• Bøker i minnebanken
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Tag Archives: roman

En blå tråd av Anne Tyler

29 tirsdag jan 2019

Posted by astridterese in Bøker

≈ 8 Comments

Tags

Anne Tyler, barn, en blå tråd, familie, familieliv, feelgood, roman, USA

En blå trådEn blå tråd er det jeg trodde var en feelgood-roman av amerikanske Anne Tyler. Men etterhvert som jeg leste følte jeg romanen hadde større dybde enn hva jeg forventer av den type bøker, og også bedre og mer omfattende karakterbeskrivelser. Det kan være jeg tar helt feil når jeg tror den er en feelgood-roman, men ut fra forsiden og beskrivelsen på baksiden var det det jeg forventet meg.

Abby og Red er gift og har fire barn. To jenter og to gutter. Den eldste gutten har de overtatt fra en av farens arbeidskollegaer etter at konen hans forlot dem. Men han vokser opp som et integrert medlem av familien. Den yngste gutten, Danny, gir foreldrene mange sorger. Han er innesluttet og egenrådig og forlater hjemmet så snart han kan. De hører svært lite fra ham, opplever at han skifter jobb hele tiden og bor ulike steder. Etter noen år inviterer han dem i bryllup og får straks etter en datter. Susan blir da enda en besteforeldrene bekymrer seg for. De to eldste døtrene blir gift og får barn og bor i nærheten, det samme gjør gutten de tok til seg.

Huset de bor i er nesten en karakter i seg selv. Det var Reds far som bygde det til en formuende familie, og som kjøpte det tilbake i de harde tretti-årene. Red bor der fra han er tenåring. Etter at faren dør flytter han og Abby inn sammen med Reds mor, og det er i dette huset hele familien møtes og forlater hverandre. Kommer tilbake og blir borte.

Det er først og fremst Abby vi har synsvinkel fra, men vi får også høre litt fra Red. Familielivet deres, og spesielt Dannys fravær, er bakgrunnen i historien. Men Abby forteller om da hun var ung, hvordan hun møtte Red og om tanker, mål og drømmer. Det er i hennes beskrivelser av livet jeg føler jeg finner dybden. Jeg blir glad i karakterene i boken, bekymrer meg for Danny, humrer over barnas ablegøyer og tenker over Abbys måter å se verden på.

Jeg likte virkelig En blå tråd, den er sterk, god og full av en mors omsorg. Men også en fin og kjærlighetsfull far og en tett sammensveiset familie. Den gir et bilde av Amerika fra de harde trettiårene og frem til i dag. Forteller om hvordan livet var for en småbarnsfamilie og hvordan det er å bli besteforeldre. Les gjerne denne boken når du trenger noe godt å fordype deg i.

Mine Mammut anbefalinger 2018

10 lørdag feb 2018

Posted by astridterese in Bøker

≈ 2 Comments

Tags

alex, bienes historie, blindgang, Camilla Läckberg, Carsten Jenssen, Cilla og Rolf Börjlind, Claire Kendal, clue, de skyldfrie, de søvnløse, den første sten, den syvende demonen, den tredje stemmen, Dikt, du er så lys, Edvard Hoem, Elena Ferrante, Gaute Heivoll, Gro Dahle, Haruki Murakami, hjertet gir seg ikke, Hjorth og Rosenfeld, ikke bestått, Ingar Johnsrud, irène, Jan Mehlum, jeg vet hvor du er, jordmor på jorda, Jørn Lier Horst, kalypso, Kim Leine, krim, kriminalroman, liv ingen andre har levd, løvetemmeren, Maja Lunde, mammut, Margaret Atwood, menn uten kvinner, mors og fars historie, Napoli-kvartett, når det mørkner, operasjon påskelilje, over det kinesiske hav, Øistein Borge, Pierre Lemaitre, roman, roser er røde, Ruth Lillegraven, S. J. Bolton, sigd, slåttekar i himmelen, sommerboken, søster, thriller, to komma åtte sekunder, Tore Renberg, Tove Jansson

Det kan være utfordrende å klare å begrense seg når Mammut-katalogen faller ned i postkassen. Men om jeg er aldri så streng med meg selv når jeg krysser ut det jeg vil kjøpe, så havner det alltid flere bøker i posen når jeg er i bokhandelen. Unnskyldningen min er at jeg handler julegaver på Mammut-salget. Da kan jeg få mye for pengene. For å gi deg noen tips har jeg samlet sammen hvilke bøker jeg anbefaler deg å kjøpe. De fleste av dem har jeg lest, og noen står på min egen liste.

Romaner og fortellinger

Min Mammutavis kommer fra Libris og der har de Bienes historie som spesialtilbud.

Hele boken handler om bier. Vi får tre historier, en fra 1852, en 2007 og en fra 2098. I 1852 følger vi en mann som er lidenskapelig opptatt av naturvitenskap. Han ligger til seng med melankoli, men da han finner ut at han skal bygge en ny type bikube kommer han seg på bena og jobber iherdig. I 2007 møter vi en birøkter som opplever Colony Collapse Disorder som er når hele kuber med bier dør. Dette startet i 2007 og er nå et stort problem og det blir et økonomisk og sosialt problem for hele familien til birøkteren. I 2098 er vi i Kina. Matproduksjonen i verden har kollapset fordi det ikke lenger finnes bier til pollinering. I Kina har de laget et system hvor mennesker pollinerer og de klarer på den måten å produsere mat. Vi møter en av disse menneskene og hennes familie.

Jeg elsket denne boken. Alle de tre historiene var interessante og spennende og Lunde skriver denne boken på en måte som gjør at man blir involvert. Man bryr seg om at biene blir borte og blir våken for hva dette betyr. Samtidig som man nyter historien som en historie.

Selv skal jeg kjøpe Hjertet gir seg ikke av Margaret Atwood. Hun er en av mine favorittforfattere, og den siste boken i Elena Ferrantes Napoli-kvartett. Det er en serie jeg enda ikke har lest, men nå når jeg får alle fire bøkene i hus skal jeg sette i gang.

De skyldfrie av Gaute Heivoll er også en bok jeg gleder meg til. Jeg har lest de fleste av hans bøker, som for eksempel Over det kinesiske hav, som også er med på Mammut-salget.

Over det kinesiske hav handler om en familie som bygde seg et hjem på Sørlandet og som der tok inn psykisk utviklingshemmede og/eller psykiatriske pasienter i forpleining i årene etter 1945. Foreldrene i historien har jobbet på Dikemark sykehus i Oslo, men draget til landsbygda ble for stort og de dro tilbake til Sørlandet. Der bygget de et stort hus på hjemmegarden. Et hus der det var det plass til å ta inn pasienter. Synsvinkelen vår er sønnen i huset. I rammefortellingen er han tilbake for å rydde huset etter at moren er død, og han ser tilbake på hva han husket fra oppveksten. I huset, sammen med familien, bodde fem søsken fra Stavanger. De var mer eller mindre utviklingshemmede og holt seg stort sett for seg selv på rommet de disponerte på loftet. Den ene søsteren, Ingrid, var imidlertid på alder med hovedpersonen og ofte med ut for å leke. Sammen med dem bodde onkel Josef, som var morens onkel. Han hadde falt av en vogn og slått hodet. Matiassen og Jensen bor der og, dem får vi ikke vite så mye om. Men de er likevel levende beskrevet.

