Smakebit ~ Doctor Who

27 søndag okt 2019

Tags

Doctor Who, dr who, sci-fi, smakebit på søndag, tegneserie, tegneserier

God søndag! I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten

I natt stilte vi klokken til sommertid, og kanskje er det derfor jeg våknet gruelig tidlig. Jeg kunne godt tenkt meg å sove lenge på en søndag, men i dag får jeg heller bruke morgenen på blogg og bøker. Jeg har plukket ut noen tegneserier på det lokale biblioteket jeg tenkte jeg skulle lese i dag og en av dem skal du få smakebit fra.

Jeg elsker Doctor Who! Jeg oppdaget serien på Netflix for mange år siden, selv om jeg hadde hørt om den før det. Det ble helt klart at dette var en serie etter mitt eget hjerte så jeg ventet med lengsel på hver ny sesong. Etterhvert så jeg sesongene om igjen for både femte og sjette gang, og måtte kjøpe dem på DVD fordi de eldste sesongene forsvant fra Netflix. Nå er hele Doctor Who borte fra Netflix. Et stort tap! Men jeg har dem på DVD så jeg kan heldigvis se dem når jeg vil. Doctor Who konseptet inneholder også et helt univers av bøker og tegneserier. Og en av tegneseriene er blant de tegneseriene jeg skal lese i dag. Smakebiten summerer igrunnen opp hele Doctor Who:

Doctor Who: The Twelfth Doctor, Vol. 1: Terrorformer:

Doctor Who: The Twelfth Doctor, Vol. 1: Terrorformer Det står:

«I hate outside interference».
«Interesting. Because all you do is interfere».
«Nonsense. Things just seem to happen whenever I’m around». «I’m a magnet for adventure»:

Smakebit ~ Sommerregler av Shaun Tan

22 søndag okt 2017

Posted by astridterese in Boktema

≈ 26 Comments

Tags

ankomsten, billedbøker, Boktema, Shaun Tan, smakebit på søndag, sommerregler, tegneserie

Det er søndag og på tide med en
ny smakebit hos Flukten fra virkeligheten.
Klikk på bildet for å finne
flere bloggere med smakebiter.

Det passer ikke helt med Sommerregler på høsten, eller så passer det helt utmerket med litt varme i denne kalde tiden. Jeg har lånt flere bøker av australske Shaun Tan, fra flere bibliotek. Jeg har lest mange av dem før, men fordi de er så utrolig vakre ville jeg lese dem igjen.

Sommerregler har jeg lest før, men den passet så fint å gi smakebit fra. Bøkene til Shaun Tan er visuelle, med svært lite tekst. I noen av bøkene, som Ankomsten (følg linken til bilder fra flere av bøkene) er det ingen ord og i denne kun noen få setninger. Det er ikke lett å gjengi slike bøker på bloggen, så jeg har tatt bilder (med mobilkamera, beklager kvaliteten) og deler dem i bilder hvor jeg har satt sammen tekst og bilde. Egentlig tar linjene med tekst en side hver og bildene av og til flere sider.

Først er det en side der det står: Dette lærte jeg i fjor sommer:

Fra forlaget:
Sommerregler er en tilsynelatende enkel fortelling om hva to gutter, den ene litt eldre enn den andre, finner på i løpet av en sommer. Hvert oppslag presenterer en sommerregel. Illustrasjonen viser hva som skjer når regelen brytes. For hvert nytt oppslag blir bildene mørkere og mer og mer mystiske, før vi mot slutten av boka ser at båndet mellom guttene er blitt styrket og sommerens magi er gjenvunnet.

Smakebit ~ Do androids dream of electric sheep?

01 søndag okt 2017

Posted by astridterese in Boktema

≈ 16 Comments

Tags

do androids dream of electric sheep, dystopi, Philip K Dick, sci-fi, smakebit på søndag, tegneserie

Det er søndag og tid for smakebiter hos Flukten fra virkeligheten. Og ikke hvilken som helst søndag, men min fødselsdag! Men det blir en stille søndag likevel. På tirsdag skal jeg til stedet jeg er født og feire sammen med familien min. Så i dag skal jeg bare slappe av og lese, tenker jeg.

