Category Archives: Historisk

Hittebarnet av Stacey Halls

16 tirsdag feb 2021

Posted by in Bøker, Historisk

≈ 2 Comments

Tags

, , , , , ,

Hittebarnet er en historisk roman fra 1700-tallet av engelske Stacey Halls. Den er forfatterens andre roman og er allerede gitt ut i en rekke land. Jeg har fått Hittebarnet som leseeksemplar fra forlaget.

Hittebarnet

Hittebarnet handler først og fremst om tre kvinner. Eller rettere sagt to kvinner og en liten jente. Vi følger de to kvinnene i egne kapitler. Den første er Bess, Elizabeth Bright. I 1748 får hun en datter med en mann hun var forelsket i, men som døde før barnet ble født. Hun bor sammen med faren og broren sin i en to roms leilighet i Black and White Cort i London. Familien er svært fattige. Faren har en bod der han selger reker, og selv går Bess rundt i gatene i London og selger reker ut av hatten sin. Broren Ned drikker mer og mer, og blir en utgift og belastning for den lille familien.

Så da Bess føder barnet sitt velger hun å gi det til Hittebarnhospitalet. Et stort og prangende hus, bygd for de rike. Dette er et sted hvor mødre kunne komme med spedbarn frem til de var to måneder gamle, og hvor barna fikk mat og en seng, og lærte et håndverk. Seks år senere har hun spinket og spart sammen to pund for å hente datteren sin. Hun tenker at datteren nå er gammel nok til å selge reker sammen med henne. Til sin store sjokk finner hun ut at noen hentet datteren dagen etter at hun leverte henne. Alt i Bess liv blir nå en kamp for å finne igjen datteren. Hun ber om hjelp fra en av legene på hospitalet. Den varmhjertede dokter Mead.

Alexandra Collard er en rik enke som bor på Queens square, midt i det fineste strøket av London. Hun har en datter på seks år, Charlotte. Mannen hennes døde før barnet ble født. Alexandra er full av angst etter en hendelse da hun var barn, og derfor går hverken hun eller datteren ut av huset. Unntatt en gang i uken, da de går på gudstjeneste i kapellet på Hittebarnhospitalet. Mannen til Alexandras beste venn, doktor Mead, prøver å hjelpe henne, men Alexandra er helt låst fast i angsten for hva som kan skje enten henne selv, eller datteren, hvis hun går ut av døren.

En dag kommer doktor Mead til Alexandra med en kvinne han mener kunne passe som barnepike for Charlotte. Hun kaller seg Eliza Smith, og hverken doktor Mead eller Alexandra gjetter hvem hun er.

Hittebarnet er en utrolig spennende historisk roman. Den maler et bilde av London på 1700-tallet, med klesdrakter, oppførsel og ikke minst det enorme gapet mellom fattig og rik. Jeg så for meg de rikes parykker og klær opp mot de fattiges få eiendeler og harde kamp for tilværelsen. Stacy Halls skriver veldig godt og selve historien er til tider helt ulidelig spennende. For selv om en kanskje gjetter seg til noen ting, er det andre ting som er så gjemt i historien at en ikke forstår hvordan forfatteren har tenkt å få det til å henge sammen. Slutten på boken er veldig god, den har en bedre slutt enn jeg tenkte meg. Eller kanskje det var min fantasi som ikke strakk til.

Hittebarnet anbefales, den er underholdende, spennende og interessant, med to parallelle historier som utfyller hverandre.

Jeg har fått Hittebarnet fra Gursli Berg forlag.

De syv søstre av Lucinda Riley

02 tirsdag feb 2016

Posted by in Historisk, Romaner

≈ 16 Comments

Tags

, , , , , , , ,

Lucinda Riley er etterhvert blitt en meget kjent forfatter. Hun kommer fra Irland men har bodd flere steder i verden. Hun gir også ut bøker under psedonymet Lucinda Edmonds. På sin egen nettside sier hun at inspirasjonen til serien som De syv søstre er begynnelsen på, fikk hun fra stjernebildet Pleiadene, som også kalles de syv søstre. Hun tenkte på sine egne syv barn og bestemte seg for å skrive om syv søstre.

De syv søstreDe syv søstre er altså første bok i en serie på syv bøker. De handler om seks jenter som alle er adoptert av samme mann. De kaller ham Pa Salt. Pa er en meget rik mann og de vokser opp i et avsidesliggende og slottlignende hus, kalt Atlantis, ved Genévesjøen. Sammen med ham bor også barnepiken Marina (Ma) og noen tjenere. De seks jentene ble alle adoptert som babyer, noen av dem tett innpå hverandre. Men med spørsmål til Pa om dette sier han at han fant dem. (Boken heter De syv søstre og jeg har allerede skrevet at det er seks jenter. Det vil si at det mangler en. Pa sier om det at han aldri fant henne, som om det er spesielle babyer han leter etter.)

