• Bøker i minnebanken
    • 2025
    • 2024
    • 2023
    • 2022
    • 2021
    • 2020
    • 2019
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Category Archives: Romaner

Kort om: Fornemmelsen for slutten

02 tirsdag jun 2020

Posted by astridterese in 1001 bøker, Romaner

≈ 9 Comments

Tags

1001 bøker, fornemmelsen for slutten, Julian Barnes, roman

Fornemmelsen for slutten er en roman skrevet av den britiske forfatteren Julian Barnes. Romanen har vunnet Bookerprisen og er også nevnt i boken 1001 bøker du må lese før du dør.

imageFornemmelsen for slutten handler om Anthony (Tony) Wester. Han forteller deler av sin egen historie i en roman som er delt i to deler. I den første delen møter vi Tony som ung, og vi blir introdusert for vennene hans; Alex, Colin og Adrian. Vi følger dem fra grunnskolen og over på universitetet. De er en gjeng snille gutter, med en vel stor hang til å filosofere. Vi møter også Veronica som Tony ble kjæreste med på universitetet, og som senere ble kjæreste med Adrian. I del to møter vi Tony som gammel mann. Han er skilt og har en datter, og er ganske fornøyd med sitt stille liv. En dag får han brev fra en advokat som forteller ham at Veronicas mor har etterlatt ham en sum penger og Adrians dagbok. Veronica vil imidlertid ikke skille seg av med dagboken og Tony setter i gang en sjarmoffensiv overfor Veronica.

Det er vanskelig å sette ord på hva jeg synes om denne romanen. Jeg likte den bedre mot slutten enn jeg gjorde i begynnelsen og ble litt lettet over at slutten var så oppklarende. For boken gjemmer seg bake en mengde filosofering, eller personene blir gjemt bak, tenker jeg er en bedre måte å si det på. Jeg klarer ikke helt å få tak i dem. Veronica oppleves først som vanskelig og urimelig, men så tenker jeg på Tony og hans feighet. Og på at to personer kan påvirke hverandre i negativ retning og da er det kanskje samspillet dem imellom som er vanskelig. Tony gjør en innsats, mot slutten av boken, på å gjøre opp for feil han gjorde som ung. Men da er det kanskje for sent.

Adrian er den som gjemmer seg mest bak tankene sine. Han har flotte og intelligente svar til lærerne allerede på grunnskolen, men fra det lille fragmentet Tony får lese fra dagboken kan en lure på om han klarte å tenke seg inn i sorgen. Han tar livet sitt, etterlater et meget flott og forklarende selvmordsbrev og helt mot slutten forstår Tony. Før det har han sett på Adrians selvmord ut fra selvmordsbrevet. Men er livet noen ganger så enkelt?

Jeg skulle nok tatt meg bedre tid med denne romanen. Der er mange tanker her som hadde fortjent å bli tygget litt på. Måter å forholde seg til andre på som en kan kjenne igjen i sine egne følelser, var det noen av, og også slike fortjener å bli fremhevet. Istedenfor må jeg si at du må lese denne boken selv. Den traff meg ikke godt nok til at jeg ønsker å bruke mer tid enn jeg har gjort på den.

Syng, gravløse, syng av Jesmynd Ward

03 mandag feb 2020

Posted by astridterese in Bøker, Romaner

≈ 14 Comments

Tags

foreldre, Jesmynd Ward, omsorgsvikt, rasisme, roman, syng gravløse syng, USA

Syng, gravløse, syngSyng, gravløse, syng er en roman av amerikanske Jesmynd Ward. Den er en roman om rasisme, oppvekst, familie og om foreldre som ikke har evne til å ta seg av barna sine. Den ene hovedpersonen er Jojo på 13 år. Han bor sammen med moren Leonie, som er den andre hovedpersonen, søsteren Kayla og besteforeldrene Pop og Mama. Faren Michael er i fengsel. De bor i sørstatene i USA. Leonie og foreldrene er svarte, mens Michael er kvit. Foreldrene til Michael vil ikke ha noe med Leonie eller barna å gjøre, de er, eller hvertfall er faren Store-Joseph, rasist. Kapitlene alternerer mellom Jojo og Leonie.

Store-Joseph er den hvite bestefaren min, Pop den svarte. Jeg har bodd sammen med Pop siden jeg ble født; jeg har sett den hvite bestefaren min to ganger.

Leonie er rusavhengig og mangler helt elementære egenskaper forhold til å ta seg av barna. Hun glemmer å gi dem mat eller blir borte hele nettene. (Hun jobber i en bar) Så Pop og Mama oppdrar dem. Det vil si at det er Jojo som mest tar seg av lillesøsteren Kayla (som moren kaller Michaela). Hun er rundt to år og helt avhengig av Jojo. Mama har kreft og er så dårlig at hun kun ligger i senga, mens Pop er pensjonist og tar seg av dyra og huset. To spesielle karakterer i boken er Mama og Pops døde sønn Given, som Leonie ser når hun er rusa. Og den døde tolvåringen Richie som Jojo ser etter de har vært i fengselet, og som har vært i fengsel med Pop.

Leonie får det for seg at hun vil ta med seg barna for å hente Michael da han har sonet ferdig. Det er en lang tur og de vil måtte overnatte. Jojo vil ikke være med, men fordi moren bestemmer at Kayla skal være med så må han også. Han må være der for å ta seg av henne. Moren tar i tillegg med seg venninnen Misty som har en mann i samme fengsel som Michael er i. På veien frakter de stoff fra et sted til et annet og overnatter hos advokaten til Michael. Der fester de voksne på alkohol og stoff mens Jojo ligger i sengen med Kayla for å beskytte henne.

