Tag Archives: historisk roman

Smakebit ~ Heksen

17 søndag okt 2021

Posted by in Boktema

≈ 8 Comments

Tags

, , ,

En smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Jeg håper du har en fin søndag! Vi har bryllupsdag i dag, og det er en veldig fin dag. Vi har ikke så mange planer. Det eldste barnebarnet vårt er her, så vi skal lage favorittkaken vår (bløtkake med jordbær), og det holder lenge. Mannen min er skikkelig flink til å bake, en luksus for meg! Resten av helgen har vi fikset på ting i leiligheten. Mannen min maler badet og jeg rydder i bøkene og strikketøyet. Jeg har kjøpt noen nye kurver og håper å få et litt bedre system.

Jeg har lest ferdig Odd Thomas og holder på med Heksejakten som jeg hadde smakebit fra sist helg. Jeg har 5-6 bøker stående som jeg har lånt på biblioteket og ett par av dem må snart leveres. Så den neste boken blir Heksen av Bergljot Hobæk Haff. For flere år siden leste jeg Bålet av samme forfatter og likte den virkelig godt. Nå håper jeg at jeg også skal like denne. Haff er norsk, men bodde lenge i Danmark. Heksen er en historisk roman fra 1600-tallet.

Heksen– Og du da, spør hun med adelsdamens elskverdige hån i stemmen, – hvordan har du så kunnet lære å skrive navnet ditt langs landeveiene?
Jeg forklarer henne at en lang tynn pinne godt kan gjøre det ut for en skrivefjær, og at landeveiens støv med største letthet lar seg skrive i.
– Jammen det blåser jo bort, sier hun påståelig. – Neste dag er det ingen som kan se om en har skrevet riktig eller galt.
Som oftest later jeg som om jeg er overbevist av hennes slående logikk. For hva nytter det å belære en fornem dame om landeveiens støv, og om den fordel det kan ha at ens fotspor hele tiden blåser igjen etter en.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Smakebit ~ Heksejakten

03 søndag okt 2021

Posted by in Boktema

≈ 13 Comments

Tags

, , , , , , ,

En smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Denne helgen har jeg blitt et år eldre og har hatt bursdagsselskap. Det er virkelig hyggelig å ha besøk av familie. Mannen min har bakt eplekake og serverte vafler, så jeg ble ganske mett etterhvert. Barnebarnet vårt er også her, så vi har lest litt fra Harry Potter og Ildbegeret. Jeg har også lest i The Space Between Wolrlds av Micaiah Johnson. En bok jeg virkelig, virkelig liker. Så jeg prøver å bare lese litt om gangen så den skal vare lenge! Men jeg har lånt den på biblioteket, så jeg må snart levere den. Jeg fikk litt penger til bursdagen, så jeg har bestilt sesong 11 og 12 av Doctor Who, men jeg skal også kjøpe litt bøker. Da er The Space Between Worlds en kandidat.

Jeg har også begynt å lese Heksejakten av Stacey Halls. Jeg leste Hittebarnet av samme forfatter for ikke så lenge siden og likte den virkelig godt. Så jeg har store forventninger til Heksejakten. Cosmopolitan sammenligner Stacey Halls  med Hilary Mantel. Noe som absolutt må være et kvalitetstegn. Jeg vet ikke om boken er oversatt til svensk, men på engelsk heter den The Familiars. Historien er fra England i 1612, en epoke hvor det var veldig farlig å være kvinne. Vi møter en ung husfrue (17) som sliter med å skaffe mannen sin en arving og en annen ung kvinne som blir anklaget for å være heks.

Smakebiten er fra begynnelsen:

HeksejaktenKvalmeanfallene kom morgen, middag og kveld, og vrengte meg som en lomme. På det meste var det førti ganger om dagen – jeg følte meg heldig hvis det var to. Blodårene i ansiktet sprakk og etterlot seg spinkle, dyprøde stilker rundt øynene, og det hvite i øyet ble rødt som på en demon. Den fæle smaken i halsen varte i timesvis, besk og skarp som et knivblad. Jeg klarte ikke holde på maten. Til kokkas store skuffelse hadde jeg liten matlyst uansett. Selv den deilige marsipanen lå i tykke, uoppskårne plater i spiskammeret, og eskene med kandissukker som ble sendt opp fra London, samlet støv.
De tre andre gangene hadde jeg ikke vært like syk. Denne gangen var det som om barnet som vokste inne i meg, forsøkte å unnslippe gjennom halsen …

