Tag Archives: kidnapping

Krim lest i 2020 #4

12 torsdag mar 2020

Posted by in Bøker, Krim

≈ 4 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Tre av bøkene i dette innlegget har jeg fått som leseeksemplar. Men det jeg skriver om dem er bare mine egne tanker. Jærtegn har jeg fått fra Gyldendal, Djevelens yngel av Capitana og Dykket av Vigmostad Bjørke. Den siste, Slakt, har jeg lånt på biblioteket. Disse krim-innleggene er ment å handle om det jeg har lest i år. Men det er en bok jeg leste i fjor jeg ikke har skrevet om, og som jeg synes fortjener å bli nevnt. Det er:

Slakt av Espen Skjerven

SlaktSlakt er lokal krim for meg, jeg bor bare ett par mil lenger sør (for Stavanger), som er hvor politibetjentene Tom Grayston og Dagny Stokka har sin jobb. Forfatteren Espen Skjerven er dommer i Jæren tingrett med bakgrunn som advokat både i Økokrim og Kripos. Så han har bered erfaring fra miljøet han skriver om. Han bor på Sandnes, og er den første krimforfatteren som skriver om dette området. (Så vidt jeg vet). Slakt er forfatterens debut. Hovedpersonen i boken er Tom Grayson, og han har bakgrunn fra Forsvarets spesialstyrker og Beredskapstroppen. Så det er en karakter som har vært i tøffe situasjoner før.

Slakt handler først om en rettsak der en mann er siktet for et ganske så grotesk dobbeldrap. Han blir dømt, men Tom Grayson er ikke enig i hvordan denne saken ble etterforsket, og starter derfor å snuse rundt drapene. Han finner snart en gruppe som driver med prostitusjon. Det er ille nok i seg selv, men etterhvert blir det klart at de prostituerer barn, de er pedofile og overgripere. Det er mange tøffe avsnitt å lese rundt dette, men samtidig skriver Skjerven på en stram og virkelighetsnær måte som gjør at en holder ut. Det er likevel ganske vanlig med politi som ikke vil høre på sjefer, eller her retten, og som mener de selv vet best. Det er nesten så vi venter at det er slik det skal være i en kriminalroman, men jeg er litt lei det.

Tom Grayson har en søster som sitter i rullestol og en mor som gir ham skylden for dette (bilulykke). Han har også to barn i Oslo som han ser alt for lite til. Det er vel mest vanlig at hovedpersonene i en kriminalroman har et konfliktfylt forhold til familien, og ofte evig dårlig samvittighet overfor barna. Slik også med Grayson. I tillegg – og selvfølgelig, skulle jeg nesten sagt, blir disse familiemedlemmene involvert i etterforskningen. Eller rettere sagt involvert av kjeltringene. Dette gjør slutten svært fartsfylt og spennende og ikke minst overraskende, og alt i alt tenker jeg at dette er en god krim jeg kan anbefale.

Jærtegn av Christoffer Carlsson

JærtegnDette ble etterhvert en ganske bra krim, men den var ikke det fra begynnelsen. Jeg tenker det er greit å vite hvis du skal lese den. Den blir bedre.

Forlaget har gitt Jærtegn beskrivelsen; en roman om en forbrytelse. Og det er det den er. I 1994 blir en kvinne drept og huset satt fyr på. Ikke lenge etter blir kjæresten hennes arrestert og dømt for mordet. Han heter Edvard og er onkel til en gutt på åtte som heter Isak. De to har et veldig nært forhold og Isak tilbringer hver søndag sammen med onkelen sin. Når Edvard da blir dømt for mord faller tilværelsen sammen rundt Isak og han vokser opp med bildet av en morder, uten å kunne forstå hva som skjedde. Vi blir kjent med miljøet rundt Isak og med politimannen Vidar. Han har ikke noen ledende stilling i etterforskningen, men er den som snakker med Isak.

Det er i denne delen jeg sliter litt. Vidar og Isak har alternerende kapittel og i hodet mitt har kapitlene med Isak i jeg-form barnestemme. Det er vanskelig å skifte mellom den stemmen og voksenstemmen til Vidar. På tross av alt det groteske får jeg litt barnebokfølelse.

Vi møter så Vidar og Isak igjen ni år senere 2004. Det går ikke så bra med Isak. Han ble mobbet og uglesett. Ikke fordi han er den han er, men fordi onkelen har myrdet noen. En svært urettferdig måte å behandle et barn. Vidar stiller spørsmål ved etterforskningen sånn for seg selv. Men finner ingen gode svar. Så her handler boken om Isak som tror han har det i seg å myrde fordi onkelen kunne det, og fordi bygdedyret så absolutt mener han ikke er like verdifull som andre. Han havner i en del slåsskamper og får noen smådommer.

Den siste delen av boken har handling fra 2017, tolv år senere. Vidar har sluttet som politibetjent og Isak har fått kjæreste og venter barn. En dag forsvinner Isak, og de fleste tenker han har stukket av. Men Vidar klarer ikke helt slippe taket. Jeg likte godt de to siste delene av boken. Den er som en kriminalroman, men også som en fortelling om menneskeskjebner. Så den har en dybde det ikke er vanlig å finne i denne typen bøker. Derfor anbefales den.

Djevelens yngel av Myriam H. Bjerkli

Djevelens yngelDjevelens yngel er tredje bok i Kodal-trilogien. De to første er Lille Linerle og Stella Polaris. Både Mari, som forsvant i den første boken og Stella som hadde hovedrolle i bok to er med i denne boken. Sammen med viktige karakterer i familien og omgangskretsen. Det samme er politibetjentene Håkon Haakonsen og Anders Gullbrandsen.

I Stella Polaris kidnapper Mari lillebroren sin Eivind. I denne boken fyker de bortover veien fra Sandefjord til Kodal da Mari kolliderer med en gutt på sykkel og kjører av veien. De forsvinner over autovernet og langt ned en skråning, hvor de ikke er synlige fra veien. Eivind blir etterlyst og en stor etterforskning blir satt i gang. En eldre gutt som heter Tobias blir også borte, og bare vi vet at Mari har kjørt på ham. Rett bak Mari kommer det en bil med en kvinne som har drukket litt og som snakker i telefonen. Hun kjører også over Tobias og tror det er hun som har drept ham. Derfor putter hun ham i bagasjerommet og gjemmer sykkelen i veikanten. Rett etterpå kommer Stella (fra bok 2) med sin sønn. De ser sykkelen, sønnen vil gjerne ha den og hun tar den med. Da er alle karakterene involvert i samme hendelse.

Djevelens yngel plukker absolutt opp alle trådene fra de to første bøkene og lar ikke noe bli igjen. På den måten er den en fin og selvforklarende kriminalroman. Men jeg synes Lille Linerle, og Stella Polaris var bedre. Bjerkli hadde en nerve da hun skrev om overgrep i ulike former, som mangler i denne oppsummeringen. Nå må du ikke tro boken er dårlig, for det er den absolutt ikke. Men den er ikke helt så god som sine forgjengere. Det er også en bok som er helt avhengig av at du leser de to første hvis du skal forstå alle henvisningene til det som har skjedd før, og hvorfor det også blir begått et mord mot slutten av boken.

Denne anbefales som tredje bok i en trilogi. Fordi den rydder så nydelig opp i alt. Jeg elsker det. Det er så ofte at det ikke skjer, eller at forfatteren glemmer noe han eller hun burde tatt med. Dette er en ryddig og spennende kriminalroman, og anbefales.

Dykket av Frits de Bourg

DykketI omtalen fra forlaget står det at Frits de Bourg er norsk krims best bevarte hemmelighet. Og det var han for meg. Dykket er femte bok om journalisten Nicolay Wolff. Men jeg hadde ikke hørt om forfatteren før nå. Dykket var så bra at jeg har bestilt de fire første bøkene på biblioteket. (Det er det imidlertid ikke så uvanlig at jeg gjør). Så jeg anbefaler at flere leser denne boken.

Nicolay Wolff har tydeligvis slitt med morfin-avhengighet og alkoholisme, men er fri begge deler da han kommer til Holmestrand. (Han er fra Drammen). Jenny Borgelin har ringt og bedt om hjelp. Broren hennes ligger igjen i Oslofjorden, i et vrak fra krigen som er fylt med ammunisjon. Han og faren drev et dykkerfirma og nå da de begge er døde har Jenny overtatt. Kommunen vil ikke hjelpe til å hente opp liket av broren fra vraket, fordi det er for farlig å dykke der på grunn av ammunisjonen. Jenny får Nicolay, etter litt press, til å være med på å hente ut broren. Men rundt dem skjer der merkelige ting.