Moren glemmer at barna må ha mat, men Jojo er kreativ når det gjelder å finne mat til Kayla, selv går han ofte sulten. Leonie gir han for eksempel penger for å gå inn på bensinstasjonen og kjøpe brus til henne. Da lurer han til seg noen cent slik at han kan kjøpe en slikkepinne til Kayla. Det faller ikke Leonie inn at hun også må gi barna mat og drikke, hun er helt selvsentrert.

Han klapper henne på ryggen og hun klapper på ham, og jeg står der og ser barna mine trøste hverandre. Henda mine klør etter å gjøre no. Jeg kunne strekke ut armene og ta på dem begge, men jeg gjør det ikke. Jojo ser delvis forvirret, delvis stoisk ut, og litt som han kunne begynne å gråte. Jeg trenger en sigarett.

Jeg synes Syng, gravløse, syng var en fin roman. Den er vond fordi den handler om omsorgssvikt. Og Jojo får virkelig gjennomgå av begge foreldrene. Han er mye eldre enn sine 13 år og er redningen for Kayla. Den var til tider veldig tøff å lese, men så er det fine partier innimellom. For eksempel er forholdet mellom Pop og Jojo virkelig vakkert. De er svært nært knyttet til hverandre. Mama ligger på det siste og Jojo savner fryktelig den gode bestemoren sin, selv før hun dør. Men hun har vært med på den positive delen av barndommen hans.

Jeg anbefaler Syng, gravløse, syng. Selv leste jeg den som e-bok, lånt på biblioteket. Jeg foretrekker å lese på papir, jeg føler jeg husker bedre det jeg leser da. Men e-bøker tar ikke opp plass i bokhyllen og det gjør at jeg har tenkt å bli flinkere til å lese elektronisk. Det er en stor fordel og det er at du kan få bøkene med en gang. Du finner Syng, gravløse, syng på appen eBokBib hvis du har lyst til å lese e-boken. Jeg likte den så godt at jeg straks lette etter flere bøker av forfatteren. Så nå har jeg skaffet meg Det som reddes kan som kom på e-bok i fjor og som kommer i papirutgave i år.

Lanny og Sorg er den greia med fjær av Max Porter

27 mandag jan 2020

Posted by astridterese in Bøker, Romaner

≈ 3 Comments

Tags

engelsk, forsvinning, lanny, Max Porter, roman, sorg, sorg er den greia med fjær

LannyJeg lånte Lanny på biblioteket etter å ha lest flere begeistrede innlegg av andre bloggere. Måten de beskrev den på fikk meg til å tenke at jeg også ville like den. Lanny er skrevet av engelske Max Porter og kom ut i fjor. Jeg endte opp med å elske boken, så jeg ville gjerne lese mer av forfatteren. På eBokBib fant jeg den første boken hans; Sorg er den greia med fjær som kom ut i 2017. Den er på bare 121 sider, så den gikk det fort å lese. Den var også veldig fin, men ikke helt så fantastisk som Lanny.

Lanny handler om mor, far, Lanny, Gærne Pete og Urfader Snyltefot. Den siste kalles Dead Papa Toothwort i originalteksten og er en figur Porter har oppfunnet. Han ikler seg natur og søppel og plukker opp setninger fra landsbyen han bor i. Delen med Urfader Snyltefot er meget spesiell, men den fungerer. Den gjør noe med boken og jeg likte den delen veldig godt.

Lanny er en spesiell unge som er godt likt av alle, som klarer seg bra på skolen og som har fri tilgang til landsbyen og skogen. Foreldrene lar ham løpe rundt som han vil. Gærne Pete er en gammel kunstner som også er venn av Lannys foreldre. Han blir Lannys tegnelærer og de to drar nær og fjern og tegner og forteller spøkelseshistorier. En dag forsvinner Lanny og det blir satt igang en stor leteaksjon som går over flere dager. Politiet kommer og alle blir sett på med et mistenksomt blikk. Også stemmen til Urfader Snyltefot blander seg inn i leteaksjonen.

Noe av det mest spesielle med bøkene til Porter er at den typiske «bok-layouten» blir brutt. Dette er for eksempel en side fra Lanny:urfader snyltefotBoken er helt fantastisk. Stemningen drar deg med seg, både i det positive og det negative. Snyltefot forsterker også det som foregår i landsbyen. Det er egentlig umulig å forklare Snyltefot siden han bare finnes i denne boken. Du får bare stole på at historien fungerer.

Sorg er den greia med fjær har noe mer normal layout, men ikke helt. Sorg er den greia med fjærMen boken er såpass kort at den ikke har plass til så veldig mange krumspring. Karakterene i Sorg er den greia med fjær er far, guttene og kråka. Mor er død og far og guttene er overveldet av sorg. Da flytter kråka inn. Han er delvis sorgen selv og delvis noe som hjelper dem å komme seg videre. Det går måneder og år og en dag flytter kråka ut og far oppdager at han har kommet et skritt videre.

Sorg er den greia med fjær begynner på denne måten.sorg

Begge bøkene er virkelig nydelige, men jeg synes Lanny er den beste. De er anderledes og det er skikkelig forfriskende å lese noen som virkelig våger å gjøre ting på en annen måte enn alle andre. De går fort å lese fordi språket er enkelt og fordi det ikke er så mye tekst på alle sidene. Men det er nok viktig å bremse ned farten når en leser bitene om Urfader Snyltefot, for å få med seg alle nyansene.

Spor i støvet av Katherine Webb

15 onsdag jan 2020

Posted by astridterese in Bøker, Romaner

≈ 3 Comments

Tags

1.verdenskrig, 2. verdenskrig, andre verdenskrig, england, første verdenskrig, historisk roman, Katherine Webb, kjørlighetsroman, spor i støvet

Spor i støvetSpor i støvet er en historisk roman, utgitt i fjor, av engelske Katherine Webb. Jeg fått den som leseeksemplar av Gyldendal forlag.

