• Bøker i minnebanken
    • 2023
    • 2022
    • 2021
    • 2020
    • 2019
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Tag Archives: island

Smakebit ~ Kolbeinsøy

03 søndag jul 2022

Posted by astridterese in Boktema

≈ 6 Comments

Tags

Bergsveinn Birgisson, island, kolbeinsøy, smakebit på søndag

En smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Vi er hjemme igjen etter sommerferien og nå har vi fått besøk av barnebarnet vårt. Han skal være her på sommerferie sammen med oss. Mannen min og jeg hadde en nydelig ferieuke til Songdal, Molde, Lom, Voss og Utåker. En virkelig fin ferie. Jeg har fått sommervakter på biblioteket, så jeg må jobbe endel i juli. Men det betyr bare at jeg får kombinere to ting jeg er veldig glad i: barnebarnet mitt og biblioteket. Så mye lesing blir det derimot ikke. Men det gjør ikke så mye.

Når jeg finner tid til litt lesing har jeg tenkt å begynne på Kolbeinsøy av Bergsveinn Birgisson. Han er islandsk, men bor og jobber i Norge. Kolbeinsøy er den nordligste øya på Island. Men historien er litt bisarr: En mann bestemmer seg for å besøke sin deprimerte venn som er innlagt på psykiatrisk avdeling. De begynner å snakke sammen og plukke opp vennskapstråden, men blir stadig avbrutt av den ansvarshavende sykepleieren. De bestemmer seg da for å flykte sammen, men det viser seg snart at de blir forfulgt av den sinte pleieren. Det utvikler seg til en heftig jakt som ender med at de overmanner kvinnen og reiser videre med henne bundet bak i bilen. Jeg lurer på hvordan det vil utvikle seg!

Smakebiten er fra begynnelsen:

KolbeinsøyJeg er en dypvannsfisk drevet opp på grunna, var det siste vennen min sa før han la på midt i en telefonsamtale for en stund siden. Nå var han innlagt på en psykriatisk avdeling.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Kort fortalt om bøkene jeg leste i påsken 2020

14 tirsdag apr 2020

Posted by astridterese in Bøker

≈ 5 Comments

Tags

1700-tallet, Bergsveinn Birgisson, dystopi, island, islandsk forfatter, kraften, krim, Matias Faldbakken, Naomi Alderman, randaberg, reisen til livsvannet, roman, Simen Ingemundsen, spindelvevet, Stig Ellingsen, vi er fem

Leseeksemplar: Jeg har fått Reisen til livsvannet av Bergsveinn Birgisson av Vigmostad Bjørke, men det jeg skriver om den er mine egne meninger.

Påske 2020 ble noe annet enn vi er vant med. Over hele landet må folk feire disse dagene i sitt eget hus, hverken hytte, familie eller kirken er tilgjengelig. Den første delen av påsken ble litt som vanlig for oss, for da bruker vi å ha besøk av barnebarnet vårt. Heldigvis er vi alle friske, så han kunne komme og være noen dager. Den andre delen bruker vi å tilbringe hos svigermor i Sandefjord. For ikke å snakke om på påskemarked i Stavern Skjærtorsdag, og det kunne vi jo ikke nå. Dagene sammen med Sebastian var livlige, med turer ut, høytlesing, data og film. Dagene etterpå har vært helt stille. Fremdeles med turer ut med hunden, men ellers fylt av lesing.

Jeg har lest flere bøker denne påsken. Kraften av Naomi Alderman, Vi er fem av Matias Faldbakken, Spindelvevet av Stig Ellingsen og Simen Ingemundsen, Song for Eirabu; Vargtid av Kristine Tofte, Before Mars av Emma Newman og Reisen til livsvannet av Bergsveinn Birgisson. De to siste bøkene har jeg skrevet egne innlegg om (de er ikke publisert enda). Men jeg tenkte jeg skulle nevne resten av bøkene sammen i dette innlegget.

påske/korona

Kraften av Naomi Alderman

KraftenKraften har jeg hørt mange snakke om, men det tok litt tid før jeg leste den selv. Jeg har bibliotek-appen BookBites på telefonen. Den bruker jeg mest når jeg hører om en bok jeg har lyst til å lese med en gang. Da jeg kom over Kraften i et innlegg nå i påsken, lånte jeg den med en gang.

Kraften er en dystopi, der tenåringsjentene utvikler en evne til å spre en type elektrisitet fra hendene. Noen har mye av denne kraften og noen mindre. Jentene kan vekke denne evnen hos de eldre kvinnene, og på den måten brer denne evnen seg over jorden. Kvinnene begynner å stå opp for seg selv på en helt ny måte og ordet kvinnebevegelse får en helt ny mening.

Allie er en av disse jentene. Hun er adoptert etter å ha vært i en lang rekke fosterhjem, og blir utsatt for overgrep av adoptivfaren. Da vi møter henne dreper hun ham med kraften. Roxy er resultatet av utroskap. Faren er leder for en kriminell gjeng, og hun får ikke oppmerksomhet fra faren før hun også kan vise frem denne kraften. Tundra er en ung mann som filmer og legger ut videoer på You Tube. Han er heldig med noen videoer som blir kjøpt opp av CNN, og begynner å reise rundt i verden for å filme jenter og kraften. Margot er en voksen kvinne som får kraften vekket av datteren. Hun er ordfører og sikter inn på å bli guvernør. Datteren er en av dem som har kraften bare i små perioder.

Allie drar til et kloster, der hun får ly og der hun utvikler en ny trosretning. Hun kaller seg Eva, etterhvert Mor Eva og denne religionen sprer seg over hele kloden. Den viktigste forskjellen er en kvinnelig gud og at det er Maria som er viktig. Hun samler flere og flere jenter rundt seg. Hun følger en indre stemme som er gud eller Maria. Den sier at hun skal få en soldat. Roxy kommer fra England (de er i USA) og er den de vet om med sterkest kraft. De sloss mot menn og krever å lede samfunnet. Roxy har fått et stoff fra faren som forsterker evnene, og som de begynner å produsere og hun blir leder av et kriminelt syndikat men holder kontakten med Eva (Allie). Oppi det hele er Moldova arnestedet for trafficing i verden. Der reiser jentene seg mot fengselsvokterne sine og tar over hele landet. Kona til presidenten blir ny president og de snakker om at dette skal være kvinnenes land.

