er det finske, greske og engelske karakterer som reiser sammen. I tillegg dukker det opp bifigurer fra de ulike mytologiene. Jeg liker at i denne boken er Conan og broren med, de er stort sett opptatt av å stjele gode vogner fra guder og rike menn. De blir begge to straffet, men fortsetter med stjelingen. De er begge to helt ansvarsløse og rebelske, og morsomme. Conan er ikke en karakter fra gresk mytologi, som man skulle tro, men oppfunnet av Robert E. Howard i 1932.

Det er så fantastisk å finne gode fantasyserier. Både fordi jeg ofte synes det er vanskelig å finne dem og fordi når det er en serie har du mange bøker å se frem til. Denne serien havner på favorittlisten og jeg tror jeg skal lage et innlegg om mine favoritter blant fantasyserier en dag snart.

Lagre

En kriminalroman, en roman og en thriller, lest i mars

16 torsdag apr 2015

Posted by astridterese in Krim, Romaner, Thriller

≈ 14 Comments

Tags

Antti Tuomainen, elizabeth er borte, Emma Healey, england, Finland, istvillingene, krim, krim lest i 2015, mørkt som mitt hjerte, roman, S. K. Tremayne, Sean Thomas, Skottland, skye, thriller

Jeg må bare nevne sånn helt først at bloggen er 5 år i dag! Jippi! Jeg bruker ikke huske denne dagen, men i dag fikk jeg en gratulerer melding fra WordPress. Jeg har brukt å feire og ha giveaway på min egen bursdag og tror jeg fortsetter med det. Men altså; 5 år!

I mars leste jeg Mørkt som mitt hjerte av Antti Tuomainen, Istvillingene av S.K. Tremayne (pseudonym for Sean Thomas) og Elizabeth er borte av Emma Healey. Ingen av dem har jeg klart å få skrevet noe om, så her kommer en litt forkortet omtale av dem alle tre.

Mørkt som mitt hjerteMørkt som mitt hjerte er en kriminalroman fra Finland, noe som må være den første for meg. Vi møter en gutt; Aleksi Kivi, som mistet moren i ung alder. Hun forsvant men er antatt drept. Tyve år senere setter Aleksi etter den mannen han mener drepte moren sin og i en utspekulert plan hvor han blir vaktmester på “den antatte morderens” sommerhus. Det blir mye frem og tilbake, han forelsker seg i “morderens” datter. Slåss med “morderens” sjåfør, følger etter dem og spionerer på dem. Vi får også noen glimt tilbake i tid, til før moren forsvant.

Plottet i denne boken var nytt for meg og romanen føles ny og frisk, med nye og friske ideer. Likevel føler jeg ikke at jeg kommer skikkelig inn på Aleksi. Han forblir en nokså diffus skikkelse. Men det kan være fordi vi møter en del folk og en del teorier i noe som er en ganske tynn bok. Aleksi har kontakt med den politimannen som etterforsket morens forsvinning, og som etterhvert har noe med at det er en annen dame som forsvinner på lignende måte. Denne kontakten mellom disse to er varm og fin. Politimannen vil ikke at Aleksi skal etterforske på egenhånd, men det viser seg at han har gått langt ut over det han har lov til for å hjelpe til med å etterforske forsvinningen.

Jeg likte å følge Aleksis tanker og følelser og syntes mange av ideene hans for hvordan han skulle få tak i opplysninger å være smarte og oppfinnsomme. Det reddet boken for meg, for den fikk aldri rumpa i gir. Det ble litt hit og dit og så enda en sving utenom. Men noe spenning fant jeg absolutt, og jeg hadde ikke problemer med å få lest den ferdig.

IstvillingeneJeg leser krim på sengen, og Istvillingene havnet i bunken med nattbordsbøker. Det angret jeg på underveis da denne thrilleren ble vel spennende. Jeg trodde egentlig ikke i begynnelsen at det skulle bli så bra som det ble, for den er ganske langdryg i den første delen. Men så skaut den fart på seg og slutten var riktig så flott.

