• Bøker i minnebanken
    • 2022
    • 2021
    • 2020
    • 2019
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Tag Archives: science fiction

Pattenmaster ~ Wild Seed, Mind of My Mind, Clay’s Ark, Survivor og Pattenmaster av Octavia E. Butler

16 onsdag feb 2022

Posted by astridterese in Bøker, Sci-fi

≈ 2 Comments

Tags

clay's ark, dystopi, fantasy, mind of my mind, Octavia E. Butler, pattenmaster, sci-fi, science fiction, survivor, wild seed

Wild SeedPattenmaster serien; Wild Seed, Mind of My Mind, Clay’s Ark, Survivor og Pattenmaster er en sci-fi serie skrevet av amerikanske Octavia E. Butler (1947-2006). Bøkene kom ut i en annen rekkefølge enn den rekkefølgen de har i serien, det vil si: Pattenmaster (1976), Mind of My Mind (1977), Survivor (1978), Wild Seed (1980) og Clay’s Ark (1984). Dette er en science fiction serie. Men jeg vil påstå at Wild Seed og Mind of My Mind også er fantasy, Clay’s Ark og Suvivor er også en dystopi og Pattenmaster også en fantasy og en dystopi.

I Wild Seed blir vi kjent med Anyanwu og Doro rundt år 1800. Doro er 3700 år gammel, opprinnilig født i Nubia, et kongedømme nær Nilen i Egypt. Han døde som tolvåring, men på grunn av en antatt mutasjon kunne han overta andre kropper enn sin egen, og på den måten leve videre. Kroppene han lever i varer ikke mer enn toppen ett par år, og når det blir nødvendig «hopper» han videre til den nærmeste kroppen. Det vil si at hans evige liv er avhengig av at han dreper den han skal ta kroppen til. Nesten fra samme stund han forstod hva han selv var ble han besatt av å drive oppdrett på mennesker. Håpet var å danne en klarsynt rase med overnaturlige evner og lange liv. Men det er ingen på jorden som kommer i nærheten av det menneske han ønsker å forme før han møter Anyanwu.

Anyanwu er en kvinnelig heks som lever i Nigeria. Da Doro finner henne er hun 350 år gammel. Hun er en hamløper (shape-shifter) og kan forme seg selv både til mennesker og dyr. Hun er også healer, og arbeider på cellenivå med skader og sykdommer. Når Doro møter henne vil han med en gang ha henne med til en landsby han har startet rett utenfor New York. Der har han samlet mennesker han har drevet oppdrett på i generasjoner. Anyanwu er motvillig til å dra, men Doro viser hvem han er gjennom å true etterkommerne hennes. Hvis ikke hun drar med Doro vil han drepe barna og barnebarna hennes. Anyanwu representerer det moralske, det medmenneskelige, i motsetning til Doros totale mangel på respekt for liv og hans grusomhet. Doro gir Anyanwu til sønnen sin Isaac og lar dem være i fred i femti år. Men da han kommer tilbake og Anyanwu forstår han vil drepe henne forvandler hun seg til en delfin og rømmer.

Wild Seed handler om disse to, og etterkommerne deres, mens i Mind of My Mind har vi dratt til Los Angeles og til 70-tallet. Mind of my mindAnyanwu heter nå Emma og leder en koloni av sine egne etterkommere. Hun og Doro har inngått en avtale som sier at hun skal få bestemme over sine egne, mens Doro innimellom kommer innom for å bli far til noen barn eller for å koble sammen to han vil skal få barn. Samtidig har Emma og Doro et fysisk forhold i disse periodene. Mange av etterkommerne til Emma og Doro er nå telepater. De fleste har evnen til å bli det, men bare noen av dem går gjennom en periode som gjør dem aktive telepater. De aktive har den egenskapen at de ikke klarer være sammen med andre telepater, heller ikke klarer de ta seg av barn. Så barna blir fostret opp av de som ikke går gjennom den forvandlende perioden. Et av barna til Doro; Mary, er på vei til å bli en aktiv telepat. Hun elsker Doro, og har et fysisk forhold til ham. Men da hun viser tegn på å bli en aktiv telepat bestemmer Doro at hun skal gifte seg med en annen aktiv telepat. Det har ikke noe å si hva hun eller denne mannen, som heter Karl, tenker eller vil. De vet at Doro vil drepe dem hvis de ikke adlyder.

Mary er en sterk ung kvinne, og en meget sterk telepat. Mens hun er i forvandling skjer det noe som ikke har skjedd før. Hun griper tak, gjennom en telepatisk link, i seks andre aktive telepater og danner et mønster av telepater. Hun oppdager at hun ikke kan slippe disse igjen og på den måten er mønsteret (pattern) dannet, hun har blitt til pattenmaster. En av dem hun griper er hennes egen mann. De andre fem opplever at de må dra til Mary og dukker snart opp på døren. Mary må stadig dra andre aktive telepater inn i mønsteret. Hun føler et så sterkt behov for dette at hun ikke kan motstå det. Etterhvert oppdager hun også at hun kan dra dem som ikke har gått gjennom forvandlingen fra passiv til aktiv telepat gjennom forvandlingen. Litt etter litt dannes et samfunn for telepater. De tar over en bydel, danner skoler, driver forskjellige firma og lærer opp telepater. De bruker mennesker som ikke er telepater, og som heller ikke kan bli det, som slaver ved, gjennom telepati, å fortelle dem hva de skal gjøre. De kaller disse «mutes» (de stumme). Doro blir redd Mary og dette mønsteret. To år etter hun startet får hun beskjed av han å slutte å legge nye til mønsteret. Hvis hun ikke adlyder Doro vil hun bli drept. Men spørsmålet nå er om mønsteret har blitt sterkt nok til å drepe Doro.