Denne første boken handler om Maia, som er den eldste søsteren. Den begynner med at hun får vite at Pa er død. Hun er å besøker en venninne i London når dette skjer. Til vanlig bor hun i et hus ved Atlantis. Hun reiser hjem med det samme og blir fortalt at begravelsen allerede har funnet sted etter Pas ønske. Det blir hennes oppgave å ringe de andre fem jentene og å fortelle dem det grusomme som har skjedd. En etter en kommer de til Atlantis. De snakker sammen, trøster hverandre og venter på at advokaten skal lese opp testamentet. Av advokaten får de et brev som forteller at på en statue i hagen står det koordinater til hver av dem, koordinatene viser til hvor de er født.

Maia åpner konvolutten sin og finner koordinatene som peker på et hus i Rio de Janeiro i Brazil. Hun drar til Brazil for å besøke huset og for å prøve å finne ut hvor hun kommer fra. Maia jobber som oversetter. Blant annet fra portugisisk til fransk. En av forfatterne hun har oversatt bor i Rio. De to møtes og forfatteren, Floriano Quintelas, blir veldig engasjert i Maias søken etter svar. Når ting går imot henne og hun ikke vet hvordan hun skal komme videre, så er det han som hjelper henne. Etterhvert som Maia finner ting som har skjedd før i tiden får vi historien direkte fra den det gjelder heller enn at Maia skal fortelle den. Det gjør at denne boken føyer seg fint til Rileys særpreg; historier fortalt både i fortid og i nåtid.

Jeg leste denne boken i et jafs. Det er det ikke så ofte jeg gjør. Men noen ganger er historien så fin og flyten så utmerket at en bare fortsetter og fortsetter. Jeg er ikke alltid så glad i historier som blir fortalt i to tidsperspektiv. Men i denne historien gjorde forskjellene i tid historien mer spennende. Den “gamle” historien fortalte også mye om forskjellen på Europa og Brazil i begynnelsen av 1900-tallet. Samtidig som vi ble kjent med deler av historien til den store Christo-figuren i Rio og kunstnermiljø i Paris. Kunstneren som laget statuen og ingeniøren bak den er karakterer i boken.

Lucinda Rileys bøker er “enkle”. Med det mener jeg at de er lette å lese og at det ikke er slik at man må ha forhåndskunnskaper om noe for å forstå henne. De hører til i den gruppen som kalles feel-good, en stil som nettopp skal gi deg gode og varme følelser og hvor historien først og fremst skal underholde. Det betyr ikke at de er kjedelige eller tamme. Spesielt Riley synes jeg er flink til å gjøre historiene interessante.

De syv søstre har jeg fått av Cappelen Damm.
Kilde: lucindariley.com/

 

Drømmenes land, De døde og Ravnene av Vidar Sundstøl

12 lørdag des 2015

Posted by in Historisk, Krim

≈ 4 Comments

Tags

, , , , , , , , , ,

Drømmenes landI sommer fant jeg Minnesotatrilogien (i et bind) i en bokhylle på et hotell. Siden jeg nettopp hadde lest Djevelens giftering av Vidar Sundstøl, ble det den boken jeg valgte å ta med meg. Vidar Sundstøl er en norsk forfatter som har bodd en stund i Minnesota. Minnesotatrilogien som består av bøkene Drømmenes land, De døde og Ravnene, har som man kan tenke seg, handling fra denne delen av USA. Den første boken, Drømmenes land, fikk Rivertonprisen for 2008.

Hovedpersonen i disse tre bøkene er Lance Hansen. Han er norskamerikaner og politimann. Han jobber som politimann i en nasjonalpark i området rundt Lake Superior. Ganske tidlig i den første boken finner han en mann drept på en bestialsk måte. Og en annen naken ung mann, som var vennen til den drepte. Den overlevende unge mannen er sterkt traumatisert, men de finner etterhvert ut at de begge er norske. Så fra Norge kommer Kripos etterforsker Erik Nyland for å hjelpe til. Tre politimenn som står et stykke unna den drepte mannen begynner å snakke om dette kan være det første drapet i dette området. Lance Hansen, som er en ihuga lokalhistoriker, drar hjem til det historiske arkivet sitt for å prøve å finne svaret på det spørsmålet. Det eneste han finner er at for 100 år siden forsvant en indianer sporløst fra området. Kunne han kanskje ha blitt drept?

De tre bøkene er ikke tradisjonelle kriminalromaner. Fokus er hele tiden på Lance Hansen og hans tanker og ikke på de drepte. De dødeLance begynner å mistenke at det er broren hans Andy som er morderen. Men da en annen mann blir mistenkt og arrestert lar han være å gjøre noe. Han tenker at han nå har blitt en korrupt politimann som beskytter familien. Men klarer ikke angi broren. Samtidig finner han ut at det er mulig at hans slektning, Thormod Olson, som kom til Minnesota for 100 år siden hadde noe med forsvinningen av indianeren å gjøre. Tankene til Lance Hansen kretser da derfor rundt begge mordene.

