Category Archives: Betraktninger

Sherlock Holmes av Arthur Conan Doyle

19 mandag jul 2021

Posted by in Betraktninger

≈ 6 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Jeg har lest bøkene om Sherlock Holmes, skrevet av den engelske forfatteren Arthur Conan Doyle. Så mye som en hører om denne karakteren skulle en tro at Doyle skrev mange bøker om ham. Men det motsatte er faktisk tilfelle. Tilsammen finnes det 4 kriminalromaner og 56 noveller. De siste er gitt ut i 5 novellesamlinger. (Du finner en oversikt nederst i dette innlegget). Både bøkene og novellesamlingene er gitt ut mange ganger og er oversatt til en mengde språk. Det er også laget, tror man, rundt 200 filmer og Tv-serier om karakteren Holmes. Noen tro til bøkene og noen bare løselig basert på originalteksten.

Kanskje mest kjent er den engelske TV-serien Sherlock med Benedict Cumberbatch som Sherlock Holmes og Martin Freeman som dr. John Watson (2010 – 2017). Men jeg er også stor fan av den amerikanske Tv-serien Elementary med Jonny Lee Miller som Sherlock Holmes og Lucy Liu som dr. Joan Watson (2012 – 2019). Det eksisterer også en mindre kjent TV-serie (1984 -1985); The Adventures of Sherlock Holmes med Jeremy Brett som Sherlock Holmes og David Burke som dr. John Watson.

Filmen Sherlock fra 2002 med James D’Arcy som Sherlock Holmes og Roger Morlidge som dr. John Watson er ikke like kjent. Men det er derimot filmen Sherlock Holmes fra 2009 med Robert Downey Jr. som Sherlock Holmes og Jude Law som Dr. John Watson. Det har mye å si hvilke skuespillere som har hovedrollene.

Holmes synes å være født i begynnelsen av 1854. Han startet som privatdetektiv i 1878 og trakk seg tilbake i 1903. Hans partnerskap med dr. John Watson begynte i 1881. Watson er arketypen på den lojale vennen, som hjelper detektiven. Selv om han ikke er like smart som hovedpersonen er han svært lojal. Det er også han som forteller de fleste historiene. Bare to av novellene har Holmes som forteller. (The Musgrave Ritual og The Gloria Scott)

Sherlock Holmes fascinerer kanskje mest fordi han er så anderledes enn alle andre detektiver. På en måte kan han minne om Hercule Poirot i det at han er svært nøye og at han ser små ting som andre ikke får med seg. (Pirot kom etter Holmes). Men Holmes er mye mer ekstrem. Han sover ikke og spiser lite når han etterforsker en sak, og når han ikke har noe å gjøre så tar han morfin. Han er også veldig opptatt at naturvitenskap, noe som var svært populært i England på den tiden bøkene kom ut. Det er sagt at Doyle baserte karakteren på sin gamle lærer, Joseph Bell, som var kirurg og veldig flink til å diagnostisere. Holmes påstår selv å være den eneste konsulterende detektiven i England. Det vil si en person som hjelper andre med å løse saker, og som ikke tar på seg egne oppdrag. Men i novellene gjør han nettopp det, så det er en selvmotsigelse her hos Doyle.

Det er i tillegg til filmene og TV-seriene skrevet en stor mengde tegneserier og kriminalromaner med Sherlock Holmes som hovedperson. Der løser han alt fra saker som ligner på de Doyle diktet opp, til mord begått av vampyrer. Jeg har lest spesielt mange tegneserier om ham, men også noen bøker. De fire kriminalromanene til Doyle er gitt ut i tegneserieform som holder seg strengt til originalene. Det finnes også tegneserier fra mange av novellene.

En av disse bøkene er Skrinet av norske Helge Fauskanger (Baskerville, 2012). Romanen bygger at Holmes helt til slutt i novellen The Adventure of Black Peter, sier han skal til å dra til Norge. Ifølge Fauskangers roman var Holmes innom både Kristiania og Bergen, og oppsporet det tapte relikvieskrinet til St. Sunniva. Jeg nevner denne boken fordi det er en veldig god kriminalroman som anbefales!

I tillegg til alt dette finner du et museum dedikert til Holmes i Vaud i Sveits, og 221B Baker Street i London finner du Sherlock Holmes Museum som åpnet i 1990. Mange fans reiser også til Reichenbach fossen som ligger i byen Meiringen i Sveits. Det var her Holms antatt døde sammen med Moriaty. Doyle var lei av hele Holmes og ville heller skrive historiske romaner, men det ble så ramaskrik blant tilhengerne av Holmes at han dukket opp igjen noen år senere.

