Tag Archives: frankrike

God krim lest i 2019 #2

26 mandag aug 2019

Posted by in Bøker, Krim

≈ 2 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Jeg leser svært mye krim i løpet av et år. Rett og slett fordi det er en sjanger som får meg til å slappe av og derfor leser jeg disse bøkene om kvelden etter jeg har lagt meg. Jeg har lest litt faglitteratur om krimsjangeren og der understrekes det at krim lager system av en hverdag som er vanskelig for oss å kontrollere. Det vil si at skurker blir tatt og dømt, og på den måten skapes det en rettferdig virkelighet som gir oss fred og ro. Jeg synes ikke krim er for blodig eller voldelig til å lese rett før jeg skal sove rett og slett fordi jeg ikke ser på det som virkelig, og bare en fantasi. Men det betyr også at jeg ikke leser “True Crime” bøker i denne settingen. (Dette er en kopi av det jeg skrev som innledning til det første innlegget)

Ikke gi slipp – Harland Coben

Ikke gi slippHarland Coben skriver både utmerkede krimromaner og thrillere. Og Ikke gi slipp passer absolutt inn i begge sjangerne. Hovedpersonen «Nap» (Napoleon) er politimann. Han mistet tvillingbroren sin og kjæresten til tvillingbroren i en ulykke da han var atten. Den samme kvelden forsvant også kjæresten hans Maura. Helt ulovlig legger han inn en merknad i mappen om Maura i politiets datasystem. Så da fingeravtrykkene hennes dukker opp i en stjålet bil får han melding om det.

«Nap» har aldri gitt opp å få svar på hva som skjedde med Maura, eller med broren, så nå setter han i gang sin egen etterforskning og drar tilbake for å snakke med alle involverte. Samtidig er det noen som absolutt ikke vil at han skal lete, eller oppdage hva som har skjedd. Denne hovedpersonen bærer på en sårhet som tilfører denne boken ganske mye. Han er like deler utilfreds med konklusjonen på brorens ulykke og mangel på svar i forsvinningssaken. Denne sårheten driver ham til absolutt ikke å gi opp sin jakt på svar. Uansett hvor mye motstand eller motgang han får.

Fortiden rulles ut steg for steg i en fin spenningskurve. Coben skriver ypperlig og med en fin tørr humor innimellom det dramatiske. Det gjør bøkene hans lette å lese i tillegg til å være svært spennende.

Eremittedderkoppen – Fred Vargas

Jeg er veldig glad i Fred Vargas bøker, så jeg ble skikkelig glad da jeg så at hun kom ut med Eremittedderkoppen i år. Fullmektig Adamsberg er en fantastisk karakter. Full av meget spesielle tanker og med en viss keitethet i måten å oppføre seg på. Han følger intuisjonen sin mer enn noe annet verktøy i etterforskningen. I denne boken dør det mennesker etter å ha blitt bitt av eremittedderkopper. Politiet ser ikke noe mistenkelig ved det. Men Adamsberg setter likevel spørsmålstegn med det som skjer.

En av betjentene hans motarbeider han kraftig, og istedenfor å sette foten ned og da få avslørt at han jobber med disse dødsfallene lar han betjenten få med seg andre betjenter og jobber med de få som er på hans side. Han befinner seg i en selvforklart tåke over lenger tid. Egentlig i en slags mental tilstand der han aner sammenhenger men ikke klarer å sette ord på dem. Etter så mange bøker om Adamsberg vet vi at det er slik han arbeider. I denne boken er det noe som skjedde med Adamsberg da han var liten han stadig går og tenker på, og for enten å få lagt det til side eller få klarhet i hva det har med denne saken å gjøre drar han tilbake til der han hadde denne opplevelsen.

Vargas skriver ypperlig krim. Men en form for stillegående og forsiktig krim hvor vi undrer oss over de små sporene Adamsberg følger. Mye av bøkene handler om forhold mellom mennesker og om følelser. Og i denne typen krim er det absolutt sånn det skal være. Jeg anbefaler alle bøkene til Vargas. Bøkene begynner med Mannen med de blå sirkler, og anbefales å leses i rekkefølge.