I tillegg møter vi Lances sønn som han har fått med en indianerkvinne. Han var gift med henne i flere år, men Lances evne til å la seg fullstendig oppsluke har stått i veien for dem. Han har valgt å la seg oppsluke av lokalhistorie og politiarbeid. Den tidligere svigerfaren hans blir likevel en kilde til informasjon om det gamle drapet. Andy har en tenåringsdatter med problemer og Lance får gjennom bøkene et nærmere forhold til henne. Inni her et sted drar Lance og Andy på hjortejakt. Det blir en mørk historie hvor man er litt usikker på om brødrene prøver å drepe hverandre eller om de bare kikker på hverandre gjennom kikkertsiktet.

ravneneMinnesotatrilogien inneholder flotte naturbeskrivelser. Området rundt Lake Superior blir levende i disse bøkene. Det er lett å forestille seg den uendelige innsjøen, skogene rundt den og de små byene. Men mer enn noe annet kjenner en kulden fra den frosne innsjøen når vinteren er på det kaldeste. Også karakterbeskrivelsene er verd en studie. Lance Hansen blir for eksempel en virkelig person. En plaget mann som prøver å gjøre så godt han kan.

Jeg likte vel Djevelens giftering sånn middels, men Drømmenes land, De døde og Ravnene er fantastisk flotte bøker. De er veldig stillestående. Tilsammen utgjør de en meget tykk bok, men det skjer ikke så veldig mye i dem. En leser mange naturbeskrivelser og karakterbeskrivelser, men først og fremst Lances tanker. Og han funderinger rundt både det gamle og det nye mordet. Til slutt må han handle. Men hva velger han å gjøre?

Kort om: Slåttekar i himmelen av Edvard Hoem

22 onsdag apr 2015

Posted by in Historisk, Norske romaner

≈ 4 Comments

Tags

, , , , , ,

Slåttekar i himmelen er skrevet av Edvard Hoem. Den er en del av samlingen som omfatter Mors og fars historie, Jordmor på jorda og Heimlandet Barndom. Den siste hentet jeg akkurat på biblioteket og de to første har jeg lest.

Slåttekar i himmelenSlåttekar i himmelen handler om Edvard Hoems oldefar Knut Nesje, men også om hans svigerinne. Det vil si Edvard Hoems grandtante, Gjertine. Hun og familien utvandret til Nord Dakota. Knut Nesje var slåttekar og dreng på en litt større gård, mens han leide jord til et lite bruk til seg selv. Han var gift, men kona døde tidlig og han satt igjen med sønnen Hans. Da Hans var 14 år møtte Knut, eller Nesje som de kalte ham, Serianna. De havnet veldig fort i høyet og det ble snart klart at de måtte gifte seg. Hans syntes ikke noe om det og flyttet til onkelen sin. Serianna og Knut fikk fire barn, tre gutter og en jente. Den eldste var selvstendig og gikk sine egne veier og den neste utvandret til Amerika etter at han ble konfirmert. Han dro til Gjertine og hennes familie. Det er historien til den tredje, Anton Edvard som var den sterkeste. Han ble sendt til Seriannas søster og mann for å vokse opp hos dem fordi de ikke selv hadde barn. Hvis jeg har forstått alt riktig var det denne gutten som ble Edvards bestefar.

Edvard Hoem har et så vakkert språk. Det er nydelig å lese og gir et fint innblikk i livet både i Norge og i Amerika i siste halvdel av 1800-tallet. Det var et hardt liv. Både å jobbe for andre mens en prøvde å dyrke sin egen jord, og å komme til Amerika uten noe mer enn det en hadde klart å karre med seg. Men menneskene i denne boken er utrolig arbeidsomme og flinke i det praktiske. Jeg tenkte litt på hvordan dette livet hadde vært for meg og er glad for at jeg er født da jeg er født. Jeg er odelsjente, men heldigvis solgte foreldrene mine gården. Det hadde ikke vært et liv for meg.

Kort om: Jordmor på jorda av Edvard Hoem

20 mandag apr 2015

Posted by in Historisk, Norske romaner, Romaner

≈ 5 Comments

Tags

, , , , , ,

Jordmor på jorda er en historisk roman skrevet av den norske forfatteren Edvard Hoem. Den handler om forfatterens tipp oldemor. Hoem har skrevet flere bøker om sin familie. Den første jeg leste var Mors og fars historie om Hoems foreldre. Så denne, og nå holder jeg på med Slåttekar i himmelen om Hoems oldefar. Den siste romanen i denne “serien” er Heimlandet. Barndom som handler om Hoems egen oppvekst.

Jordmor på jordaI Jordmor på jorda møter vi Martha Kristine Andersdatter Sør-Nesje, til vanlig kalt Kristine eller Stina. Hun var en intelligent datter av en skomaker, som ville mer med livet sitt enn å bli husmannskone. Før forordet står det;

– Oldemor Kristine, sa far, – ho gjekk til Christiania for å bli jordmor. – Og så gjekk ho heim igjen, sa eg. – Ja, så gjekk ho heim igjen og var jordmor, i minst femti år.