Som sagt er dette en dystopi. Det vil si at den handler om samfunnet vårt i fremtiden, etter at dårlige krefter har fått overtaket eller at det har vært en krig eller katastrofe. Innimellom fortellingene i boken vises det faktatekster fra et samfunn der kvinnene styrte, som var for fem tusen år siden. Men før slutten vet vi ikke om vi er før eller etter katastrofen.

Dette er en godt skrevet, virkelig god bok. Jeg anbefaler den sterkt. Både til deg som leser dystopier, og til ungdommer. Det er ikke en ungdomsroman, men den passer som det likevel.

Vi er fem av Matias Faldbakken

Vi er femVi er fem er en norsk roman. Jeg ble litt usikker på sjangeren, men forlaget klassifiserer den som roman. Samtidig skriver de i omtalen at det er en «roman, som blander eventyr, horror, mytologi og science fiction med rå realisme.» Jeg har også hørt mye bra om denne, så det var etter enda et bilde av den på Instagram jeg fant ut at jeg skulle laste også den ned på BookBites. Den har en, for meg, kjedelig fremside. Så jeg plukket den ikke opp før jeg hørte så mye positivt at jeg ble nysgjerrig.

Vi møter en familie på fire. Vi får fortellingen til foreldrene fra de møttes, om utfordringer de har hatt og om hvordan ståa er nå. De har nok utviklet seg på forskjellig vis, men de holder sammen. Tormod er en arbeidskar som har bygget eget hus og holder det i orden. Siv er frisør, sladrekjerring og veldig glad i å spise. De har to barn, en gutt og en jente. Tormod ønsker seg en til, men Siv sier nei. Så de får seg hund. Men en dag er den borte. Tormod sklei ut på skråplanet som ungdom og det var Siv som hentet ham tilbake. Så jeg tror Tormod føler mye takknemlighet til Siv.

På verkstaden sin begynner Tormod å eksperimentere med leire. Først lager han og barna figurer og brenner dem i ovn. Men så begynner han å blande inn kraftfor og jord. Han får besøk fra et uromoment fra fortiden og plutselig er leiren noe annet. Det er denne leiren som er det fantastiske elementet i romanen. Hver natt får den hvile på en seng kraftig matjord for å trekke næring fra jorden. Og etterhvert blir det blandet inn både det ene og det andre.

Det er ganske spesielt å lese denne romanen. Forholdet mellom Siv og Tormod er en del, i seg selv egentlig nok til en hel bok. Tormod er den som først og fremst tar seg av barna, mens Siv tar dem med til foreldrene når hun er sur på Tormod. Barna har sine utfordringer, men klarer seg likevel ganske bra. Men så er det denne leira. Hvor i all verden kom det i fra? Den tar over romanen og fortellingen går over til å sirkle rundt hva den er, eller mer hva den gjør.

Boken er godt skrevet og den er morsom å lese, selv om en sitter med litt spørsmål underveis. Men jeg likte den så godt at da jeg så forfatteren har skrevet en annen bok som også er på BookBites – The Hills – så lånte jeg den med en gang. Anbefales deg som er ute etter noe annerledes.

Spindelvevet av Stig Ellingsen og Simen Ingemundsen

SpindelvevetSpindelvevet er for meg en lokal krim. Den har handling fra Randaberg, som er hvor barnebarnet mitt bor. Spindelvevet er den femte kriminalromanen til Stig Ellingsen og debuten til Simen Ingemundsen. Sistnevnte skriver bloggen Boktimmy. (For orden skyld, jeg sitter i juryen til Sølvkniven sammen med Simen.) Randaberg er egentlig en stille landsby på utsiden av Stavanger, så det var morsomt med en krim fra dette området.

Spindelvevet fant jeg i en annen bibliotek-app, som heter Allbok. Det er det som er den lokale appen for bibliotekene i Rogaland (og mange andre fylker), så det er sikkert derfor jeg fant denne lokale krimmen der.

I Spindelvevet møter vi førstekriminalbetjent Bjørn Berner. Han virker som en solid politimann, som tar seg godt av familien samtidig som han jobber lange dager. Han har tre tenåringsdøtre og overvåkingskamera rundt huset. (På en måte minner han meg på William Wisting, bare i yngre versjon – og det er et veldig godt skussmål å få.) Modellen Camilla Tungenes har flyttet tilbake til Randaberg, giftet og skilt seg og fått en datter som nå er en vakker tenåring. Hun bor stort sett hos faren siden Camilla er mest opptatt av seg selv og hun ikke liker den nye mannen til moren. På Randaberg befinner det også seg en mann som er svært opptatt av vakre tenåringsjenter, og han bortfører datteren mens hun er ute og går tur med hunden. Faren slår seg sammen med en journalist for å nå frem med løsepengeforslag. I løpet av etterforskningen finner de hunden i en myr, og etter å ha gravd litt til liket av en jente som forsvant for ett par år siden. Også en vakker tenåring.

Vi følger faren i hans fortvilelse og i samarbeidet med journalisten, og vi følger politiet i deres arbeid. I alternerende kapitler følger vi også edderkoppen. Mannen som står bak disse bortføringene. Vi får ikke vite hvem han er, men vi får vite hva han gjør og hvorfor. Det viser seg at han selger bilder av jentene, og lar andre fjernstyre en robotarm for penger. Han virker mer styrt av penger enn av det å bortføre jentene. Noe jeg synes er litt rart, fordi i kapitlene der vi leser hva han tenker, så virker jentene i seg selv som hovedsaken.

Spindelvevet er en fin krim. Den er lett å lese og har enkle, greie kapitler. Den er ikke innviklet eller vanskelig og derfor kan den anbefales alle, enten du er vant med å lese krim eller ikke. Hvis jeg har forstått det riktig så kommer det flere bøker om førstekriminalbetjent Bjørn Berner og Randaberg.

Reisen til livsvannet av Bergsveinn Birgisson

Reisen til livsvannetReisen til livsvannet er skrevet av av islandske Bergsveinn Birgisson. Jeg slo han opp og oppdaget at han er filolog på Universitetet i Bergen. Denne boken er nominert til Nordisk råds litteraturpris for 2020.

Vi er tilbake på slutten av 1700-tallet og Island er åsted for den ene naturkatastrofen etter den andre. Flere vulkaner har utbrudd, vinteren er hard med stormflo og havis, og det florerer med kopper, kusma, dysenteri og skjørbuk. Mens spedbarna døde av hoste og syfilis, diare og meslinger.

