Tags
antikvarbokmesse, arneberg, arv og miljø, aschehoug, bokbasen, bokbloggere, bokhandlerforeningen, bokstavelig talt, Cappelen Damm, Cilla og Rolf Börjlind, du er så lys, Eldorado, en kveld med leon og lightfoot, fagskolen for bokbransjen, foreningen les, forfatter og oversetterforeningen, forfatterforeningen, forleggerforeningen, fribokhandler, fritt ord, gyldendal, høstmøter, korall forlag, leser søker bok, litteraturhuset, moshonista, nasjonalbiblioteket, norla, norsk barnebokinstitutt, norsk forfattersentrum, norsk kulturråd, norsk pen, oktober, oslo, pax, pias kulturkrok, press, rose-maries litteratur og filmblogg, samlaget, Sigbjørn Obstfelder, solgunn sitt, soul children, springflo, Tore Renberg, Tronsmo, tvangslesekafe, vega, Vigdis Hjorth
Det er snart slutten på min fjerde uke i Oslo og jeg sitter hjemme med vondt i hodet. Det er sånn som skjer, og heldigvis på en dag da også foreleseren var syk. Så da misset jeg ikke noe. Det blir bedre til i morgen til jus og besøk hos Aschehoug.
Jeg satt her og tenkte på alt jeg har gjort i Oslo og hvor lite jeg har skrevet om. Jeg skulle så gjerne ha fortalt om alle de utrolig engasjerte menneskene jeg har møtt i ulike foreninger og forlag. Men da hadde jeg nesten ikke gjort noe annet. Så jeg bestemte meg for å liste opp så mange jeg kunne klare å huske og så lenke til dem. Da kan du hvertfall få vite mer om dem hvis du har lyst og jeg kan legge meg til vanlig tid og ikke sitte oppe og skrive hele natten.
Vi har vært hos Norsk PEN, Foreningen Les, Leser søker bok, Fritt ord, Norsk 
forfattersentrum, Forfatterforeningen, Forleggerforeningen, Forfatter og oversetterforeningen, Norla, Norsk barnebokinstitutt, Fribokhandler messen, Litteraturhuset, Bokbasen, Antikvar-bokmesse, Norsk kulturråd, Nasjonalbiblioteket hvor vi fikk omvisning i Sigbjørn Obstfelder utstillingen, Bokhandlerforeningen, høstmøter, åpningen av Korall forlag, Cappelen Damm barn og unge, Pax, Samlaget, Vega, Press, Arneberg og to bokhandlere; Eldorado og Tronsmo. Og nå har jeg helt sikkert glemt mange – pluss at vi skal besøke flere i neste uke. Her er også link til skolen – Fagskolen for bokbransjen – hvis du tenker at det kunne vært gøy å gå der så anbefaler jeg det virkelig. Hele denne tiden i Oslo har vært fantastisk og vi lærer så mye som jeg føler konkret kan brukes på jobb. Skolen er for alle som jobber med bøker, i alle varianter, og for dem som har lyst til å jobbe med bøker. Vi har flotte forelesere, som jobber med det de snakker om og på en måte gjør det undervisningen mye mer konkret og levende.
I går etter skolen var jeg på det merkelige konseptet som heter tvangslesekafe. Det er rett og slett at bokbloggere, som ofte sitter på kafe og leser, møtes og sitter på kafe og leser – sammen. Det er egentlig en streng “nå leser vi” policy, men den funket ikke helt i går, så det ble bare 30 sider på meg. Det var min første tvangslesekafe i Oslo, jeg “hører til” Stavanger avdelingen og Pia som også hører til i Stavanger kom og ble med. Dermed var det jo mye hun og jeg måtte snakke om, men Ingalill og Elisabeth fra Oslo var ikke så mye bedre enn oss. Og da Rose-Marie (Oslo) og Solgunn (Alta) kom var det så mange vi ikke hadde sett på en stund at vi selvfølgelig måtte snakke sammen. Det ble en veldig fin kveld, selv om det ikke ble mye lesing.
Jeg har generelt ikke fått lest så mye romaner i Oslo, bare noen få sider når jeg legger meg. Jeg var på Pocketparty hos Gyldendal 
og hørte ekteparet Börjlind snakke om bøkene sine. Men kanskje mest om Springflo siden den har gått som TV-serie på NRK. Jeg gikk glipp av den, og har heller ikke lest noen av bøkene, så nå leser jeg Springflo. Jeg ble virkelig inspirert til å hente den frem etter intervjuet. Jeg holder også på med Arv og miljø av Vigdis Hjorth siden det er så mye snakk/krangling om den, og Du er så lys av Tore Renberg. Jeg hørte ham lese fra boken på høstmøtet til Oktober og “måtte bare” lese den og.
På lørdag kommer svigermor til Oslo og da skal vi i operaen. Der har jeg aldri vært så det gleder jeg meg til. Vi skal se en ballettforestilling som heter En kveld med Leon & Lightfoot. Mannen til søskenbarnet mitt ringte meg i dag og fortalte at det er Soul Children festival i helgen. På lørdag skal de gå sammen opp Karl Johan og synge på Universitetsplassen. 1000 barn som synger må jeg virkelig få med meg. Ellers tror jeg nok svigermor og jeg skal ha det fint på lørdag. Jeg tenker og at etterpå er det søndag og så en liten uke til jeg skal hjem. Jeg må innrømme at jeg lider av hjemlengsel, men dagene er så travle at det heldigvis ikke er så mye tid til å kjenne etter.
raser en krig i Europa og i en fredelig liten bygd på Grønland ligger det et sykehus hvor handlingen utspiller seg. Solen går ikke lenger ned og dette er vanskelig for flere å leve med. Synsvinkelen i denne romanen, som bare dekker et døgn, er spesiell idet at den gis videre fra person til person. Enten ved personlig kontakt eller ved mail, telefon ol. Til sammen hopper den mellom 25 personer. Det er kjærlighet her, spenninger, en psykotisk mann som stikker av, en 75 år gammel lege som drar etter ham. En kone, en elskerinne m.m. Leine forsikrer om at dette går bra til slutt og at romanen er humoristisk vinklet.
Jan-Erik Fjell – Lykkejegeren. Det var morsomt å snakke med Fjell fordi vi fokuserte på karakteren Anton Brekke. Jeg lurte på hvor han kom fra, og Fjell sa at det var den personen han ville ha vært om han kunne gå. Jeg var ærlig på at jeg ikke likte han i den første boken, men det hadde han hørt andre si også og mente han hadde gjort Brekke mer sympatisk etterhvert. Jeg lurte også på hvordan han kunne finne på å sende spilleavhengige Brekke til Las Vegas og igjen var det det at han selv ønsket å reise dit. Da mannen min spurte om hva som hadde vært kjekkest ved speeddatingen var det absolutt møtet med Jan-Erik Fjell.