En av bøkene jeg leser akkurat nå er tegneserien Do androids dream of electric sheep? av Philip K. Dick. Det er en bok jeg lenge har tenkt å lese, så da jeg kom over tegneserien på biblioteket i Kristiansand tok jeg den med meg hjem. Noen ganger er det mye raskere å lese en tegneserie, enn en bok. Men jeg er ikke sikker på at denne er så rask å lese. Den er ganske dyp, med ideer man må tenke over. (Det er denne boken filmen Blade runner er basert på).

Vi befinner oss i fremtiden. Tredje verdenskrig har ført til at jorden befinner seg i en sky av radioaktivt støv. De fleste har rømt til andre planeter, men noen få er igjen. For de få har det å eie et dyr blitt veldig viktig (Sannsynligvis fordi de er så sjeldne). Så det produseres nå elektriske kopier av dyr. Det er veldig viktig at ingen finner ut at du har et elektrisk dyr, og ikke et ekte et. Til og med elektriske mennesker er laget og seks av disse har rømt. Hovedpersonen i boken er dusørjeger og er etter androidene (de elektriske menneskene). Men først møter vi han hjemme. Han har en elektrisk sau som «gresser» på taket. Den ekte sauen hans er død, og for at ingen skal finne det ut har han kjøpt en elektrisk sau.

Bilde 1: «I took him to the vet’s and he died, and i thought about it, an finally I called one of those shops that manufacture artificial animals and I showed them a photograph of Groucho … They made this.»

Bilde 2: He indicated the reclining ersatz animal, which continued to ruminate attentively, still watching alertly for any indication of oats. «It’s a premium job. And I’ve put as much time and attention into caring for it as I did when it was real. But – » He shrugged.

«It’s not the same,» Barbour finished.

«But almost. You feel the same doing it; You have to keep your eye on it exactly as you did when it was really alive. Because they break down and then everyone in the building knows.

I’ve had it at the repair shop six times, mostly little malfunctions, but if anyone saw them – for instance one time the voice tape broke or anyhow got fouled and it wouldn’t stop baaing – They’d recognize it as a «mechanical breakdown». He added, «The repair outfit’s truck is of cource marked ‘animal hospital something’. And the driver dresses like a vet, completely in white.»

He glanced suddenly at his watch, remembering the time. «I have to get to work,» he said to Barbour. «I’ll see you this evening».

Fra forlaget:
San Francisco lies under a cloud of radioactive dust. The World War has killed millions, driving entire species to extinction and sending mankind off-planet. Those who remained coveted any living creature, and for people who couldn’t afford one, companies built incredibly realistic fakes: horses, birds, cats, sheep . . . even humans. Rick Deckard is an officially sanctioned bounty hunter tasked to find six rogue androids—they’re machines, but look, sound, and think like humans—clever, and most of all, dangerous humans.

Pride and Prejudice and Zombies

16 torsdag jun 2016

Posted by astridterese in Tegneserier

≈ 9 Comments

Tags

Cliff Richards, comic book, graphic novel, Jane Austen, Miss Bennett, Mr Darcy, pride and prejudice, Seth Grahame-Smith, stolthet og fordom, tegneserie, Tony Lee, zombier

Pride and Prejudice and Zombies er Jane Austens kjente bok omskrevet av Seth Grahame-Smith og adaptert til tegneserie av Tony Lee og illustrert av Cliff Richards. Dette blir mer enn bare en bok og en tegneserie for i februar kom filmen.

Dette er en tegneserie hvor det absolutt lønner seg å ha lest originalboken av Jane Austen først. I den er mødre og fedre, og noen av jentene selv veldig opptatt av hva de ulike mennene tjener og hva de kan tilby dem. Mennene er opptatt av at jentene er pene, kan føre seg, danse og holde hus, som det heter så fint. Men i Pride and Prejudice and Zombies betyr jentenes (og mennenes) kunnskap i zombiedreping ganske mye. De tre eldste døtrene til Mr Bennett har vært i Kina og trent for å lære seg å bli effektive krigere. Det samme skal de to yngste når de blir eldre. Ellers skjer alt det som skjer i Pride and Prejustice også i denne boken (Eller Stolthet og fordom, som er den norske tittelen).