Det er veldig lenge siden siden jeg sist leste en roman av Katherine Webb. Så jeg var litt uvant med måten hun skriver på. Hun forteller en fortelling, og som regel er det gjemt en stor hemmelighet i den fortellingen. Vi får spor gjennom hele romanen, men ingen løsning – eller for den saks skyld ingen forklaring, før mot slutten. I begynnelsen gjorde det meg litt irritert over hele romanen, men det var fordi jeg hadde glemt at det er sånn hun skriver.

Frances var åtte år da bestevenninnen hennes, Wyn, forsvant i 1918 – under den første verdenskrigen. Nå er det andre verdenskrig og hun har flyttet fra mannen sin og hjem til foreldrene. Vi får ikke vite noe særlig om ekteskapet, men forstår at Frances har gitt det opp. Familien bor i Bath. Frances har ikke barn, men passer på det som ville vært tantebarnet til Wyn, Davy, fordi moren hans ikke har overskudd til å klare det selv. Moren hans drikker også endel.

Bath blir bombet av tyskerne, og en av bombene fjerner noen steiner slik at kroppen til Wyn blir funnet. Det vil si skjelettet, men med nok rester på til at hun kan identifiseres. Hun ligger begravd i sin egen bakgård. En mann som het Johannes, en rømt krigsfange, ble dømt og hengt for mordet. Men Frances sier han aldri visste hvor Wyn bodde og at de må ha hengt feil mann. I tillegg forsvinner Davy etter en av bombene og Frances bruker mye av romanen på å lete etter han. En kvinnelig politibetjent er den eneste som vil høre på Frances og hun oppmuntrer henne til å besøke steder hun ville ha lekt med Wyn for å få frem minner som kan være med på å finne den riktige morderen. Frances tror hun vet noe, men kan bare ikke huske det.

Det var som hun ikke fikk nok luft, det hvinte og skrek rundt henne, bakken ristet, og hjernen ble fullstendig blank. Dette var et øyeblikk av ren, ublandet frykt – en redsel som fikk musklene til å skjelve og gjorde henne svak og dum. Hun hadde opplevd det før, men det var lenge, lenge siden nå […] Nå kjente hun den samme utmattende redselen, en følelse av å være i fritt fall, at det bare var sekunder om å gjøre før hun ville krasje i bakken og dø.

Jeg likte denne romanen bedre etterhvert som jeg leste. Den var litt fragmentert i begynnelsen. Men så fort man blir med Frances på den doble letingen etter Davy og etter minnene fra fortiden så blir den spennende og interessant. Man lurer virkelig på hva som ligger bak at minnene er så fortrengte. Gjennom romanen blir det også tydelig at Frances egentlig aldri var glad i mannen sin. Hun giftet seg bare med han fordi hun ble avvist av han hun egentlig ville ha. Nå er den andre der, og letingen fører også til at følelsene kommer til overflaten. Så dette blir også en kjærlighetsroman. Den siste delen er svært vakker, og der ønsker man virkelig at alt var annerledes.

Jeg kan anbefale Spor i støvet som en roman du kan slappe av med. Den er søt og fin, samtidig som det ligger vonde følelser under overflaten. Alt har ikke vært lett for Frances, og man involverer seg i historien hennes og heier på henne. Jeg er glad jeg ikke ga opp etter få sider, men leste hele romanen igjennom.

Smakebit ~ Lene din ensomhet langsomt mot min av Klara Hveberg

20 søndag okt 2019

Posted by astridterese in Romaner

≈ 13 Comments

Tags

ensomhet, Klara Hveberg, lene din ensomhet langsomt mot min, matematikk, smakebit på søndag

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Jeg sitter og jobber med å legge inn alle bøkene mine på Library Thing. Det gjorde jeg også sist helg. Det sier litt om hvor mange bøker jeg har og litt om hvor mange opplysninger jeg redigerer og legger inn. Jeg liker den type lister og det å lage dem. Men jeg orker ikke holde på med det hele tiden, og derfor er jeg heller ikke ferdig.

Jeg leser Lene din ensomhet langsomt mot min av Klara Hveberg. Den handler om Rakel som ikke forstår hvordan man skaffer seg venner. Derfor er de beste vennene hennes matematikken og fantasivennen David. Når hun begynner på universitetet i Oslo treffer hun matematikkprofessoren Jakob. Han jobber med en roman om Sofja Kovalevskaja, den første kvinnen som ble professor i matematikk, Hun hadde et nært forhold til veilederen sin og Rakel og Jakob innleder et hemmelig kjærlighetsforhold (Jakob er gift). Rakel blir syk, og uten at det sies rett ut forstår jeg at hun har fått ME. Innimellom skriver forfatteren om matematikk. (Hun har selv en doktorgrad i matematikk). Så nå har jeg forstått et lite hint om fraktaler og dimensjoner. Mens andre ting blir mer uforståelig.