  • A Study in Scarlet (1887) (norsk: En studie i rødt)
  • The sign of four (1890) (norsk: De fires tegn)
  • The Adventures of Sherlock Holmes (1891-1892) (norsk: Skandale i Bøhmen og andre Sherlock Holmes-eventyr)
  • The Memoirs of Sherlock Holmes (1893 – 1894) (norsk: Den greske tolk og andre Sherlock Holmes-memoarer)
  • The Hound of the Baskervilles (1902) (norsk: Hunden fra Baskerville)
  • The return of Sherlock Holmes (1905) (norsk: Det tomme hus og andre Sherlock Holmes-bedrifter)
  • The Valley of Fear (1914 – 1915) (norsk: Fryktens dal)
  • His Last Bow: Some Reminiscences of Sherlock Holmes (1917) (norsk: Hans siste bedrift og andre Sherlock Holmes-fortellinger)
  • The Case-Book of Sherlock Holmes (1921 – 1927) (norsk: Den krypende mann og andre Sherlock Holmes-saker)

Jeg har funnet opplysninger til dette innlegget på Store Norske Leksikon, IMDB og Wikipedia.

Oppsummering februar 2020

02 mandag mar 2020

Posted by in Betraktninger, Oppsummering

≈ 10 Comments

Tags

, , ,

Oppsummering

Februar ble ikke verdens beste lesemåned. Det vil si at jeg ikke fikk lest så mye som jeg håpte, eller rettere sagt ikke fikk fullført flere av dem jeg har begynt på. Jeg tror grunnen til det er at jeg startet på for mange bøker i slutten av januar og begynnelsen av februar. Så plutselig leste jeg en hel haug samtidig. Det har jeg også sett går ut over hvor mye jeg får lest tidligere. Denne måneden var det e-bøker jeg plutselig fikk for mange av. Noe fordi jeg stod i kø på biblioteket og så kom boken før jeg hadde tenkt, og noe fordi andre varmt anbefalte bøker. Så selv om det å lese litt mer hele tiden var et nyttårsløfte, så nådde jeg ikke opp i februar. Det er ikke det at jeg ikke har lest nok bøker, men at det går mange dager av februar uten at jeg leser. Jeg satser på at jeg når opp til målet mitt i mars.

Jeg er misfornøyd med hvor mye jeg har skrevet om og. Jeg har noen kladder jeg ikke har publisert og jeg fikk skrevet om Syng, gravløse, syng og tre krimbøker som jeg leste i januar. Men utenom det er alt som står på bloggen fire smakebit-innlegg. Så der har jeg virkelig mye å hente.

Jeg har lest:

Romaner:

Krim og thriller:

  • Business av Terje Bjøranger
  • Bare deg av Ninni Schulman
  • Stråmann av Tore Aurstad
  • Iskald av Agnes Matre
  • Ulmebrann av Monika N. Yndestad
  • Barcode av Terje Bjøranger

Novelle(r):

  • Black & Decker: og 20 andre historier av Einar Økland
  • Grand mal av Linda Boström Knausgård

Tegneserier:

  • Skeleton Crewe av Ben Bishop

Ungdom:

  • Black & Decker: og 20 andre historier av Einar Økland
  • Harpa av A. Audhild Solberg

Dikt:

  • Svein: bak klovnemasken av Svein Østvik
  • Tidslys av Helge Torvund

Det er kun diktsamlingen Tidslys av Helge Torvund som har fått en sekser på Bokelskere denne måneden. Jeg leste den rett etter Svein av Svein Østvik, og da ble kontrasten stor. Svein Østvik har noen virkelig fine dikt der du merker at han har følt det han skriver om, men Helge Torvund er mye, mye bedre. Den ene romanen jeg leste i februar, Fabrikken, likte jeg godt og Barcode, Iskald og Business var de beste kriminalromanene i februar. Jeg er veldig glad i noveller, og både Black & Decker og Grand mal var ok, og inneholdt noen virkelig gode noveller. Men jeg syntes ikke alt var like bra.

Statistikken blir som følger:

  • 1 roman, 6 kriminalromaner, 2 novellesamlinger, 2 ungdomsbøker, 1 tegneserie og 2 diktsamlinger.
  • 3415 sider.
  • 8 menn og 6 kvinner.
  • 13 bøker på papir, 1 e-bok og 0 lydbøker.
  • 0 1001-bøker.
  • 9 norske bøker, 3 fra engelskspråklige land og 2 svenske bøker.
  • 1 lest på engelsk, resten på norsk.
  • 1 sekser, 6 femmere, 6 firere og 1 toer.
  • 1 jeg har skrevet om (1/14) (Men 6 har jeg kladdet innlegg om)
  • 9 var papirbøker fra biblioteket, 1 e-bok fant jeg på BookBites og 4 var leseeksemplar.

Det er en jeg synes fortjener å bli spesielt trukket frem. Nemlig Tidslys av Helge Torvund, det var en nydelig samling dikt. De anbefales virkelig. Jeg fikk ikke lest ferdig 1001-boken for denne måneden, Det forheksede fjellet av Etienne Van Heerden – men jeg er snart klar og skal skrive om den. Den var ikke særlig god – eller, det vil si at jeg ikke falt for den. Den har en merkelig handling. Men mer om det når jeg er ferdig.