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Hittebarnet av Stacey Halls

16 tirsdag feb 2021

Posted by in Bøker, Historisk

≈ 3 Comments

Tags

, , , , , ,

Hittebarnet er en historisk roman fra 1700-tallet av engelske Stacey Halls. Den er forfatterens andre roman og er allerede gitt ut i en rekke land. Jeg har fått Hittebarnet som leseeksemplar fra forlaget.

Hittebarnet

Hittebarnet handler først og fremst om tre kvinner. Eller rettere sagt to kvinner og en liten jente. Vi følger de to kvinnene i egne kapitler. Den første er Bess, Elizabeth Bright. I 1748 får hun en datter med en mann hun var forelsket i, men som døde før barnet ble født. Hun bor sammen med faren og broren sin i en to roms leilighet i Black and White Cort i London. Familien er svært fattige. Faren har en bod der han selger reker, og selv går Bess rundt i gatene i London og selger reker ut av hatten sin. Broren Ned drikker mer og mer, og blir en utgift og belastning for den lille familien.

Så da Bess føder barnet sitt velger hun å gi det til Hittebarnhospitalet. Et stort og prangende hus, bygd for de rike. Dette er et sted hvor mødre kunne komme med spedbarn frem til de var to måneder gamle, og hvor barna fikk mat og en seng, og lærte et håndverk. Seks år senere har hun spinket og spart sammen to pund for å hente datteren sin. Hun tenker at datteren nå er gammel nok til å selge reker sammen med henne. Til sin store sjokk finner hun ut at noen hentet datteren dagen etter at hun leverte henne. Alt i Bess liv blir nå en kamp for å finne igjen datteren. Hun ber om hjelp fra en av legene på hospitalet. Den varmhjertede dokter Mead.

Alexandra Collard er en rik enke som bor på Queens square, midt i det fineste strøket av London. Hun har en datter på seks år, Charlotte. Mannen hennes døde før barnet ble født. Alexandra er full av angst etter en hendelse da hun var barn, og derfor går hverken hun eller datteren ut av huset. Unntatt en gang i uken, da de går på gudstjeneste i kapellet på Hittebarnhospitalet. Mannen til Alexandras beste venn, doktor Mead, prøver å hjelpe henne, men Alexandra er helt låst fast i angsten for hva som kan skje enten henne selv, eller datteren, hvis hun går ut av døren.

En dag kommer doktor Mead til Alexandra med en kvinne han mener kunne passe som barnepike for Charlotte. Hun kaller seg Eliza Smith, og hverken doktor Mead eller Alexandra gjetter hvem hun er.

Hittebarnet er en utrolig spennende historisk roman. Den maler et bilde av London på 1700-tallet, med klesdrakter, oppførsel og ikke minst det enorme gapet mellom fattig og rik. Jeg så for meg de rikes parykker og klær opp mot de fattiges få eiendeler og harde kamp for tilværelsen. Stacy Halls skriver veldig godt og selve historien er til tider helt ulidelig spennende. For selv om en kanskje gjetter seg til noen ting, er det andre ting som er så gjemt i historien at en ikke forstår hvordan forfatteren har tenkt å få det til å henge sammen. Slutten på boken er veldig god, den har en bedre slutt enn jeg tenkte meg. Eller kanskje det var min fantasi som ikke strakk til.

Hittebarnet anbefales, den er underholdende, spennende og interessant, med to parallelle historier som utfyller hverandre.

Jeg har fått Hittebarnet fra Gursli Berg forlag.

Smakebit ~ Hittebarnet

17 søndag jan 2021

Posted by in Boktema

≈ 17 Comments

Tags

, , ,

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

I dag er en kald og vindfull dag. Det er deilig å sitte inne, under et teppe, og lese. Jeg holder fremdeles på med Agatha Christies bøker, men nå er det ikke mange igjen jeg ikke har lest. Men innimellom må jeg lese andre ting. Litt tegneserier og litt fantasy, krim og dystopier. Og så er det noen ganger jeg må lese noe helt annet. Det er egentlig rart det der med leselyst, av og til er den veldig spesifikk og det er bare en spesiell ting jeg har lyst på.

