Tag Archives: kriminalroman

Høstmørke av Jean-Louis Adorsen

27 onsdag jun 2018

Posted by in Bøker, Krim

≈ 3 Comments

Tags

, , , , , ,

Høstmørke er en indie-krim skrevet av Jean-Louis Adorsen. Forfatteren er født i Frankrike men vokste opp i Norge. Han har jobbet i Aftenposten og drevet med amatørfilm og fotografering.

Høstmørke er spesiell idet at den har flere jeg-personer. Kapitlene skifter synsvinkel mellom dem, og det tar noen kapitler før man helt har grep om denne vekslingen. Men det står likevel frem en hovedperson. Thomas Vestmark er journalist i kulturseksjonen til avisen Søkelyset. Han er i femtiårene, bor alene og er forelsket i en kollega. (Det har han vært i femten år). Han fremstår som en oppegående person, men kanskje noe tafatt på kjærlighetssiden.

På vei fra vestlandet møter han Sara. En sytten år gammel jente som har rømt hjemmefra, hun haiker og skal til Oslo. Thomas tar henne med, men etterhvert tilbyr han henne også å bo i leiligheten hans mens hun er i Oslo. Der svikter sannsynligheten litt for meg. Jeg synes det er svært usannsynlig at han bare skal la henne bo hos seg, ikke minst fordi hun bare er sytten. Det ville vært mer naturlig å ta kontakt med foreldrene hennes. Men Sara tilfører datakunnskap til romanen, noe den har bruk for senere i handlingen.

Etter en jobbfest blir en journalist i avisen drept. Det blir satt i gang etterforskning, og romanen får flere jeg-personer i politietterforskere. Morderen er også en av jeg-personene. Etterforskningen og Thomas og Saras del i den er svært spennende og jeg ble revet med av historien. Det dukker opp noen scener jeg gjerne skulle vært foruten, med incest og en naken Sara. Men ser en bort fra det, så synes jeg dette var en meget godt skrevet roman.

Høstmørke er virkelig spennende og etterhvert ble den skiftende synsvinkelen en fengende del av boken, det var interessant å få flere personers syn på det som hendte. En blir revet med i å prøve å avsløre hvem morderen egentlig er. Romanen er en indie-roman, det vil si at forfatteren har gitt den ut selv. Han skriver i et etterord at han sendte den til ti forlag først. Jeg synes egentlig det er rart ingen plukket den opp.

Høstmørke har jeg fått av forfatteren.

Krim lest i 2018 #1

10 torsdag mai 2018

Posted by in Bøker, Krim

≈ Leave a Comment

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , ,

Jeg har lest mer krim dette året enn jeg har fått skrevet om, så derfor lager jeg til noen samleinnlegg hvor jeg kan få sagt litt om hva jeg synes om hver bok.

Jaget – Eystein Hanssen

I Jaget har Eystein Hanssen tatt opp flyktlingeproblematikken både i Norge og i Libya. Det dukker opp et lik i vannet i Bjørvika, men ingen vet hvem han er. I et samarbeid med PST og E-tjenesten dukker det frem krypterte mobilmeldinger, terror og samarbeid, eller mangel på samarbeid, med USA om en fengslet amerikaner i Norge. Samtidig møter vi en mor og hennes to barn i en flyktningeleir i Libya. Moren har en søster i Norge og terrorister utnytter dette til å få en ung gutt til å begå en terrorhandling. Det vil si at de presser ham til det. Samtidig som morens datter blir mishandlet av de samme terroristene. Det er et mørkt bilde av flyktningeleiren Hanssen presenterer og vi blir glad når de får plass på en båt for å ta seg over Middelhavet, men er usikre på om de vil nå over.

Hanssens bok er politisk samtidig som den er en underholdende krim. Slik hans bøker har vært mens han har skrevet om politietterforskeren Elli Rathke. Jan Nereng er også med, om i en annen jobb. Elli har fått barn og er avhengig av morens hjelp når ektemannen drar på oppdrag i Afrika, og det forholdet er heller ikke uten konflikter. Elli har en travel og tøff hverdag, men er også en meget tøff dame. Dette er like god krim som de foregående bøkene om Elli.

Forliset – Frode Ganhus

Det er fryktelig trist at Granhus døde så ung, men det er svært gode bøker han etterlater seg. Det har blitt fem bøker om politimannen Rino Carlsen i Lofoten.
I Forliset er det vinter og sprengkulde da det dukker opp en tønne med et lik i. Den er frosset fast i isen utenfor en øy med bare ett par hus på. Blant annet en etterverninstitusjon for kvinner. Rino Carlsen etterforsker det som viser seg å være et mord, men som man ikke helt kan tidfeste, og knytter det sammen med et forlis for lenge siden. Ikke det at tønnen er derfra, men mannen var en av dem som forliste- To andre av mannskapet på båten døde i forliset. I begynnelsen er det ingen mistenkte, men litt etter litt finner Rino et mulig motiv. Vi følger samtidig en mann som opplever en forvirrende tid på det han tror er sykehuset, men som viser seg å være noe helt annet.

Jeg liker veldig godt Frode Granhus bøker. De skildrer både livet i Lofoten og i Bodø, samtidig som de tegner et rimelig realistisk bilde av politimannen og etterforskningen. Rino Carlsen har et liv utenfor jobben, med blant annet en sønn som denne gangen er involvert i en mishandling og en kjæreste han skulle ønske han kunne møte oftere. Også den gamle lensmannen får plass, selv om han nok er mer glad i å være pensjonist enn han var i å være lensmann.

Krittmannen –  C.J. Tudor

Krittmannen er kanskje mer en thriller enn en krim. Det vil si at det har skjedd et mord, men boken har ikke struktur som en etterforskning. Istedenfor følger vi en mann som forteller om da han var barn og var med på å finne den drepte. Etterhvert som fortellingen hans skrider frem skjer det mord også i nåtid.

En gruppe barn opplever en ganske vanlig sommerferie. Hovedpersonen har noen samtaler med en lærer og han forteller at han selv som barn tegnet krittfigurer på asfalten. Vennene begynner å tegne krittfigurer utenfor husene til hverandre for å sende beskjeder og det fungerer bra til storebror til en av guttene forstår figurene og lurer en av dem ut, slik at han kan mishandle ham. Så fører krittfigurene dem til liket av en jente.

I nåtid får hovedpersonen brev med en “hangman” og krittbiter i posten, og forsøker å finne ut hvem som står bak brevet. Han lever et rimelig ensomt liv og det er mordene og de få menneskene han har rundt seg som etterhvert får størst betydning.
Krittmannen er en spennende og noe anderledes thriller. Det er vanskelig å få grep om hva som egentlig har skjedd før boken selv vil fortelle det. Men den “lengselen” en har til oppklaring driver boken fremover.

Og dermed var det ingen – Agatha Cristie

Og dermed var det ingen het før Ti små negerbarn. Men da Aschehoug ga ut boken på nytt i 2009 ble tittelen forandret. Det gjør at om du har lest boken med den gamle tittelen er den helt den samme som den nye. Det er ikke med noen av Christies berømte detektiver i denne boken. Istedenfor er det en gruppe på ti personer som blir lokket til å feriere på en liten øy. De har alle fått ulike brev fra noen som de tror de kjenner som inviterer dem til øya. Men da de begynner å undersøke det, så viser det seg at brevene er falske.