Oppsummering januar 2020

01 lørdag feb 2020

Posted by in Betraktninger, Oppsummering

≈ 7 Comments

Tags

, , ,

OppsummeringJanuar ble en flott lesemåned. Jeg fikk virkelig lest en hel del. Det var et nyttårsløfte å lese mer, om man kan kalle det noe slikt. Men jeg hadde lyst til å satse på lesing, men også skriving. Jeg vil gjerne bli litt mer aktiv på bloggen. Jeg er egentlig veldig glad i å skrive, så det skulle bare mangle jeg ikke bruker mer tid på det.

Jeg leste en artikkel, jeg tror det var hos Aschehoug, om hvordan å få lese mer i hverdagen og de snakket om alle de små stundene der en kan lese noen sider. Når en venter på noe som lege eller tog, og der er jeg ganske flink, men også mens man venter på middagen eller at vaskemaskinen skal bli ferdig. Også det å ta seg 10 eller 15 minutter når det passer. For eksempel ved frokosten, så vil det fort samle seg opp til mange sider lest. Jeg ble litt inspirert av det og tenker på hvordan jeg kan smyge inn litt lesing mellom andre ting jeg gjør.

Jeg har lest:

Romaner:

Krim:

Novelle(r):

  • The Furthest Station – Ben Aaronovitch
  • Troll Bridge – Neil Gaiman
  • Nattmennesker – Stephen King

Tegneserier:

  • The Handmaid’s Tale – Margaret Atwood
  • The Eternal Smile – Gene Luen Yang

Jeg var mye bedre til å skrive om det jeg leste ved begynnelsen av måneden enn nå i slutten, men det skal jeg prøve å ta igjen litt. Selv om det kanskje må bli noen samleinnlegg. Flere av bøkene jeg har lest var skikkelig gode og fortjener noen ord. De jeg likte best og som derfor har fått terningkast seks på Bokelskere.no (jeg bruker kun terningkast på bokelskere og ikke på bloggen, men tar det med fordi det fint illustrerer hva jeg har likt best) er Lanny av Max Porter, Hogfather av Terry Pratchett og Troll bridge av Neil Gaiman. De to siste handler mye om at de er skrevet av favorittforfattere. Jeg fikk lest min januarbok i Elidas 1001 bøker lesesirkel, Hvit tiger av Aravinda Adiga, helt i begynnelsen av måneden. Det er noe jeg skal prøve å fortsette med.

Statistikken blir som følger:

  • 10 romaner, 6 kriminalromaner, 1 novellesamling, 2 langnoveller og 2 tegneserier.
  • 5413 sider.
  • 14 menn og 7 kvinner.
  • 18 bøker på papir, 3 e-bøker og 0 lydbøker.
  • 1 1001-bøker bok.
  • 4 norske bøker, 11 fra engelskspråklige land, 1 indisk, 3 fra Island og 2 svenske bøker.
  • 5 lest på engelsk, resten på norsk.
  • 3 seksere, 15 femmere og 3 firere.
  • 11 jeg har skrevet om (11/21)
  • 8 var papirbøker fra biblioteket, 3 e-bøker fant jeg på eBokBib og en e-bok fant jeg på bibliotekappen Libby, 2 har jeg kjøpt, så da blir det 7 leseeksemplar.

Det er to jeg synes fortjener å bli spesielt trukket frem. Lanny av Max Porter er den jeg likte aller best hele måneden, og dess mer jeg tenker på Syng, gravløse, syng av Jesmynd Wand, dess mer liker jeg den. Så den må kanskje oppjusteres fra en femmer til en sekser. Jeg har bare skrevet om Lanny, men skal gjøre noe med det. Begge to anbefales på det sterkeste. Hvit tiger av Aravinda Adiga, som er den eneste 1001-bøker boken jeg har lest, var også skikkelig god. Anderledes, men god. Den anbefales også.

Tanker fra første dag på Kapittel

20 fredag sep 2019

Posted by in Betraktninger

≈ 7 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Torsdag 19.11, det vil si i går, var jeg nesten hele dagen på Sølvberget i Stavanger for å få med meg forfattere snakke om bøkene sine. I tillegg var noen av programpostene vinklet mot kropp, fordi det er det som er overskriften på årets Kapittel. Det er flere bokbloggere som synes det er fint å få med seg disse arrangementene, så innimellom slagene drakk vi kaffe sammen og pratet om alt mulig. Også blogg og bøker.