Dette er en vakker bok, en sår og øm og kjærlighetsfull bok. Tenk at det faktisk fantes slike mennesker, slike selvoppofrende og kjærlighetsfylte mennesker som ga verdi til det som i manges øyne ble sett på som noe uten verdi. Det er glimt av det i boken. Mennesker som stimler sammen for å glo og gutter som mobber og ler på bussen. Men stort sett er ikke menneskene i denne boken slik. Vi blir kjent med dem, glad i dem, og vil gjerne høre hele deres historie.

Edvard Hoem er en annen forfatter som skriver virkelig fine historier. Han har tatt for seg slektninger, først i Norge og så i Amerika i tilsammen seks bøker. På Mammut finner du Bror din på prærien og Land ingen har sett, som jeg ikke har lest. Men i tillegg anbefaler jeg resten av bøkene; Mors og fars historie, Jordmor på jorda og Slåttekar i himmelen. (I fjor kom også Liv ingen andre har levd).

Sommerboken av Tove Jansson er en klassiker som jeg har lyst til å lese hver sommer. Det er en bitteliten, men fantastisk bok. Carsten Jenssens Den første sten har jeg allerede kjøpt, men ikke lest. Den har jeg imidlertid hørt så mye bra om at jeg anbefaler den og.

Jeg vet hvor du er av Claire Kendall er den beste thrilleren jeg leste i fjor. Hovedpersonen i romanen er Clarissa. Hun er helt nylig blitt alene og jobber på universitetet i administrasjonen. En av hennes kolleger, Rafe, følger etter henne, sender henne ting og ringer hele tiden. Vi kommer inn i handlingen etter at Rafe har dopet og voldtatt Clarissa, og etter hun har fått tak i brosjyrer om hva du gjør når du har fått en stalker. Hun er valgt ut til jurytjeneste, og er glad for at hun skal være hele dagen i retten og ikke på kontoret der også Rafe er. Hun er en sterk dame som har bestemt seg for å ta tilbake livet sitt. Men æsj så creepy det er når Rafe følger etter henne og gjør ulike ting jeg ikke skal avsløre her. Det er noe med måten Kendal skriver på som virkelig kom under huden på meg.

Denne anbefales. Jeg vet der er flere som meg som gjerne vil at thrillere skal være mer skremmende i hele historien. (Som leste Casino-grøssere da de var på moten og virkelig ble skremt!) Men det er også det at Clarissa er sterk, selv om hun ikke føler det slik selv, og at hun tar tak i ting som gjør boken så bra. Et eksempel til etterfølgelse om du noen gang skulle havne i en slik situasjon – i alle fall i delen om å involvere politiet.

De søvnløse av Kim Leine er en annen av romanene jeg anbefaler. Den er en dystopi fra 2015 og handlingen er lagt til Grønland. Det de-sovnloseraser en krig i Europa og i en fredelig liten bygd på Grønland ligger det et sykehus hvor handlingen utspiller seg. Solen går ikke lenger ned og dette er vanskelig for flere å leve med. Synsvinkelen i denne romanen, som bare dekker et døgn, er spesiell idet at den gis videre fra person til person. Enten ved personlig kontakt eller ved mail, telefon og så videre. Til sammen hopper den mellom 25 personer. Det er kjærlighet her, spenninger, en psykotisk mann som stikker av, en 75 år gammel lege som drar etter ham. En kone, en elskerinne med mer.

Menn uten kvinner er av Haruki Murakami. En fantastisk forfatter og også en favoritt. (Jeg kan ikke forstå at han ikke får Nobelprisen i litteratur snart!) Menn uten kvinner har jeg ikke skrevet om, men den er lest. Det er en novellesamling, som Murakami skriver mange av. I et intervju har han sagt at han skriver noveller mellom hver roman.

Tore Renbergs Du er så lys må absolutt med på listen. Hovedpersonen beskriver seg selv som enkel og ser opp til kona si som er den viktigste i livet hans. Hun er rektor og stor forkjemper for at religion ikke skal blandes inn i skole eller samfunn. Hun er effektiv og arbeidsom, og han tasser etter henne og er redd hun skal miste respekten for han.

Men jeg glemmer helt å si at denne romanen er på nynorsk. Og et nydelig nynorsk og. Slik at språket nærmer seg poesien samtidig som det er direkte og nakent. Han går rett på personene og beskriver dem slik de er. Både fysisk og psykisk. Men vi ser hovedpersonens syn på hvem og hva de er, og spørsmålet er da om han noen ganger tar feil?

Dikt

Av diktsamlinger må jeg absolutt ta med Søster av Gro Dahle og Sigd av Ruth Lillegraven. De er begge to virkelig flotte diktsamlinger, om på en ganske forskjellig måte.

Mord og mysterier

Jeg leser krim hver kveld og det utgjør opptil 50 krimbøker i året. Det betyr at jeg har lest en stor haug, men også at det er bøker jeg sjelden skriver om. Så her er det ikke så fullt mange linker. Men jeg anbefaler alle krimbøkene til Jørn Lier-Horst. Han er en flott forfatter som skriver bøker både for barn og voksne. På hvert sitt nivå er bøkene virkelig spennende og engasjerende. Under fanen Mord og mysterier i Mammut-avisen finner du Når det mørkner og Blindgang. Og under fanen Leselyst og leseglede, barneboken Operasjon Påskelilje til 5-8 år og Clue 1-4 og Clue 5-8 til 8-12 år.

Jeg liker godt bøkene til Camilla Läckberg og Løvetemmeren står ikke tilbake for noe av dem.

Det forsvinner jenter sør-øst i Sverige. Den siste av dem, Veronica, forsvant fra Fjällbacka og etter flere måneder har ikke politiet funnet ut noen ting. Så dukker Veronica opp igjen, men blir påkjørt av en bil og dør av skadene. Ved obduksjonen oppdager de at hun er grovt mishandlet (så grovt at det var vanskelig å lese om). Erica er i gang med en ny bok, denne gangen om Laila som drepte mannen sin og som holdt datteren lenket fast i kjelleren. Laila er på institusjon/fengsel og tar imot Ericas besøk uten å ville snakke om hva som skjedde. Patrik og resten av politistasjonen ved Tanumshede finner ut at de vil koordinere alle politistasjonene som etterforsker en forsvunnen jente, og Erica klarer ikke å la Patriks sak ligge uten å prøve å hjelpe. Så som vanlig blander Erica seg opp i politiets arbeid.

Som vanlig, når jeg får en ekstra god kriminalroman mellom hendene så går det ut over nattesøvnen. Jeg leser krim på sengen, og dette ble tre meget sene kvelder (netter) før jeg var så trøtt at jeg ikke kunne fortsette. Men Løvetemmeren er fryktelig vanskelig å legge fra seg, så nå er du advart. Den er så spennende at du bare må lese en side til, og en til. Den er skummel, interessant, levende og opprivende. Og meget, meget god

Av andre krimforfattere jeg liker er forfatterparet Cilla og Rolf Börjlind med Den tredje stemmen og også forfatterparet Hjorth og Rosenfeld som skriver fantastiske krimbøker. Det er boken Ikke bestått av dem som er med på salget. I tillegg liker jeg veldig godt S.J. Bolton som skriver skikkelige thrillere. Boken hennes er Roser er røde.
Den syvende demonen av Øistein Borge, Alex og Irene av Pierre Lemaitre og To komma åtte sekunder av Jan Mehlum er også bøker jeg har kost meg med. Spesielt må jeg likevel nevne Kalypso av Ingar Johnsrud. Den er meget bra.

