Tag Archives: science fiction

Atlas Alone av Emma Newman

04 tirsdag aug 2020

Posted by in Bøker

≈ 3 Comments

Tags

, , , , , , ,

Atlas AloneAtlas Alone er fjerde bok i en science fiction serie som heter Planetfall, skrevet av engelske Emma Newman. Den første boken heter Planetfall og handler om en gruppe som har reist med romskipet Atlas til en annen planet for å finne Gud. Jorden hadde ikke ressurser til flere skip, så utenom en koloni på Mars har menneskene ikke reist flere ganger i verdensrommet. Bok to, After Atlas, handler om en politimann som prøver å løse mordet på en sekt-leder. Det har gått førti år siden historien i den første boken, og en kapsel den første gruppen la igjen skal åpnes. Bok tre, Before Mars, handler om kolonien på Mars og Anna Kubrin som nettopp har ankommet i et lite romskip. Hun har vært på reise i seks måneder, og skal slutte seg en koloni på fire personer i arbeidet med å kartlegge Mars. Men alt er ikke som det skal være på Mars.

I Atlas Alone møter vi igjen kulten hvor lederen ble drept i bok to. Også politimannen som etterforsket saken er med. Sammen med en venninne har han klart å forhandle seg til plass på et romskip som skal følge etter det første romskipet Atlas til planeten de dro til. Travis, som var samboeren med en svært rik og svært ubehagelig mann har tappet ham for ressurser og kunnskap og gitt alt til sekten. Samtidig som menneskene i denne sekten har kunnskap om mange sider av romfart. Vi møter disse karakterene fra de tidligere bøkene ombord på romskipet. Men ikke engang der er ting som de gir seg ut for. Etter at en av passasjerene blir myrdet får Carlos ansvaret for å etterforske saken. Det han finner ut snur alt på hodet og gir mening til det som skjer etter de tar av. Jeg har ikke lyst til å fortelle deg hva som skjer, jeg vil gjerne at du skal ha opplevelsen av boken selv og ikke gjennom meg.

Newman har skrevet fire bøker som handler om helt ulike ting, men som skjer i det samme universet og med noen av de samme menneskene. En klarer ikke gjette hvor hun vil ta historien fra bok til bok og det er noe av det som er så fantastisk med denne kvartetten. Bøkene henger sammen og du må lese dem i rekkefølge. Men samtidig kan du lese en av bøkene og få en helt enestående opplevelse hvor det ikke mangler noe for at du skal få med deg det du leser.

Jeg anbefaler virkelig disse bøkene. Jeg har bestilt dem alle fra The Book Depository i England, men det tar lenger tid å få dem hit nå når det ikke er fri flyt mellom landene. Jeg hørte om bøkene på Snaplioteket på Snapchat. Gruppen som står bak denne kontoen hadde også virkelig falt for disse bøkene. Så de anbefales av mange! (Hvis ikke du kjenner til Snaplioteket på Snapchat anbefales det også å følge dem. Det er en konto hvor det snakkes om bøker i alle former og variasjoner.)

Bøkene i Planetfall er :

  1. Planetfall
  2. After Atlas
  3. Before Mars
  4. Atlas Alone

Before Mars av Emma Newman

25 torsdag jun 2020

Posted by in Bøker

≈ 5 Comments

Tags

, , , , , , ,

Before marsBefore Mars er tredje bok i en science fiction serie som heter Planetfall, skrevet av engelske Emma Newman. Den første boken heter Planetfall og handler om en gruppe som har reist med romskipet Atlas til en annen planet for å finne Gud. Jorden hadde ikke ressurser til flere skip, så utenom en koloni på Mars har menneskene ikke reist flere ganger i verdensrommet. Bok to, After Atlas, handler om en politimann som prøver å løse mordet på en sekt-leder. Det har gått førti år siden historien i den første boken, og en kapsel den første gruppen la igjen skal åpnes.

Bok tre er Before Mars. Vi befinner oss på Mars og Anna Kubrin har nettopp ankommet i et lite romskip. Hun har vært på reise i seks måneder, og skal slutte seg en koloni på fire personer i arbeidet med å kartlegge Mars. Anna er geolog, men også maler. Sjefen for romstasjonen, GaborCorp. vil at hun skal male bilder fra Mars, som de etterpå kan selge for store summer. Stefan Gabor og mannen hans Travis dukket også opp i After Atlas. De bodde på samme hotell som Alejandro Casales og politimannen Carlos må intervjue Travis. Han (Travis) ber om en tjeneste og Carlos nøster i noe som må være hemmelig.

På Mars lager de en TV-serie samtidig som de gjør arbeidet sitt. Hovedpersonen i serien, Banks, er direkte ufin mot Anna da hun ankommer basen, og hun skjønner ikke hva hun har gjort galt. Anna sliter med at hun har forlatt mann og barn på jorden, men egentlig mest med at hun ikke klarer å føle de “riktige” følelsene for datteren. Hun led nok av svangerskaps-depresjon.

Anna er en nysgjerrig sjel og også svært opptatt av hvordan landskapet utenfor virkelig er, slik at hun kan male så gode bilder som mulig. Men nesten med en gang finner hun et fotavtrykk som ikke kan være der. Stasjonen på Mars har sin egen AI som de kaller prince. “Han” blokkerer Annas forsøk på å gå ut igjen og Anna er helt sikker på at det er noe galt med basen og AI-en.

Jeg har bare fortalt deg en brøkdel av historien. Boken er virkelig kompleks og vanskelig å legge fra seg. En stund lurte jeg veldig på hvor forfatteren var på vei med historien, og så skjer det noe helt fantastisk som gjør boken til så mye mer. Men det vil jeg ikke fortelle deg om. Jeg synes du skal ha den opplevelsen selv.

Jeg anbefaler virkelig disse bøkene, jeg har lest de tre første, så jeg er ikke helt ferdig med serien og jeg gleder meg virkelig til å starte på neste bok. Jeg har bestilt den fra England, men det tar lenger tid å få dem hit nå når det ikke er fri flyt mellom landene. Jeg hørte om bøkene på Snaplioteket på Snapchat. Gruppen som står bak denne kontoen hadde også virkelig falt for disse bøkene. Så de anbefales av mange! (Hvis ikke du kjenner til Snaplioteket på Snapchat anbefales det også å følge dem. Det er en konto hvor det snakkes om bøker i alle former og variasjoner.)

