• Bøker i minnebanken
    • 2021
    • 2020
    • 2019
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Tag Archives: Dikt

Smakebit ~ Disse dagene, dette livet

11 søndag okt 2020

Posted by astridterese in Boktema

≈ 8 Comments

Tags

Dikt, Karin Boye, smakebit på søndag

Smakebit på søndagGod søndag! I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten

Jeg leser egentlig enda Agatha Christie. Hun har skrevet rundt 80 krimbøker, så det er ikke sånn at jeg kommer til å gå tom med det første! Jeg skal først lese alt som er oversatt til norsk, og så ser jeg etterpå om jeg går igang med dem som ikke er oversatt. Men jeg må lese andre ting innimellom. Hver kveld leser jeg krim på sengen og da velger jeg først og fremst norske krimforfattere, men også noen svenske- som Kristina Ohlsson, Stina Jackson og Christoffer Carlsson (med flere). Krim får meg til å slappe av, så det er perfekt sengelitteratur.

Om dagen prøver jeg å lese noen romaner, litt fantasy og dikt. jeg er glad i dikt, så jeg prøver å alltid låne litt når jeg er på biblioteket. Denne uken lånte jeg Disse dagene, dette livet som er en antologi redigert av Ruth Lillegraven og Tordis Ørjasæter. Begge forfattere jeg liker godt. Boken er full av vakre dikt, så det var vanskelig å velge ut bare ett. Til slutt ble det to. Begge av Karin Boye, som jeg liker veldig godt.

Disse dagene dette livetMorgon

När morgonens sol gjenom rutan smyger,
glad och försiktig,
lik ett barn, som vil överraska
tidigt, tidigt en festlig dag –
då sträcket jag full av växande jubel
öppna famnen mot stundane dag –
ty dagen är du,
och ljuset är du,
solen är du,
och våren är du,
och hela det vackra, vackra
väntande livet är du!

 

Från en stygg flicka

Jag höppas du inte alls har det bra.
jag hoppas du ligger vaken som jag
och känner dig lustig glad och rörd
och yr och ängslig och mycket störd.

Och rätt som det är. så får du brått
att lägga dig rätt för att sova godt.
Jag hoppas det dröjer en liten stund …
Jag hoppas du inte får en blund!

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


 

Smakebit ~ Trigger warning

06 søndag okt 2019

Posted by astridterese in Boktema

≈ 22 Comments

Tags

Dikt, fantasy, grøsser, Neil Gaiman, noveller, smakebit på søndag, thriller, trigger warning

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

I dag er det lørdag og jeg holder på med appen og nettsiden Library Thing. Jeg legger inn alle bøkene jeg eier der. På den måten kan jeg raskt slå opp i appen når jeg lurer på om jeg har en bok eller ikke. Jeg kjøper bøker på bruktbutikker og det er ikke alltid jeg husker helt sikkert om jeg eier en bok eller ikke. Når jeg samler på en serie er det også godt å vite hvilke bøker jeg mangler. I går fant jeg for eksempel Harry Potter and the prisoner of Azkaban (på engelsk). Den manglet jeg i samlingen min.

En annen ting som skjer når jeg nå legger inn alt i nettsiden (Jeg bruker appen og skanner strekkoden der det er mulig. Noe må man legge inn manuelt) er at jeg oppdager bøker jeg eier men ikke har lest. Bøker jeg har kjøpt og så glemt. I dag tok jeg frem en novellesamling av Neil Gaiman som heter Trigger Warning. Det forundrer meg at jeg ikke har lest den. Så det skal jeg endre på nå. Mange av Gaimans historier og dikt gis ut som egne, illustrerte bøker, så det er flere av disse novellene jeg har lest før ser jeg. Blant annet diktet Instructions som jeg liker veldig godt.

