Det kan være utfordrende å klare å begrense seg når Mammut-katalogen faller ned i postkassen. Men om jeg er aldri så streng med meg selv når jeg krysser ut det jeg vil kjøpe, så havner det alltid flere bøker i posen når jeg er i bokhandelen. Unnskyldningen min er at jeg handler julegaver på Mammut-salget. Da kan jeg få mye for pengene. For å gi deg noen tips har jeg samlet sammen hvilke bøker jeg anbefaler deg å kjøpe. De fleste av dem har jeg lest, og noen står på min egen liste.
Romaner og fortellinger
Min Mammutavis kommer fra Libris og der har de Bienes historie som spesialtilbud.
Hele boken handler om bier. Vi får tre historier, en fra 1852, en 2007 og en fra 2098. I 1852 følger vi en mann som er lidenskapelig opptatt av naturvitenskap. Han ligger til seng med melankoli, men da han finner ut at han skal bygge en ny type bikube kommer han seg på bena og jobber iherdig. I 2007 møter vi en birøkter som opplever Colony Collapse Disorder som er når hele kuber med bier dør. Dette startet i 2007 og er nå et stort problem og det blir et økonomisk og sosialt problem for hele familien til birøkteren. I 2098 er vi i Kina. Matproduksjonen i verden har kollapset fordi det ikke lenger finnes bier til pollinering. I Kina har de laget et system hvor mennesker pollinerer og de klarer på den måten å produsere mat. Vi møter en av disse menneskene og hennes familie.
Jeg elsket denne boken. Alle de tre historiene var interessante og spennende og Lunde skriver denne boken på en måte som gjør at man blir involvert. Man bryr seg om at biene blir borte og blir våken for hva dette betyr. Samtidig som man nyter historien som en historie.
Selv skal jeg kjøpe Hjertet gir seg ikke av Margaret Atwood. Hun er en av mine favorittforfattere, og den siste boken i Elena Ferrantes Napoli-kvartett. Det er en serie jeg enda ikke har lest, men nå når jeg får alle fire bøkene i hus skal jeg sette i gang.
De skyldfrie av Gaute Heivoll er også en bok jeg gleder meg til. Jeg har lest de fleste av hans bøker, som for eksempel Over det kinesiske hav, som også er med på Mammut-salget.
Over det kinesiske hav handler om en familie som bygde seg et hjem på Sørlandet og som der tok inn psykisk utviklingshemmede og/eller psykiatriske pasienter i forpleining i årene etter 1945. Foreldrene i historien har jobbet på Dikemark sykehus i Oslo, men draget til landsbygda ble for stort og de dro tilbake til Sørlandet. Der bygget de et stort hus på hjemmegarden. Et hus der det var det plass til å ta inn pasienter. Synsvinkelen vår er sønnen i huset. I rammefortellingen er han tilbake for å rydde huset etter at moren er død, og han ser tilbake på hva han husket fra oppveksten. I huset, sammen med familien, bodde fem søsken fra Stavanger. De var mer eller mindre utviklingshemmede og holt seg stort sett for seg selv på rommet de disponerte på loftet. Den ene søsteren, Ingrid, var imidlertid på alder med hovedpersonen og ofte med ut for å leke. Sammen med dem bodde onkel Josef, som var morens onkel. Han hadde falt av en vogn og slått hodet. Matiassen og Jensen bor der og, dem får vi ikke vite så mye om. Men de er likevel levende beskrevet.
Dette er en vakker bok, en sår og øm og kjærlighetsfull bok. Tenk at det faktisk fantes slike mennesker, slike selvoppofrende og kjærlighetsfylte mennesker som ga verdi til det som i manges øyne ble sett på som noe uten verdi. Det er glimt av det i boken. Mennesker som stimler sammen for å glo og gutter som mobber og ler på bussen. Men stort sett er ikke menneskene i denne boken slik. Vi blir kjent med dem, glad i dem, og vil gjerne høre hele deres historie.
Edvard Hoem er en annen forfatter som skriver virkelig fine historier. Han har tatt for seg slektninger, først i Norge og så i Amerika i tilsammen seks bøker. På Mammut finner du Bror din på prærien og Land ingen har sett, som jeg ikke har lest. Men i tillegg anbefaler jeg resten av bøkene; Mors og fars historie, Jordmor på jorda og Slåttekar i himmelen. (I fjor kom også Liv ingen andre har levd).
Sommerboken av Tove Jansson er en klassiker som jeg har lyst til å lese hver sommer. Det er en bitteliten, men fantastisk bok. Carsten Jenssens Den første sten har jeg allerede kjøpt, men ikke lest. Den har jeg imidlertid hørt så mye bra om at jeg anbefaler den og.