Clay's arkI Clay’s Ark har vi kommet til 2021, som ville være en stund inn i fremtiden for en bok som er gitt ut i 1984. Menneskene lever nå i enklaver for å beskytte seg mot drap, innbrudd og gjenger. Det er nesten umulig å kjøre ut av byene uten å bli angrepet av forskjellige grupper som lever av kriminalitet, for eksempel det som heter «bil-familier». Normader som lever av å angripe andre biler og trailere og som bor i bilene. Allikevel har Blake tatt med seg de to døtrene Rane og Keira på en kjøretur gjennom Nevada. Parallellt leser vi historien til Eli (Elias), som var en av astronautene på romskipet Clay’s Ark. Et romskip som har kommet tilbake til jorden og krasjet i ørkenen. Eli (og resten av astronautene) ble smittet av en utenomjordisk mikroorganisme på den planeten de besøkte, men bare Eli overlever. Eli klarer å komme seg til en familie som bor ute i ørkenen og smitter dem. Denne familien består av tre generasjoner, og bare to av døtrene overlever sykdommen. Denne sykdommen lever sitt eget liv, den tar over kroppene og driver dem til å formere seg, samtidig som den gir dem overnaturlig styrke, hurtighet og sanser. Eli har vært mange ganger ute ved veien og plukket opp andre som han legger til familien, og nå er det Blake og døtrenes tur.

Survivor er en enkeltstående fortelling, men i Pattenmaster universet. Den handler om et romskip som drar til en planet hvor de møter en rase kalt Kohn. Romskipet Survivordrar for å unslippe sykdommen som nå har fått navnet Clayark. Den har nå spredd seg til hele verden. Halvparten av dem som er smittet har dødd, og den andre halvparten blir foreldre til en ny rase, dannet av en kombinasjon av menneskelige egenskaper og utenomjordiske egenskaper. Hovedpersonen i denne boken er Alanna. Hun er kidnappet av en gruppe utenomjordiske vesner kalt Tehkohn. Boken begynner midt i redningsaksjonen, og følger Alanna både fremover i tid, men også med flashbacks av hva som skjedde tidligere. Vi er hjulpet i å forstå med flashbacks også fra andre karakterer.  Gjennom disse tilbakeblikkene lærer vi å kjenne Alannas bakgrunn.

I Pattenmaster går fokuset tilbake til den som nå holder mønsteret, en stund inn i fremtiden fra Clay’s Ark. Pattenmasteren heter Rayal, og forteller i begynnelsen til sin søsterkone (som egypterne), at han ikke vil gi henne flere barn enn de to sønnene hun har, selv om han selv Pattenmasterhar utallige barn. Og at han selv måtte drepe sine egne søstre og brødre for å bli den som skulle holde mønsteret. Så går fokuset til Tayal. Han har akkurat fullført skolen hvor han har blitt en sterk telepat. Samfunnet av telepater er nå styrt av Rayal, men under ham finner vi Housemasters, som er overhode for sin egen enklave. Under der igjen finner vi ulike klasser med ulike ansvar og rettigheter og nederst slavene, eller mutes. Tayal har blitt på skolen så lenge han kunne for å vente på å få bli lærling under en Housemaster. Da Joachim kommer for å tilby han å bli lærling tar han med seg sin kone og flytter. Men rett etterpå gir Joachim ham til Coransee, et svik han ikke helt kommer over. Coransee sier Teyal kan få bli lærling hvis han får «innprogramere» i ham noe som gjør at han må adlyde. Teyal sier nei, og som straff blir han sjef over slavene. Der møter Tayal Amber, som er healer for Coransee. Det blir raskt klart at Coransee og Teyal er de to sønnene Rayal snakket om i begynnelsen.

Rayal er gammel og svak etter et angrep fra Clayarkene. Coransee er fast bestemt på å overta mønsteret etter ham. Det er først og fremst derfor han er så redd Teyal. Selv om Teyal sier han ikke er interessert i mønsteret. Coransee tar Teyals kone fra ham. Etter at Teyal og Amber har funnet sammen, tar han også Amber. Spørsmålet er hvor stort press han kan sette Tayal under før han ikke er villig til lide lenger.

Denne serien minner meg om Planetfallserien til Emma Newman. Det vil si at det jo er motsatt, siden Pattenmaster ble gitt ut mange år før Planetfall. Pattenmaster holder seg innenfor det samme universet, tar for seg en ting fra det universet, så en annen, før alle trådene til slutt blir samlet i den siste boken. Vi får ikke vite hvordan det går med alle karakterene, men det er ikke nødvendig. Helheten er vakker og svært spennende, interessant og kreativ. Alt passer sammen i en flott helhet. Det blir tatt opp mange tema, som blant annet det gode vs det onde, menneskeverd, slaveri, feminisme, klassesamfunn og individualisme.