De ti personene blir snart en mindre, osv. etterhvert som noen myrder en og en. Selve mordene er ganske utkrøpne og utført med knivskarp presisjon. Men det virker helt umulig å finne ut hvem morderen er. Som vanlig i Christies bøker skjuler hun spor under spor og gjør det svært innviklet å finne ut hvem morderen er. Likevel, eller kanskje derfor, er bøkene hennes meget gode.

Istider – Fred Vargas

Fred Vargas er en av mine favoritter blant krimforfatterne. Jeg har lest hele serien hun har skrevet om førstebetjent Adamsberg. I Istider blir det funnet en kvinne død i badekaret og en regner nokså fort med at det er selvmord. Men så finner en politimann et symbol skrevet på kanten av et skap på badet. Politiet ringer Adamsberg, og selv om de ikke finner ut noe mer om kvinnen så ber Adamsberg politiet si fra til ham om de finner flere slike symbol. Litt senere dukker symbolet opp ved siden av nok et lik. Det eneste felles de to har er at de begge var på en reise til Island for ti år siden. Senere blir det flere lik og også en annen fellesnevner. Orene var alle medlemmer av en forening hvor de fremfører Robespierres taler i fullt kostyme (En meget forhatt mann i Frankrike).

Som vanlig er Varges bøker meget underholdende og også veldig innviklede. Det er ikke lett å finne noen morder, men Adamsberg og kollegene hans har sine meget utradisjonelle metoder til å finne frem i jungelen av vitneforhør og mangel på bevis. Det er spennende å følge den røde tråden, samtidig som jeg alltid føler jeg lærer noe i disse bøkene. Denne gangen om Frankrikes historie. Bøkene til Fred Vargas anbefales!

Mine Mammut anbefalinger 2018

10 lørdag feb 2018

Posted by in Bøker

≈ 2 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Det kan være utfordrende å klare å begrense seg når Mammut-katalogen faller ned i postkassen. Men om jeg er aldri så streng med meg selv når jeg krysser ut det jeg vil kjøpe, så havner det alltid flere bøker i posen når jeg er i bokhandelen. Unnskyldningen min er at jeg handler julegaver på Mammut-salget. Da kan jeg få mye for pengene. For å gi deg noen tips har jeg samlet sammen hvilke bøker jeg anbefaler deg å kjøpe. De fleste av dem har jeg lest, og noen står på min egen liste.

Romaner og fortellinger

Min Mammutavis kommer fra Libris og der har de Bienes historie som spesialtilbud.

Hele boken handler om bier. Vi får tre historier, en fra 1852, en 2007 og en fra 2098. I 1852 følger vi en mann som er lidenskapelig opptatt av naturvitenskap. Han ligger til seng med melankoli, men da han finner ut at han skal bygge en ny type bikube kommer han seg på bena og jobber iherdig. I 2007 møter vi en birøkter som opplever Colony Collapse Disorder som er når hele kuber med bier dør. Dette startet i 2007 og er nå et stort problem og det blir et økonomisk og sosialt problem for hele familien til birøkteren. I 2098 er vi i Kina. Matproduksjonen i verden har kollapset fordi det ikke lenger finnes bier til pollinering. I Kina har de laget et system hvor mennesker pollinerer og de klarer på den måten å produsere mat. Vi møter en av disse menneskene og hennes familie.

Jeg elsket denne boken. Alle de tre historiene var interessante og spennende og Lunde skriver denne boken på en måte som gjør at man blir involvert. Man bryr seg om at biene blir borte og blir våken for hva dette betyr. Samtidig som man nyter historien som en historie.

Selv skal jeg kjøpe Hjertet gir seg ikke av Margaret Atwood. Hun er en av mine favorittforfattere, og den siste boken i Elena Ferrantes Napoli-kvartett. Det er en serie jeg enda ikke har lest, men nå når jeg får alle fire bøkene i hus skal jeg sette i gang.

De skyldfrie av Gaute Heivoll er også en bok jeg gleder meg til. Jeg har lest de fleste av hans bøker, som for eksempel Over det kinesiske hav, som også er med på Mammut-salget.

Over det kinesiske hav handler om en familie som bygde seg et hjem på Sørlandet og som der tok inn psykisk utviklingshemmede og/eller psykiatriske pasienter i forpleining i årene etter 1945. Foreldrene i historien har jobbet på Dikemark sykehus i Oslo, men draget til landsbygda ble for stort og de dro tilbake til Sørlandet. Der bygget de et stort hus på hjemmegarden. Et hus der det var det plass til å ta inn pasienter. Synsvinkelen vår er sønnen i huset. I rammefortellingen er han tilbake for å rydde huset etter at moren er død, og han ser tilbake på hva han husket fra oppveksten. I huset, sammen med familien, bodde fem søsken fra Stavanger. De var mer eller mindre utviklingshemmede og holt seg stort sett for seg selv på rommet de disponerte på loftet. Den ene søsteren, Ingrid, var imidlertid på alder med hovedpersonen og ofte med ut for å leke. Sammen med dem bodde onkel Josef, som var morens onkel. Han hadde falt av en vogn og slått hodet. Matiassen og Jensen bor der og, dem får vi ikke vite så mye om. Men de er likevel levende beskrevet.

Dette er en vakker bok, en sår og øm og kjærlighetsfull bok. Tenk at det faktisk fantes slike mennesker, slike selvoppofrende og kjærlighetsfylte mennesker som ga verdi til det som i manges øyne ble sett på som noe uten verdi. Det er glimt av det i boken. Mennesker som stimler sammen for å glo og gutter som mobber og ler på bussen. Men stort sett er ikke menneskene i denne boken slik. Vi blir kjent med dem, glad i dem, og vil gjerne høre hele deres historie.

Edvard Hoem er en annen forfatter som skriver virkelig fine historier. Han har tatt for seg slektninger, først i Norge og så i Amerika i tilsammen seks bøker. På Mammut finner du Bror din på prærien og Land ingen har sett, som jeg ikke har lest. Men i tillegg anbefaler jeg resten av bøkene; Mors og fars historie, Jordmor på jorda og Slåttekar i himmelen. (I fjor kom også Liv ingen andre har levd).

Sommerboken av Tove Jansson er en klassiker som jeg har lyst til å lese hver sommer. Det er en bitteliten, men fantastisk bok. Carsten Jenssens Den første sten har jeg allerede kjøpt, men ikke lest. Den har jeg imidlertid hørt så mye bra om at jeg anbefaler den og.

Jeg vet hvor du er av Claire Kendall er den beste thrilleren jeg leste i fjor. Hovedpersonen i romanen er Clarissa. Hun er helt nylig blitt alene og jobber på universitetet i administrasjonen. En av hennes kolleger, Rafe, følger etter henne, sender henne ting og ringer hele tiden. Vi kommer inn i handlingen etter at Rafe har dopet og voldtatt Clarissa, og etter hun har fått tak i brosjyrer om hva du gjør når du har fått en stalker. Hun er valgt ut til jurytjeneste, og er glad for at hun skal være hele dagen i retten og ikke på kontoret der også Rafe er. Hun er en sterk dame som har bestemt seg for å ta tilbake livet sitt. Men æsj så creepy det er når Rafe følger etter henne og gjør ulike ting jeg ikke skal avsløre her. Det er noe med måten Kendal skriver på som virkelig kom under huden på meg.