Det sørgelige var at mens allmuens trengsel på grunn av naturkatastrofene tok knekken på de fleste fattiglemmer, dagdrivere, avfeldige gamlinger, ringeaktede og skittenfeldige, umåteholdne og syke, hestespisere, latsabber og landstrykere – så tok farsotter seg av øvrige mennesker i deres beste alder, de sterkeste som hadde utstått de største påkjenningene.
Livet var sett og vis ulevelig.
Det var ikke mulig – å leve

De rådende myndigheter i Danmark vil flytte alle arbeidsføre islendinger til Danmark for å jobbe på fabrikker. Så for å kartlegge hvor mange det dreide seg om, og samtidig drive med landmåling ble en hel rekke vitenskapsmenn og sekretærer (mannlige) sendt til Island. Magnús Árelíus Egede var en av disse og det er han vi følger til Strandir. Jeg kan ikke de rette navnene, men vi befinner oss på vestsiden av Island, på den delen som strekker seg ut som en hånd i nord-vest. I boken kaller de det Strandir og Strandasyssel. (Bare den første gir treff på kart).

Boken alternerer mellom brev fra Magnús Árelíus til kammerherre Levetzow og forfatterens fortelling. Men etterhvert blir det sendt færre og færre brev, da det er langt mellom folk og ingen som kommer seg til noe poststed. Magnús Árelíus er den overlegne vitenskapsmannen som etterhvert faller for Island og begynner å stille spørsmål ved om det er rett å flytte folkene. Ingen er heller villig til å flytte. Han tar inn hos fattige mennesker på små gårer og faller for vakre kvinner. Han har med seg en sekretær og en guide, men de nekter å følge ham etterhvert som de rir i mer og mer ødslig land. Så etterhvert er han alene.

Jeg har lest Svar på brev frå Helga av Birgisson tidligere, og likte den bedre enn jeg liker Reisen til livsvannet. Men samtidig er dette en fin historie.Boken er virkelig godt skrevet og en kan fordype seg i natur og menneskebeskrivelser. Magnús Árelíus’ utvikling er også fengende og interessant. Anbefales.

Smakebit ~ Reisen til livsvannet

12 søndag apr 2020

Posted by astridterese in Boktema

≈ 34 Comments

Tags

Bergsveinn Birgisson, island, islandsk forfatter, reisen til livsvannet, smakebit på søndag

påske/koronaGod påskesøndag! I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

Jeg fant bildet over på Pixabay da jeg lette etter et påskebilde å starte innlegget mitt med. Det var det mest passende bildet, selv om jeg egentlig var ute etter ett med kyllinger. Jeg er frisk, men holder meg inne. Det gjør vel mange av dere og. Sønnen min og kona hans har vært syke, men er nå på bedringens vei. Jeg er veldig, veldig glad det gikk godt med dem. Frem til skjærtorsdag hadde vi barnebarnet vårt her, og etterpå har vi ikke gjort noe som helst. Det vil si at vi har sittet i solen litt, men nå regner det og da bruker vi tiden på å lese. Jeg har lest en hel del, og må bruke litt tid på å skive om det jeg leser og.

Jeg har lest ferdig den første boken i Song for Eirabu, og er halvveis med bok to. Så har jeg lest After Mars av Emma Newman og Kraften av Naomi Alderman, samt en lokal krim. Nå er jeg straks ferdig med Vi er fem av Matias Faldbakken og skal begynne på Reisen til livsvannet av Bergsveinn Birgisson. Dere har kanskje fått med dere at jeg er veldig glad i islandske bøker, så jeg er spent på hva jeg vil synes om denne.

Boken forteller i begynnelsen om tiden etter 1783 da det var mange vulkanutbrudd på Island, så ble det flom og en meget streng vinter. Både mennesker og dyr døde. I tillegg herjet dysentri, skjørbuk og kusma.

Reisen til livsvannetFra noen steder, som ved Skaftá, fortelles det i erindringene til en prest som ikke hadde flyktet fra området, at på tettere befolkede steder der ble likene lagt i massegraver uten kiste og måket over. Dette ble kalt å dynge folk.

Det minner om New York i dag. Det bodde ikke mye folk på Island på 1700-tallet. (Ca 50 000 før alle katastrofene) Så disse tallene er dramatiske:

Tallenes tale er klar. I 1784 minket befolkningen med 4289 personer.

Den siste smakebiten er denne:

Det sørgelige var at mens allmuens trengsel på grunn av naturkatastrofene tok knekken på de fleste fattiglemmer, dagdrivere, avfeldige gamlinger, ringeaktede og skittenfeldige, umåteholdne og syke, hestespisere, latsabber og landstrykere – så tok farsotter seg av øvrige mennesker i deres beste alder, de sterkeste som hadde utstått de største påkjenningene.
Livet var sett og vis ulevelig.
Det var ikke mulig – å leve

Smakebit på søndag.

Arr av Adur Ava Olafsdottir

25 torsdag apr 2019

Posted by astridterese in Bøker

≈ 4 Comments

Tags

Adur Ava Ólafsdóttir, arr, island, roman, selvmord

Arr er en roman av islandske Adur Ava Ólafsdóttir. Hun er professor i kunsthistorie i tillegg til å være forfatter. I 2018 fikk hun Nordisk råds litteraturpris for denne romanen.

Jeg er ganske glad i islandsk litteratur. Det er klart islandske forfattere er så forskjellige som forfattere i alle andre land, men jeg synes ofte jeg finner igjen en spesiell stemme. En spesiell stillhet og en sakte fortelling som rører meg. Forfattere som også har denne stemmen er for eksempel Arnaldur Indridason, Jón Kalman Stefánsson og Kristín Marja Baldursdóttir.

Arr handler om en mann, Jónas Ebeneser, som ønsker å ta livet sitt. Han har mistet livsgnisten etter en skilsmisse. Igjen har han moren og datteren, og en evne til å fikse ting som er ødelagt. Han planlegger en tur til et krigsherjet land der han for eksempel kan gå på en mine og på den måten bli drept. Landet han velger er ikke beskrevet nærmere. Det er et sted der det nettopp har foregått krigshandlinger og der man mangler mye av det som er nødvendig. Med seg i bagasjen har Jón litt verktøy, drillen sin og ikke mye annet. Han tenker han ikke kommer til å trenge mer en en skjorte.