Kalypso av Ingar Johnsrud leverer virkelig. Johnsrud har skrevet to bøker om Fredrik Beier og Kafa Iqbal, den første het Wienerbrorskapet. Jeg vil påstå at begge to er noe av den beste krimlitteraturen jeg har lest. Dette er en oppegående, voksen og intelligent skrevet bok, med et utrolig høyt spenningsnivå. Jeg vil anbefale deg å begynne med den første boken, rett og slett fordi du da får bli kjent med karakterene, og fordi du forstår litt bedre hvorfor Fredrik Beier i denne boken våkner og ikke vet hva som skjedde kvelden før – har han muligvis prøvd å ta livet av seg?

Men selve krimsaken kan stå alene, hvis du først og fremst er interessert i å løse den. Beier blir sykemeldt men klarer ikke å holde seg unna da det dukker opp to lik i Oslo. I utgangspunktet har de ikke noe felles, men de oppdager at det ligger noe i fortiden som binder dem sammen. Samtidig er det en narkoman som bruker ekstremt med vold og kaller seg Kain. Finnes det også en Abel? Som i den første boken vever Johnsrud sammen en rekke historier slik at du hopper fra den ene til den andre mens du leser. Det er ikke mange som klarer å holde på spenningen når det veksler slik. Men det klarer Johnsrud.

Jeg fant noen andre bloggere som anbefaler hvilke bøker du bør kjøpe, så du finner flere tips hos:

  • overtenking.net
  • Ellikens bokhylle
  • Rose-Maries film- og litteraturblogg
  • My first, my last, my everything
  • Lukten av trykksverte

Et helt liv og Tobakkshandleren av østerrikske Robert Seethaler

03 onsdag jan 2018

Posted by astridterese in Bøker, Romaner

≈ 13 Comments

Tags

å leve, Adolf Hitler, dannelsesroman, død, et helt liv, kjærlighet, nasjonalsosialisme, østerrike, Robert Seethaler, roman, Sigmund Freud, sorg, tobakkshandleren

Et helt livI fjor plukket jeg opp Et helt liv av Robert Seethaler etter en anbefaling i appen eBokBib. Etter å ha lest den så jeg andre bloggeres anbefalinger og at den var kortlisten til den internasjonale Man Booker prisen. Jeg falt for den lille, stille boken og ble glad for anledningen til å lese Tobakkshandleren da den dukket opp i eBokBib.

Robert Seethaler er en østerriksk forfatter og skuespiller. Tobakkshandleren kom ut i 2012 og er hans fjerde roman. Den oversatt til norsk i 2017 og representerer hans internasjonale gjennombrudd, mens det var Et helt liv, som kom ut i 2014 og ble oversatt til norsk i 2016, som kom på kortlisten til Booker prisen.

Et helt liv er bare på 129 sider og handler om Andreas Egger. Han bor i en liten landsby i Østerrike og jobber som guide for turister. Han kom til landsbyen da han var fire og foreldreløs, for å bo hos sin tante og onkel. Der har han det ikke så bra, og fikk blant annet det ene benet ødelagt av onkelens juling og vanskjøtsel. Som attenåring står han opp mot onkelen for første gang. Han har blitt stor og sterk og onkelen blir nå den som er redd for Andreas. Romanen følger Andreas, som tittelen antyder, gjennom hele livet. Han er først arbeider som er med på å lage taubaner opp i fjellene, så soldat i Russland i andre verdenskrig. Han finner kjærligheten med Marie. De bor i en liten hytte høyt oppe i fjellet, og Marie omkommer i et skred.

Romanen følger Andreas indre liv og vi får følge utviklingen fra han er ung, (i tilbakeblikk) til han blir en gammel mann. Han er ingen utadvent mann, heller stille og forsiktig. Samtidig har han en nydelig stemme som gir oss innblikk i hvor tøft og brutalt livet var i de østerrikske fjellene, og hva Andreas både finner seg i når andre bestemmer og hvordan kjærligheten og så sorgen, forandrer ham.

Et helt liv er en fantastisk nydelig bok. Stille og rolig, forsiktig og levende. Den anbefales virkelig.

Tobakkshandleren ligner på Et helt liv i det at vi følger én mann, og er små romaner. Denne er på 203 sider. Men i en mye kortere periode, det vil si 1937- 1938. Franz Huchel er 17 år og bor sammen med moren i en liten fiskerhytte ved et vann i en liten østerriksk landsby. Moren har et forhold til en rik mann, noe som gjør at Franz ikke trenger arbeide for å forsørge dem. Men da den rikt mannen dør sender moren ham til Wien for å arbeide hos tobakkshandler Otto Trsnjek. Trsnjek er tidligere soldat og har mistet det ene benet under kneet. Livet i Wien blir meget anderledes for Franz, men det er da han møter professoren Sigmund Freud romanen møter sin hovedtråd. Franz spør Freud om råd for å finne en jente og Freuds svar sender ham avgårde til Risenrad parken (det store pariserhjulet i Wien) hvor han finner en jente han forelsker seg i.

Men kjærligheten er ikke enkel og Franz setter seg av og til på benken som Freud kan se fra vinduet sitt, noen ganger i mange timer, for å få råd av professoren. Samtidig følger vi alt han gjør før å tiltrekke seg jenten, Anezka, og alle tilbakeslagene han må igjennom. I denne perioden vokser nasjonalsosialismen i Østerrike. Hitler er østerriker og mange har stor tro på ham. Freud er jøde og tobakkshandleren blir angitt og satt i fengsel for å ta i mot ham i butikken. Franz driver butikken videre, men da Freud reiser fra Wien til England er det med stor sorg han ser den gamle mannen forsvinne. Ikke så lenge etter blir også Franz arrestert for å ha et forhold til jøder.

Som Et helt liv er dette en meget rolig og forsiktig bok. Vi følger Franz tanker og følelser, og hans desperate og ulykkelige kjærlighet. Men også hans utvikling fra gutt til mann. Gjennom hele boken skriver han kort og etterhvert brev til moren, og både i hans brev og i morens svar ser vi to familiemedlemmer som er sterkt knyttet til hverandre. Tobakkshandleren er like nydelig som Et helt liv, og anbefales like mye.

Begge bøkene ga meg nydelige leseopplevelser. De er begge korte, små, utrolig levende og engasjerende. De etterlater deg med følelser for hovedpersonen. Glede og sorg for livet deres og en positiv følelse fra å ha følgt den stille og vakre stemmen til Seethaler.

Alle utlendinger har lukka gardiner

04 fredag aug 2017

Posted by astridterese in Bøker, Norske romaner

≈ 4 Comments

Tags

alle utlendinger har lukka gardiner, debutant, debutantprisen, fengsel, islam, katolikk, kebab-norsk, kebabnorsk, Maria Navarro Skaranger, mobbing, multikulturell, oslo, roman, romsås, søsken, tenåring

Alle utlendinger har lukka gardiner er debutromanen til Maria Navarro Skaranger. Den kom ut i 2015 og er skrevet på det som kalles kebabnorsk. Kebabnorsk er en multietnolekt, som igjen er en språkvariant som formes “når talere med flere ulike språk- og kulturbakgrunner tilegner seg et nytt språk“. Den har “mange innslag av lånord fra språk som opprinnelig tales av ikke-vestlige innvandrergrupper i Norge“. (Wikipedia) Skaranger kommer fra Romsås, og det er også i dette området handlingen utspiller seg. Romanen fikk Debutantprisen fra Den norske forfatterforeningen i 2015.