Denne anbefales. Jeg vet der er flere som meg som gjerne vil at thrillere skal være mer skremmende i hele historien. (Som leste Casino-grøssere da de var på moten og virkelig ble skremt!) Men det er også det at Clarissa er sterk, selv om hun ikke føler det slik selv, og at hun tar tak i ting som gjør boken så bra. Et eksempel til etterfølgelse om du noen gang skulle havne i en slik situasjon – i alle fall i delen om å involvere politiet.

De søvnløse av Kim Leine er en annen av romanene jeg anbefaler. Den er en dystopi fra 2015 og handlingen er lagt til Grønland. Det de-sovnloseraser en krig i Europa og i en fredelig liten bygd på Grønland ligger det et sykehus hvor handlingen utspiller seg. Solen går ikke lenger ned og dette er vanskelig for flere å leve med. Synsvinkelen i denne romanen, som bare dekker et døgn, er spesiell idet at den gis videre fra person til person. Enten ved personlig kontakt eller ved mail, telefon og så videre. Til sammen hopper den mellom 25 personer. Det er kjærlighet her, spenninger, en psykotisk mann som stikker av, en 75 år gammel lege som drar etter ham. En kone, en elskerinne med mer.

Menn uten kvinner er av Haruki Murakami. En fantastisk forfatter og også en favoritt. (Jeg kan ikke forstå at han ikke får Nobelprisen i litteratur snart!) Menn uten kvinner har jeg ikke skrevet om, men den er lest. Det er en novellesamling, som Murakami skriver mange av. I et intervju har han sagt at han skriver noveller mellom hver roman.

Tore Renbergs Du er så lys må absolutt med på listen. Hovedpersonen beskriver seg selv som enkel og ser opp til kona si som er den viktigste i livet hans. Hun er rektor og stor forkjemper for at religion ikke skal blandes inn i skole eller samfunn. Hun er effektiv og arbeidsom, og han tasser etter henne og er redd hun skal miste respekten for han.

Men jeg glemmer helt å si at denne romanen er på nynorsk. Og et nydelig nynorsk og. Slik at språket nærmer seg poesien samtidig som det er direkte og nakent. Han går rett på personene og beskriver dem slik de er. Både fysisk og psykisk. Men vi ser hovedpersonens syn på hvem og hva de er, og spørsmålet er da om han noen ganger tar feil?

Dikt

Av diktsamlinger må jeg absolutt ta med Søster av Gro Dahle og Sigd av Ruth Lillegraven. De er begge to virkelig flotte diktsamlinger, om på en ganske forskjellig måte.

Mord og mysterier

Jeg leser krim hver kveld og det utgjør opptil 50 krimbøker i året. Det betyr at jeg har lest en stor haug, men også at det er bøker jeg sjelden skriver om. Så her er det ikke så fullt mange linker. Men jeg anbefaler alle krimbøkene til Jørn Lier-Horst. Han er en flott forfatter som skriver bøker både for barn og voksne. På hvert sitt nivå er bøkene virkelig spennende og engasjerende. Under fanen Mord og mysterier i Mammut-avisen finner du Når det mørkner og Blindgang. Og under fanen Leselyst og leseglede, barneboken Operasjon Påskelilje til 5-8 år og Clue 1-4 og Clue 5-8 til 8-12 år.

Jeg liker godt bøkene til Camilla Läckberg og Løvetemmeren står ikke tilbake for noe av dem.

Det forsvinner jenter sør-øst i Sverige. Den siste av dem, Veronica, forsvant fra Fjällbacka og etter flere måneder har ikke politiet funnet ut noen ting. Så dukker Veronica opp igjen, men blir påkjørt av en bil og dør av skadene. Ved obduksjonen oppdager de at hun er grovt mishandlet (så grovt at det var vanskelig å lese om). Erica er i gang med en ny bok, denne gangen om Laila som drepte mannen sin og som holdt datteren lenket fast i kjelleren. Laila er på institusjon/fengsel og tar imot Ericas besøk uten å ville snakke om hva som skjedde. Patrik og resten av politistasjonen ved Tanumshede finner ut at de vil koordinere alle politistasjonene som etterforsker en forsvunnen jente, og Erica klarer ikke å la Patriks sak ligge uten å prøve å hjelpe. Så som vanlig blander Erica seg opp i politiets arbeid.

Som vanlig, når jeg får en ekstra god kriminalroman mellom hendene så går det ut over nattesøvnen. Jeg leser krim på sengen, og dette ble tre meget sene kvelder (netter) før jeg var så trøtt at jeg ikke kunne fortsette. Men Løvetemmeren er fryktelig vanskelig å legge fra seg, så nå er du advart. Den er så spennende at du bare må lese en side til, og en til. Den er skummel, interessant, levende og opprivende. Og meget, meget god

Av andre krimforfattere jeg liker er forfatterparet Cilla og Rolf Börjlind med Den tredje stemmen og også forfatterparet Hjorth og Rosenfeld som skriver fantastiske krimbøker. Det er boken Ikke bestått av dem som er med på salget. I tillegg liker jeg veldig godt S.J. Bolton som skriver skikkelige thrillere. Boken hennes er Roser er røde.
Den syvende demonen av Øistein Borge, Alex og Irene av Pierre Lemaitre og To komma åtte sekunder av Jan Mehlum er også bøker jeg har kost meg med. Spesielt må jeg likevel nevne Kalypso av Ingar Johnsrud. Den er meget bra.

Kalypso av Ingar Johnsrud leverer virkelig. Johnsrud har skrevet to bøker om Fredrik Beier og Kafa Iqbal, den første het Wienerbrorskapet. Jeg vil påstå at begge to er noe av den beste krimlitteraturen jeg har lest. Dette er en oppegående, voksen og intelligent skrevet bok, med et utrolig høyt spenningsnivå. Jeg vil anbefale deg å begynne med den første boken, rett og slett fordi du da får bli kjent med karakterene, og fordi du forstår litt bedre hvorfor Fredrik Beier i denne boken våkner og ikke vet hva som skjedde kvelden før – har han muligvis prøvd å ta livet av seg?

Men selve krimsaken kan stå alene, hvis du først og fremst er interessert i å løse den. Beier blir sykemeldt men klarer ikke å holde seg unna da det dukker opp to lik i Oslo. I utgangspunktet har de ikke noe felles, men de oppdager at det ligger noe i fortiden som binder dem sammen. Samtidig er det en narkoman som bruker ekstremt med vold og kaller seg Kain. Finnes det også en Abel? Som i den første boken vever Johnsrud sammen en rekke historier slik at du hopper fra den ene til den andre mens du leser. Det er ikke mange som klarer å holde på spenningen når det veksler slik. Men det klarer Johnsrud.

Jeg fant noen andre bloggere som anbefaler hvilke bøker du bør kjøpe, så du finner flere tips hos:

Killerinstinkt av Thomas Enger

30 lørdag sep 2017

Posted by in Barn/Ungdom, Krim

≈ 5 Comments

Tags

, , , ,

Killerinstinkt er skrevet av krimforfatteren Thomas Enger. Den er en krim for ungdom og tangerer med det både de fem kriminalromanene til Enger (Skinndød, Fantomsmerte, Blodtåke, Våpenskjold og Banesår). Men også ungdomsboken Den onde arven. Den siste er en av mine favoritter blant ungdomsbøkene, men jeg liker også godt kriminalromanene.

