23 mandag des 2013
Posted in Film
19 mandag aug 2013
Posted in Boktema
Tags
Charles Dickens, Dan Brown, Ingelin Røssland, Ingrid Elfberg, Jonathan Safran Foer, Kristine S. Henningsen, lesemønster, leserprofil, lesevaner, Torbjørn Øverland Amundsen
Bokmerker.org har oversatt en leserprofil undersøkelse fra svenske Bokhora. Det var noen fine spørsmål som sier noe om hva man leser. Noen av spørsmålene måtte jeg bruke litt tid til å tenke på og noen var enkle. Her er mine svar:
1. Hvilken bok leste du sist?
Til døden skiller oss ad av Ingrid Elfberg. En fin krimbok som også handler om mishandling. Noen kapitler var nesten litt i sterkeste laget for meg.
2. Hvilken bok skal du begynne på nå?
På sengen har jeg lest første kapittel av Den digitale festning av Dan Brown. En fin avslappningsbok. For jobb skal jeg lese Innlandshete av Kristine S. Henningsen og ved lesestolen har jeg nettopp begynt på Ekstremt høyt og utrolig nært av Jonathan Safran Foer.
3. Er det mest mannlige eller kvinnelige forfattere i bokhyllen din?
Dette var et spørsmål jeg ikke visste svaret på, men jeg har tenkt at jeg leser mye 
mannlige forfattere. En titt i bokhyllen bekreftet at det stemte. Jeg har en stund hatt lyst til å lese flere kvinnelige forfattere, så det må jeg følge opp.
4. Teller du alltid hvor mange sider du har igjen av en bok, eller tenker «nå har jeg kommet en fjerdedel/halvparten» eller lignende?
Nei. Noen ganger, når jeg har veldig lyst til å begynne på neste bok, eller når jeg leser på sengen og lurer på om jeg får lest ut boken før jeg skal sove, kjenner jeg på tykkelsen på sidene som er igjen. Det er min tellemetode. Er det få sider igjen leser jeg boken ferdig, og er det litt for mange må slutten vente til neste kveld.
5. Hvordan velger du hvilke bøker du vil lese? (For eksempel omslag, tips fra venner, anmeldelser, topplister, blogger osv)
Jeg leser mange bokblogger og får der utrolig mange tips til gode bøker. Men samtidig jobber jeg på biblioteket og en av mine ansvarsområder er å klargjøre nye bøker. Da får jeg se hva som er nytt med en gang og tar ofte med meg hjem ting som ser spennende ut. Den tredje måten er at jeg har noen favorittforfattere som jeg ønsker å lese alt av, så fort de gir ut en ny bok havner den i bestillingskurven på en bokhandel. Og den fjerde måten er at jeg får bøker fra forlag.
6. Når er en bok for lang?
Jeg tror ikke at jeg har en automatisk følelse av at noe er for langt selv om jeg ikke så ofte starter på kolosser over 6 – 700 sider. En bok er mer for lang for meg når den ikke er god og jeg ikke har lyst å lese videre.
7. Leser du like gjerne på engelsk (hvis det er originalspråket) som på norsk?
Ja, jeg leser engelsk. Bøkene av mine favorittforfattere kjøper jeg gjerne både på engels og norsk, og jeg tyr noen ganger til den norske oversettelsen av bøker jeg bare skal lese fort gjennom. Men engelsk er et fint språk og godt skrevne engelske bøker er en fryd!
8. Hvilken bok var den siste du bare måtte overtale ALLE vennene dine til å lese?
Kirsebærsnø av Ingelin Røssland. Det syntes jeg var en fantastisk bok. Jeg har også noen venner som liker fantasy og til dem anbefalte jeg Bian Shen av Torbjørn Øverland Amundsen.
9. Kan du slutte å lese en bok hvis den er kjedelig? I så fall – når gir du opp?
Ja. Jeg har lært at det finnes alt for mange gode bøker til å bruke tid på dem man ikke liker. Jeg kan tenke meg at jeg leser mellom 50 og 100 sider. Liker jeg ikke boken da avbryter jeg den.
10. Hvilken sjanger er overrepresentert i bokhyllen din – og hvilken finnes ikke?
Fantasy! Absolutt. Men jeg har også mye Charles Dickens og andre klassikere. Jeg er ingen biografileser så jeg har bare tre av dem; Arne Garborg, C.S. Lewis og J.R.R: Tolkien. Men jeg vil likevel si at jeg ikke har biografier.
21 fredag sep 2012
Posted in 1001 bøker, Bøker
Tags
1001 bøker, 1800, Charles Dickens, Dickens, en fortelling om to byer, england, forvandling, frankrike, fransk revolusjon, Leseutfordring, offer, tale of two cities, to byer
“It was the best of Times, it was the worst of Times, it was the age of Wisdom, it was the age of Foolishness, it was the epoch of Belief, it was the epoch of Incredulity, it was the season of Light, it was the season of Darkness, it was the Spring of Hope, it was the Winter of Despair, we had everything before us, we had nothing before us, we were all going direct to Heaven, we were all going direct the other way.”