Fraktalene er også fulle av hull i ulike størrelser, og dette gjør at de kan ha en dimensjon som ikke er et helt tall.
Et klassisk eksempel på en fraktal er Sierpinski-trekanten. Da starter man med en likesidet trekant og markerer midtpunktet på hver av sidekantene. Så forbinder man disse midtpunktene med rette streker. Da blir den opprinnelige trekanten delt i fire mindre trekanter, en i hvert hjørne og en som står på hodet i midten. Så fjerner man trekanten i midten ved å skravere den sort, så den blir et sort hull. Nå står man igjen med tre mindre kopier av den opprinnelige trekanten. Så gjentar man prosessen på hver av disse kopiene: Trekker rette streker mellom midtpunktet på sidekantene og fjerner trekanten som står på hodet i midten. Hvis man tenker seg at man fortsetter denne prosessen i det uendelige, vil man til slutt stå igjen med Sierpinski-trekanten. Den inneholder mindre kopier av seg selv på ulike nivåer og er full av hull i ulike størrelser. Dette fører til at Sierpinski-trekanten får en dimensjon som ikke er heltallig. Mens en trekant har dimensjon to, og en pyramide har dimensjon tre, vil dimensjonen til Sierpinski-trekanten være logaritmen til tre delt på logaritmen til to. Som er omtrent 1,57.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter

Denne boken er full av vakre setninger og fine måter å si ting på jeg har lyst til å ta med. Som

Å spidde hjertet sitt på kjærlighet er også en form for selvmord.

Eller

Hvis du noen gang får valget mellom en mann som elsker deg og en mann du elsker, skal du velge han som elsker deg. Det er dette folk gjør feil i livet.

Jeg hørte om denne boken av en annen blogger og jeg er veldig glad jeg leste den. Den inneholder så mye ensomhet og smerte midt oppi et kjærlighetsforhold som varer i mange år. Utnytter Jakob henne eller elsker han henne virkelig? Det er ikke godt å svare på det. For Rakel blir resultatet uansett å bli forlatt og å være alene. Boken er skrevet i et meget godt språk. Jeg leser om igjen deler fordi jeg synes flere avsnitt og setninger er så vakre. Den er ikke så trist som den kanskje høres ut, men samtidig er den veldig trist. Rakel får ikke til det sosiale og hun finner ikke den å elske som er bare hennes. Hun gir bort hele livet som ung kvinne til Jakob og lurer blant annet på når det skal bli hennes tur til å få barn. Hun blir virkelig syk og ligger i sengen hos foreldrene sine uten alt det hun har sett for seg skulle bli hennes.

Rakel sammenligner livet sitt med Sofja Kovalevskaja. Hun grubler på spørsmål som elsket Sofja Karl Weierstrass (veilederen hennes)? Hadde de noen gang et intimt forhold? Os. Sofja begynte etterhvert å skrive og ble forfatter. Rakel lurer på om det er det neste steget for henne og. Så forholdet mellom de to kvinnene som levde i ulike århundre står sentralt i romanen. Matematikk er også sentralt, Rakel skriver om ulike oppsett og matematiske problem på en måte så man kan forstå noe av det. Og uansett se skjønnheten i det.

Et apropos er at navnet til hovedpersonen Rakel Hvaberg er et anagram av forfatterens navn og de har begge en doktorgrad i matematikk. Rakel drar hjem til «Den blå byen» når hun skal besøke foreldrene og forfatteren er fra Molde. Kanskje leser jeg noe selvbiografisk inn i boken uten at det er der. Men jeg fant det interessant at det var så likt. I takkeordene fra forfatteren i etterordet takker hun også Hilde og det er en karakter som dukker opp i slutten av boken. Da har jeg hvertfall nevnt det

Det ble en sen kveld for meg i går, jeg klarte rett å slett ikke legge i fra meg boken. Lene din ensomhet langsomt mot min anbefales.

«Hvordan kunne du la meg vente så lenge på deg hvis du ikke elsker meg?» hører hun seg selv si. «Vi valgte jo til og med navn på barna våre.»
«Jeg vet ikke. Jeg ville bare lene din ensomhet langsomt mot min,» sier han stille.

noe tapt og noe vunnet av Tara Westover

31 onsdag jul 2019

Posted by astridterese in Romaner

≈ 4 Comments

Tags

doomsday preppers, momoarer, mormonere, noe tapt og noe vunnet, selvbiografisk, skole, skolegang, Tara Westover, USA

noe tapt og noe vunnet (Det er ikke stor bokstav først i tittelen) er en selvbiografi skrevet av amerikanske Tara Westover. Det rette er nok å kalle den memoarer siden boken handler om Taras minner fra barndom og oppvekst, frem til hun er i tyve-årene. Det er en utrolig sterk bok som gjorde dypt inntrykk på meg og som jeg kommer til å huske lenge.

Tara er yngst av syv barn. Familien hennes bor i Idaho der faren driver en skraphandel. Foreldrene er mormonere og dette styrer mye av livet deres. Men mer enn religionen er familien preget av farens paranoia overfor myndighetene. Barna hans blir født hjemme og fødselene blir ikke registrert, de får ikke gå på skole, eller til lege, og barndommen er preget av hardt arbeid på skraptomten. Moren skulle egentlig undervist dem, men hun er opptatt av å være jordmor for andre kvinner som ikke tror på leger og sykehus, og med å lage homøopatiske midler. Disse midlene er alt barna har av smertestillende eller hjelp mot infeksjoner og brannsår. Selv etter to alvorlige bilulykker blir barna tatt med rett hjem. I den ene ulykken får moren en alvorlig hjerneskade og i den andre blir Tara selv ute av stand til å snu på hodet. (Det tar den ene broren seg av i det han «knekker» nakken hennes for å løsne den). Noen av barna kommer innom sykehuset. Som den ene broren som faller ned på skraptomten og slår bokstavelig talt hull i hodet. Men da er det andre mennesker rom ringer ambulansen og de blir tatt med hjem nesten før noen får sett på dem.