I Killerinstinkt møter vi Even Tollefsen. Hele historien blir fortalt som et rettsdrama og det er Evens vitneforklaring som gir oss historien. Med en gang får vi vite at det er Evens eks-kjæreste Mari og en gutt som heter Johannes som blir funnet drept inne på den videregående skolen. Det var revy på skolen kvelden før de blir funnet men Even var ikke der. Mest fordi han var så langt nede på grunn av bruddet med Mari.

I løpet av historien møter vi Evens bror og mor, onkel og morens kjæreste. Faren ble drept i en bilulykke da Even var liten. Så nå er det farens bror som er mannen Even tyr til når det kniper. Han har også tre gode venner. Men jeg tror Even er innom alle disse i sine mistanker om hvem som er morderen. Det er nemlig Even som er etterforskeren i boken. Politiet er der og Even snakker med dem mange ganger, det samme gjelder en journalist som er far til en av Evens bestekompiser. Men det er Evens tanker om hva som er skjedd som bærer historien. Det er sin egen etterforskning han forteller om i vitneavhøret.

Dette er en god og solid skrevet kriminalroman for ungdom. Den er meget spennende og medrivende. En føler med Even i tapet av kjæresten og i fortvilelsen over at hun ikke ville snakke med han om bruddet. Han drives frem av sitt eget spørsmål og drar oss med seg. Dette er en ungdomskrim, men kan meget godt leses av voksne. Jeg klarte ikke se hvem som er morderen fra starten og det tror jeg ikke du heller vil. Det er en skikkelig god “whodunnit”.

Killerinstinkt fikk jeg på Kagges høstmøte.

Høstmøte hos Kagge i Kristiansand

20 onsdag sep 2017

Posted by in Forlagsmøte

≈ Leave a Comment

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Kagge forlagI går, etter to intense undervisningsdager på universitetet i Agder tok jeg med meg Vidar på høstmøte hos Kagge. Folkene fra Kagge er vel kanskje de jeg kjenner best fra Fagskolen og det var fint å se dem igjen alle sammen. Forlagsjef Anne Gaathaug og salgsjef Bjørn Fredrik Drangsholt ledet showet men Elisabeth Nome tok seg av det som skjedde på skjermen og Tine Hvistendal var den strenge som telte minutter forfatterne fikk snakke.

Geir Lundestad

De hadde med seg en rekke forfattere, og også ett par av mine favoritter. Men la oss ta det kronologisk. Vi møttes på Hotell Norge til lapskaus, vin og mineralvann (for oss som må kjøre et stykke etterpå). Geil Lundestad fikk være den første på scenen for å anbefale sin bok Drømmen om fred på jord som handler om tide fra 1901 og til i dag og om Nobels fredspris. Om de som har fått den og deres kamp for fred, og om ulike måter man har prøvd å løse fredsspørsmålet på før og etter de to verdenskrigene. Lundestad sier det aldri har vært så få kriger mellom stater som nå. Det er borgerkriger som er vår store utfordring i dag.

Anne og Bjørn Fredrik anbefaler boker mellom forfatterbesøkene og jeg legger merke til Den underjordiske jernbanen av Colson Whitehead og De åtte fjellene av Paolo Cognetti. Jeg har lest om “den underjordiske jernbanen” før. Det vil si nettverket som fikk slaver fra sør til nordstatene hvor slaveri var forbudt. Det er sterke historier. De åtte fjellene handler om vennskapet mellom Pietro og Bruno som kommer fra ulike samfunnslag, men som likevel blir venner da Pietros foreldre drar til Brunos hjemsted på sommerferie. Og den handler om å bli voksen.

Jeg legger også merke til dokumentarene; Quislings biskoper av Geir Thorsdahl, om prester i den norske kirke som forble lojale til Vidkun Quisling under annen verdenskrig. Carl Fredriksens transport av Hilde Vesaas, som forteller en heltehistorie som ikke er offentliggjort på denne måten før. Min svigermor er en av dem som ble reddet over grensen til Sverige under krigen. Hun var bare et lite barn og det var hennes far, motstandsmannen, som trengte å flykte. Denne boken handler om dem som gjorde denne flukten mulig. De heltene som satte sitt eget liv på spill for å redde andre. Stalins datter: Svetlana Allilujevas dramatiske liv, er en biografi om en jente og etterhvert kvinne som hadde et spennende og tragisk liv. Rosemary Sullivan forteller historien sammen med Svetlanas datter Olga. Blant annet måtte Svetlana hoppe av til Vesten, og etterlate sine to barn. Den siste boken i denne bolken skal jeg lese, heter Det store sviket av Wenche Fuglehaug og handler om en Afghanske jenter som lever på kode 6. Wenche Fuglehaug skriver om hvordan de blir truet og slått for å godta tvangsgifte. Det er ikke mer enn ett par dager siden vi hørte i nyhetene om en hel familie som gikk løs på datteren og søsteren sin og ville drepe henne. Det er helt utilgivelig at jenter skal ha det slik i Norge.

Eivind Hofstad Evjemo

En av mine absolutt favoritter blant de norsk forfatterne er Eivind Hofstad Evjemo. Han ble nettopp nominert til en gjev fransk pris, så vi må krysse fingrene for han. Men på høstmøtet var han for å snakke om sin nye bok om og med Petter Uteligger: Petter uteligger. Kjellerhistorier fra det norske hus. Petter Nyquist er medforfatter, og historien handler om de 52 dagene han var uteligger i Oslo. Evjemo sier han er opptatt med trefningen mellom det private og det sosiale i sitt forfatterskap og finner det i Petters historie. De rusavhengige er en pariakaste som ingen egentlig vil hjelpe. Ved å gi dem en stemme i denne boken håper han at vi skal se dem med andre øyne og se at de er oss, og “ikke de andre”.

Det kommer to nye strikkebøker i høst som jeg virkelig har lyst på; Den nye Klompelompe boken: Strikk året rundt og Fru Solengs samlede verker. I den siste er det Kagges ansatte Elisabeth Nome som er modell. Begge bøkene er fulle av nydelige strikkeoppskrifter, så de er perfekte julegaveønsker.

Et annet høydepunkt var at Thomas Enger er ute med ny bok. Hvis jeg ikke har telt feil er dette hans syvende bok. Killerinstinkt er en ungdom/ung voksen kriminalroman som kan leses av alle. Jeg har lest alle bøkene hans og vet de er meget gode. I denne kriminalromanen befinner vi oss i en liten bygd som heter Fredheim. To elever blir drept inne på den videregående skolen. Historien blir fortalt i ettertid, av Even der han blir grillet i rettsaken. Og man prøver å avdekke hva som egentlig har skjedd. Enger sier den handler om familiehemmeligheter og om hvor godt du egentlig kjenner venner og familie? Jeg fikk mitt eksemplar signert og er SÅ glad for det! Bjørn Fredrik spør Enger litt om bøkene hans, blant annet om hvorfor han ikke har blod og gørr med i mordene. Enger sier at han ikke ønsker å utbrodere volden. Det er ikke der fokus ligger for han i romanen. Han vil skrive en historie som folk tenker virkelig kunne ha skjedd.