De må til stadighet sloss, også på ball og i på reisen til London. Charlotte som gifter seg med den ufordragelige Mr Collins blir til en zombie og Lady Catherine som er Mr Collins «pengesekk» og Mr Darcys tante er en kjent zombiedreper. Men selvfølgelig kan ingen drepe zombier som Miss Bennett. Hun og Mr Darcy, etter de er ferdige med sin frem og tilbake og har forlovet seg, ser frem til å drepe zombier sammen på Pemberly.

Så, en veldig fornøyelig tegneserie. Jane Austen hadde vel snudd seg i sin grav, men jeg syntes det hele var ganske så morsomt! Det eneste som var negativt var at alle tegningene var i svart/hvitt. Jeg er litt mer glad i farger i tegneserier. Men igjen, hele greia ville vel blitt rød da!

Filmen

Lagre

Humble Bundle – Neil Gaiman

27 tirsdag okt 2015

Posted by astridterese in Betraktninger, Bøker, Data/internett, Dikt, Forfattere, noveller, Tegneserier

≈ 7 Comments

Tags

a fall of stardust, angels and visitations, Dikt, duran duran, feeders and eaters, humble bundle, Maddy Gaiman, murder mysteries, Neil Gaiman, noveller, P. Craig Russell, tegneserie, tegneserier, the gaiman foundation

Jeg bruker å følg med på Humble Bundle – det vil si at jeg får epost når de legger ut nye bøker. Og i sist måned la de ut en med Neil Gaiman som jeg selvfølgelig kjøpte. Det er ikke min første Humble Bundle. Tidligere har jeg også kjøpt en Dr. Who pakke og flere tegneserier.

Men for deg som ikke vet hva Humble Bundle er kommer en kort forklaring. Det er et firma i USA som driver en nettside hvor de selger bøker, tegneserier, spill osv. De setter sammen en pakke med en overskrift, akkurat nå er det Capcom. Du velger selv hvor mye du vil betale for den aktuelle pakken, men det finnes alltid en minstepris. For Capcom er den $1. For Neil Gamian tror jeg også det var $1. Betaler du mer enn $10 får du flere ting, og på Neil Gaiman og Dr. Who var det også slik at betalte du mer enn $20 så fikk du enda mer. Poenget med det hele er at pengene du betaler går til ulike veldedige formål. Du velger selv hvor mye av pengene dine som skal gå til de ulike formålene. Neil Gaiman skrev på bloggen sin at grunnen til at han la ut dette denne gangen var for å samle inn penger til The Gaiman foundation. Så jeg valgte å la pengene mine gå dit. Det er også viktig å nevne at det er en tidsfrist på hver pakke, så tiden er dessverre ute på Neil Gaiman pakken. Men det kommer stadig nye og spennende ting.

Det jeg tenkte å skrive om var noen av de rare tingene jeg fant i Neil Gaiman bundelen. For eksempel en diktsamling skrevet av datteren hans Maddy, taler han hadde skrevet og holdt, tegneserier, utkast til tegneserier, biografien om Duran Duran. Den biografien forteller Gaiman om på bloggen; det var så få bøker i omløp av den at han selv kjøpte en for $800 og at han hadde sett den til salgs for $4000. Jeg har ikke lest den enda, den er litt lang. Og så er jeg ikke så veldig fan av Duran Duran heller.

Men jeg har lest flere av tegneseriene, essayene og novellene. Feeders and Eaters for eksempel. Det er en mørk fortelling uten noen egentlig slutt, men forstyrrende bare i de mørke bildene.

A fall of Stardust er den totale motsetning til Feeders and Eaters. Den inneholder en nydelig liten novelle om en jente, Jenny, som teller kråker. Vi har ikke den samme reglen på norsk, men på engelsk er den slik:

One for sorrow,
Two for joy,
Three for a girl,
Four for a boy,
Five for silver,
Six for gold,
Seven for a secret,
Never to be told.
Eight for a wish,
Nine for a kiss,
Ten for a bird,
You must not miss

Jenny kommer til 7 og får vite hemmeligheten av en kråke. Den handler om det å bli voksen.