Smakebiten er fra forordet:

There are things that wait for us, patiently, in the dark corridors of our lives. We think we have moved on, put them out of mind, left them to desiccate and shrivel and blow away; but we are wrong. They have been waiting there in the darkness, working out, practicing their most vicious blows, their sharp hard thoughtless punches into the gut, killing time until we came back that way.
The monsters in our cupboards and our minds are always there in the darkness, like mould beneath the floorboards and behind the wallpaper, and there is so much darkness, an inexhaustible supply of darkness. The universe is amply supplied with night.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Regn

01 lørdag des 2018

Posted by astridterese in Dikt

≈ 1 Comment

Tags

Dikt, poem, poetry, regn, Sigbjørn Obstfelder

regn

MichaelGaida / Pixabay

En er en, og to er to –
vi hopper i vann,
vi triller i sand.
Sikk, sakk,
vi drypper på tak,
tikk, takk,
det regner i dag.
Regn, regn, regn, regn,
øsende regn,
pøsende regn,
regn, regn, regn, regn,
deilig og vått,
deilig og rått!
En er en, og to er to –
vi hopper i vann,
vi triller i sand.
Sikk, sakk,
vi drypper på tak,
tikk, takk,
det regner i dag.

~ Sigbjørn Obstfelder

Sigbjørn Obstfelder  blefødt 21. november 1866 i Stavanger, og døde 29. juli 1900 i København. Han regnes som en av Norges første modernistiske diktere. Han debuterte som dikter i 1889 med verket “Heimskringlam”. Han ut samlingen Digte i 1893. Den vakte oppsikt og gav ham siden plassen som en av de fremste nyromantiske dikterne i Norge. En del av diktene i samlingen, blant annet «Jeg ser», er preget av ensomhet, undring, angst og fremmedfølelse, mens andre dikt er preget av mystikk og erotisk/religiøs lengsel. Mange av diktene er melodiøse, pga Obstfelders lidenskapelige forhold til musikk.

Obstfelder publiserte flere enkeltdikt i tidsskrifter og aviser, men det ble ikke noen stor samlet produksjon. Derimot inspirerte han flere forfattere med sine symbolistiske bildevalg og sin melodiøse stil. Obstfelder skrev også innen andre sjangrer. Kjærlighetfortellinger i “To novelletter” fra 1895, romanen Korset fra 1896, skuespillene “De røde draaber” fra 1897, “Esther” fra 1899 og “Om vaaren” posthumt fra 1902, samt en rekke prosadikt. Han skrev dessuten et dypt personlig verk, En prests dagbog, som ble utgitt kort etter hans død. Den uferdige boka regnes som hans hovedverk ved siden av Digte. Den preges av dyptgripende sannhetssøken og erkjennelsestrang.

Obstfelder døde av tuberkulose i 1900, og han ble gravlagt på Frederiksberg Ældre Kirkegård i København 1. august 1900, samme dag som hans eneste barn, Lili, ble født. (Wikipedia)

Ode to Autumn – John Keats

04 torsdag okt 2018

Posted by astridterese in Dikt

≈ 1 Comment

Tags

Dikt, høst, John Keats, ode to autumn, poem, poetry

Høst

Season of mists and mellow fruitfulness,
Close bosom-friend of the maturing sun;
Conspiring with him how to load and bless
With fruit the vines that round the thatch-eaves run;
To bend with apples the mossed cottage-trees,
And fill all fruit with ripeness to the core;
To swell the gourd, and plump the hazel shells
With a sweet kernel; to set budding more,
And still more, later flowers for the bees,
Until they think warm days will never cease,
For Summer has o’er-brimmed their clammy cell.

Who hath not seen thee oft amid thy store?
Sometimes whoever seeks abroad may find
Thee sitting careless on a granary floor,
Thy hair soft-lifted by the winnowing wind;
Or on a half-reaped furrow sound asleep,
Drowsed with the fume of poppies, while thy hook
Spares the next swath and all its twined flowers;
And sometimes like a gleaner thou dost keep
Steady thy laden head across a brook;
Or by a cider-press, with patient look,
Thou watchest the last oozings, hours by hours.