Enkelte i Holmestrand får bibelsitater i posten. Det samme får Nicolay. Det viser seg at vraket i fjorden er fullt av morfin, som frister Nicolay over evne og han faller tilbake til morfinmisbruk. To jenter er døde, og det foregår noe blant de rikeste og mektigste i kommunen. Nicolay har egentlig nok med seg selv, men han blir for nysgjerrig og setter igang med å prøve å finne ut hvorfor jentene er døde. Hvem har noe med morfinen å gjøre, og hvilke av de rike og mektige er involvert i dette. Nicolay er ikke mørkredd og stiller tøffe spørsmål, men blir derfor også presset tilbake. Til sammen er dette en spennende, og ganske tynn bok, som anbefales.

kriminalitet

Øyevitnet og Skyggespillet av Anna Bågstam

01 onsdag jan 2020

Posted by in Bøker, Krim

≈ 6 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , ,

ØyevitnetØyevitnet og Skyggespillet er de to første kriminalromanene i den nye serien “Mordene i Lerviken” av svenske Anna Bågstam. Jeg har fått dem som leseeksemplar fra Panta forlag, men det jeg skriver om dem er min personlige leseopplevelse. Øyevitnet ble utgitt i 2018 og Skyggespillet blir utgitt i år.

Harriet Vestberg er ansatt i en administrativ stilling innen det svenske politiet. Jeg vet ikke om vi har den typen stillinger i Norge. Det er både deler av en etterforskning hun kan være med på, og ikke. Hun jobber med grov kriminalitet, er med på forhør og å etterforske mord. Men hun kan ikke jage kjeltringer eller være med på det som kalles operative oppdrag i boken. Harriet er likevel en person som ikke viker unna utfordringer, så hun drar til der mordet er begått, snakker med folk og gjør det hun kan for å finne ut av hvem som er morderen. Selvfølgelig, ville jeg nesten si. Det er klart hovedpersonen i en kriminalroman er proaktiv og gjør ting sjefen kanskje ikke helt er enig i.

Arbeidsplassen hennes er en politistasjon i Lerviken, ved Ôresund. Der bor faren hennes og han har blitt litt glemsom og rørete. Så hun har flyttet for å ta seg av ham, samtidig som det å jobbe med grov kriminalitet var noe hun hadde lyst til. Når det er sagt, så lengter hun av og til tilbake til Stockholm og arbeidet med unge lovbrytere. Spesielt fordi hun ikke helt får det til med alle hun jobber med. Hun føler seg holdt utenfor og at noen av kollegene hennes ikke helt ser på henne som en politi – mer som en kontoransatt. Sjefen er også utfordrende, men det forholdet kommer seg etterhvert.

Disse to bøkene inneholder begge en virkelig spennende historie. Jeg kan ikke skrive så detaljert om det, siden detaljer i en krim ofte er ting en ønsker å finne ut av selv. Og delvis fordi du gjerne ikke vil vite så mye om bok to, før du har lest bok en. Så jeg skal først og fremst begrense meg til opplysninger som står bak på bøkene og som ikke ødelegger for historien. En viktig del av bøkene er at i slutten så får du en skikkelig cliffhanger. Historien i neste bok starter i slutten på den forrige, og fordi det gjør det i bok to, Skyggespillet, og, så gleder jeg meg allerede til bok tre. “Dessverre for meg” kommer Skyggespillet ut i 2020, så jeg må vente en stund før jeg får lest bok tre. Men det er også et godt tegn at jeg allerede gleder meg til Bågstam skriver neste bok! (Det som står i slutten om noe som er en stor del av historien i neste bok blir gjentatt i boken det gjelder, så du trenger ikke huske det).

I Øyevitnet har Harriet nettopp flyttet, så noe handler om hvordan hun finner seg til rette og om problemene med faren hennes. Også frustrasjoner over at broren ikke stiller opp slik hun synes han bør og forholdet til venninnen Lisa får plass. Bågstam bygger en verden rundt Harriet og det er en fin del av bøkene. En kvinne blir funnet brutalt dept allerede dagen etter Harriet flytter. Mordet er full av spesielle detaljer og Harriet, som har vært på besøk i Lerviken hos faren sin, i hele oppveksten, kjenner kvinnen det gjelder, og mannen hennes. Hun opplever at noen snakker med henne fordi de vet hvem hun er, men også at noen har mørke hemmeligheter hun ikke ante noe om. Det er ikke alt i Lerviken som er så idyllisk som det hun trodde det var.

I neste bok, Skyggespillet blir en kvinne kidnappet, og i etterforskningen finner en opplysninger som kan sammen med et mulig terror-nettverk. Det skal holdes et stort møte som samler politikere fra hele EU, og dette er ikke noe Harriet kan være med på. Så hun kan derfor etterforske i skyggene og finner selvfølgelig ut ting kollegene hennes ikke finner. En blir litt irritert på Harriets vegne når de andre ikke aksepterer henne. Så derfor heier en ekstra på henne når hun gjør viktige oppdagelser. Akkurat slik det skal være i en god kriminalroman.

Jeg synes Øyevitnet og Skyggespillet er godt skrevet. De er både spennende og underholdende. Selv om mordene kan være grove er bøkene hyggelige og passer derfor godt også til de som ikke synes noe om blodige detaljer. Etterforskningen er intelligent, det er min favoritt, fremfor rent polititeknisk. Jeg liker å ha en dyktig etterforsker i hovedrollen, gjerne en som må gå mot strømmen og kjempe for sin plass. Lerviken blir levende for oss fordi Harriet kjenner folk der og kan introdusere dem for oss. Hun opplever etterhvert også kjærligheten, og selv om den kanskje ikke er bare enkel, så er den med på å gjøre Harriet til en tredimensjonal karakter og historiene i bøkene bedre. Øyevitnet og Skyggespillet anbefales!

Krim som får det til å gå kaldt nedover ryggen din i sommervarmen #2

08 lørdag jul 2017

Posted by in Krim

≈ 8 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Jeg leser mye krim, og ofte krim som også passer under kategorien thriller. Så jeg tenkte det ville være greit å samle sammen noen av de jeg har lest og gi deg en liten presentasjon.

Bro, bro brille av M. J. Arlidge

Bro, bro brille er den andre boken om politietterforsker Helen Grace fra Southampton i England. Jeg har de 2 neste bøkene og, men har ikke kommet så langt som å få lest dem. Det er ikke på grunn av at de ikke er gode nok, men bare at jeg har så mange bøker jeg har lyst til å lese.

Helen Grace må etterforske en sak der horekunder finnes brutalt drept i et horestrøk. Drapene skjer i den mørkeste og fattigste delen av byen, men mennene er “vanlige” menn med gode liv og familie. Det er klart at det er noen som angriper det at de svikter denne familien. Men ligger det mer bak?

Helen Grace blir satt på sidelinjen fordi hun involverer seg for personlig, men det hindrer henne ikke i å fortsette etterforskningen. Hun er en røff kvinne som forventer mye av kollegene og seg selv, men hun har også en røff politisjef over seg som ikke stiller mindre krav Og slik det er i alle krimbøker med en suspendert politietterforsker så er det hun som til slutt finner seriemorderen. Jakten på denne morderen er spennende og fartsfylt. Noen ganger møter de blindveier, men sakte men sikkert sirkler de seg inn på riktig person. Jeg anbefaler både den første boken om Helen Grace; Elle Melle, og jeg vil fortsette å lese denne serien.

Speilenes bok av E.O. Chirovici

Speilenes bok kom ut dette året og er skrevet av rumenske E.O. Chirovici. Den er Chirovicis først bok på engelsk og et allerede solgt til 18 land. Agenten Peter Katz får tilsendt deler av et manus fra en forfatter som kaller seg Richard Flynn. Manuset har tittelen Speilenes bok og handler om Flynns tid ved Princeton universitetet på åttitallet. Den handler om Flynns store forelskelse og om hans arbeid hos den berømte professoren Joseph Wieder. Jenta han er forelsket i er Wieders protege og han blir tatt inn i varmen på grunn av henne. Jobben hans blir å alfabetisere bøkene til Wieder og han får en nøkkel så han kan komme og gå som han vil.

Etter en stund blir Wieder drept og mistanken faller på Flynn. Men politiet, og detektiv Roy Freeman, klarer ikke bevise noe. Nå tror Katz at Flynn vil bruke boken til å tilstå det han har gjort. Katz drar til Flynn for å få resten av manuset, men da han kommer frem er Flynn død. Katz leier seg en gravejournalist for å finne sannheten om mordet og sammen med politimannen Roy Freeman, som nå har fått alzheimer prøver de å løse det 20 år gamle mordet.

Dette er en “whodunnit”, selv om det bare er i den siste delen av boken de leter etter morderen. Den første delen er nødvendig for å lage historien og for å få deg til å prøve å finne morderen selv. Skikkelig smart gjort og bygget opp. Jeg håper vi får flere bøker fra Chirovici.

Det blå barnet av Eirik Husby Sæther

Det blå barnet er den fjerne kriminalromanen til politietterforsker Eirik Husby Sæther. Han jobber på kriminalvakta i Oslo og ser baksiden av byen hver dag. De to første bøkene hans, Lobotomisten og Heksedoktoren fulgte en ung og hjernevasket gutt gjennom Nordmarka til Sør-Amerika. Mens Judaskysset, og denne siste boken har handling fra Oslo og kriminalvakta.