Kristine bodde i Romsdalen. Der fikk hun et godt forhold til presten og det var gjennom han hun ble anbefalt til jordmor-opplæring. Først dro hun til Molde og gikk på et seks ukers kurs. Men på denne tiden, vi er i rundt 1820, var det kvinnene selv som tok i mot barn. De hadde ingen bruk for jordmor (trodde de). Så for å overbevise dem om at hun kunne det hun drev på med gikk hun til Christiania og til jordmor-opplæringen der. Da hadde hun selv fått et barn med en mann hun ikke var gift med, giftet seg med sin barndomskjæreste og fått et barn med han som døde, så det måtte være tøft å dra. Men en av grunnene var også at hun mistet sitt eget barn. Det ble sett skeivt på en jordmor som ikke kunne beholde barnet sitt.

Dette var en svært interessant historisk roman. Jeg visste virkelig ingen ting om jordmødre i Norge på 1800-tallet og her lærer vi mye. Men samtidig er dette en roman om hvordan mennesker hadde det, om menn som dro i krigen, om barn som døde og om uår da det ikke var mye å spise. Det er en tynn roman, men skrevet i Hoems vakre språkdrakt og som sagt en av flere bøker om hans familie. Sammen utgjør de et vakkert bilde.

Skyldfolk av Octavia E. Butler

15 onsdag okt 2014

Posted by in Boktema, Fantasy, Historisk, Sci-fi

≈ 2 Comments

Tags

, , , , , , , , ,

Skyldfolk er en fantasy- og en historisk roman skrevet av den kjente amerikanske science fiction forfatteren Octavia E. Butler. Butler ble som barn diagnostisert med dysleksi, og startet sin fascinasjon for science fiction allerede i 12-års alderen. Hun skrev små fortellinger fra hun var 10, men da hun så en meget dårlig sci-fi film (Devil Girl from Mars) bestemte hun seg for at dette kunne hun gjøre bedre. Hun har fått en lang rekke priser for bøkene sine, blant annet Nebula og Hugo Awards. Skyldfolk er den første romanen av Butler som er blitt oversatt til norsk.

SkyldfolkI 1976 opplever en ung, svart kvinne kalt Dana at hun forsvinner fra livet sitt og dukker opp i 1819. Der redder hun en ung gutt fra å drukne, og så er hun tilbake i 1976. Hun holder på med å flytte sammen med den hvite kjæresten sin, Kevin da alt dette skjer. Og forståelig nok er både Dana og Kevin skremt og oppskaket. Det tar ikke lang tid før Dana forsvinner igjen (og redder gutten fra en brann), denne gangen er hun borte lenger, i flere dager for henne, men det viser seg å være tre minutter i 1976. Denne gangen får hun vite at guttens navn er Rufus og at hun befinner seg i Maryland. Fem ganger til skjer det samme. For hver gang er Rufus blitt eldre, og for hver gang må hun redde ham fra å dø, og for hver gang er hun borte lenger. Dana finner ut at Rufus er far til den første kvinnen som står i Danas familiebibel og at hvis hun ikke redder Rufus frem til han skaper denne datteren så vil hun slutte å eksistere.

Men det er ikke lett for en moderne ung svart kvinne å leve i Maryland på 1800-tallet. Alle andre svarte rundt henne er enten slaver eller frikjøpte tjenere. Hun må også jobbe på kjøkkenet, med vasken, servering og så videre hvis hun skal overleve i denne tiden. Rufus forstår at det er noe spesielt med henne, men faren hans er en brutal godsherre som ikke tåler at slavene tar seg friheter. Og to ganger blir Dana pisket. Den ene gangen hun drar til Maryland holder Kevin så fast i henne at han blir med. Men de befinner seg ikke på samme sted når Dana drar tilbake, så han blir latt igjen.

Denne boken handler da selvfølgelig om tidsreiser. Det er slik Dana, og Kevin, drar til Maryland. Men mest av alt handler den om slaver og slavetiden. Den gir et fantastisk flott bilde av hvordan livet var for den svarte delen av befolkningen. Godsherren i denne boken var nok ikke blant de verste en kunne oppleve. Men likevel var livet svært hardt. Verst var det for åkerarbeiderne som bodde i skur og som ble pisket til å jobbe fortere. Kvinnene på kjøkkenet hadde det best, men selvfølgelig allikevel hardere enn vi kan forestille oss. Mest av alt hadde de absolutt ingen rettigheter. Ingen mulighet til selv å bestemme over sine liv.

Dette er en god bok om slavetiden i USA. Tidsreisene er en så liten del av det at du ikke trenger bry deg om dem, men samtidig gir det at en moderne kvinne kommer dit en annen synsvinkel. Og en mulighet til å sette ting litt på spissen. Hun vil lære slavene å lese, men oppdager at både godsherren og sønnen hans nesten ikke kan lese og skrive selv. Det blir også satt lys på pengebruken til husfruen, og at slaver kunne bli solgt fordi husfruen ønsket seg noe ny pynt til stuen. Romanen er grotesk, skrekkelig og nesten uforståelig. Men samtidig nydelig, stemningsfull og meget lærerik.