Noe av det nydeligste er diktsamlingen til Maddy Gaiman, Love. Fishie. Der skriver hun sine egne dikt (som 8 åring) og tegner til dem, i tillegg finnes det noen få dikt som Neil Gaiman har skrevet. Men min favoritt er nok Angels and Visitations som er en novellesamling. Jeg har lest den noen ganger før, fordi i den finner du novellen Murder mysteries som er min absolutt favorittnovelle av Gaiman. Den har senere blitt gitt ut som tegneserie. Jeg har skrevet om den HER. Men kan gjenta hva den i hovedsak handler om:

Selve historien handler om en engelskmann som sitter fast i Los Angeles fordi flyene ikke kan lande på Heathrow (tåke). Der besøker han en gammel venninne og etterpå treffer han på en eldre mann. Det som skjer hos venninnen blir først fortalt på vanlig måte, men så skjer det noe og bildene bare hinter til sannheten. Den gamle mannen bommer en sigarett og som gjengjeld forteller han en historie fra The silver city (himmelen), hvor han selv var Raguel – hevneren. En engel dør og Raguel må finne ut hva som er skjedd. Etterhvert viser det seg at det første mordet er begått.

Tegning av P. Craig Russell

Jeg kunne fortsatt og fortsatt om disse ulike tegneseriene og novellene, men da blir dette innlegget superlangt. Jeg tenkte jeg skulle fortelle deg om Humble Bundle hvis du ikke hadde hørt om det, og det har jeg jo gjort. Og si noen flere positive ord om Neil Gaiman enn jeg allerede har. Nå skal jeg gå i bokhyllen og finne tegneserien Murder mysteries og lese både den og novellen. Jada, jeg er blodfan!

Lagre

Eternals av Neil Gaiman

13 mandag apr 2015

Posted by astridterese in Tegneserier

≈ 2 Comments

Tags

celestials, deviants, eternals, iron man, Jack Kirby, Neil Gaiman, superhuman, supermenn, tegneserie

Eternals er en tegneserie av den kjente, engelske forfatteren Neil Gaiman. Eternals var opprinnelig en tegneseie skrevet av Jack Kirby. Han døde imidlertid i 1994. Neil Gaiman ble spurt om å skrive et album med the Eternals og denne ble gitt ut i 2006. Det er denne siste jeg nå skriver om. Jeg har ikke lest Jack Kirbys versjon av Eternals, så jeg kan ikke sammenligne de to. Bare gi deg et glimt av hva Neil Gaiman skapte. Tegneren Gaiman har med seg er John Romita jr. (Alle bildene blir større om du klikker på dem).

The Eternals er en gruppe supermennesker. De er plassert her på jorden for å beskytte den. I utgangspunktet var det en gruppe med Celestials. Disse skapte jorden og lot to grupper bosette seg der. The Eternals og the Deviants. Den siste gruppen tok over og The Celestials måtte komme tilbake for å vinne krigen som var brutt ut mellom de to gruppene. Til slutt var det bare 100 Deviants tilbake. The Celestials lot menneskene overta jorden og The Eternals fikk oppgaven å beskytte dem.

I begynnelsen av denne boken møter vi Mark Curry som er turnuslege. Han får besøk av en blod og storbygd mann, Ike Harris, som prøver å få Mark til å forstå at han er en «superhuman». Mark tror imidlertid ikke på dette og avviser ham. Men så blir han invitert til en fest arrangert av en ny venninne, Sersi. Denne festen er for en ambassade fra Vorazheika ( et tidligere sovjetisk land). På festen bryter det seg inn soldater som bortfører en del av gjestene Og Mark oppdager at han kan løpe fortere enn tiden og fange opp kulene etterhvert som de skyter dem. Det gir ham troen på at denne blonde mannen hadde rett. Arrangøren av festen er også en av The Elestials og det samme er ambassadøren. De er alle helt uvitende om dette. Men Sersi har i en periode hørt til The Avengers. Det har blitt sånn at alle supermenn og damer må registrere seg. De får ikke lenger springe rundt å redde folk i tide og utide så Iron Man prøver å få Sersi til å registrere seg. Men hun mener hun ikke er noen superhelt.

I tillegg har vi en 12 år gammel gutt, Sprite, som er superstjerne og en av The Eternals. Han drar Mark med seg på en tur i parken og får ham til å røre ved noe gammelt og svart. Det viser seg at Sprite har inngått en avtale med The Deviants. Mot at han får en av The Eternals til å vekke en av The Celestials som sover, skal Sprite få vokse opp og slippe å være 12 lenger. (De er alle egentlig millioner av år gamle). Men The Eternals, som nå etterhvert klarer å våkne og samarbeide vil ikke at The Celestial skal våkne. For da vil den ødelegge jorden.