Sorte hull – Filip Lundhaug

Forfatteren av Sorte hull er Kripos-etterforsker og har tidligere jobbet med psykoterapi, forskning, etterforskning og etterretning knyttet til seksualforbrytelser. Men hovedpersonen Isak Rød har han latt bli privatetterforsker. Kanskje fordi han skulle få større frihet enn det en etterforsker har? Rød leter etter en jente som heter Emma. Den som vil vite hvor hun har blitt av er egentlig en mann som har misbrukt henne, så allerede der er vi i et miljø det gjør vondt å lese om. Emma var bare atten år da hun forsvant tre år tidligere. Rød tar kontakt med familie og tidligere venner, men det er ikke egentlig så mange som bryr seg om henne. Kanskje derfor har hun havnet i en situasjon hvor hun blir utnyttet. På veien finner Rød flere utsatte jenter og jeg antar han drar inn det han har opplevd av seksualforbrytelser gjennom jobben sin.

Lundestads bok er en meget god debut, men det er tidvis vondt å lese det han avdekker på sin veg gjennom boken. Dette er ingen forsiktig krim, men et ganske råbarket bilde på en virkelighet jeg tror finnes i både dette og andre land. Jeg likte boken virkelig godt og anbefaler den absolutt videre.

Kvinnen uten ansikt – Robert Dugoni

Kvinnen uten ansikt er den tredje boken jeg har lest om politietterforsker Tracy Crosswhite og teamet fra Seattle PD’s Violent Crimes Section. Boken begynner med at en ung mann er ute og tyvfisker om natten i Puget Sound, og får noe tungt på kroken. Han drar opp av sjøen et bur med liket av en kvinne. Som en forstår av tittelen er det ikke lett å identifisere denne kvinnen. Det kan tyde på at hun selv har gjort mye for å skjule identiteten sin. Men det kan muligvis være en kvinne som forsvant flere måneder tidligere. Etterforskningen går i flere retninger fordi det er så vanskelig å identifisere henne og fordi de fra begynnelsen av har en sterk mistanke til mannen hennes. Men han har et sterkt alibi.

Tracy utdannet seg som politietterforsker etter at søsteren hennes Sarah forsvant. Saken hennes ble oppklart i den første boken, men Tracy bærer absolutt med seg opplevelsen av å i flere år ha behov for svar. Så snart det er kvinner som forsvinner har hun et ekstra «gir» i etterforskningen. Dette er en amerikansk kriminalroman og de er ofte forskjellige fra de norske, eller Europeiske. Det som skiller seg mest ut for meg her er den perfekte kjæresten til Tracy. Men samtidig er det fint å lese en krim uten problemer i nære relasjoner.

Tracy krangler seg som vanlig gjennom forholdet til sjefen sin, men innad i gruppen hun jobbe er forholdene svært harmoniske. Bøkene til Dugoni er spennende og lette å lese. Jeg kan virkelig tenke meg å lese flere bøker i denne serien.

64 – Hideo Yokoyama

64 er en japansk kriminalroman, og det var svært anderledes å lese denne typen bok fra et, for oss, så eksotisk land som Japan. De har en helt annen måte å tenke på, og å forholde seg til hverandre på, enn det vi er vant med. Politimennene må også vise en annen type underdanighet til sjefene sine enn det vi tenker er naturlig. Hovedpersonen (som jeg ikke kan komme på hva heter) i 64 blir plassert på pressekontoret som politiets pressetalsmann. Hen ville mye heller ha fortsatt som etterforsker, men må godta overflyttingen.Vi får følge med i tankegangen hans og der er han ikke mye glad for hverken sjefen sin eller medarbeidere. Men verst er forholdet til journalistene. De har møter der de inngår samarbeid om å presse politiet til å komme med uttalelser.

Datteren til hovedpersonen forsvant for en stund siden og kona hans sliter veldig med følelsene i forhold til dette. Men denne boken handler også om at det i 1989 forsvant en syv år gammel jente i Tokyo der foreldrene måtte forholde seg til kidnapperne i hele fem dager, uten at de fikk ikke igjen datteren sin. Politiet har gått ut med unnskyldninger, som ingen vil høre på. I 2002 kommer hovedpersonen vår over noen opplysninger i denne saken som ikke stemmer og han begynner sin egen lille etterforskning av hva som skjedde.

Tiden går langsomt i denne kriminalromanen, boken er ganske tykk og det skjer på en måte lite. Selv om ting tar seg opp mot slutten. Den er et mye større bilde av Japan og japansk kultur enn den er en medrivende krim, og jeg anbefaler den mest som det første.