I dette landet tar han inn på hotell og kommer ganske snart i den situasjonen at han kan fikse ødelagte ting på hotellet. Ryktet sprer seg og flere kommer med ønsker til reparasjoner.

Jeg begynte å skrive om den spesielle stemmen i islandsk litteratur. Den er vanskelig å sette ord på, men hvis du har lest noen romaner fra Island, så vet du kanskje hva jeg mener. Det er som det materielle tar liten plass og det som foregår mellom mennesker tilsvarende stor plass. Samtidig med at livet leves på en rolig og avbalansert måte. Det er kanskje rart å si at en person som har selvmordstanker lever på en avbalansert måte. Men så snart Jón opplever det er bruk for han og han får se hvordan det er å leve i en krigssone så snur måten han lever på. I det samme synes jeg har beveger seg over til der andre mennesker får stor betydning.

Arr er en roman jeg virkelig anbefaler. Den er god og velskrevet. Samtidig er den veldig godt oversatt. En får et forhold til hovedpersonen også i oversettelsen. Det samme forhold som jeg ser for meg Ólafsdottir er ute etter. Romanen henger igjen hos meg. Den er en bok det vil gå lenge før jeg glemmer.

Smakebiter ~ Arr

14 søndag apr 2019

Posted by astridterese in Boktema

≈ 16 Comments

Tags

arr, Audur Ava Olafsdottir, island, krig, selvmord, vennskap

Smakebit på søndagGod søndag! I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

Denne helgen har jeg ikke hatt noe lesetid. Men det er fordi jeg gjør så mye annet gøy. Siden det er påske har vi barnebarnet vårt her. Han har valgt Ringenes Herre, geocachingturer og Mindcraft. Fine dager.

Jeg har nettopp lest Arr av islandske Audur Ava Olafsdottir. Det var en meget sterk bok som jeg anbefaler alle å lese. Den handler om en mann som vil ta livet av seg. Han reiser til et sted det nettopp har vært krig i håp om å gå på en landmine. Istedenfor blir han kjent med de få menneskene som bor der.

Skal jeg si det som det er, at jeg ikke har tenkt å bli eldre?
Har han en anelse om det?
Hvis jeg hadde sagt til Svanur, nevn èn grunn til at jeg skal fortsette å være til.
Jeg ber bare om èn, men det kan godt være to.
Jeg ville si som forklaring, jeg finnes ikke lenger.

Kaldt nedover ryggen!

12 tirsdag mar 2019

Posted by astridterese in Bøker, Krim

≈ 5 Comments

Tags

alt er mitt, Arnaldur Indridason, danmark, død manns tango, Flovent, fluktruten, Geir Tangen, haugesund, island, kastanjemannen, krim, krim lest i 2019, Lotte Skeisvoll, Mark Hess, Naia Thulin, oslo, Ruth Lillegraven, Søren Sveistrup, Thorson, Viljar Ravn Gudmundsson

Som vanlig henger jeg litt etter når det gjelder å skrive om alle kriminal-romanene jeg leser. Siden jeg leser krim på sengen hver kveld (hvis ikke jeg er altfor trett) så leser jeg endel i løpet av et år. Jeg har ikke alltid mulighet til å gi hver bok et eget innlegg, så derfor må noen av dem bli en del av et samleinnlegg. Jeg skriver under hvert innlegg hvem jeg har fått boken fra, fordi som bokblogger så får du bøker av forlagene. Men min omtale av bøkene er helt uavhengig og uten bindinger av noe slag. Det er kun min mening du får høre.

Fluktruten av Arnaldur Indridason

Fluktruten er den tredje boka i serien om etterforskerne Flovent og Thorson. Men den er ikke avhengig av at du har lest de to som kommer før denne. Bøkene er helt frittstående.

Handlingen er fra andre verdenskrig. Mennesker fra Island får lov fra tyskerne å ta en båt som skal gå tilbake til Island. Og fra alle de skandinaviske landene samles de i Petsamo i Finland for å bli med til Island. Det er en mann som ikke kommer og enda en mann som blir borte under ferden. Tidlig i 1943 finner noen liket av en mann på en strand på Island og en ung mann blir mishandlet av amerikanske soldater. Alle disse sakene må Flovent og Thorson prøve å finne ut av.

I 1940 ble Island okkupert av britiske styrker. Da Islands regjering protesterte ble de enige om at landet skulle godtgjøres etter krigen var over. Senere tok amerikanske styrker over og okkuperte Island til 1945. Thorson er amerikansk militærpoliti mens Flovent er Islands etterforsker. De to går godt sammen, men hverken de fleste amerikanske soldatene eller de fleste islandske innbyggerne synes det er greit å ha med noen fra den andre gruppen å gjøre. Det gjør at Thorson og Flovent kan hjelpe hverandre i etterforskningen.

Dette er en typisk Indridason bok. Den er veldig godt skrevet og beveger seg sakte fremover. En krim du virkelig kan nyte.

Fluktruten har jeg fått fra Cappelen Damm.

Kastanjemannen av Søren Sveistrup

KastanjemannenKastanjemannen foregår i København. Boken begynner brått med en drept dame. Spesielt med funnet er kastanjemannen som er plassert sammen med henne. (Se coveret på boken). På kastanjemannen er fingeravtrykket til sosialminister Rosa Hartungs datter, som forsvant ett år tidligere. Etterforskeren Naia Thulin får saken sammen med den utbrente etterforskeren Mark Hess, som nettopp har blitt sendt hjem fra Europol. Han har absolutt ikke tenkt å involvere seg og vil bare tilbake til Haag og Europol.

Ikke lenge etter finner de enda en drept kvinne og en ny kastanjemann med fingeravtrykk fra den lille jenta. Thulin og Hess leter fortvilt etter en sammenheng mellom sosialministerens forsvunne datter og de myrdede kvinnene. Og ettersom de finner nye lik sprer det seg stor uhygge i lille Danmark.

Dette er en fartsfylt krim hvor det skjer svært mye. Thulin og Hess strever med å henge med, og havner selv i problemer med morderen. Jeg likte Kastanjemannen svært godt og anbefaler den som en thrilleraktig krim.

Kastanjemannen har jeg fått fra Gyldendal.