Jeg dro frem Hittebarnet av Stacey Halls som jeg nettopp fikk som leseeksemplar av forlaget. Den har handling fra 1700-tallet, som er en av mine favorittperioder. Den handler om en kvinne som vil hente barnet sitt på barnehjemmet hun etterlot henne på for seks år siden, for så å finne ut at en annen kvinne allerede har hentet henne. Det høres ut som en interessant historie.

Smakebiten er fra begynnelsen:

Hittebarnet… han forklarte oss hvordan loddtrekningen foregikk: En hvit kule betydde at et barn fikk slippe inn, en sort kule betydde det motsatte, og en rød betydde at vi måtte vente til et barn som hadde fått slippe inn, viste seg ikke å bli godkjent under legeundersøkelsen … «Det er tyve hvite kuler,» sa mannen, «fem røde og ti sorte.» … De fornemme folkene langs veggene så mer frimodig på oss nå, lurte på hvem av oss som ville bli heldige, hvem av oss som kanskje måtte legge ut barna våre til å dø på gaten.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Spor i støvet av Katherine Webb

15 onsdag jan 2020

Posted by in Bøker, Romaner

≈ 3 Comments

Tags

, , , , , , , ,

Spor i støvetSpor i støvet er en historisk roman, utgitt i fjor, av engelske Katherine Webb. Jeg fått den som leseeksemplar av Gyldendal forlag.

Det er veldig lenge siden siden jeg sist leste en roman av Katherine Webb. Så jeg var litt uvant med måten hun skriver på. Hun forteller en fortelling, og som regel er det gjemt en stor hemmelighet i den fortellingen. Vi får spor gjennom hele romanen, men ingen løsning – eller for den saks skyld ingen forklaring, før mot slutten. I begynnelsen gjorde det meg litt irritert over hele romanen, men det var fordi jeg hadde glemt at det er sånn hun skriver.

Frances var åtte år da bestevenninnen hennes, Wyn, forsvant i 1918 – under den første verdenskrigen. Nå er det andre verdenskrig og hun har flyttet fra mannen sin og hjem til foreldrene. Vi får ikke vite noe særlig om ekteskapet, men forstår at Frances har gitt det opp. Familien bor i Bath. Frances har ikke barn, men passer på det som ville vært tantebarnet til Wyn, Davy, fordi moren hans ikke har overskudd til å klare det selv. Moren hans drikker også endel.

Bath blir bombet av tyskerne, og en av bombene fjerner noen steiner slik at kroppen til Wyn blir funnet. Det vil si skjelettet, men med nok rester på til at hun kan identifiseres. Hun ligger begravd i sin egen bakgård. En mann som het Johannes, en rømt krigsfange, ble dømt og hengt for mordet. Men Frances sier han aldri visste hvor Wyn bodde og at de må ha hengt feil mann. I tillegg forsvinner Davy etter en av bombene og Frances bruker mye av romanen på å lete etter han. En kvinnelig politibetjent er den eneste som vil høre på Frances og hun oppmuntrer henne til å besøke steder hun ville ha lekt med Wyn for å få frem minner som kan være med på å finne den riktige morderen. Frances tror hun vet noe, men kan bare ikke huske det.

Det var som hun ikke fikk nok luft, det hvinte og skrek rundt henne, bakken ristet, og hjernen ble fullstendig blank. Dette var et øyeblikk av ren, ublandet frykt – en redsel som fikk musklene til å skjelve og gjorde henne svak og dum. Hun hadde opplevd det før, men det var lenge, lenge siden nå […] Nå kjente hun den samme utmattende redselen, en følelse av å være i fritt fall, at det bare var sekunder om å gjøre før hun ville krasje i bakken og dø.

Jeg likte denne romanen bedre etterhvert som jeg leste. Den var litt fragmentert i begynnelsen. Men så fort man blir med Frances på den doble letingen etter Davy og etter minnene fra fortiden så blir den spennende og interessant. Man lurer virkelig på hva som ligger bak at minnene er så fortrengte. Gjennom romanen blir det også tydelig at Frances egentlig aldri var glad i mannen sin. Hun giftet seg bare med han fordi hun ble avvist av han hun egentlig ville ha. Nå er den andre der, og letingen fører også til at følelsene kommer til overflaten. Så dette blir også en kjærlighetsroman. Den siste delen er svært vakker, og der ønsker man virkelig at alt var annerledes.

