Tag Archives: historisk roman

Spor i støvet av Katherine Webb

15 onsdag jan 2020

Posted by in Bøker, Romaner

≈ 3 Comments

Tags

, , , , , , , ,

Spor i støvetSpor i støvet er en historisk roman, utgitt i fjor, av engelske Katherine Webb. Jeg fått den som leseeksemplar av Gyldendal forlag.

Det er veldig lenge siden siden jeg sist leste en roman av Katherine Webb. Så jeg var litt uvant med måten hun skriver på. Hun forteller en fortelling, og som regel er det gjemt en stor hemmelighet i den fortellingen. Vi får spor gjennom hele romanen, men ingen løsning – eller for den saks skyld ingen forklaring, før mot slutten. I begynnelsen gjorde det meg litt irritert over hele romanen, men det var fordi jeg hadde glemt at det er sånn hun skriver.

Frances var åtte år da bestevenninnen hennes, Wyn, forsvant i 1918 – under den første verdenskrigen. Nå er det andre verdenskrig og hun har flyttet fra mannen sin og hjem til foreldrene. Vi får ikke vite noe særlig om ekteskapet, men forstår at Frances har gitt det opp. Familien bor i Bath. Frances har ikke barn, men passer på det som ville vært tantebarnet til Wyn, Davy, fordi moren hans ikke har overskudd til å klare det selv. Moren hans drikker også endel.

Bath blir bombet av tyskerne, og en av bombene fjerner noen steiner slik at kroppen til Wyn blir funnet. Det vil si skjelettet, men med nok rester på til at hun kan identifiseres. Hun ligger begravd i sin egen bakgård. En mann som het Johannes, en rømt krigsfange, ble dømt og hengt for mordet. Men Frances sier han aldri visste hvor Wyn bodde og at de må ha hengt feil mann. I tillegg forsvinner Davy etter en av bombene og Frances bruker mye av romanen på å lete etter han. En kvinnelig politibetjent er den eneste som vil høre på Frances og hun oppmuntrer henne til å besøke steder hun ville ha lekt med Wyn for å få frem minner som kan være med på å finne den riktige morderen. Frances tror hun vet noe, men kan bare ikke huske det.

Det var som hun ikke fikk nok luft, det hvinte og skrek rundt henne, bakken ristet, og hjernen ble fullstendig blank. Dette var et øyeblikk av ren, ublandet frykt – en redsel som fikk musklene til å skjelve og gjorde henne svak og dum. Hun hadde opplevd det før, men det var lenge, lenge siden nå […] Nå kjente hun den samme utmattende redselen, en følelse av å være i fritt fall, at det bare var sekunder om å gjøre før hun ville krasje i bakken og dø.

Jeg likte denne romanen bedre etterhvert som jeg leste. Den var litt fragmentert i begynnelsen. Men så fort man blir med Frances på den doble letingen etter Davy og etter minnene fra fortiden så blir den spennende og interessant. Man lurer virkelig på hva som ligger bak at minnene er så fortrengte. Gjennom romanen blir det også tydelig at Frances egentlig aldri var glad i mannen sin. Hun giftet seg bare med han fordi hun ble avvist av han hun egentlig ville ha. Nå er den andre der, og letingen fører også til at følelsene kommer til overflaten. Så dette blir også en kjærlighetsroman. Den siste delen er svært vakker, og der ønsker man virkelig at alt var annerledes.

Jeg kan anbefale Spor i støvet som en roman du kan slappe av med. Den er søt og fin, samtidig som det ligger vonde følelser under overflaten. Alt har ikke vært lett for Frances, og man involverer seg i historien hennes og heier på henne. Jeg er glad jeg ikke ga opp etter få sider, men leste hele romanen igjennom.

Ungen av Aina Basso

28 lørdag des 2019

Posted by in Norske romaner

≈ 2 Comments

Tags

, , , , , ,

UngenUngen er en norsk roman om “englemakersker” skrevet av Aina Basso. Jeg har fått boken som leseeksemplar fra Samlaget, men gir dere bare min egen private mening i dette innlegget. Ungen er en virkelig sterk bok, som også er godt skrevet, på et vakkert nynorsk. Historien i boken blir fortalt delvis i nåtid og delvis i tilbakeblikk. På den måten får vi vite mer og mer om hovedpersonene og hva som ligger til grunn for det de gjør etterhvert som vi leser..

Ungen handler om Anna Martine Martinsen. Hun kommer fra, og var enearving til, en gård hun solgte for å dra til Kristiania. Vi befinner oss i 1899, med mye fattigdom og nød på alle kanter. I Kristiania møtte Anna Karl. Han er bondestudent og overtaler henne til å investere pengene sine. Det var børskrakk i Kristiania rundt århundreskiftet og mange mistet derfor pengene sine. Anna og. Hun fikk to barn med Karl, før han forlater henne. Og fordi hun ikke har noen penger må hun gå på jobb som veverske. Barna blir passet på av en ung jente, som nok ikke er der så mye som hun skulle. En dag Anna kommer hjem er det yngste barnet dødt, og hun ender opp med å gi det eldste til fattigvesenet slik at det skal få vokse opp på landet.