Det første jeg ville få med meg var Jan Grue og Bjørn Hatterud i samtale med Heidi Marie Vestrheim. Jan Grue har skrevet boken Jeg lever et liv som ligner deres og Bjørn Hatterud en pamflett som heter Mot normalt. Begge beskriver livet som handikappet. Denne samtalen var vinklet mot hvordan språk og klassebakgrunn påvirker synet på kropp og annerledeshet. Grue og Hatterud kommer fra to ulike klasser; Grue fra akademikere og middelklasse og Hatterud fra arbeiderklasse og kroppsarbeid. For Grue var det ikke vanskelig å pense inn på et akademisk spor og utdannelse (selv om det ikke var så enkelt som jeg får det til å høres nå). Men for Hatterud, som var omgitt av folk med arbeid der de hadde bruk for en frisk kropp, ikke så noen annen mulighet enn uføretrygd. Senere har han studert på universitetet og fått erfare hvordan det har innflytelse på språket han snakker med helsevesenet og ikke minst hvordan det endrer synet helsevesenet har på ham.

Grue beskriver å være «innafor» i den akademiske middelklassen, men likevel ikke helt, på grunn av handikap og rullestol. Han snakker om samfunnets forventninger og brytningen mellom det og hva han har oppnådd. Han er professor og familiefar, noe det ikke var gitt at han vill oppnå, men som likevel var enklere for han som kommer fra en akademikerfamilie enn det ville være for en utenforstående handikappet person. Hatterud er fra Ringsaker i Brumunddal og forteller at det er den kommunen som har lavest gjennomsnittlig utdannelsenivå. Han var omgitt av bilmekanikere og barnepleiere og så først ikke selv at han hadde noen mulighet til å komme i jobb. Nå er han uføretrygdet og aktiv innen kulturfeltet – et «arbeidsområde» der det er en høy andel uføretrygdede – dvs kunstnere, musikere o.l.

Begge to snakker om hvordan språket bestemmer hvordan man blir behandlet i helsevesenet. Fra diagnoser man får til mulighet til å treffe overleger. De har begge opplevd at når de kan snakke samme språk som legene så blir det flere ressurser tilgjengelig. Noe som er fryktelig skremmende. Ikke minst spiller språket inn på hva du får gjennom NAV, og måten de ansatte på NAV møter en på. En får dårligere hjelp hvis en har en bakgrunn. Det vil si en bakgrunn fra arbeiderklasse og uten akademisk, eller hvertfall oppegående og intelligent, språk. Jeg fikk mange tanker i hodet etter denne samtalen. Det var et sterkt møte med de to forfatterne og det de delte om bakgrunn og motgang. Jeg anbefaler sterkt Jeg lever et liv som ligner deres og Mot normalt.

Det neste jeg fikk med meg var Maja Lundes ord om den nyeste boken hennes, Przewalskis hest, som kom ut denne uken. Dette er den tredje boken i Lundes Klima-kvartett. Det vil si at bøkene er orientert mot klimautfordringer og at det blir til sammen fire bøker. De to første er Bienes historie fra 2015 og Blå fra 2017. Bienes historie var tredelt og handlet om bier i fortid, nåtid og fremtid. Mens Blå er todelt og handler om havet, eller vann, i nåtid og fremtid. Przewalskis hest er tredelt og handler om en spesiell rase hester i fortid, nåtid og fremtid.

Lunde ble stilt spørsmål om hva hun tenkte når hun valgte en tittel ingen kan uttale. Hun forteller at hun introduserte den forsiktig for forlaget et helt år før, og at de ikke var noe begeistret. Det førte til at Lunde foreslo hele 30 andre titler, før de ble enige om at det kanskje var en god ide å kalle opp boken etter hestene som er en av hovedfortellingen. Et annet viktig tema i boken er menneskedyret, og det at vi ikke må glemme at vi også er et dyr. Lunde stiller spørsmål som; Hvordan har vi mennesker påvirket andre arter på jorda? Hva er forskjellene på oss og dyrene? Har vi noen mulighet til å rette opp våre feil? Og hva skal til for at vi alle skal overleve?

Jeg var også å hørte Tore Renberg og Johan B. Mjønes snakke med Guro Hoftun under overskriften «Når tiden renner ut». Renberg har nettopp gitt ut bok om den eldre kvinnen Edel og datteren hennes Tove, som heter Ingen tid å miste. Mens Mjønes har skrevet om Jørgen Heim som ligger for døden og det siste døgnet av livet hans i boken Heim. Hoftun er i tillegg snart klar med en sakprosa om alderdom (kommer i oktober). Jeg må nevne at begge forfatterne leste fra bøkene sine, det vil si at Renberg resiterte sin del. Jeg har hørt han før resitere fra en annen av bøkene sine og er like imponert hver gang. Han må kunne enorme mengder med tekst utenat.

