Tags
anton og andre flokkdyr, Asbjørn Bakke, aschehoug, begynnelser, berge, bestefar på rømmen, bienes historie, Bjørg Thorhallsdottir, blå, Bobby Peers, bokbloggerprisen, bokhandlerprisen, Carl Frode Tiller, David Williams, de modiges rike, den mørke materien, den siste lærling, dødsdømt i kongo, du er sterkere enn du tror, en moderne familie, Erik Bye, Erin Hunter, global oppvarming, Gudrun Skretting, Helga Flatland, huden, innsirkling, Jan Kjærstad, Joseph Delaney, Kajsa Coren, Kari Hilde Hodne French, kattekrigerne, Krøsus, lasaruseffekten, Maja Lunde, Moddi, moddi forbudte sanger, orbulatoragenten, pasienten, Philip Pullman, støvets bok, sviket, Tom Egeland, Trude Teige, unsongs, vingebelastning, vokterens hevn, William Wenton
På tirsdag var jeg og mannen min, Vidar, i Kristiansand for å høre flotte folk fra Aschehoug presentere høstens bøker. Samtidig, som en bonus, fikk vi møte flere forfattere. Vidar er min faste sjåfør og synes ikke det gjør noe med en hyggelig kveld sammen med bokfolk. Det var Asbjørg Engebø Rystad, Kjersti Myre og Vegard Bye som representerte Aschehoug.
Bjørg Thorhallsdottir var med til Kristiansand og det er morsomt i seg selv å høre henne prate og le rundt bøkene sine. Denne siste heter Du er sterkere enn du tror og jeg fikk med meg et signert eksemplar som Vidar spurte henne om. Da ble også signaturen litt anderledes enn vanlig. Det er en sterk historie hun bærer på og jeg beundrer styrken hennes. Helga Flatland er en annen forfatter jeg beundrer. Jeg møtte henne da hun var nominert til Bokbloggerprisen for Vingebelastning og leser akkurat nå hennes siste bok (som i dag ble nominert til Bokhandlerprisen) En moderne familie. Den handler om et ektepar i 70-årene som velger å skille seg og om reaksjonene til deres tre voksne barn. En føler et behov for å snakke disse barna til rette. Men nå er jeg ikke ferdig, så jeg skal ikke si noe mer om det.
Maja Lunde var også med og presenterte sin bok Blå. Jeg elsket Bienes hemmelighet og gleder meg til å sette igang med Blå (som også ble nominert til Bokhandlerprisen i dag). De to bøkene er frittstående, men henger samtidig sammen, med samme fremtidsvisjon. I Blå møter vi Signe i 2017, hun er miljøaktivist og lever på seilbåten sin. I 2041 flykter David og datteren hans fra tørkerammede Sør-Frankrike og til en flyktningeleir. Den globale oppvarmingen har skapt et dystopisk Europa samtidig som vi ser dagens flyktningkrise reflektert i historien. Det skal til sammen bli fire bøker, og jeg gleder meg til hver enkelt.
Trude Teige er en dame som har blitt nominert til Bokhandlerprisen flere ganger og ble også nominert i dag. Jeg fikk snakket litt med henne om den siste boken hennes, Pasienten, mest om hvor nysgjerrig jeg ble på Krøsus som bodde på Dikemark sykehus. Teige fortalte at hun besøkte Dikemark og så museet og arbeidsrommet til pasienten hun bygger karakteren på. Hun forteller hun ikke vet hva slags bok hun skal skrive når hun setter seg ned og starter på en bok, men begynner med noe hun har skrevet om som journalist. Gjør research og så danner historien seg. Jeg liker så godt hvor jordnær hovedpersonen Kajsa Coren er og involverer meg mer i en figur med “vanlig” liv og problem kjenner jeg. Jeg har lest alle bøkene om Kajsa, og det kommer jeg ikke til å slutte med.
Det var flere bøker enn disse jeg har lyst til å lese, Berge av Jan Kjærstad, Begynnelser av Carl Frode Tiller og Lasaruseffekten av Tom Egeland er alle bøker nominert til Bokhandlerprisen. (Aschehoug står bak hele 6 av 10 titler på listen i år). Jeg har kjøpt Innsirkling av Tiller men ikke fått lest dem så jeg vil nok lese dem før jeg begynner på Begynnelser. Men Berge har jeg blitt mer nysgjerrig på dess mer jeg har hørt om den.