Hovedpersonen er Mikael Wulf, og han tilkalles ved brå død, likfunn og voldtekter. I Judaskysset ble vi også kjent med hans narkomane fosterbror William som kom litt for nærme et mord. Men i Det blå barnet har William blitt bedre. Nå er det moren sin Mikael må ta seg av. Hun har fått alzheimer og han må flytte moren sin til lukket avdeling på aldersheimen. Han besøker moren mens hun sover og ser blod på puten hennes som må være fra den som hadde rommet før henne. Det gjør ham nysgjerrig og han begynner å gå aldershjemmet nærmere i sømmene. Samtidig er moren veldig opptatt av det blå barnet og han forstår det er noe i fortiden han må finne ut av.

Samtidig forteller denne boken om fortiden i Mikals familie. Om livet på spinneriet i Kristiania tidlig på 1900-tallet. Om voldtekt, barnefødsel og det blå barnet. Forfatteren sier selv at “poenget med boken er å vise arv og hvordan fortid påvirker fremtid, og at valg kan få ringvirkninger utover vår egen levetid“. Han fortsetter med “Jeg tror faktisk at DNA styrer ganske mye av hvem vi er, og det kommer jo fra foreldre. Personlighet og styrker og svakheter er også DNA … Men mennesker kan også selv gjøre forandringer i sitt eget DNA ved adferd, og gi noe bedre videre til sine barn.”

Jeg synes bøkene til Sæther blir bedre og bedre. De to første var grusomme og mer thrillere, mens Judaskysset viste det ekle og grusomme med livet til en narkoman i Oslo. Det blå barnet er original, det vil si med en historie jeg ikke har hørt før, samtidig som Sæther skriver godt og nært og medrivende.

Naboparet av Shari Lapena

Naboparet er en psykologisk debutthriller skrevet av den canadiske advokaten Shari Lapena. Den er noe så sjeldent som en thriller som er spennende helt fra først kapittel, i motsetning til mange thrillere som ikke blir skremmende/spennende før på slutten.

I Naboparet møter vi Anne og Marco som lar sin seks måneder gamle datter bli igjen hjemme i sengen mens de går til naboene og spiser middag. De ser til henne hver halvtime, men likevel er det noen som klarer å stjele henne. Politiet kommer og letingen er i gang, men de finner ingen svar. Annes meget rike foreldre er også der for å hjelpe dem og de utlyser en dusør. Politiet vender seg etterhvert til foreldrene og tror først det er den ene og så den andre som har drept henne. Også naboene de var til middag hos blir mistenkt.

Denne thrilleren er nådeløst spennende, det er en liten baby som er borte, et barn som ikke kan klare seg selv og igjen sitter en sønderknust mor og skal takle at hennes lille jente er borte. Du føler så med foreldrene at det river og sliter i deg. Politiet graver frem alt gammelt grums de kan og ekteparet lærer nye ting om hverandre og naboene, men det hjelper dem ikke å finne babyen. Dette er en meget god thriller, som ligner litt i stilen på Piken på toget. Anbefales.

Sporvekslingsmordet av Hans Olav Lahlum

Jeg har lest alle bøkene til Lahlum, og Sporvekslingsmordet er åttende boken om politietterforskeren Kolbjørn Kristiansen (K2) og hans unge og lynende intelligente venninne Patricia jeg leser. Hun har hjulpet K2 å løse alle mord vi har vært borti i de syv foregående bøkene, men denne gangen er det knute på tråden og K2 må gjøre mer av jobben selv. De to ble kjærester, men det er tydelig det ikke fungerer, og K2 har funnet seg en ung bibliotekar.

I Sporvekslingsmordet er det en ung skiløper som blir drept i sporet under en konkurranse. Det er misvisende spor på åstedet og politiet står ganske fast. Politiet prøver å grave i historien til det unge mordofferet. Men dess mer K2 finner ut om henne dess mer føler han det er ting ikke vet. Hun var et adoptivbarn, og det er vanskelig å finne ut hvor hun kommer fra. Lahlums historier handler alltid om 60- og 70-tallet og han fletter inn historiske hendelser fra den tiden. Men denne gangen må K2 også se på et uoppklart drap i Oslo i 1941 og en forsvinning i Østfold i 1956.

Lahlums bøker er ekte “whodunnit” med det psykologiske puslespillet arvet fra Agatha Christie. De er nydelige som kontrast til bøker med blod og gørr, som er en ganske vanlig del av norsk krim. Lahlum gir oss  en pause fra de groteske bildene og en sjanse til å bruke hodet og løse den innviklede saken han presenterer.

Ultimatum av Anders de la Motte

Ultimatum er en krimthriller skrevet av den kjente svenske forfatteren Anders de la Motte. Han skriver sterke bøker hvor han avslører baksiden ved det svenske samfunnet og maktkampen blant både politikere og forretningsmenn. Ultimatum vant prisen for beste svenske krim i 2015.

Regjeringspartiet er på kurs og har en avslappende kveld med noen drinker da de finner en kvinne drept på utsiden. Politietterforsker Julia Gabrielssons får saken men noen har gjort alt de kan for at den unge kvinnen ikke skal kunne bli identifisert. Politimannen David Sarac som er i en ulykke og mister hukommelsen i MemoRandom (som er boken før denne). Han er innlagt på en klinikk med høy sikkerhet, men gjemmer sovetablettene sine og planlegger å rømme. Så får han et mystisk besøk av en person som kan gi han noe. Gabrielsson leter også etter Sarac, men blir så involvert i saken sin og det hun finner ut at det blir vanskelig å skille det som er rett og galt.

De la Motte skriver utrolig bra. Ultimatum er spennende og har et sterkt driv. Jeg vil likevel anbefale deg at begynner med MemoRandom. Det forklarer en del ting og gir deg en ny dybde i Ultimatum.

Jeg har fått Bro, bro brille av Vigmostad & Bjørke, Speilenes bok, Sporvekslingsmordet og Det blå barnet fra Cappelen Damm, Naboparet fra Gyldendal og Ultimatum fra Aschehoug. Ingen av forlagene har påvirket min mening om bøkene.

Lille Linerle av Myrjam Bjerkli

03 mandag apr 2017

Posted by in Bøker, Krim

≈ 23 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , ,

Det er en bok som har fått utrolig gode kritikker i det siste. Jeg har sett flere krimblogger (og andre blogger) skrive om den, og tenkte det var en bok jeg burde lese. Jeg er tross alt veldig glad i krim. I litteraturstudiet jeg tar har jeg lest en bok som heter Blodig Alvor av Hans H. Skei, den handler om kriminallitteraturen i Norge. Der har jeg lest om hvordan krimromaner skaper orden for oss i en uoversiktlig verden. Den slemme får sin straff og vi kan sove godt om kvelden.

Lille linerle av Myriam H. Bjerkli er ikke blant bøkene Skei skriver om. Jeg begynte på den om kvelden, på sengen, som jeg bruker å gjøre med krim. Og jeg fullførte den klokken 4 om morgenen helt ute av stand til å legge den fra meg. Resten av natten tenkte jeg på handlingen. Dette er ikke en roman som skaper orden for deg, dette er en roman som river og sliter i deg og ber deg våkne opp og selv være med å ta den som er slem.

Marie er syv år den dagen hun blir kidnappet. Resten av sin barndom tilbringer hun i en mørk kjeller sammen med en voksen mann. Vi får vite en god del av det hun tenker og får beskrevet, i forsiktige ord, hva som skjer med henne. Tilbake sitter en mor som savner barnet sitt. Hun blir et lett bytte for en mann som ingen burde være sammen med. I det hele er det flere skadde barn i denne boken, barn som har blitt voksne og som ikke har bearbeidet det som var.

Jeg har mailet litt med forfatteren etterpå. Egentlig snakket jeg med en annen i forlaget. Men jeg tror han syntes det var bedre jeg snakket direkte med henne. Jeg var så istykkerrevet etter å ha lest boken at jeg ikke kunne se hvordan jeg kunne anbefale den til noen som helst. Jeg var redd for å såre og skade og dette skrev jeg til henne. Men Myriam fikk meg til å åpne øynene for det som er utenfor min egen lille verden. For det finnes barn som lever i kjellere. Som blir mishandlet i årevis, enten hjemme i det som skulle være deres trygge hjem, eller i kjellere hos den som kidnappet dem. Det finnes barn som er ofre for menneskehandlere og som lever i en eller annen form for slaveri. Det finnes barn som flykter fra sin verden, bare for å komme til et kaldt samfunn hvor de blir plassert på asylmottak. De får ingen hjelp for traumer eller behandling for indre sår på samme måte som vi ville gitt det til våre egne barn. Det finnes en stor mengde barn som forsvinner fra asylmottak hvert år. Barn ingen leter etter. Barn som bor på gata, eller som har havnet i et nettverk av menneskehandlere og misbrukere. Det finnes voksne som har blitt monstre etter selv å ha vært ofre for mishandling som barn. Det finnes slike monstre som fortsetter mishandlingen fordi det er det de har lært.