Anna slutter av jobben på veveriet etter at hun mister en finger. Og da husposten hun er i etterpå også forsvinner, fordi husfolket mister pengene sine. Så har hun bare venninnen Pauline å gå til. Pauline finner ut at de skal ta til seg pleiebarn og tjene 20 kroner per barn i måneden. Det er hun sikker på vil gjøre dem rike. Etterhvert tar de heller 120 kroner per barn i en engangssum og det vokser med mynter i skrinet. (Inflasjonskalkulatoren forteller meg at 120 kroner i 1900 er ca 8 000 idag). For Pauline og Anna nøyer seg ikke med bare ett, eller to eller tre. Flere av barna dør, av det vi i tydelig forstår er vanskjøtsel. Og av puter holdt over ansiktet deres for at de skal slutte å gråte. Men Pauline og Anna tenker pytt, pytt. Ett barn til eller fra. Og får seg flere barn. De blir etterhvert uvenner og Anna fortsetter geskjeften sammen med en kusine som også kommer til byen.

Det er utrolig sterkt å lese om hvordan disse barna blir behandlet. De er helt uten verdi for kvinnene, alt dreier seg om penger. Det er absolutt en utvikling fra det første barnet kommer og til de neste. De er litt snille mot barna i begynnelsen, men så blir menneskeverdet til barna mindre og mindre. Ett av barna minner Anna så mye om datteren hun mistet at hun til og med får melk til det. Og det er ikke godt å si hvorfor dette barnet dør. Utenom at barnedødeligheten var høy. (Ved forrige århundreskifte døde om lag 80 barn per 1 000 levendefødte. Barn som blir gitt lite mat og omsorg har selvfølgelig høyere risiko.) Det virker som Anna gir opp å være god med barna etter hun mister den lille piken. Hun ser ikke lenger på dem som noe annet enn en inntekt.

Aina Basso skriver i et etterord at det i 1901 ble dømt seks kvinner i den verste barnedrapssaken i norsk historie. Seks kvinner ble dømt for å ha drept 20 barn. I spissen for disse kvinnene stod Anna Mathea Johansen og Pauline Olsen. Kvinnene ble kalt “englemakersker” fordi de gjorde barn om til engler.

Denne boken anbefales! Den inneholder en meget sterk historie og gir mye kunnskap rundt barns (mangel på) verdi hos enkelte, og om levevilkår rundt forrige århundreskifte. Jeg kommer til å lese boken en gang til. Jeg må bare fordøye det som er så vondt i den først så jeg kan ta meg mer tid til det som ligger bak hva kvinnene gjør.

Mannen og muren av Sercan Leylek

29 mandag jan 2018

Posted by in Bøker

≈ 4 Comments

Tags

, , , , , , , , ,

Mannen og murenEn dag jeg satt med appen eBokBib og lette etter en ny bok å lese, fant jeg boken Mannen og muren av den tyrkiske forfatteren Sercan Leylek. Den er merket som fantasy på biblioteket, og har handling fra Oslo. Faktisk klarte jeg se for meg at handlingen blant annet er fra Bygdøy Alle fordi Nasjonalbiblioteket blir nevnt som nabo til den lille parken hvor Muren er plassert. Leylek har bodd og jobbet i Norge siden 2009. I Tyrkia er han mest kjent for de to sci-fi romanene Cydonia (2002) og Reis ve Nostradamus (2015). På omtalen av Mannen og muren (fra forlaget), merkes boken som en blanding av historisk roman, fantasi og magisk realisme.

Hovedpersonen Yakamoz er sykemeldt på grunn av depresjon, selv om det hintes litt til at han ikke er så syk som han gir seg ut for å være. Han går til behandling hos psykologen Jeanette. En dag går han forbi en liten mur og hører i noen få sekunder vann som bruser. Senere er det stemmen til jødiske Anna Sophie som kommer fra muren. Hun forteller at hun har vært fange i muren i 75 år, fra en episode i 2. verdenskrig. Ved foten av muren ligger en minneplate over jøder som ble deportert til Polen. Yakamoz blir fascinert av Anna Sophie, selv om Jeanette prøver å få ham til å forstå at han bare hallusinerer. Hun går så langt som å få ham tvangsinnlagt med psykose.

Anna Sophie forteller at hun ikke vet hvordan hun havnet i muren, men det må ha noe med et halskjede å gjøre og det halskjedet ligger gjemt på Nasjonalbiblioteket, siden det var der hun jobbet under krigen. Men da Yakamoz drar for å hente halskjedet er det borte, og jakten på å få tak i det er i gang. Halskjedets historie blir fortalt gjennom Anna Sophies bestemor og går tilbake til Egypt og 1500 år før Jesus ble født. I tilbakeblikk får vi Anna Sophies historie, men også historien til en av fangene på Grini i 1942. Der jobber den sersjanten som er ansvarlig for det som skjedde med Anna Sophie. (Hvis jeg forstod det riktig).