Dette er begynnelsen av boken A tale of two cities skrevet av Charles Dickens og utgitt i 1859. Jeg har lest den på engelsk, men også i versjonen; En fortælling om to byer som er en del av Dickens Samlede verker og utgitt i Danmark i 1919. Det var et anderledes, men vakkert møte med Dickens og hans roman. Bøkene hans kan leses i vårt moderne språk, men det var noe spesielt med å møte Dickens i en gammel, og om jeg kan si; romantisk, språkdrakt. Nå så ikke mitt eksemplar akkurat ut som bildet under. Men jeg syntes det var et omslag som stod i stil til boken.
Fra Wikipedia:
Romanen skildrer situasjonen for de franske bøndene i årene frem til revolusjonen. Den demonstrerer i stor grad brutaliteten de revolusjonære viser mot de tidligere aristokratene. Den viser også mange lite flatterende sosiale paralleller med livet i London under samme tidsperiode. Romanen følger livene til en gruppe hovedpersoner gjennom disse hendelsene. De mest bemerkelsesverdige av disse er Charles Darnay og Sydney Carton. Darnay er en fransk aristokrat som har sagt fra seg sin makt og posisjon, men som likevel faller offer for, det som kan synes å være en vilkårlige gruppe ledende revolusjonære. Carton er en utsvevende engelsk advokat som er ulykkelig forelsket i Darnays kone.
Caron lever et svært nedbrytende liv og sier selv at han mangler alle former for selvoppholdelse og er svært lat. Allikevel er det Carton som gir det ultimate offer og sitt liv for Darnay.
En stor del av denne romanen handler om Darneys kone; Lucie Manette og faren hennes; Doktor Manette. I det boken begynner er Manettes far akkurat sluppet løs fra 18 år som fange i et fengsel hvor han har sittet uten dom. Han er ganske ødelagt både psykisk og fysisk, men Lucie pleier ham til han kommer noenlunde tilbake til sånn han var før han ble satt inn.
Jeg trengte litt hjelp med å analysere denne romanen. Jeg kunne selvfølgelig fortsatt med helt overfladisk ting. Men for å få formidlet hele dypet i romanen har jeg tatt meg den frihet å oversette noe av det som står om denne romanen på stedene helt nederst på siden.
Med denne boken sier Dickens at han tror på at det kan komme nytt liv og forandring, både på et personlig nivå og på samfunnsnivå, av et offer. Fortellingen kan tydes som at Sydney Cartons død gir Lucie Manette, Charles Darnay, og Carton selv et nytt og fredeligere liv. Ved å ofre seg selv,får Carton en opphøyd heltestatus og blir en figur som skal minne om Jesus; altså at hans død redder andres liv. Carton sitt eget liv, som ikke har vært et særlig heltemodig eller verdig liv før, får på den måten både betydning og verdi. Til slutt i boken antydes det at Carton blir gjenfødt i hjertene til de han har dødd for å redde. På den samme måten kan man si at teksten sier at “døden” eller fallet av det gamle regimet i Frankrike gir “liv” til det vakre, nye og bedre Paris som Carton ser for seg når han skal dø. Selv om Carton tilbringer mesteparten av romanen i et liv som en kan si ikke har betydning for noen, betyr den utrolige uselviskheten hans i den siste handlingen han utfører at han har en evne til å forandre seg. Selv om mye av denne boken handler om grusomhetene begått både av aristokratiet og av rasende bønder, er fokuset på troen på at denne volden vil vike for et nytt og bedre samfunn.
Dette finner vi best beskrevet i karakteren til Doctor Manette. Tidlig i romanen, Legens 18 år i fengsel utgjorde en slags død og det at han ble reddet er en slags gjenfødelse. Lucies kjærlighet gir Dr. Manette tilbake et åndelig liv eller evnen til å fungere som et “oppegående” menneske. Denne kjærligheten blir grunnlaget for fornyelsen, eller det nye livet.
Sammen med denne ideen om en oppstandelse står ideen om at det er nødvendig å ofre noe for å oppnå den. Her kan en også finne igjen den samme tanken både på et samfunnsnivå og et personlig nivå. De revolusjonære må ofre for at en ny fransk republikk skal kunne oppstå. Personlig kjærlighet og lojalitet må ofres for nasjonen. For eksempel; Etter at Darnay er blitt arrestert for andre gang og Dr. Manette prøver å besøke ham, minner vakten Dr. Manette om at de statlige interessene må komme foran personlig lojalitet. Madame Defarge gir ektemannen en lignende lekse da hun fordømmer ham for hans vilje til å spare Lucie Manette for dødsstraff. Denne besluttingen, mener hun, kommer i veien for hans plikt til å tjene revolusjonens sak. Cartons forandring til en mann som viser en moralsk side, og en side som vil ofre seg for andre viser også offer her offer på det personlige plan. I å velge å dø for sine venner, oppnår ikke bare Carton sin lykke, men han sørger også for sin åndelige gjenfødelse. (Under er en del av Cartons avskjedsord, som også er de siste ordene i boken.)