Jeg vet hvor du er av Claire Kendall er den beste thrilleren jeg leste i fjor. Hovedpersonen i romanen er Clarissa. Hun er helt nylig blitt alene og jobber på universitetet i administrasjonen. En av hennes kolleger, Rafe, følger etter henne, sender henne ting og ringer hele tiden. Vi kommer inn i handlingen etter at Rafe har dopet og voldtatt Clarissa, og etter hun har fått tak i brosjyrer om hva du gjør når du har fått en stalker. Hun er valgt ut til jurytjeneste, og er glad for at hun skal være hele dagen i retten og ikke på kontoret der også Rafe er. Hun er en sterk dame som har bestemt seg for å ta tilbake livet sitt. Men æsj så creepy det er når Rafe følger etter henne og gjør ulike ting jeg ikke skal avsløre her. Det er noe med måten Kendal skriver på som virkelig kom under huden på meg.
Denne anbefales. Jeg vet der er flere som meg som gjerne vil at thrillere skal være mer skremmende i hele historien. (Som leste Casino-grøssere da de var på moten og virkelig ble skremt!) Men det er også det at Clarissa er sterk, selv om hun ikke føler det slik selv, og at hun tar tak i ting som gjør boken så bra. Et eksempel til etterfølgelse om du noen gang skulle havne i en slik situasjon – i alle fall i delen om å involvere politiet.
De søvnløse av Kim Leine er en annen av romanene jeg anbefaler. Den er en dystopi fra 2015 og handlingen er lagt til Grønland. Det 
raser en krig i Europa og i en fredelig liten bygd på Grønland ligger det et sykehus hvor handlingen utspiller seg. Solen går ikke lenger ned og dette er vanskelig for flere å leve med. Synsvinkelen i denne romanen, som bare dekker et døgn, er spesiell idet at den gis videre fra person til person. Enten ved personlig kontakt eller ved mail, telefon og så videre. Til sammen hopper den mellom 25 personer. Det er kjærlighet her, spenninger, en psykotisk mann som stikker av, en 75 år gammel lege som drar etter ham. En kone, en elskerinne med mer.
Menn uten kvinner er av Haruki Murakami. En fantastisk forfatter og også en favoritt. (Jeg kan ikke forstå at han ikke får Nobelprisen i litteratur snart!) Menn uten kvinner har jeg ikke skrevet om, men den er lest. Det er en novellesamling, som Murakami skriver mange av. I et intervju har han sagt at han skriver noveller mellom hver roman.
Tore Renbergs Du er så lys må absolutt med på listen. Hovedpersonen beskriver seg selv som enkel og ser opp til kona si som er den viktigste i livet hans. Hun er rektor og stor forkjemper for at religion ikke skal blandes inn i skole eller samfunn. Hun er effektiv og arbeidsom, og han tasser etter henne og er redd hun skal miste respekten for han.
Men jeg glemmer helt å si at denne romanen er på nynorsk. Og et nydelig nynorsk og. Slik at språket nærmer seg poesien samtidig som det er direkte og nakent. Han går rett på personene og beskriver dem slik de er. Både fysisk og psykisk. Men vi ser hovedpersonens syn på hvem og hva de er, og spørsmålet er da om han noen ganger tar feil?
Dikt
Av diktsamlinger må jeg absolutt ta med Søster av Gro Dahle og Sigd av Ruth Lillegraven. De er begge to virkelig flotte diktsamlinger, om på en ganske forskjellig måte.
Mord og mysterier
Jeg leser krim hver kveld og det utgjør opptil 50 krimbøker i året. Det betyr at jeg har lest en stor haug, men også at det er bøker jeg sjelden skriver om. Så her er det ikke så fullt mange linker. Men jeg anbefaler alle krimbøkene til Jørn Lier-Horst. Han er en flott forfatter som skriver bøker både for barn og voksne. På hvert sitt nivå er bøkene virkelig spennende og engasjerende. Under fanen Mord og mysterier i Mammut-avisen finner du Når det mørkner og Blindgang. Og under fanen Leselyst og leseglede, barneboken Operasjon Påskelilje til 5-8 år og Clue 1-4 og Clue 5-8 til 8-12 år.
Jeg liker godt bøkene til Camilla Läckberg og Løvetemmeren står ikke tilbake for noe av dem.