Vi startet med barnebøker, men jeg har valgt å avslutte med dem. Den første var Anton og andre flokkdyr. Den er den andre boken om Anton og handler om å begynne på ungdomsskolen. Uheldigvis for Anton blir han tatt 
for å være en kul fyr, og det prøver han å leve opp til. Gudrun Skretting leste høyt for oss fra boken, til mange lattersalver fra salen. Latter vekker også David Williams bøker. Den siste i rekken er Bestefar på rømmen, der en ganske glemsk bestefar og barnebarnet Jack rømmer fra gamlehjemmet og hvor det er en slange løs på skolen. Erin Hunter (som egentlig er flere forfattere) har skrevet den populære serien om Kattekrigerne og er nå igang med en ny serie som har fått navnet De modiges rike. Den første boken heter Sviket og der må en løveunge, en bavian og en elefant redde dyrene på savannen. Den aller siste boken i Den siste lærling av Joseph Delaney er skrevet og heter Vokterens hevn. Det er mange som har fulgt den serien og som kanskje skulle ønske den hadde blitt noen bøker lenger. Phillip Pullman som skrev den kjente Den mørke materien for over 20 år siden, er tilbake med bøker om Lyra. I Støvets bok 1 er hun en liten baby og kommer til klosteret der hun vokser opp. Den tredje boken om William Wenton; Orbulatoragenten av Bobby Peers er også en barnebok som nok blir populær.
Jeg la merke til spesielt to bøker i sjangeren dokumentar: Huden – alt om vårt største organ, er en bok i sjangeren til Hjernen er stjernen og Gleden med skjeden. Og Moddi: forbudte sanger, som jeg allerede hadde hørt om på God Morgen Norge. I fjor ga Moddi ut albumet Unsongs med sanger som er forbudt i landet de er skrevet. Dette er historiene bak alle sangene. Forlaget skriver: På sine turer i Chile, Mexico, Israel, Vietnam og Libanon møtte han artister som har vært fengslet, kneblet for sine sanger. I noen tilfeller også drept. Forbudte sanger er en hyllest til musikkens kraft i en tid hvor de fleste omtaler politisk musikk med et hånflir. Men Moddi viser oss at politisk musikk kan være like farlig som et skudd. Men jeg synes det er viktig å nevne boken til Kari Hilde Hodne French om hennes kamp for å få sønnen løslatt, Dødsdømt i Kongo, og den nye biografien om Erik Bye av Asbjørn Bakke.
Vi er inne i den siste uken på skolen for denne gang, men det betyr ikke at tempoet er skrudd ned. Sist fredag besøkte vi Aschehoug, det har jeg ikke fått fortalt om. På lørdag kom svigermor og besøkte meg og vi var blant annet og så ballett på operaen – noe som var helt fantastisk. Søndag var jeg en tur i Vigelandsparken. Mandag var det skole og middag med klassen og i går var vi i Fredrikstad og på høstmøtet til Manifest, Minuskel, Pelikanen og Flamme. I dag har vi hatt besøk av Notabene og kritiker Catrine Krøger (som snakket om kritikk av høyskole pensum (sykepleien) og hvor viktig det er at også den type bøker blir kritisert og satt under debatt. Jeg var ikke klar over at mange synes det pensum de blir gitt er svært dårlig, både skrevet og faglig kompetente) og hatt fire timer markedsføring.
eller som man føler vil profilere forlaget slik de ønsker å bli oppfattet.
bli lei av den evige damen du enten ser ansiktet av eller ryggen på, der hun skuer utover. Dette, sier forlaget, er en måte å fortelle deg på hvilken type bok du har i hånden og, skulle de skifte til hva som helst annet, ville ikke leseren kjenne igjen type bok og derfor også ikke kjøpe den. Det samme gjelder krim. Der er fremsidene mørke og skumle og bruker svart “farge” som sjangermerke eller gjennfinningsfaktor.
formidlingsted. Selv om den nok er butikk foran formidling. Noe av det morsomste for meg var å møte Stine Friis Hals. Hun er både min kontakt i Aschehoug og forlagets ansikt i sosiale media. De har både 
På lørdag så svigermor og jeg balletten 
på bokhandel vil du forstå det). Vi fikk følge bøkene fra de kom inn til de for ut igjen, gjennom et sinnrikt system av hyller, samlebånd, kasser og datamaskiner. Det var bare “nerdete”: skikkelig kult! Tirsdag var vi i Fredrikstad hos 
Flamme. 
gang, men jeg bet meg merke i 
Det er snart slutten på min fjerde uke i Oslo og jeg sitter hjemme med vondt i hodet. Det er sånn som skjer, og heldigvis på en dag da også foreleseren var syk. Så da misset jeg ikke noe. Det blir bedre til i morgen til jus og besøk hos 
forfattersentrum
I går etter skolen var jeg på det merkelige konseptet som heter 
og hørte ekteparet 