Thomas Enger blir intervjuet av Bjørn Fredrik Drangsholt

Bøker som You-tube skolen, Hersketeknikker og Skriv enkelt og smart blir fortalt om den ene etter den andre. Den siste av dem tror jeg at jeg kunne fått bruk for. Både på bloggen og i oppgaveskrivingen på universitetet. Mattedama, Vibeke Gwendoline Fængsrud er et fyrverkeri på scenen. Hun hadde det tøft på skolen og fikk ikke til dette med lekser. Mn endte opp som matematiker og matematikklærer. Nå har hun skrevet en serie bøker som vil hjelpe både elever og foreldre i forhold til matteleksene. Bøkene heter Bli god i matte med Mattedama, og er delt opp i 1.-4. klasse, 5.-7. klasse og 8.-10. klasse.

Petter Schjerven

Etter en kort pause kommer Petter Schjerven på scenen. Han gir ut boken Kroppsspråk som også virker meget spennende. Det non-verbale språket vårt kan utgjøre så mye som 93% av hvordan vi kommuniserer. Men Schjerven er ikke så opptatt av prosentene, han vil vite mer om hvordan vi egentlig kommuniserer. Han har blant annet tatt for seg tema som løgn og bedrag, kjærlighet og flørt og første inntrykk og intuisjon. Han sier selv han ønsker å bygge bro mellom ukeblad synsing, eller psykologisk folklore som han kaller det og vitenskapen. Resultatet er en bok jeg vil kikke på.

Tordis Ørjasæter har skrevet boken Kjærligheten har sitt eget språk; en mors fortelling om sin psykisk utviklingshemmede og autistiske sønn. Selv har hun blitt 90 år og sønnen er 62. Han sier ikke så mye, og hun setter derfor veldig pris på de ordene han klarer bruke. Kristin Brandtsegg Johansen har skrevet en biografi om Sigrid Unset som heter Jeg har levd i dette landet i tusen år og Erika Flatland har skrevet en bok om reisen rundt Russland. Boken heter Grensen, og har den utrolig lange undertittelen (som egentlig sier det man trenger vite): En reise rundt Russland gjennom Nord-Korea, Kina, Mongolia, Kasakhstan, Aserbajdsjan, Georgia, Ukraina, Hviterussland, Litauen, Polen, Latvia, Estland, Finland og Norge, samt Nordøstpassasjen. Hun har reist rundt hele Russland, men det er møte med mennesker fra nabolandene som ga mange av de sterkeste inntrykkene. Russland har grense med 14 land, og Norge er det eneste landet av dem som Russland ikke har vært i krig med eller annektert.

Diktsamlingen Melk og honning av Rupi Kaur er en bok jeg anbefaler til alle jeg møter. Det er en diktsamling til kvinner, kanskje mest unge kvinner. Men det er utrolig nydelig. Ole Torp har samlet 71 tekster, dikt og sanger etter å ha spurt 70 menn om hvilket ord som får de til å gråte. Boken: Ord som får voksne menn til å gråte av Ole Torp må bli en soleklar gavefavoritt til jul. Sistemann på scenen er skuespilleren Svein Tanberg. Han har skrevet Bibelfortellinger for barn hvor han dikter videre på steder det ikke står noe mer forklart i Bibelen. For eksempel en tante som det ikke står noe om og hvordan det var når alle snakket forskjellige språk i Babel. Han leser for oss til store latterbrøl fra salen. Dette er en bok jeg må lese til barnebarnet mitt. En av Tindbergs sønner har illustrert boken og en annen laget musikk til sanger som er en naturlig del av denne bibelutgaven.

Selvfølgelig var det mye flere bøker som ble presentert. Som boken om rettsaken mot Eirik Jensen og kokebok av Hellstrøm og Truls Svendsen – det kommer et TV-program. Men ett sted må jeg stoppe. Alle bøkene og flere til kan du lese om i Kagges høstkatalog.

Guden av Jørgen Jæger

12 tirsdag sep 2017

Posted by in Krim

≈ 9 Comments

Tags

, , , , ,

Guden er skrevet av den kjente bergenske kriminalforfatteren Jørgen Jæger. Den er bok nummer ti i serien om Ole Vik. Jeg har ikke lest de aller første bøkene, bare de fire siste. Men det må jeg gjøre. Jeg synes de fire siste bøkene har gitt meg glimrende lesestunder i sterk spenning.

I Guden er vi tilbake i Fjellberghavn og møter straks en stor terrorhendelse. Noen har satt en dumper foran garasjen på politihuset, samtidig som en Volvo sperrer ytterdøren. Politiet får en telefon hvor det hevdes at bilen og dumperen har bomber i seg, så politiet må bli hvor de er. Snart høres det skudd fra torget der folk er samlet for å høre ordføreren og reiselivssjefen komme med en kunngjøring. Cecilie og politibetjenten Jostein Vågenes rappellerer ned fra et vindu, nesten samtidig som de kan høre det smelle i banken. Noen har sprengt minibanken!

Dette blir en stor og komplisert etterforskning. Ole Vik er ikke lenger lensmann, han har startet sitt eget firma. Men da samboeren hans, politistasjonssjef Marte Mellingen er en av dem som blir skutt på torget har han fire barn å ta seg av. Så det blir ikke noe jobbing. De drar også frem og tilbake til sykehuset for å besøke henne, men hun er sterkt skadet og i koma. Ordføreren er også skutt, og Cecilie og Kripos, som har kommet for å hjelpe, prøver å etterforske både terroraksjonen og å se på om noen kunne ha grunn til å late som dette var en terroraksjon for å ramme ordføreren.

Cecilie ble sykemeldt i sist bok og det er bare så vidt hun har kommet seg i jobb før hun får slengt alt dette i fanget. Men Kripos kommer med en ny politistasjonssjef; Petter Engh, noe som tar mye fra Cecilies skuldre. Jostein er ved Cecilies side og man kan ane at det er en tiltrekning der som kanskje kan utvikle seg. Men samtidig er alt som skjedde med den tidligere samboeren hennes sterkt til stede for Cecilie.

Litt etter litt samler politiet bevis på overvåkingskamera og hos vitner. Det blir klart at noe kan ha sammenheng med spillavhengighet og vi leser innimellom tankene til en person som tydelig er spillavhengig. Men ingen kunne forestilt seg det intrikate og fantastiske historien Jæger har skapt i Guden. Her har du spenning i alle former, fra terror til kidnapping til russisk mafia. Selv om en prøver så godt en kan klarer en ikke overliste Jæger og hvor godt han har gjemt sporene i historien. Jæger er veldig dyktig til å få flettet inn flere historier i hovedhistorien og å holde trådene stramt i hånden til siste slutt. Bøkene er skikkelig actionfylte, samtidig som Jæger unngår å beskrive mordofre og lignende med blod og utbroderte skader. Jeg hadde Monster som klar favoritt blant Jægers bøker, men den ble overgått av Guden. Her er et utrolig mye å glede seg til!

Guden har jeg fått av Juritzen.