Tara lærer å lese av en av brødrene sine. Etterhvert blir mormonenes bok, Bibelen og noen taler alt hun har å øve med. Men moren har en mattebok og en naturfagbok i kjelleren og etter at Tara, som syttenåring, bestemmer seg for å prøve seg på opptakseksamen til college begynner hun med bøkene hun har og det hun kan finne på biblioteket. En av brødrene hennes har gjort det samme og det er han hun ser opp til og vil være lik. At hun klarer eksamenen er helt utrolig. Hun må ha en enorm selvdisiplin, for ikke å snakke om intelligens. Etter college klarer hun å komme inn ved Cambridge før hun tar en doktorgrad ved Harvard.

Foreldrene er også det som på engelsk kalles «preppers». Det vil si mennesker som forbereder seg på jordens undergang. De hamstrer alt mulig som vil bli nødvendig etter dommedag. Som drivstoff og våpen, mat og homøopatiske midler. Faren tror sterkt på Y2K, men da det ikke skjer noe den dagen lar han bare hamstringen fortsette fordi han er overbevist om at slutten vil komme snart. De gjør en hel del ting jeg ikke hadde tenkt på. Som for eksempel å kjøpe sølv eller gull for alle kontantene de har, fordi penger kommer til å bli verdiløse.

Tara har et komplisert forhold til den ene broren sin. Han mishandler henne grovt over mange år, og det kommer etterhvert frem at han også har mishandlet Taras eldre søster. Tara forsøker å snakke med foreldrene om dette etter hun har flyttet hjemmefra, men får ikke noe støtte av dem. Istedenfor mener de at hun må be om unnskyldning for å ha løyet. Dette skaper en rift mellom Tara og foreldrene som gjør at de til slutt ikke har noen kontakt. Tre av barna har klart å studere og de tre barna tror på hverandre og støtter hverandre. Tara forstår hvorfor sønnene som er avhengige av farens skraphandel må holde seg inne med han, ellers vil de stå uten arbeid. Siden ingen av dem har fått skolegang vil det bli nesten umulig å finne seg en jobb. Morens tro på homøopatiske midler, og ikke minst det at hun pleiet mannen sin med dem etter at han ble sterkt brannskadet, har gitt henne et rykte som mirakelmaker. Familien tjener etterhvert mye på å selge oljer og dråper moren lager hjemme.

Foreldrene vil ha Tara hjem for at hun skal overta morens arbeid som jordmor. Men Tara har lært om et samfunn hun ikke ante eksisterte og ser at hennes liv ikke lenger kan leves blant fjellene i Idaho. Hun prøver å dra hjem på besøk flere ganger, men etter at hun fortalte om brorens misbruk truer han henne og det vil ikke være trygt for henne hjemme. Hun får et psykisk sammenbrudd og må gå i terapi en stund. Jeg tenkte at ingen kunne klart alt det hun har klart uten å knekke sammen på veien. Det gode med det var at hun endelig tok i mot hjelp til å bearbeide barndommen sin.

Jeg har allerede skrevet at dette er en sterk bok som gjorde dypt inntrykk på meg. Men det kan ikke understrekes nok. Denne historien var så gripende, så mektig og full av sorg at jeg ikke kan glemme den. Tara kjemper for å få lov til å beholde familien sin selv om hun skaper seg et annet liv en de har. Hun prøver å få foreldrene til å se henne, men de kan ikke godta at hun ikke vil leve som dem. Hun må gjøre et valg mellom alt hun har lært, det samfunnet hun har funnet utenfor farens paranoia og det livet foreldrene lever. En blir veldig engasjert i dette valget, i livet til Tara og i håpet for fremtiden hennes. Samtidig som barndommen hennes gjør et utslettelig inntrykk og en lurer på hvor mange andre barn som må leve uten å være registrert noe sted. Denne boken må du lese, den er kort og godt fantastisk. Boken gikk rett inn på New York Times bestselgerliste og har fått en rekke priser. Den er oversatt til over 30 språk.

Jeg har fått noe tapt og noe vunnet av Gyldendal.

Et helt liv og Tobakkshandleren av østerrikske Robert Seethaler

03 onsdag jan 2018

Posted by astridterese in Bøker, Romaner

≈ 13 Comments

Tags

å leve, Adolf Hitler, dannelsesroman, død, et helt liv, kjærlighet, nasjonalsosialisme, østerrike, Robert Seethaler, roman, Sigmund Freud, sorg, tobakkshandleren

Et helt livI fjor plukket jeg opp Et helt liv av Robert Seethaler etter en anbefaling i appen eBokBib. Etter å ha lest den så jeg andre bloggeres anbefalinger og at den var kortlisten til den internasjonale Man Booker prisen. Jeg falt for den lille, stille boken og ble glad for anledningen til å lese Tobakkshandleren da den dukket opp i eBokBib.

Robert Seethaler er en østerriksk forfatter og skuespiller. Tobakkshandleren kom ut i 2012 og er hans fjerde roman. Den oversatt til norsk i 2017 og representerer hans internasjonale gjennombrudd, mens det var Et helt liv, som kom ut i 2014 og ble oversatt til norsk i 2016, som kom på kortlisten til Booker prisen.

Et helt liv er bare på 129 sider og handler om Andreas Egger. Han bor i en liten landsby i Østerrike og jobber som guide for turister. Han kom til landsbyen da han var fire og foreldreløs, for å bo hos sin tante og onkel. Der har han det ikke så bra, og fikk blant annet det ene benet ødelagt av onkelens juling og vanskjøtsel. Som attenåring står han opp mot onkelen for første gang. Han har blitt stor og sterk og onkelen blir nå den som er redd for Andreas. Romanen følger Andreas, som tittelen antyder, gjennom hele livet. Han er først arbeider som er med på å lage taubaner opp i fjellene, så soldat i Russland i andre verdenskrig. Han finner kjærligheten med Marie. De bor i en liten hytte høyt oppe i fjellet, og Marie omkommer i et skred.