Hoftun påpeker både likheter og forskjeller i bøkene. Før det første kan Mjønes bok oppleves klaustrofobisk i det at hovedpersonen har mistet evnen til å kommunisere og ligger på sykehjemmet i store smerter og venter på døden. Mens Edel i Renbergs bok gir oss et kikkeraktig perspektiv inn på en kvinne som tar stor plass og som kommuniserer både sterkt og gjerne litt på bekostning av andre. De tre snakker sammen om det å bli gammel, om det å pensjonere seg og hva en skal bruke tiden til etter at arbeidshverdagen er over. I den forbindelsen forteller Hoftun noe som sjokkerte meg. Hun forteller at den høyeste selvmordsraten finner man hos menn over 80 år og at 1 av 5 som tar livet av seg er over 65. Det er skremmende tall. Hoftun forklarer det med at en mister alt som har vært viktig. Først jobb når man blir pensjonist, så bevegelsefrihet og mulighet til å bestemme over seg selv, helt frem til selv intimstell. I denne prosessen med å miste er det altså mange som velger å avslutte livet.

Jeg har ikke lest Heim, men det skal jeg gjøre. Mjønes har erfaring som pleieassistent og bruker det i boken sin. Han sier han gjerne ville ha fortsatt å jobbe med eldre, hvis ikke det var så fryktelig dårlig betalt. Jeg har lest Ingen tid å miste og syntes den var veldig bra. Renberg forteller at autoriteten hans i det å skrive om en eldre dame kommer fra brevene han fikk fra sin mormor. Han brevskrev med henne i 11 år og fant tilbake til hvordan hun var og hvordan vi snakket og hva vi snakket om på 90-tallet gjennom brevene. Selv om romanen ikke handler om mormoren hans.

På kvelden fikk jeg med meg litt av forlagsmøtet til Gyldendal der de presenterte høstens bøker, men det er en annen historie.

Kapittel 2019

18 onsdag sep 2019

Posted by in Betraktninger

≈ 2 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

I dag begynner Kapittel på Sølvberget i Stavanger, og jeg har lest programmet flere ganger for å velge ut hva jeg vil være med på. Jeg skulle fryktelig gjerne vært der i dag og hørt Jan Gruen på arrangementet Jeg lever et liv som ligner deres. Det er Jan Gruen i samtale med Karin Haugen. For ikke å snakke om Jo Nesbø i samtale med Guttorm Andreasen. Men jeg kan ikke komme meg til Stavanger før i morgen.

Resten av uken er også spekket med gode programposter. Jeg har valgt ut noen få som jeg helt sikkert skal være med på, og så tenker jeg å se hva mer jeg kan få med meg underveis. Flere bokbloggere skal møtes i Stavanger denne helgen, det blir veldig hyggelig. Det er lenge siden jeg har møtt mange av dem. Bloggerne vil helt sikkert skrive om arrangement de er med på, så det burde være mulig å få rapporter fra mye av det som foregår i Stavanger denne uken.

Torsdag

12.00 Kinosal 5: Bokprat: Mamma er trygda
Det jeg helt sikkert skal få med meg er Mimír Kristjánsson. Han har skrevet den meget sterke boken Mamma er trygda. Selv er han politiker før Rødt i Stavanger noe som skinner gjennom i teksten. Han skriver om moren sin, hun har hatt kreft i 20 år og er derfor uføretrygdet. Men boken handler også om hvordan det er å være syk over lenger tid, forholdet til leger og sykehus og viktigst av alt; forholdet til NAV. For hvordan er det egentlig å være syk og uføretrygdet? Ligner det på det oppkonstruerte bildet man har av navere, eller er virkeligheten en helt annen? Jeg har lest boken, og også fått høre han snakke om den på et arrangement av forlaget. Så jeg ser virkelig frem til å få gå litt dypere inn i teksten og håper han vil si noe om hvordan man kan endre det kollektive bildet av en som får pengene sine fra NAV.

13.00 Salongen, 4. etasje: Kropp og klasse
Jeg har også lest boken Jeg lever et liv som ligner deres av Jan Grue. Han skal snakke med forfatteren Bjørn Hatterud, og Heidi Marie Vestrheim, om kropp og klassebakgrunn. I Kapittelprogrammet spesifiserer de det til; Hvordan påvirker språk og klassebakgrunnen synet vårt på kropp og annerledeshet. Grue har skrevet en bok om egen kropp og om det å være handikappet i det norske samfunnet. Han er professor og opplevde at endel så ned på hva han kunne klare, som satt i rullestol, i løpet av skolegang og studier. Jeg vil også lese Bjørn Hatteruds bok Mot normalt. Hatterud er også funksjonshemmet og har opplevd mobbing på grunn av det.

15.00 Kinosal 1: Przewalskis hest
Maja Lundes siste bok i kvartetten som startet med Bienes historie kom ut denne uken. Boken heter Przewalskis hest og Lunde skal selv snakke om den med Brita Strand Rangnes. Jeg har ikke nådd å lese den, men har lest Bienes historie og bok to; Blå. Jeg liker virkelig godt Lundes fiksjonsunivers, hun er meget dyktig i å skape en verden man tror på. Bøkene kalles en klima-kvartett fordi de handler om klima og miljøvern. I den første boken fikk vi for eksempel lese en historie om hva som ville skje hvis biene forsvant. Og i Blå følger vi flyktninger som drar fra et Sør-Europa som har tørket ut på grunn av global oppvarming.