“Jeg ser, at jeg inntager en hellig Plads i deres Hjerter og i deres Efterkommeres i flere Led. Jeg ser hende som gammel Kone græde over Mig paa denne Dags Aarsdag. …Det jeg nu gør, er noget langt, langt bedre end hvad jeg nogen Sinde har gjort; den Hvile, hvortil jeg nu gaar, er langt, langt bedre end nogen jeg har kendt før.”
Jeg har brukt Spark notes, Wikipedia, The Literature Network og Cliffsnotes
09 søndag sep 2012
Posted in Boktema
En ny søndag og en ny smakebit fra boken jeg leser. Flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten. Jeg leser flere bøker samtidig, som vanlig, men har denne helgen konsentrert meg om boken Fortællingen om To byer av Charles Dickens. Det er en dansk utgave utgitt i 1919. Den krever mer av meg som leser fordi språket er så gammeldags. Men samtidig synes jeg språket er vakkert.
De fatter, hvad jeg har at sige, skønt De ikke kan vide, med hvilken Alvor jeg siger det, med hvilken Alvor jeg føler det, uden at kende mit Hjertes Inderste og det Haab og den Frygt og Bekymring, hvoraf det saa længe har været opfyldt. Kære Doktor Manette, jeg elsker Deres Datter ømt, inderlig, uegennyttig, lidenskabelig. Har der nogen Sinde været Kærlighed til her i Verden, da elsker jeg hende. De har selv elsket; lad Deres fordums Kærlighet tale for mig!
Ovenfor bekjenner Charles Darnay sin kjærlighet til Lucie Manettes far. Gjennom en mengde forviklinger i England og Frankrike i tiden rundt 1775-80 blir Doktor Manette reddet fra et fengselsopphold på 25 år. Hvor han har vært fengslet uten dom, Darnay reddes fra en dom til partering for spionasje og en mengde karakterer får betydning flere ganger i historien. Jeg vil ikke avsløre hovedplottet, men jeg vet om det og leser likevel boken med stor spenning. Jeg husker ikke alle de utrolige detaljene og de “twist and turnes” denne historien tar, men de er ikke få!
Boken starter med noen andre veldig kjente ord. Du skal få dem på både dansk og engelsk, så blir det to smakebiter i dag.
Det var den bedste Tid, det var den værste Tid; det var Visdommens Aarhundrede, det var Daarskabens Aarhundrede; det var Troens Periode, det var Vantroens Periode; det var Lysets Tid, det var Mørkets Tid; det var Haabets Vaar, det var Fortvivlelsens Vinter.
14 mandag mai 2012
Posted in 1001 bøker, Bøker
Bleak House er en roman av Charles Dickens, utgitt i 20 månedlige avdrag mellom mars 1852 og september 1853. Det er holdt for å være en av Dickens fineste romaner, som inneholder en av de mest enorme, komplekse og engasjerende samlinger av bipersoner og underfortellinger blant alle hans utgivelser. Historien er fortalt dels av romanens hovedperson, Esther Summerson, og dels ved en refererende forteller. Dette var mitt første møte med Dickens, og grunnen til at jeg setter ham så høyt som forfatter.
Fra forlaget:
As the interminable case of Jarndyce and Jarndyce grinds its way through the Court of Chancery, it draws together a disparate group of people: Ada and Richard Clare, whose inheritance is gradually being devoured by legal costs; Esther Summerson, a ward of court, whose parentage is a source of deepening mystery; the menacing lawyer Tulkinghorn; the determined sleuth Inspector Bucket; and, even Jo, the destitute little crossing-sweeper. A savage, but often comic, indictment of a society that is rotten to the core, “Bleak House” is one of Dickens’ most ambitious novels, with a range that extends from the drawing rooms of the aristocracy to the poorest of London slums.
Bleak house blir kritisert på grunn av at den har to fortellerstemmer. Kritikken går på at den refererende fortellerstemmen ikke kan fortelle om personenes tanker og følelser, og at vi derfor ikke vet bakgrunnen for at de gjør som de gjør. Esther følger vi derimot “fra innsiden”. Den tredje persons fortelleren snakker i presens og gir oss innblikk i livet til både de fattige og de rike. Jeg leser og at denne forteller stemmen gir Dickens frie tøyler til å beskrive det engelske retts-systemet veldig satirisk (Kanslerretten). Men samtidig er denne romanen sett på som en av de mest komplekse romanene Dickens har skrevet, også på grunn av fortellerstemmene.