Hovedpersonen, og jeg-personen, er åttendeklassingen Mariana. Hun har far fra Chile og norsk mor. Men er sterkt påvirket av det muslimske miljøet hun er omgitt av. Hun snakker kebabnorsk, hvor det er mange innslag av muslimske ord og begrep. Selv om faren hennes er katolikk og hele familien av og til går til messe er det tydelig at det muslimske er en del av hverdagen hennes. Både fordi hun har muslimske venner, men også fordi kulturen hvor man tar hensyn til de muslimske reglene er en del av skolen hun går på og lærernes væremåte.

Mariana er det midterste barnet, med en lillebror som er mye redd og en storebror i fengsel. Den eldste broren kaller hun bare “andre broren min“. Foreldrene snakker ikke om han eller hvor han er, før mot slutten av boken. Lillebroren heter Matias. Han har mareritt og tisser i sengen, samtidig som han er redd ting i do. Hun føler skyld for å ha fortalt han om “den andre broren” og lurer på om det er grunnen til redselen. Samtidig som hun er en fin og støttende storesøster, er hun også fjorten og lei av å ha ham hengende rundt seg.

Mesteparten av boken handler likevel om vennene, skolen og det livet hun lever fra dag til dag. Hun er forelsket, snakker på msn og håper gutten skal like henne tilbake. Den ene dagen tror hun han liker henne og den andre ikke. Hun observerer de norske lærerne og deres forsøk på å etablere “norske regler” i et multikulturelt miljø. Det er bare ett par “poteter“, dvs. norske, elever i klassen. Hun ser homofobi, komplikasjonene ved å ha svømming, mobbing og vennskap, med en fjortenårings øyne, humor og et rett frem språk. Noen ord må man se på to ganger, men for det meste er kebabnorsken rimelig enkel å forstå. Det er ord jeg ikke klarer oversette, men det tar ikke noe bort fra leseopplevelsen, eller forståelsen av teksten.

Det er mye humor i romanen. Ikke den typen som fremkaller latter, men den som gjør at en kjenner igjen hvordan det var å være fjorten og forelsket. Samtidig er det et alvor her, som det er vanskelig å sette ord på. Det er en bror i fengsel, og ikke noe om hvorfor. Samtidig med setninger om rykter. Er en søster blitt sendt “hjem” for å gifte seg? Kommer det til å gå bra med både en stor og en liten gutt som er redd? Mobbing på skolen, og et samfunn i bakgrunnen som skal møte alle disse tenåringene. Med alle sine ulike bakgrunner og ulike muligheter for, og vilje til, assimilering.

Jeg likte deler av Alle utlendinger har lukka gardiner og andre deler ikke. Det er ikke fordi denne romanen er dårlig skrevet, men mer min egen bakgrunn og manglende erfaring med den multikulturelle oppveksten. Kebabnorsk er også et veldig fjernt språk for meg, og står delvis i veien for min leseopplevelse. På tross av det jeg skriver her anbefaler jeg deg å lese denne romanen. Den gir et viktig bilde av en anderledes ungdomskultur. En som burde ha fått større plass i vår litterære samtid enn den har.

Vær snill med dyrene

18 tirsdag jul 2017

Posted by astridterese in Bøker

≈ 5 Comments

Tags

barnefordeling, depresjon, ensomhet, fortvilelse, Monica Isakstuen, morskjærlighet, norsk roman, roman, samvær, samværsrett, skilsmisse, vær snill med dyrene

Vær snill med dyrene er en roman skrevet av Monica Isakstuen. Den kom ut i fjor, og fikk fine kritikker (og ble nominert til Brageprisen) men jeg har ikke fått lest den før nå. Jeg ble falt for romanen bare etter noen få sider og den er mye bedre enn jeg forventet. Jeg er usikker på hvorfor jeg hadde lave forventninger, men det kan være fordi endel andre bloggere ikke likte den. Her må jeg tilføye at mange også likte den veldig godt.

Vær snill med dyrene handler om en liten familie som går i oppløsning. Jeg personen er Karen, hun er mor til Anna og gift med “faren til Anna”. Romanen begynner med Annas fødsel og forholdet mellom de to er fint og lykkelig. De står sammen mot den negative masingen Karen opplever kommer fra moren hennes og hun går fullstendig opp i morsrollen og i rollen som husmor. Hun strikker, sylter, safter, stiller opp på det som skjer. Men Anna er ikke mer enn tre år da Karen velger å flytte ut. Det blir skilsmisse, mekling og barnefordeling. Anna skal være annenhver uke hos hver av foreldrene. Karen sliter med å ikke ha Anna hos seg og lurer på om hun er mor også når Anna er borte.

De eneste andre personene vi møter i romanen er Karens mor og mormor, og i små glimt også Karens tanker om lillesøsteren. Mormor er død, og Karen savner henne. Moren har hun et noe ambivalent forhold til og morens skilsmisse blir et tema moren drar frem og som hun ikke vil høre noe om. Lillesøsteren unngår hun å møte. Det føles ensomt å lytte til Karen, hun slipper ikke noen inn i det innerste.

For det er det innerste dette handler om. Spesielt om tankene Karen har rundt det å være mor, og sin fortvilelse over å ikke strekke til og ikke å takle det å dele Anna med faren. Hun er opptatt av om hun kan gjøre Anna til en type. Som for eksempel til et medgjørlig barn. Det vil si om å være medgjørlig er noe Anna er eller noe Karen gjør henne til. Hun synes det er vanskelig å være til stede for Anna når hun er hos henne, og bruker ukene Anna er hos faren til å velte seg i skyldfølelse over ikke å strekke til.

Det var Karen som valgte å gå, men hun hadde klart ikke tenkt over konsekvensene. Flere ganger ønsker hun seg tilbake, men det spørs om det dreier seg mest om å slippe å være borte fra Anna og ikke så mye om å ønske å være gift med faren hennes. Jeg oppfatter Karen som deprimert og ute av stand til å komme seg videre eller å gjøre noe positivt av tiden hun har til rådighet. Hun jobber på biblioteket, men virker som hun ellers er mye alene. I romanen feirer hun jul med moren sin, men det er ikke en jul hun ønsker seg. Hun ønsker seg ikke mye annet enn å ha Anna hos seg.

Romanen høres deprimert og trist ut, men den er det ikke. Språket er levende og det som skjer med Karen en realistisk situasjon. En skulle nok gjerne gitt henne et spark bak, men samtidig tror jeg hun reflekterer et problem mange kan kjenne seg igjen i. Jeg har også delt barn med noen jeg ikke bodde sammen med, og det er ikke en enkel situasjon å sende barnet fra seg.
Vær snill mot dyrene anbefales. Det er en liten roman, med mye luft på sidene. Men også en roman man kan tenke over ganske lenge.