17.00 Kinosal 6: Når tiden renner ut
Tore Renberg er en av mine favorittforfattere. Det er jeg nok ikke alene om i Rogaland. Han ga nettopp ut romanen Ingen tid å miste, en roman om en eldre kvinne og datteren hennes. De møtes hver onsdag i det som er de siste årene av morens liv. Den romanen har jeg også lest, og ser frem til å høre Renberg si noe om tankene hans bak fortellingen. Han skal snakke med forfatteren Johan B. Mjønes, som jeg ikke kjenner forfatterskapet til, utover at han ga ut romanen Heim i fjor, og Guro Hoftun.

Fredag

På fredagen skal bokbloggerne møtes på Bøker og Børst i kveldstimene, så jeg får nok ikke til å starte dagen like tidlig som på torsdagen. Men skulle jeg komme meg innover tidligere enn forventet, så håper jeg å få hørt Kjartan Fløgstad kl 12.00

14.00 Salongen, 4. etasje: Verda er ein skandale
Men det jeg virkelig må få med meg et Agnes Ravatn som snakker med Peter Strassegger om forfatterskapet og livet på landet. Ravatn har flyttet til Valevåg. Og selv om hun er fra området (Ølen), må det være en stor overgang fra Oslo. Jeg liker virkelig godt bøkene til Ravatn, og gleder meg til å lese den siste; De sju dørene. Fugletribunalet er nok kanskje den boka jeg har likt best. Den så jeg også som teaterstykke i Oslo. Men Verda er ein skandale, som handler om livet på landet, er også veldig god.

16.00 Kinosal 6: Kropp og overgrep
Maria Kjos Fonn, som har skrevet boken Kinderwhore og Kathrine Nedrejord, som har skrevet ungdomsromanen Det Sara skjuler, skal snakke med Susanne Kaluza om kropp og overgrep. Spesifisert i Kapittelprogrammet; om hvordan man lever videre etter overgrep. Begge forfatterne har kommet med sterke bøker der unge jenter opplever voldtekt og jeg ser frem til å høre hvordan de har satt seg inn i materialet de har skrevet om. Og hvordan de ser for seg karakterene skulle greie å gå videre.

18.00 Salongen, 4. etasje: Beskyttelse til besvær
Jeg har lest Birger Emanuelsens Jeg skal beskytte deg, der hovedpersonen går svært langt i å ville beskytte sønnen sin. Monica Isakstuen ga i år ut romanen Rase, og felles for de to bøkene er et ukontrollert sinne hos hovedpersonen. Men også dette å ville beskytte barna utover det som kanskje vil kalles normalt. De to skal ha en samtale om dette med Espen Røsbak

Lørdag

Jeg har ikke fått planlagd lørdagen enda, for da er det møte med bokbloggere og muligens en tur til Løvås bruktbu som står på programmet. Men jeg håper å få med meg hvertfall ett par arrangementer innimellom.

12.00 Mellombels ølstove, Bryne: Verda er ein skandale
Og så vil jeg bare fortelle de som kanskje ikke får med seg Agnes Ravatn i Stavanger, så tar hun turen til Bryne, og har den samme samtalen med Peter Strassegger på Melombels ølstove klokken 12.

Verdens bokdag

23 mandag apr 2018

Posted by in Betraktninger

≈ 2 Comments

Tags

, , , ,

I dag, 23. mars, er verdens bokdag 2018. Dagen heter egentlig Verdens bok- og opphavsrettdag, men blir til vanlig forkortet til bare bokdag. Denne dagen har blitt markert siden 1995. I Norge har vi vært en del av den markeringen siden 1997.

Dagen er en av FN-dagene, du kjenner kanskje til Den internasjonale kvinnedagen, Verdensdagen for Down syndrom og Miljøverndagen? De er alle FN-dager.

De heter FN-dager fordi de er «markeringsdager der FN eller organisasjoner i FN-systemet ønsker å rette spesiell oppmerksomhet mot forskjellige temaer og problemområder i verden.» Verdens bokdag er en av UNESCOS utvalgte dager.

Verdens bok- og opphavsrettsdag baserer seg på en gammel tradisjon fra Barcelona, hvor man hvert år på samme dag setter byen i bokens tegn. Datoen har symbolverdi da både Cervantes, Shakespeare og Garcilaso de la Vega døde på denne dagen i 1616.

Verdens bok- og opphavsrettsdag blir feiret i mer enn hundre land over hele jorden.