Alt er mitt av Ruth Lillegraven

Alt er mitt er en psykologisk thriller av Ruth Lillegraven. Hun er tidligere kjent for å skrive fantastisk poesi. Men nå kommer hun med en virkelig skummel thriller.

Clara som jobber i Justisdepartementet og Haavard som er lege, er gift og bor i Oslo. De er foreldre til to gutter. Det oppdages at to innvandrere i Oslo er drept og dette får konsekvenser både i Justisdepartementet og hos politiet. Det snakkes høyt om rasisme.

Vi møter både Clara og Haavard i ulike kapittel, samtidig som handlingen er delt inn i ulike tidsrom. Dette driver denne thrilleren fremover i et høyt tempo. Samtidig som det er helt umulig å forestille seg hvordan alt henger sammen. Noen få kapitler før slutten får en imidlertid svaret og jeg gjetter du blir like overrasket som deg!

Dette var den av bøkene jeg har tatt med denne gangen jeg synes er aller best skrevet. Så her får du mye kvalitet for pengene.

Alt er mitt har jeg fått fra Kagge forlag.

Død manns tango av Geir Tangen

Død manns tango handler, som de to foregående bøkene om journalist Viljar Ravn Gudmundsson og politietterforsker Lotte Skeisvoll. De to har et meget spesielt forhold og har begge tatt et fatalt valg som kan få store konsekvenser for dem. Denne boken er preget av at spesielt Viljar sliter med det som har skjedd. Lotte blir blandet inn i en rekke mord da det viser seg at noen dreper en gruppe mennesker som en gang i ungdommen var sammen på en hytte, og Lotte er en av disse ungdommene.

Geir Tanger skriver helt grei krim, men denne når ikke helt opp blant de beste jeg har lest. Det var litt mye frem og tilbake i tid og fokusering på det valget Lotte og Viljar tok da nynazisten Geirmund Bakken døde tidligere samme år. Boken er helt fin, men også veldig avhengig av at du har lest Hjerteknuser, som kom i 2017.

Død manns tango har jeg fått fra Gyldendal.

Kort om krim #3

18 mandag aug 2014

Posted by astridterese in Krim

≈ 11 Comments

Tags

1769, Arnaldur Indridason, Arne Garvang, Charlie Parker, den hvite veien, doktor Fredrikis kabinett, en helt tilfeldig forbrytelse, Erlendur, høyt henger de, island, islandsk forfatter, John Connolly, Jørgen Brekke, kidnapping, kosekrim, krim lest i 2014, Lene Lauritsen Kjølner, Nils Bayer, norge, politi-krim, privatdetektiv-krim, privatetterforsker-krim, rasisme, reykjaviknetter, road-trip, trondheim, USA

Jeg er tilbake fra ferie og har endelig tid til å sette meg ned å ta meg av bloggen igjen. Det er rart hvor mange småting som samler seg opp, i tillegg til det å skrive innlegg. Oppdateringer som må tas, lister som må ajourføres og bilder som må skiftes. Men nå er jeg ferdig med alt det og vil prøve å skrive mer om hvilke krimbøker jeg har lest i år. I sist innlegg om krimbøker tror jeg at jeg kom til mars, så det er mye å ta igjen enda! Dette er innlegg #3 om krimbøker. Det blir nok flere.

Høyt henger de av Lene Lauritsen Kjølner

Høyt henger deHøyt henger de er en kosekrim. En stille og rolig krimbok som handler mest om kvinner og kvinners liv. Hovedpersonen Olivia er skilt og bor sammen med broren sin. (På en øy som er plassert utenfor Tjøme et sted, men som egentlig er en øy som hører til lenger nord. Hvis det jeg har lest er riktig). Hun går turer rundt øya med hunden sin, og en dag kommer hun over en mann som henger i et tre. Hun ringer politiet, men klarer ikke å la være med å etterforske litt selv. Og litt etter litt finner hun frem til hemmeligheter som er godt gjemt, og hemmeligheter som er farlige. I mellomtiden besøker hun sin venninne på hotellet, lager mat og steller i hagen. Og kontemplerer sitt singelliv.

Denne boken er helt grei. Ikke forvent deg de store høydene hverken i etterforskning, språk eller dramatiske effekter. Boken var fin å lese, men kanskje mest fordi jeg ikke forventet meg noe mer enn det jeg fikk. Jeg leser mye krim, og noen ganger vil jeg gjerne ha hardbarket amerikansk krim, andre ganger sofistikert engelsk krim, og noen ganger bare en bok jeg kan slappe av med. Og det fant jeg her. Hovedpersonen er «likandes», du vil gjerne overta både huset og hagen, og bi-karakterene er akkurat sympatiske og levende nok til at de tilfører noe til boken.

Boken har jeg fått fra Schibsted

Reykjaviknetter av Arnaldur Indridason

ReykjaviknetterJeg liker bøkene til Indridason. Når jeg begynner på en av dem vet jeg at jeg skal lese en meget stille bok, en som beveger seg langsomt gjennom landskapet, og som klarer å formidle både mord og selvmord i stille, men også svært levende beskrivelser. Jeg hadde akkurat lest Den hvite veien av Connolly når jeg begynte på denne og trengte noen sider for å foreta et så dramatisk stilskifte. Men det er verd det å bruke den tiden det tar å komme ned til Indridasons rytme.

Reykjaviknetter er anderledes enn de tidligere bøkene til Indridason. I denne boken tar han oss med tilbake til begynnelsen av Erlendurs karriere. Da han var en vanlig, patruljerende politimann i Reykjavik. Men samtidig er den en historie om hvem Erlendur er og hvorfor og hvordan han har blitt den sympatiske etterforskeren som ikke gir opp. Det er tydelig at han hadde alle karaktertrekkene til en som kan bli en dyktig politimann fra begynnelsen av. Når han kjenner på seg at noen kanskje ikke døde i en ulykke gir han bare ikke opp. Han leter og leter og spør og spør og sakte men sikkert kommer sannheten frem. Han er ingen etterforsker enda, så alt dette må han gjøre på fritiden, og helst bak ryggen på sjefen sin.

Vi møter ham også i den første spede begynnelsen av et forhold som vil føre til ekteskap og ser at kanskje var Erlendur for redd for å såre. Eller kanskje han tenkte at dette er normen, dette må skje med ham og. Men en ønsker nesten å rekke hånden frem og advare han om hvordan dette vil bli.