Den er også skrevet om på disse bloggene:
Tine sin blogg, Artemisas verden, Beathes bokhjerte, Elikkens bokhylle, Reading Randi og Den har jeg lest.

I en av verdens farligste byer møtes en gruppe mennesker, på tvers av språk og tilhørighet

21 tirsdag jun 2016

Posted by astridterese in Bøker, Kjærlighet, Samfunn

≈ 4 Comments

Tags

Afghanistan, Deborah Rodriguez, den lille kaffeen i kabul, kabul, kjærlighet, kvinner, roman

Den lille kafeen i kabulDen lille kafeen i Kabul er skrevet av amerikanske Deborah Rodriguez. Handlingen utspiller seg på en liten kafé i Kabul, men også på landbygden, i kvinnefengsel og i arbeidsleirer. Den forteller om livet på et sted hvor selvmordsbomber er vanlig og hvor høye murer er nødvendig.

Denne lille kafeen blir drevet av Sunny og Halajan. Sunny er amerikaner og kom til Afghanstan sammen med kjæresten sin, Tommy. Han er soldat, med særoppdrag virker det som. (Han er ikke FN soldat). Tommy er borte i månedsvis om gangen så Sunny må klare brasene med kafeen og livet i Kabul alene. Men hun har god hjelp av Halajan som eier huset hvor kafeen er. Halajans sønn er også der og jobber som dørvakt. (Jeg hørte denne boken på lydbok, så det er vanskelig å gå tilbake og se hva de ulike karakterene heter når jeg har glemt det.) I kafeen jobber en mann som er tilhører folkegruppen Hazara. Denne folkegruppen blir sett ned på og diskriminert. Selv om noen av dem har fått et bedre liv gjennom utdanning så er det fremdeles den fattigste gruppen i Afghanistan. Det er også denne gruppen min sønn kommer fra.

Sunny og Halajan prøver å skape et trygt sted for kvinner i kafeen sin. og allerede i begynnelsen av boken kommer Yasmin i kontakt med Sunny. Hun ble solgt av onkelen sin fordi han skylte penger til en mujahedin (krigsherre). Mannen hennes ble drept rett før, og nå er hun gravid. Men det må hun skjule, Gravide kvinner uten mann blir sett på som horer i Afghanistan, og da hjelper det ikke at man var gift da man ble gravid. Yasmina får jobb og rom til å sove i, på den måten er hun trygg. To amerikanske kvinner blir også stamgjester; Candace – som er en rik amerikansk kvinne som har forlatt mannen sin til fordel for sin afghanske elsker, og fulgt ham hjem. Og Isabel – som er journalist og som avdekker grusomheter i Afghanistan. Det er også viktig å ta med at Halajan har et hemmelig kjærlighetsforhold. Det vil si at hun får brev fra en mann. Noe som sønnen ikke kan få vite. Nå når ektemannen til Halajan en død så er det sønnen hennes som bestemmer over henne.

Deborah Rodriguez har selv vært noen år i Afghanistan så man venter seg noe autentisk fra henne. Deler av boken er det, føler jeg og deler av den er en kjærlighetshistorie (hvor det handler om flere par). Jeg føler hun har mange gode passasjer om hvor farlig det er å være kvinne i Afghanistan. Antonella Notari i organisasjonen Women Change Makers sier at Afghanistan er det farligste landet i verden å være kvinne i. Man kan bli solgt, til prostitusjon eller slaveri, og man kan bli fengslet eller drept for bittesmå forseelser. Det farligste er likevel æresdrap. Rodriguez har med litt fra et kvinnefengsel hvor kvinnene nesten ikke får mat eller vann og hvor vaktene forgriper seg på dem. Kvinnene i fengselet har ingen håp. Familien må betale for å få dem ut, og de fleste har hverken familie eller penger.

Kjærlighetshistoriene er søte og uskyldige. Noen blir forlatt og noen får et liv de ikke kunne drømme om. Slutten er slik du ventet deg på en bok som denne. Så ja, alle får hverandre. Den er med andre ord ikke noe dybdedykk inn i den afghanske kulturen. Men noe lærer man likevel.

Jeg hørte denne boken på lydbok mens jeg gikk tur med hunden min. Den passet veldig godt til å høre på denne måten. (Noe jeg føler ikke alle bøker er). Jeg koste meg med både hund og lydbok.

Lagre

Stoner av John Williams

10 fredag jun 2016

Posted by astridterese in Bøker, Romaner

≈ 13 Comments

Tags

augustus, butcher's crossing, John Williams, roman, stoner, USA

StonerDet er en stund siden siden “alle” snakket om den fantastiske boken John Williams hadde skrevet og jeg puttet den på den lange listen jeg kaller leselisten. Det vil si – bøker jeg har lyst til å lese. Men så kom det så mye annet i veien og så glemte jeg hele boken. Men i vinter begynte jeg å abonnere på Storytel slik at jeg kunne høre lydbøker mens jeg gikk tur med Oliver. Der fant jeg den igjen og tenkte at jeg endelig skulle få lese/høre den.

Noen få ganger, (etter at jeg har begynt å høre lydbok mens jeg går), har turene mine blitt lenger enn planlagt. Det startet med Stoner. For første gang kom jeg hjem og hadde gått 6,4 km. Alt på grunn av den utrolig vakre boken John Williams har skrevet. Det var noen partier hvor jeg ikke kunne slutte, hvor jeg måtte vite hvordan akkurat den scenen endte. Hvor tårene rant i regnet.

John Williams levde mellom 1922 og 1974. Han var amerikaner, født i Texas. Han vervet seg motvillig i det militære i 1942 og var to og et halvt år i Burma og India. Da han kom tilbake til USA begynte han på University of Denver for å studere litteratur. Det var mens han gikk der hans to første bøker ble publisert. Tilsammen har han gitt ut fire romaner og to diktsamlinger.

Jeg nevner militæret og universitetet fordi begge er viktige komponenter i romanen Stoner. William Stoner blir født rundt århundreskiftet (1800/1900) i en fattig gårdbrukerfamilie i USA. Han er det eneste barnet og skal selvfølgelig ta over gården. Stoner er en bokflink gutt og foreldrene bestemmer seg for å sende han til universitetet for å studere jordbruk. Uten å fortelle det til foreldrene skifter Stoner fag til litteratur.
Det blir Stoners lidenskap for litteraturen og språket som blir den mest konstante delen av livet hans fremover. Første verdenskrig starter mens han går på universitetet og flere av vennene hans verver seg, mens Stoner velger å bli igjen. Etter at han er ferdig å studere blir han ansatt som lærer på universitetet. Men opplever en del konflikter med spesielt en i administrasjonen. Han gifter seg inn i en formuende familie, får en datter og senere et barnebarn. Men han opplever store vanskeligheter i ekteskapet. Han elsker datteren sin, men hans kone gjør det hun kan for å ødelegge forholdet dem imellom. I en periode er han udelt lykkelig, i en periode får han kjenne hva kjærlighet er, men også denne perioden blir det gjort slutt på. (Det var da jeg begynte å gråte).

Dette er en vakker og en trist bok. Den er så stille og rolig, og forteller med en vennlig og empatisk stemme fortellingen om livet til Stoner. Du får så utrolig sympati for denne mannen og synes så veldig synd på ham når livet ikke blir slik han hadde tenkt. Boken er nydelig skrevet og historien flyter fremover uten å stoppe opp i floskler og klisjeer. Det er skuespiller Kim Haugen som leser lydboken og for meg vil stemmen hans for alltid være knyttet til denne historien.