Det finnes voksne som slår barn, som drikker slik at barna blir skadet av det, som forlater, svikter og sårer. Det finnes så mye vondt her i denne lille verden vi bor i. Så hva gjør vi med det? Min første innskytelse var til å krølle meg sammen til en ball og ikke se. Ikke ville. Men jeg er heldigvis ikke skapt slik. Det skulle noen ord fra Myriam til for at jeg våget, men jeg har åpnet øynene. Vi har en sønn fra Afghanistan, og er med på å hjelpe barn i Russland. Så det er ikke slik at jeg har vært blind for det som skjer. Det er mer det at jeg har brukt litteraturen som en flukt fra det som gjør vondt, og at jeg ikke ville at de to verdenene skulle møtes. At litteratur skulle bli noe annet enn en reise bort fra det som gjør vondt.

Myriam H. Bjerkli skriver utrolig godt. Hun har fullstendig kontroll på ord og setningstrukturer, på litterære effekter og alt annet som gjør en tekst både meget godt skrevet og fullstendig umulig å rive seg løs fra. Hun har fått seksere på terningen av flere bloggere, og blir lovprist av flere og flere etterhvert som boken når frem til dem.

Anbefal denne boken. Si til alle dine venner at de må lese den. Be bokhandelen eller biblioteket din bestille den til deg. Gi den i gave til en venninne. Jeg tror alle vil takke deg for det. MEN, husk å si at dette blir tøft. Si at du er der for å snakke om det etterpå. For det kan bli nødvendig.

Lille Linerle har jeg fått av Liv forlag, men det jeg skriver er min egen mening.

Smakebit – Rom

19 søndag jun 2016

Posted by in Boktema, Bøker

≈ 39 Comments

Tags

, , , , ,

Smakebit på søndagDet er en ny sommersøndag og den siste smakebiten hos Flukten fra virkeligheten før august. Frem til det blir det sommerferie.

I går var vi ute og feiret bursdagen til mannen min og i dag har jeg planer om å lese, og han å male. Vi holder på med siste rest i bakgården, men det betyr også utsiden av takterrassen på toppen av andre etasje. Vidar mobber meg med at jeg må male, men jeg har sånn høydeskrekk at jeg ikke orker å se han male engang!

Da forflytter vi oss til en annen fobi, nemlig trange rom. Heldigvis lider jeg ikke av den varianten. Og heldigvis gjør ikke hovedpersonen, i boken jeg har smakebit fra, det heller. Boken gikk sin seiersgang på engelsk, da het den Room. Og det er laget film om den. Jeg har tatt med hjem den norske utgaven som heter Rom. Boken er skrevet av Emma Donoghue.

RomGuds gule ansikt kommer ikke inn i dag. Mamma sier det er fordi han har vanskeligheter med å trenge gjennom snøen.
“Hvilken snø?”
“Se,” sier hun og peker opp.
Det er en liten strime av lys ved toppen av Takvindu, resten av henne er helt mørk. Snøen i TV er helt hvit, men den orntlige snøen er ikke det, det er rart. “Hvorfor faller den ikke ned på oss?”
“Fordi den er på utsiden.”
“I verdensrommet? Jeg skulle ønske den var inne, sånn at jeg kunne leke med den.”

Fra forlaget:
Bare 19 år gammel blir en ung kvinne bortført. De neste syv årene lever hun i fangenskap med sønnen hun får. Rom er en vakker og urovekkende fortelling om en mor og et barn og kjærligheten som holder dem i live.

Jack er på mange måter en typisk femåring. Han liker å lese bøker, se på tv og spille spill med Mamma. Men det er én stor forskjell på Jack og andre femåringer: Jack har levd hele livet sitt i Rom, sammen med Mamma og en skummel nattlig gjest som han kjenner som Gamle-Erik. For Jack er Rom den eneste verden han vet om, men for Mamma er Rom et fengsel hvor hun forsøker å skape et normalt liv for sønnen sin. Når deres øylignende verden plutselig utvider seg til utenfor de fire veggene, blir konsekvensene smertefulle og voldsomme.
Til tross for den dypt urovekkende tematikken, er Emma Donoghues Rom fyllt med vakre øyeblikk av kjærlighet, håp og en hardnakket vilje til å leve, selv under de mest fortvilede omstendigheter. Det er blitt en overveldende og annerledes roman om overlevelse, isolasjon og fangenskap, skrevet i et enkelt, poetisk og kraftfullt språk. Du som stiger inn i Rom, vil garantert forlate det forbløffet, som om du ? på lik linje med Jack ? ser verden for aller første gang. For hva om det var deg det gjaldt? Hva om det var ditt barn? Hva ville du gjort?

Lagre

Lotus blues og Mios blues av Kristina Ohlsson

22 mandag feb 2016

Posted by in Krim

≈ 14 Comments

Tags

, , , , , , , , , , ,

Lotus bluesJeg fant Mios blues liggende på nattbordet mitt i sist måned og begynte på den. Men allerede ett par sider inn forstod jeg at det var en bok som het Lotus blues som inneholdt den første delen av historien. Jeg kjøpte Lotus blues som e-bok slik at jeg kunne lese den først. Bøkene er skrevne av svenske Kristina Ohlsson. Jeg har en stund prøvd å få lest det hun har gitt ut, fordi jeg liker bøkene hennes så godt. Etter disse to tror jeg at jeg mangler en.

Lotus blues og Mios blues handler om det samme. Eller for å si det helt riktig så har bøkene samme hovedperson, men handler om en mor – Lotus, og en sønn – Mio. Hovedpersonen er advokat Martin Benner. Han er rik, mørkhudet (etter at hans mor hadde et forhold til en mann fra Texas), ganske så ufordragelig, har et stort sexbehov, har en venninne han ligger med (Lucy) og er adoptivfar til sin døde søsters lille datter (Belle). Jeg både liker ham og ikke liker ham. Han har et godt hjerte, men roter seg bort på veien.

Begge bøkene begynner med en transkribert samtale hvor Martin Brenner snakker med en journalist for å fortelle sin historie. Han legger stor vekt på at historien må forbli hemmelig. I løpet av bøkene blir nemlig Brenner utsatt for noe som ligner et komplott. Han blir mistenkt i mord og må skjule seg.

I Lotus blues kommer Bobby T. til kontoret og ber Brenner representere sin døde søster. Han sier hun ble anklaget for fem mord, men at hun var uskyldig. Søsteren het Sara Tell, men ble kalt Sara Texas i mediene fordi de to første mordene skjedde der mens hun var au pair. Han vil også at Brenner skal lete etter sønnen til Sara, Mio. Han forsvant samme dag som Sara tok livet sitt. Sara Texas sak var en “big deal” i mediene og Brenner kan ikke annet enn å bli interessert, selv om han i utgangspunktet ikke vil hjelpe. Dette viser seg å være en innviklet sak og Brenner reiser flere ganger til Texas i løpet av historien. Han føler han kommer nærmere en forklaring, men så blir Belle kidnappet og han selv utsatt for dette komplottet. Kidnapperen gir beskjed om at Brenner må finne Mio for å få Belle tilbake. Brenner forstår at Sara også ble utsatt for at noen andre begikk mordet og hun fikk skylden, akkurat som det skjer med ham. Og nå kan jeg ikke skrive mer for da har jeg fortalt for mye.

Dette er virkelig gode bøker. De er godt skrevet og har et høyt spenningsnivå Mios bluesmed flere spenningskurver. Jeg leste Lotus blues i en fei for å kunne begynne på Mios blues, og så var den like spennende og det gikk like fort å lese den. Kristina Ohlsson er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet jobbet for Rikspolitistyrelsen i Stockholm. I hennes andre bøker skriver hun om politiet og jeg har alltid syntes at hun skriver så godt om politiarbeid. I disse bøkene handler det også litt om politiet, i den grad at Brenner prøver å finne ut hva de tror om ham. Og fordi det er ett par politimenn med i historien. Også her føles det som det hun skriver er ekte. Hun er friere i å skrive om hovedpersonen fordi han er advokat enn hun var i de andre bøkene når hun skrev om polititjenestemenn. Brenner kan begå store feil og reise fritt fordi han “bare” er advokat uten at han mister jobben for det.

Jeg anbefaler disse to bøkene. Du må lese dem i rette rekkefølge fordi de er som en historie delt på to bøker. De er så utrolig spennende, og har fine partier om Belle og om kjærlighet. Brenner er passe ufordragelig (han bikker over feil vei noen ganger) og passe smart og utspekulert. Slutten kommer som en stor overraskelse. Kanskje du er bedre enn meg til å følge spor i historien, men jeg ble virkelig tatt på sengen!

Lotus blues har jeg kjøpt og Mios blues har jeg fått av Gyldendal.