Romanen følger Andreas indre liv og vi får følge utviklingen fra han er ung, (i tilbakeblikk) til han blir en gammel mann. Han er ingen utadvent mann, heller stille og forsiktig. Samtidig har han en nydelig stemme som gir oss innblikk i hvor tøft og brutalt livet var i de østerrikske fjellene, og hva Andreas både finner seg i når andre bestemmer og hvordan kjærligheten og så sorgen, forandrer ham.

Et helt liv er en fantastisk nydelig bok. Stille og rolig, forsiktig og levende. Den anbefales virkelig.

Tobakkshandleren ligner på Et helt liv i det at vi følger én mann, og er små romaner. Denne er på 203 sider. Men i en mye kortere periode, det vil si 1937- 1938. Franz Huchel er 17 år og bor sammen med moren i en liten fiskerhytte ved et vann i en liten østerriksk landsby. Moren har et forhold til en rik mann, noe som gjør at Franz ikke trenger arbeide for å forsørge dem. Men da den rikt mannen dør sender moren ham til Wien for å arbeide hos tobakkshandler Otto Trsnjek. Trsnjek er tidligere soldat og har mistet det ene benet under kneet. Livet i Wien blir meget anderledes for Franz, men det er da han møter professoren Sigmund Freud romanen møter sin hovedtråd. Franz spør Freud om råd for å finne en jente og Freuds svar sender ham avgårde til Risenrad parken (det store pariserhjulet i Wien) hvor han finner en jente han forelsker seg i.

Men kjærligheten er ikke enkel og Franz setter seg av og til på benken som Freud kan se fra vinduet sitt, noen ganger i mange timer, for å få råd av professoren. Samtidig følger vi alt han gjør før å tiltrekke seg jenten, Anezka, og alle tilbakeslagene han må igjennom. I denne perioden vokser nasjonalsosialismen i Østerrike. Hitler er østerriker og mange har stor tro på ham. Freud er jøde og tobakkshandleren blir angitt og satt i fengsel for å ta i mot ham i butikken. Franz driver butikken videre, men da Freud reiser fra Wien til England er det med stor sorg han ser den gamle mannen forsvinne. Ikke så lenge etter blir også Franz arrestert for å ha et forhold til jøder.

Som Et helt liv er dette en meget rolig og forsiktig bok. Vi følger Franz tanker og følelser, og hans desperate og ulykkelige kjærlighet. Men også hans utvikling fra gutt til mann. Gjennom hele boken skriver han kort og etterhvert brev til moren, og både i hans brev og i morens svar ser vi to familiemedlemmer som er sterkt knyttet til hverandre. Tobakkshandleren er like nydelig som Et helt liv, og anbefales like mye.

Begge bøkene ga meg nydelige leseopplevelser. De er begge korte, små, utrolig levende og engasjerende. De etterlater deg med følelser for hovedpersonen. Glede og sorg for livet deres og en positiv følelse fra å ha følgt den stille og vakre stemmen til Seethaler.

Smakebit ~ Lykkens sønn

17 søndag sep 2017

Posted by astridterese in Boktema, Norske romaner, relasjoner, Romaner, Skjebne/biografi

≈ 30 Comments

Tags

dinas bok, familie, foreldre-barn, Herbjørg Wassmo, karnas arv, konflikt, lykkens sønn, relasjoner, sjalusi

En ny søndag og en ny smakebit hos Flukten fra virkeligheten

I dag pakker jeg for å dra til Kristiansand. I morgen og tirsdag skal jeg ha noen timer på Universitetet i Agder. Det meste av undervisningen i Skolebibliotekarkunnskap er nettbasert men noen ganger må vi også på skolen. I tillegg til skolesaker har jeg pakket ned Lykkens sønn av Herbjørg Wassmo. Jeg har nettopp lest den første boken; Dinas bok, og likte den meget godt. Så jeg håper jeg skal like Lykkens sønn like mye. Jeg begynte på dem fordi bok 4 er ute nå i år, og jeg vil gjerne lese Den som ser etter å ha lest de tre første.

Benjamin er Dinas sønn, men det er ikke helt sikkert (for oss) hvem som er faren. En av dem som håper det er ham, er Tomas. Han er dreng på storgården til Dina og Dina drar han til seg og fjerner seg fra han flere ganger. Men nå har hun fått han giftet (bort) til hushjelpen Stina. Det var Stina som ammet Benjamin og som har oppdratt han sammen med sin egen datter Hannna. Benjamin flytter med Stina og Thomas til kårstua, som de får bo i nå når de er gift. (En meget fin og oppusset stue.)

Smakebiten viser at det ikke er enkelt for Benjamin å forstå hvem han er i alt dette., hører han til Dina eller Stina og Tomas? Han har hatt mareritt etter at han så moren drepe en mann og gikk inn i hovedhuset midt på natten, til Dina, for å få trøst. Dette er morgenen etter:

smakebit fra Lykkens sønn av Herbjørg WassmoFra forlaget: En elleve år gammel gutt blir vitne til et drap. Moren dreper sin russiske kjæreste. Sannheten om hvorfor lyngen rundt mannen ble farget rødt, kan ikke gutten fortelle til noen. Men de ubesvarte spørsmålene blir mange. Har et vitne skyld? Er det løgn når sannheten forties? Har moren rett til å ofre hvem hun vil? Gutten er Benjamin, sønn til Dina på Reinsnes. Romanens handling følger hans utvikling fra gutt til mann. Selv om Dina i størstedelen av boken er fraværende, er hun hele tiden sterkt til stede i Benjamins liv. Det er siste halvdel av 1800-tallet, og handlingen utspilles på Reinsnes, i Tromsø og i København.