Leylek skriver i begynnelsen av boken at han hadde tenkt å skrive manus til en kortfilm, og at flere av bifigurene er tenkt å være biroller som fungerer godt på film. De aller fleste fungerer veldig godt i boken og, men akkurat historien fra Grini er litt vanskelig å få til sammen med resten av boken. Det den gjør er å forandre boken til en bok om 2. verdenskrig på en sånn måte at den vil være et godt undervisningsmiddel for å fortelle ungdommer om jøders skjebne. Og det er en bra ting i seg selv. Men i en historie for voksne legger den til (en veldig fin liten historie) som ikke er helt nødvendig. Fantasi-delen er godt ivaretatt med historien om muren og om Yakamoz forhold til den.

I begynnelsen av boken skriver Leylek noe som jeg synes er veldig vakkert:

Jeg er alltid i fremtiden.
Mitt kjære vitne,
Disse ordene har ingen mening for deg, har de vel? Men du skal få høre dem enda en gang.
Jeg er alltid i fremtiden.
Jeg kunne ha overført reisen min til en stein, til vann, til en drømmeverden, til togpassasjeren som jeg ble kjent med helt tilfeldig, eller til natten. Men jeg er en av dem som foretrekker å skrive ned fortellingen. Derfor er jeg alltid i fremtiden.

Jeg likte godt Mannen og muren. På noen måter er det boken til en forfatter i utvikling, som gjør en forventningsfull til bøker han vil skrive fremover. Samtidig som det er boken til en ny stemme som har godt grep om det å skrive fantasifulle historier. Det ekstra grepet med å plassere 2. verdenskrig som et virkelig ankerfeste til en fantastisk roman gir den, som jeg nevnte, en ekstra dimensjon. Og en dimensjon jeg likte bedre etterhvert som jeg tenkte på den. Det vil si at denne boken anbefales både til voksne og til ungdommer. Jeg tror den kan være en fin bok for ungdom som har kommet litt bort fra det å lese, samtidig som den, forholdsvis lille boken, er et fint pust i bakken for en voksen leser som kjenner historien fra 2. verdenskrig.

Boktrailer her.
Serchan LeylekPå Wikipedia står disse ekstra opplysningene om forfatteren:
I 2013 ble han (Sercan Leylek) engasjert i den politiske situasjonen i hjemlandet i forbindelse med protestene mot tyrkiske myndigheter i Gezi-parken i Istanbul. Siden dette har han også deltatt i offentlig debatt i Norge. I 2016 ble Leylek kåret til vinner av «The Top 10» en utmerkelse for første-generasjons innvandrere som har utøvd lederskap eller inntatt en ledende rolle i norsk arbeids-, samfunns- eller kulturliv.

Not all those who wander are lost – en ny tur rundt internett på let etter bøker

21 onsdag jun 2017

Posted by in Bøker, Data/internett

≈ 2 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Not all those who wander are lost står det på armen min, det er andre linje i Tolkens dikt om Aragon. Men i dag låner jeg denne linjen som overskrift til en tur rundt på internett på leting etter tekster og bilder som har noe med bøker å gjøre.

Skyldfolk av Octavia E. Butler

15 onsdag okt 2014

Posted by in Boktema, Fantasy, Historisk, Sci-fi

≈ 2 Comments

Tags

, , , , , , , , ,

Skyldfolk er en fantasy- og en historisk roman skrevet av den kjente amerikanske science fiction forfatteren Octavia E. Butler. Butler ble som barn diagnostisert med dysleksi, og startet sin fascinasjon for science fiction allerede i 12-års alderen. Hun skrev små fortellinger fra hun var 10, men da hun så en meget dårlig sci-fi film (Devil Girl from Mars) bestemte hun seg for at dette kunne hun gjøre bedre. Hun har fått en lang rekke priser for bøkene sine, blant annet Nebula og Hugo Awards. Skyldfolk er den første romanen av Butler som er blitt oversatt til norsk.

SkyldfolkI 1976 opplever en ung, svart kvinne kalt Dana at hun forsvinner fra livet sitt og dukker opp i 1819. Der redder hun en ung gutt fra å drukne, og så er hun tilbake i 1976. Hun holder på med å flytte sammen med den hvite kjæresten sin, Kevin da alt dette skjer. Og forståelig nok er både Dana og Kevin skremt og oppskaket. Det tar ikke lang tid før Dana forsvinner igjen (og redder gutten fra en brann), denne gangen er hun borte lenger, i flere dager for henne, men det viser seg å være tre minutter i 1976. Denne gangen får hun vite at guttens navn er Rufus og at hun befinner seg i Maryland. Fem ganger til skjer det samme. For hver gang er Rufus blitt eldre, og for hver gang må hun redde ham fra å dø, og for hver gang er hun borte lenger. Dana finner ut at Rufus er far til den første kvinnen som står i Danas familiebibel og at hvis hun ikke redder Rufus frem til han skaper denne datteren så vil hun slutte å eksistere.

Men det er ikke lett for en moderne ung svart kvinne å leve i Maryland på 1800-tallet. Alle andre svarte rundt henne er enten slaver eller frikjøpte tjenere. Hun må også jobbe på kjøkkenet, med vasken, servering og så videre hvis hun skal overleve i denne tiden. Rufus forstår at det er noe spesielt med henne, men faren hans er en brutal godsherre som ikke tåler at slavene tar seg friheter. Og to ganger blir Dana pisket. Den ene gangen hun drar til Maryland holder Kevin så fast i henne at han blir med. Men de befinner seg ikke på samme sted når Dana drar tilbake, så han blir latt igjen.