Skyldfolk har jeg lånt på biblioteket.

Liv etter liv av Kate Atkinson

22 mandag sep 2014

Posted by in Historisk, Romaner

≈ 10 Comments

Tags

, , , , , ,

Liv etter liv er en fantastisk roman skrevet av den engelske forfatteren Kate Atkinson. Det er forfatterens niende roman, og den andre som er oversatt til norsk.

Kjenner du følelsen når du skal skrive om en bok du virkelig elsket og hodet er helt tomt for ord? For hvordan skal jeg klare å formidle hvilket enormt inntrykk denne boken gjorde på meg, og hvordan jeg følgte de ulike livene med både glede og redsel. Men la oss begynne med hva boken handler om.

Liv etter livI en snøstorm i England i 1910 blir det født en jente som dør under fødselen. I en snøstorm i England i 1910 blir det født en jente som overlever. Begge disse jentene er Ursula. Det tredje barnet til Hugh og Sylvia. Resten av boken handler om Ursula og alle de liv som er mulige for henne. For eksempel, i et liv dør hun i en drukningsulykke som barn, i de andre livene ikke. I et liv blir hun voldtatt og gravid, i de andre ikke. For hvert nytt liv følger vi det frem til Ursula dør, og så starter neste liv der det gikk galt i det forrige livet. I det livet hun lever etter hun ble voldtatt går hun en annen vei slik at hun ikke treffer overfallsmannen, og så får vi vite hvordan livet da ville blitt. Mye av historien handler om Ursulas liv under andre verdenskrig. Hun er i et liv en elskerinne, i et annet en bombevakt som leter i ruinene etter overlevende. I et liv en kvinne som dør i et av flyangrepene. I et av livene møter hun Hitler og er en stund i Ørneredet.

Det høres kanskje rart ut, og jeg føler jeg ikke klarer å forklare det skikkelig. Men boken handler egentlig om hvis ikke. Hvis ikke det skjedde, hvordan ville livet ha blitt da? Hvis ikke hun døde, hvordan ville resten av livet vært? Det er en fantastisk ide for en roman, og Atkinson har funnet en fantastisk måte å fullføre ideen på. Jeg satt helt bergtatt over boken og hadde store problem med å legge den fra meg. Det er en sånn bok du ikke kan forklare, men bare gi videre og si Les!

Og jeg håper du vil plukke den opp. Den er ikke en fantasyroman, eller en mystisk roman. Om noe så er den en historisk roman om perioden rundt andre verdenskrig. Den forteller om familieliv, om arbeid og dårlig råd, og den forteller om heroiske bombevakter i London. Den forteller om hus som blir lagt i grus, om søskenkrangler, en uansvarlig tante og ett par flotte foreldre. Den forteller om et vanlig liv, hvor du får en ny sjanse hver gang det går galt. Og den anbefales virkelig!

Boken har jeg fått fra Press forlag.

Tyvenes by av David Benioff

15 fredag aug 2014

Posted by in Bøker, Historisk

≈ 5 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , ,

Tyvenes by er en historisk roman skrevet av den amerikanske forfatteren David Benioff. Benioff er mest kjent som filmmanuskript-forfatter og film produsent. Han har skrevet tre bøker; The 25th hour, When the nines roll over (som er en novellesamling) og Tyvenes by. For tiden er han mest opptatt med å skrive filmmanuskrift for Game of Thrones.

tyvenes byTyvenes by handler om 2. verdenskrig, om Russland og om tyskernes beleiring av Leningrad mellom 1941 og 1944. Benioff har valgt seg ut de første dagene i 1942 hvor han lar to unge menn dra ut på en reise. Ifølge Wikipedia var er dette bakteppet historien spiller seg ut på; Vinteren 1941-42 var blant de kaldeste i manns minne, med temperaturer ned mot 40 minusgrader. Hitler og hans generaler ga ordre om at en eventuell kapitulasjon skulle avvises og at sultende flyktninger som forsøkte å ta seg ut av byen skulle stoppes med alle midler. Vinteren 1941-42 døde opp mot én million mennesker av sult, kulde, utmattelse og tyske artilleri- og luftangrep. Det samlede antall sivile ofre for beleiringen er vanskelig, om ikke umulig, å beregne nøyaktig, men antas å ligge mellom 1.1 og 1.3 millioner.

Lev er en jødisk/russisk syttenåring som deltar i brannvernet av blokken der han bor. En natt ser de en død, tysk soldat falle ned i fallskjerm og Lev er med på å plyndre liket. Dette sender ham i fengsel og introduserer ham for Kolja, en desertør fra Den røde arme. De venter begge å bli skutt neste morgen, men istedenfor blir de fraktet til huset til oberst Grechko. En mann i den beryktede russiske sikkerhetstjenesten. Der blir de gitt et oppdrag; Finn tolv egg til min datters bryllupskake innen torsdag (fem dager), og dere sparer livet. Hvis ikke oppdraget blir utført vil dere dø.