Where are the songs of Spring? Ay, where are they?
Think not of them, thou hast thy music too,—
While barred clouds bloom the soft-dying day,
And touch the stubble-plains with rosy hue;
Then in a wailful choir, the small gnats mourn
Among the river sallows, borne aloft
Or sinking as the light wind lives or dies;
And full-grown lambs loud bleat from hilly bourn;
Hedge-crickets sing; and now with treble soft
The redbreast whistles from a garden-croft,
And gathering swallows twitter in the skies.

John Keats

John Keats1795-1821

En av de betydeligste engelske dikterne i romantikken. I løpet av hans korte liv ble hans arbeid stadig utsatt fra kritiske angrep, og det var ikke før senere at den betydningen hans verker hadde for den kulturelle endring kom til syne. Keats’ poesi er karakterisert av sprudlende og overstrømmende kjærlighet til språket og med en rik og sensuell forestillingsevne. Han følte ofte at han skrev i skyggen av tidligere poeter og først mot slutten av sitt liv ble han i stand til skrive sitt mest originale og mest minneverdige dikt. (fra Wikipedia)

Lagre

the vision of sin

19 onsdag sep 2018

Posted by astridterese in Dikt

≈ Leave a Comment

Tags

Dikt, Lord Alfred Tennyson, poem, poetry, the vision of sin

Pegasus1
I had a vision when the night was late:
A youth came riding toward a palace-gate.
He rode a horse with wings, that would have flown,
But that his heavy rider kept him down.
And from the palace came a child of sin,
And took him by the curls, and led him in,
Where sat a company with heated eyes,
Expecting when a fountain should arise:
A sleepy light upon their brows and lips-
As when the sun, a crescent of eclipse,
Dreams over lake and lawn, and isles and capes-
Suffused them, sitting, lying, languid shapes,
By heaps of gourds, and skins of wine, and piles of grapes.

2
Then methought I heard a mellow sound,
Gathering up from all the lower ground;
Narrowing in to where they sat assembled
Low voluptuous music winding trembled,
Wov’n in circles: they that heard it sigh’d,
Panted hand in hand with faces pale,
Swung themselves, and in low tones replied;
Till the fountain spouted, showering wide
Sleet of diamond-drift and pearly hail;
Then the music touch’d the gates and died;
Rose again from where it seem’d to fail,
Storm’d in orbs of song, a growing gale;
Till thronging in and in, to where they waited,
As ’twere a hundred-throated nightingale,
The strong tempestuous treble throbb’d and palpitated;
Ran into its giddiest whirl of sound,
Caught the sparkles, and in circles,
Purple gauzes, golden hazes, liquid mazes,
Flung the torrent rainbow round:
Then they started from their places,
Moved with violence, changed in hue,
Caught each other with wild grimaces,
Half-invisible to the view,
Wheeling with precipitate paces
To the melody, till they flew,
Hair, and eyes, and limbs, and faces,
Twisted hard in fierce embraces,
Like to Furies, like to Graces,
Dash’d together in blinding dew:
Till, kill’d with some luxurious agony,
The nerve-dissolving melody
Flutter’d headlong from the sky.

3
And then I look’d up toward a mountain-tract,
That girt the region with high cliff and lawn:
I saw that every morning, far withdrawn
Beyond the darkness and the cataract,
God made himself an awful rose of dawn,
Unheeded: and detaching, fold by fold,
From those still heights, and, slowly drawing near,
A vapour heavy, hueless, formless, cold,
Came floating on for many a month and year,
Unheeded: and I thought I would have spoken,
And warn’d that madman ere it grew too late:
But, as in dreams, I could not. Mine was broken,
When that cold vapour touch’d the palace-gate,
And link’d again. I saw within my head
A gray and gap-tooth’d man as lean as death,
Who slowly rode across a wither’d heath,
And lighted at a ruin’d inn, and said:

4
“Wrinkled ostler, grim and thin!
Here is custom come your way;
Take my brute, and lead him in,
Stuff his ribs with mouldy hay.
“Bitter barmaid, waning fast!
See that sheets are on my bed;
What! the flower of life is past:
It is long before you wed.
“Slip-shod waiter, lank and sour,
At the Dragon on the heath!
Let us have a quiet hour,
Let us hob-and-nob with Death.
“I am old, but let me drink;
Bring me spices, bring me wine;
I remember, when I think,
That my youth was half divine.
“Wine is good for shrivell’d lips,
When a blanket wraps the day,
When the rotten woodland drips,
And the leaf is stamp’d in clay.
“Sit thee down, and have no shame,
Cheek by jowl, and knee by knee:
What care I for any name?
What for order or degree?
“Let me screw thee up a peg:
Let me loose thy tongue with wine:
Callest thou that thing a leg?
Which is thinnest? thine or mine?
“Thou shalt not be saved by works:
Thou hast been a sinner too:
Ruin’d trunks on wither’d forks,
Empty scarecrows, I and you!
“Fill the cup, and fill the can:
Have a rouse before the morn:
Every moment dies a man,
Every moment one is born.

“We are men of ruin’d blood;
Therefore comes it we are wise.
Fish are we that love the mud.
Rising to no fancy-flies.
“Name and fame! to fly sublime
Thro’ the courts, the camps, the schools,
Is to be the ball of Time,
Bandied by the hands of fools.
“Friendship! -to be two in one-
Let the canting liar pack!
Well I know, when I am gone,
How she mouths behind my back.
“Virtue!–to be good and just–
Every heart, when sifted well,
Is a clot of warmer dust,
Mix’d with cunning sparks of hell.
“O! we two as well can look
Whited thought and cleanly life
As the priest, above his book
Leering at his neighbour’s wife.
“Fill the cup, and fill the can:
Have a rouse before the morn:
Every moment dies a man,
Every moment one is born.

“Drink, and let the parties rave:
They are fill’d with idle spleen;
Rising, falling, like a wave,
For they know not what they mean.
“He that roars for liberty
Faster binds a tyrant’s power;
And the tyrant’s cruel glee
Forces on the freer hour.
“Fill the can, and fill the cup:
All the windy ways of men
Are but dust that rises up,
And is lightly laid again.
“Greet her with applausive breath,
Freedom, gaily doth she tread;
In her right a civic wreath,
In her left a human head.
“No, I love not what is new;
She is of an ancient house:
And I think we know the hue
Of that cap upon her brows.
“Let her go! her thirst she slakes
Where the bloody conduit runs:
Then her sweetest meal she makes
On the first-born of her sons.
“Drink to lofty hopes that cool-
Visions of a perfect State:
Drink we, last, the public fool,
Frantic love and frantic hate.
“Chant me now some wicked stave,
Till thy drooping courage rise,
And the glow-worm of the grave
Glimmer in thy rheumy eyes.
“Fear not thou to loose thy tongue;
Set thy hoary fancies free;
What is loathsome to the young
Savours well to thee and me.
“Change, reverting to the years,
When thy nerves could understand
What there is in loving tears,
And the warmth of hand in hand.
“Tell me tales of thy first love-
April hopes, the fools of chance;
Till the graves begin to move,
And the dead begin to dance.
“Fill the can, and fill the cup:
All the windy ways of men
Are but dust that rises up,
And is lightly laid again.
“Trooping from their mouldy dens
The chap-fallen circle spreads:
Welcome, fellow-citizens,
Hollow hearts and empty heads!
“You are bones, and what of that?
Every face, however full,
Padded round with flesh and fat,
Is but modell’d on a skull.
“Death is king, and Vivat Rex!
Tread a measure on the stones,
Madam–if I know your sex,
From the fashion of your bones.
“No, I cannot praise the fire
In your eye–nor yet your lip:
All the more do I admire
Joints of cunning workmanship.
“Lo! God’s likeness–the ground-plan–
Neither modell’d, glazed, or framed:
Buss me thou rough sketch of man,
Far too naked to be shamed!
“Drink to Fortune, drink to Chance,
While we keep a little breath!
Drink to heavy Ignorance!
Hob-and-nob with brother Death!
“Thou art mazed, the night is long,
And the longer night is near:
What! I am not all as wrong
As a bitter jest is dear.
“Youthful hopes, by scores, to all,
When the locks are crisp and curl’d;
Unto me my maudlin gall
And my mockeries of the world.
“Fill the cup, and fill the can!
Mingle madness, mingle scorn!
Dregs of life, and lees of man:
Yet we will not die forlorn.”