Et ektepar i London får identiske eneggede tvillinger, og da de er cirka seks år detter den ene av dem ned av en balkong og blir drept. De velger å flytte til en bitteliten øy utenfor Skye (Skottland) hvor faren har arvet et gammelt skaberakkel av et hus. (Jeg har vært på Skye og ser virkelig for meg det karrige landskapet). Mens de er der opplever de stadig mer skremmende ting rundt den gjenlevende tvillingen. Hun forteller dem etterhvert at hun er den tvillingen som døde, og foreldrene lurer på om de har tatt feil. Det skjer stadig merkelige ting rundt jenta som er igjen og barna på skolen er livredde henne.

Denne thrilleren var som sagt til tider veldig skremmende og det gjør det til en god thriller for meg. Fordi jeg ikke er særlig lettskremt. Men det irriterte meg nok litt at det tok så lang tid før det ble skikkelig skummelt. Romanen handler mye om foreldrene og deres skranglete ekteskap. Konen har vært utro og mannen drikker og de snakker egentlig ikke noe særlig sammen. De ulike kapitlene varierer mellom å se tingene fra konen og mannens ståsted. Og noe av det som er mest skremmende er hvor utrolig sint mannen er på konen og hva han drømmer om å gjøre med henne. Så en fin bok til mørke høstkvelder når du ønsker å bli litt skremt.

Elizabeth er borteElizabeth er borte var fornøyelig. Den handler om en gammel kvinne, Maud, som er blitt dement. Hun har gode dager og dårlige dager og skriver lapper til seg selv for å huske ting. Hun har en venninne som heter Elizabeth, og nå er ikke Elizabeth i huset sitt. Så hun prøver å få alle rundt seg til å lete etter Elizabeth. Da Maud var ung forsvant søsteren hennes, Sukey. Og gjennom boken får vi også den fortellingen. Det er tydelig at Maud husker det som skjedde rundt Sukey bedre enn hun husker hva som skjer i nåtiden.

Maud har en datter som kommer innom henne hele tiden og som er nokså oppgitt over at moren glemmer alt som hun har fortalt. Men hun tar seg fint av moren og etterhvert flytter hun henne inn i sitt eget hjem. Vi blir engasjert i Mauds søken etter Elizabeth, men forstår etterhvert at det er Maud som glemmer at hun har blitt fortalt hvor Elizabeth er. Maud besøker for eksempel jevnlig politiet for å få dem til å lete etter Elizabeth, og hver gang tror hun at det er første gang hun er der.

Historien om Sukey er en kriminalfortelling, mens historien om Maud er en rørende fortelling om en kvinne som ikke husker lenger. Vi får virkelig medfølelse med henne og det boken gir en glimrende beskrivelse av hvordan det er å ikke huske. Maud har hjelp av lappene sine, men hun vet ikke hva som er nye og hva som er gamle lapper og derfor fører også lappene til krøllete situasjoner.

Av disse tre bøkene likte jeg absolutt Elizabeth er borte best og Istvillingene nest best. Men det er likevel vanskelig å sammenligne dem fordi det er tre så helt forskjellige bøker.

21 noveller av Doris Lessing

01 onsdag apr 2015

Posted by astridterese in Boktema

≈ 13 Comments

Tags

21 noveller, afrika, bokhyllelesing, Doris Lessing, england, noveller

21 novellerI bokhyllelesingen i mars skal vi lese en europeisk novelle- eller diktsamling fra 1900-tallet. Jeg lette i hyllene mine og fant der 21 noveller av Doris Lessing, som passet perfekt. Det var også min første bok av Lessing og jeg gledet meg til å lese den. Men så vet jeg ikke hva som skjedde.

Jeg begynte med friskt mot og åpent sinn, leste en novelle fra Afrika, en til … Leste litt om Doris Lessing og fant ut at hun vokste opp i Afrika før hun flyttet tilbake til England. Så leste jeg flere noveller fra Afrika. Før novellene begynte å handle om ting i England. For å ta det konkret så er de første 9 novellene fra Afrika og resten fra England (Der er selvfølgelig 21 stykker). Jeg leste på toget, hjemme i stuen, på tvangslesekafe både sammen med andre og for meg selv. Etterhvert tenkte jeg at denne boken tar jo aldri slutt. Samtidig som jeg likte novellene. Noen av dem var til og med knakende gode.