Bøkene i Planetfall er :

  1. Planetfall
  2. After Atlas
  3. Before Mars
  4. Atlas Alone

After Atlas av Emma Newman

09 lørdag mai 2020

Posted by in Bøker, Sci-fi

≈ 6 Comments

Tags

, , , , , ,

After AtlasAfter Atlas er andre bok i en science fiction serie som heter Planetfall, skrevet av engelske Emma Newman. Den første boken heter Planetfall og handler om en gruppe som har reist med romskipet Atlas til en annen planet for å finne Gud. Jorden hadde ikke ressurser til flere skip, så utenom en koloni på Mars har menneskene ikke reist flere ganger i verdensrommet.

Denne boken er satt nesten førti år etter den første. Gruppen som dro etterlot seg en kapsel som kunne åpnes etter førti år. Da denne boken begynner er det bare noen uker igjen til den skal åpnes. Hovedpersonen, Carlos Moreno, er sønn av en av kvinnene som dro. Derfor vil journalistene gjerne ha en uttalelse fra ham. Men for han er dette et betent tema. Da moren dro mistet faren vilje til å leve og Carlos bodde to år som liten gutt sammen med en far som isolerte seg på soverommet. I denne perioden spiste han mat fra printeren og trøstet seg med en bamse koblet til nettet. Men en dag kom Alejandro Casales og hentet dem. Alejandro er leder av en streng anti-teknologi-sekt der Carlos da vokste opp.

Idet boken begynner jobber Carlos som Gov-corp detektiv. Han er etterforsker hos politiet men på en kontrakt der politiet har kjøpt ham fra en gruppe som trente han opp (omtrent en slavekontrakt). Han har et visst antall år han må jobbe. Men fordi han måtte spise mat fra printeren i den traumatiske delen av barndommen klarer han bare spise “ekte mat”, det er så dyrt å kjøpe at han legger til år til tiden han må tjenestegjøre hos politiet. I buzzet rundt kapselen går det ikke opp for ham at Alejandro er i London før han blir drept og Carlos må finne morderen. Alejandro bodde på et hotell utenfor London som drives uten overvåkningsutstyr og som kun serverer “ekte mat”.

Menneskene har en chip i hodet som gir dem et integrert grensesnitt. Hver person har sin egen AI (kunstig intelligens) som de stadig samarbeider med. For Carlos betyr det for eksempel at han har tilgang til politiets ressurser ved noen øyebevegelser. Den sekten Alejandro er leder for er helt imot denne type teknologi. Så fordi Alejandro ikke har en chip må Carlos drive godt gammeldags detektivarbeid for å løse mordet. Hadde han hatt en chip hadde han kunne spurt personens AI om hva som skjedde.

Vi lærer mye om Carlos liv gjennom boken. Det høres rått og brutalt ut å være kjøpt og leve på det som egentlig er en slavekontrakt. Men det viser seg at livet hos politiet er mye bedre enn det som egentlig kan skje med en person som kan kjøpes og selges. Carlos har en streng sjef og det er rigide regler for livet hans, men han er flink og smart og klarer seg bra. Etterhvert får likevel Carlos virkelig bruk for evnene sine, ikke bare i etterforskningen, men for å overleve.

Jeg anbefaler virkelig disse bøkene, jeg har bare lest de to første, så jeg er ikke helt ferdig med serien og jeg gleder meg virkelig til å starte på neste bok. Jeg hørte om bøkene på Snaplioteket på Snapchat. Gruppen som står bak denne kontoen hadde også virkelig falt for disse bøkene. Så de anbefales av mange! (Hvis ikke du kjenner til Snaplioteket på Snapchat anbefales det også å følge dem. Det er en konto hvor det snakkes om bøker i alle former og variasjoner.)

Bøkene i Planetfall er :

  1. Planetfall
  2. After Atlas
  3. Before Mars
  4. Atlas Alone

Planetfall av Emma Newman

16 torsdag apr 2020

Posted by in Bøker, Sci-fi

≈ 6 Comments

Tags

, , , , , ,

PlanetfallPlanetfall er første bok i en science fiction serie (med samme navn) av engelske Emma Newman. Den handler om en gruppe mennesker som ledet av Lee Suh-Mi drar med romskipet Atlas for å finne Gud på en fremmed planet. Suh-Mi har en visjon om et sted mens hun er i koma, og etterpå finner hun en planet på eksakt det samme stedet hun hadde en visjon om. På grunn av dette kalles hun også Pathfinder.

Jeg personen i boken er Renata “Ren” Ghali, en sytti år gammel kvinne som ser ut som hun fremdeles er ung. Hun er både genetiker og tekniker og har derfor overoppsyn med printerne som lager absolutt alt som omgir dem. Fra husene til små pynteting. Renata har en stor hemmelighet hun skjuler fra hele kolonien, og i løpet av boken får hun en til. Men det må du lese boken for å finne ut mer om.

Gruppen med reisende har vært på den nye planeten i over tyve år, og består av dem som trodde på Lee Suh-Mi og hennes visjon, og som ble akseptert som gruppemedlemmer. Suh-Mi mener at de kan finne svar på hvem vi er og hvor vi kommer fra på denne planeten. Da de kommer frem ser de en stor struktur eller byggverk som de kaller God’s city. Laget av en annen rase eller en gud, og de danner sin base ved foten av den. Suh-Mi forsvinner inn i strukturen og blir borte. Det blir opp til resten av gruppen å skape seg et liv mens de venter på at hun skal komme tilbake.

I begynnelsen av boken kommer en mann gående mot basen. Han er yngre enn kolonien, så han må være født etter Planetfall. Det er det de kaller dagen da de kom til denne planeten. Han ligner veldig på Suh-Mi. Og han forteller at han er hennes barnebarn. Han heter Lee Sung-Soo og er barn av to i en gruppe som ikke trodde på God’s city virkelig var bygd av en gud. De rømte fra basen og tok med seg det nødvendigste for å overleve. De som bor på basen trodde de døde for lenge siden, og blir virkelig overrasket over at to av dem fikk barn.