Og været skiftet og det ble sommer og så videre av Pedro Carmona-Alvarez

01 torsdag des 2016

Posted by astridterese in Bøker, Norske romaner, Romaner

≈ 10 Comments

Tags

1950, 1960, 1970, 1980, død, kjærlighet, New Jersey, New York, norge, oppvekst, oslo, Pedro Carmona-Alvarez, sorg, tragedie, ulykke, USA

Og været skiftet og det ble sommer og så videre er en roman av den norsk-chilenske forfatteren og musikeren Pedro Carmona-Alvarez.

og-vaeret-skiftet-og-det-ble-sommer-og-sa-videreHan er fra New Jersey. Hun er fra Oslo. De møtes i New York på slutten av femtitallet. De forelsker seg. De gifter seg med hverandre og flytter til Asbury Park. De får to jenter som noen år senere dør i en ulykke. Livet går i svart. I 1967 flytter de til Norge. Året etter får de datteren Marita. Og været skiftet og det ble sommer og så videre er en liten roman om de store tingene – om kjærlighet, tap og savn og rotløshet, om å leve i en tragedie og vokse opp i dødens skygger.

Denne romanen gjorde sterkt inntrykk på meg. Den er delt i tre deler. I den første blir vi kjent med Johnny og Kari, vi får høre hvordan de møtes og om livet de lever i USA. de har det godt i sammen og får etterhvert de to jentene Vera og Ann. Men så skjer det utenkelige:

Når Georg Swensen kjenner at han mister kontrollen over bilen, når hjulene treffer fortauskanten, lukker han bare øynene, som om han er i ferd med å drukne, og gir etter. Han ser ikke at han kjører tvers igjennom det grønnmalte stakittgjerdet og over tråsykkelen til Vera og over noen lekespader, en trehjuling og rett inn i husveggen, Vera og Anns soverom, der de sover på magen, med armene hengende ned på siden av hver sin seng.

I del to drar Kari og Johnny til Oslo for å prøve å skape seg et nytt liv på et nytt sted. Der får de datteren Marita. Det er Johnny som først og fremst er der for henne. Kari begynner å drikke og finner en mann, kalt bergenseren, som hun tilbringer nettene med. Johnny drukner seg i musikk og først og fremst Bruce Springsteen. De to kommer fra samme sted, og det er en form for trøst i det. Johnny forteller Marita om Ann og Vera med hun må love å ikke si til moren at hun vet.

I del tre drar Johnny tilbake til USA til sin fars begravelse, og så blir han der. Vi får vite at Marita drar for å besøke ham og at Kari flytter til Bergen for å være nærmere bergenseren. I denne delen har også Marita og Johnny en samtale. Det er vanskelig å si om det er en reel samtale, om det er minner eller en form for drøm. Men samtalen handler mye om Vera og Ann og om den type jente Marita har blitt:

Jeg så en hel masse midnattsbarn, under-broen-barn. Og sånne jenter som meg. Tynne jentunger med Converse sko. Jenter som skalv, som dro ned buksene og tenkte på sjelen sin hele ettermiddagen.

Tittelen på boken er en setning Johnny bruker til Marita når han slutter en fortelling på sengekanten og hun sovner. Det er en setning som gir håp om at verden vil gå videre og at det kanskje er et håp om at ting vil bli bedre.

Dette er en sterk og trist bok. Den handler om en stor tragedie og om hvordan leve videre. Eller kanskje mest om det å ikke klare leve videre. Og den handler om et barn som er født inn i denne tragedien og denne sorgen. Og om hvordan hun skal klare å vokse opp med den bagasjen hun er født med. Dette er første bok i en serie om Marita og jeg gleder meg til å lese fortsettelsen. Pedro Carmona-Alvarez har skapt en bok og et univers jeg fortapte meg i og som jeg gjerne vil lese mer om.

Boken er også skrevet om av Artemisia og Min bok og maleblogg
(Først publisert 15. mai 2013)

Lagre

Lagre

Lagre

Stoner av John Williams

10 fredag jun 2016

Posted by astridterese in Bøker, Romaner

≈ 13 Comments

Tags

augustus, butcher's crossing, John Williams, roman, stoner, USA

StonerDet er en stund siden siden «alle» snakket om den fantastiske boken John Williams hadde skrevet og jeg puttet den på den lange listen jeg kaller leselisten. Det vil si – bøker jeg har lyst til å lese. Men så kom det så mye annet i veien og så glemte jeg hele boken. Men i vinter begynte jeg å abonnere på Storytel slik at jeg kunne høre lydbøker mens jeg gikk tur med Oliver. Der fant jeg den igjen og tenkte at jeg endelig skulle få lese/høre den.

Noen få ganger, (etter at jeg har begynt å høre lydbok mens jeg går), har turene mine blitt lenger enn planlagt. Det startet med Stoner. For første gang kom jeg hjem og hadde gått 6,4 km. Alt på grunn av den utrolig vakre boken John Williams har skrevet. Det var noen partier hvor jeg ikke kunne slutte, hvor jeg måtte vite hvordan akkurat den scenen endte. Hvor tårene rant i regnet.

John Williams levde mellom 1922 og 1974. Han var amerikaner, født i Texas. Han vervet seg motvillig i det militære i 1942 og var to og et halvt år i Burma og India. Da han kom tilbake til USA begynte han på University of Denver for å studere litteratur. Det var mens han gikk der hans to første bøker ble publisert. Tilsammen har han gitt ut fire romaner og to diktsamlinger.