Krim, på tampen av 2015 – del 2

04 mandag jan 2016

Posted by in Krim

≈ 8 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Så mye krim har jeg lest og ikke skrevet om at det ikke nytter med bare ett innlegg. Jeg har ikke utholdenhet til så mye om gangen. Så det blir en del 2. I dag har jeg vært på gjenbruken og ryddet i bøkene, så egentlig er jeg litt sliten. Men det hadde vært så fint å bli ferdig med krimmen. (smilefjes) Bøkene jeg har valgt ut i dette innlegget er alle bøker jeg likte godt.

De savnede av Chris Mooney

De savnedeDe savnede er en bok jeg kom over helt tilfeldig da jeg var på rehabilitering tidligere i år. Den stod til utlån i biblioteket og baksideteksten var spennende. Der stod det også at dette er første bok i en serie om etterforsker Darby McCormick. Jeg likte boken så godt at jeg har tenkt å se etter flere i serien. (Jeg har ikke funnet noen, enda).

Darby er teknisk-etterforsker i en liten by i USA. Hun rykker ut til en kidnapping og finner en kvinne som gjemmer seg under verandaen i huset en tenåring er kidnappet fra. De viser seg at kvinnen har vært savnet i 5 år. I begynnelsen av boken hører vi om at Darby var vitne til at en av hennes venninner ble kidnappet, for 20 år siden. Og nå viser det seg at de leter etter mannen som også er ansvarlig for den kidnappingen. Det hele blir ganske emosjonelt for Darby, men hun står på og utfører en del etterforskning på egen hånd. Som det sømmer seg i amerikanske krimbøker.

Alt i alt er dette en veldig spennende historie. Den er godt skrevet (oversatt) med fin flyt i språket. Handlingen blir drevet frem av letingen etter tenåringen og Darbys egen heseblesende forsøk på å finne ut sannheten. Egentlig hadde denne vært en fin påskekrim.

Hvorfor spurte de ikke Evensen? av Lene Lauritsen Kjølner

Hvorfor spurte de ikke evensenKjølner har skrevet en ny krim om privatdetektiven Olivia Henriksen. Den første, Høyt henger de, ble utgitt i 2014. Handlingen foregår på en øy som er plassert utenfor Tjøme et sted, men som egentlig er en øy som hører til lenger nord. (Hvis det jeg har lest er riktig). I denne boken blir SV-politikeren Arne Gustavsen funnet død i vannet utenfor seilerforeningen og spørsmålet blir om det er mord eller selvmord. Politiet etterforsker saken, men Olivia klarer ikke la være å bidra. Hun forelsket i politimannen Torstein, men gjør seg selv noe utilgjengelig. Alt for å trekke ut akkurat det forholdet, tenker jeg. (At forfatteren vil trekke det ut, mener jeg).

Dette er en bok som havner i kosekrim kategorien. Eller pudding-krim som Tine kalte det i en kommentar til mitt første innlegg. Uansett er det krim jeg liker, men som ikke rager så høyt på lista over favoritter. Det er avslappende tidsfordriv, samtidig som jakten på morderen selvfølgelig engasjerer.

Englefjær av Frode Eie Larsen

EnglefjærEnglefjær er den femte kriminalromanen om politimannen Eddi Stubb og journalist Oskar Myhre. Myhre er ikke så tilstede i denne boken som han har vært tidligere. På grunn av noe som skjedde i den forrige boken som jeg ikke skal avsløre i tilfelle du ikke har lest den.

En dame dør på et sykehjem, noe som høres helt naturlig ut. Frem til de finner en fjær i munnen hennes. En lik fjær blir så funnet i munnen på en død baby på sykehuset og Eddie ser han har en sak. Han begynner å undersøke tidligere dødsfall og finner ting der også. Samtidig får vi innslag av andre stemmer i boken og vi møter en kvinne som blir mishandlet hjemme. Det ble ganske mange tråder en stund og mye som skulle sammenføyes. Det er med på å gjøre boken skrekkelig spennende.

Alt kommer sammen til slutt og morderen blir funnet. H*n er selvfølgelig ikke den som boken har pekt på hele tiden. Men samtidig så er det ganske klart at det er den personen det må være. Tempoet i boken er hurtig og spenningsnivået ganske høyt en stund, så dette er en bok du må regne med å lese raskt, og ikke kunne legge i fra deg.

De utvalgte av S.J. Bolton

De utvalgteJeg fant frem til Boltons bøker i påsken ifjor da jeg lånte Nå ser du meg på biblioteket og kjøpte Livredd og Fortapt etterpå. (Det er tre bøker). De var utrolig spennende. Så da jeg så De utvalgte i en bokhandel her jeg bor, måtte jeg bare ha den og. Selv om hovedpersonene er noen helt andre.

Denne gangen befinner vi oss på Shetland. Et ektepar har nettopp flyttet dit fra Skottland. Han er fra Shetland og hun, Tora, er fra England. Hun er fødselslege. De har flyttet inn i et gammelt hus og Tora har med seg hestene sine. Boken begynner med at Tora vil begrave den ene hesten og oppdager istedenfor at hun graver frem et lik. Uten hjerte og med runer risset inn i huden på ryggen.

Så begynner et heseblesende søk etter sannheten. Politiet vil ikke høre på Toras bekymringer og mannen hennes virker også ganske uinteressert. I alle fall frem til at Tora avdekker rare ting i statistikken over fødsler og antall guttebarn. For ikke å snakke om dødsfall blant mødre. Tora tror hun har avdekket en kult og får etterhvert støtte fra en politikvinne. Men da også hun blir drept forstår Tora at hun er inne på en farlig vei. Men nå er det for sent å stoppe.

Boltons krimbøker er virkelig bra. De er utrolig spennende, har flere spenningstopper og får deg til å bla om fort for å finne ut hva som skjer nå, og hvordan det vil gå med Tora. Bolton har et lett og ledig språk. Det eneste som trekker ned var at det nesten var umulig å forstå statistikken over hvem som dør når. Men det er ikke så viktig, når du istedenfor kan følge Toras reaksjon på det hun leser.

Brødrene Vega av Lars Lenth

Brødrene VegaBrødrene Vega må være noe av det morsomste jeg har lest i år. Lars Lenth har skrevet en krim med base i oppdrettsnæringen i Brønnøysund. I seg selv høres det ikke så spennende eller morsomt ut. Men når du tilfører brødrene Torvald, Einar og Gunnar Vega blir det som det heter på godt norsk; hilarious. Torvald er sjefen, Gunnar er hans nestkommanderende, samtidig som han driver ulovlig jakt i nabofjorden, og Einar er lensmannen i kommunen. Torvald og Gunnar eksperimenterer med genmodifisering på laks, de bryr seg overhodet ikke om lover og regler og får Einar til å ta seg av alle eventuelle anmeldelser.

Men så blir en av mærdene sprengt i luften. Da finner vi ut at han som eier anlegget bor i Bærum. Han sender sin noe puslete venn Leo til Brønnøysund for å prøve å finne ut hvem som er den skyldige, Vi følger også han som stod bak sprengingen og en av Leos bekjente som også har gjemt seg i nabofjorden.

Du må se om du finner denne boken. Bare beskrivelsene av hva disse mennene kan finne på å ha på seg. Husene deres med all sin overdådige eleganse (samtidig som Torvald bare bruker to rom og kjører segway mellom dem). De utrolige ville ideene de kan ha, og den stakkars uerfarne miljøverneren i hans forsøk på å overleve en typisk nordnorsk sommer. Lenth har klart å kombinere krim og humor på en måte jeg ikke har sett før. Det gjør boken mesterlig. Samtidig som den, siden den inneholder så mye humor, ikke egentlig er en krim. (Men det er en som dør, og forbrytelser som må løses).

Min søsters grav av Robert Dugoni

Min søsters gravMin søsters grav er mer en thriller enn en krim. Men den er krim nok til at jeg vil skrive om den her. Tracy Crosswhite er etterforsker i Seattle. Hun ble politi fordi søsteren hennes forsvant uten et spor, for nå tjue år siden. Og hun har brukt mye av sin fritid på å etterforske forsvinningen. I begynnelsen av boken finner de et lik et sted hvor det før har vært en demning. Det er Tracys søster. Nå er det sånn at de allerede har dømt en mann for mordet, på indisier. Men Tracy har alltid stilt spørsmål ved disse indisiene.

Mens hun er i sin barndoms by på grunn av funnet møter hun en gammel venn. Han har blitt advokat og tar på seg å få saken til morderen tatt opp på nytt. Politiet på hjemstedet er veldig imot dette og Tracy tror det er fordi de trikset med bevisene i den opprinnelige rettsaken. Mer enn det kan jeg ikke skrive for da avslører jeg alt for deg.

Dette er en meget spennende bok. Det at den er en thriller og ikke en krim tilsier som regel at flere dør, og det gjør de her. Det tilsier også at noen er slemme og at de vil ta de snille, og det stemmer også. Jeg leste denne på sengen og den var i noen grad litt for spennende til at jeg kunne sovne. Så det ble ett par sene kvelder. Det er et godt tegn for boken, for det er bare de som virkelig treffer meg som kan få meg til å lese utover de sene nattetimene.