Denne boken handler da selvfølgelig om tidsreiser. Det er slik Dana, og Kevin, drar til Maryland. Men mest av alt handler den om slaver og slavetiden. Den gir et fantastisk flott bilde av hvordan livet var for den svarte delen av befolkningen. Godsherren i denne boken var nok ikke blant de verste en kunne oppleve. Men likevel var livet svært hardt. Verst var det for åkerarbeiderne som bodde i skur og som ble pisket til å jobbe fortere. Kvinnene på kjøkkenet hadde det best, men selvfølgelig allikevel hardere enn vi kan forestille oss. Mest av alt hadde de absolutt ingen rettigheter. Ingen mulighet til selv å bestemme over sine liv.

Dette er en god bok om slavetiden i USA. Tidsreisene er en så liten del av det at du ikke trenger bry deg om dem, men samtidig gir det at en moderne kvinne kommer dit en annen synsvinkel. Og en mulighet til å sette ting litt på spissen. Hun vil lære slavene å lese, men oppdager at både godsherren og sønnen hans nesten ikke kan lese og skrive selv. Det blir også satt lys på pengebruken til husfruen, og at slaver kunne bli solgt fordi husfruen ønsket seg noe ny pynt til stuen. Romanen er grotesk, skrekkelig og nesten uforståelig. Men samtidig nydelig, stemningsfull og meget lærerik.

Skyldfolk har jeg lånt på biblioteket.

Liv etter liv av Kate Atkinson

22 mandag sep 2014

Posted by in Historisk, Romaner

≈ 10 Comments

Tags

, , , , , ,

Liv etter liv er en fantastisk roman skrevet av den engelske forfatteren Kate Atkinson. Det er forfatterens niende roman, og den andre som er oversatt til norsk.

Kjenner du følelsen når du skal skrive om en bok du virkelig elsket og hodet er helt tomt for ord? For hvordan skal jeg klare å formidle hvilket enormt inntrykk denne boken gjorde på meg, og hvordan jeg følgte de ulike livene med både glede og redsel. Men la oss begynne med hva boken handler om.

Liv etter livI en snøstorm i England i 1910 blir det født en jente som dør under fødselen. I en snøstorm i England i 1910 blir det født en jente som overlever. Begge disse jentene er Ursula. Det tredje barnet til Hugh og Sylvia. Resten av boken handler om Ursula og alle de liv som er mulige for henne. For eksempel, i et liv dør hun i en drukningsulykke som barn, i de andre livene ikke. I et liv blir hun voldtatt og gravid, i de andre ikke. For hvert nytt liv følger vi det frem til Ursula dør, og så starter neste liv der det gikk galt i det forrige livet. I det livet hun lever etter hun ble voldtatt går hun en annen vei slik at hun ikke treffer overfallsmannen, og så får vi vite hvordan livet da ville blitt. Mye av historien handler om Ursulas liv under andre verdenskrig. Hun er i et liv en elskerinne, i et annet en bombevakt som leter i ruinene etter overlevende. I et liv en kvinne som dør i et av flyangrepene. I et av livene møter hun Hitler og er en stund i Ørneredet.

Det høres kanskje rart ut, og jeg føler jeg ikke klarer å forklare det skikkelig. Men boken handler egentlig om hvis ikke. Hvis ikke det skjedde, hvordan ville livet ha blitt da? Hvis ikke hun døde, hvordan ville resten av livet vært? Det er en fantastisk ide for en roman, og Atkinson har funnet en fantastisk måte å fullføre ideen på. Jeg satt helt bergtatt over boken og hadde store problem med å legge den fra meg. Det er en sånn bok du ikke kan forklare, men bare gi videre og si Les!

Og jeg håper du vil plukke den opp. Den er ikke en fantasyroman, eller en mystisk roman. Om noe så er den en historisk roman om perioden rundt andre verdenskrig. Den forteller om familieliv, om arbeid og dårlig råd, og den forteller om heroiske bombevakter i London. Den forteller om hus som blir lagt i grus, om søskenkrangler, en uansvarlig tante og ett par flotte foreldre. Den forteller om et vanlig liv, hvor du får en ny sjanse hver gang det går galt. Og den anbefales virkelig!

Boken har jeg fått fra Press forlag.