En helt vanlig familie – Mattias Edvardsson

Den svenske psykologiske trilleren, En helt vanlig familie, handler om far: Presten Adam, mor: juristen Ulrika og deres 19 år gamle datter Stella. Hver av hovedpersonene har sin egen seksjon av boken og vi får hele saken presentert av de tre sammen. Datteren Stella blir mistenkt for mord og settes i varetekt. Spesielt faren har ingen tro på at datteren kan være skyldig, så han gir henne et falskt alibi.

Det er spesielt å lese de ulike personenes tanker om saken. Først gjennom faren, i den delen hvor vi får presentert familien, historien og mordet. Han har en urokkelig tro på at han kjenner datteren ut og inn og «vet» at hun ikke kan være en morder. Så kommer det flere og flere detaljer gjennom øynene til moren og datteren. Moren skaffer datteren en kjent forsvarer og er mer praktisk, men samtidig ser vi at dette systemet med anklager og forsvarer er et området hun som jurist er kjent i. Mens faren, som prest, er helt ukjent med det. Datteren er den eneste som kjenner sannheten. Eller er hun det?

Jeg likte denne thrilleren. Det var spennende å se samme sak fra tre ulike vinkler. Mer enn noe avslører det hvor godt de tre kjenner hverandre og hvor lett svik og løgn blir del av et familieliv. Det var spesielt, som et apropos, at hverken moren eller datteren deler farens tro. Jeg lurer på om det er vanlig, eller om ikke heller en prest vil velge en ektefelle som deler toren siden det er en så stor del av en prest sitt liv.

Her er det mye å lese, både av krim og thrillere. Bøkene jeg har tatt med har jeg fått av forlagene, men jeg skriver ærlig og uten bindinger på innhold. Ikke gi slipp har jeg fått av Cappelen Damm, Eremittedderkoppen av Aschehoug, Sorte hull av Vigmostad Bjørke, Kvinnen uten ansikt av Gursli Berg, 64 av Kagge og En helt vanlig familie av Gyldendal.

Bastion – høstmøte

09 lørdag sep 2017

Posted by in Forlagsmøte

≈ 2 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

På tirsdag tok jeg med meg mannen min og dro på Bastion sitt høstmøte på Bølgen og Moi i Kristiansand. Det var både mitt første høstmøte med Bastion og mitt første høstmøte i Kristiansand. Jeg har alltid tidligere dratt til Stavanger. Men når man da har flyttet og har avtaler i Kristiansand er det morsomt å kombinere det med et høstmøte. Jeg savnet veldig bloggerne i Stavanger, som jeg som regel møter på høstmøtene, så jeg kjente det ikke må bli så lenge før jeg drar og besøker dem.

Men tilbake til Bastion. De hadde valgt å møtes på et nydelig sted og maten var fantastisk. Jeg hadde kikket i høstkatalogen og hadde en viss oversikt over hva Bastion skal gi ut i høst, men det er likevel fint å høre dem snakke om bøkene selv.

Den første boken de presenterte var Bastions første barnebok. De kongelige kaninene fra London er skrevet av Santa Montefiore og mannen hennes Simon. De er begge store forfatternavn, og siden Bastion gir ut Montefiore i Norge var det å forvente at de også vil gi ut barneboken. Det er en barnebok jeg skal lese for barnebarnet mitt, den hørtes fantastisk ut:

Forlaget skriver: Den lille kaninen Shylo oppdager et komplott mot selveste dronningen av England. Kan han og de kongelige kaninene fra London klare å stoppe de onde rottene i tide?
Cathrine fra Bastion sier at Shylo er den minste og mest sjenerte kaninen, og at boken er litt James Bond-aktig krysset med den gode fortellerstilen som er arven etter på Roald Dahl.

Santa Montifiore har solgt over 200 000 bøker i Norge og er et populært navn i bokhandelen. I det siste er spørsmålet når neste bok kommer i Slottskrønikene et man hører mange ganger. Bok to; Deverillslottets døtre kom helt i slutten av august og bok tre; Slottets siste hemmelighet kommer 19. oktober. Dette er en serie jeg tror vil bli veldig populær. De er skrevne av en populær forfatter, men de bygger også på tradisjonen med kjærlighet, drama og intriger i serieformat. Jeg har ikke lest den første, men det skal jeg.

En liten morsom historie er at Montefiore fikk en mail fra en mannlig fan fra det stedet hun skriver om i Slottskrønikene. Han viste seg å være en renommert lokalhistoriker og hjelper nå Montefiore med detaljer rundt historien. Dette gjør at Slottskrønikene skal være historisk korrekte. Det gjør meg mer interessert i bøkene siden jeg har lett for å henge meg opp i detaljer som ikke passer inn. Ikke det at jeg tror jeg kunne ha plukket ut denne type detaljer i bøker fra Irland. Så det har mer med følelsen å gjøre.