Kolja er bare noen få år eldre enn Lev, men likevel mye mer verdensvant og sofistikert. Han er også ganske ressursfull. Det å finne tolv egg, ligger likevel litt utenfor hans evner. De drar inn til torget i Leningrad, eller Piter, som de kaller byen selv, og begynner å snakke med folk for å få hjelp. Det går ikke lang tid før en mann henvender seg til dem og sier han har egg, “bare følg meg,” Lev er svært skeptisk og vil ikke gå inn i leiligheten til denne mannen, men Kolja overbeviser ham. Ett sekund senere rømmer de hals over hodet fra kannibalen han viste seg å være.

Det blir klart at de må ut av byen for å finne egg og bestemmer seg for å gå til byen Mga hvor de tror det er et hønsekollektiv. Reisen blir lang og strabasiøs, i dyp snø, stadig på vakt overfor tyske patruljer og med stor fare for å fryse i hel. En sen kveld finner de en gruppe jenter i en tømmerkoie, velfødde jenter i nattkjoler og det er ganske klart hva tyskerne bruker dem til. Men jentene er for redde til å prøve å rømme. Lev og Kolja bestemmer seg for å drepe tyskerne som kommer dit den kvelden, men før de kommer så langt setter en gruppe partisanere igang å skyte tyskerne. Lev og Kolja får følge partisanene videre, men en etter en blir de drept og faller fra. En fangetransport og iskald begrening senere sitter Lev og spiller sjakk med Einsatzgruppe A sjefen (SS) Abendroth om deres liv, og om 12 egg.

Lev er en ganske umoden gutt i begynnelsene av boken. Eller, så umoden man kan være når man lever i en krigstillstand. Hans far var poet og ble hentet av sikkerhetstjenesten og forsvant. Og rett før beleiringen klarte moren og lillesøsteren hans å flykte ut av byen. De ville ha Lev med, men han følte seg voksen og ville vise at han kunne klare seg selv. Gjennom denne reisen han legger ut på utvikler han seg til en ung mann. Han settes på valg, han møter kvinner han forelsker seg i og han må gjennomleve en manndomsprøve av kulde, sult og vold. Boken er som en oppvekstroman når det gjelder Lev, du får høre mye av hva han tenker og du ser hans inntog inn i rollen som mann. Han møter på veien et sted som beskrives som;

Det finnes et sted hinsides sult, hinsides tretthet, hvor tiden står stille og kroppens elendighet ikke lenger er helt din egen.

Kolja er en artig skrue. Han deserterte egentlig ikke med vilje, men fordi han bare måtte ligge med en jente. Det var så lenge siden sist at han ikke holdt ut. Han er en vakker kosakk på tjue, og har flere jenter som gjerne vil holde ham varm. Samtidig tenker og ikke minst snakker han mye. I hodet har han en roman som han knoter ned i en liten notisbok om kvelden. Romanen heter Bakgårdsstøveren og han vil stadig vite hva Lev synes om ulike passasjer. Han er også svært opptatt av at det er lenge siden han var på do, og teller dager, og ikke minst gir høylydt beskjed om, hvor mange dager det er siden han siste kunne “drite”, for å bruke hans egne ord.

Han forteller også en mengde vitser. Som denne:

“Stalin besøker et kollektivbruk utenfor Moskva”, begynte Kolja med vitsestemmen sin. “Vil se hvordan de ligger an med den siste femårsplanen. ‘Si meg, kamerat,’ spør han en av bøndene, ‘hvordan var potethøsten i år?’ ‘Riktig god kamerat Stalin. Hvis vi hadde stablet dem opp, ville de ha nådd helt til Gud.’ ‘Men Gud finnes ikke, kamerat bonde’. Det gjør ikke potetene heller, kamerat Stalin”

Det tilfører en del humor til boken, men det er ikke bare vitsene som er morsomme. Noen situasjoner disse to guttene kommer opp i eller hvordan de løser dem kan også gå under kategorien morsom. Så selv om dette er en alvorlig bok om et alvorlig emne har Benioff løstnet litt på snippen for å gi oss en mulighet til å puste.

Lev og Kolja snakker mye gjennom hele boken. De har diskusjoner om Koljas roman, om jenter, om krig og ikke minst om Koljas mangel på avføring. Også denne stadige diskusjonen bidrar til Levs overgang til å bli en mann. Kolja lærer ham mye om jenter, men også om vennskap og om politiske ideer. Partisanene lærer han også noe å å våge, om å skyte når man må og at det hele tiden kommer til punktet: dem eller oss. Lev forelsker seg i en kvinnelig skarpskytter i partisangruppen, men det er en mye mer kysk kjærlighet enn den Kolja praktiserer. Likevel er det et dyp der, som kanskje kan gi en fremtid.