Renata og  Mark, gruppens leder, smugler Sung-Soo inn til Marks hus. Gjennom hans forbløffelse over husene de bor i og omgivelsene deres får vi en forklaring på hva alt fra hva husene er laget av til maten de spiser. De har printere som kan skape det meste de trenger av materialene rundt dem. For eksempel er Marks hus dekket av planter fra planeten, både utenpå og inni. Han har også fisk svømmende inni det som i praksis er vinduene. Gruppen har modifisert sitt eget DNA slik at de kan tåle endel av plantene som gror på planeten som mat, med de bruker også nærings-drikker til å sørge for at de får i seg alt de trenger. Renata og Mark må snart dele Sung-Soo med resten av kolonien, og lære han opp i det livet de lever. Og ikke minst, beholde hemmeligheten for seg selv.

Dette er en fantastisk science fiction roman full av spennende fremtids-teknologi. Det er kanskje ikke noe særlig nytt ved den, mange science fiction bøker har printere, og chip i hjernen der de kan slå opp alt de trenger å vite. Det å ha informasjon på netthinnen på en måte er bare en liten del av det. Den er også uvurderlig for dem i det å gjøre jobben sin. Men det er ikke teknologien som skiller denne boken fra andre jeg har lest. Det er historien og forholdet mellom kolonimedlemmene.

Fordi det kommer en ny mann til kolonien kan forfatteren stille spørsmål ved alt gruppen ikke lenger tenker over. Bestemmelser som er tatt og som har blitt en vane. Det er en veldig fin måte for oss å lære denne kolonien å kjenne. Samtidig følger vi Renate bak døren i det huset hun ikke slipper noen inn i, og i hennes ekspedisjoner inn i God’s city. På den måten lærer vi om det som ikke fungerer og hva denne God’s city egentlig er. Stemmer det at guden som også skapte menneskene bor her? Og hvorfor tar det så lang tid før Pathfinder finner veien tilbake?

Jeg anbefaler virkelig disse bøkene, jeg har lest mer enn denne første, men er ikke helt ferdig med serien og jeg gleder meg virkelig til å starte på neste bok. Jeg hørte om bøkene på Snaplioteket på Snapchat. Gruppen som står bak denne kontoen hadde også virkelig falt for disse bøkene. Så de anbefales av mange! (Hvis ikke du kjenner til Snaplioteket på Snapchat anbefales det også å følge dem. Det er en konto hvor det snakkes om bøker i alle former og variasjoner.)

Bøkene i Planetfall er :

  1. Planetfall
  2. After Atlas
  3. Before Mars
  4. Atlas Alone

De kommer til å drukne i sine mødres tårer av Johannes Anyuru

16 mandag mar 2020

Posted by in Bøker, Dystopi

≈ 8 Comments

Tags

, , , , , , , , ,

De kommer til å drukne i sine mødres tårerDe kommer til å drukne i sine mødres tårer er en dystopi skrevet av svensk-ugandiske Johannes Anyuru. Det er en av de beste bøkene jeg har lest på lenge. Til tider var den veldig tøff, med tøffe beskrivelser, men det meste var nydelig og slutten helt perfekt. Den ga boken en dimensjon som gjorde at jeg måtte tenke over historien flere ganger. Så dette var en bok jeg kommer til å huske godt og som jeg kan tenke meg å lese om igjen. Den inneholder også meget gode partier, om kjærlighet mellom familiemedlemmer og om kamp for det som er rett. Så ikke tro at dette bare er vond bok.

Vi befinner oss i Sverige i to ulike tider. Et Sverige vi kjenner i dag, og ett Sverige der muslimer og jøder blir satt i konsentrasjonsleire. En krevende del av boken er at tiden ikke er lineær for den ene hovedpersonen. La oss kalle henne Nour. Hun forteller at hun kommer fra fremtiden og ønsker å fortelle historien sin til den andre hovedpersonen. Som er denne bokens forfatter. Passet hennes er belgisk og hun heter i det Annika, men hun snakker svensk, og ikke flamsk, og hevder å være en kvinne fra fremtiden i Annikas kropp.

Jeg tror ikke lenger at tiden er ei rett linje. Jeg tror ikke at denne historien, eller noen historier som et menneske kan fortelle, har bare en begynnelse, men flere. Og ingenting slutter egentlig.

I begynnelsen av boken møter vi en kvinne, Nour, og to menn, Amin og Hamad (Hamad har vært i Syria og blitt radikalisert av Daesh (IS)). De ifører seg bombevester og stormer et foredrag av en karikaturtegner. Han har tegnet en rekke karikaturer av profeten Muhammed, og de vil straffe ham. Her er det klare linjer til karikaturstriden i Danmark. De tar alle som er på foredraget som gisler og skyter rundt seg med maskinpistoler. Hamad blir ganske raskt drept av et skudd fra politiet. Men de andre to fortsetter. Nour oppgave er å filme det som skjer og Amin skal drepe karikaturtegneren. Men idet Amin skal til å bruke kniven på mannens hals prøver Nour å stoppe ham. Hun sier hun husker denne filmen hun lager nå, fra før, og at dette er galt. Fordi Amin ikke stopper det han vil gjøre skyter hun ham. De to var gift, det er han som kaller henne Nour, og det er litt uklart hvorfor hun skyter foruten at hun sier at hun nå husker hvem hun er.

Fortellingen til Nour, om det at hun er fra fremtiden, får henne innlagt på den psykiatriske klinikken Tundra. Det er derfra hun tar kontakt med forfatteren. Han får ark av henne der hun har skrevet sin historie, flere ark hver gang han besøker henne. Hun forteller om et Sverige der muslimer og jøder må underskrive en samfunnskontrakt som sier at de tar avstand fra mange av de tingene som utgjør islam og jødedommen. Hvis ikke er de sverigefiender og havner i Kaningården. En bydel i Gøteborg som er styrt av private sikkerhetsfirma og der de blir behandlet helt forferdelig. Forfatteren bor i denne bydelen i bokens nåtid.

Forfatteren leser om Nour på internett, og i nyhetene, og pusler sammen at Annika konverterte til islam fordi hun fikk en kjæreste fra Marokko. Som syttenåring ble hun kidnappet fra Belgia og satt i fengsel i al-Mima i Jordan. Der ble hun slått, mishandlet og fornedret.

Først og fremst havnet mennesker som var mistenkt for å være terrorister og såkalte “illegale krigere” fra land i den tredje verden, i al-Mima, men også flere europeiske og amerikanske statsborgere ble sendt dit for å bli utsatt for avhørsmetoder som var juridisk og politisk umulige i hjemlandene.

Det var etter hun kom tilbake til Belgia, fra denne leiren, hun hevdet å være Nour. Hun rømte fra foreldrene (hun forstod ikke lenger språket deres) og haiket til Sverige. Der møtte hun Amin på en buss og de ble venner og så kjærester.