Esther sin del av fortellingen er et innblikk i det viktorianske idealet om feminin beskjedenhet. Hun presenterer seg slik: “I have a great deal of difficulty in beginning to write my portion of these pages, for I know I am not clever.” Dette utsagnet blir nesten umiddelbart motbevist av at hun har en stor moralsk dømmekraft og av de satiriske observasjonen som kjennetegner hennes stemme. Det er også et spørsmål om hun er flinkere enn hun gir uttrykk for og hvorfor noen som har valgt å fortelle historien om sitt liv skulle være så beskjeden om sin egen sentral plass i den. I den samme innledende kapittelet, skriver hun: “It seems so curious to me to be obliged to write all this about myself! As if this narrative were the narrative of MY life! But my little body will soon fall into the background now.” Dette stemmer ikke, for hun er en sentral figur i hele romanen.
Kanslerretten eller “equity courts” stod for halvparten av sakene det engelske rettssystemet, og eksisterte side ved side med domstolene. I motsetning til domstolene, som hørte saker hvor en skade ble påført ved et lovbrudd og som kunne en kunne kompensere for ved å betale en erstatting, hørte kanslerretten saker som hadde å gjøre med testamenter og eiendommer, eller med bruk av privat eiendom. Ved midten av forrige århundre, hadde mennesker som ønsket å reformatere det engelsk lov- og rettssystem allerede lenge kritisert og latterliggjort de lange forsinkelsene som ofte ble et resultat i kanslerrettens søksmål.
Of all my old associations, of all my old pursuits and hopes, of all the living and the dead world, this one poor soul alone comes natural to me, and I am fit for. There is a tie of many suffering years between us two, and it is the only tie I ever had on earth that Chancery has not broken!
Dickens fant faget, loven og kanslerretten å være et fristende mål å skrive satire over. (Han hadde allerede skrevet om domstolene og den siden av den juridiske profesjonen i Pickwick- klubbens efterlatte papirer som kom ut i 1837. The Pickwick Papers på engelsk). Dickens hevdet i forordet til den første samlede utgaven av Bleak House at han hadde “purposely dwelt upon the romantic side of familiar things“.
Og det er noen bemerkelsesverdige ting som skjer i romanen: En karakter, Krook, lukter av svovel og dør til slutt av selvantenning, på grunn av sin onde natur. Det å bruke selvantenning til å ta livet av Krook var kontroversielt. I det nittende århundre så folk vitenskapen utvikle seg i rekordfart og ga dem et virkelighets-syn som var basert på vitenskap. Vitenskapelig og teknologisk forskning og oppdagelser ble ansett som å være blant de høyeste former for menneskelig streben. Forfattere med tilbøyeligheter innen vitenskap, samt leger og forskere, avviste selvantenning som bare en legende eller overtro. Da utgivelsen av den delen av av Bleak House som inneholder Krooks død ble gitt ut, kritiserte litteraturkritiker George Henry Lewes Dickens, og anklaget ham for å “giving currency to a vulgar error“. Dickens forsvart realiteten av selvantenning og siterte mange dokumenterte tilfeller, slik som de av Mme. Millet av Rheims og av grevinne di Bandi, samt hans egne minner fra en obduksjon han hadde deltatt på da han var en reporter. I forordet i den samlede utgaven av Bleak House, skrev Dickens: “I shall not abandon the facts until there shall have been a considerable Spontaneous Combustion of the testimony on which human occurrences are usually received.”
George Gissing og GK Chesterton er blant de litterære kritikere og forfattere som vurderer Bleak House til å være den beste romanen Charles Dickens skrev. Som Chesterton uttrykte det: “Bleak House is not certainly Dickens’s best book; but perhaps it is his best novel“. Harold Bloom i sin bok The Western Canon, vurderer også Bleak House å være Dickens største roman. Daniel Burt, i sin bok The Novel 100: en rangering av de største romaner gjennom tidene, rangerer Bleak House som nummer 12.
kilder: Spark notes, Wikipedia, The Literature Network og Charles Dickens info
10 tirsdag apr 2012
Tags
Adam Williams, andre bjerke, Andrzej Sapkowski, anitas blogg, Boktema, Charles Dickens, i bokhylla, Kristine Tofte, Lillian Wirak Skow, Paul Hoffman, Stephen King, Tedd Dekker, the broke and the bookish, topp 10
Bloggen The Broke and the Bookish har hver tirsdag en ny Topp 10 liste som på en eller annen måte har noe med bøker å gjøre. Jeg er også glad i lister og vil være med på å fylle ut mine egne Topp 10. Denne gangen er min overskrift; Topp 10 bøker jeg håper å få lest i løpet av våren. Bøkene er nevnt i helt vilkårlig rekkefølge. Ideen om å skrive akkurat denne listen fikk jeg av Anita.
27 tirsdag mar 2012
Posted in Sitat
Tags
21 tirsdag feb 2012
Posted in Boktema, Bøker, Forfattere
Tags
Boktema, Charles Dickens, den tidsreisendes kvinne, det mørke tårn, haikerens guide til galaksen, Harry Potter, ringenes herre, skuret, studiebibelen, the broke and the bookish, tidshjulet, topp 10
Bloggen the Broke and the Bookish har hver uke en topp 10 utfordring. Denne uken lurer de på hvilke 10 bøker jeg ville redde hvis jeg ble bortført av aliens. Eller at det skjedde en eller annen slags katastrofe.