Her, nå, alltid av Catherine Isaac (som er psedonymet til Jane Costello) representerer en ny forfatter for Bastion og også litt av en event. Fordi Bastion skal gi ut en ny bok av Jojo Moyes i januar spurte de om å få gi ut Her, nå, alltid dette året. De mener at et så lite forlag som de er ikke kan klare to så store utgivelser samtidig. Det fikk de lov til, noe som fører til at Her, nå, alltid blir gitt ut i Norge som første land, til og med før den kommer på engelsk! Boken ble presentert på bokmessen i London i vår og er allerede solgt til over 20 land. Filmrettighetene er plukket opp av Lionsgate som lagde filmen Et helt halvt år.

Her, nå, alltid foregår delvis i England, og delvis i en landsby ved navnet Dordogne, i Frankrike. Jess har en sønn med Adam, men allerede da sønnen blir født ramler Adam full inn på fødestuen etter en kveld med kompisene. Det blir slutt mellom dem og Adam drar til Dordogne hvor han bygger opp et suksessrikt hotell og feriested. Da sønnen er ti år tar Jess han med seg til Dordogne for at han skal få treffe faren sin og bygge et forhold til han. Jess og sønnen blir på hotellet hele ferien og her er det duket for mye kjærlighet.

Elma Van Vliet fra Nederland har laget en bok som heter Min mamma. Det er en gavebok du gir fra deg til moren din for så å få den tilbake igjen. Istedenfor en ferdig historie er boken full av spørsmål til moren din som hun kan svare på. Tilbake får du historien til  moren din. Det hørtes ut som et utrolig vakkert konsept og en utrolig god ide. Van Vliet laget boken til sin egen mor da hun ble dødssyk og det var en venn som syntes hun burde utgi den. Senere fikk hun brev fra en jente som spurte etter boken til far. Hun skrev at moren hennes ikke var noe snill og at hun hadde en fantastisk far som hun gjerne ville ha historien til. Dette ble begynnelsen på en serie bøker. Bastion gir nå ut Min bestemor og jeg håper de har tenkt å gi ut Min pappa og Min bestefar også.

Det var en hyggelig kveld hos Bastion og jeg har fått nye bøker på leselisten.

 

 

To sekunder før miraklet av Agnés Ledig

25 onsdag mar 2015

Posted by in Romaner

≈ 15 Comments

Tags

, , , ,

To sekunder før mirakletTo sekunder før miraklet er franske Agnés Ledigs andre bok, men den første som er gitt ut på norsk. Den fikk den franske Bokhandlerprisen i 2013. Ledig er utdannet jordmor og begynte å skrive i 2005.

To sekunder før miraklet handler om alenemoren Julie. Hun bor i en sosialbolig med sønnen sin Ludovic som er 3 år. For å få endene til å møtes jobber hun som kassadame. En jobb hun hater med en sjef som det er grunn til å hate. I begynnelsen møter vi en fattig og livstrett 20-åring som ikke ser noen løsning på problemene. En dag kommer Paul i kassen og legger merke til en tåre som renner nedover Julies kinn. Han er nyseparert og rik, selvfølgelig. Men også gammel nok til å være Julies far. Vi blir også presentert for legen Jérôme som har mistet konen sin og som også har mistet livsgleden. Jérôme er Pauls sønn.
Paul bestemmer seg for å ta Jérôme, Julie og Ludovic med seg til Bretagne, til et hus han har der. Og slik begynner vennskapet mellom dem.

Historien er ikke så lettvint at Jérôme og Julie slår seg sammen. Takk og lov for det. Istedenfor skjer der dramatiske ting, som snur alle livene opp ned og som fikk tårer til å renne på mine kinn. Men likevel er dette en bok om glede og ikke om sorg.

Den er så sterk, boken og historien, så inderlig og så full av både sorg og glede. Den har et så tydelig budskap om å gå videre. Om å ikke la sorg og smerte få bli de dominerende faktorene i livet. Den lykkes i det og. Du sitter igjen med både følelser og tanker etter denne historien. To sekunder før miraklet gjorde sterkt inntrykk på meg og anbefales når du vil lese noe som betyr noe.