Jeg elsket virkelig disse bøkene og har gitt dem terningkast 6 på Bokelskere alle fem. Det er ikke ofte jeg kommer over en serie jeg liker så godt, og i hvertfall ikke en serie hvor jeg synes alle bøkene er like gode. Disse bøkene anbefales på det sterkeste selv om du ikke er science fiction fan, og spesielt hvis du liker dystopier. Som jeg skrev i begynnelsen passer disse bøkene inn i mange sjangre, men også som enkeltstående gode fortellinger.

Smakebit ~ Trollmannen fra Jordsjø

16 søndag jan 2022

Posted by astridterese in Boktema

≈ 8 Comments

Tags

earthsea, hainish cycle, sci-fi, science fiction, the dispossessed, trollmannen fra jordsjø, Ursula K. Le Guin

En smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Det er lørdag morgen for meg, og jeg må få skrevet dette innlegget før en travel dag. Barnebarnet mitt er her på besøk. Han ble 14 år på torsdag, så vi skal ha familieselskap. Det er hyggelig med bursdagsselskap, men det skal gjøres rent, og handle og bake og gjøres i orden. Samtidig som bursdagsbarnet skal ha en hyggelig dag.

I går så vi filmen Eternals på Disney sammen. Den hadde jeg gledet meg til lenge. Jeg har flere ganger lest tegneserien til Jack Kirby, som den er basert på. Jeg skulle ønske jeg hadde tegneserien her, så jeg kunne hatt smakebiten fra den. Men kanskje jeg kan få det til senere en gang.

Nå skal jeg endelig begynne på Jordsjø-serien av Ursula K. LeGuin (Earthsea). Jeg leste The Dispossessed av henne tidligere. Den er i serien The Hainish-cycle og ikke oversatt til norsk. Den syntes jeg kanskje ikke var så veldig god. Den er en skikkelig politisk sci-fi, og jeg er ikke så glad i den politiske delen. Nå håper jeg at jeg vil like Jordsjø bedre. Den første boken heter Trollmannen fra Jordsjø.

Trollmannen fra Jordsjø Smakebiten er fra begynnelsen:

Heksen sa til ham: «Du sier ikke et ord av hva jeg lærer deg til de andre barna?»
«Det lover jeg.»
Hun smilte av den troskyldige uvitenheten hans. «Javel. Men jeg vil binde løftet ditt. Tungen din er bundet til jeg løser den, og selv da, når du kan snakke, så kan du ikke si et ord jeg har lært deg så et annet menneske hører det. Vi må holde på hemmelighetene våre.»

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Smakebit ~ Tolv lysår

09 søndag jan 2022

Posted by astridterese in Boktema

≈ 18 Comments

Tags

Gro Dahle, sci-fi, science fiction, smakebit på søndag

En smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

I dag har jeg hatt en lesedag der jeg har dykket ned i flere tegneserier. Jeg har funnet en ny forfatter jeg liker, Simon Spurrier, så jeg prøver å få lest en del av det han har skrevet. Det er heldigvis ganske lett å finne tegneserier på biblioteket. Jeg har også lånt noen krimnovelle-samlinger med det samme jeg var på biblioteket.  Så det skal jeg lese fremover. Men jeg har også lånt de fire bøkene i Jordsjø-serien (Earthsea) av Ursula K. LeGuin. De har stått på leselisten min i lange tider.

Det mangler med andre ord ikke på lesestoff. Jeg holder på med en tykk krimbok, Skorpionbrosjen, som jeg har lest litt i hver kveld. Men den har enorme mengder dialog, så det tar sin tid. Og så leser jeg Tolv lysår av Gro Dahle. Det handler om en reise til Mars. Det vil si at så langt har det handlet om astronautene og treningen. Men jeg regner med den også vil handle om reisen. Smakebiten er fra side 136:

Tolv lysårHan var ikke negativt innstilt til arrangerte ekteskap, under gitte omstendigheter, slik som dette, kunne det være det mest praktiske, og på en reise slik som dette kunne være en fin ordning, hvis det var innsiktsfullt arrangert. Han mente at romantikk var betydelig overdrevet, dessuten var det høyrisiko forbundet med romantikk og ikke minst begjær – både helsemessig og i praktisk forstand. På en reise som varte så lenge som femtito år, kunne vi ikke risikere skilsmisser og høykonfliktproblematikk.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Smakebit ~ The space between worlds

25 søndag jul 2021

Posted by astridterese in Boktema

≈ 18 Comments

Tags

Micaiah Johnson, sci-fi, science fiction, smakebit på søndag, the space between worlds

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

I dag har jeg hjulpet til med å lage bibliotek i kirken. Det er en ny person som har tatt over ansvaret for biblioteket og siden vi er venninner var det naturlig at jeg hjalp til med å rydde. Vi kastet utrolig mange gamle bøker! Det var en eldre mann som hadde ansvaret før, og han synes nok bøkene var ok, men det syntes altså ikke vi. I tillegg til bøker du venter å finne i en kirke skal vi ha en avdeling for romaner og krim. Jeg tok med meg en hylle i dag, det var det jeg fikk med meg. Men jeg har mer krim jeg skal flytte til kirken. Da får enda flere glede av den.