Not all those who wander are lost – en ny tur rundt internett på let etter bøker

21 onsdag jun 2017

Posted by in Bøker, Data/internett

≈ 2 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Not all those who wander are lost står det på armen min, det er andre linje i Tolkens dikt om Aragon. Men i dag låner jeg denne linjen som overskrift til en tur rundt på internett på leting etter tekster og bilder som har noe med bøker å gjøre.

På overflaten flyter vannliljene

30 torsdag mar 2017

Posted by in Bøker, Krim

≈ 4 Comments

Tags

, , , , ,

I dag har jeg vært på Egersund bibliotek og hørt Frode Eie Larsen snakke om sitt forfatterskap og om sin siste bok På overflaten flyter vannliljene. Det var ikke så mange som tok turen til biblioteket i dag, men det gjorde også settingen nærere og det var lettere å stille spørsmål og å snakke om krim generelt. Dette er Larsens 6 kriminalroman, men de to første han ga ut Hemmeligheten og Frostrøyk er slått sammen og utgitt i en litt revidert utgave.

Hovedpersonen i bøkene er politimannen Eddi Stubb og han har etterhvert fått med seg kollega Kari Danielsen. I begynnelsen handlet de også mye om journalist Oscar Myhre, og Larsen fortalte i dag at han for hver bok har skiftet fokus fra Oscar til Eddi. For oss som har lest alle bøkene er det veldig tydelig. Det er også tydelig hvor mye bedre Eddi passer til Larsens skrivestil, og ikke minst til hans utvikling språklig sett. Dette var et tema da vi møtte han i dag og han er åpen om at språket ikke var like godt fra begynnelsen av. Det har imidlertid blitt veldig godt, han sier at han ønsker å skrive vakkert. Med andre ord at språket skal oppleves slik. Han siterte Liv Gade på at det skal være “lommer av lykke” innimellom i en historie, og oppfordret oss, som også hun gjør, til å lese sakte. Til å nyte nettopp det språklige og det kunstneriske. Ikke bare i hans egne bøker.

På overflaten flyter vannliljene etter at et lik er kastet i vannet og ringene er borte. Politiet får en bekymringsmelding fra en nabo som har hørt Larviks håndballtreners hund bjeffe hele dagen. Politiet tar seg inn i huset og finner en hund som er ivrig etter å komme ut. To ganger slipper den avgårde og begge gangene drar den rett til Bakkanetjønn. Etter den andre gangen sender Eddi en dykker uti og der finner de håndballtreneren. En kvinne blir funnet i Farriselva, hun har vært savnet i et halvt år og de fleste hadde innsett at hun måtte være død. De er ikke i utgangspunktet noen sammenheng mellom de to. Til de finner ut at hun var elskerinnen til sjefen i Larvik håndballklubb. Larsen var event manager i Larvik håndballklubb i ett par år, men den klubben en møter i boken har ikke så mye med virkeligheten å gjøre forstår man. Ikke minst ved mengden drap og mistenkelige personer.

Det er et spennende plott i denne boken. Men samtidig et ganske gjennomsiktig ett. Du ser hva det gir seg ut for å være, men klarer ikke henge sviket på noen før helt i slutten. Han som dreper er helt tydelig psykisk syk. Han hører skogen snakke med seg i hele historien og skogen bekrefter for ham at han må myrde. I slutten får vi forklaringen bak og ser at det er andre som har sveket, som burde ha fortalt sannheten. Her synes jeg Larsen kunne brukt mer tid, og fylt ut historien mer rundt disse personene. Men delen der denne syke personen snakker med skogen er fin. Han går, lange turer, og vi ser at det er sykdommen hans som jager han ut i skogen. Jeg ville likevel gjerne fått mer om denne personen. Ikke hvem han er, det er fantastisk skjult for oss frem til Larsen vil at vi skal se det. Nei, bare mer slik at vi lærer han bedre å kjenne og blir mer involvert i karakteren.

De er spennende krimbøker Larsen skriver. Men ikke voldsomme, blodfylte og grusomme. Han hopper over de “ufyselige” detaljene og lar oss få den intellektuelle gåten og ikke det groteske ved mord. Dette gjør at bøkene hans har potensiale til å nå ut til mange flere enn dem som leser han i dag. Jeg jobber på bokhandel (tidligere på biblioteket), og veldig mange spør om “grusomhetsnivået” i krim. Dette er ikke grusom krim. Her får du spenningen, du får en ekte “whodunnit?”. Det vil si en historie hvor hvem som har gjort det er selve hovedspørsmålet. I tillegg er historien godt skrevet, og som nevnt, skrevet i et godt språk. Med andre ord, den oppfyller mange krav til en bok du vil sette stor pris på.

Jeg har skrevet om Hemmeligheten, Frostrøyk og Jordtårer. Noen få ord om Englefjær og om Du skal lide. Jeg ser at jeg har bemerket utviklingen i språket, og at Larsen gjerne lar mistanken falle på en annen en den som er skyldig. Måten han gjør det på minner meg stadig om Harland Coben, og jeg vet at Larsen liker den forfatteren. Det blir spennende å følge han fremover og se hvilken vei han vil føre karakterene. I denne siste boken skjer det ting med hovedpersonene også. Det er svært positivt fordi det gir oss et mye mer tredimensjonalt bilde av de som skal bære historien. Ikke de at de ikke har hatt kjøtt på beina før, men det ble mer ekte denne gangen. Mer virkelig. Som du sikkert har forstått bør du lese disse bøkene. Du kan gjerne starte med denne, men aller helst med Du skal lide. Men det er ikke sånn at du må lese alle bøkene for å komme inn i historien.

På overflaten flyter vannliljene har jeg fått av LIV forlag, og siden Frode Eie Larsen er markedsansvarlig i forlaget, i praksis av ham selv.

Krim lest i (fjor) høst #2

11 onsdag jan 2017

Posted by in Krim

≈ 12 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Jeg klarte ikke nå å skriver mer om krimbøker i fjor. Mye jobb pluss skole er ikke lik tid til å blogge. Men nå, i dag, skal jeg skrive litt til. I det forrige innlegget tok jeg med et sitat fra boken Blodig alvor – som handler om krimlitteraturen. Det samme skal jeg gjøre i dag. Det står mye bra i den boken.

Jeg må nevne boken Du av Caroline Kepnes selv om den kanskje er mer en thriller enn en krim. Den handler om en “stalker” og kvinnen han følger etter. Boken er skrevet fra “stalkerens” synsvinkel, noe som var nytt og friskt for meg. Han heter Joe Goldberg og jobber i en bokhandel. En dag kommer Guinevere Beck dit og han faller pladask. Han googler navnet hennes, følger henne på hennes åpne Facebook-profil, finner ut hvor hun går ut om kvelden og tropper selv opp der. Men han blir mer og mer sykelig opptatt av Guinevere og griper mer og mer inn i livet hennes uten at hun ser det. Den er ikke veldig skremmende, selv om det at noen følger etter en er skummelt i seg selv. Men den er lesverdig.