Stoner er utgitt i 1965 og i 1972 kom Augustus som Williams vant USA’s National Bookaward for. I 1960 ga han ut Butcher’s Crossing, som kom på norsk i fjor. Den har jeg liggende her og det er helt klart at jeg skal lese den og. Jeg har også lyst til å lese både Augustus, som er den som har fått pris, men også diktene. Men den vakre poesien du finner i språket i romanen, må diktene være nydelige. Stoner anbefales!

Lagre

Smakebit – Volvo lastvagnar

06 søndag mar 2016

Posted by astridterese in Boktema

≈ 21 Comments

Tags

doppler, Erlend Loe, norsk roman, roman, slutten på verden slik vi kjenner den, smakebit, volvo lastvagnar

Smakebit på søndagEn ny søndag og en ny smakebit hos Flukten fra virkeligheten.

Jeg har nettopp lest ferdig Doppler av Erlend Loe, og begynt på Volvo lastvagnar som er bok 2. Det er ganske fornøyelige bøker om en mann som melder seg ut av samfunnet og drar for å leve i skogen. Den nyeste boken i serien; Slutten på verden slik vi kjenner den kom ut i fjor. Jeg har tenkt jeg skulle lese disse bøkene lenge, og så så jeg plutselig Doppler på eBokBib, så da kom jeg i gang. Jeg har ikke fått skrevet noen omtale av Doppler enda, jeg tenkte kanskje jeg skulle skrive om alle tre sammen. Smakebiten er fra bok 2; Volvo lastvagnar:

Volvo lastvagnarNoen vil mene at det burde vært et utropstegn etter forrige setning, men jeg (som skriver dette) syns at bruk av utropstegn er et tegn på svakhet. Kanskje kan man bruke utropstegn to ganger i livet dersom man skriver daglig. Skriver man sjeldnere enn daglig, kan man i visse tilfeller benytte ett utropstegn én gang. Folk som ukritisk bruker utropstegn burde interneres og sendes bort – i det minste for en stund.

Fra forlaget:
Unge mann, sier von Borring, du har problemer. Håndtrykket ditt er dødt. Øynene er vasne. Du trenger hjelp. Jeg vet ikke hva jeg trenger, sier Doppler. Men hjelp høres ut som en begynnelse.

Inn i det värmlandske univers kommer en mann gående. Det er Doppler som kommer. Andreas Doppler. En nordmann. Han har sin årsgamle elg, Bongo, med seg. Og sønnen Gregus. Elgen går bak ham på stien og sønnen ligger og sover på draget bak elgen. Selv om det er sent, er det ingenting som tyder på at Doppler snart vil ta kvelden. En fin kveld er det, for øvrig. Forsommer og mildt og lyst. Han er etter hvert ikke helt ukjent med å vandre på denne måten, Doppler.

Hva gjør han her ute? Det er ikke greit å vite.
Kanskje kan man si at Norge ble for trangt for ham, at han fikk behov for å se seg litt rundt. Han valgte å forlate festen. De andre satt fortsatt til bords og hoiet. Snart skulle det bli kaffe avec og sigarer, men Doppler reiste seg og gikk.
Han leter etter noe. Etter gode mennesker. Etter tegn på anstendighet.
Volvo Lastvagnar fortsetter der fjorårets roman Doppler slutter. Vi følger samme person og samme elg et stykke inn i Värmland, hvor de møter en speider som har sovet ute tjuefem tusen ganger og en narkoman gammel dame som vil forandre verden.

 

Bålet av Pål Gerhard Olsen

02 onsdag des 2015

Posted by astridterese in Norske romaner

≈ 6 Comments

Tags

bålet, depresjon, krim og spenning, mord, norsk roman, Pål Gerhard Olsen, roman, sjebne, tenåring

BåletBålet er den 20. romanen Pål Gerhard Olsen har utgitt. På fremsiden står det roman, men den kan også leses som en kriminalroman. Olsen har vekslet mellom å skrive romaner og kriminalromaner i sin litterære karriere og har også skrevet en rekke barne og ungdomsbøker. Likevel hadde jeg gått glipp av denne forfatteren.

Jeg vet ikke hvorfor jeg begynte å lese Bålet. Jeg kan ikke huske at jeg har lest om den hverken på en annen blogg eller i avisen. Men jeg er veldig glad for at jeg gjorde det. Dette er en nydelig roman. Kritikeren i Aftenposten (Ellen Sofie Lauritzen) er ikke enig med meg. Men jeg klarer heller ikke se romanen fra samme vinkel som det hun klarte. Selvfølgelig er det kritikeren sier om det tekniske riktig. Der er endel ord og utrykk brukt som enten er for store for munnen som sier dem, eller, jeg mener egentlig at noen av tenåringene i denne boken snakker poetisk vakkert og det gjør ikke tenåringer. Jeg irriterer meg også over (som kritikeren) bruken av tre prikker i setningene. Men for meg er det først og fremst fordi mannen min har hatt den uvanen i mange år. “Kommer til å falle helt … i dass”, “De gråter … Jentene gråter”. Du ser hva jeg mener.

Men over til det vi er uenige om. Og begynner med handlingen. Denne romanen handler i første rekke om en gruppe tenåringer og læreren deres i en periode på 80-tallet. Vi følger tenåringene i ulike kapitler og de forteller hver sin historie. Samtidig som de forteller fasetter av en felles historie. Håvard er 14 år og har sukkersyke. Foreldrene hans bryr seg overhodet ikke og han må selv handle inn matvarer og koke sin egen mat for å holde seg til dietten legen har satt opp. Han må også sette sine egne sprøyter og passe sitt eget blodsukker. Han er en spesiell person, han kler seg med gamle klær han har funnet på loftet og han tar bilder av alt og alle med kameraet sitt. Han er også den typen som stikker nesen sin i alt mulig og som derfor lærer mange hemmeligheter. Han finner frem til Salem i bygda og blir en kristen. I tankene sine er han ren men dømmer andre for ikke å være rene. En dag blir han funnet død i elven. Dette er kriminaldelen av romanen. Vi møter også disse ungdommene i nåtid – tretti år senere, i begravelsen til en av dem og da nøstes historien opp. Da får vi vite hva som egentlig hendte. Samtidig med at de voksne tenåringene forteller om sine liv i dag.

Romanen er på mange måter en studie i liv med store mangler. Her er misbruk på flere ulike måter, smugling, smerte og depresjon. Her er en gruppe tenåringer som skal bli voksne uten noen å guide seg. Læreren er en god støtte for flere av dem. Han har adoptert en gutt som heter Stig, og som er litt eldre enn de andre. Men som har en sentral rolle i romanen. Stigs søster heter Mona og er adoptert av en annen familie i bygda. Forholdet dem imellom er preget av sinne og psykisk, om ikke terror, så iallefall press. Det er noen som må gi Stig alt dette mørke han har i seg og vi begynner å forstå at læreren ikke er det glansbildet alle tror på. Helt, helt i begynnelsen leser vi om da Stig og Mona var små, før de ble adoptert. På en måte har det betydning for det som skjer senere.