Jeg var også å hentet boken The Space Between Worlds av Micaiah Johnson på biblioteket i dag. Jeg leste om den i sist uke da Goodreads hadde fokus på sci-fi og fantasy bøker. Den handler om at det er mulig å reise mellom dimensjonene. Men du kan ikke reise til en dimensjon der ditt andre selv er i live. Hovedpersonen Cara er død i hele 372 dimensjoner og er derfor en perfekt kandidat for posisjonen som reisende. Hun blir hentet fra et liv i fattigdom til egen leilighet og en mulighet til et liv med alt det hun trenger. Men så skjer det selvfølgelig noe, og Cara oppdager en hemmelighet. Den er en sci-fi som ble utgitt i fjor av en flerkulturell kvinnelig forfatter. Jeg ser frem til å lese den!

Smakebiten er fra begynnelsen:

The Space Between WorldsWhen the multiverse was confirmed, the spiritual and scientific communities counted it as evidence of their validity.
The scientists said, Look, we told you there were parallel universes.
And the spiritual said, See, we’ve always known there was more than one life.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Så den store fuglen ikke tar deg av Hiromi Kawakami

13 tirsdag jul 2021

Posted by astridterese in Bøker, Dystopi

≈ 4 Comments

Tags

dystopi, Hiromi Kawakami, japan, kunstig intelligens, sci-fi, science fiction

Så den store fuglen ikke tar degSå den store fuglen ikke tar deg er en dystopi skrevet av den japanske forfatteren Hiromi Kawakami. Den er gitt ut av Press forlag nå i år. Jeg har tidligere lest Merkelig vær i Tokyo av samme forfatter og har Herr Nakanos forretning for avlagte gjenstander i bokhyllen. Kawakami har skrevet ganske mange bøker, men det er disse tre som er oversatt til norsk.

Jeg har blitt svært glad i dystopier og prøver å finne ulike typer fra ulike land. Dette er den første japanske dystopien jeg har lest, og på mange måter minner den meg om andre japanske romaner. Men samtidig er dystopi en sjanger under science fiction, og bøker innenfor en sjanger minner om hverandre.

I denne boken møter vi en hel rekke ulike karakterer, som har hvert sitt kapittel. Men samtidig danner de en hel fortelling. Det har skjedd ulike katastrofer, pest, krig og naturkatastrofer avløser hverandre og menneskene dør ut. Samtidig er vi kommet så langt at kunstige intelligenser klarer å eksistere på egen hånd. De har funnet en måte å «leve» i bukhulen til mennesker og på den måten skape en egen form for liv. To mennesker; Jakob og Ian, finner ut at hvis små grupper med mennesker bor isolert i egne samfunn så er det større sjanse for mutasjoner som kan styrke menneskerasen. I ulike kapitler møter vi noen av disse gruppene.

Den kunstige intelligensen har skapt en mødrerase som oppdrar (klonede) barn til å være våkere. De skal reise en og en til de ulike samfunnene og passe på dem. Skulle det skje uheldige konflikter eller andre ting som kan true eksistensen til gruppen, så skal våkerne gripe inn. Hvis ikke skal gruppene få være i fred. Disse våkerne er alle den samme «personen», bare klonet på nytt og på nytt. Jakob og Ian er også våkere, selv om de er mennesker, og kloner seg selv når de blir gamle. Når vi møter dem er de ca 5000 år.

I den første og siste fortellingen møter vi mennesker dyrket frem på fabrikker, men med basis i dyr. Det brukes dyreceller fordi menneskets egne celler ikke virker så godt. Da kan man spørre seg hva som er forskjell på mennesker og dyr. Og jeg tror det er det forfatterne mener med å velge dette eksemplet. Det finnes også mennesker i denne verdenen som kan produsere energi selv fra sol og vann, og som helst sitter stille i solen. Altså nesten en plante.

Dette er en nydelig dystopi. Det var spesielt å merke den japanske stilen i en bok som handler om å bevare mennesket og kunstig intelligens. Men samtidig passer Kawakamis stemme svært godt til denne historien. Noen ganger møter vi bare en person i en gruppe, men vi får også se grupper gjennom flere øyne. Og kanskje aller mest i det å beskrive andre kjenner jeg igjen Kawakami fra den første boken jeg leste av henne. Så den store fuglen ikke tar deg er lettlest, men samtidig er den så full av ideer som kan provosere eller vekke ettertanke. Jeg sitter igjen med en god følelse etter å ha lest den, og synes dette er en vakker bok. Anbefales!

Smakebit ~ The Humans

02 søndag mai 2021

Posted by astridterese in Boktema

≈ 20 Comments

Tags

Matt Haig, sci-fi, science fiction, smakebit på søndag, the human

Smakebit på søndagI dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

I dag er det lørdag, men siden jeg allerede var på pc-en kan jeg jo like godt gjøre klart et smakebit-innlegg. Jeg er så nerd når det gjelder bøker at jeg har jobbet med å få alt jeg har lest inn i excell-ark. Det har tatt litt tid kan en si, men nå skal det meste være på plass, så det jeg skal gjøre i dag er å sjekke at jeg også har fått alt inn på Goodreads. (Jeg har samlet fra ulike kilder, men først og fremst biblioteket, notisbøker og Bokelskere). Nå tror jeg at jeg oversikten. (Linkene går til mine profiler, bli gjerne venn med meg på Bokelskere eller Goodreads).