Boken har jeg lånt på biblioteket

Doktor Fredrikis kabinett av Jørgen Brekke

Doktor Fredrikis kabinettJeg ble meget glad da jeg fikk en ny Brekke-krim i posten. Men boken overrasket meg, den handler om noe helt annet enn de foregående bøkene til Brekke, samtidig som den absolutt handler om mye av det samme. Jeg har lest dem alle sammen og Nådens omkrets, Drømmeløs og Menneskets natur handler alle om politietterforskeren Odd Singsaker. Men i Drømmeløs dukker det opp en politimester fra 1767; Nils Bayer. I Doktor Fredrikis kabinett handler hele historien om en forfyllet politimester som nettopp er den samme mannen. Han har lovet å la være å drikke for å vinne hjertet til piken han er forelsket i. Vi er i Trondheim i 1769 og verden ser meget anderledes ut enn den gjør i dag. I de tidligere bøkene til Brekke har han brukt elementer fra historien, men i denne boken er hele historien fra 1700-tallet.

Det blir funnet et lik av en ung pike rett utenfor byen, og Bayer prøver så godt han kan å finne ut hvem som er den skyldige. Men samtidig er helsen hans ganske dårlig, han har to, kanskje ikke så veldig intelligente politibetjenter å ta seg av, og samtidig blir han presset «ovenfra» om å sette noen i gapestokken. Slik at det kan se ut som byens voktere gjør jobben sin. Bayer blir veldig opptatt av å løse denne saken, men da hans gamle fiende Stadsfysikus Fredriki kommer til byen med en søvngjenger i en kiste blir det ikke lett for Bayer å konsentrere seg om det han skal.

Hele historien bærer preg av at politiet på 1700-tallet manglet alle de moderne hjelpemidlene vi i dag bruker til å løse forbrytelser. Men det er en stor del av hva som gjør denne fortellingen så sjarmerende. Det er en utrolig spennende bok, historisk interessant og levende, i sin beskrivelse av skitt, armod og søle. Anbefales!

Doktor Fredrikis kabinett har jeg fått av Gyldendal

Den hvite veien av John Connolly

Den hvite veienDen hvite veien er den fjerde romanen om Charlie Parker. Jeg har lest dem alle sammen og gleder meg til hver nye bok av Connolly. Det sorte hjertet, Mørkets arv og De som dreper er alle typisk amerikansk krim med mye skyting og store kvaler. Samtidig er de fantastisk spennende og samtidig veldig involverende.

Charlie Parker er en tidligere politimann som opplever at konen og datteren hans blir drept av en seriemorder, kalt Streiferen. I den første boken tar han seg av (dreper) denne seriemorderen, men sorgen er der i alle bøkene. Han forlater politiet etter drapene, men fortsetter som privatetterforsker. Han har to venner som er et homofilt par, og hvor den ene er leiemorder og hvor den andre er tyv/drapsmann/mm. Disse to hjelper han i alle sakene han kommer oppi og etterhvert får han også hjelp av sin nye kjæreste, Rachel.

Denne boken handler mye om rasisme. Om Sør-statene i USA og om hvordan det enda kan være vanskelig å være svart i noen av statene. Parker blir oppringt av en gammel venn og spurt om han kan hjelpe han å forsvare en ung, svart mann som er tiltalt for å ha drept sin hvite kjæreste. Parker er først ganske uvillig, men drar til slutt sørover for å se hva han kan gjøre. Samtidig leser vi om morderen fra sist bok som nå sitter i fengsel. Men det er tydelig at han prøver å manipulerer seg ut ved hjelp av en gruppe som ligner på KKK.

Jeg har tidligere skrevet om en av de andre bøkene; «Parker tar jobben og er straks tilbake blant kriminelle som gjerne snakker med våpenet sitt. Han har heldigvis noen venner som kan hjelpe ham, og en kjæreste han kan oppleve fred sammen med, for skytingen og drepingen tar på.» Og det er det samme som skjer i denne boken.

Dette er hardbarket krim, men med en myk side. Vi får være med inn i både sorgen, kjærligheten og frykten til Parker og selv om han er tøff når det gjelder, er han også en myk mann. Jeg elsker disse bøkene, rett og slett. De er gode, engasjerende og svært, svært spennende.

Den hvite veien har jeg fått av Vendetta

En helt tilfeldig forbrytelse av Arne Garvang

En helt tilfeldig forbrytelseEn helt tilfeldig forbrytelse er den første kriminalromanen til Garvang. Men han har tidligere skrevet flere bøker, blant annet serien om Muffe. Blant folk på min alder er han også kjent som karakteren Pelle Parafin i Tramteatret.

I denne boken blir to barn kidnappet. Men det var ikke det som var meningen. De sitter baki sin fars Jaguar og gjemmer seg da den blir stjålet, og snart er de alle sammen inni en trailer på vei til Øst-Europa. De to som kjører traileren og som stjal bilen oppdager etterhvert at de har med seg blindpassasjerer, og spør sjefen sin om hva de skal gjøre. Sjefen: eks-jugoslaven Goran, er en mann med mange talenter og er involvert i mange typer kriminalitet, så for han er det ingen sak å gjøre om situasjonen til en kidnapping med krav om løsepenger.

Foreldrene til barna er skilt, men prøver så godt de kan å stå sammen i denne situasjonen. De velger å sette seg i en bil og kjøre etter barna med håp om å finne dem, samtidig som politiet gjør alt de kan for å lokalisere traileren. Som plutselig kjører nordover istedenfor sørover. Det blir en fartsfylt jakt full av usikkerhet og redsel for barna. Boken er todelt på den måten at vi følger både barna og foreldrene/politiet og kan selv se hvor nærme eller langt borte de er fra hverandre. Samtidig får vi innblikk i alles følelser og noens bakgrunn. Dette tilfører boken det viktigste momentet, en dybde som bakgrunn for det som nesten er en road-trip.

En helt tilfeldig forbrytelse er spennende og fin. Jeg kjente sympati for den ene av kidnapperne og avsky for den andre og det er en god forfatter som klarer å skape slike følelser for karakterene sine hos leserne. Samtidig fikk jeg ikke helt tak på foreldrene, men der var redselen så fremtredende at det kanskje ikke er så rart. Historien var ny og forfriskende og av og til er det alt en trenger fra en bok.