Før snøen legger seg av Bjørn Bottolvs

Før snøen legger segDette var min første bok av denne forfatteren. Jeg kan ikke fatte og begripe at jeg ikke har funnet frem til bøkene hans før, men jeg har tenkt å gjøre noe med det. Før snøen legger seg er den niende kriminalromanen til Bottolvs. Han er selv politi og har jobbet på Majorstua stasjon, hvor bøkene har handling fra. Hovedpersonen er politibetjent Jo Kaasa. Han hører til blant dem som er ute og kjører politibil. Han har to partnere som veksler på å være med ham. Den ene er han nok litt forelsket i.

Det blir travelt for Kaasa og partnerne hans i denne boken. Først dør en gammel mann og rommet rundt han er rotet til, så finner de en ung kvinne i Songsvann, og i tillegg blir en gutt kidnappet. To av sakene gjelder samme familie, og Kaasa roter litt når han skal være snill og hjelpe. Det blir oppfattet som at han er personlig interessert, og kanskje er han det siden han unnlater å fortelle alt til sine overordnede.

Dette var en fin krim. Det var mye som skjedde og mange tråder som måtte følges. Men samtidig var dette en lett krim med lett språk og korte beskrivelser. Jeg likte den virkelig godt og har tenkt å lese mer av Bottolvs.

Hvorfor spurte de ikke Evensen? har jeg fått av Schibsted, Englefjær av Liv forlag, Brødrene Vega av Kagge, Min søsters grav av Gursli forlag og Før snøen legger seg av Kolon forlag.

Kort om krim #4

29 fredag aug 2014

Posted by in Krim

≈ 5 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Dette innlegget skriver jeg rett etter jeg er ferdig med innlegget Kort om krim #3. Jeg hadde så mange krimbøker jeg ikke hadde skrevet om at jeg må dele dem på flere innlegg. Det blir selvfølgelig bare noen få ord om hver bok, men jeg håper jeg klarer å formidle hvilke som var riktig gode, hvilke som var midt på treet og hvilke du ikke trenger bruke tid på.

Krypet av Ragnar Enger

KrypetKrypet er skrevet av debutanten Ragnar Enger, som til daglig jobber i Finansdepartementet. Boken er en skikkelig grøsser, men det mangler bittelitt på at den klatrer helt til topps på mitt entusiasmebarometer.

Det blir funnet en drept liten jente i Nordmarka, og politiet setter alle kluter til for å finne ut hvem som har drept henne. Det er den ene delen av historien. Den andre delen følger en psykiater som nettopp har flyttet hjem til Norge etter flere år i USA. Han får jobb på et kontor sammen med andre behandlere og setter straks igang med sin første pasient. Samtidig kommer politiet til ham for å be om hjelp. Han har hjulpet politiet i USA og det norske politiet håper at han skal kaste lys over hvem gjerningsmannen kan være.

Jeg er i utgangspunktet ikke så glad i todelte bøker, men denne fungerer. Spenningen og frustrasjonen hos politiet blir balansert med den merkelige pasienten psykiateren har fått. Kan han være morderen? Heldigvis er ikke denne boken en slik type bok som har enkle løsninger og hvor du ser hvordan det vil ende helt fra begynnelsen. Den er spennende og fortjener på mange måter å bli kalt en god grøsser.

Boken har jeg lånt på biblioteket

Dødelig taushet av A.S.A Harrison

Dødelig taushetDødelig taushet handler om samboerne Todd og Jodi. De bor sammen i en flott leilighet hvor hun også tar imot pasienter, som psykolog. Todd jobber som byggherre og har stadig store, nesten grandiose, prosjekter. De lever et regelmessig liv hvor den ene dagen stort sett er lik den andre, helt til en annen kvinne kommer inn i bildet.

Todd faller for en ung kvinne og det går ikke lenge før han gjør henne gravid (Hun har totalt lurt han når det gjelder prevensjon). Selv om Todd liker det nye livet, blir det mer og mer slik at det er han som må gjøre alt og han kan ikke annet enn å lengte tilbake til det han hadde sammen med Jodi. Pliktfølelsen er likevel så sterk at han ikke kan gå fra barnet.

Jodi faller ned i en tung depresjon og den blir ikke noe bedre av at advokaten forklarer henne at hun ikke vil få noen av eiendelene i boet, eller penger for den slags skyld, siden de ikke er gift. Vi blir også kjent med den unge kvinnens far, som opp til dette skjedde var en av Todds beste venner. Nå vil han bare at Todd skal dø. Det ønsker Jodi og etterhvert, men hvordan gjennomfører man et mord hvor man ikke blir tatt? Todd blir selvfølgelig drept, ellers hadde dette ikke vært en krimbok, og Jodis liv involverer nå politiet. De spør og graver og Jodi svarer uten at de blir så mye klokere.

Hvem som er morderen og hvordan det å drepe noen ble løst skal jeg selvfølgelig ikke røpe. Men det skjer litt sent i boken, føler jeg. Dødelig taushet handler mest om et par hvor han finner en annen og hvor hennes verden faller i grus. Og så kommer mordet som en ettertanke. Det er ikke helt sant, men det er sånn det føles. Likevel kan boken anbefales, men som en spennende roman og ikke nødvendigvis som en kriminalroman.

Boken har jeg fått av Schibsted

Petite Mort av Beatrice Hitchman

Petite MortPetite mort utspiller seg i Frankrike rundt 1913 og bakteppet er byens stumfilmmiljø. Adèle rømmer hjemmefra for å bli filmstjerne og får etter hvert jobb som syerske i det ene filmstudioet. Selv om hun går på auditioner får hun ingen filmrolle. Kanskje i frustrasjon og kanskje fordi hun tror det vil gi henne en rolle, innleder hun et forhold til den kjente spesialeffekt-makeren André Durand og ikke lenge etter blir hun personlig assistent for hans kone, Luce. En meget kjent filmstjerne. Adéle er ung og uerfaren, men gjør så godt hun kan for å oppfylle Luces ønsker. Også da hun ønsker et romantisk forhold til Adéle. En stund er hun sammen med begge to, men så velger hun å bare være sammen med Luce.

Vi lærer også endel om hvor både Adéle og Luce kommer fra, hvor de vokste opp og hva som drev dem til filmen. Luce har hatt et sinneutbrudd hvor hun skadet sin tidligere assistent og har nå problemer med å få en ny rolle, og det holdes selskaper. Samtidig handler boken om en kvinne i dagens Paris som intervjuer Adéle og som prøver å finne ut hvor det ble av en scene som er klippet bort fra en spesielt kjent stumfilm.

Det er mange forviklinger her, mye smisking og løgner og kamp for å komme seg opp i verden. Krimbiten kommer mot slutten og hvis du leste det jeg skrev om forrige bok vet du at jeg ikke er så glad i det. Så dette blir en bok om fransk sosietetsliv på 1910-tallet, om hvorfor unge piker rømmer hjemmefra og litt om hvor vanskelig det kan være å være kvinne på den tiden. Og så kommer mord og oppklaring som en ettertanke. Egentlig er det alt. Boken er ikke spesielt godt skrevet og ikke spennende nok til å holde på konsentrasjonen. Men den er en fin stilstudie fra en rik tid i Paris historie.

Boken har jeg fått hos Apropos forlag

Hanegal av Lars Ove Sæther

HanegalHanegal er en av de bøkene jeg lastet ned på iPaden for å teste ut det nye utlånssystemet for ebøker hos biblioteket (eBokBib). Jeg har registrert lånekortet mitt i flere fylker slik at jeg får låne hos dem alle. Jeg brydde meg ikke så mye om hva jeg lastet ned først, jeg ville bare ha noe spennende. På forsiden av boken står det Vinner av krimkonkurransen, så jeg tenkte det hørtes lovende ut.

Men forfatteren har prøvd å få med litt for mye i en bok, synes jeg. Historien handler om den nyutdannede politietterforskeren Jenny Brox. Hun blir allerede første dag på jobb i Kripos sendt avgårde til Møre og Romsdal på jakt etter en morder. En mann, en einstøing, er funnet hodeløs på gården sin. Mens politiet leter etter spor høres banking, og under en lem finner de mannens nevø, som har vært sperret inne i et lite rom i flere år. Mannens kone døde også under mistenkelige forhold ett par år tidligere.

Sammen med den sjefen sin, som er svært vanskelig å like, skal Jenny samarbeide med det lokale politiet for å finne morderen. Fingeravtrykk fører dem til en mann som døde på Haiti for flere år siden. Gutten i hullets stefar. Han var misjonær for mormonene på Haiti. Et par menn fra mormonerkirken dukker også opp, og sammen med den ene av dem drar Jenny til Haiti. Et stykke av boken pendler så mellom hva som skjer i Norge og hva som skjer på Haiti.