Denne tegneserien er fint tegnet med flotte, klare bilder. Den er ikke så stor, men forteller en klar og oversiktlig historie. Det hadde nok vært en mer utfyllende historie hadde jeg lest Jack Kirbys Eternals først. Men det trenger man egentlig ikke. Gaimans Eternals kan stå helt på egne ben.

Amulet av Kazu Kibushi

08 onsdag apr 2015

Posted by astridterese in Tegneserier

≈ 7 Comments

Tags

amulet, barnebøker, escape from lucien, Jason Caffoe, Kazu Kibushi, prince of the elves, tegneserie, tegneserier, the cloud searchers, the last counsil, the stonekeeper, the stonekeeper's curse

Amulet er en tegneserie skrevet av den amerikanske (og Japan fødte) tegneserieskaperen Kazu Kibushi. Fra 2008 er det kommet ut seks bøker, og neste bok er ventet i 2016. Det er Kazu Kibuishi selv sammen med Jason Caffoe som skaper tegningene. Og i disse bøkene er det noen nydelige tegninger.

Historien begynne med en bilulykke hvor Emily og Navins far dør. Moren flytter dem etterhvert med seg ut på landet til Emily og Navins oldefars hus. Der finner Emily en kodet lås som gir henne tilgang til et smykke med en stein i. Rett etterpå hører de lyder i kjelleren og med moren først og barna etter forsvinner de fra vår verden og over i Alluria. Moren blir kidnappet av et uhyre mens steinen Emily har rundt halsen hjelper Emily og Navin til å finne oldefaren sin. Men han er døende og dør rett etter de har kommet. Oldefaren, som heter Silas, har bygget en mengde roboter som alle har kunstig intelligens. De blir viktige i kampen for å finne ut hvor de er og hva de må gjøre for å kommer hjem igjen.

De klarer å frigi moren, men hun er stukket og forgiftet og de trenger å komme seg til en by for å finne motgift. I byen møter de en motstandsbevegelse som trenger deres hjelp. Det er en trolldom over byen som gjør at menneskene der blir til dyr (som går på to og snakker). Men det de må hjelpe til med er å kjempe mot alvekongen som styrer landet. Han er en ond mann. Emily får vite at de har ventet på henne, at de som bærer dette smykket heter Stonekeepers og at hun er regnet som en av de sterkeste av de Stonekeepers som lever. Navin får ansvar for hæren og Emily begynner å trene for å lære seg å kontrollere steinen.

De som styrte før het The Counsil og besto bare av Stonekeepers, så nå drar motstandsbevegelsen for å finne den byen det er sagt at The Counsil skal være i, Cielis. Problemet er bare at ingen vet hvor denne byen er. Der den var er det bare et stort krater. Alveprins Trellis har fulgt etter Emily en stund og har nå fått deres tiltro og de kjemper sammen. Han mener også at faren er en ond mann som må beseires. Trellis har også en sten og hjelper Emily med å trene og beskytter henne mot fare. Etterhvert dukker det opp flere figurer. Noen som gjør krigen vanskeligere og noen som kan hjelpe. De drar til ulike byer og møter ulike grupper mennesker og dyr (og trær).

Jeg synes jeg skal stoppe der, for det er ikke noe fint å fortelle om avslutninger. Nå er ikke denne serien avsluttet enda siden neste bok kommer i 2016, men det skjer mye i bok 5 og 6 og. Historien blir mer og mer komplisert etterhvert som vi møter nye karakterer. Men samtidig så beholder den enkelheten som er noe av grunnen til at jeg falt for den. I tillegg til de utrolig vakre tegningene. Dette er en tegneserie for store barn og ungdommer, men den er absolutt passe for voksne også. Kanskje mest dem som fremdeles er unge i hjertet, men det tror jeg de fleste av oss er.

Will Smith har gjennom sitt produksjonsselskap kjøpt filmrettighetene til denne historien. Men foreløpig er det ikke kommet noe mer ut av det. ImDb skriver at filmen er «in development». Amulet har en egen internettside HER, hos forlaget Scolastics. (Alle bildene blir større når du klikker på dem).