Det er så mye her jeg skulle skrevet om. Men for å ta det siste først. al-Mima eksisterer ikke. Men det ligner veldig på Guantánamo. I begynnelsen av boken, før historien begynner, er det også en referanse til Guantánamo. Fangene har ingen rettigheter, de blir slått og straffet uten grunn. I boken blir de fornedret på samme måte som de amerikanske soldatene gjorde i Guantánamo. Husker du det? De kledte fanger nakne og la dem i hauger og tok fornedrende bilder. I fengselet kobler de Nour til en rekke maskiner som hun ikke vet hva gjør, men resultatet er at hun mister seg selv. Hun blir overbevist om at hun er Nour og ikke Annika.

Kaningården i fremtiden består av ulike soner der mennesker bor etter sikkerhetsnivå. Nour bor i begynnelsen sammen med foreldrene sine i et helt vanlig nabolag av Gøteborg. Men etter at de nekter å skrive under samfunnskontrakten blir de flyttet til Kaningården. Moren dør ganske fort, og faren bryter sammen på mange måter. De får servert bare grisekjøtt i denne konsentrasjonsleiren, fordi det er det den er. Vaktene er fra et privat firma og de slår og fornedrer menneskene i leiren etter behag. Det er ingen utvei. Ikke noe håp. De er der til de dør.

Vi lærte om folkemord og sånt på skolen, men det handlet bare om hvor synd det var på dem som hadde blitt rammet av det, ikke om hva som hadde skjedd med dem som drepte, hvordan de hadde ødelagt ordene sine.

Mye av det Nour ønsker å fortelle forfatteren er at dette ligger i Sveriges fremtid. Grunnen til at hun skjøt Amin var at hun husket å ha sett filmen hun lagte i fremtiden. Og at drapet i den brukes som grunn for å opprette konsentrasjonsleirene. Hun trenger forfatterens hjelp til å stoppe utviklingen. Til å få til et annet Sverige i fremtiden enn det Sverige hun kommer fra.

Det er mye å tenke over, småting en kanskje ikke ser på som galt, men satt i system blir det grusomt. Hva tenker en om andre grupper, hvor langt kan en gå i tankene før en automatisk setter de om til handling?

“De kommer til å drukne i sine mødres tårer”, sa Isra. “De som reiser dit for å dø. I neste verden.”

Dette er en vakkert skrevet dystopi. Vakker og svært tankevekkende. Jeg skulle ønske alle leste den, den kommer til å være en bok jeg anbefaler hver gang jeg snakker om bøker. Både fordi jeg likte den så godt og fordi jeg synes den er så viktig. Det er ikke så ofte en finner bøker som treffer en slik i hjertet. Jeg har opplevd det med ulike sjangre, så det er ikke det at boken er en dystopi som er grunnen. Det er mer at den forteller en historie en kan relatere seg til, der en skjønner hva det er forfatteren ønsker å si. Og der en er enig i at det forfatteren forteller er viktig. Og så hjelper det på at boken er godt skrevet. Og at det oppleves som at forfatteren har gjort grundig reserch. Så les, les!

Neuromancer av William Gibson

26 tirsdag feb 2019

Posted by in 1001 bøker, Bøker, Data/internett, Sci-fi

≈ 3 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , ,

Neuromancer er en science fiction roman skrevet av kanadiske William Gibson i 1984. Den er mitt valg for februar i Elidas 1001-bøker lesesirkel. Det vil si at denne boken står på listen over 1001 bøker du må lese før du dør. Den er i tillegg til å være en sci-fi også innenfor sjangeren cyberpunk.

“Alle grep som kjennetegner senere cyberpunk forsøk – gode såvel som dårlige – er tilstede i Nevromantiker: Urbant forfall, teknofetisjistiske subkulturer, avansert datakriminalitet, virtual reality, gen- og nervespleising og folk med mengder av teknologiske “modifikasjoner” … og sist men ikke minst, Gibsons sikre sans for noir. (Torgrim Eggen, etterord, i den norske oversettelsen av Nevromancer – Nevromantiker, 1999)

Neuromancer var vanskelig å lese. Jeg hadde valgt meg den på engelsk siden det er originalspråket, men endte opp å lese parallelt på engelsk og norsk. I tillegg måtte jeg gå til internett for å få forklaring på ord Gibson laget til denne boken. Det første og viktigste ordet er cyberspace. Som nå selvfølgelig er et kjent ord for oss alle, men som Gibson fant opp i 1984 til denne boken. Andre ord er for eksempel “simstim”. En form for teknologi som tar opp og lagrer tanker og sanseinntrykk slik at en kan koble seg på en annen persons opplevelser.

Cowboys didn’t get into simstim, he thought, because it was basically a meat toy. He knew that the trodes he used and the little plastic tiara dangling from a simstim deck were basically the same, and that the cyberspace matrix was actually a drastic simplification of the human sensorium.

Gibson bruker også japanske ord. For eksempel Pachinko som er en populær spillemaskin i Japan og Yakitori – kyllingspyd. Den første delen av boken foregår i en prefektur i Japan som heter Ninsei i byen Chiba og i gatene omtalt som Night City. Et område preget av svartebørshandel, narkotika og spillesteder. Et farlig sted å være.

Night City was like deranged experiment in social Darwinisem, designet by a bored researcher who kept one thumb permanently on the fast-forward button. Stop hustling and you sank without a trace, but move a little too swiftly and you’d break the fragile surface tension of the black marked; either way, you were gone.

Hovedpersonen Henry Dorsett Case er en cowboy. En ung mann som kan koble seg direkte på cyberspace ved hjelp av elektroder. Han er bare 24 men har allerede klart å stjele fra de han jobbet for og som straff få brent vekk den delen av ham som gjorde det mulig å være cowboy. Nå bruker han stoff og svindler sin vei gjennom the Night City. Han brenner lyset i begge ender som Gibson beskriver det. Men så møter han på Molly og Armitage. Armitage har en jobb til ham, og på en av de svarte klinikkene får han reparert evnen til å være cowboy pluss ny lever og bukspyttkjertel. Den siste hindrer han å oppnå en ruseffekt fra narkotika. Jobben går ut på å hacke seg inn i en AI (kunstig intelligens). Etterhvert blir det klart at det er en del av den kunstige intelligensen som står bak Armitage og det blir forvirrende hva han egentlig skal gjøre. Alt dette foregår i en virvel av personer og nye steder. Den siste delen av boken foregår på en egen, menneskeskapt verden ute i verdensrommet, Freeside/Spraylight (begge benevnelsene brukes). Det er der hovedkontoret til de som eier AI-en er og Case trenger å logge seg direkte på hovedterminalen.