Men boken klarte aldri å gripe fatt i meg. Jeg leste om menneskeskjebner, om bushen i Afrika, om søsken med et incestuøst forhold, om mennesker som hadde elskere, som ønsket å få være alene, og om dem som levde et svært strevsomt liv i Afrika. Men jeg ventet meg noe mer. Jeg har lenge ønsket å lese Doris Lessing og jeg har lånt hjem Det femte barnet fra biblioteket. Men 21 noveller var helt tydelig ikke boken å begynne med. Kanskje er den mye bedre for dem som allerede har et forhold til Lessing. Men for meg som ikke kjenner henne var det heller ingenting i denne novellesamlingen som jeg følte gjorde meg kjent med hvem hun er.

Når det er sagt så vil jeg gjenta at noen av novellene er virkelig gode. Etter å ha lest 21 stykker så er det en to, tre som sitter igjen. Som jeg tenker på, og som hadde et budskap jeg følte jeg forstod. Men det er for lite til at jeg kan si at jeg likte novellesamlingen. Eller, jeg likte den jo. Men jeg kom ikke inn i den. Jeg fikk ikke tak i den. Men kanskje den passer perfekt for akkurat deg!

Lesesirkel 1001 bøker: Overtalelse av Jane Austen

31 lørdag jan 2015

Posted by astridterese in 1001 bøker, Bøker, Romaner

≈ 1 Comment

Tags

1001 bøker, 1818, Anne Elliot, england, Jane Austen, Kaptein Wentworth, kjærlighet, lesesirkel 1001 bøker, overtalelse, persuasion, romantikk

Denne romanen er en av 1001-bøkene som leses samtidig i en lesesirkel av en rekke bloggere. Personen bak lesesirkelen er Line, fra Lines bibliotek.

OvertalelseOvertalelse (Persuasion) er skrevet av den kjente engelske forfatteren Jane Austen, og gitt ut etter hennes død, i 1818. Dette var ikke en blant Austens bøker som jeg hadde hørt om. Så jeg hadde svært lave forventninger. Så kanskje var det det, eller kanskje var det at boken virkelig er god som gjorde at jeg ble fanget av historien. Den har en kjedelig innledning, men så blir det virkelig spennende (Med det i mente at dette er en Austen bok slik at en egentlig vet hvordan det ender). Jeg valgte å lese boken på norsk fordi ting er som de er i dette huset og det er nødvendig for meg å løse oppgaver på en enkel måte.

Overtalelse handler om Anne Elliot og Kaptein Wentworth. Anne er datter av en pompøs baron og Wentworth kommer fra middelklassen. Han frir til Anne, men rådgiveren hennes, Lady Russel, ber henne si nei fordi hun mener Wentworth ikke er bra nok. Så er det gått åtte år og Annes far har så dårlig råd at han bestemmer seg for å leie ut baroniet. Inn flytter Wentworths søster med mann og plutselig befinner Anne og Wentworth seg i samme krets. Det er tydelig at Annes følelser ikke har kjølnet, og at Wentworth har steget i gradene. Men kan det bli dem to?

Jeg har ikke lest mer enn Fornuft og følelse og Stolthet og fordom av Austen, så jeg har ikke så stort grunnlag å sammenligne på. Men jeg vil likevel kalle dette en enkel historie. Den kretser rundt Anne og Wentworth selv om det er mange bi-karakterer i den. I de to andre bøkene følger vi flere historier, og i denne bare den ene. Romanen er veldig typisk for sin tid med endeløse visitter, spaserturer og pengeproblemer. Den er selvfølgelig fantastisk romantisk og det var romantikken i denne historien som gjorde at jeg virkelig likte den. Noe som er litt rart, siden jeg til vanlig ikke leser romantiske bøker. En faller likevel så for Anne at en ønsker henne en verden av goder og muligheter. Hun blir behandlet fryktelig dårlig av faren og den eldste søsteren og utnyttet av den yngste søsteren. Men hun er bare blid og snill og hjelper til der hun kan. Noe av grunnen kan også være at hun går på tvers av klasseskiller for å virkelig prøve å hjelpe en syk venninne.

Alt i alt en fin historie, med andre ord. Jeg koste meg med den.