16 torsdag feb 2012
Posted in Boktema, Bøker, Forfattere
Det er torsdag og et nytt boktema hos Anettes bokboble. Denne gangen vil Anette gjerne høre om min favorittforfatter på D.
Min favorittforfatter på D sier seg helt selv. Det må være Charles Dickens.
Charles John Huffam Dickens (født 7. februar 1812, død 9. juni 1870) var en engelske forfatter fra viktoriansk tid, kjent for romaner som Oliver Twist, Store forventninger, En julefortelling og David Copperfield. Han regnes ofte som en av de mest kjente engelske forfattere, han var anerkjent for sine gripende fortellinger og minneverdige skikkelser, og han ble populær over hele verden i sin levetid. Dickens skrev de fleste av sine bøker som føljetonger i 32-siders hefteform; dette var et format og en distribusjonsform for romaner som han medvirket til å utvikle og alminneliggjøre. Dickens ga ut tilsammen 19 bøker og flere av dem har vært grunnlag for svært mange filmer og tv-serier.
Jeg har skrevet et eget innlegg om Charles Dickens her. Og en liste over hvilke av bøkene hans jeg har lest, og som jeg skal lese her.
Min favorittbok av Dickens er Bleak House.
Bleak House tar oss med inn i 1800-tallets England og dets suspekte juridiske system. Her er det duket for dype intriger og mørke hemmeligheter. Historiens kjerne dreier seg om den evigvarende rettsaken mellom Jarndyce og Jarndyce ved Courts of Chancery. Den nåværende Jarndyce, John, eier av Bleak House, har liten tro på at saken vil yte ham noe godt. Da Esther Summersons tante dør, blir hun adoptert av Jarndyce og blir god venn med hans myndlinger. Dickens har spekket plotet med uforglemmelige karakterer, og Bleak House er med sin fremstilling av grådighet, korrupsjon og brennende kjærlighet like relevant den dag i dag som på Dickens’ tid.
08 onsdag feb 2012
Posted in Forfattere
Tags
#20peoplethatilove, Alan Moore, C.S. Lewis, Cecelia Ahern, Charles Dickens, David Eddings, Douglas Adams, Elizabeth Moon, Herbjørg Wassmo, J.K. Rowling, J.R.R.Tolkien, Jo Nesbø, Kerstin Gier, Naomi Novik, Neil Gaiman, Raymond Chandler, Robert Jordan, Ruben Eliassen, Stephen King, Terry Brooks, Terry Pratchett
En trend på Twitter er #20peoplethatilove. Det ga meg ideen om å skrive om 20 forfattere som jeg leser alt jeg kan komme over av. Forfatterne blir presentert i helt vilkårlig rekkefølge, men jeg skal prøve å bare velge ut forfattere som jeg virkelig elsker bøkene til.
Douglas Noël Adams (født 11. mars 1952, død 11. mai 2001) var en innflytelsesrik engelsk science fiction-forfatter, mest kjent for sitt arbeid med Doctor Who, Haikerens guide til galaksen og romanene om den holistiske detektiven Dirk Gently. Samtlige bøker er gjennomsyret av ordspill, talentfull lek med språket og en til tider obskur humor. Tilsammen skrev han 12 bøker og på grunn av den ene feires håndkledagen til minne om Adams hver 25. mai. Douglas Adams var en teknologisk entusiast, og skrev om fenomener som e-post og Usenet før de ble allment kjent. Siste delen av livet var han en ettertraktet foreleser om temaer som teknologi og miljø.
Naomi Novik ble født i New York i 1973, som første-generasjons amerikaner. Hun vokste opp med 
polske eventyr, Baba Yaga, og Tolkien. Hun studerte engelsk litteratur ved Brown University og gjorde arbeid i Computer Science ved Columbia University før hun bidro til utformingen og utviklingen av dataspillet Neverwinter Nights: Shadows of Undrentide. Hennes første roman, Hans Majestets Drage, ble utgitt i 2006. Temeraire-serien er en bokserie som per nå består av seks bøker. Totalt er det planlagt ni bøker.Serien omhandler en alternativ verden under Napoleons krigene der drager er en naturlig del av verdensbildet. Hovedpersonene er dragen Temeraire og hans kaptein William Laurence. De slåss for England i den luftbårne styrken.
John Ronald Reuel Tolkien (født 3. januar 1892, død 2. september 1973), var en engelsk forfatter og akademiker. Han var professor i angelsaksisk ved Universitetet i Oxford fra 1925 til 1945, og fra 1945 til 1959 i engelsk språk og litteratur. I senere tid har han blitt kjent for sine litterære kvaliteter. Han var en språkkunstner og skrev både fiksjon og lyrikk gjennom hele sin voksne levetid. Best er han kjent for verket Ringenes herre og boken Hobbiten. Disse bøkene utspiller seg i Tolkiens eget univers, Midgard. Det er denne verdenen og skapelsen av den som gjorde ham kjent som skaperen av den moderne, fantastiske litteraturen.