Jeg falt pladask for Tyvenes by. Den er et så rått og kaldt innblikk i utsultingen av millioner av mennesker at du nesten ikke … Nei, du klarer ikke ta det innover deg. Samtidig er det en bok om menneskets styrke, om evnen til å overleve, om hvor store ressurser vi har til å finne mat;

Han laget noe som kaltes biblioteksgodteri, som ble laget ved å rive permene av bøker, skrelle av bokbinderlimet og koke det inn til det kunne formes til stenger og pakkes i papir. Det smakte som voks, men det var protein i limet, og protein holdt deg i live, og byens bøker var i ferd med å forsvinne, som duene.

Eller hvor raskt vi kan forvandles til kannibaler. Det er en bok om de styrendes absolutte makt i et kommunistisk system. Om soldaters redsel, kamp og evne til å skade andre, (først og fremst for ikke å bli skadet selv). Tyvenes by viser oss medmenneskelighet, og mangel på den. Rettferdighet, og det totalt motsatte. Den setter lys på enkeltmenneskets overlevelsesevne, på hvordan vennskap kan styrke den og hvordan kulde kan gjøre slutt på alt med et isende krav. Samtidig er den en bok med humor, en bok hvor lyset skinner mellom mennesker og hvor det deles det som deles kan. Den er en kraftfull bok som setter spor.

Sølvstjernen av Jeanette Walls

25 fredag okt 2013

Posted by in Bøker, Historisk

≈ 5 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , ,

Sølvstjernen er den tredje boken til den amerikanske forfatteren Jeanette Walls. Tidligere har jeg skrevet om de to andre; Krystallslottet og Ville hester. De to første bøkene handlet om familien hennes. I Krystallslottet oppveksten og i Ville hester historien til bestemoren. I denne boken er sentrerer handlingen derimot rundt to oppdiktede jenter.

Søstrene Jean (kalt Bean) og Liz er 12 og 15 år. De vokser opp sammen med moren sin, men hun er ganske ustabil og forlater dem gjerne i dagevis om gangen. Denne historien begynner med at moren blir borte i to uker og Bean oppdager at politiet står og kikker inn gjennom vinduet. Fordi jentene er redd barnevernet bestemmer de seg for å ta bussen tvers over USA til morens bror Tinsley i Virginia. Hoveddelen av boken handler om hvordan det er å være hos Tinsley, om byen Byler og om morens korte turer innom dem.

I Byler bor familien til Beans far, en man hun ikke engang vet hva heter. Hun blir kjent med dem og fær lære at faren ble drept da han forsøkte å forsvare morens ære. Sammen med sitt søskenbarn Joe utforsker hun byen og jakter på frukt og grønnsaker som kan hjelpe på matforrådet til familien hans.

De to jentene får mat og husrom hos onkelen, men han forstår seg ikke helt på at de også trenger klær når de skal begynne på skolen. Så jentene velger å skaffe seg jobb hos Mr. Maddox. Maddox er formann på spinnefabrikken og en bølle, en svært upopulær mann. Men det er ikke noen som våger å sette seg i mot ham heller. Ikke før Liz blir overfalt og Bean bestemmer at dette må meldes til politiet. Det blir rettssak, mye mobbing på skolen og generelt et så utrivelig miljø i Byler at Liz begynner å få problemer. Hun hører stemmer og er redd det meste. Moren kommer en tur og ønsker straks å ta med seg barna og flykte, men denne ganger står Bean frem og sier nei. De skal bli i Byler. Moren takler ikke dette og drar til New York, men jentene fortsetter å prøve å skape seg et liv der.

Boken Drep ikke en sangfugl blir nevnt i boken og det er noe med forholdet mellom svarte og hvite og med denne rettsaken som minner meg om historien i Drep ikke en sangfugl. Selv om dette er en meget anderledes bok og en meget anderledes setting. Historien utfolder seg i 1970, det har akkurat blitt laget en lov som sier at svarte og hvite skal gå på samme skole og ett av søskenbarna til Bean er i Vietnam. Kvinners rettigheter er ikke et tema og det er mange av disse tingene som får frem opprøreren i Bean.

Boken er, som de to første, ganske tynn og lettlest. Men historien har mange lag, du kan lese den som historien til to jenter eller som historien til en by som er totalt avhengig av spinnefabrikken. Og hvor markedskreftene skaper stadig dårligere arbeidsmiljø og muligheter. Historien til svarte og hvite i USA får en plass, det samme gjør Vietnamkrigen og kvinners rettigheter. Så på en måte er den en tidsstudie i en liten by på 70-tallet i USA. Jeg likte historien og ble engasjert av den og vil gjerne anbefale boken videre. Den inneholder en fin fortelling og mange smil, selv om den også er ganske utfordrende.

Sølvstjernen har jeg fått av Pantagruel.