5
The voice grew faint: there came a further change:
Once more uprose the mystic mountain-range:
Below were men and horses pierced with worms,
And slowly quickening into lower forms;
By shards and scurf of salt, and scum of dross,
Old plash of rains, and refuse patch’d with moss,
Then some one spake: “Behold! it was a crime
Of sense avenged by sense that wore with time”.
Another said: “The crime of sense became
The crime of malice, and is equal blame”.
And one: “He had not wholly quench’d his power;
A little grain of conscience made him sour”.
At last I heard a voice upon the slope
Cry to the summit, “Is there any hope?”
To which an answer peal’d from that high land.
But in a tongue no man could understand;
And on the glimmering limit far withdrawn
God made Himself an awful rose of dawn.

~ Lord Alfred Tennyson

Alfred TennysonAlfred Tennyson, 1. baron Tennyson (1809 – 1892) var en britisk lyriker og en av de mest populære engelske poeter noensinne. Han betraktes som hovedrepresentant for lyrikken under viktoriansk tid. Mesteparten av Tennysons poesi var basert på klassiske eller mytologiske tema. Et antall fraser fra Tennysons poesi har gått inn og blitt vanlige i det engelske språk, blant annet «nature, red in tooth and claw», «better to have loved and lost», «Theirs not to reason why,/Theirs but to do and die», og «My strength is as the strength of ten,/Because my heart is pure». Tennyson var en briljant versemaker i Wordsworth-tradisjonen som visste å spille på viktoriatidens konvensjoner, preget av konservativ nasjonalisme og preferanser. I samtiden var det forventninger til at Tennyson skulle bli den nye Lord Byron, men ettertiden har dog minsket hans betydning. (Wikipedia)

Musa i orgelet

06 torsdag sep 2018

Posted by astridterese in Dikt

≈ 1 Comment

Tags

Dikt, jakob Sande, musa i orgelet, poem, poetry

Alexas_Fotos / Pixabay

Det budde ei mus i et orgel
som stod i et kyrkjehus.
Ho var ikkje nettopp nonne
– berre ei orgelmus.

Ho treivs inni orgelverket
for musa var musikalsk,
og merka når orgeltonen
var aldri so lite falsk.

Og det fekk ho ofte merke
for han som var orgelnist,
og han som var belgetrøar
var brødrene Rosenquist.

Den eldste var belgetrøar,
– ein storvomba somlekopp;
men broren på klaviaturet
var sprek som ein orre å topp.

Så ingen kan undrast at musa
stundom vart ille ved.
Men bortsett frå slikt spetakkel
ho levde sitt liv i fred.

Ho hadde til levemåten,
for brød sto ho aldri i beit.
Det fant ho i sakristiet,
men det er det ingen som veit.

Og ein gong var musa heldig,
– det hende nok enno ein gong -:
Ho barsla til dyr musikk
av Mendelsohn’s bryllupsong.

Og når det var preikesundag
ho hadde si gode stund,
og tok seg tilliks med hine
sin vanlege sundagsblund.