En helt tilfeldig forbrytelse lånte jeg på biblioteket

Boken på vent: Svar på brev frå Helga

18 tirsdag jun 2013

Posted by astridterese in Boktema

≈ 16 Comments

Tags

Bergsveinn Birgisson, boken på vent, Boktema, island

Boken på vent er et boktema hos Beates bokhylle og et fint tema å være med på hver uke.

Det er innleveringstid for skolebøker (alle skolebøkene blir utlånt gjennom biblioteket). Og innlevering betyr at vi går gjennom alle bøkene for å se om elevene har tegnet i dem. (Elevene gjør det først selv, og så kontrollerer vi). Er den tegnet i med blyant får eleven den tilbake for å gjøre en bedre jobb og er den tegnet i med kulepenn ol. kan det være eleven må betale for den (kommer an på). Uansett, dette er verdens kjedeligste jobb. I går hadde jeg kveldsvakt og følte at jeg så igjennom tusenvis (stor overdrivelse) av skolebøker! I dag har jeg heldigvis noen plikter som kommer først, så kanskje jeg slipper unna?

Min bok på vent i dag er Svar på brev fra Helga av Bergsveinn Birgisson. Den har jeg hatt lyst til å lese en stund, så nå står jeg i kø på den på jobb.

Ein tilårskomen sauebonde svarar på brevet frå elskarinna som bad han flytta med henne til byen ein gong i tida. Det har teke lang tid å svara, og det er mange val som må svarast for. Han flettar slarv frå bygdelivet inn i saftige forteljingar om det han kallar paringstida i livet sitt. Gamal kjærleik og erotiske minne blandar seg med soger om gløymde lik, lågføtte vêrar og dagen då Farmall-traktoren kom. Svar på brev frå Helga, er historia om det livet som aldri vart realisert og dei vala me tek. Om den tapte kjærleiken, men også om ein tapt kultur, slik me ser han gjennom auga til sauebonden Bjarne.

Krim i mai – 2013

05 onsdag jun 2013

Posted by astridterese in Krim

≈ 17 Comments

Tags

A.J. Kazinski, Arnaldur Indridason, dannmark, island, Jussi Adler-Olsen, krim, krim lest i 2013, marco-effekten, politi-krim, søvnen og døden, tvekampen

Det er på tide å ta en titt på krimbøkene jeg leste i mai. Noen av dem er så gode at de får egne innlegg, men resten av dem har jeg egentlig ikke tid til å skrive så utfyllende om. Så da blir det et samleinnlegg. Jeg leser krim på sengen, så antallet bøker jeg har lest har noe med hvor trett jeg har vært og hvor fort jeg har sovnet.

Marco-effekten av Jussi Adler-Olsen

Unge Marco er tidlig blitt tvunget inn på en kriminell løpebane av sin onkel Zola. Marco er dyktig, men avskyr alt Zola står for. Og når han oppdager at familien vil gjøre ham til krøpling, ser han ingen annen utvei enn å komme seg vekk så fort som mulig. De grusomme realitetene innhenter ham imidlertid da han noen måneder senere konfronteres med en plakat av en savnet mann. Etter dette kjemper Marco ikke bare for sin egen tilværelse, men også for sitt liv. Zola er på sporet av ham. I Avdeling Q virvles Carl, Assad og Rose inn i en sak som trekker farlige tråder til korrupsjon og forbrytelser helt opp på ministernivå og inn i den afrikanske jungelen.

Avdeling Q med Carl, Assad og Rose er det virkelig fornøyelig å lese om. Men likevel syntes jeg denne boken begynte litt tregt. Men den tok seg opp etterhvert og det ble meget spennende å følge Marco og se hva som var, nettopp effekten, han hadde på andre mennesker og på situasjoner og hendelser.

Det var vanskelig å se hvordan alle trådene i denne boken skulle knyttes sammen i slutten, og jeg er ikke helt sikker på om det lyktes helt. Men jeg likte boken veldig godt likevel og det tror jeg er Avdeling Q’s fortjeneste.

Tvekampen av Arnaldur Indridason

Sommeren 1972 er det en urolig stemning i Reykjavík. VM i sjakk skal gå av stabelen, og byen er full av fremmede. Den kalde krigen er på høyden, og representanter for øst og vest følger sine menn, Spasskij og Fischer, til sjakkbordet. Med dennespente situasjonen som bakteppe, utsettes en harmløs unggutt for et brutalt overfall i en av byens kinosaler. Politiet er travelt opptatt med verdensmesterskapet, men Marion Briem, som leder etterforskningen, er fast bestemt på å komme til kjernen i et livsfarlig spill som finnersted i Reykjavik.

Det tok sin tid før jeg forstod hvem denne boken handlet om. Og jeg syntes historien var mye bedre etter at det gikk opp for meg at Marion Ravn var mentoren til Erlendur. Det satte historien mer i perspektiv.
Ellers var dette en fin bok. Jeg liker måten Indridason skriver på, den melankolske tonen og ikke minst beskrivelsene av Island. I denne boken lærer du også masse om hvordan tuberkolosepasientene hadde det på 50-tallet, og det er interessant lesning.

Men selvfølgelig er det også et mord, og en kamp for å finne ut hvem som er morderen. Men denne boken har også en vri på det.

Søvnen og Døden av A.J. Kazinski

Døden innleder enhver krim. Og søvnen vil du mangle etter å ha lest denne! Gisselforhandleren ved politiet i København, Niels Bentzon, skulle ha snakket henne ut av det. Snakket henne fra å kaste seg i døden denne sommernatten på Dybbølsbro. Men han klarte det ikke. Og der ligger hun. Midt på skinnene med bakhodet knust og en kryptisk beskjed skrevet på hånden. Hvem er hun, og hva fikk henne til å hoppe ut fra broen? Noen eller noe var etter henne? Noe som fikk henne til å velge døden fremfor livet. Snart går det opp for Niels Bentzon at kvinnen ikke var psykisk syk, men en solodanser ved Den Kongelige Ballet som har vært forsvunnet i to døgn. Obduksjonen viser at hun er blitt druknet og gjenopplivet rett før hun hoppet fra broen.

Denne boken var jeg veldig urettferdig mot. Jeg hadde lest den første boken av disse to danske forfatterne og likte den så helt utrolig godt. Derfor hadde jeg høye forventninger til denne boken, men den var på langt nær så god som Den siste gode mann.