Terence David John Pratchett (født 28. april 1948) er en engelsk forfatter av fantastisk litteratur, mest 
kjent for sin bokserie Skiveverdenen. I en periode ga han ut to romaner i året og den gang ble det estimert at 1% av all skjønnlitteratur solgt i Storbritannia var skrevet av Pratchett. Serien om Skiveverdenen, et humoristisk fantasyverk som parodierer alt mellom himmel og jord, består av over 30 bøker. Emner som har blitt parodiert i serien inkluderer science fiction- og fantasyfigurer, filmer av Ingmar Bergman, Australia, filmproduksjon, aviser, rock, religion, filosofi, egyptisk historie, fagforeninger, monarki og så videre.
Clive Staples Lewis (født 29. november 1898, død 22. november 1963), mer kjent som C.S. Lewis, var en britisk forfatter og litteraturviter. Han er kjent for sin kristne essaystikk og for flere skjønnlitterære verk, spesielt Legenden om Narnia. Han underviste som ansatt ved Magdalen College i Oxford i nærmere tretti år og ble senere den første professoren innen middelalder- og renessanselitteratur ved Cambridge-universitetet og ansatt ved Magdalene College i Cambridge. Med dette utgangspunktet hevdet han at det ikke fantes noe som kunne kalles engelsk renessanse. Det meste av hans akademiske arbeid fokuserte på senmiddelalderen, og især dens bruk av allegori.
Terry Brooks (født 8. januar 1944) er en amerikansk fantasyforfatter. Brooks er nok mest kjent for sine 
bøker i Shannara-serien, første boken Shannaras sverd kom ut i 1977. Mens han praktiserte som advokat skrev han Shannaras alvestener, den etterlengtede oppfølgeren til Shannaras sverd. Shannaras seidmann, publisert i 1985, fullførte den bemerkelsesverdige trilogien. Etter publisering av sine tre første Shannara romaner, avslutter Terry sin advokatpraksis for å bli heltids forfatterskap. Han skrev Magic Kingdom for Sale—Sold!, som ble en bestselgende ny serie for ham. Etter å ha flyttet til Seattle, skrev han serien Shannaras ætlinger, en serie på fire bøker som brakte ham tilbake til hjertet av det som hadde gitt ham en slik suksess.
Charles John Huffam Dickens (født 7. februar 1812, død 9. juni 1870) var en engelske forfatter fra viktoriansk tid, kjent for romaner som Oliver Twist, Store forventninger, En julefortelling og David Copperfield. Han regnes ofte som en av de mest kjente engelske forfattere, han var anerkjent for sine gripende fortellinger og minneverdige skikkelser, og han ble populær over hele verden i sin levetid. Dickens skrev de fleste av sine bøker som føljetonger i 32-siders hefteform; dette var et format og en distribusjonsform for romaner som han medvirket til å utvikle og alminneliggjøre. Dickens ga ut tilsammen 19 bøker og flere av dem har vært grunnlag for svært mange filmer og tv-serier.
Kerstin Gier, f. 1966, begynte å skrive i 1995, som mer eller mindre arbeidsløs
diplompedagog. Med kolossal suksess. Allerede hennes debut, Männer und andere Katastrophen, ble filmet med Heike Makatsch i hovedrollen. Siden har romanene hennes, som In Wahrheit wird viel mehr gelogen og Gegensätze ziehen sich aus, regelmessig fått en plass på bestselgerlistene. Rubinrød, første bind av serien med opplevelsene til Gwendolyn og Gideon havnet umiddelbart på bestselgerlisten i Der Spiegel. Kerstin Gier er Delia-prisvinneren og bor sammen med mann, sønn og katt i en landsby i nærheten av Bergisch Gladbach.
Neil Richard Gaiman (født 10. november 1960) er forfatter av flere verker innen science fiction og fantastisk litteratur, inkludert mange tegneserier. Hans første bok var, en biografi om bandet Duran Duran. Sent i 80-årene skrev han Don’t Panic: The Official Hitchhikers Guide to the Galaxy Companion. Denne boken skulle senere lede til et samarbeid med Terry Pratchett på romanen Good Omens, som handler om en kommende apokalypse. Gaiman skriver også sangtekster, dikt og romaner. Han har skrevet tv-serien Neverwhere for BBC, som han senere skrev om til romanform. Manus til filmen MirrorMask ble til i samarbeid med Dave McKean. Gaiman har også skrevet manuskriptet til Robert Zemeckis film Beowulf. Gaimans bok Coraline er blitt filmatisert av Henry Selick. Det er også blitt laget film basert på den illustrerte kortromanen Stardust.