Tyvenes by av David Benioff

15 fredag aug 2014

Posted by in Bøker, Historisk

≈ 5 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , ,

Tyvenes by er en historisk roman skrevet av den amerikanske forfatteren David Benioff. Benioff er mest kjent som filmmanuskript-forfatter og film produsent. Han har skrevet tre bøker; The 25th hour, When the nines roll over (som er en novellesamling) og Tyvenes by. For tiden er han mest opptatt med å skrive filmmanuskrift for Game of Thrones.

tyvenes byTyvenes by handler om 2. verdenskrig, om Russland og om tyskernes beleiring av Leningrad mellom 1941 og 1944. Benioff har valgt seg ut de første dagene i 1942 hvor han lar to unge menn dra ut på en reise. Ifølge Wikipedia var er dette bakteppet historien spiller seg ut på; Vinteren 1941-42 var blant de kaldeste i manns minne, med temperaturer ned mot 40 minusgrader. Hitler og hans generaler ga ordre om at en eventuell kapitulasjon skulle avvises og at sultende flyktninger som forsøkte å ta seg ut av byen skulle stoppes med alle midler. Vinteren 1941-42 døde opp mot én million mennesker av sult, kulde, utmattelse og tyske artilleri- og luftangrep. Det samlede antall sivile ofre for beleiringen er vanskelig, om ikke umulig, å beregne nøyaktig, men antas å ligge mellom 1.1 og 1.3 millioner.

Lev er en jødisk/russisk syttenåring som deltar i brannvernet av blokken der han bor. En natt ser de en død, tysk soldat falle ned i fallskjerm og Lev er med på å plyndre liket. Dette sender ham i fengsel og introduserer ham for Kolja, en desertør fra Den røde arme. De venter begge å bli skutt neste morgen, men istedenfor blir de fraktet til huset til oberst Grechko. En mann i den beryktede russiske sikkerhetstjenesten. Der blir de gitt et oppdrag; Finn tolv egg til min datters bryllupskake innen torsdag (fem dager), og dere sparer livet. Hvis ikke oppdraget blir utført vil dere dø.

Kolja er bare noen få år eldre enn Lev, men likevel mye mer verdensvant og sofistikert. Han er også ganske ressursfull. Det å finne tolv egg, ligger likevel litt utenfor hans evner. De drar inn til torget i Leningrad, eller Piter, som de kaller byen selv, og begynner å snakke med folk for å få hjelp. Det går ikke lang tid før en mann henvender seg til dem og sier han har egg, “bare følg meg,” Lev er svært skeptisk og vil ikke gå inn i leiligheten til denne mannen, men Kolja overbeviser ham. Ett sekund senere rømmer de hals over hodet fra kannibalen han viste seg å være.

Det blir klart at de må ut av byen for å finne egg og bestemmer seg for å gå til byen Mga hvor de tror det er et hønsekollektiv. Reisen blir lang og strabasiøs, i dyp snø, stadig på vakt overfor tyske patruljer og med stor fare for å fryse i hel. En sen kveld finner de en gruppe jenter i en tømmerkoie, velfødde jenter i nattkjoler og det er ganske klart hva tyskerne bruker dem til. Men jentene er for redde til å prøve å rømme. Lev og Kolja bestemmer seg for å drepe tyskerne som kommer dit den kvelden, men før de kommer så langt setter en gruppe partisanere igang å skyte tyskerne. Lev og Kolja får følge partisanene videre, men en etter en blir de drept og faller fra. En fangetransport og iskald begrening senere sitter Lev og spiller sjakk med Einsatzgruppe A sjefen (SS) Abendroth om deres liv, og om 12 egg.

Lev er en ganske umoden gutt i begynnelsene av boken. Eller, så umoden man kan være når man lever i en krigstillstand. Hans far var poet og ble hentet av sikkerhetstjenesten og forsvant. Og rett før beleiringen klarte moren og lillesøsteren hans å flykte ut av byen. De ville ha Lev med, men han følte seg voksen og ville vise at han kunne klare seg selv. Gjennom denne reisen han legger ut på utvikler han seg til en ung mann. Han settes på valg, han møter kvinner han forelsker seg i og han må gjennomleve en manndomsprøve av kulde, sult og vold. Boken er som en oppvekstroman når det gjelder Lev, du får høre mye av hva han tenker og du ser hans inntog inn i rollen som mann. Han møter på veien et sted som beskrives som;

Det finnes et sted hinsides sult, hinsides tretthet, hvor tiden står stille og kroppens elendighet ikke lenger er helt din egen.

Kolja er en artig skrue. Han deserterte egentlig ikke med vilje, men fordi han bare måtte ligge med en jente. Det var så lenge siden sist at han ikke holdt ut. Han er en vakker kosakk på tjue, og har flere jenter som gjerne vil holde ham varm. Samtidig tenker og ikke minst snakker han mye. I hodet har han en roman som han knoter ned i en liten notisbok om kvelden. Romanen heter Bakgårdsstøveren og han vil stadig vite hva Lev synes om ulike passasjer. Han er også svært opptatt av at det er lenge siden han var på do, og teller dager, og ikke minst gir høylydt beskjed om, hvor mange dager det er siden han siste kunne “drite”, for å bruke hans egne ord.

Han forteller også en mengde vitser. Som denne:

“Stalin besøker et kollektivbruk utenfor Moskva”, begynte Kolja med vitsestemmen sin. “Vil se hvordan de ligger an med den siste femårsplanen. ‘Si meg, kamerat,’ spør han en av bøndene, ‘hvordan var potethøsten i år?’ ‘Riktig god kamerat Stalin. Hvis vi hadde stablet dem opp, ville de ha nådd helt til Gud.’ ‘Men Gud finnes ikke, kamerat bonde’. Det gjør ikke potetene heller, kamerat Stalin”

Det tilfører en del humor til boken, men det er ikke bare vitsene som er morsomme. Noen situasjoner disse to guttene kommer opp i eller hvordan de løser dem kan også gå under kategorien morsom. Så selv om dette er en alvorlig bok om et alvorlig emne har Benioff løstnet litt på snippen for å gi oss en mulighet til å puste.