Men sidan var ulykka ute:
det fants ikkje botevon,
då Rosenquist, belgetrøar,
gav opp, og gjekk av på pensjon.

For bror hans fekk trumfa igjennom
ein skinnbelg av likaste sort
på fire til fem hestekrefter,
og dermed bles musa bort.

Men likevel, kan ein vel seie,
tok musa det siste stikk:
Ho fauk over kyrkjetårnet
til himmels med full musikk.

~ Jakob Sande

Jakob SandeJakob Sande ble født 1. desember 1906 og døde 16. mars 1967. Han var en norsk forfatter fra Dale i Sunnfjord. Han gav ut, mens han levde,ti diktsamlinger og tre novellesamlinger. Mange av diktene hans fikk melodi og ble populære viser. Sande ble en folkekjær dikter i løpet av sin karriere, og flere av diktene er fremdeles svært populære. Diktningen spinner rundt temaer som vestlandsnaturen, sjømannslivet, livet på bygden, dikt som tar opp sosiale spørsmål og dikt som tar for seg klassiske temaer som kjærligheten og døden. Diktene veksler fra grotesk humor, som i «Kallen og katten» og «Likfunn», til sentimentale og følelsesladde dikt som «Fløytelåt» og «Vesle Daniel». Han er også representert i salmebøker med «Det lyser i stille grender» og «Du som låg i natti seine». (Fra Wikipedia)

A dream – Edgar Allan Poe

09 lørdag jun 2018

Posted by astridterese in Dikt

≈ 2 Comments

Tags

a dream, Dikt, Edgar Allan Poe, poem, poetry

bilde fra Pixabay

In visions of the dark night
I have dreamed of joy departed-
But a waking dream of life and light
Hath left me broken-hearted.

Ah! what is not a dream by day
To him whose eyes are cast
On things around him with a ray
Turned back upon the past?

That holy dream- that holy dream,
While all the world were chiding,
Hath cheered me as a lovely beam
A lonely spirit guiding.

What though that light, thro’ storm and night,
So trembled from afar-
What could there be more purely bright
In Truth’s day-star?

Edgar Allan Poe

Edgar Allan Poe
Edgar Allan Poe (1809-1849) var en amerikansk forfatter, poet, redaktør og litterær kritiker, betraktet som en del av den amerikanske romantiske bevegelse. Han er best kjent for sine fortellinger om det mystiske og makabre. Han var en av de første amerikanere som utviklet novellen og betraktet som oppfinner av krimsjangeren med en detektiv. Han er ytterligere kreditert for spede bidrag til den kommende sjangeren science fiction. Poe var den første velkjente amerikanske forfatteren som forsøkte å tjene til livsopphold gjennom sin skribentvirksomhet alene, noe som førte til et økonomisk vanskelig liv og karriere. (fra Wikipedia)

Lagre

Lagre

Alone – Maya Angelou

25 fredag mai 2018

Posted by astridterese in Dikt

≈ Leave a Comment

Tags

alone, Dikt, Maya Angelou, poem, poetry

Alene

Lying, thinking
Last night
How to find my soul a home
Where water is not thirsty
And bread loaf is not stone
I came up with one thing
And I don’t believe I’m wrong
That nobody,
But nobody
Can make it out here alone.

Alone, all alone
Nobody, but nobody
Can make it out here alone.

There are some millionaires
With money they can’t use
Their wives run round like banshees
Their children sing the blues
They’ve got expensive doctors
To cure their hearts of stone.
But nobody
No, nobody
Can make it out here alone.

Alone, all alone
Nobody, but nobody
Can make it out here alone.

Now if you listen closely
I’ll tell you what I know
Storm clouds are gathering
The wind is gonna blow
The race of man is suffering
And I can hear the moan,
‘Cause nobody,
But nobody
Can make it out here alone.

Alone, all alone
Nobody, but nobody
Can make it out here alone.