Jeg kan anbefale Spor i støvet som en roman du kan slappe av med. Den er søt og fin, samtidig som det ligger vonde følelser under overflaten. Alt har ikke vært lett for Frances, og man involverer seg i historien hennes og heier på henne. Jeg er glad jeg ikke ga opp etter få sider, men leste hele romanen igjennom.

Ungen av Aina Basso

28 lørdag des 2019

Posted by in Norske romaner

≈ 2 Comments

Tags

, , , , , ,

UngenUngen er en norsk roman om «englemakersker» skrevet av Aina Basso. Jeg har fått boken som leseeksemplar fra Samlaget, men gir dere bare min egen private mening i dette innlegget. Ungen er en virkelig sterk bok, som også er godt skrevet, på et vakkert nynorsk. Historien i boken blir fortalt delvis i nåtid og delvis i tilbakeblikk. På den måten får vi vite mer og mer om hovedpersonene og hva som ligger til grunn for det de gjør etterhvert som vi leser..

Ungen handler om Anna Martine Martinsen. Hun kommer fra, og var enearving til, en gård hun solgte for å dra til Kristiania. Vi befinner oss i 1899, med mye fattigdom og nød på alle kanter. I Kristiania møtte Anna Karl. Han er bondestudent og overtaler henne til å investere pengene sine. Det var børskrakk i Kristiania rundt århundreskiftet og mange mistet derfor pengene sine. Anna og. Hun fikk to barn med Karl, før han forlater henne. Og fordi hun ikke har noen penger må hun gå på jobb som veverske. Barna blir passet på av en ung jente, som nok ikke er der så mye som hun skulle. En dag Anna kommer hjem er det yngste barnet dødt, og hun ender opp med å gi det eldste til fattigvesenet slik at det skal få vokse opp på landet.

Anna slutter av jobben på veveriet etter at hun mister en finger. Og da husposten hun er i etterpå også forsvinner, fordi husfolket mister pengene sine. Så har hun bare venninnen Pauline å gå til. Pauline finner ut at de skal ta til seg pleiebarn og tjene 20 kroner per barn i måneden. Det er hun sikker på vil gjøre dem rike. Etterhvert tar de heller 120 kroner per barn i en engangssum og det vokser med mynter i skrinet. (Inflasjonskalkulatoren forteller meg at 120 kroner i 1900 er ca 8 000 idag). For Pauline og Anna nøyer seg ikke med bare ett, eller to eller tre. Flere av barna dør, av det vi i tydelig forstår er vanskjøtsel. Og av puter holdt over ansiktet deres for at de skal slutte å gråte. Men Pauline og Anna tenker pytt, pytt. Ett barn til eller fra. Og får seg flere barn. De blir etterhvert uvenner og Anna fortsetter geskjeften sammen med en kusine som også kommer til byen.

Det er utrolig sterkt å lese om hvordan disse barna blir behandlet. De er helt uten verdi for kvinnene, alt dreier seg om penger. Det er absolutt en utvikling fra det første barnet kommer og til de neste. De er litt snille mot barna i begynnelsen, men så blir menneskeverdet til barna mindre og mindre. Ett av barna minner Anna så mye om datteren hun mistet at hun til og med får melk til det. Og det er ikke godt å si hvorfor dette barnet dør. Utenom at barnedødeligheten var høy. (Ved forrige århundreskifte døde om lag 80 barn per 1 000 levendefødte. Barn som blir gitt lite mat og omsorg har selvfølgelig høyere risiko.) Det virker som Anna gir opp å være god med barna etter hun mister den lille piken. Hun ser ikke lenger på dem som noe annet enn en inntekt.

Aina Basso skriver i et etterord at det i 1901 ble dømt seks kvinner i den verste barnedrapssaken i norsk historie. Seks kvinner ble dømt for å ha drept 20 barn. I spissen for disse kvinnene stod Anna Mathea Johansen og Pauline Olsen. Kvinnene ble kalt «englemakersker» fordi de gjorde barn om til engler.