Jeg leste boken ferdig. Såpass spennende var den, men jeg er ikke så glad i når forfatteren skal ha med så enormt mye i samme bok. Noen ganger er det enkleste best. Her finner du en kjærlighetssyk politibetjent, en leilighet som må ryddes og en annen som må fikses, en ufysen campingplassvert som sender småfly med kamera over gården, en kvinne som er innlagt på psykiatrisk og som ikke har sagt et ord på mange år, en påkjørsel, en kvinne som driver biblioteket og et antikvariat, en bok som skal være veldig verdigfull osv. Det hadde sikkert klart seg med halvparten, og den delen jeg synes var mest unødvendig var turen til Haiti. Hvorfor måtte de dit, hvorfor kunne ikke ting skjedd i Norge? Så jeg likte ikke denne mer enn midt på treet.

Boken har jeg lånt på biblioteket

Elle Melle av M J Arlidge

Elle MelleElle Melle er også blant bøkene jeg lastet ned til iPaden. Baksideteksten fikk boken til å høres veldig spennende ut og selve historien var nettopp det. Men også her syntes jeg at det var deler som var unødvendige. Det eneste jeg tenker om det når det gjelder denne boken er om forfatteren har tenkt å skrive flere bøker om disse karakterene og på den måten bruker all informasjonen i denne boken som et grunnlag å bygge videre på. Det gir mer sens.

I denne boken møter vi Helen Grace som er sjef for en gruppe etterforskere ved politiet i Southampton. Hun er en røff kvinne som forventer mye av etterforskerne, men hun har også en røff politisjef over seg som ikke stiller mindre krav.

En ung kvinne blir funnet langs veien, hun er totalt utmattet, underernært og dehydrert. Og hun sier at hun har drept forloveden sin. Det viser seg at det finnes en person der ute som kidnapper par og etterlater dem ett sted de ikke kan komme ut av, sammen med en pistol. De får klar beskjed om at den som skyter den andre skal få komme ut. Det tar ikke lang tid før et nytt par er kidnappet og politiet er totalt uten spor. De leter og intervjuer og famler i blinde, helt til det tredje paret blir funnet. Da begynner Helen å forstå at dette handler om henne. I hvert av parene er det en person hun har reddet i fortiden.

En av politietterforskerne er nettopp blitt skilt og tyr til alkohol for å døyve smertene. Helen blir nødt for å gripe inn overfor han og det er her jeg tenker at det ikke hadde vært nødvendig hvis ikke det er meningen å følge disse personene over tid. Ellers var boken ganske spennende. Jeg har ikke lest denne historien, eller en som ligner på den, før, og det er alltid nytt og forfriskende. Forfatteren har en god ide, men klarer ikke gjennomføre den 100%. Likevel er boken spennende nok til at den kan anbefales.

Boken har jeg lånt på biblioteket

Kort om krim #3

18 mandag aug 2014

Posted by in Krim

≈ 11 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Jeg er tilbake fra ferie og har endelig tid til å sette meg ned å ta meg av bloggen igjen. Det er rart hvor mange småting som samler seg opp, i tillegg til det å skrive innlegg. Oppdateringer som må tas, lister som må ajourføres og bilder som må skiftes. Men nå er jeg ferdig med alt det og vil prøve å skrive mer om hvilke krimbøker jeg har lest i år. I sist innlegg om krimbøker tror jeg at jeg kom til mars, så det er mye å ta igjen enda! Dette er innlegg #3 om krimbøker. Det blir nok flere.

Høyt henger de av Lene Lauritsen Kjølner

Høyt henger deHøyt henger de er en kosekrim. En stille og rolig krimbok som handler mest om kvinner og kvinners liv. Hovedpersonen Olivia er skilt og bor sammen med broren sin. (På en øy som er plassert utenfor Tjøme et sted, men som egentlig er en øy som hører til lenger nord. Hvis det jeg har lest er riktig). Hun går turer rundt øya med hunden sin, og en dag kommer hun over en mann som henger i et tre. Hun ringer politiet, men klarer ikke å la være med å etterforske litt selv. Og litt etter litt finner hun frem til hemmeligheter som er godt gjemt, og hemmeligheter som er farlige. I mellomtiden besøker hun sin venninne på hotellet, lager mat og steller i hagen. Og kontemplerer sitt singelliv.

Denne boken er helt grei. Ikke forvent deg de store høydene hverken i etterforskning, språk eller dramatiske effekter. Boken var fin å lese, men kanskje mest fordi jeg ikke forventet meg noe mer enn det jeg fikk. Jeg leser mye krim, og noen ganger vil jeg gjerne ha hardbarket amerikansk krim, andre ganger sofistikert engelsk krim, og noen ganger bare en bok jeg kan slappe av med. Og det fant jeg her. Hovedpersonen er “likandes”, du vil gjerne overta både huset og hagen, og bi-karakterene er akkurat sympatiske og levende nok til at de tilfører noe til boken.

Boken har jeg fått fra Schibsted

Reykjaviknetter av Arnaldur Indridason

ReykjaviknetterJeg liker bøkene til Indridason. Når jeg begynner på en av dem vet jeg at jeg skal lese en meget stille bok, en som beveger seg langsomt gjennom landskapet, og som klarer å formidle både mord og selvmord i stille, men også svært levende beskrivelser. Jeg hadde akkurat lest Den hvite veien av Connolly når jeg begynte på denne og trengte noen sider for å foreta et så dramatisk stilskifte. Men det er verd det å bruke den tiden det tar å komme ned til Indridasons rytme.

Reykjaviknetter er anderledes enn de tidligere bøkene til Indridason. I denne boken tar han oss med tilbake til begynnelsen av Erlendurs karriere. Da han var en vanlig, patruljerende politimann i Reykjavik. Men samtidig er den en historie om hvem Erlendur er og hvorfor og hvordan han har blitt den sympatiske etterforskeren som ikke gir opp. Det er tydelig at han hadde alle karaktertrekkene til en som kan bli en dyktig politimann fra begynnelsen av. Når han kjenner på seg at noen kanskje ikke døde i en ulykke gir han bare ikke opp. Han leter og leter og spør og spør og sakte men sikkert kommer sannheten frem. Han er ingen etterforsker enda, så alt dette må han gjøre på fritiden, og helst bak ryggen på sjefen sin.

Vi møter ham også i den første spede begynnelsen av et forhold som vil føre til ekteskap og ser at kanskje var Erlendur for redd for å såre. Eller kanskje han tenkte at dette er normen, dette må skje med ham og. Men en ønsker nesten å rekke hånden frem og advare han om hvordan dette vil bli.

Boken har jeg lånt på biblioteket

Doktor Fredrikis kabinett av Jørgen Brekke

Doktor Fredrikis kabinettJeg ble meget glad da jeg fikk en ny Brekke-krim i posten. Men boken overrasket meg, den handler om noe helt annet enn de foregående bøkene til Brekke, samtidig som den absolutt handler om mye av det samme. Jeg har lest dem alle sammen og Nådens omkrets, Drømmeløs og Menneskets natur handler alle om politietterforskeren Odd Singsaker. Men i Drømmeløs dukker det opp en politimester fra 1767; Nils Bayer. I Doktor Fredrikis kabinett handler hele historien om en forfyllet politimester som nettopp er den samme mannen. Han har lovet å la være å drikke for å vinne hjertet til piken han er forelsket i. Vi er i Trondheim i 1769 og verden ser meget anderledes ut enn den gjør i dag. I de tidligere bøkene til Brekke har han brukt elementer fra historien, men i denne boken er hele historien fra 1700-tallet.

Det blir funnet et lik av en ung pike rett utenfor byen, og Bayer prøver så godt han kan å finne ut hvem som er den skyldige. Men samtidig er helsen hans ganske dårlig, han har to, kanskje ikke så veldig intelligente politibetjenter å ta seg av, og samtidig blir han presset “ovenfra” om å sette noen i gapestokken. Slik at det kan se ut som byens voktere gjør jobben sin. Bayer blir veldig opptatt av å løse denne saken, men da hans gamle fiende Stadsfysikus Fredriki kommer til byen med en søvngjenger i en kiste blir det ikke lett for Bayer å konsentrere seg om det han skal.

Hele historien bærer preg av at politiet på 1700-tallet manglet alle de moderne hjelpemidlene vi i dag bruker til å løse forbrytelser. Men det er en stor del av hva som gjør denne fortellingen så sjarmerende. Det er en utrolig spennende bok, historisk interessant og levende, i sin beskrivelse av skitt, armod og søle. Anbefales!

Doktor Fredrikis kabinett har jeg fått av Gyldendal

Den hvite veien av John Connolly

Den hvite veienDen hvite veien er den fjerde romanen om Charlie Parker. Jeg har lest dem alle sammen og gleder meg til hver nye bok av Connolly. Det sorte hjertet, Mørkets arv og De som dreper er alle typisk amerikansk krim med mye skyting og store kvaler. Samtidig er de fantastisk spennende og samtidig veldig involverende.