(Kilde Wikipedia og UNESCO)

Books

Gellinger / Pixabay

Sommerlesning

26 mandag jun 2017

Posted by in Betraktninger

≈ 9 Comments

Tags

, , ,

Ina på I bokhylla delte på søndag et innlegg om sommerlesing og lesevaner man har om sommeren. Jeg forteller om mine egne vaner under. Ina fant spørsmålene hos Siri og lenken går bakover til Sverige og Lotten og Lyran.

1.Bruker du å lese mer eller mindre, eller som vanlig på sommeren?
Jeg leser mer, tror jeg. Jeg leser på stranden, i solen og om kvelden. Det er ikke mange dager, utenom sommeren, det går å lese en hel dag.

2.Leser du samme type(r) av bøker som ellers i året, eller leser du noe spesielt på sommeren?
Jeg leser nok rimelig det samme, men det er nok fordi jeg leser så mange sjangre. Men det er klart det er de lette bøkene som feel-good og krim som blir med på stranden.

3. Beskriv den ultimate sommerleseplassen!
Jeg tror nok det må være på stranden. Gjerne under parasolen, men med halvtimer i solen innimellom. Det er noe av det mest avslappende jeg kan tenke meg. Men jeg liker også godt å lese i solen på terassen.
4. Hvilken bok er perfekt for en sløv dag på stranden?
Tja, en god feel-good, en lett krim eller en fin historisk roman. Det er igrunnen ikke sjangeren som er viktigst, men at den er lett å lese og at den er en paperback.

5. Fortell om en bra bok som utspiller seg på sommeren!
Hm, det var et godt spørsmål. Den eneste jeg kommer på akkurat nå er Sommerboken til Tove Janson. Det er en meget vakker liten bok som handler om forfatterens egne sommerminner.

Hvilke lesevaner har du om sommeren? 

 

Ønsker deg en fredfull og velsignet jul!

21 onsdag des 2016

Posted by in Betraktninger

≈ 4 Comments

Tags

, , ,

jul-2017I dag tar jeg juleferie på bloggen, og i morgen jobber jeg siste dag før jeg tar avgårde på juleferie. Jeg gleder meg virkelig til jul i år, og gleder meg til å være sammen med familien min. Det har blitt mye jobbing i det siste og det blir godt å kunne sove litt lenger om morgenen.

Jeg er tilbake på jobb den 29. Så det er ikke akkurat en lang ferie, men jeg hadde lyst til å ønske deg en God Jul før jeg drar.

Hvorfor lese på norsk? av Steffen RM Sørum

09 onsdag nov 2016

Posted by in Betraktninger

≈ 8 Comments

Tags

, , , , , , , , ,

Steffen RM Sørum delte en meget viktig artikkel på Facebook og jeg vil gjerne at flest mulig skal lese den. Det har lenge vært som mote at «jeg vil lese den engelske utgaven for den er så mye bedre». Selv har jeg møtt mennesker som leser den engelske utgaven selv om boken er oversatt til engelsk og. Hvorfor gjør de det? Hva er det med engelsk som skal gjøre det til et så mye bedre språk å lese på? Hvorfor har vi så liten tillit til oversetterne våre?

Selv leser jeg norsk når jeg kan, og engelsk når det er språket boken er på. Jeg leser til og med gjerne en bok om igjen på engelsk etter å ha lest den på norsk. Og vet du hva? De aller fleste oversettelsene er skikkelig gode!

Det er en setning jeg vil du skal tygge litt på. «Samme hvor flink du er i engelsk, så må teksten — bevisst eller ubevisst — oversettes i hodet ditt. Du distanserer deg ett ledd fra det du leser.» Her er Sørums innlegg:

Hvorfor lese på norsk?

Stadig flere av elevene vi møter når vi holder skrivekurs forteller at de leser på engelsk. På pulten ligger gjerne originalutgaven til Harry Potter eller The Hunger Games. Hvorfor?

hvorfor-lese-pa-norsk

Er det fordi det ofte tar tid før den norske oversettelsen kommer? At de simpelthen ikke har tålmodighet til å vente?

Er det fordi det har blitt enklere? Takket være nettbrett og Kindle kan man med et enkelt tastetrykk kjøpe (ofte billigere) de engelske utgavene. Dessuten kan du få du boken på skjermen med en eneste gang. Eller er det fordi ungdommer er blitt flinkere i engelsk enn det vi var?

Flere norske bokhandlere har de engelske utgavene i hyllene, og ofte med en betydelig prisforskjell. Er det derfor mer fristende å gå rett på originalspråket? Er det utelukkende fordeler med å lese på annet språk enn norsk?

Vi har spurt to forfattere som i tillegg jobber som oversettere. Cecilie Winger og Tore Aurstad. Hva tenker de? Er leseropplevelsen, for norske ungdommer, best på engelsk eller norsk?