Freeside. Freeside is many things, not all of them evident to the tourists who shuttle up and down the well. Freeside is brothel and banking nexus, pleasure dome and free port, border town and spa. Freeside is Las Vegas and the hanging gardens of Babylon, an orbital Geneva and home to a family inbred and most carefully refined, the industrial clan of Tessier and Ashpool.

Det er Tessier-Ashpool som har skapt den kunstige intelligensen. Den hjelper til å drive firmaet for dem. Men egentlig var den tenkt å gjøre mye mer og det er den sovende delen Case skal bringe frem i lyset.

Boken er full av teknologi. Den som blir brukt mest er “riggen” Case kobler seg på når han skal inn i cyberspace. Men vi møter også ungdom med plass til minnekort i egne plugger bak øret, simstim utstyr, romskip, avanserte proteser, modifiserte kroppsdeler og rombaser. Molly har for eksempel briller operert inn i ansiktet slik at du bare ser to speil hvor hun har øyne. Hun ser også klokken på innsiden av brillene, og når Case er logget på henne med simstim utstyr klarer AI-en å kommunisere det til henne i klokkefeltet. (På norsk har hun: “Tankdyrkede, sjøgrønne Nikon-transplantater“) Men fordi denne boken er skrevet i 1984 møter vi også på kassetter og disketter. Det er litt morsomt oppi det hele.

Den delen av AI-en Case skal hacke kaller seg selv Neuromancer, så en skulle tro det var der tittelen kommer fra. I etterordet i den norske utgaven skriver Torgrim Eggen: “Orginaltittelen Neuromancer er konstruert av begrepet “necromancer”, som betyr “åndemaner” eller “svartekunstner”, og “neuro-“, altså noe som har med nervesystemet å gjøre.” Det vil si at denne AI-en betegner seg selv på den måten.

Neuro from the nerves, the silver paths. Romancer. Necromancer. I call up the dead.

Jeg brukte veldig mye tid på å lese denne boken. Den er så komplisert med alle de nye ordene og beskrivelser av ting som egentlig ikke finnes. Da ble det lettere å gå til den norske utgaven og lese det på nytt der. Noen ganger var det nok og andre ganger måtte jeg slå opp ord på nettet. Jeg kunne jo selvfølgelig bare lest den norske utgaven men jeg likte ikke språket i den. Et par eksempel fra begynnelsen av boken:

“His ugliness was the stuff of legend. In an age of affordable beauty, there was something heraldic about his lack of it” – “Han var så stygg at det gikk gjeteord om det. I en tid da alle kunne ta seg råd til skjønnhet, bar Ratz det stygge trynet sitt som et våpenskjold”.

“All the speed he took, all the turns he’d taken and the corners he’d cut in Night City, and still he’d see the matrix in his sleep, bright lattices of logic unfolding across the colorless void” – “Hvor mye speed han enn tok, hvor mye han snodde seg, hvor mange stunt han dro her i Nattbyen, så han stadig Nettet for seg i søvne, logikkens lysende flettverk som foldet seg ut over det fargeløse tomrommet.”

Så jeg endte opp å lese Neuromancer både på norsk og på engelsk. Noen ganger når bøker ender opp med å virkelig kreve noe av dem så liker en dem også bedre, og jeg liker denne virkelig godt. Selv om den var vanskelig og selv om jeg brukte en hel måned på å lese den. Jeg vet likevel ikke om jeg skal anbefale den. Men hvis du liker cyberpunk og kan tenke deg å lese en klassiker, så er dette en viktig bok i sjangeren. Neuromancer er første bok i en trilogi, fulgt av Count Zero og Mona Lisa Overdrive. Jeg er ikke så sikker på at jeg vil lese videre likevel.

The Time Machine av H.G. Wells

03 søndag feb 2019

Posted by in 1001 bøker, Bøker, Sci-fi

≈ 29 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , ,

The time machineThe Time Machine, eller Tidsmaskinen på norsk, er en science fiction roman skrevet av engelske H.G. Wells (Herbert George). Den ble publisert  i 1895 og er regnet som en av de første science fiction romanene. Wells skrev bøker i mange sjangre, men huskes best for science fiction romanene Tidsmaskinen (The Time Machine) fra 1895, Doktor Moreaus øy (The Island of Doctor Moreau) fra 1896, Den usynlige mann (The Invisible Man) fra 1897, Klodenes kamp (The War of the Worlds) fra 1898 og De første mennesker på månen (The War in the Air) fra 1901. The Time Machine er en bok som lenge har stått på leselisten min, og som jeg tok frem nå fordi den står på listen over 1001-bøker du må lese før du dør og jeg prøver å få lest bøker fra den listen.

Tidsmaskinen er filmatisert og adaptert for radio, TV og tegneserier, men størst betydning har den fått for alle senere bøker om tidsreiser. Wells oppfant det som i dag blir regnet som den klassiske tidsmaskinen, med spaker å dra i og hjul som teller årene en drar enten forover eller bakover. Det å reise i tid har blitt et kjent og kjært sci-fi tema og når en har lest Tidsmaskinen er det morsomt å sammenligne med alle andre bøker av denne typen en har lest.

Her møter vi en mann som bare blir kalt the time-traveller. Han har invitert gjester til middag og gjestene blir omtalt med yrke. Jeg-personen er en av gjestene. The time-traveller viser hvordan han har regnet ut at det finnes fire dimensjoner, der tid er den fjerde dimensjonen. Han kommer så med en modell han har bygget av tidsmaskinen og får denne til å forsvinne i løse luften. Han sier at modellen har reist i tid.

Uken etter møter vi igjen en gruppe gjester som er invitert til middag. Noen er de samme som uken før og noen er nye. Gjestene finner en lapp der the time-traveller har skrevet at hvis han ikke er der til klokken 7 så må de bare begynne å spise. Gjestene gjør så, frem til en pjuskete og ustelt time-traveller står i døren og forteller han er sen fordi han har reist i tid. Han er sulten og får spise før han vil fortelle hva som har skjedd. Han sier han vil fortelle sin historie uten å bli avbrutt.  Det som følger er en reise inn i fremtiden fortalt i første person.