← Older posts
mars 2021
M T O T F L S
1234567
891011121314
15161718192021
22232425262728
293031  
« feb    

Jeg leser nå

Langsom mann

Sengelektyre

Skjebnesteinen

E-bok

Odd one out

Lydbok

The Eyre affair

Mitt lesemål

2021 Reading Challenge

2021 Reading Challenge
Astrid Terese has
read 73 books toward
her goal of
250 books.
hide

73 of 250 (29%)
view books

Tegneserier

45 / 50 tegneserier. 90% done!

Ebøker

10 / 30 ebøker. 33% done!

1001-bøker

4 / 12 1001-bøker. 33% done!

Lydbøker

2 / 5 lydbøker. 40% done!

Bøker fra egen hylle

8 / 30 bøker. 27% done!

my read shelf:
Astrid Terese's book recommendations, liked quotes, book clubs, book trivia, book lists (read shelf)

Betraktninger på Facebook

Følg oss

  • Instagram
  • Facebook
  • Goodreads
  • Twitter
  • Pinterest
  • Google
  • E-post

Blogger jeg følger

RSS Agusta skriver

  • Dag 151 Alle vennene mine er superhelter av Andrew Kaufman

RSS Artemisas verden

  • Oppsummering februar 2021

RSS Bentebing’s weblog

  • Beistet og Bettina

RSS Bjørnebok

  • Mammutsalget 2021

RSS BokBloggBerit

  • Oppsummering februar 21

RSS Boktanker

  • På nattbordet

RSS Bøker, bibliotek og annet babbel

  • Lesemåned februar 2021

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Ebokhylla mi

  • A Promised Land av Barack Obama

RSS Elikkens bokhylle

  • Folketellingen 1920

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Pengesnakk - En smakebit på søndag

RSS I bokhylla

  • Bøker jeg skal lese i mars

RSS I Ninas bokverden

  • «Kattenapperen» av Endre Lund Eriksen og

RSS Jeg leser

  • Smakebit: House of Leaves

RSS Kleppanrova

  • "Det røde rommet" av August Strindberg

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Baksjå og framsjå: januar

RSS Leselukke

  • Eit år med Kolbein Falkeid

RSS Min bok- og maleblogg

  • Oppsummering februar 2021

RSS Moshonista

  • 2021: UKE 2

RSS My first, my last, my everything

  • Bobloggerprisen 2020 | Kortlista er ute

RSS Så rart

  • Bokbloggerprisen 2020

RSS Tine sin blogg

  • Dr. Jekyll and Mr. Hyde av Robert Louis Stevenson

RSS Tones bokmerke

  • Flukt og forsoning (Whiteoaks Harvest) - bok nr. 11 i Jalna-serien skrevet av Mazo de la Roche

RSS Tulleruska’s World

  • Fantastisk, norsk fantasytegneserieroman!

RSS Ågots bokblogg

  • Hallgrimur Helgason: Kvinden ved 1000
bokblogger

Profile for englene

Siste kommentarer

  • Birthe til Smakebit ~ Tollak til Ingeborg
  • Villa Frejas bokblogg til Smakebit ~ Tollak til Ingeborg
  • Åsa til Smakebit ~ Tollak til Ingeborg
  • Augusta til Smakebit ~ Tollak til Ingeborg
  • Lyrans Noblesser til Smakebit ~ Tollak til Ingeborg

Besøkende

Flag Counter

Topp @ BareBlogg.noTopp @ BareBlogg.no

Blopp.no

Abonner via epost



Created by Webfish.

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org
Personvern & cookies: Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke dette nettstedet aksepterer du dette.
For å finne ut mer, inkludert hvordan kontrollere cookies, se her: Cookie-erklæring

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder boken på vent Boktema bøker Charles Dickens det mørke tårn Dikt Douglas Adams dystopi england familie fantasy favorittforfatter Haruki Murakami Humor japan journalist-krim jul kjærlighet krim kriminalroman krim lest i 2012 krim lest i 2013 musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie thriller ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.

Vi bruker cookies på våre nettsider. Dette handler, som du kanskje allerede har skjønt, ikke om søte småkaker – et mer beskrivende norsk ord for cookies er informasjonskapsler. En cookie er en liten tekstfil som lagres på nettleseren din når du besøker våre nettsider. Fortsetter du å surfe på våre sider, regner vi med at dette er OK for deg.Ok