Denne boken anbefales! Den inneholder en meget sterk historie og gir mye kunnskap rundt barns (mangel på) verdi hos enkelte, og om levevilkår rundt forrige århundreskifte. Jeg kommer til å lese boken en gang til. Jeg må bare fordøye det som er så vondt i den først så jeg kan ta meg mer tid til det som ligger bak hva kvinnene gjør.

Mannen og muren av Sercan Leylek

29 mandag jan 2018

Posted by in Bøker

≈ 4 Comments

Tags

, , , , , , , , ,

Mannen og murenEn dag jeg satt med appen eBokBib og lette etter en ny bok å lese, fant jeg boken Mannen og muren av den tyrkiske forfatteren Sercan Leylek. Den er merket som fantasy på biblioteket, og har handling fra Oslo. Faktisk klarte jeg se for meg at handlingen blant annet er fra Bygdøy Alle fordi Nasjonalbiblioteket blir nevnt som nabo til den lille parken hvor Muren er plassert. Leylek har bodd og jobbet i Norge siden 2009. I Tyrkia er han mest kjent for de to sci-fi romanene Cydonia (2002) og Reis ve Nostradamus (2015). På omtalen av Mannen og muren (fra forlaget), merkes boken som en blanding av historisk roman, fantasi og magisk realisme.

Hovedpersonen Yakamoz er sykemeldt på grunn av depresjon, selv om det hintes litt til at han ikke er så syk som han gir seg ut for å være. Han går til behandling hos psykologen Jeanette. En dag går han forbi en liten mur og hører i noen få sekunder vann som bruser. Senere er det stemmen til jødiske Anna Sophie som kommer fra muren. Hun forteller at hun har vært fange i muren i 75 år, fra en episode i 2. verdenskrig. Ved foten av muren ligger en minneplate over jøder som ble deportert til Polen. Yakamoz blir fascinert av Anna Sophie, selv om Jeanette prøver å få ham til å forstå at han bare hallusinerer. Hun går så langt som å få ham tvangsinnlagt med psykose.

Anna Sophie forteller at hun ikke vet hvordan hun havnet i muren, men det må ha noe med et halskjede å gjøre og det halskjedet ligger gjemt på Nasjonalbiblioteket, siden det var der hun jobbet under krigen. Men da Yakamoz drar for å hente halskjedet er det borte, og jakten på å få tak i det er i gang. Halskjedets historie blir fortalt gjennom Anna Sophies bestemor og går tilbake til Egypt og 1500 år før Jesus ble født. I tilbakeblikk får vi Anna Sophies historie, men også historien til en av fangene på Grini i 1942. Der jobber den sersjanten som er ansvarlig for det som skjedde med Anna Sophie. (Hvis jeg forstod det riktig).

Leylek skriver i begynnelsen av boken at han hadde tenkt å skrive manus til en kortfilm, og at flere av bifigurene er tenkt å være biroller som fungerer godt på film. De aller fleste fungerer veldig godt i boken og, men akkurat historien fra Grini er litt vanskelig å få til sammen med resten av boken. Det den gjør er å forandre boken til en bok om 2. verdenskrig på en sånn måte at den vil være et godt undervisningsmiddel for å fortelle ungdommer om jøders skjebne. Og det er en bra ting i seg selv. Men i en historie for voksne legger den til (en veldig fin liten historie) som ikke er helt nødvendig. Fantasi-delen er godt ivaretatt med historien om muren og om Yakamoz forhold til den.

I begynnelsen av boken skriver Leylek noe som jeg synes er veldig vakkert:

Jeg er alltid i fremtiden.
Mitt kjære vitne,
Disse ordene har ingen mening for deg, har de vel? Men du skal få høre dem enda en gang.
Jeg er alltid i fremtiden.
Jeg kunne ha overført reisen min til en stein, til vann, til en drømmeverden, til togpassasjeren som jeg ble kjent med helt tilfeldig, eller til natten. Men jeg er en av dem som foretrekker å skrive ned fortellingen. Derfor er jeg alltid i fremtiden.

