Skorpionbrosjen; gjengitt etter Oskar Prods Brattenschlags etterlatte nedtegnelser, er en kriminalroman skrevet av norske H. K. Fauskanger. (Helge Kåre Fauskanger). Han har tidligere gitt ut Skrinet, Skarlagenssalen og Skamtegnet med Oskar Prod som hovedperson og jeg har likt dem alle sammen. Den helt riktige sjangerbetegnelsen er historisk krim, som en av mine favorittsjangre.
I den første boken griper forfatteren tak i ordene: «Dersom De trenger meg i retten, vil min og Watsons adresse være et sted i Norge …» som står i slutten av den klassiske historien The Adventure of Black Peter om Sherlock Holmes. Dermed kan han la den kjente detektiven ta del i en kriminalhistorie i Norge. Der møtes Holmes og Oskar Prod, og det blir begynnelsen på en rekke historier hvor Oskar blir blandet inn i mystiske begivenheter.
I Skorpionbrosjen har vi kommet til 1909 og Oskar er ansatt som assistent ved den norske ambassaden i London. Her bor han sammen med sin kone Ada og deres sønn John. I Oslo bor professor Lagergren, som er Oskars «medsammensvorne». Han er professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo, og en både overlegen og selvbevisst mann. I denne boken kommer han til London på ferie og skal bo ett par dager hos Oskar og Ada. Samme dag som han skal komme møter Oskar en mann ved navn Powell som (gjennom litt utspørring og manipulering) sier han bør gå på et visst antikvariat og kjøpe en brosje som er utstilt der i fødselsdagspresang til sin kone, slik at «verdens ondeste mann» ikke skal få tak i den. Samtidig kjøper Oskar også et sett gamle tarotkort i bryllupsdagspresang. Det skal vise seg at disse kortene og brosjen er del av et gammelt mysterium.
Selve mysteriet er skikkelig innviklet. Men kort sagt inneholder tarotkortene spor som kan lede til en gammel «tavle» som en rekke mennesker vil ha tak i. Den skal ha overnaturlige kvaliteter. Den kjente okkultisten Aleister Crowley er en av dem, og også mannen som Powell mente var «verdens ondeste mann». Lagergren blir svært interessert i historien om denne gamle tavlen, og vil også gjerne finne den først. Men det skrer en masse mystiske og uforklarlige hendelser før vi kommer så langt. Oskar og Lagergren tror det er Crowley som står bak i et forsøk på å hindre dem å finne tavlen, men etterhvert tegner det seg et bilde av en ukjent angriper.
Jeg har virkelig kost meg med denne serien, og jeg anbefaler deg å lese dem alle sammen. Men denne var ikke den beste av dem. Boken er spennende og historien intrekat og full av fart og spenning. Men den er også full av lange dialoger. Lagergren, en av hans venner ved British Museum og Oskar diskuterer kortene, funnene de gjør underveis og historien de etterhvert finner ut av til det kjedsommelige. Hver gang fordi de får nye opplysninger, og hver gang fordi det avdekkes mer av hva som skjedde på 1200-tallet. Eller fordi de har funnet ut mer av legenden rundt denne tavlen. Men det blir litt i meste laget. Jeg bruker lese krim på sengen hver kveld, og det var kanskje ikke det beste å lese denne boken når en er trett, på grunn av dialogene. Men jeg synes med fordel forfatteren kunne kuttet i den delen.
Selv historien og mysteriet er interessant og forfatteren sitter med store kunnskaper om religionshistorie. (Han har studert filologi og religionsvitenskap) Og klarer skape en skikkelig spennende mytisk virkelighet med fremvekst i Europa. En finner ikke feil i historien selv om den er kompleks og innviklet. Den er virkelig intens og det er interessant hvordan den høres sann og ekte ut. Men, det er et men der. Jeg mister tråden iblant når Lagergren og vennen hans doserer over historiske personer eller hendelse fra gammelt av. Eller kanskje mest når de skal finne ut av hva denne tavlen egentlig er og hvor mye av historiene rundt den man egentlig skal tro på. Oskar tror endel på alt det overnaturlige rundt den, spesielt fordi han opplever noen hendelser som han tenker ikke kan være virkelige. Mens Lagergren er helt overbevist at det ikke finner «overnaturlige» ting. Noe som er ganske morsomt siden han er professor i religionshistorie.
Det er et visst humoristisk preg på boken i tillegg. Det samme har det vært på alle i denne serien. Det gir et godt inntrykk. Humoren er intelligent og går som regel ut over Oskar. Men den får meg til å humre litt for meg selv, noe jeg synes er et godt tegn.
Jeg anbefaler Skrinet, Skarlagenssalen og Skamtegnet. Og fordi denne boken er en del av historien, også denne. Men jeg vil tror du vil kose deg mest med de første tre, og hvis du leser dem, også med denne, fordi man kan ikke noe annet enn å like Oskar Prod.
God søndag og velkommen til nye smakebiter!Inntil slutten av den tidlige moderne tid var det vanlig i Vest-Europa at man hadde to søvnperioder … Den første søvnperioden ble vanligvis kalt den «første søvnen» … Den påfølgende perioden ble kalt den «andre søvnen» eller «morgensøvnen» … Beggge søvnperiodene hadde omtrent samme varighet, der man vanligvis våknet litt etter midnatt, før man senere la seg til å sove igjen.
– Og du da, spør hun med adelsdamens elskverdige hån i stemmen, – hvordan har du så kunnet lære å skrive navnet ditt langs landeveiene?
… han forklarte oss hvordan loddtrekningen foregikk: En hvit kule betydde at et barn fikk slippe inn, en sort kule betydde det motsatte, og en rød betydde at vi måtte vente til et barn som hadde fått slippe inn, viste seg ikke å bli godkjent under legeundersøkelsen … «Det er tyve hvite kuler,» sa mannen, «fem røde og ti sorte.» … De fornemme folkene langs veggene så mer frimodig på oss nå, lurte på hvem av oss som ville bli heldige, hvem av oss som kanskje måtte legge ut barna våre til å dø på gaten.