Paradisoffer av Kristina Ohlsson er i en helt annen klasse. Jeg tror jeg har fått lest alle bøkene hennes nå, selv om de ikke har vært helt i rekkefølge. Denne handler om et fly til New York (fra Sverige). En flyvertinne finner et ark der det står at det er bomber på flyet og at hvis ikke Sverige gir oppholdstillatelse til en viss mann og USA legger ned et hemmelig fengsel i Afghanistan så vil de bombe flyet. Så egentlig er dette en thriller som har ramme flytiden fra Sverige til USA. Det er bare det at begge de to landene har som policy ikke å forhandle med terrorister og flyet stadig kommer nærmere USAs grense. Passerer de den vil de bli skutt ned av amerikanske jagerfly. Fredrika Bergman blir hentet fra justisdepartementet hvor hun jobber nå, og Alex Recht er selvfølgelig med. De jobber med den svenske sikkerhetstjenesten Säpo, og kommuniserer med amerikanerne. Men hvordan kan de få flyet trygt ned? En utrolig spennende bok. Spesielt fordi den har en så snever ramme. Du vet de må finne en løsning før flyet går tom for drivstoff og heier på Fredrika og Alex (som vanlig).

Fortielsen er Jørgen Jægers niende bok om lensmannen Ole Vik. Selv om han etterhvert har gått over i et annet yrke og det er  politibetjenten Cecilie Hopen som har hovedrollen. Den siste boken, Monster, sluttet med at Cecilie Hopen er i Drammen og leter etter samboeren sin. Der fortsetter denne. Hun får ikke noe hjelp av det lokale politiet, fordi det ser ut som han har tatt livet av seg – og dermed er død. Men Ole Vik tror på Cecilie og kommer for å hjelpe. De finner etterhvert spor som viser veien til menneskehandel og prostitusjon. Det blir skummelt, mørkt og dramatisk for dem begge to i denne oppfølgeren. Kriminalromanene til Jørgen Jeger anbefales – men les dem i rekkefølge for å virkelig få utbytte av teksten.

Ridderkorset er boken som kommer før Monster og Fortielsen. Jeg har ikke fått lest Jægers bøker i riktig rekkefølge (Noe som ikke er likt meg) så jeg var litt forvirret da jeg begynte på denne. Men, politiet i Fjellberghavn – det vil si vikarierende lensmann Marte Mellingen og politibetjent Cecilie Hopen, får melding om et lite barn som er drept høyt oppe i en li. Samtidig er det en vekter som også er blitt drept, og rarest av alt – de finner en naken og død kvinne liggende på et skjær. De forstår ikke hvordan hverken barnet eller kvinnen havnet der de havnet. Hadde noen båret barnet opp på åsen, og hvorfor var kvinnen naken. Den sykemeldte lensmannen Ole Vik klarer ikke helt å holde seg unna han heller. Spesielt ikke da Cecilies samboer blir involvert i drapet på vekteren. En skikkelig god og skikkelig spennende krim.

Dakota rød av Lene Lauritsen Kjølner er i motsetning til bøkene over her, en koselig krim. Kjølner skriver fine og avslappende bøker og dette er den tredje av dem. Olivia Henriksen er privatdetektiv og meget nysgjerrig. Når hun hører om et mord går hun inn for å finne morderen, selv om politiet ikke er enig eller glad for hennes innblanding. For blande seg, det gjør hun. Hun har også egne saker hun tar på seg og historien skrifter fint mellom dem. Resultatet er en fin og stillferdig krim uten dramatiske skyteepisoder eller blodige mord. Men allikevel riktig så spennende og med litt romantikk i krokene. Jeg liker disse bøkene.

Cape Town av Deon Meyer har et bilde av Trond Espen Seim på fremsiden. Det er et av de mest malplasserte bildene dette året – byen du ser bak ham er i Sør-Afrika! Hvorfor er han der har jeg tenkt. Det viser seg at Seim spilte hovedrollen i en tysk mini-serie basert på denne boken. Serien er foreløpig ikke vist i noen land. Men boken har skiftet cover. Sorry Trond Helge Seim, du er pen, men dette funket ikke. Se, jeg får ikke til å begynne å skrive om boken engang! Ikke det, jeg har ikke så mye å si om den. En forfyllet politimann setter i gang med å løse et mord. Dette er igrunnen hans siste sjanse til å bevise overfor seg selv at han fremdeles er politi og at han kan leve uten å drikke. Du har sikkert lest det før.

Kalypso av Ingar Johnsrud leverer derimot. Johnsrud har skrevet to bøker om Fredrik Beier og Kafa Iqbal, den første het Wienerbrorskapet. Jeg vil påstå at begge to er noe av den beste krimlitteraturen jeg har lest. Dette er en oppegående, voksen og intelligent skrevet bok, med et utrolig høyt spenningsnivå. Jeg vil anbefale deg å begynne med den første boken, rett og slett fordi du da får bli kjent med karakterene, og fordi du forstår litt bedre hvorfor Fredrik Beier i denne boken våkner og ikke vet hva som skjedde kvelden før – har han muligvis prøvd å ta livet av seg? Men selve krimsaken kan stå alene, hvis du først og fremst er interessert i å løse den. Beier blir sykemeldt men klarer ikke å holde seg unna da det dukker opp to lik i Oslo. I utgangspunktet har de ikke noe felles, men de oppdager at det ligger noe i fortiden som binder dem sammen. Samtidig er det en narkoman som bruker ekstremt med vold og kaller seg Kain. Finnes det også en Abel? Som i den første boken vever Johnsrud sammen en rekke historier slik at du hopper fra den ene til den andre mens du leser. Det er ikke mange som klarer å holde på spenningen når det veksler slik. Men det klarer Johnsrud.

En god natts søvn av Jan-Erik Vik er en samling noveller, eller kanskje man skal kalle det historier. Forfatteren har skrevet mange noveller og publisert dem i ulike land. Han har også gitt ut to tidligere samlinger av dem. Han skriver den typen krim hvor slutten er anderledes enn du hadde tenkt deg, med en tvist, heter det vel. De er ganske ok.

Nå tror jeg jammen jeg skal slutte for i dag. Det vil altså bli flere innlegg.

Du og Dakota rød har jeg fått av Vigmostad & Bjørke, Fortielsen og Ridderkorset av Juritzen, Cape town av Tiden, Kalypso av Aschehoug og En god natts søvn av Commentum.

Lagre

Lagre

Lagre

Krim lest i høst #1

20 tirsdag des 2016

Posted by in Kristne

≈ 2 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Dette blir et samleinnlegg siden jeg ikke klarer å holde følge med krimbøkene jeg leser. (Fremdeles på sengen). Jeg leste i fagboken Blodig alvor om hva det var med krimlitteraturen som gjorde at den var så populær. Det samme fikk meg til å forstå hvorfor jeg nyter å lese den før jeg skal sove:

krimMerket for livetMen over til bøkene. De to første jeg vil nevne er Merket for livet og Hvite spor av Emilie Schepp. Dette er de to første bøkene i en serie om statsadvokat Jana Berzelius. Hun er en tøff kvinne med bein i nasen, men vi forstår også at det finnes mysterier i historien hennes. Hun er adoptert, og før hun kom til sine adoptivforeldre som niåring opplevde hun ting som delvis kommer til syne i disse bøkene. I Merket for livet jobber hun sammen med to fra politiet for å løse et mord. Men til mer hun leter og til flere ting hun får vite til mer involvert er hun selv i det som dukker frem. Det er en voldelig og mørk historie de begynner å se konturene av, og det er også deler av historien fra barndommen hennes. I Hvite spor er det de samme politibetjentene hun jobber med, men samtidig er hun som statsadvokat en type leder i avdelingen disse fra politiet hører til. Det blir funnet en død kvinne på t-banen i Stockholm. Hun har et hvitt skum rundt munnen. De får etterhvert vite at det var enda en kvinne der og de leter etter henne. Men også i denne boken er Janas bakgrunn vevet sammen med det som skjer i nåtiden. Den tredje boken; Prio ett kom på svensk i høst og blir nok snart oversatt. I den finner de også et kvinnelik, og så flere. Jeg vet ikke, men regner med at vi også får vite mer om Jana.