Jo Nesbø (født 29. mars 1960) er norsk musiker og forfatter. Han er utdannet siviløkonom og finansanalytiker fra Norges 
Handelshøyskole og har arbeidet både som aksjemegler og journalist, i tillegg til å være vokalist og låtskriver i popgruppa Di Derre. Inspirasjonen til sin første bok; Flaggermusmannen fikk han etter å ha reist alene rundt i Australia. Manuset ble sendt til Aschehoug under pseudonym. Forlaget valgte å utgi boka, og høsten 1997 var den i handelen. Nesbøs sjuende roman Snømannen solgte i 2007 160 000 eksemplarer allerede første uke etter utgivelsen. Boka var den til da raskest selgende norske roman noensinne. Han har også skrevet en barnebokserie om Doktor Proktor, den første boka i denne serien kom i 2007 med tittelen Doktor Proktors prompepulver.
Stephen Edwin King (født 21. september, 1947) er en amerikansk forfatter, best kjent for sine enormt populære grøsser-romaner. King debuterte med romanen Carrie i 1974. Den ble en populær film og banet vei for verdenssuksessen Ondskapens hotell (The Shining), som var Kings tredje roman og som ble filmatisert av Stanley Kubrick. Litteraturkjennere mener at Kings suksess dels skyldes hans muntlige og humoristiske språk, dels hans skikkelsesskapende evner. Kings romaner handler om alt fra vampyrer, monstre og gjenferd til utenomjordiske vesener og «vanlige» mennesker som blir gale. På grunn av sin produktivitet (han kan skrive opptil flere romaner i året) utga han en rekke bøker under pseudonymet Richard Bachman. Da det ble avslørt av King og Bachman var samme forfatter, eksploderte salget også av Bachman-bøkene.
Herbjørg Wassmo er født i 1942. Hun debuterte i 1976 med diktsamlingen Vingeslag, men har først og fremst markert seg som 
romanforfatter. I 1981 slo hun gjennom med romanen Huset med den blinde glassveranda, første bind i trilogien om Tora. For den siste romanen i trilogien, Hudløs himmel, ble hun også tildelt Nordisk Råds litteraturpris i 1987. De tre bøkene om Dina er Wassmos andre hovedverk. Med Det sjuende møte forlot Herbjørg Wassmo for en stund det historiske, og gikk inn i samtiden. Dette er muligens tydeligst i hennes forrige roman Et glass melk takk, som grep fatt i den store og vanskelige trafficking-problematikken. Med Hundre år er Wassmo tilbake i det historiske, i en roman som tar utgangspunkt i livet til hennes egen oldemor, mormor og mor. Herbjørg Wassmo har også skrevet noveller og skuespill. Hennes bøker er oversatt til 24 språk, deriblant engelsk, tysk, fransk, spansk, italiensk, russisk, japansk, hebraisk.
Cecelia Ahern (født 30. september 1981) er en irsk forfatter. Hun bor fremdeles i Dublin. Cecelia er datter av tidligere statsminister i Irland, Bertie Ahern. Hun hadde også en kort karriere som sanger, da hun prøvde seg som deltaker i den irske finalen for Eurovision Song Contest i 2000. Cecelia har utdannelse som journalist, men valgte i stedet å satse på en karriere som forfatter. Debutromanen hennes, PS׃ Jeg elsker deg!, kom ut i 2004 og ble en kjempesuksess i flere land. Boken er oversatt til flere språk, deriblant norsk. Denne boken gikk til topps i Irland, Storbritannia, Tyskland og Nederland. I mars 2008 kom filmen P.S. I Love You, som er basert på Cecelias første roman med samme navn.
Raymond Thornton Chandler (født 23. juli 1888, død 26. mars 1959) var en amerikansk forfatter. Han 
utdannet seg innen klassiske språk i Storbritannia. Han arbeidet som oljedirektør i USA inntil han ble sparket for alkoholbruk og forsømmelighet i 1932. Han har skrevet en rekke dikt, noveller og essays, men er først og fremst kjent for sine kriminalromaner om privatdetektiven Philip Marlowe. Romanene i denne serien betraktes som klassikere innen krimsjangeren. De fleste av romanene er basert på noveller som tidligere var publisert i «pulp magazines». Chandler motsatte seg at disse åtte «kannibaliserte» novellene (hans eget uttrykk) ble nyutgitt i bokform. De ble imidlertid utgitt samlet i Killer in the Rain (1964). Chandlers øvrige 15 noveller utkom i forskjellige samlinger allerede i forfatterens levetid.
James Oliver Rigney, Jr., bedre kjent under pseudonymet Robert Jordan (født 17. oktober 194, død 16. september 2007) var best kjent som forfatter av bestselgerserien Tidshjulet (engelsk: The Wheel of Time), som er en fantasyserie. Jordan hadde grunnfag i fysikk fra The Citadel, militærhøyskolen i Sør-Carolina. Han avtjente to turer til Vietnam med U.S. Army. Der gjorde han seg fortjent til flere medaljer og utmerkelser, blant annet to vietnamesiske tapperhetsmedaljer. Han har skrevet siden 1977. Den 26. mars 2006 kom Robert Jordan med er erklæring der han sa at han at han hadde fått diagnosen amyloidosis. Han gikk bort av sykdommen 16. september 2007.