The Sandman, volume 10: The Wake av Neil Gaiman

27 fredag mar 2015

Posted by astridterese in Tegneserier

≈ 10 Comments

Tags

begravelse, Charles Vess, Daniel, death, Dream, Jon J Muth, Michael Zulli, Mikal Gilmore, Neil Gaiman, tegneserie, tegneserier, the sandman, the wake, vake

The Sandman er en serie tegneserier skrevet av Neil Gaiman. The Wake avslutter serien som ble gitt ut mellom 1989 og 1996. Det er kommet to oppfølgings bøker. Men i utgangspunktet er dette det siste samlealbumet i The Sandman serien. Jeg skal selvfølgelig skrive om oppfølgings bøkene senere. Heftene i The Wake ble gitt ut i 1995 – 1996 og samlet i samlealbum i 2011. Det er disse samlealbumene jeg har og som jeg bruker som grunnlag for det jeg skriver om. Det har skiftet litt på hvem som tegner bøkene og i The Wake er tegnerne Michael Zulli, Jon J Muth og Charles Vess.

Forordet er av Mikal Gilmore. Han skriver blant annet:

… Gaiman made plain that Sandman was a book that would take us on a tour of horror and hope that was at times frighteningly otherworldly, though also as familiar and profound and surprising as the depths of the human heart itself.

Søsknene til Dream drar til Necropolis for å begynne å forberede Dreams begravelse. Samtidig sitter (den nye) Dream i slottet sitt og tar seg av å gjenskape noen av karakterene som ble drept i The Kindly ones. Han kan ikke gå i begravelsen, men skal møte søsknene sine for første gang etterpå. Dream har minnene til Morpheus, den første Dream. Men det er litt forvirrende for han nå i starten. De ulike karakterene i drømmeriket prøver å gjøre det lettere for ham.Men først og fremst følger vi begravelsen. Kvelden før møtes Dreams familie og venner til en vake. De fleste er der i drømme, men det er virkelig for det. De drikker og forteller historier og tenker på Dream. Om morgenen er det klart for begravelse. The Endless har bygget et enormt mausoleum, og i begravelsen er det tusenvis om ikke millioner som deltar. Også de fleste av dem i drømme.

Lyta Hall kommer til Dream (Daniel) som var hennes sønn, men som ikke er det nå lenger. Daniel kunne hevnet drapet på seg selv, men istedenfor lar han Lyta gå med «You have my mark on you Lyta Hall. No one shall harm you. Put your life together once again.» Så går han til søsknene sine for første gang. Matthew (ravnen) sitter på skuldrene hans og sier «The king is dead, Long live the king«. Som er den engelske måten å annonsere en konges død og den neste kongens komme. Vi møter så Hob i en historie hvor han er på en «renecance fair» og klager på alt som ikke er autentisk. Death kommer for å tilby han å dø nå. Men han er forelsket på nytt og ønsker å leve videre. Etter det kommer det en historie om en gammel kineser som går seg vill i ørkenen nær en av «The soft places» (vi har lest om de før også) til drømmeriket. Og til slutt drar vi tilbake i tid og møter (den gamle) Dream og William Shakespeare. Dream lovet Shakespeare berømmelse om han ville skrive to skuespill for ham. Det første var En midtsommernatts drøm som vi så tidligere i serien, og dette siste er All’s Well that Ends Well.

The Sandman, volume 8: Worlds’ end av Neil Gaiman

24 tirsdag mar 2015

Posted by astridterese in Tegneserier

≈ 5 Comments

Tags

Alec Stevens, Bryan Talbot, Dream, Gary Amaro, historier, house of mystery, John Watkiss, Michael Allred, Michael Zulli, Neil Gaiman, Shea Anton Pensa, Stephen King, tegneserie, tegneserier, the sandman, worlds' end

The Sandman er en tegneserie av den kjente forfatteren Neil Gaiman. Han har skrevet en rekke bøker både for barn og voksne, men denne tegneserien regnes som deler av hans gjennombrudd. Tegneserien ble gitt ut i hefter mellom 1989 og 1996, og i 2011 ble tegningene gitt en oppfriskning i fargene og gitt ut som samlealbum. Det er denne samlingen jeg har og som jeg bruker som utgangspunkt for det jeg skriver. Det har vært endel utskiftning i tegnerene på de ulike albumene, og i volume 8: World’s end, som er boken jeg skal skrive om i dag, er tegnerne Bryan Talbot, John Watkiss, Michael Allred, Michael Zulli, Shea Anton Pensa, Alec Stevens og Gary Amaro. (Alle bildene blir større når du klikker på dem, og tegningene med mer grå farge er fra de opprinnelige bladene.)