Jeg leste The Midnight Library av Matt Haig og syntes den var virkelig bra. Så da ville jeg lese mer av forfatteren. Men foreløpig har jeg ikke funnet noe jeg likte like godt. Jeg leste først Det går så bra så, men den klarte jeg nesten ikke fullføre, jeg likte den ikke i det hele tatt. Så nå prøver jeg meg på The Humans. Denne og Det går så bra så er veldig like. Begge handler om mor, far, sønn og hund, der far og sønn har et dårlig forhold og ekteskapet mellom de voksne ikke heller er så bra. I denne har en «alien» tatt over kroppen til far og prøver å gjøre ting bedre (egentlig er han på et oppdrag der han skal han drepe mor og sønn), og i Det går så bra så er det hunden som prøver å fikse alt som er galt mellom menneskene.

Smakebiten er begynnelsen på boken som denne «alien» skriver til sine artsfeller om oppholdet på jorden. Det er det som er boken «The Human».

The HumansSo, what is this?
You ready?
Okay. Inhale. I will tell you.
This book. This actual book, is set right here, on Earth. It is about the meaning of life and nothing at all. It is about what it takes to kill somebody, and save them. It is about love and dead poets and wholenut peanut butter. It’s about matter and anti-matter, everything and nothing, hope and hate. It’s about a forty-one-year-old female historian called Isobel and her fifteen-year-old son called Gulliver and the cleverest mathematician in the world. It is, in short, about how to become human.

Atlas Alone av Emma Newman

04 tirsdag aug 2020

Posted by astridterese in Bøker

≈ 3 Comments

Tags

atlas alone, dystopi, Emma Newman, planetfall, romskip, sci-fi, science fiction, spacetravel

Atlas AloneAtlas Alone er fjerde bok i en science fiction serie som heter Planetfall, skrevet av engelske Emma Newman. Den første boken heter Planetfall og handler om en gruppe som har reist med romskipet Atlas til en annen planet for å finne Gud. Jorden hadde ikke ressurser til flere skip, så utenom en koloni på Mars har menneskene ikke reist flere ganger i verdensrommet. Bok to, After Atlas, handler om en politimann som prøver å løse mordet på en sekt-leder. Det har gått førti år siden historien i den første boken, og en kapsel den første gruppen la igjen skal åpnes. Bok tre, Before Mars, handler om kolonien på Mars og Anna Kubrin som nettopp har ankommet i et lite romskip. Hun har vært på reise i seks måneder, og skal slutte seg en koloni på fire personer i arbeidet med å kartlegge Mars. Men alt er ikke som det skal være på Mars.

I Atlas Alone møter vi igjen kulten hvor lederen ble drept i bok to. Også politimannen som etterforsket saken er med. Sammen med en venninne har han klart å forhandle seg til plass på et romskip som skal følge etter det første romskipet Atlas til planeten de dro til. Travis, som var samboeren med en svært rik og svært ubehagelig mann har tappet ham for ressurser og kunnskap og gitt alt til sekten. Samtidig som menneskene i denne sekten har kunnskap om mange sider av romfart. Vi møter disse karakterene fra de tidligere bøkene ombord på romskipet. Men ikke engang der er ting som de gir seg ut for. Etter at en av passasjerene blir myrdet får Carlos ansvaret for å etterforske saken. Det han finner ut snur alt på hodet og gir mening til det som skjer etter de tar av. Jeg har ikke lyst til å fortelle deg hva som skjer, jeg vil gjerne at du skal ha opplevelsen av boken selv og ikke gjennom meg.

Newman har skrevet fire bøker som handler om helt ulike ting, men som skjer i det samme universet og med noen av de samme menneskene. En klarer ikke gjette hvor hun vil ta historien fra bok til bok og det er noe av det som er så fantastisk med denne kvartetten. Bøkene henger sammen og du må lese dem i rekkefølge. Men samtidig kan du lese en av bøkene og få en helt enestående opplevelse hvor det ikke mangler noe for at du skal få med deg det du leser.

Jeg anbefaler virkelig disse bøkene. Jeg har bestilt dem alle fra The Book Depository i England, men det tar lenger tid å få dem hit nå når det ikke er fri flyt mellom landene. Jeg hørte om bøkene på Snaplioteket på Snapchat. Gruppen som står bak denne kontoen hadde også virkelig falt for disse bøkene. Så de anbefales av mange! (Hvis ikke du kjenner til Snaplioteket på Snapchat anbefales det også å følge dem. Det er en konto hvor det snakkes om bøker i alle former og variasjoner.)

Bøkene i Planetfall er :

  1. Planetfall
  2. After Atlas
  3. Before Mars
  4. Atlas Alone

Before Mars av Emma Newman

25 torsdag jun 2020

Posted by astridterese in Bøker

≈ 5 Comments

Tags

dystopi, Emma Newman, mars, other-worlds, planetfall, planetfalll, sci-fi, science fiction

Before marsBefore Mars er tredje bok i en science fiction serie som heter Planetfall, skrevet av engelske Emma Newman. Den første boken heter Planetfall og handler om en gruppe som har reist med romskipet Atlas til en annen planet for å finne Gud. Jorden hadde ikke ressurser til flere skip, så utenom en koloni på Mars har menneskene ikke reist flere ganger i verdensrommet. Bok to, After Atlas, handler om en politimann som prøver å løse mordet på en sekt-leder. Det har gått førti år siden historien i den første boken, og en kapsel den første gruppen la igjen skal åpnes.