David Eddings (født 7. juli 1931, død 2. juni 2009) var en amerikansk forfatter som har skrevet mange
bestselgende bokserier innen fantastisk litteratur. Hans kone, Leigh Eddings, har hjulpet ham med flere av hans senere bøker. Eddings ble født i Spokane i delstaten Washington. Før han ble forfatter jobbet han som offiser i den amerikanske hæren og deretter hos flyprodusenten Boeing. Eddings begynte med å skrive alminnelig skjønnlitteratur som han hadde moderat suksess med. Han endret deretter sjanger til fantasy og oppnådde en langt større anerkjennelse og kommersiell suksess. Mange av de nyere bokseriene han har skrevet etter The Malloreon har mottatt negativ kritikk fra lesere. I et nytt intervju med har han sagt «Jeg tar ikke ordre fra lesere».
Ruben Eliassen (født 26. november 1968) er en norsk forfatter og illustratør med erfaring fra musikk- og reklamebransjen. Han er særlig kjent for bøkene i Phenomena-serien, som er en serie fantasyromaner for barn og ungdom. Eliassen sluttet på skolen i 8. klasse, etter eget utsagn «av overbevisningsgrunner», sterkt preget av Pink Floyds The Wall og Jens Bjørneboes Jonas. Som 15 åring begynte han i et reklamebyrå i Trondheim. Samtidig tegnet han freelance for Konk, Semic og andre. Han gikk gradene og ble Art Director i en alder av 18 år og bestemte seg for å flytte til Oslo. Det livnærte han seg som freelance illustratør. For sin første bok, Phenomena: Profetiens utvalgte, vant Eliassen Arks barnebokpris og Kirke- og Kulturdepartementets debutantpris. Bøkene har deretter ligget fast på bestselgerlisten over skjønnlitteratur og er også blant de femten best solgte barn- og ungdomsbøker i Norge siden 2003.
Elizabeth Moon (født 7. mars 1945) er en amerikansk forfatter av science-fiction og fantastisk litteratur. Hun ble født Susan 
Elizabeth Norris og vokste opp i McAllen i Texas. Hun lever nå i Florence i samme delstat. Hun giftet seg med Richard Sloan Moon i 1969, og de har en sønn, Micheal, født i 1983. Hun tok en bachelorgrad i historie ved Rice University og tjenestegjorde så i US Marine Corps. Senere studerte hun også biologi. Hun har også erfaring som ambulansearbeider. Elizabeth Moon begynte å skrive når hun var liten og prøvde seg på sin første bok, om hennes hund, i en alder av seks år. Hun begynte å skrive science-fiction i tenårene. Hennes første roman var The Sheepfarmer’s Daughter. De fleste av science fiction-bøkene hennes inneholder militære temaer, selv om biologi, politikk og personlige forhold også er delaktige i stor grad.
Alan Moore (født 18. november 1953) er en britisk tegneserieforfatter. Han er mest kjent for tegneserieromanene Watchmen (1986-87, med Dave Gibbons), V for vendetta (med David Lloyd) og From Hell (med Eddie Campbell). I tillegg har han skrevet en lang rekke andre serier, bl. a. Tom Strong (med Chris Sprouse), The League of Extraordinary Gentlemen (med Kevin O’Neill), Promethea (med J. H. Williams III), Swamp Thing (med Steve Bissette), Marvelman/Miracleman og Lost Girls (med Melinda Gebbie) Han har også skrevet en roman, Voice of the Fire.
Joanne «Jo» Rowling (født 31. juli 1965, ), bedre kjent under pseudonymet J. K. Rowling, er en britisk 
forfatter og skaperen av fantasyserien Harry Potter, som hun fikk ideen til under en togreise fra Manchester til London i 1990. Potter-bøkene har oppnådd stor popularitet og har solgt i mer enn 400 millioner kopier verden over.Bøkene har vunnet flere priser og danner dessuten grunnlag for en populær filmserie. Som følge av suksessen til Potter-bøkene gikk Rowling, i løpet av en periode på fem år, fra en tilværelse som trygdet til multimillionær. Forbes rangerte Rowling som den 48. mest innflytelsesrike kjendisen i 2007, og samme år kom hun på delt annenplass i Times′ åring av årets person. I begrunnelsen ble den sosiale, moralske og politiske inspirasjon hun har gitt sine tilhengere, fremhevet. Rowling er en fremstående filantropist, og hun støtter veldedige organisasjoner som Comic Relief, One Parent Families, Multiple Sclerosis Society of Great Britain og Children’s High Level Group. J. K. Rowling er utnevnt til offiser av Den britiske imperieordenen.