The time-traveller beskriver hvordan han reiser til år 802 701. Der møter han to raser som han etterhvert forstår, eller egentlig selv tenker, har utviklet seg fra arbeiderklassen og overklassen. Eloi er dem han får først kontakt med. De er vennlige, små og vakre vesener:

He was a slight creature – perhaps four feet high – clad in purple tunic, girdled at the waist with a leather belt. Sandals or buskins – I could not clearly distinguish which – were on his feet (…) He struck me as being a very beautiful and graceful creature, but indescribably frail. His flushed face reminded me of the more beautiful kind of consumptive – that hectic beauty of witch we used to hear so much.

De er ganske så forsvarsløse og redde for mørket.

Allerede etter den første turen han tar rundt i området har noen tatt tidsmaskinen hans. Han blir noe frenetisk i letingen men finner etterhvert ut at den er flyttet inn i sokkelen til en stor statue av Sfinksen. Han får ikke opp dørene og forstår heller ikke hvordan disse små vesene har flyttet den. Han leter etter verktøy for å få åpne dørene, men finner ingen, heller ingen maskiner eller noe form for måte Eloi kan lage klærne sine. De spiser bare frukt og sover i store saler i de eneste bygningene som finnes.

Han finner noe som ligner luftekanaler som går ned i bakken. Og mens han undersøker den ene får han det første glimtet av den andre rasen. Disse kalles Morlocks:

My impression of it is, of course, imperfect; but I know it was a dull white, and had strange large greyish-red eyes; also that there was flaxen hair on its head and down its back. — gradually, the truth dawned on me: that Man had not remained one species, but had differentiated into two destinct animals.

Denne rasen, finner han ut, lever under jorden. De kommer bare ut om natten. Da fanger de til gjengjeld de av Eloi de kan få tak i og bruker dem til mat.

På Wikipedia blir ordene Eloi og Morlock forklart. Eloi er flertall for Elohim, som er små guder i Det gamle Testamentet. Ordet Morlock er litt mer uklart, men kan referere til den Kanaanittiske guden Moloch som er forbundet med barneoffringer.

The Time Machine er en liten bok på bare 118 sider. Det er ikke så uvanlig for tiden den er skrevet i. Den inneholder også endel ord som ble brukt i Viktoriatidens England. Ord som ikke brukes lenger og som jeg måtte slå opp. Likevel var språket nydelig og enkelt å lese. En ser virkelig for seg de små Eloiene, deres lek i elven, latter og uanstrengte livsform. Jorden er grønn og frodig, varm og ganske tørr med bare noen få bygninger iblant store mengder trær og busker. Jeg er glad jeg endelig tok meg tid til å lese denne boken. Den anbefales.

time machine

The time machine from the 1960 George Pal adaptation of H.G. Wells’s “The Time Machine”.

MaddAddam trilogien av Margaret Atwood

14 torsdag jun 2018

Posted by in Bøker, Dystopi

≈ 6 Comments

Tags

, , , , , , , , , , ,

Jeg må prøve å skrive noen ord om de tre bøkene Oryx og Crake, Flommens år og MaddAddam av canadiske Margaret Atwood. Men først noen ord om forfatteren. Hun ble født i 1939 og har siden det skrevet 16 romaner (12 av dem er oversatt til norsk), 9 novellesamlinger (2 er oversatt) og 17 diktsamlinger (2 er oversatt). Hun er med andre ord en svært produktiv forfatter. Atwood har fått en mengde priser, og jeg er ikke alene om å synes hun skulle fått Nobels litteraturpris. Jeg har begynt et prosjekt for meg selv der jeg skal prøve å lese hvertfall de viktigste bøkene hennes.

De tre bøkene jeg skal skrive om i dag utgjør den dystopiske trilogien MaddAddam. Dystopi er en undersjanger av science fiction der noe har gått galt og der handlingen er satt til det som blir det motsatte av utopi. Det kan være 3. verdenskrig, en sykdom eller lignende som utsletter det meste av verdens befolkning. De gjenværende må kjempe for å overleve, ikke minst fordi en mengde håndverk har gått tapt. Det er for eksempel ingen urmakere, papirprodusenter, mekanikere og for ikke å snakke om matprodusenter igjen. Så menneskene må tilbake til en form for jordbruk og dyrehold, samt plyndre det som står igjen av bygninger for mat og det nødvendigste av ting vi trenger i hverdagen. En mengde dyreraser har gått tapt, og de finnes flere genspleisede dyr, som lamløver og varskunker. (Det betyr også at det ikke finnes fremtidsmaskiner, romskip eller utenomjordiske karakterer i bøkene.)

I MaddAddam trilogien følger vi flere tidsløp og flere personer, men det er ikke vanskelig å følge vekslingen for alt hører sammen. Av og til får noen mennesker kallenavn slik at du ikke er helt sikker på at alt handler om samme person før i slutten av boken, men det gjør det bare spennende. Handlingen er ikke plassert i en bestemt tid, men verden lider under menneskenes plyndring. Solen brenner, slik at en forstår det er store hull i ozonlaget og det kommer store tordenvær hver ettermiddag. Det mest fremtidsrettede er hvor mye som gjøres ved genmanipulering. For eksempel vokser det menneskehår på sauer (hårfår) som blir festet til hodeskallen på mennesket og gror videre der. Det er flere store selskap som jobber med ulike former for genmodifisering, alt fra å gjøre menneskene vakrere til å skape sykdommer (og i hemmelighet plassere dem i vitaminpiller) for så selge pillene som skal kurere dem. Det er stor forskjell på rik og fattig. De som har fått jobb i de store selskapene, fra sjefer til vaskehjelpen bor i enklaver (som inngjerdede samfunn). Og de fattige, og de som jobber med alt mulig annet, bor på utsiden i det farlige plebland. Farlig fordi det er en veldig høy kriminalitet der.