Lev og Kolja snakker mye gjennom hele boken. De har diskusjoner om Koljas roman, om jenter, om krig og ikke minst om Koljas mangel på avføring. Også denne stadige diskusjonen bidrar til Levs overgang til å bli en mann. Kolja lærer ham mye om jenter, men også om vennskap og om politiske ideer. Partisanene lærer han også noe å å våge, om å skyte når man må og at det hele tiden kommer til punktet: dem eller oss. Lev forelsker seg i en kvinnelig skarpskytter i partisangruppen, men det er en mye mer kysk kjærlighet enn den Kolja praktiserer. Likevel er det et dyp der, som kanskje kan gi en fremtid.

Jeg falt pladask for Tyvenes by. Den er et så rått og kaldt innblikk i utsultingen av millioner av mennesker at du nesten ikke … Nei, du klarer ikke ta det innover deg. Samtidig er det en bok om menneskets styrke, om evnen til å overleve, om hvor store ressurser vi har til å finne mat;

Han laget noe som kaltes biblioteksgodteri, som ble laget ved å rive permene av bøker, skrelle av bokbinderlimet og koke det inn til det kunne formes til stenger og pakkes i papir. Det smakte som voks, men det var protein i limet, og protein holdt deg i live, og byens bøker var i ferd med å forsvinne, som duene.

Eller hvor raskt vi kan forvandles til kannibaler. Det er en bok om de styrendes absolutte makt i et kommunistisk system. Om soldaters redsel, kamp og evne til å skade andre, (først og fremst for ikke å bli skadet selv). Tyvenes by viser oss medmenneskelighet, og mangel på den. Rettferdighet, og det totalt motsatte. Den setter lys på enkeltmenneskets overlevelsesevne, på hvordan vennskap kan styrke den og hvordan kulde kan gjøre slutt på alt med et isende krav. Samtidig er den en bok med humor, en bok hvor lyset skinner mellom mennesker og hvor det deles det som deles kan. Den er en kraftfull bok som setter spor.

Vann til elefantene av Sara Gruen

31 onsdag okt 2012

Posted by in Bøker, Historisk, Kjærlighet

≈ 6 Comments

Tags

, , , , , , , , , ,

Vann til elefantene er skrevet av den kanadiske forfatteren Sara Gruen i 2006. Hun er en ivrig representant for dyrenes velferd og det er derfor ganske ironisk (og tragisk) at det har kommet frem opplysninger om at elefanten som ble brukt i filmen Water for elephants ble utsatt for vold under opptreningen. Jeg nevner dette fordi jeg er opptatt av elefanter (og andre dyr) og hvordan de blir (mis)brukt, spesielt i filmer. Men tilbake til boken!

USA, 1931. Jacob er en 23 år gammel veterinærstudent. Skjebnens luner kaster ham ut i en vagabondtilværelse sammen med et annenrangs sirkus hvor han får jobb som dyrepasser. Her møter han Marlena, en av stjernene i forestillingen, og Rosie, en elefant som ikke vil la seg trene.

Jeg liker ikke sirkus! På grunn av dyrene, må jeg få si, så jeg var først litt usikker på om dette var en bok for meg. Men jeg hørte etterhvert andre fortelle om en vakker kjærlighetshistorie, så da måtte jeg prøve meg likevel.

Jeg falt for hovedpersonen; Jacob. Han forteller historien sin som gammel mann hvor han mimrer tilbake til han var 23 år og historien hans begynner; Hans brutale overgang fra en gutt i ferd med å utdanne seg som veterinær og som bor sammen med kjærlige foreldre som klarer seg ganske godt i depresjonstidens USA. Til en foreldreløs 23 åring som må klare seg så godt han kan, uten penger, uten familie og uten jobb. Tilfeldighetene gjør at han hopper på et tog. Der finnes et sirkus og Jacob får etterhvert jobb med å se etter dyrene. På sirkuset finnes det selvfølgelig også en stjerne. En vakker ung pike som uheldigvis er gift med den brutale dyretreneren.

Alt ligger så til rette for en kjærlighetshistorie full av vanskeligheter, utfordringer og konflikter. I tilfelle du ikke har lest boken skal jeg ikke fortelle hva som skjer. Men jeg vil si at jeg synes historien var vakker, og slutten klisjeaktig, søtsuppe-romantisk og nydelig. Den er søt, stilferdig, romantisk og pen. Og den er grusom og historisk. Den gir et glimt av depresjonstiden i USA hvor mennesker gikk til grunne fordi de ikke hadde en jobb, og hvor det å få seg jobb var ganske umulig. Den viser oss grusomhetene til en sadistisk dyretrener og den viser hvor ekstra vanskelig livet var for et menneske med en form for funksjonshemming.