Tore: Jeg er forfatter og ivrig leser — og oversetter, så sånn sett er jeg muligens litt partisk her, men det vil også si at jeg har en del erfaring med spørsmålet. Jeg mener at det så å si alltid er best å lese på eget morsmål. Ja, les gjerne på engelsk hvis du vil lære språket. Ja, les gjerne på engelsk hvis du vil fordype deg i en bok eller i forfatteren. Men hvis du vil ha mest utbytte av en tekst som vanlig leser, så velg for all del en norsk oversettelse! Så sant du ikke har engelsk som morsmål, vil det aldri bli det samme som å lese på ditt eget språk.

Men vi forstår vel engelsk godt nok?

Tore: Du kjenner ikke alle de ørsmå nyansene i ordvalget som du gjør med morsmålet ditt. Selv om du kan språket godt, er det mange sjeldne spesialord og begreper du ikke har vært borti. Samme hvor flink du er i engelsk, så må teksten — bevisst eller ubevisst — oversettes i hodet ditt. Du distanserer deg ett ledd fra det du leser. Selv har jeg oversatt et halvt hundre bøker fra engelsk og jobbet med dette i tjue år. Allikevel må jeg slå opp, enten i ordbok eller leksikon eller søke på nettet, flere ganger for hver eneste side jeg oversetter. Gjør du det når du leser en engelskspråklig bok? Neppe. Du går glipp av masse, selv om du kanskje ikke tror det.

Hva er så fordelene med å lese på norsk?

Tore: En tekst på ditt eget språk snakker direkte til deg. Ufiltrert. En fremmedspråklig må oversettes. Enten av deg selv eller av en annen. Er det ikke da bedre å la en erfaren oversetter gjøre jobben for deg? Hvis jeg skal lese en bok, sjekker jeg bestandig om den finnes på norsk. Jeg får mye mer utbytte av å lese den på mitt eget språk — enda jeg er profesjonell oversetter. Men hvis jeg er spesielt interessert, leser jeg gjerne boka på engelsk også.

Og hvis du irriterer deg over feil i oversettelsen — for det er det nesten alltid, selv når erfarne oversettere har gjort jobben — så kan du banne på at det også blir feil i oversettelsen i ditt eget hode. Og ja, noe går som regel tapt i en oversettelse. Men som leser får du mer enn du mister ved å lese på norsk. Garantert!

Hva tenker du om at så mange unge lesere foretrekker engelsk?

Cecilie: Norsk ungdom er gode i engelsk, bedre enn foreldregenerasjonen, og det har de blitt fordi de skriver og leser så mye engelsk – for eksempel når de spiller. De bør også lese gode bøker på engelsk, for å bli enda bedre.

Men for å bli bedre i norsk, og for å bli glade i å lese, bør de også lese bøker på norsk.

Hva kan skje med lesningen når du leser på et språk du ikke kan godt nok?

Cecilie: Hvis du leser på et språk du ikke helt behersker forsvinner ofte nyansene som skal til for å øke gjenkjennelsen og sette fantasien i sving. Du kan få med deg at helten i en roman spiser fisk, kjemper med et våpen og beveger seg i et fartøy. Av og til holder det. Men du vet fortsatt ikke om det er snakk om sursild, fiskegrateng eller helstekt laks i folie. Om det er en kårde, kniv eller tresverd. Om det er rullebrett, romskip eller moped. For å sette det på spissen. Ikke hvis man ikke vil bryte opp den gode leseflyten og innlevelsen ved å slå opp alle ord. Så jeg mener de trenger begge deler.

Og som Tore nevner til slutt: Hvis du virkelig vil gjøre deg til uvenn med en oversetter, så legg ut med høy stemme om hvordan du alltid leser bøker på engelsk fordi de norske oversettelsene er så dårlige og du får så mye mer ut av å lese på originalspråket. Avslutter du med å hånle av en tabbe en stakkars tv-tekster har begått (“Sminkesex”, anyone?), så har du en fiende for livet.

Cecilie Winger: Forfatter og oversetter og var leder av norsk oversetterforening fra 2010-14. Siste bok: Birkebeinernes prins – Håkon Håkonsson og kampen om tronen, Spartacus forlag.

Tore Aurstad: Forfatter og oversetter. Siste bok: Fangarmer, Cappelen Damm forlag. Tore skriver mange bøker sammen med samboeren Carina Westberg

Innlegget er først delt på Skrivgenialt.no og er delt med forfatterens samtykke.

Lagre

Come join me on a trip along the internett highway and find something to read #2

26 onsdag okt 2016

Posted by in Betraktninger, Data/internett, Humor, Sitat

≈ 5 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

1Da jeg begynte å skrive blogg hadde jeg noen innlegg om rare og fantastiske ting en kunne finne hvis en dykket ned i det utrolig store internett, og ikke minst brukte StumbleUpon flittig. Jeg laget et innlegg som blåste liv i den gamle ideen og fikk så mange positive responser på det at jeg virkelig må fortsette. Som du kan tenke deg tar disse innleggene en del tid å lage, så det må bli på en stille dag, som dagen jeg har i dag.

Lagre