Vi følger karakterer både på innsiden og på utsiden av enklavene. Noen er født i en enklave og noen har fått jobb der. I Oryx og Crake møter vi Snømann, som er vokter over en gjeng genmanipulerte mennesker. De er meget forskjellige fra oss. De har “løpetid”, innebygget beskyttelse for solen, spiser kun gress og grønne planter, synger med en egen glassklar stemme, kan male som katter for å helbrede hverandre mm. Disse menneskene ble laget av Crake ved hjelp av en gjeng eksperter som ble kidnappet fra andre steder for å jobbe med dette. Men Crake, og partneren hans Oryx døde og det blir opp til Snømann å passe på dem. Han bor nede ved sjøen og har bare det aller nødvendigste for å overleve. Men han skaper en mytologi rundt Oryx og Crake for “crakerne” som han kaller de nye menneskene. I bytte får han fisk de fanger til ham. Den første boken handler og disse få karakterene, men vi får i tilbakeblikk og fortellingene lære om hva som egentlig skjedde og hva som gjør at de er i den situasjonen de er.

I Flommens år møter vi gartnerne. De er en religiøs gruppe med en tro skapt av Adam En. De prøver å ta vare på minnet om alle de utdødde artene og lever et liv som veganere. På taket av bygninger, og i mørke rom dyrker de det de trenger. Alt slags grønnsaker og grøntfôr pluss sopp og honning. Bygningene står i plebland, så de er meget utsatte for de kriminelle. Men samtidig ser folk på dem som skrullinger som ikke har noe verd å stjele. En av dem som er blant gartnerne er Toby. Hun ble reddet fra en mann som virkelig mishandlet henne, og der har gartnerne fått en stor fiende. Så etterhvert blir hun sendt til en enklave for å jobbe der, slik at han ikke skal få tak i henne. I Flommens år følger vi to tidsløp. Nåtiden, som er 25 år etter at verden gikk i stykker, og det året alt gikk galt, som av gartnerne kalles Flommens år. Etterhvert forstår vi enda mer enn det vi gjorde i Oryx og Crake, og det at tinge settes i sin rett omstendighet er en stor drivkraft til å lese vider.

MaddaddamI MaddAddam, som er den siste boken er det fremdeles gartnerne vi følger. Toby er hovedperson og jeg-person. Men samtidig fortelles historien om Zeb. Tobys kjæreste og en viktig person i Flommens år. Hans historie er virkelig spennende. Gartnerne tar seg nå av “crakerne”, i den grad de trenger å bli tatt hånd om. Et samfunn har vokst frem, om et veldig lite samfunn. Alt knyttes sammen i MaddAddam, flere navn og kallenavn blir avslørt og flere sammenhenger satt lys på. I den grad jeg likte noen av bøkene bedre enn de andre var det MaddAddam som var best. Men det betyr ikke at ikke alle tre er fantastisk gode, for det er de.

Jeg elsker virkelig denne trilogien og ofte er det vanskeligst å skrive om bøker som virkelig får bety noe for en. Ordene blir for små og fattige og en kan bare hinte om hva de får bety for en. Men en viktig ting er at dette er bøker også for de som til vanlig ikke leser science fiction. Som sagt inneholder de ikke hverken romskip eller utenomjordiske eller overnaturlige karakterer. Men handler om en fremtid der mennesket aldri lærte å ta vare på jorden de lever på. I alle fall ikke før det er for sent. Genmodifiseringen kan synes ekstrem, men i et etterord til bøkene skriver forfatteren at alle de tingene hun har skrevet om gener allerede finnes. Hun har rådført seg med biologer og forskere, og vi kan de grusomme og utrolige tingene hun beskriver. De er bare ikke “satt ut i livet” men befinner seg i laboratorier rundt om i verden. Vi har heldigvis lover som beskytter oss for det meste av genmanipulering. Men en dag kan det være at de rikt medisinselskapene, eller biologiske universitetene får lov til å prøve ut det de kan. Vi har ingen garantier. På det grunnlaget handler bøkene om en mulig fremtid, om enn om en meget skremmende fremtid.

Det mørke tårn av Stephen King er mine favorittbøker og kommer som film

08 torsdag jun 2017

Posted by in Bøker, Film

≈ 2 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

The Dark Tower, eller Det mørke tårn, er en serie på syv bøker skrevet av Stephen King. De er mine favorittbøker og når jeg snakker om dem begynner jeg ofte med å si at de ikke er grøssere, siden det er det flere først og fremst tenker at denne forfatteren skriver. De er en blanding av sjangere hvor fantasy, western, spenning, eventyr og science fiction er fremtredende deler. King sier han ble inspirert av diktet “Childe Roland to the Dark Tower came” av Robert Browning. Bøkene handler om Roland (Deschain) av Gilead. En gunslinger, det vil si en ridder, fredsdommer og diplomat, med pistoler istedenfor sverd. Han kommer fra adelen i et land som er borte og lever i en verden som har gått videre. Før levde det folk der, som hadde alle de tingene vi har, olje, biler, maskiner, roboter, våpen, datamaskiner osv. Men noe skjedde, noe som var verre enn en atomkrig, og nå er det bare ytterst få ting som virker. De som er igjen lever i noe som ligner på middelalderen og samtidig i en westernverden (tenk Clint Eastwood). De kan ingenting om maskinene og har glemt mye av vitenskapen, blant annet vet de ikke lenger hvordan vi lager papir. Ved siden av det lille de har igjen av fysikk og kjemi lever magi som en helt naturlig del. Tiden er svært annerledes og går av og til fortere og av og til senere.

Roland er på reise for å finne det mørke tårn. Han dro hjemmefra som ung gutt og har stort sett ridd hest mot senter av verden. Men da vi møter han i den første boken er han til fots: “The man in black fled across the desert and the gunslinger followed” er første setning og inneholder mye av handlingen. Den svartkledte er Marten eller Maerlyn men også Randall Flagg og en mann som heter Walter. En trollmann som jobbet for faren hans og som forførte moren hans. Han jobber for “the Crimson king” som vil ødelegge det mørke tårnet og Roland vil drepe han for det han gjorde mot familien og for å beskytte tårnet. Tårnet er som et senter i alle verdener, og fra det går det 12 stråler som støtter det. Tenk deg multiple dimensjoner, og et tårn som holder alt stabilt. Men nå har flere av strålene røket og tårnet trenger hjelp for å bli stående. Allerede i ørkenen (fra begynnelsen av bøkene) kommer det en gutt, Jake Chambers, fra New York i vår verden til Rolands verden og etterhvert kommer også Eddie Dean og Susanna (fra New York). Selv om de er fra samme by er de fra ulike tider. Det vil si at Susanna kommer gjennom døren fra 1964, Eddie og Jake er født omtrent samtidig, men Jake kommer gjennom i 1977, og Eddie i 1987. De kommer gjennom det som er dører mellom Rolands verden og vår verden. De to dørene Eddie og Susanna kom gjennom var svært tydelige. Det var ikke Jakes dør, men den var til gjengjeld svært dramatisk. Senere finner de andre typer dører og andre måter å reise til vår verden på. For det er en viktig ting i New York som har veldig mye med reisen til Det mørke tårn å gjøre.