Maya Angelou

 

Maya Angelou
1928-2014
Maya Angelou var en amerikansk poet, forfatter, danser, film- og TV-produsent, regissør, dramatiker og skuespiller. (fra Wikipedia)

Lagre

Lagre

if I can stop one heart from breaking

04 fredag mai 2018

Posted by astridterese in Dikt

≈ 2 Comments

Tags

Dikt, Emily Dickinson, if I can stop one heart from breaking, poem, poetry

If I can stop one heart from breaking;
I shall not live in vain;
If I can ease one life the aching.
Or cool one pain,
Or help one fainting robin
Unto his nest again,
I shall not live in vain.

~ Emily Dickinson

the Lady of Shalott

21 lørdag apr 2018

Posted by astridterese in Dikt

≈ 1 Comment

Tags

Alfred Tennyson, Dikt, John William Waterhouse, Lord Tennyson, poem, poetry, the lady of shalott

The Lady of Shalott av John William Waterhouse

The Lady of Shalott av John William Waterhouse

On either side of the river lie
Long fields of barley and of rye,
That clothe the world and meet the sky;
And thro’ the field the road run by
To many-towered Camelot;
And up and down the people go,
Gazing where the lilies blow
Round an island there below,
The island of Shalott.

Willows whiten, aspens quiver,
Little breezes dusk and shiver
Thro’ the wave that runs for ever
By the island in the river
Flowing down to Camelot.
Four grey walls, and four grey towers,
Overlook a space of flowers,
And the silent isle imbowers
The Lady of Shalott.

Only reapers, reaping early,
In among the bearded barley
Hear a song that echoes cheerly
From the river winding clearly
Down to tower’d Camelot;
And by the moon the reaper weary,
Piling sheaves in uplands airy,
Listening, whispers “’tis the fairy
The Lady of Shalott.”

There she weaves by night and day
A magic web with colours gay,
She has heard a whisper say,
A curse is on her if she stay
To look down to Camelot.
She knows not what the curse may be,
And so she weaveth steadily,
And little other care hath she,
The Lady of Shalott.

And moving through a mirror clear
That hangs before her all the year,
Shadows of the world appear.
There she sees the highway near
Winding down to Camelot;
And sometimes thro’ the mirror blue
The Knights come riding two and two.
She hath no loyal Knight and true,
The Lady Of Shalott.

~ Lord Alfred Tennyson

Alfred Tennyson, 1. baron Tennyson (1809 – 1892) var en britisk lyriker og en av de mest populære engelske poeter noensinne. Han betraktes som hovedrepresentant for lyrikken under viktoriansk tid. Mesteparten av Tennysons poesi var basert på klassiske eller mytologiske tema. Et antall fraser fra Tennysons poesi har gått inn og blitt vanlige i det engelske språk, blant annet «nature, red in tooth and claw», «better to have loved and lost», «Theirs not to reason why,/Theirs but to do and die», og «My strength is as the strength of ten,/Because my heart is pure». Tennyson var en briljant versemaker i Wordsworth-tradisjonen som visste å spille på viktoriatidens konvensjoner, preget av konservativ nasjonalisme og preferanser. I samtiden var det forventninger til at Tennyson skulle bli den nye Lord Byron, men ettertiden har dog minsket hans betydning. (Wikipedia)

← Older posts
mars 2021
M T O T F L S
1234567
891011121314
15161718192021
22232425262728
293031  
« feb    

Jeg leser nå

Langsom mann

Sengelektyre

Skjebnesteinen

E-bok

Odd one out

Lydbok

The Eyre affair

Mitt lesemål

2021 Reading Challenge

2021 Reading Challenge
Astrid Terese has
read 73 books toward
her goal of
250 books.
hide

73 of 250 (29%)
view books

Tegneserier

45 / 50 tegneserier. 90% done!

Ebøker

10 / 30 ebøker. 33% done!

1001-bøker

4 / 12 1001-bøker. 33% done!

Lydbøker

2 / 5 lydbøker. 40% done!