Dette er en bok vel verd å lese, og den er veldig mye utlånt hos oss. Jeg har spurt litt etter når lånerne leverer den og stort sett er den også veldig godt likt. I tillegg er den, som jeg nevnte over, filmatisert.

Søstrene Boleyn av Philippa Gregory

27 fredag jan 2012

Posted by in Bøker, Historisk

≈ 18 Comments

Tags

, , , , ,

Philippa Gregory var både en etablert historiker og romanforfatter da hun skrev boken om Søstrene Boleyn. Boken har blitt bearbeidet til både en film og en tv-serie.

Fjorten år gammel blir Mary Boleyn elskerinnen til Henrik VIII. Mary elsker ham av hele sitt hjerte. Men kongens interesse kjølner. Hun blir tvunget til å la søsteren Anne ta sin plass. I denne uutholdelige situasjonen skjønner Mary at hun må kjempe mot sin familie og kongen, og ta skjebnen i egne hender.

Først av alt. Mary blir giftet bort i en alder av 13 år, for så bare ett år etter å få beskjed om at hun skal prøve å bli kongens elskerinne. Takk og pris at vi ikke lenger lever i et slikt samfunn! Etter at hun blir kongens elskerinne, og forelsket i ham, blir livet hennes enda en gang snudd på hodet da hun oppdager at søsteren hennes Anne prøver å bli, ikke bare kongens elskerinne, men også hans dronning.

Boken henter sin handling fra Huset Tudor. Et kongehus av walisisk opphav, med monarker som regjerte over England fra 1485 til 1603. Best kjent av Tudor-monarkene er Henrik VII, Henrik VIII og Elisabeth I. Dynastiet ble avsluttet da Elizabeth døde i 1603 uten etterfølgere. I boken møter vi Henrik VIII i slutten av hans ekteskap med Katarina (hans brors enke) og frem til henrettelsen av hans andre kone Mary. Henrik VIII hadde tilsammen seks koner, og helt på siden av hva jeg skriver om; I England har man laget to regler for å huske på Henriks hustruer. Den mest kjente, som gir rekkefølgen på deres skjebner, er: «Divorced, beheaded, died, divorced, beheaded, survived». En annen versjon er «King Henry the Eighth, to six wives he was wedded: One died, one survived, two divorced, two beheaded». Dronningen som etterfølgte sin far Henrik VIII, Elizabeth I, var Annes datter.

Dette er en nydelig bok om et vanskelig liv, hovedpersonen Mary må gjennom mange utfordringer og vanskeligheter. Men samtidig; samfunnet var slik i Tudortidens England og jentene gjør ikke annet enn de mannlige slektninger bestemmer de skal og det beste de får til innenfor rammene av disse bestemmelsene. En får umiddelbart sympati med Mary, og kanskje litt antipati med Anne. Men Anne får jammen gjennomgå for de valgene hun tar.

Boken gir en fin beskrivelse av hoffliv i 1500-tallets England. Samtidig som den er en kjærlighetsroman. Jeg anbefaler denne, den ga meg en fin lesestund!

Ildkorset av Frid Ingulstad

14 onsdag des 2011

Posted by in Bøker, Historisk

≈ 2 Comments

Tags

, , ,

Serien Ildkorset tar utgangspunkt i en virkelig hendelse i som skjedde i Frid Ingulstads familie på Jæren på 1600-tallet.

I serien er heter hovedpersonen Marine og vi følger henne og familien hennes. Hun blir voldtatt av, og får barn med, stefaren sin og blir derfor dømt til døden. Mens hun sitter i fangekjelleren føder Marine en datter; Svanhild. Marine får leve så lenge hun har melk til datteren, men det varer ikke lenge før det er tomt. Da blir Svanhild tatt fra henne og det blir sendt bud på skarpretteren. Imidlertid klarer broren hennes og en venn å hjelpe henne med å rømme. Fordi rømningen er så spekulativ begynner folk å hviske om at hun er en heks og at datteren hennes er hekseyngel.

Serien følger både Marines flukt og hvordan familien hennes har det hjemme på gården. Marine treffer på Hallgrim som også er på flukt fra en lensmann. Han er beskyldt for å ha drept lensmannens forlovede, selv om det var lensmannen selv som drepte henne.

Jeg synes bøkene er gode. De er lettleste og perfekte når du vil ha litt lett lesning. Men, de er også forferdelig grusomme. Jeg er så takknemlig for at vi ikke har de samme lovene som de hadde på 1600-tallet. Marine blir voldtatt av stefaren, og for det blir hun dømt til døden. Det røde håret hennes er også grunn god nok for mennesker til å anklage henne for å være heks. Og det er det også dødsstraff for. Det var flere ganger jeg la fra meg en av bøkene fordi det føltes som ting ville bli verre og jeg måtte manne meg opp til å lese videre. Det at historien er grusom tar allikevel ikke noe vekk fra at bøkene er gode.

Året er 1647. På Jæren lever Marine i angst for sin egen stefar, som kveld etter kveld tvinger seg på henne. Marine tror hun er gravid, og har ingen å betro seg til, ikke en gang til kjæresten Einar. Søsteren Agnes som hun deler sengekammer med er også ute med kjæresten sin om kvelden. Skammen er stor, og hun håper at gamlepresten kan hjelpe henne med sine forbudte svartekunster.