Jeg likte godt Mannen og muren. På noen måter er det boken til en forfatter i utvikling, som gjør en forventningsfull til bøker han vil skrive fremover. Samtidig som det er boken til en ny stemme som har godt grep om det å skrive fantasifulle historier. Det ekstra grepet med å plassere 2. verdenskrig som et virkelig ankerfeste til en fantastisk roman gir den, som jeg nevnte, en ekstra dimensjon. Og en dimensjon jeg likte bedre etterhvert som jeg tenkte på den. Det vil si at denne boken anbefales både til voksne og til ungdommer. Jeg tror den kan være en fin bok for ungdom som har kommet litt bort fra det å lese, samtidig som den, forholdsvis lille boken, er et fint pust i bakken for en voksen leser som kjenner historien fra 2. verdenskrig.

Boktrailer her.
Serchan LeylekPå Wikipedia står disse ekstra opplysningene om forfatteren:
I 2013 ble han (Sercan Leylek) engasjert i den politiske situasjonen i hjemlandet i forbindelse med protestene mot tyrkiske myndigheter i Gezi-parken i Istanbul. Siden dette har han også deltatt i offentlig debatt i Norge. I 2016 ble Leylek kåret til vinner av «The Top 10» en utmerkelse for første-generasjons innvandrere som har utøvd lederskap eller inntatt en ledende rolle i norsk arbeids-, samfunns- eller kulturliv.

Not all those who wander are lost – en ny tur rundt internett på let etter bøker

21 onsdag jun 2017

Posted by in Bøker, Data/internett

≈ 2 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Not all those who wander are lost står det på armen min, det er andre linje i Tolkens dikt om Aragon. Men i dag låner jeg denne linjen som overskrift til en tur rundt på internett på leting etter tekster og bilder som har noe med bøker å gjøre.

Skyldfolk av Octavia E. Butler

15 onsdag okt 2014

Posted by in Boktema, Fantasy, Historisk, Sci-fi

≈ 2 Comments

Tags

, , , , , , , , ,

Skyldfolk er en fantasy- og en historisk roman skrevet av den kjente amerikanske science fiction forfatteren Octavia E. Butler. Butler ble som barn diagnostisert med dysleksi, og startet sin fascinasjon for science fiction allerede i 12-års alderen. Hun skrev små fortellinger fra hun var 10, men da hun så en meget dårlig sci-fi film (Devil Girl from Mars) bestemte hun seg for at dette kunne hun gjøre bedre. Hun har fått en lang rekke priser for bøkene sine, blant annet Nebula og Hugo Awards. Skyldfolk er den første romanen av Butler som er blitt oversatt til norsk.

SkyldfolkI 1976 opplever en ung, svart kvinne kalt Dana at hun forsvinner fra livet sitt og dukker opp i 1819. Der redder hun en ung gutt fra å drukne, og så er hun tilbake i 1976. Hun holder på med å flytte sammen med den hvite kjæresten sin, Kevin da alt dette skjer. Og forståelig nok er både Dana og Kevin skremt og oppskaket. Det tar ikke lang tid før Dana forsvinner igjen (og redder gutten fra en brann), denne gangen er hun borte lenger, i flere dager for henne, men det viser seg å være tre minutter i 1976. Denne gangen får hun vite at guttens navn er Rufus og at hun befinner seg i Maryland. Fem ganger til skjer det samme. For hver gang er Rufus blitt eldre, og for hver gang må hun redde ham fra å dø, og for hver gang er hun borte lenger. Dana finner ut at Rufus er far til den første kvinnen som står i Danas familiebibel og at hvis hun ikke redder Rufus frem til han skaper denne datteren så vil hun slutte å eksistere.

Men det er ikke lett for en moderne ung svart kvinne å leve i Maryland på 1800-tallet. Alle andre svarte rundt henne er enten slaver eller frikjøpte tjenere. Hun må også jobbe på kjøkkenet, med vasken, servering og så videre hvis hun skal overleve i denne tiden. Rufus forstår at det er noe spesielt med henne, men faren hans er en brutal godsherre som ikke tåler at slavene tar seg friheter. Og to ganger blir Dana pisket. Den ene gangen hun drar til Maryland holder Kevin så fast i henne at han blir med. Men de befinner seg ikke på samme sted når Dana drar tilbake, så han blir latt igjen.