Nattmannens datter av May Lis Ruus

23 torsdag mai 2013

Posted by in Bøker, Historisk, Norske romaner

≈ 11 Comments

Tags

, , , , , , ,

Til jul fikk jeg en bit av en krittpipe fra Cappelen Damm. Pipen var hentet fra huset som i serien Natmannens datter er kalt Manufakturen. Det gjorde meg nysgjerrig på serien og ga meg lyst til å lese den. Men det var ikke før biblioteket begynte å kjøpe den inn at jeg kom i gang. Det er en fin serie som viser et bilde av Bergen slik det var. Forlaget skriver selv:

Historien om Lucie handler om dem som er fattige, ikke bare på gods og gull, men også på slekt og omsorgspersoner. Det er mange harde skjebner, og de unge har bare seg selv og hverandre. Men det finnes også gode mennesker rundt dem, og Lucie selv er et lyspunkt for de andre.
Det historiske bakteppet er virkelige hendelser og forhold; Manufakturhuset, hospitalet for de spedalske, fattighus, lov og straff, bybrann, krig, forbrytelser, barnearbeid, slaveri og fattigdom.
Nattmannens datter er et sosialrealistisk historisk drama som er spekket med dramatikk, spenning, fakta og mellommenneskelige relasjoner.

Boktraileren er slik;

Og bøkene jeg har lest er;

Vi er i Bergen på 1700-tallet. Lucie har mistet sin far (hun blir fortalt at han ble tatt for stjeling og hengt). Selv har hun fått plass på barneanstalten Manufakturen hvor hun må jobbe sent og tidlig og får lite mat og mye straff. En natt lurer hun seg ut for å finne noen pølser hun så på avfallsplassen, men istedenfor finner hun liket av en ung kvinne som til nylig har vært sammen med Lucie på Manufakturen.

Morgenstjernen:
I denne boken møter Lucie forstanderfruen Fru Galle. Hun hjelper Lucie i en vanskelig situasjon men understreker også for Lucie hvor langt det er mellom klassene deres. Lucie blir også vitne til at noen begår en utenkelig handling, men klarer ikke holde seg utenfor. Både hun og Nattmannen blir involvert. Tilly blir svært syk i denne boken og på tross av alle farer flytter Lucie inn i sykerommet til henne.

Den som vender tilbake:
Lucie blir slått ned og gjemt i krypten under Domkirken og da hun blir funnet etter flere dager er det klart at Tilly er forsvunnet. Luci får med seg en stor gruppe av de andre fattiglemmene til å lete, men ukene går og de finner henne ikke. Lucie og Lars blir mer og mer glad i hverandre, eller er det bare Lucie som føler det sånn? Og med Tilly borte, tankene rundt Nattmannen og Lars er det en vanskelig tid for Lucie.

Fortidens slør:
Folk samler seg nede ved vannet for å feire sankthans, danse og brenne bål. Selv forstanderparet er med. Lucie går en liten tur langs Smålungerens bredd og befinner seg snart på den andre siden av vannet – langt borte fra de andre fattiglemmene. For sent oppdager hun at hun er gått i en felle.

Liljejomfruen:
Lucie er skadet, og dragonen tilbyr henne pleie og beskyttelse, men det er ikke alle som liker at tukthuspiken er i huset hans.
Imens sitter Madam Moll i fangekjelleren, og politimesteren ønsker at Lucie skal være til stede når skjøgen forhøres. Selv frykter Lucie møtet med fryktinngytende Madam Moll …

Forbannelsen:
Dragonen vil at Lucie skal sitte modell for et maleri han vil lage, men han blir ikke fornøyd, og oppførselen hans forvirrer henne.
En dag møter Lucie en gammel kone som gir henne en rose, men det er ikke av godhet. I stedet lyser konen en forbannelse over henne.

Brennemerket:
I sin bekymring for faren som blir hudflettet, glemmer hun all forsiktighet. Men i den opphissede folkemengden får hun uventet hjelp. Likevel er ikke farens prøvelser over ennå. Det kommer nyheter om Madam Moll, og Lucie får oppklart saker hun har lurt på. Bo kommer med et uventet forslag til Lucie. Karen Malenes tilværelse blir forverret, og Lucie frykter at spådommen har rammet venninnen.

Et streif av lykke:
Lucie blir skremt av et ondt varsel. Hun frykter at noe har tilstøtt dragonen, som er blitt kalt til tjeneste i Kongens by. Samtidig skjer det store forandringer på Manufakturhuset, noe som preger alle barnelemmene. Flere av jentene trenger Lucies hjelp, særlig Marte.

Nattmannens datter er en meget spennende historie, men det jeg liker aller best er tross alt det historiske jeg lærer. Denne boken handler om Bergen, men livet var likt for de fattige og utstøtte i hele landet. Jeg har lest to bøker om henrettelser i Norge Uten nåde og Ondskap som forteller mye om hva Nattmannen, eller Rakkeren som han også blir kalt måtte gjøre. Og endel om hvor utstøtt han var. Denne perioden; 1700-tallet er også blant mine favorittperioder i historien, med all sin grusomhet. Så jeg er glad for at jeg valgte å lese denne serien. Og jeg anbefaler den videre!