Bok tre er Before Mars. Vi befinner oss på Mars og Anna Kubrin har nettopp ankommet i et lite romskip. Hun har vært på reise i seks måneder, og skal slutte seg en koloni på fire personer i arbeidet med å kartlegge Mars. Anna er geolog, men også maler. Sjefen for romstasjonen, GaborCorp. vil at hun skal male bilder fra Mars, som de etterpå kan selge for store summer. Stefan Gabor og mannen hans Travis dukket også opp i After Atlas. De bodde på samme hotell som Alejandro Casales og politimannen Carlos må intervjue Travis. Han (Travis) ber om en tjeneste og Carlos nøster i noe som må være hemmelig.

På Mars lager de en TV-serie samtidig som de gjør arbeidet sitt. Hovedpersonen i serien, Banks, er direkte ufin mot Anna da hun ankommer basen, og hun skjønner ikke hva hun har gjort galt. Anna sliter med at hun har forlatt mann og barn på jorden, men egentlig mest med at hun ikke klarer å føle de «riktige» følelsene for datteren. Hun led nok av svangerskaps-depresjon.

Anna er en nysgjerrig sjel og også svært opptatt av hvordan landskapet utenfor virkelig er, slik at hun kan male så gode bilder som mulig. Men nesten med en gang finner hun et fotavtrykk som ikke kan være der. Stasjonen på Mars har sin egen AI som de kaller prince. «Han» blokkerer Annas forsøk på å gå ut igjen og Anna er helt sikker på at det er noe galt med basen og AI-en.

Jeg har bare fortalt deg en brøkdel av historien. Boken er virkelig kompleks og vanskelig å legge fra seg. En stund lurte jeg veldig på hvor forfatteren var på vei med historien, og så skjer det noe helt fantastisk som gjør boken til så mye mer. Men det vil jeg ikke fortelle deg om. Jeg synes du skal ha den opplevelsen selv.

Jeg anbefaler virkelig disse bøkene, jeg har lest de tre første, så jeg er ikke helt ferdig med serien og jeg gleder meg virkelig til å starte på neste bok. Jeg har bestilt den fra England, men det tar lenger tid å få dem hit nå når det ikke er fri flyt mellom landene. Jeg hørte om bøkene på Snaplioteket på Snapchat. Gruppen som står bak denne kontoen hadde også virkelig falt for disse bøkene. Så de anbefales av mange! (Hvis ikke du kjenner til Snaplioteket på Snapchat anbefales det også å følge dem. Det er en konto hvor det snakkes om bøker i alle former og variasjoner.)

Bøkene i Planetfall er :

  1. Planetfall
  2. After Atlas
  3. Before Mars
  4. Atlas Alone

After Atlas av Emma Newman

09 lørdag mai 2020

Posted by astridterese in Bøker, Sci-fi

≈ 6 Comments

Tags

after atlas, Carlos Moreno, Emma Newman, other-worlds, planetfall, sci-fi, science fiction

After AtlasAfter Atlas er andre bok i en science fiction serie som heter Planetfall, skrevet av engelske Emma Newman. Den første boken heter Planetfall og handler om en gruppe som har reist med romskipet Atlas til en annen planet for å finne Gud. Jorden hadde ikke ressurser til flere skip, så utenom en koloni på Mars har menneskene ikke reist flere ganger i verdensrommet.

Denne boken er satt nesten førti år etter den første. Gruppen som dro etterlot seg en kapsel som kunne åpnes etter førti år. Da denne boken begynner er det bare noen uker igjen til den skal åpnes. Hovedpersonen, Carlos Moreno, er sønn av en av kvinnene som dro. Derfor vil journalistene gjerne ha en uttalelse fra ham. Men for han er dette et betent tema. Da moren dro mistet faren vilje til å leve og Carlos bodde to år som liten gutt sammen med en far som isolerte seg på soverommet. I denne perioden spiste han mat fra printeren og trøstet seg med en bamse koblet til nettet. Men en dag kom Alejandro Casales og hentet dem. Alejandro er leder av en streng anti-teknologi-sekt der Carlos da vokste opp.

Idet boken begynner jobber Carlos som Gov-corp detektiv. Han er etterforsker hos politiet men på en kontrakt der politiet har kjøpt ham fra en gruppe som trente han opp (omtrent en slavekontrakt). Han har et visst antall år han må jobbe. Men fordi han måtte spise mat fra printeren i den traumatiske delen av barndommen klarer han bare spise «ekte mat», det er så dyrt å kjøpe at han legger til år til tiden han må tjenestegjøre hos politiet. I buzzet rundt kapselen går det ikke opp for ham at Alejandro er i London før han blir drept og Carlos må finne morderen. Alejandro bodde på et hotell utenfor London som drives uten overvåkningsutstyr og som kun serverer «ekte mat».