Jeg nevner militæret og universitetet fordi begge er viktige komponenter i romanen Stoner. William Stoner blir født rundt århundreskiftet (1800/1900) i en fattig gårdbrukerfamilie i USA. Han er det eneste barnet og skal selvfølgelig ta over gården. Stoner er en bokflink gutt og foreldrene bestemmer seg for å sende han til universitetet for å studere jordbruk. Uten å fortelle det til foreldrene skifter Stoner fag til litteratur.
Det blir Stoners lidenskap for litteraturen og språket som blir den mest konstante delen av livet hans fremover. Første verdenskrig starter mens han går på universitetet og flere av vennene hans verver seg, mens Stoner velger å bli igjen. Etter at han er ferdig å studere blir han ansatt som lærer på universitetet. Men opplever en del konflikter med spesielt en i administrasjonen. Han gifter seg inn i en formuende familie, får en datter og senere et barnebarn. Men han opplever store vanskeligheter i ekteskapet. Han elsker datteren sin, men hans kone gjør det hun kan for å ødelegge forholdet dem imellom. I en periode er han udelt lykkelig, i en periode får han kjenne hva kjærlighet er, men også denne perioden blir det gjort slutt på. (Det var da jeg begynte å gråte).

Dette er en vakker og en trist bok. Den er så stille og rolig, og forteller med en vennlig og empatisk stemme fortellingen om livet til Stoner. Du får så utrolig sympati for denne mannen og synes så veldig synd på ham når livet ikke blir slik han hadde tenkt. Boken er nydelig skrevet og historien flyter fremover uten å stoppe opp i floskler og klisjeer. Det er skuespiller Kim Haugen som leser lydboken og for meg vil stemmen hans for alltid være knyttet til denne historien.

Stoner er utgitt i 1965 og i 1972 kom Augustus som Williams vant USA’s National Bookaward for. I 1960 ga han ut Butcher’s Crossing, som kom på norsk i fjor. Den har jeg liggende her og det er helt klart at jeg skal lese den og. Jeg har også lyst til å lese både Augustus, som er den som har fått pris, men også diktene. Men den vakre poesien du finner i språket i romanen, må diktene være nydelige. Stoner anbefales!

Lagre

← Older posts
mai 2025
M T O T F L S
 1234
567891011
12131415161718
19202122232425
262728293031  
« apr    

Leser nå

Sengelektyre

Ebok

2025 Reading Challenge

2025 Reading Challenge
Astrid Terese has

read 87 books toward her goal of 450 books.

hide

87 of 450 (19%)
view books

Tegneserier

26 / 200 tegneserier. 13% done!

Ebøker

15 / 30 ebøker. 50% done!

1001-bøker/klassikere

1 / 12 1001-bøker/klassikere. 8% done!

Bøker fra egen hylle

26 / 100 bøker fra egen hylle. 26% done!

Astrid Terese’s books

Håpets vinger
really liked it
Håpets vinger
by Natalie Normann
Drømmen som brast
really liked it
Drømmen som brast
by Natalie Normann
The Cat Who Saved Books
really liked it
The Cat Who Saved Books
by Sōsuke Natsukawa
Zero In
really liked it
Zero In
by Dean Koontz
Corkscrew
really liked it
Corkscrew
by Dean Koontz

 


goodreads.com

Goodreads

Blogger jeg følger

RSS Artemisas verden

  • Adams tredje øye av Petter Fergestad. Spenningsroman med overnaturlige undertoner og dommedagtrussel fra KI-teknologi

RSS Bentebing’s weblog

  • Bomullsengelen

RSS BokBloggBerit

  • Bokomtale: Hviskeleken av Arne Dahl

RSS Boktanker

  • Fosseforedraget og Fosseprisen 2025

RSS Bøker, bibliotek og annet babbel

  • Lesemåned april 2025

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Ebokhylla mi

  • Lest i januar

RSS Elikkens bokhylle

  • Gullungen, av Gunn Marit Nisja

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Sanders av Tor Åge Bringsværd

RSS I bokhylla

  • The Travelling Vampire Show av Richard Laymon - for lite vampyr

RSS I Ninas bokverden

  • «Kattenapperen» av Endre Lund Eriksen og

RSS Jeg leser

  • We Used to Live Here ~ Marcus Kliewer

RSS Kleppanrova

  • Susanna Alakoski "Bomullsengelen" bok 1. i serie "Bomullskvarteten"

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Rydding på bloggen

RSS Leselukke

  • Festen for Marias smerter - uro og lengsel

RSS Min bok- og maleblogg

  • Dagfinn Johansen: Herleik. En roman om pest og kjærlighet 2024

RSS Moshonista

  • 2021: UKE 2

RSS My first, my last, my everything

  • The 2025 International Booker Prize | Winner

RSS Så rart

  • Samlesing Bokbloggerprisen: Hør her´a

RSS Tine sin blogg

  • Nattflygeren av Maria Grund

RSS Tones bokmerke

  • Feliz Navidad av Selma Lønning Aarø - lettlest og underholdende

RSS Tulleruska’s World

  • En sann svir!

RSS Ågots bokblogg

  • Granta: Best of young british novelists 2023

Profile for englene

Siste kommentarer

  • Cinnamon til Smakebit ~ We Do Not Part
  • Lottens Bokblogg til Smakebit ~ We Do Not Part
  • Lottens Bokblogg til Smakebit ~ Et spøkelse i halsen
  • Hanneles bokparadis til Smakebit ~ Et spøkelse i halsen
  • Bokdivisionen til Smakebit ~ Et spøkelse i halsen

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org

Besøkende

Flag Counter

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder boken på vent Boktema bøker Charles Dickens Dikt Douglas Adams dystopi england familie fantasy favorittforfatter Haruki Murakami historisk roman Humor japan jul kjærlighet krim kriminalroman krim lest i 2012 krim lest i 2013 musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction sitat smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie thriller ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.