Det forsvinner jenter sør-øst i Sverige. Den siste av dem, Veronica, forsvant fra Fjällbacka og etter flere måneder har ikke politiet funnet ut noen ting. Så dukker Veronica opp igjen, men blir påkjørt av en bil og dør av skadene. Ved obduksjonen oppdager de at hun er grovt mishandlet (så grovt at det var vanskelig å lese om). Erica er i gang med en ny bok, denne gangen om Laila som drepte mannen sin og som holdt datteren lenket fast i kjelleren. Laila er på institusjon/fengsel og tar imot Ericas besøk uten å ville snakke om hva som skjedde. Patrik og resten av politistasjonen ved Tanumshede finner ut at de vil koordinere alle politistasjonene som etterforsker en forsvunnen jente, og Erica klarer ikke å la Patriks sak ligge uten å prøve å hjelpe. Så som vanlig blander Erica seg opp i politiets arbeid.
Som vanlig, når jeg får en ekstra god kriminalroman mellom hendene så går det ut over nattesøvnen. Jeg leser krim på sengen, og dette ble tre meget sene kvelder (netter) før jeg var så trøtt at jeg ikke kunne fortsette. Men Løvetemmeren er fryktelig vanskelig å legge fra seg, så nå er du advart. Den er så spennende at du bare må lese en side til, og en til. Den er skummel, interessant, levende og opprivende. Og meget, meget god
Av andre krimforfattere jeg liker er forfatterparet Cilla og Rolf Börjlind med Den tredje stemmen og også forfatterparet Hjorth og Rosenfeld som skriver fantastiske krimbøker. Det er boken Ikke bestått av dem som er med på salget. I tillegg liker jeg veldig godt S.J. Bolton som skriver skikkelige thrillere. Boken hennes er Roser er røde.
Den syvende demonen av Øistein Borge, Alex og Irene av Pierre Lemaitre og To komma åtte sekunder av Jan Mehlum er også bøker jeg har kost meg med. Spesielt må jeg likevel nevne Kalypso av Ingar Johnsrud. Den er meget bra.
Kalypso av Ingar Johnsrud leverer virkelig. Johnsrud har skrevet to bøker om Fredrik Beier og Kafa Iqbal, den første het Wienerbrorskapet. Jeg vil påstå at begge to er noe av den beste krimlitteraturen jeg har lest. Dette er en oppegående, voksen og intelligent skrevet bok, med et utrolig høyt spenningsnivå. Jeg vil anbefale deg å begynne med den første boken, rett og slett fordi du da får bli kjent med karakterene, og fordi du forstår litt bedre hvorfor Fredrik Beier i denne boken våkner og ikke vet hva som skjedde kvelden før – har han muligvis prøvd å ta livet av seg?
Men selve krimsaken kan stå alene, hvis du først og fremst er interessert i å løse den. Beier blir sykemeldt men klarer ikke å holde seg unna da det dukker opp to lik i Oslo. I utgangspunktet har de ikke noe felles, men de oppdager at det ligger noe i fortiden som binder dem sammen. Samtidig er det en narkoman som bruker ekstremt med vold og kaller seg Kain. Finnes det også en Abel? Som i den første boken vever Johnsrud sammen en rekke historier slik at du hopper fra den ene til den andre mens du leser. Det er ikke mange som klarer å holde på spenningen når det veksler slik. Men det klarer Johnsrud.
Jeg fant noen andre bloggere som anbefaler hvilke bøker du bør kjøpe, så du finner flere tips hos:
En blå tråd er det jeg trodde var en feelgood-roman av amerikanske Anne Tyler. Men etterhvert som jeg leste følte jeg romanen hadde større dybde enn hva jeg forventer av den type bøker, og også bedre og mer omfattende karakterbeskrivelser. Det kan være jeg tar helt feil når jeg tror den er en feelgood-roman, men ut fra forsiden og beskrivelsen på baksiden var det det jeg forventet meg.
Det er en stund siden siden “alle” snakket om den fantastiske boken John Williams hadde skrevet og jeg puttet den på den lange listen jeg kaller leselisten. Det vil si – bøker jeg har lyst til å lese. Men så kom det så mye annet i veien og så glemte jeg hele boken. Men i vinter begynte jeg å abonnere på Storytel slik at jeg kunne høre lydbøker mens jeg gikk tur med Oliver. Der fant jeg den igjen og tenkte at jeg endelig skulle få lese/høre den.
En ny søndag og en ny smakebit hos 
Noen vil mene at det burde vært et utropstegn etter forrige setning, men jeg (som skriver dette) syns at bruk av utropstegn er et tegn på svakhet. Kanskje kan man bruke utropstegn to ganger i livet dersom man skriver daglig. Skriver man sjeldnere enn daglig, kan man i visse tilfeller benytte ett utropstegn én gang. Folk som ukritisk bruker utropstegn burde interneres og sendes bort – i det minste for en stund.