Menneskene har en chip i hodet som gir dem et integrert grensesnitt. Hver person har sin egen AI (kunstig intelligens) som de stadig samarbeider med. For Carlos betyr det for eksempel at han har tilgang til politiets ressurser ved noen øyebevegelser. Den sekten Alejandro er leder for er helt imot denne type teknologi. Så fordi Alejandro ikke har en chip må Carlos drive godt gammeldags detektivarbeid for å løse mordet. Hadde han hatt en chip hadde han kunne spurt personens AI om hva som skjedde.

Vi lærer mye om Carlos liv gjennom boken. Det høres rått og brutalt ut å være kjøpt og leve på det som egentlig er en slavekontrakt. Men det viser seg at livet hos politiet er mye bedre enn det som egentlig kan skje med en person som kan kjøpes og selges. Carlos har en streng sjef og det er rigide regler for livet hans, men han er flink og smart og klarer seg bra. Etterhvert får likevel Carlos virkelig bruk for evnene sine, ikke bare i etterforskningen, men for å overleve.

Jeg anbefaler virkelig disse bøkene, jeg har bare lest de to første, så jeg er ikke helt ferdig med serien og jeg gleder meg virkelig til å starte på neste bok. Jeg hørte om bøkene på Snaplioteket på Snapchat. Gruppen som står bak denne kontoen hadde også virkelig falt for disse bøkene. Så de anbefales av mange! (Hvis ikke du kjenner til Snaplioteket på Snapchat anbefales det også å følge dem. Det er en konto hvor det snakkes om bøker i alle former og variasjoner.)

Bøkene i Planetfall er :

  1. Planetfall
  2. After Atlas
  3. Before Mars
  4. Atlas Alone

Planetfall av Emma Newman

16 torsdag apr 2020

Posted by astridterese in Bøker, Sci-fi

≈ 6 Comments

Tags

Emma Newman, god's city, other-worlds, planetfall, Renate Nedregård, sci-fi, science fiction

PlanetfallPlanetfall er første bok i en science fiction serie (med samme navn) av engelske Emma Newman. Den handler om en gruppe mennesker som ledet av Lee Suh-Mi drar med romskipet Atlas for å finne Gud på en fremmed planet. Suh-Mi har en visjon om et sted mens hun er i koma, og etterpå finner hun en planet på eksakt det samme stedet hun hadde en visjon om. På grunn av dette kalles hun også Pathfinder.

Jeg personen i boken er Renata «Ren» Ghali, en sytti år gammel kvinne som ser ut som hun fremdeles er ung. Hun er både genetiker og tekniker og har derfor overoppsyn med printerne som lager absolutt alt som omgir dem. Fra husene til små pynteting. Renata har en stor hemmelighet hun skjuler fra hele kolonien, og i løpet av boken får hun en til. Men det må du lese boken for å finne ut mer om.

Gruppen med reisende har vært på den nye planeten i over tyve år, og består av dem som trodde på Lee Suh-Mi og hennes visjon, og som ble akseptert som gruppemedlemmer. Suh-Mi mener at de kan finne svar på hvem vi er og hvor vi kommer fra på denne planeten. Da de kommer frem ser de en stor struktur eller byggverk som de kaller God’s city. Laget av en annen rase eller en gud, og de danner sin base ved foten av den. Suh-Mi forsvinner inn i strukturen og blir borte. Det blir opp til resten av gruppen å skape seg et liv mens de venter på at hun skal komme tilbake.

I begynnelsen av boken kommer en mann gående mot basen. Han er yngre enn kolonien, så han må være født etter Planetfall. Det er det de kaller dagen da de kom til denne planeten. Han ligner veldig på Suh-Mi. Og han forteller at han er hennes barnebarn. Han heter Lee Sung-Soo og er barn av to i en gruppe som ikke trodde på God’s city virkelig var bygd av en gud. De rømte fra basen og tok med seg det nødvendigste for å overleve. De som bor på basen trodde de døde for lenge siden, og blir virkelig overrasket over at to av dem fikk barn.

Renata og  Mark, gruppens leder, smugler Sung-Soo inn til Marks hus. Gjennom hans forbløffelse over husene de bor i og omgivelsene deres får vi en forklaring på hva alt fra hva husene er laget av til maten de spiser. De har printere som kan skape det meste de trenger av materialene rundt dem. For eksempel er Marks hus dekket av planter fra planeten, både utenpå og inni. Han har også fisk svømmende inni det som i praksis er vinduene. Gruppen har modifisert sitt eget DNA slik at de kan tåle endel av plantene som gror på planeten som mat, med de bruker også nærings-drikker til å sørge for at de får i seg alt de trenger. Renata og Mark må snart dele Sung-Soo med resten av kolonien, og lære han opp i det livet de lever. Og ikke minst, beholde hemmeligheten for seg selv.

Dette er en fantastisk science fiction roman full av spennende fremtids-teknologi. Det er kanskje ikke noe særlig nytt ved den, mange science fiction bøker har printere, og chip i hjernen der de kan slå opp alt de trenger å vite. Det å ha informasjon på netthinnen på en måte er bare en liten del av det. Den er også uvurderlig for dem i det å gjøre jobben sin. Men det er ikke teknologien som skiller denne boken fra andre jeg har lest. Det er historien og forholdet mellom kolonimedlemmene.