Jeg gleder meg til tredje bok blir oversatt for dette er gode bøker. De er skrevet på en overbevisende måte som blir så interessant og levende at du glemmer du leser og tror du ser film. Schepp har skapt en karakter som er forskjellig fra mye annet av det vi leser i krimlitteraturen. Hun er kvinne, men også statsadvokat – en kombinasjon som er relativt ny i nordisk krim. Men hun har en fortid som jeg ikke tror noen kan matche. Hun er tøff og sterk, men samtidig liten og svak. Og det er denne kombinasjonen som gjør at hun står frem som noe eget og spesielt.

BlendetBlendet av Karin Slaughter hørte jeg på lydbok mens jeg gikk tur med hunden vår. Den fascinerte meg så at jeg fortsatte på bok 2; Kisscut (på norsk Stillheten etterpå). Dette er også de to første bøkene i en serie, og den handler om Sara Linton. Hun er egentlig barnelege, men blir også brukt som patolog. Eks-mannen hennes, Jeffery Tolliver, er politisjef. De bor i oppdiktede Grant County i USA. I Blendet er det noen som doper ned kvinner med belladonna og så dreper dem på svært uhyggelige måter. Den første som dør er Saras blinde venninne og Lena Adams, politibetjent, sin søster, så Sara blir svært involvert i etterforskningen. Også fordi etterforskningen fører dem nærmere og nærmere Sara, og det er noe i hennes fortid som kan løse saken. Det er grusomme drap i denne boken, samtidig som det er mye som skjer mellom Sara og Jeffery. Lena har problemer langt utenom den brutale måten hun mister søsteren på. Det er også et tema i boken. Så på mange måter minner dette meg om TV-serien Tause vitner. Kisscut fortsetter der Blendet slapp, så dette er en serie som må leses i riktig rekkefølge. Denne boken begynner med at to unge tenåringer står på torget og krangler og så skyter den ene den andre. Dette er også det første liket i denne boken, så på den måten følger den opp det som på engelsk heter “body count” etter en oppskrift som ser ut til å bli et kjennetegn på bøkene. Dette er det første drapet, men ikke det siste. Her får vi også glimt av organisert pedofili og barnemishandling. Men det er en så lukket verden der alle beskytter seg selv at det er vanskelig for etterforskerne å finne en vei inn.

Jeg liker bøkene til Karin Slaughter og kommer til å høre flere av dem som lydbok. Det var en god oppleser på dem og de er såpass “enkle” at de er lette å høre på. Med det mener jeg at de er amerikanske krimbøker hvor fokus ligger på personene mer enn drapene, så du må ikke huske detaljer og navn for å følge med. Amerikanske krimbøker har en tendens til å ha mange mord, gjerne voldelige, noe kjærlighet – hvertfall hvis det er en kvinnelig forfatter, og “likenes” etterforskere. Dette var veldig generalisert og du kan sikkert finne unntak med en gang, men samtidig er det noe i det. Bøkene er underholdende og helt ok skrevet, så disse kan jeg godt anbefale.

Ikke beståttJeg har lest hele serien om Sebastian Bergman av Michael Hjorth og Hans Rosenfeldt, og i høst kom den femte boken i serien. Ikke bestått fortsetter fortellingen fra Mannen som ikke var morder, Dødens disippel, Fjellgraven og Den stumme jenta. Så hvis du ikke har lest dem kan du bare hoppe over dette avsnittet. Disse bøkene er så avhengige av hverandre, og har en så tydelig karakter-utvikling at du går glipp av mye hvis du begynner midt i serien. Heldigvis er jeg en så seriøs serie-freak (MÅ lese fra bok en) at jeg gjorde det automatisk. Sebastian Bergman er en ufordragelig, forferdelig, sexfiksert, syk, ekkel, mannsjåvinistisk og fantastisk hovedperson at en både elsker og hater ham. Han tar all plass mellom gruppen politietterforskere han jobber med som kriminalpsykolog og profileringsekspert, og det er vanskelig for teamet å jobbe rundt ham. Men det er som han har en “blind spot” for akkurat det. Han gjør akkurat som han vil og skaper både uholdbare situasjoner og fremdrift i etterforskningen. Noen ganger synes jeg nesten det er vanskelig å lese disse bøkene på grunn av Sebastian, men så må en vite hvordan i all verden det skal gå likevel. I Ikke bestått finner politiet en reality-kjendis skutt med et slakterpistol og de er helt blanke når det gjelder motiv og gjerningsmann, men så finner de enda en person drept på samme måte.

ireneLeste du Alex av Pierre Lemaitre i fjor? I år kom Irène, som egentlig er bok 1. Irène er hovedpersonen Camille Verhoevens kone. I Alex får vi vite at hun er drept, og i denne boken får vi historien bak. Den tredje boken; Camille kommer 5. januar og avslutter denne trilogien. Alex var så rå og inneholdt noen scener som snudde verden helt på hodet. Da jeg kom til den første store sceneskiftet måtte jeg gå tilbake for å se om det var noe jeg hadde oversett, før jeg forsto hva som skjedde. Irène har ikke disse episodene som står så ut i forhold til resten. Vel, det vil si at jo, den har en slik episode. Men denne krimboken har ekte sorg og fortvilelse. Irène og Camille venter sitt første barn da det skjer et mord som ryster selv de erfarne politimennene. Men etterhvert som flere dør oppdager de at morderen stadig henvender seg til Camille i avisene. Det blir slått stort opp i pressen da de oppdager det selv om politiet vil dysse det ned. Så blir det et kappløp mellom Camille og morderen. Hvem klarer fange den andre først?

Jeg liker måten Pierre Lemaitre skriver på og spesielt det at han kan lure deg trill rundt. Når du går tilbake og ser på hva du leste så kan du finne spor som du burde ha sett. Men jeg tror de fleste vil bli lurt. Camille er en uortodoks overbetjent, og det jobber noen snålinger på samme kontor og. Men mest av alt er han en lynende intelligent mann med et stort følelseregister. Han er der for dem som trenger han. Det er stilig med bøker som lurer deg, litt i stilen til Agatha Christie. Men samtidig er det overbetjenten du sitter igjen med, mer enn noe annet.

Det ble bøkene jeg nevner i dag, men snart kommer fortsettelsen. Men som en liten ettertanke så leser jeg ikke bare krimbøker der svaret ligger i hovedpersonens fortid. Selv om det kan se sånn ut.

krim-1

Merket for livet og Hvite spor har jeg fått av Gyldendal.
Ikke bestått, (og resten av bøkene i serien), Alex og Irène har jeg fått av Aschehoug.

Lagre

Lagre

Lagre