Det var for mye av at kona til politimannen (Hannah) gikk rundt å tenkte på om hun skulle ta abort. Hun holdt rettssak i hodet for å finne ut om hun skulle få, det som viste seg å være tvillinger, eller om hun skulle ta abort. (Hun hadde hatt et barn før som tok livet av seg og hun var redd disse barna skulle lide samme skjebne). I tillegg for politimannen (Niels Bentzon) rundt og skulle fikse absolutt alt på egen hånd. Han snakket ikke med noen og tok i noen tilfeller meget rare beslutninger.

Saken ble selvfølgelig løst og Hannah klarte å bestemme seg, men det ble for mye egoistisk politimann og tankevas for meg.

Boken har jeg fått hos Juritzen.

Karitas av Kristin Marja Baldursdottir

29 onsdag mai 2013

Posted by astridterese in Bøker, Romaner

≈ 2 Comments

Tags

1900, island, Karitas, københavn, Kristin Marja Baldursdottir, levekår, skolegang

Karitas er skrevet av den islandske forfatteren Kristin Marja Baldursdottir og er en nydelig fortelling om en jente og hennes familie, på Island, i tiden rundt 1900.

Island, 1915. Karitas vokser opp i trange kår, men er talentfull og blir sendt til København for å studere kunst. Men da hun forelsker seg i den vakre fiskeren Sigmar må hun velge mellom kunsten og kjærligheten.

Karitas er yngste datter i en stor barneflokk. Faren hennes er død, og det er moren som må klare å ta seg av og finne mat til dem alle sammen. Moren ønsker at barna skal få gå på skole og drar dem med seg nesten rundt hele Island. De slår seg ned i en bygd hvor de eldste jentene kan være med på å salte sild. Hvor guttene får gå på skole og hvor Karitas må være hjemme og stelle huset og ta seg av minstemann.

Vi får høre mye om hvordan livet er i dette fiskeværet og det er noe av det vakreste med denne boken for meg. Beskrivelsen av Island og livet der, selv om det er hardt, har en underlig drakraft på meg.

Etterhvert får de to eldste døtrene også skolegang, mens Karitas som er en ivrig tegner får opplæring i nettopp det av Elvira. En av de rike damene i bygda. Etterhvert ordner Elvira det slik at Karitas skal få reise til København og studere kunst, hun betaler for henne for det ville vært en umulig oppgave for moren hennes.

Når Karitas kommer hjem igjen forelsker hun seg i fiskeren Sigmar. (Hun har truffet han før hun dro til København og forelsket seg kanskje allerede da.) Mer enn det har jeg ikke lyst til å fortelle av handlingen. Den er så vakker og trist at den fortjener å bli lest og ikke fortalt. Som sagt var det først og fremst Island og hvordan folk lever der som grep meg, men historien om Karitas er også en meget god historie. Anbefales!

← Older posts
februar 2023
M T O T F L S
 12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
2728  
« jan    

Leser nå

The House in the Cerulean Sea

Sengelektyre

Confessions of a Sociopath

Ebok

Tolv lysår

Lydbok

Fedrenes misgjerninger

2023 Reading Challenge

2023 Reading Challenge
Astrid Terese has
read 12 books toward
her goal of
450 books.
hide

12 of 450 (2%)
view books

Tegneserier

21 / 250 tegneserier. 8% done!

Ebøker

0 / 12 ebøker. 0% done!

1001-bøker/klassikere

0 / 12 1001-bøker/klassikere. 0% done!

Lydbøker

0 / 12 lydbøker. 0% done!

Bøker fra egen hylle

0 / 12 egne bøker. 0% done!

NetGalley

Professional Reader

my read shelf:
Astrid Terese's book recommendations, liked quotes, book clubs, book trivia, book lists (read shelf)

Blogger jeg følger

RSS Artemisas verden

  • Oppsummering januar - 23

RSS Bentebing’s weblog

  • Svaner blir ikke skilt

RSS Bjørnebok

RSS BokBloggBerit

  • Dikt og slikt: Tyven tyven

RSS Boktanker

  • Winter i verdens rikeste land

RSS Bøker, bibliotek og annet babbel

  • Lesemåned januar 2023

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Ebokhylla mi

  • KRIM - Metusalemprosjektet av Tom Egeland

RSS Elikkens bokhylle

  • Små føtter setter dype spor (utvidet 2022)

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Under the egg - En smakebit på søndag

RSS I bokhylla

  • Bøker jeg skal lese i februar

RSS I Ninas bokverden

  • «Kattenapperen» av Endre Lund Eriksen og

RSS insomnia journal

  • En feil oppstod, som antagelig betyr at strømmen er nede. Prøv igjen senere.

RSS Jeg leser

  • Lest 2023

RSS Kleppanrova

  • Toril Brekke "Brostein" 2 bok i serien om Sara

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Hastig høstinnlegg: sakprosa

RSS Leselukke

  • Charles Dickens - ein juleskatt i ny drakt.

RSS Min bok- og maleblogg

  • Espen Skjerven: Blod er tykkere enn vann 2021 og Kleptokratiet 2022

RSS Moshonista

  • 2021: UKE 2

RSS My first, my last, my everything

  • Stemmens kontinent #5 | "Sjøfarar" av Sophia de Mello Breyner Andresen

RSS Så rart

  • Samlesing Bokbloggerprisen: Hør her´a

RSS Tine sin blogg

  • Sammenkomsten av Anne Enright

RSS Tones bokmerke

  • Kniven i ilden av Ingeborg Arvola – den første romenen i serien Ruijan rannalla/Sanger fra ishavet

RSS Tulleruska’s World

  • Covid chronicles

RSS Ågots bokblogg

  • Johanna Mo: Mittlandet
bokblogger

Profile for englene

Siste kommentarer

  • Paula Merio til Smakebit ~ Sea of Tranquility
  • MiaEggimann (@MiaEggimann) til Smakebit ~ Sea of Tranquility
  • bokdivisionen til Smakebit ~ Sea of Tranquility
  • Lyrans Noblesser til Smakebit ~ Sea of Tranquility
  • Marianne Barron til Smakebit ~ What if? og Født sånn eller blitt sånn?

Besøkende

Flag Counter

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder boken på vent Boktema bøker Charles Dickens det mørke tårn Dikt Douglas Adams dystopi england familie fantasy favorittforfatter Haruki Murakami Humor japan jul kjærlighet krim kriminalroman krim lest i 2012 krim lest i 2013 musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction sitat smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie thriller ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.