Som en kuriositet har forfatteren i romanen løst Isdalsmysteriet. En kvinne ble funnet brent og død i Isdalen ved Ulriken, Bergen, på 70-tallet. Det ble konkludert med at hun tok selvmord. Men i romanen får du en helt annen forklaring.

Jeg leste denne romanen så sakte. Jeg gjør normalt ikke det, jeg har et høyt lesetempo. Men denne romanen måtte jeg lese sakte og nyte. Noen ganger gikk jeg også tilbake noen setninger for å lese på nytt igjen. Bålet var rett og slett en glede å lese. Jeg synes at boken var svært godt skrevet, det var lett å følge de ulike tenåringene både bakover og fremover i tid. Det er bare 8 av dem totalt sett. Hver av dem hadde et så spesifikt liv at stemmen deres ble tydelig på bakgrunn av de andre, så jeg var ikke i tvil og hvem som var hvem og hvilken historie som hørte til hvem (kritikeren i Aftenposten sier hun var i tvil). Dette er en roman jeg virkelig anbefaler. Det er nesten som den skulle vært obligatorisk lesning før bokbloggerprisnominering. Men uansett håper jeg dere ser den og leser den!

Denne boken har jeg fått av Gyldendal

Bålet av Bergljot Hobæk Haff

17 fredag jul 2015

Posted by astridterese in Bøker, Romaner, Ukategorisert

≈ 6 Comments

Tags

1962, bålet, Bergljot Hobæk Haff, herlige nederlag, Nikolaj Frobenius, norsk roman, norske romaner, roman

BåletBålet er en kort, men sterk, roman av Bergljot Hobæk Haff. Jeg fant frem til den etter å ha lest et stykke om den i Nikolaj Frobenius bok Herlige nederlag. Der sier han om boken; “som ligger litt bortgjemt i den store norske bokheimen, men som faktisk burde hatt klassikerstatus.” Dette gjorde meg nysgjerrig nok til å låne romanen på biblioteket. Dette er en roman som nesten er umulig å beskrive uten å bruke en mengde sitater. Språket er så vakkert og så full av mening, og de korte 100 sidene så utrolig fulle av menneskets gode og onde natur. Jeg ble fanget inn i romanen og følte den på kroppen på en måte som vekte tanker og følelser jeg ikke hadde tatt frem på en stund.

Bålet handler om en liten bygd, om menneskene der og tankene deres. Men sentrerer rundt lærerinnen, skomakeren og en mann som kaller seg Allan. De har alle kommet til bygda langs landeveien, lærerinnen er der da romanen begynner men ingen tenker noe spesielt om henne. Skomakeren kommer i begynnelsen av historien og etter han har vært der i omtrent ett år kommer Allan. Sistemann er en laps eller en form for sjarlatan, men ser svært elegant ut for bygdefolket. Han har også evnen til å skape ufred og strid uten at det er klart hvor de ulike tankene har sin opprinnelse.

Romanen er skrevet som en øyenvitneskildring. Og om nettopp øyenvitnet står det; Hva er et øyenvidne annet enn et blikk som har gjort seg allvitende? Hva er en kjensgjerning annet enn en nøye gjengivelse av hva dette blikket har sett?

Romanen er tidløs. Den er skrevet i 1962, men den har ingen setninger eller beskrivelser som kan tidfeste historien for oss. Frobenius skriver: “Hobæk Haffs romanpersoner har tilsynelatende ingen ting med vår tid å gjøre. De opptrer under andre samfunnsforhold, står på siden, er unntaksmennesker.” Romanen beskriver bygden, lærerinnen, skomakeren og Allan. I tillegg til noen få av bygdefolket, men det er ikke selve personene den handler om. Snarere tankene og følelsene deres. Allan er en mann som ønsker å skape ufred, han er der for å ta bort velviljen og tilliten bygdefolket føler. Men samtidig sier Hobæk Haff; “kan han ikke skape følelser der de ikke finnes”. Så han drar frem de smålige og skjulte sidene hos dem han treffer, på en måte som gjør at de ikke anklager ham for det.

Lærerinnen blir grundig beskrevet i det første kapittelet, ved første øyekast. Men egentlig er det ingen som vet noe om henne. Hun er bare lærerinnen; “Lærerinnen på stedet var så alminnelig som en lærerinne skulle være i en slik liten avkrok av verden. Skulle en eller annen utenforstående ha bruk for å forhøre seg om henne og for eksempel spørre om hun var mer eller mindre pen, ja da ville enhver komme i stor forlegenhet og si som så at det var vel ikke det viktigste med en lærerinne.” Det eneste de bemerker er at hun har lange ben og heller litt til siden når hun går. Men det er bare greit, for da kjenner man henne igjen på avstand. Hun er flink til å helbrede småskader og sår og fjerner lopper og lus uten å bry foreldrene. Hun passer også på at barna ikke har hull på strømpene og har et lager med sokker til erstatning.

Det er da skomakeren kommer det kan anes noe mer med lærerinnen. Hun henter han på verkstedet om kvelden og tar han med til skolestuen. Der lager han til gymnastikksal til elevene. Skomakeren er en stor mann, men har uforholdsmessige korte bein. Når bygdefolket ser dem sammen på veien mellom skomakerverkstedet og skolehuset tenker de: “En kjærlighet som var dømt på forhånd. To sære og forvrengte menneskeskikkelser ytterst ute i hver sin grøftekant. Av og til skrådde de inn mot midten av veien som drevet av en plutselig felles innskytelse. Da ble det klart for enhver som gikk bak dem på landeveien at disse to ikke var bestemt for hverandre fra naturens hånd.”

Skomakeren er en mild mann. Når han sitter bak disken i skomakerverkstedet er det ingen som kan se de korte bena og snart glemmer folk dem. Vi får vite lite om ham, men det står noe i slutten av kapittelet der skomakeren har kommet til bygden: “Derfor skal det bare sies om mennesket i sin alminnelighet at det har hang til å gjenta sine feilgrep, på tross av dyrekjøpte erfaringer. Kanskje er det ikke engang tale om noe feilgrep, men om et skjebnesvangert livsmønster som går igjen. Å være et menneske med fortid er alltid risikabelt, og det siver gjerne ut til sist hvor et menneske kommer fra og hva som har ført det ut på vandring.”

Det kan anes noe mellom lærerinnen og skomakeren. Noe sart og forsiktig som ville blitt ødelagt om det omtales. Men I korte små blikk kan vi se dem sammen. Som når skomakeren jobber i gymnastikksalen; “Selvsagt hendte det at bankingen stilnet, men hvem skulle ha interesse av å stoppe opp og merke seg hvor lang tid det gikk før arbeidet ble gjenopptatt?” Bygdefolket ser dem, men ennå i den troskyldige og velvillige tonen de har seg i mellom; “Det må være tungt for frøkna å stå og holde løkta så lenge, kunne en finne på å si. – Å, det er vel ikke så farlig med det. Hu har jo en madrass å stupe kråke på når det blir for stritt å stå oppreist. Tro det eller ei, slike ord ble vekslet mellom folk i stor troskyldighet. Husk vi befinner oss ennå i en verden uten baktanker. Ordene har sin pålydende verdi og kjenner ikke til megetsigende betoninger.”