Andre som har skrevet om denne boken: Med bok og palett, Tines blogg, Bøker og Bokhyller og Kleppanrova

Boken har jeg lånt på eBokBib

 

A Novel Bookstore av Laurence Cossé

17 tirsdag mar 2015

Posted by in Romaner

≈ 9 Comments

Tags

, , , , , ,

A Novel Bookstore er skrevet av den franske forfatteren Laurence Cossé. Den ble først gitt ut i Frankrike i 2009 og så på engelsk  i 2010. Jeg fant frem til denne boken ved hjelp av Marianne, som så mange ganger før fristet meg med det hun leser.

A novel bookstoreJeg var litt usikker på hvilken type bok jeg hadde funnet frem til, utenom at den selvfølgelig handler om en bokhandel og det burde være godt nok. Så jeg ble positivt overrasket da dette viste seg å være mer enn en feelgood bok om bøker. Skjult bak disse permene finner du en kriminalroman, en kjærlighetsroman og en roman om kjærlighet til god litteratur.

Ivan, populært kalt Van, møter Francesca i en bokhandel. Van jobber der og Francesca er kunde. Van prøver å få inn mer klassikere i bokhandelen, noe sjefen hans ikke er så fornøyd med, men som Francesca setter stor pris på. I den samme bokhandelen møter Van også Anis. Så langt er det enkelt og greit. Men, så starter Francesca og Van opp sin egen bokhandel; The Good Novel, hvor det bare skal finnes det som vi på norsk kaller klassikere men som også innbefatter de bøkene man kan kalle stor litteratur som blir gitt ut hvert år. Eller noen år. De vil ikke ha de populære bøkene, de som det selges tretten av på dusinet eller de som er raskt og lettvint skrevet. De vil kun ha The Good Novel. De former en komite av åtte kjente forfattere som skal foreslå tre hundre bøker hver, og på den måten finne ut hva de skal ha klart til åpningen. Denne komiteen er strengt hemmelig.

Det er jammen ikke lett å fortelle hva denne romanen handler om, og verre ble det etter at jeg skrev avsnittet over. Fordi, romanen ses ut ifra at Van og Francesca sitter hos politiet og forteller hele historien til The Good Novel. Tre av komite medlemmene har blitt overfalt, samtidig som det foregår en stor svertekampanje mot bokhandelen. Og de ber politiet, eller rettere sagt én politimann som også elsker bøker, til å finne ut hvem som står bak alt dette. Samtidig, i de siste kapitlene, blir du klar over at det er en annen stemme som forteller om at Van og Francesca er hos politiet og forteller om … Forvirret? Vel, det funker i boken. Det var ikke forvirrende der, selv om det nesten er umulig å forklare.

Men jeg sa det også er en kjærlighetsroman. Van elsker Anis, og Anis er skadet av en stefar som forgrep seg på henne som barn. Får vi vite etterhvert. Van beiler (dårlig ord, men det som passer best) til Anis gjennom hele boken og er skikkelig fortvilet over at han ikke ser ut som å komme noen vei. Men det skaper en så var og nydelig kjærlighetsfortelling at det ikke kunne ha vært på noen annen måte. Den delen er vakker. Der er også en kjærlighetshistorie mellom Francesca og Van. Men den er ensidig, sorgfull og trist. Og vakker.

Det er en ting jeg irriterte meg over og det er at alle titlene på bøkene de snakker om er på fransk. Ja, for dette er også en roman om god litteratur, om de bøkene som gir de beste leseopplevelsene og om de som er like populære og aktuelle århundrer etter de ble skrevet. Og også om god litteratur fra vårt århundre. Jeg kjente igjen mange forfatternavn, men jeg skulle ønske de hadde skrevet de engelske titlene på alt som var gitt ut på engelsk, siden romanen er oversatt. Det står en liste med romaner bakerst i boken, men jeg ville gjerne hatt dem i teksten.

I det store og hele storkoste jeg meg med denne romanen. Den var krevende på noen områder og vakker og stilfull på andre. Du finner kjærlighet, sorg, mysterier og vold i skjønn forening. Du heier på Van, Anis og Francesca. Du vil så gjerne at The Good Novel skal lykkes. Romanen er godt skrevet, er spennende bygget opp og gir en god leseopplevelse. Så denne anbefaler jeg!

Kort om: Alex av Pierre Lemaitre

10 tirsdag feb 2015

Posted by in Krim, Thriller

≈ 15 Comments

Tags

, , , , , , , ,

Alex er en kriminalroman skrevet av den franske forfatteren Pierre Lemaitre. Kriminalromanen kom ut på norsk i fjor og jeg har lest bare positive omtaler av den. Men den er av den typen som det er veldig vanskelig å skrive om uten å røpe noe essensielt. Jeg skal gjøre et lite forsøk. Det første jeg vil si er at dette er like mye, hvis ikke mer, en thriller enn den er en kriminalroman.