Charlie Parker er en tidligere politimann som opplever at konen og datteren hans blir drept av en seriemorder, kalt Streiferen. I den første boken tar han seg av (dreper) denne seriemorderen, men sorgen er der i alle bøkene. Han forlater politiet etter drapene, men fortsetter som privatetterforsker. Han har to venner som er et homofilt par, og hvor den ene er leiemorder og hvor den andre er tyv/drapsmann/mm. Disse to hjelper han i alle sakene han kommer oppi og etterhvert får han også hjelp av sin nye kjæreste, Rachel.

Denne boken handler mye om rasisme. Om Sør-statene i USA og om hvordan det enda kan være vanskelig å være svart i noen av statene. Parker blir oppringt av en gammel venn og spurt om han kan hjelpe han å forsvare en ung, svart mann som er tiltalt for å ha drept sin hvite kjæreste. Parker er først ganske uvillig, men drar til slutt sørover for å se hva han kan gjøre. Samtidig leser vi om morderen fra sist bok som nå sitter i fengsel. Men det er tydelig at han prøver å manipulerer seg ut ved hjelp av en gruppe som ligner på KKK.

Jeg har tidligere skrevet om en av de andre bøkene; “Parker tar jobben og er straks tilbake blant kriminelle som gjerne snakker med våpenet sitt. Han har heldigvis noen venner som kan hjelpe ham, og en kjæreste han kan oppleve fred sammen med, for skytingen og drepingen tar på.” Og det er det samme som skjer i denne boken.

Dette er hardbarket krim, men med en myk side. Vi får være med inn i både sorgen, kjærligheten og frykten til Parker og selv om han er tøff når det gjelder, er han også en myk mann. Jeg elsker disse bøkene, rett og slett. De er gode, engasjerende og svært, svært spennende.

Den hvite veien har jeg fått av Vendetta

En helt tilfeldig forbrytelse av Arne Garvang

En helt tilfeldig forbrytelseEn helt tilfeldig forbrytelse er den første kriminalromanen til Garvang. Men han har tidligere skrevet flere bøker, blant annet serien om Muffe. Blant folk på min alder er han også kjent som karakteren Pelle Parafin i Tramteatret.

I denne boken blir to barn kidnappet. Men det var ikke det som var meningen. De sitter baki sin fars Jaguar og gjemmer seg da den blir stjålet, og snart er de alle sammen inni en trailer på vei til Øst-Europa. De to som kjører traileren og som stjal bilen oppdager etterhvert at de har med seg blindpassasjerer, og spør sjefen sin om hva de skal gjøre. Sjefen: eks-jugoslaven Goran, er en mann med mange talenter og er involvert i mange typer kriminalitet, så for han er det ingen sak å gjøre om situasjonen til en kidnapping med krav om løsepenger.

Foreldrene til barna er skilt, men prøver så godt de kan å stå sammen i denne situasjonen. De velger å sette seg i en bil og kjøre etter barna med håp om å finne dem, samtidig som politiet gjør alt de kan for å lokalisere traileren. Som plutselig kjører nordover istedenfor sørover. Det blir en fartsfylt jakt full av usikkerhet og redsel for barna. Boken er todelt på den måten at vi følger både barna og foreldrene/politiet og kan selv se hvor nærme eller langt borte de er fra hverandre. Samtidig får vi innblikk i alles følelser og noens bakgrunn. Dette tilfører boken det viktigste momentet, en dybde som bakgrunn for det som nesten er en road-trip.

En helt tilfeldig forbrytelse er spennende og fin. Jeg kjente sympati for den ene av kidnapperne og avsky for den andre og det er en god forfatter som klarer å skape slike følelser for karakterene sine hos leserne. Samtidig fikk jeg ikke helt tak på foreldrene, men der var redselen så fremtredende at det kanskje ikke er så rart. Historien var ny og forfriskende og av og til er det alt en trenger fra en bok.

En helt tilfeldig forbrytelse lånte jeg på biblioteket

Mørk kyst, Sannhet, Stjerneskudd og På den onde dag av Peter Temple

06 fredag des 2013

Posted by in Krim

≈ 5 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , ,

Disse fire bøkene; Mørk kyst, Sannhet, Stjerneskudd og På den onde dag er skrevet av den australske krimforfatteren Peter Temple. Han er født i Sør-Afrika men vokste opp i Australia. Jeg nevner det fordi begge landene er med i hvert fall en av bøkene. Mørk kyst og Sannhet har en liten sammenheng, (en biperson i Mørk kyst har hovedrollen i Sannhet) men ellers er dette fire frittstående krimbøker.

Mørk kystI denne første boken møter vi politimannen Joe Cashin. Han ble skadet i en trafikkulykke og har søkt tilbake til landsbyen, i Australias wasteland, hvor han vokste opp og er der den eneste politimannen. Det skjer et drap på en gammel mann og tre aboriginergutter blir mistenkt. Men så blir de også drept. Og Cashin føler at det er mye som ikke stemmer. Privat prøver han å pusse opp et gammelt hus og får hjelp av en landstryker. Samtidig får vi mange tilbakeblikk på livet hans før ulykken og på hvordan det var å vokse opp i landsbyen.

Jeg likte veldig godt karakteren Joe Cashin, den private delen av han, staheten hans og at han ikke ga opp. Men ellers syntes jeg det ble en bok med for mange navn og for mange personer å forholde seg til. Det var vanskelig å forstå hvem som var sjef i en del tilfeller – der er en annen politimann i det jeg tror er en annen landsby. En rasistisk og ufyselig fyr. Men den øverste sjefen, Stephen Villanis er en fin karakter.

SannhetI bok to er følger vi Stephen Villanis. Han er sjef for Melbourne politiets mordkommisjon. Det skjer flere ting i denne boken, et mord på en pike i en privat bygning med mange sikkerhetskamera og koder. Men som ikke fungerer den dagen hun dør. Der er mye politikk involvert og kjente navn, men Villanis nekter å la de “kjente” personene slippe unna. Noe som skaper problemer for ham. Samtidig stikker den yngste datteren hans av og det blir klart at hun bruker narkotika. Og i delstaten der han kommer fra, hvor faren fremdeles bor, raser der en storbrann.

Også i denne boken føler jeg det ble mange navn. Jeg klarte ikke huske alle og det ble litt forvirrende. Likevel var Villanis historie så fengslende at jeg bare måtte lese videre. I begge disse to bøkene er det hovedpersonene og deres til tider sterke historie som driver boken videre. I Sannhet skjer det flere drap, og politiet famler ganske mye, men mellom der får du glimt av hvorfor denne brannen vil få betydning for Villanis.

StjerneskuddI Stjerneskudd forlater vi Cashin og Villanis og følger i stedet den tidligere soldaten og gisselforhandleren Frank Calder. Han blir tilkalt da en ung jente, Anne, blir kidnappet på vei hjem fra skolen. Anne er datter i en svært rik familie og denne familien vil at Calder skal overlevere løsepengene til kidnapperen. Calder mener familien må tilkalle politiet, men for en del år siden ble en annen ung pike i familien kidnappet og da holdt politiet på å ødelegge det hele. Så familien er fast bestemt på ikke noe politi. Etter at Calder har levert løsepengene og Anne ikke er kommet tilbake får han likevel fullmakt av familien til å etterforske saken.

Denne boken er mye lettere å følge enn de to foregående. Den har en historie, selvfølgelig med sidesprang, men likevel lærer du deg fort hvem som hører til historien. Denne likte jeg. Den var spennende og skummel og flott skrevet.

På den onde dagPå den onde dag er den siste av de fire bøkene jeg leste av Peter Temple. Denne handler om en Sør-Afrikansk sikkerhetsvakt som heter Con Niemand. Han vandrer rett inn i en skyteepisode som fører til at han finner en film. En film noen svært gjerne vil ha, og som er farlig å eie. Niemand tar filmen med seg til England for å prøve å selge den og der begynner et tysk privat overvåknings-byrå og en engelsk journalist å prøve å finne ut av hvorfor noen til stadighet prøver å drepe Niemand. Det tyske byrået er egentlig ansatt av noen på “den andre siden” men sjefen der begynner å lukte lunta. Innviklet? Jada. Denne er også full av navn, både tyske og engelske. Den forteller også en historie om noe som skjedde i fortiden, og som det ofte er, så er de fleste tingene forbundet med hverandre.

Du kan kanskje spør hvorfor jeg har lest alle fire bøkene hvis jeg er misfornøyd med at det er for mange navn i tre av dem. Men det er forrykende gode bøker. De er utrolig spennende og fartsfylte og en lurer hele tiden på hvordan ting henger sammen og hva som kommer til å skje. Så om du bare kan klare å glemme litt at du ikke husker hvem som var hvem i alle tilfellene, vil du bli meget underholdt!

Mørk kyst, Stjerneskudd og På den onde dag har jeg fått av forlaget Press. Og Sannhet har jeg lånt på biblioteket.