Forordet i Worlds’ end er av Stephen King. Han skriver utrolig mye bra. Blant annet:

What I do know about is story. I’m a fan of story. In fact, it might not be going too far to say that story is my life; certainly those lovely figures that dance in the smoke have saved my life from time to time. Neil Gaiman also knows story. He is, simply put, a treasure house of story, and we are al lucky to have him in any medium … Probably the most satisfying thing about Gaiman’s work – the thing that keeps me coming back – is that he has found his way around the standard «snapper ending» without sacrificing the sense of wonder and amazement that make fantasy so satisfying and essential.

Worlds’ end er litt forskjellig fra de andre bøkene i det henseende at den egentlig bare inneholder en historie. Nå er det selvfølgelig helt feil, men bær over med meg. The World’s end er et hus som selvfølgelig ligger ved verdens ende. Når det foregår realitets stormer ute, blir folk som reiser i nærheten av grenser og dimensjoner fanget i dette huset. Der bruker de tiden med å fortelle hverandre historier. Disse historiene blir historier inni historien. Og noen ganger er det til og med historier inni historiene. Ja, jeg vet det er litt komplisert. Men tilbake til realitets stormen. Jeg skal ikke avsløre helt enda hva som er grunnen for den, bare si at noe stort og massivt må skje for at det skal bli en slik storm.

På mange måter ligner dette huset på House of mystery, Abels hus som har fått sin egen tegneserie. Der betaler folk for seg med historier. Dette er imidlertid et annet hus, men jeg tror de har samme oppgave. Det å beskytte mennesker. Det er en broket samling mennesker og andre figurer som møtes denne kvelden. De kommer fra forskjellige århundrer og steder, men møtes her. Vi følger et par som kjører bil idet det blir snøstorm i juni. De kjører av veien og ender opp i huset. Så kommer en rekke med historier.

Auberon, Nuals bror (hvis du husker henne) er der, det samme er to menn fra Necropolis. Vi ser en indisk dame på bildene, sammen med en kentaur og en ung pike som har kledd seg ut som en gutt for å få seile på de store seilskutene. Death og Dream dukker opp i en av historiene og det samme gjør flere kjente karakterer. Historiene er veldig forskjellige og tegnes også på forskjellige måter.

Jeg kommer ikke til å fortelle deg de ulike historiene, de vil du ha mye større glede av å lese selv. Du kan se på tegningene at de inneholder både sjømonstre og død. Men jeg vil si litt mer om realitets stormen. For dette bildet møter oss mot slutten av boken:

Det er en begravelsesprosisjon. Noen, noen enorme, må være død. På det neste bildet kommer en mengde kjente figurer.

Vi ser Titania, Destruction, Bast og flere andre vi har møtt tidligere i tegneserien. Men den vi ikke ser er Dream. Helt tilslutt går to sorgtunge jenter. Death og Delerium.

Men vi får ikke vite hva som har skjedd, enda.

The Sandman vol 7: Brief Lives av Neil Gaiman

23 mandag mar 2015

Posted by astridterese in Tegneserier

≈ 2 Comments

Tags

brief lives, delirium, destruction, Dream, drømmeriket, Jill Thompson, Neil Gaiman, Orpheus, quest, tegneserie, the sandman

The Sandman er en tegneserie skrevet av den kjente engelske forfatteren Neil Gaiman. The Sandman stod for mye av hans gjennombrudd og kom ut i månedlige blader mellom 1989 og 1996. Senere er tegneserien gått gjennom en oppfriskning av farger og streker og gitt ut som 10 samlehefter, eller bøker, i 2011. Det er disse 10 bøkene jeg er så heldig å eie og som jeg bruker som grunnlag når jeg skriver. Brief Lives kom første gang ut i 1993. Det har vært litt utskiftning blant tegnerne, men i denne syvende boken; Brief Lives står det bar navnet til en eneste tegner og det er Jill Thompson. (Alle bildene blir større når du klikker på dem).