Marine ble gravid etter å ha blitt voldtatt av sin stefar, Knut. Det er dødsstraff for samleie mellom slektninger, og en stefar regnes som slekt. Familien klarer ikke å skjule sannheten, og Marine blir fengslet. I fangenskap føder hun en datter, Svanhild. Hun klarer imidlertid å rømme før dommen blir fullbyrdet, og hun slår seg etter hvert sammen med en annen rømling, Hallgrim.

Marine er blitt igjen på Bylands gård som tjenestejente. Men Erlend begynner å bli nærgående, og kvinnene på gården er mistenksomme. Marine føler jorden brenne under føttene og forstår at hun må komme seg vekk. En dag får bygdefolket overvære et heksebål, der en husmannsjente blir brent for trolldom. Etterpå begynner Solveig å spre rykter om at Marine er av samme slaget.

Marine flykter fra Byglandsfjorden og trolldomsanklagene. I Øst-Risør får hun tjeneste hos gamle Marius, en pensjonert los. Snart merker Maine at noe mystisk foregår i loshuset om nettene, og fremmede gjester som kommer og går. Marine frykter at Marius og losgutten Elling er innblandet i ulovlig kapring av skip. Men Marine tør ikke gå til lensmannen med sine mistanker. Han har alt begynt å fatte interesse for losens vakre tjenestejente, og vil gjerne ha henne som stuepike i lensmannshuset.

Marine er blitt boende hos Marius i Østerrisør, men den gamle losen sliter med dårlig helse, og det går mot slutten. På dødsleiet betror han Marine at han har sørget for henne, og ber henne ta seg av losgutten Elling. På Slettelandet fortviler Agnes over at vesle Svanhild blir dårlig behandlet og kalt hekseyngel. Marines lille datter vil aldri bli godtatt på familiegården så lenge Tjeran og Gunvor får råde.

Marine lever i frykt for hevnlystne kaprere og lensmannen Telleiv, som vil ha henne som frille. Hun serverer i et bryllup hvor Teodor Sibbeb er gjest. Derfor må hun sammen med losgutten Elling flykte nordover. På veien blir de innhentet av Hallgrim, som er tilbake i landet, drevet av lengsel etter den fagre jenta fra Jæren. Han vet at Teodor Sibbern er på sporet av Marine, og forsøker å advare henne.

Marine og Hallgrim kommer fram til Kragerøen, der Nicholas Bille tar imot dem med åpne armer. Selv om hun kjenner seg trygg under falskt navn, er Marine alt annet enn lykkelig. Hallgrim må forlate henne, og det blir en tung avskjed. Familien Bille holder bryllup, der en av gjestene kan fortelle om en mystisk odelsgutt fra Jæren, som er dukket opp i København. Marine frykter det verste.

Farsotten har kommet til Kragerøen, og alle frykter en ny mannedød. Marine er den eneste som våger seg nær den pestsyke og prøver å hjelpe. At hun tyr til Svarteboka, vekker mistanke, men hva har hun å tape? Hallgrim er som sunket i jorden, og det ryktes at han har en annen kvinne. Marine drar for å skaffe legende urter, og på veien treffer hun en liten pike som virker så underlig kjent.

Marine føler seg ikke lenger trygg i Kragerøen. Kaperne har funnet henne, og de er ute etter hevn. I mellomtiden er herr Tyrholm en oppvartende kavaler. Marine fristes av hans frieri, nå som hun har mistet Hallgrim. Men giftermålet kan koste henne dyrt hvis hun må avsløre alle sine hemmeligheter. Må hun flykte nok en gang, eller kan hun stole på at unge Lambert Tyrholm verger henne mot hevnens straffende hånd?

Marine er glad for å se Agnes igjen, men synes søsteren er blitt så forandret. Hun har et hemmelig kjærlighetsforhold gående og venter barn. Men vesle Svanhild vil hun ikke gi fra seg. Marine er spent på å møte datteren, men Agnes nøler med å ta henne til Kragerøen. Hallgrim støtter sin nybakte kone, men har sine egne problemer å stri med. Hvor langt er Marine villig til å gå i kampen for foreldreretten?

Knut er tilbake i landet, og Agnes frykter for sitt og Marines liv. Har han først gjenkjent stedatteren i Østerrisør, vil han ikke nøle med å ta henne av dage! I Kragerøen herjer en ny farsott, og hjemme hos Willbrants herser en sjalu svigerinne. Kristine følger sine egne lyster, og lever uforsiktig og forsømmer sin sønn. Marine mistenker at hun ferdes ute blant løsgjengere og lovløse.

Marine drømmer om å starte et barnehjem i Kragerøen. Samtidig har hun ikke gitt opp håpet om å få sin egen datter tilbake. Men hun vet ikke at søsteren er trolovet med pastor Wisseltoft og vil ekte den gamle presten for å sikre Svanhilds fremtid. Kan Marine leve med Agnes’ beslutning, og kan Agnes noen gang tilgi moren, som svek sitt eget kjøtt og blod?