Men så kommer da altså Allan. Det er nesten som det lugger i mot og jeg ikke har lyst til å skrive videre. Det hadde vært så fint om historien sluttet her. Men vi må også besøke ondskapen. “Omtrent på årsdagen for skomakerens ankomst trådte en annen langveisfarende inn i kafeen. Sett med fattigfolks øyne var mannen rasende elegant av ytre, og innbød straks til nærgående interesse. Men sannheten var nok heller den at han lignet en laps.”

Han forhører seg straks om skomakeren. Kan det være han har truffet han før? “Men når det gjaldt lærerinnen, var den fremmede ganske annerledes tilbakeholdende”. Likevel tar han inn som losjerende på skolehuset og ikke i rommet over kafeen som står til disposisjon for reisende. Om det skriver Hobæk Haff: “Der var de atter lykkelig forenet: Spillemannen og instrumentet, slangen og det hypnotiserte fugleblikket.” De har en krangel den først dagen, observert av en gutt som står og smugkikker. Kan det være at dette også er mennesker som kjenner hverandre. Og hva vil denne nye fremmede synes om forholdet som har oppstått mellom lærerinnen og skomakeren? Han gleder seg ikke over det, det er sikkert.

Der tar det slutt med lapper jeg har lagt i boken. Det er ikke slutt på de vakre og tankevekkende ordene til Hobæk Haff, snarere tvert imot. Men det er slutt på freden, tilliten og den troskyldige måten bygdefolket ser på hverandre. Allan sitter på kafeen hver kveld og lærer bygdefolket triksing i kortspill, han danser og han sjarmerer. Men innimellom sier han ting som får bygdefolket til å tenke på en ny måte. “Å gi en uttømmende beskrivelse av denne mannens virksomhet vil være umulig, dertil opererer han for meget med utelatelser og lette hentydninger. En kan si det slik at han var en ubetydelig person som forsto å sette sinnene i farlige svingninger. Altså oppfylte han ikke de engang vedtatte betingelsene for å kunne kalles en djevel.” De ser det negative istedenfor det positive og de begynner å se ned på hverandre, lærerinnen og aller mest skomakeren. For det er han Allan vil bli kvitt. Det hele kulminerer i et bål, og en jaget skomaker. Men det tror jeg det er best du lese om selv.

Bålet ga meg veldig mye. Både tankemessig og følelsemessig. Den gikk så inn under huden på meg at jeg strevde med å lese om hvordan det gikk. Og så tenker jeg om det er sånn det er i virkeligheten? Er det så lett å bli lurt av noen som legger vekten på det negative? Og hvordan tenker jeg om mine medmennesker? Er jeg positiv, tillitsfull og uskyldig, eller heller jeg mot det motsatte? Jeg håper på det ene og frykter det andre, men mens jeg tenker på det anbefaler jeg sterkt at du leser Bålet.

 

← Older posts
februar 2019
M T O T F L S
« jan    
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728  

Jeg leser nå

The haunting of Hill House

Sengelektyre

Stella polaris

E-bok

Villette

Elidas 1001-bøker lesesirkel

Neuromancer

Ekstrabok

Gode varsler

Lydbok

Himmelfall

my read shelf:
Astrid Terese's book recommendations, liked quotes, book clubs, book trivia, book lists (read shelf)

Mitt lesemål

2019 Reading Challenge

2019 Reading Challenge
Astrid Terese has
read 0 books toward
her goal of
200 books.
hide

0 of 200 (0%)
view books

Tegneserier

 

7 / 50 books. 14% done!

E-bøker

 

2 / 30 books. 7% done!

Lydbøker

0 / 5 books. 0% done!

1001-bøker

 

1 / 12 books. 8% done!

Betraktninger på Facebook

Følg oss

  • Instagram
  • Facebook
  • Goodreads
  • Twitter
  • Pinterest
  • Google +
  • E-post

Blogger jeg følger

RSS Beathes bibliotek

  • Uten personlig ansvar av Lena Andersson

RSS Bentebing’s weblog

  • Usynlighetens historie

RSS BokBloggBerit

  • Bokhyllelesing: Atten grader minus av Stefan Ahnhem

RSS Bok-Karete

  • Ester Nilsson, I miss you!

RSS Bokstavelig talt

  • Lesemål 2019

RSS Boktanker

  • Bokyllelesing: Tomas Espedal

RSS Bokstaver, bøker & bokhyller

  • Jordmor på jorda- Huset under Blåhammaren av Edvard Hoem

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Drømmeveversken

  • «Thorn Jack» av Katherine Harbour

RSS Ebokhylla mi

  • Michael Connelly og jeg = leseboble

RSS Elikkens bokhylle

  • Slektshistorie: Overleveren

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Mens vi venter - drømmebokbloggerprisen 2018

RSS Hanna Mathildes kulturkrok

  • ndjslcncalnk

RSS I bokhylla

  • Slå på ring av Frode Eie Larsen - et rolig sted med mørke hemmeligheter

RSS I Ninas bokverden

  • Lesemål 2019

RSS Jeg leser

  • The Stranger Diaries ~ Elly Griffiths

RSS Labbens bokblogg

  • Dewey’s Readathon – oktober 2018

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Jeg er på Instagram!

RSS Min bok- og maleblogg

  • Nikolaj S. Leskov: Den fortryllende vandringsmann (Roman) Bokhyllelesing februar.

RSS My first, my last, my everything

  • Mammutsalg 2019 - 5.-16. mars

RSS Moshonista

  • 2019: UKE 8

RSS Solgunn sitt

  • Maria Kjos Fonn : Kinderwhore : Aschehoug : 240 sider

RSS Så rart

  • En begivenhetsrik uke i Glenn Johansens liv: morsomt og varmt om noe ganske trist

RSS Tine sin blogg

  • Om muser og menn av Marta Breen

RSS Tones bokmerke

  • Historien om en anstendig familie av Rosa Ventrella – historien om et fattigkvartal det gamle Bari

RSS Tulleruska’s World

  • Har de udøde sjel?
bokblogger

Profile for englene

Siste kommentarer

  • astridterese til Stella Polaris av Myriam H. Bjerkli
  • Tine til Stella Polaris av Myriam H. Bjerkli
  • Stella Polaris av Myriam H. Bjerkli | Blopp.no til Lille Linerle
  • Stella Polaris av Myriam H. Bjerkli | Betraktninger til Lille Linerle
  • Boklysten til Smakebit ~ Neuromancer

Jeg støtter

Populære norske blogger

Blogglisten hits

Topp @ BareBlogg.noTopp @ BareBlogg.no

toppliste for bloggere - ToppBlogg - Norsk Toppliste

Blopp.no

Abonner via epost



Created by Webfish.

Meta

  • Logg inn
  • Innlegg RSS
  • Kommentarer RSS
  • WordPress.org

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder blogg boken på vent Boktema bøker Charles Dickens det mørke tårn Dikt Douglas Adams england familie fantasy favorittforfatter film Haruki Murakami Humor J.R.R.Tolkien jul kjærlighet krim kriminalroman musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie the broke and the bookish thriller topp 10 ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.

Vi bruker cookies på våre nettsider. Dette handler, som du kanskje allerede har skjønt, ikke om søte småkaker – et mer beskrivende norsk ord for cookies er informasjonskapsler. En cookie er en liten tekstfil som lagres på nettleseren din når du besøker våre nettsider. Fortsetter du å surfe på våre sider, regner vi med at dette er OK for deg.Ok