Fordi det kommer en ny mann til kolonien kan forfatteren stille spørsmål ved alt gruppen ikke lenger tenker over. Bestemmelser som er tatt og som har blitt en vane. Det er en veldig fin måte for oss å lære denne kolonien å kjenne. Samtidig følger vi Renate bak døren i det huset hun ikke slipper noen inn i, og i hennes ekspedisjoner inn i God’s city. På den måten lærer vi om det som ikke fungerer og hva denne God’s city egentlig er. Stemmer det at guden som også skapte menneskene bor her? Og hvorfor tar det så lang tid før Pathfinder finner veien tilbake?

Jeg anbefaler virkelig disse bøkene, jeg har lest mer enn denne første, men er ikke helt ferdig med serien og jeg gleder meg virkelig til å starte på neste bok. Jeg hørte om bøkene på Snaplioteket på Snapchat. Gruppen som står bak denne kontoen hadde også virkelig falt for disse bøkene. Så de anbefales av mange! (Hvis ikke du kjenner til Snaplioteket på Snapchat anbefales det også å følge dem. Det er en konto hvor det snakkes om bøker i alle former og variasjoner.)

Bøkene i Planetfall er :

  1. Planetfall
  2. After Atlas
  3. Before Mars
  4. Atlas Alone
← Older posts
mai 2022
M T O T F L S
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
3031  
« apr    

Jeg leser nå

Sirenenes sang

Sengelektyre

Parable of the Sower

E-bok

Tolv lysår

Lydbok

Isbryter

Mitt lesemål

2022 Reading Challenge

2022 Reading Challenge
Astrid Terese has
read 0 books toward
her goal of
365 books.
hide

0 of 365 (0%)
view books

Tegneserier

82 / 100 tegneserier. 82% done!

Ebøker

2 / 40 ebøker. 5% done!

1001-bøker

1 / 12 1001-bøker. 8% done!

Lydbøker

1 / 12 lydbøker. 8% done!

Bøker fra egen hylle

7 / 50 bøker. 14% done!

NetGalley

Professional Reader

my read shelf:
Astrid Terese's book recommendations, liked quotes, book clubs, book trivia, book lists (read shelf)

Betraktninger på Facebook

Følg oss

  • Instagram
  • Facebook
  • Goodreads
  • Twitter
  • Pinterest
  • Google
  • E-post

Blogger jeg følger

RSS Agusta skriver

  • Farvel?

RSS Artemisas verden

  • Der hvite liljer vokser av Jorid Mathiassen (debutroman)

RSS Bentebing’s weblog

  • Harlem Shuffle

RSS Bjørnebok

  • Sven Petter Næss – Skyldig

RSS BokBloggBerit

  • Serieomtale: Oxen av Jens Henrik Jensen (1 - 4)

RSS Boktanker

  • Kort & godt: Livet og korleis leve det

RSS Bøker, bibliotek og annet babbel

  • Lesemåned april 2022

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Ebokhylla mi

  • Tildeling

RSS Elikkens bokhylle

  • Små føtter setter dype spor (utvidet 2022)

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Under the egg - En smakebit på søndag

RSS I bokhylla

  • A Head Full of Ghosts av Paul Tremblay - slitsom barnestemme, men en av de beste avslutningene jeg har lest

RSS I Ninas bokverden

  • «Kattenapperen» av Endre Lund Eriksen og

RSS Jeg leser

  • Den motvillige fundamentalist ~ Mohsin Hamid

RSS Kleppanrova

  • Modiano Patrick "Gater i mørke"

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Siste baksjå fra Hallingdal

RSS Leselukke

  • 304 dager av Simon Stranger

RSS Min bok- og maleblogg

  • Karin Smirnoff: Jeg dro ned til bror (Roman)

RSS Moshonista

  • 2021: UKE 2

RSS My first, my last, my everything

  • Nynorskdagen 2022

RSS Så rart

  • Samlesing Bokbloggerprisen: Hør her´a

RSS Tine sin blogg

  • Skydekke av Andrea Abreu

RSS Tones bokmerke

  • Dagene er gjennomsiktige av Mirjam Kristensen – når det verst tenkelige skjer

RSS Tulleruska’s World

  • Dødens dal

RSS Ågots bokblogg

  • Sara Stridsberg: Hunter i Huskvarna
bokblogger

Abonner via epost



Created by Webfish.

Profile for englene

Siste kommentarer

  • Cinnamon til Smakebit ~ True Crime Story
  • Hanneles bokparadis til Smakebit ~ True Crime Story
  • Åsa til Smakebit ~ True Crime Story
  • Lottens Bokblogg til Smakebit ~ True Crime Story
  • astridterese til Smakebit ~ True Crime Story

Besøkende

Flag Counter

Blopp

Blopp

Misjonsbefalingen

Misjonsbefalingen

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org
Personvern & cookies: Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke dette nettstedet aksepterer du dette.
For å finne ut mer, inkludert hvordan kontrollere cookies, se her: Cookie-erklæring

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder boken på vent Boktema bøker Charles Dickens det mørke tårn Dikt Douglas Adams dystopi england familie fantasy favorittforfatter Haruki Murakami Humor japan jul kjærlighet krim kriminalroman krim lest i 2012 krim lest i 2013 musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction sitat smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie thriller ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.