Bøker fra egen hylle

8 / 30 bøker. 27% done!

my read shelf:
Astrid Terese's book recommendations, liked quotes, book clubs, book trivia, book lists (read shelf)

Betraktninger på Facebook

Følg oss

  • Instagram
  • Facebook
  • Goodreads
  • Twitter
  • Pinterest
  • Google
  • E-post

Blogger jeg følger

RSS Agusta skriver

  • Dag 155 Bøker jeg vil lese i mars

RSS Artemisas verden

  • Diktsirkel mars- 21. Uskyldens og erfaringens sanger av William Blake

RSS Bentebing’s weblog

  • Beistet og Bettina

RSS Bjørnebok

  • Liz Moore – Lang lysende elv

RSS BokBloggBerit

  • Oppsummering februar 21

RSS Boktanker

  • På nattbordet

RSS Bøker, bibliotek og annet babbel

  • Lesemåned februar 2021

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Ebokhylla mi

  • Korset av Ingar Johnsrud og Du er nok av Victoria Dalsberget (og litt ferieplanlegging)

RSS Elikkens bokhylle

  • Folketellingen 1920

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Pengesnakk - En smakebit på søndag

RSS I bokhylla

  • The Ghost Hunters av Neil Spring - boka er mer enn hva den gir seg ut for å være

RSS I Ninas bokverden

  • «Kattenapperen» av Endre Lund Eriksen og

RSS Jeg leser

  • Smakebit: House of Leaves

RSS Kleppanrova

  • "Edith" Av Ernst Brunner

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Baksjå og framsjå: januar

RSS Leselukke

  • Dei vaksnes løgnaktige liv

RSS Min bok- og maleblogg

  • Shahrnush Parsipur: Kvinner uten menn (Roman) Bokhyllelesing mars 2021.

RSS Moshonista

  • 2021: UKE 2

RSS My first, my last, my everything

  • Lesesirkel 1001 bøker | Kvinneleg forfattar

RSS Så rart

  • Bokbloggerprisen 2020

RSS Tine sin blogg

  • Det uferdige huset av Lars Amund Vaage

RSS Tones bokmerke

  • Den store Gatsby ( The Great Gatsby) av Francis Scott Fitzgerald – en god roman som ikke er gått ut på dato

RSS Tulleruska’s World

  • Fantastisk, norsk fantasytegneserieroman!

RSS Ågots bokblogg

  • Kristin Marja Baldursdottir
bokblogger

Profile for englene

Siste kommentarer

  • Birthe til Smakebit ~ Tollak til Ingeborg
  • Villa Frejas bokblogg til Smakebit ~ Tollak til Ingeborg
  • Åsa til Smakebit ~ Tollak til Ingeborg
  • Augusta til Smakebit ~ Tollak til Ingeborg
  • Lyrans Noblesser til Smakebit ~ Tollak til Ingeborg

Besøkende

Flag Counter

Topp @ BareBlogg.noTopp @ BareBlogg.no

Blopp.no

Abonner via epost



Created by Webfish.

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org
Personvern & cookies: Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke dette nettstedet aksepterer du dette.
For å finne ut mer, inkludert hvordan kontrollere cookies, se her: Cookie-erklæring

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder boken på vent Boktema bøker Charles Dickens det mørke tårn Dikt Douglas Adams dystopi england familie fantasy favorittforfatter Haruki Murakami Humor japan journalist-krim jul kjærlighet krim kriminalroman krim lest i 2012 krim lest i 2013 musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie thriller ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.

Vi bruker cookies på våre nettsider. Dette handler, som du kanskje allerede har skjønt, ikke om søte småkaker – et mer beskrivende norsk ord for cookies er informasjonskapsler. En cookie er en liten tekstfil som lagres på nettleseren din når du besøker våre nettsider. Fortsetter du å surfe på våre sider, regner vi med at dette er OK for deg.Ok