Eddie er narkoman og Susanna mangler ben og sitter i rullestol samtidig som hun har den psykiatriske diagnosen multiple personligheter. (Derfor har jeg ikke skrevet etternavnet hennes. Hun kommer gjennom som Odetta Holmes, blir Detta Walker og så Susanna Dean, og Mia). Men det går ikke lang tid før de alle er på vei til å bli gunslingere. De hjelper Roland og sammen med dem kommer det frem mykere sider hos den sterke mannen. Hele reisen til tårnet har vært målet og underveis har han mistet alt til mannen i svart. Nå må han lære at en ikke trenger gjøre alt alene og at han har venner. Det er en viktig lærdom for ham. Det er vanskelig å si hvor gammel Roland er når han møter Jake. Rundt 200 høres sannsynlig ut, men han fremstår som en mann på rundt 40-50. Senere har tiden gått svært fort for i bok fem mener noen som han snakker med at Gilead forsvant for over tusen år siden og han sier selv han har vært på reise i 1000 år. Tiden virker med andre ord ikke.

Mye av bøkene handler om historiefortelling. Vi får høre mange av Rolands historier over leirbålet om kvelden, og også Jake, Eddie og Susannas historier blir fortalt. Etter hvert som de møter folk på veien er historiene deres noe av de viktigste. Stephen King begynte å skrive den første boken da han var nitten år gammel, men så la han den bort og skrev alle sine andre kjente bøker. I 1999 var han i en bilulykke hvor han ble sterkt skadet. I et forord i bøkene forteller han at han da fikk for seg at han måtte fullføre historien om Roland og han tok opp igjen skrivingen. Han skrev ulykken og seg selv inn i bøkene og det ble til slutt syv (åtte) bøker før serien var ferdig. Du finner personer fra flere av de andre bøkene til King i Det mørke tårn, eller du kan si at du finner karakterer fra Det mørke tårn i flere av de andre av Kings bøker. Historien rundt Roland og hans ka-tet (skjebnefelleskap) dekker et helt univers, både som episk fortelling, (det vil si at forfatteren har skapt en egen verden hvor handlingen er lagt), og som det universet Kings bøker befinner seg i. Jeg sier at dette er mine favorittbøker, men de er også mange andres favorittbøker. De blir regnet blant de store episke verkene innen fantasy på linje med Ringenes Herre, Harry Potter og Game of Thrones.

Bøkene er: The Gunslinger (Revolvermannen), The drawing of the three (De utvalgte), The waste lands (Ødemarken), Wizard and glass (Trollmannen og glasskulen), Wolves of the Calla (Ulvene), Song of Susannah (Susannahs sang) og The dark tower (Det mørke tårn). Det har etterhvert kommet ut tegneserier som både forteller historien fra bøkene og tegneserier som forteller de historiene Roland forteller over leirbålet. I tillegg til en “ekstra” bok; The wind through the keyhole (som regnes som bok 4,5) og en novelle; “The little sisters of Eluria“. Det er laget et spill som heter Discordia, og 18. august har filmen premiere i Norge. Idris Alba spiller Roland, Matthew McConaughey “The man in black” og Tom Taylor spiller Jake Chambers. Filmen er ikke en filmatisering av bøkene selv om viktige personer, steder og ting er i begge deler. Men historien om Roland, eller rettere sagt historien om reisen til tårnet er en sirkel (som alle som har lest bøkene vet, og som er svært forvirrende for dem som ikke har lest dem). Så ikke tenk på det hvis ikke du har lest bøkene. Stephen King tweetet for ikke så lenge siden et bilde som sier “Last time around” – altså siste sirkel. Som gjør fans enda mer oppspilte på å se filmen – hvis det betyr at filmen fortsetter der bøkene slutter og på bildet er det et horn, som Roland trenger! Nei, nå skal jeg ikke si mer. 




Smakebit – Kildens vokter

19 søndag mar 2017

Posted by in Boktema

≈ 23 Comments

Tags

, , , , ,

I dag snør det i Vest Agder. Det var en rimelig stor overraskelse siden det var 8 grader og sol i går. Ikke det at det er rare snøvær, men hagen utenfor kontorvinduet mitt er hvit. Sammen med alle de hvite husene i denne sørlandsbyen, skaper det en spesiell effekt. Så jeg har noe pent å se på mens jeg skriver min smakebit til Flukten fra virkeligheten og ser på deres smakebiter.

Jeg leste ferdig Caraval av Stephanie Garber i går. Den må du ta en titt på hvis du er glad i ungdomsbøker og fantasy. Jeg synes den er meget bra. I dag skal begynne på en sci-fi ungdomsbok jeg kjøpte på Mammut, nemlig Kildens vokter av Emmi Itäranta. Hun er fra Finland, som det er lett å se av navnet. Kildens vokter ble gitt ut samtidig på finsk og engelsk i 2012 og er nå oversatt til 25 språk. Den har et så interessant cover at det var det som dro meg mot dem. Samtidig som at jeg hadde lest resten av ungdomsbøkene på Mammut dette året. Boken begynner slik:

Fra forlaget:
Kildens vokter er en science fiction-roman for unge voksne og voksne lesere, om et skandinavisk samfunn en gang i framtiden der ferskvann er blitt mangelvare. Noria, den søtten år gamle datteren til landsbyens temester, arver den viktige stillingen etter faren da han dør. Samtidig blir hun den eneste bæreren av en stor og farlig hemmelighet: Hun vet nemlig om en kilde med ferskvann som skjuler seg inne i fjellet. Det diktatoriske regimet som styrer samfunnet, jakter på alle som skjuler drikkevann, og Noria kommer snart i en svært vanskelig stilling der hun må velge mellom å hjelpe venner og bekjente fra døden ved å gi dem ferskvann, og med det sette seg selv i dødsfare, eller å spille på lag med det korrupte styresettet som sakte, men sikkert destruerer hele samfunnet. Kunnskap er makt, men for Norias del blir kunnskapen også en kilde til fare og mulig død.