Denne boken handler da selvfølgelig om tidsreiser. Det er slik Dana, og Kevin, drar til Maryland. Men mest av alt handler den om slaver og slavetiden. Den gir et fantastisk flott bilde av hvordan livet var for den svarte delen av befolkningen. Godsherren i denne boken var nok ikke blant de verste en kunne oppleve. Men likevel var livet svært hardt. Verst var det for åkerarbeiderne som bodde i skur og som ble pisket til å jobbe fortere. Kvinnene på kjøkkenet hadde det best, men selvfølgelig allikevel hardere enn vi kan forestille oss. Mest av alt hadde de absolutt ingen rettigheter. Ingen mulighet til selv å bestemme over sine liv.

Dette er en god bok om slavetiden i USA. Tidsreisene er en så liten del av det at du ikke trenger bry deg om dem, men samtidig gir det at en moderne kvinne kommer dit en annen synsvinkel. Og en mulighet til å sette ting litt på spissen. Hun vil lære slavene å lese, men oppdager at både godsherren og sønnen hans nesten ikke kan lese og skrive selv. Det blir også satt lys på pengebruken til husfruen, og at slaver kunne bli solgt fordi husfruen ønsket seg noe ny pynt til stuen. Romanen er grotesk, skrekkelig og nesten uforståelig. Men samtidig nydelig, stemningsfull og meget lærerik.

Skyldfolk har jeg lånt på biblioteket.

Liv etter liv av Kate Atkinson

22 mandag sep 2014

Posted by in Historisk, Romaner

≈ 11 Comments

Tags

, , , , , ,

Liv etter liv er en fantastisk roman skrevet av den engelske forfatteren Kate Atkinson. Det er forfatterens niende roman, og den andre som er oversatt til norsk.

Kjenner du følelsen når du skal skrive om en bok du virkelig elsket og hodet er helt tomt for ord? For hvordan skal jeg klare å formidle hvilket enormt inntrykk denne boken gjorde på meg, og hvordan jeg følgte de ulike livene med både glede og redsel. Men la oss begynne med hva boken handler om.

Liv etter livI en snøstorm i England i 1910 blir det født en jente som dør under fødselen. I en snøstorm i England i 1910 blir det født en jente som overlever. Begge disse jentene er Ursula. Det tredje barnet til Hugh og Sylvia. Resten av boken handler om Ursula og alle de liv som er mulige for henne. For eksempel, i et liv dør hun i en drukningsulykke som barn, i de andre livene ikke. I et liv blir hun voldtatt og gravid, i de andre ikke. For hvert nytt liv følger vi det frem til Ursula dør, og så starter neste liv der det gikk galt i det forrige livet. I det livet hun lever etter hun ble voldtatt går hun en annen vei slik at hun ikke treffer overfallsmannen, og så får vi vite hvordan livet da ville blitt. Mye av historien handler om Ursulas liv under andre verdenskrig. Hun er i et liv en elskerinne, i et annet en bombevakt som leter i ruinene etter overlevende. I et liv en kvinne som dør i et av flyangrepene. I et av livene møter hun Hitler og er en stund i Ørneredet.

Det høres kanskje rart ut, og jeg føler jeg ikke klarer å forklare det skikkelig. Men boken handler egentlig om hvis ikke. Hvis ikke det skjedde, hvordan ville livet ha blitt da? Hvis ikke hun døde, hvordan ville resten av livet vært? Det er en fantastisk ide for en roman, og Atkinson har funnet en fantastisk måte å fullføre ideen på. Jeg satt helt bergtatt over boken og hadde store problem med å legge den fra meg. Det er en sånn bok du ikke kan forklare, men bare gi videre og si Les!

Og jeg håper du vil plukke den opp. Den er ikke en fantasyroman, eller en mystisk roman. Om noe så er den en historisk roman om perioden rundt andre verdenskrig. Den forteller om familieliv, om arbeid og dårlig råd, og den forteller om heroiske bombevakter i London. Den forteller om hus som blir lagt i grus, om søskenkrangler, en uansvarlig tante og ett par flotte foreldre. Den forteller om et vanlig liv, hvor du får en ny sjanse hver gang det går galt. Og den anbefales virkelig!

Boken har jeg fått fra Press forlag.