Peter Straub har skrevet forordet til denne boken. Men forordet er plassert som et etterord i tegneserien fordi det forteller så mye om handlingen. Han begynner med å skrive om The Endless og her er noen poeng å plukke opp:

The Endless, the clan to which Neil Gaiman and his many gifted collaborators introduced us in the first issue of Sandman, who may roam though any realm terrestrial or eternal in search of amusement, employment, diversion, romance, wickedness, or fresh material, are at less hypothetically immortal. And not only are the Endless endless, many thousands of men and women walking around on the earth at this moment are more or less immortal too. Gaiman tells us that something less than ten thousand «humanoid individuals» remember the saber-toothed tiger, less tan five hundred can remember the dinosaurs, and about seventy people sill among us were present before the formation of the earth.

Dette er et viktig poeng (de «udødelige») i Brief Lives fordi Dream og Delirium kommer til å treffe mange av dem. Den første vi besøker for et øyeblikk er Orpheus (Dreams sønn). Delirium vandrer i gatene på en litt øde by og sier hun savner broren sin. Denne broren er Destruction. En gang rundt 1600 – 1700 tallet forlot Destruction the Endless og verden. Han så at vitenskapen begynte å ta over og fra menneskets tanker og gjerninger kunne han se en mengde kriger og til slutt atom-bombene og dette ville han ikke være med på. Så han sluttet. Nå er det gått noen hundre år og Delirium, som er den yngste av dem, vil finne igjen broren sin.

Hun går først til Desire, så til Despair, men ingen vil hjelpe henne. Dream har akkurat avsluttet et forhold. Det vil si at hun forlot ham og vi får ikke vite om hun var et menneske eller noe annet. Men han er hvertfall så sørgmodig at det pøsregner i drømmeland. Han har ikke lyst til å lete etter Destruction, men Delirium overbeviser ham om at han vil ha godt av en Quest. De bestemmer seg for å forlate drømmeriket og reise i «the waking world». De tar rett og slett kontakt med en av de udødelige som nå jobber som reisearrangør. (Og en av de dårlige beslutningene Dream tar er å la Delirium kjøre). Innimellom får vi se hva Destruction gjør nå (som er ingenting, sammen med en hund som snakker) og vi får glimt av flere av figurene i drømmeland. Alt regnet gjør at det blir oversvømmelser noen steder, så de er glad for at Dream forlater drømmeriket for en stund.

Delirium har en liste over mennesker som var venner av Destruction. De er alle blant de udødelige. Men etterhvert som de begynner å lete dem opp ser de også at disse udødelige dør rett før de kommer for å besøke dem. Vi ser i noen striper Death komme for å hente de døde. En av dem, kalt the Elderman blir til en bjørn og forlater sin verden på den måten. En annen, som egentlig er gudinnen Ishtar (Hun er gudinne fra sumerisk, assyrisk og babylonsk mytologi – gudinne over fruktbarhet, kjærlighet, krig og sex) er danser på en strippeklubb og til slutt danser hun en dans som tar livet av alle som ser henne.

Destruction har et basseng som viser ham at noen av søsknene prøver å finne ham. Så han går ut og kjøper mat slik at han kan lage middag til dem når de kommer. Men da Dream blir klar over at disse menneskene dør vil han avslutte turen og ber Lucien (drømmerikets bibliotekar) finne ut hvem som står bak dødsfallene. Delirium derimot blir skikkelig fortvilet og stenger seg inne i sin verden Så Death må overbevise Dream at han må ordne dette. Dream tar Delirium med seg til Destiny for å finne ut hvor Destruction er. Han gir det samme svaret som Dream har fått før. «Du trenger et orakel». Orakelet viser seg å være Orpheus og Dream og Delirium drar til ham. For å fortelle Dream hvor Destruction er krever Orpheus at Dream skal sverge på å gjøre noe for ham og det går Dream med på. Orpheus bor på en (vel, hodet ligger på en) holme ved Naxos og det viser seg at Destruction er på holmen ved siden av. Dream og Delirium drar til Destruction. Delerium hadde nok ønsket at Destruction kom tilbake, men det vil han ikke. Som trøst gir han Delirium hunden sin.

Helt til slutt må Dream gå tilbake til Orpheus for å gjøre den gjentjenesten Orpheus har bedt om. Det viser seg å være å drepe ham. Og vi får noen glimt av at det kan være Desire som drepte de udødelige.