AlexDet er to stemmer i denne boken, Alex og overbetjent Camille Verhoeven (som er en mann – husk dette er fransk). De forteller ulike deler av historien, som blir satt sammen til en helhet. Alex er kidnappet og Camille er veldig innstilt på å finne henne. Samtidig møter vi etterforskerne rundt Camille og får biter fra historien til Camille. Kona hans, Irene, ble kidnappet da hun var nesten ni måneder på vei og både hun og barnet ble drept. Dette har formet Camille i stor grad, og dette er den første store saken han tar etter at Irene forsvant.

Men så er det det at denne boken har så mange twists and turns. Mer enn det har vært i noen annen kriminalroman jeg har lest. Og det er her jeg ikke kan fortelle mer. Får du høre om disse vendingene boken tar mister du noe av det forfatteren helt klart har tenkt å gjøre med deg. For det blir litt sånn OH! Eh? Javel … Og så leser du videre enda mer fortapt i boken.

Min mening er at dette er en fantastisk kriminalroman, den beste jeg har lest i år og bare slått av en eneste bok i fjor (Jeg er pilgrim av Terry Hayes) Så den anbefales både deg som liker en kriminalroman og deg som liker en god, fornøyelig og fantastisk thriller.

Boken har jeg fått av Aschehoug

Honningkrukken

14 onsdag jan 2015

Posted by in Bøker, Krim

≈ 9 Comments

Tags

, , , , , , ,

Jeg har lenge tenkt på å lese Gert Nygårdshaugs bøker om Fredric Drum. Det kom ut en ny av dem i fjor, men mitt kronologiske hode godtar ikke noe annet enn å begynne fra begynnelsen. Så da måtte det bli Honningkrukken. Jeg leser krim om kvelden før jeg sovner og har nettopp vært gjennom Hans Olav Lalhums forfatterskap. Men jeg har også flere kriminalromaner jeg gjerne skulle ha lest, så Nygårdshaug ble skjøvet nedover på listen.

Helt til Elida endelig overbeviste meg om å gi lydbøker en ny sjanse. Hun sa egentlig ikke noe direkte. Men så mye positivt om lydbøker over en lang periode at jeg til slutt lastet ned Storytel for å prøve. Jeg må hvile midt på dagen for tiden og det er rimelig kjedelig, så jeg tenke hviling + lydbok må være noe å prøve ut. For å si det sånn, nå abonnerer jeg på Storytel og gir Elida hele skylden for at jeg endelig fikk lest (hørt) Honningkrukken. (Takk, Elida!)

HonningkrukkenFredric Drum er en spesiell karakter. Han er språkutdannet fordi han har en forkjærlighet for gamle billed-urspråk som det ikke er funnet en oversettelse til. Det begynte som en hobby, men etterhvert utdannet han seg innen språk og begynte å reise verden rundt for å finne urspråk. I tillegg er han en av tre som eier og driver restauranten Kasserollen. Han er svært interessert i vin, og i denne boken drar han til Frankrike for å velge ut viner til restauranten. (Nå har jeg bare hørt stedsnavn og navn på vin og vet ingenting om hvordan de skrives, så de må utelates fra omtalen.) Med seg har han noen bilder av et språk funnet på Knosos. Det er ingen som har klart å oversette det, så det pusler han med når han har tid.

I området han reiser til har det forsvunnet 7 personer og politiet jobber hardt med å finne dem. Så en dag blir Fredric lurt til å ta en sti (skiltet er snudd) som fører over en sprekk ned til en grotte. Der faller han selvfølgelig ned og like selvfølgelig finner han veien ut. Senere blir han skubbet ned av en høy mur og redder seg like mirakuløst som fra grotten. Fredric forstår at noen er ute etter ham, men aner ikke hvem. Så han tilbringer tiden sin med å snakke med ulike mennesker, undersøke hus og vingårder og gruble på hva det er som skjer.

Jeg falt for Honningkrukken. Selv om alle de franske navnene på vingårder og på vinene selv (til og med på personene) glapp ut av hukommelsen nesten med det samme jeg hadde hørt dem. Så en trenger ikke bry seg om vin for å lese om Fedrics eventyr. Dette er en kriminalroman, men også et eventyr. Det er litt i James Bond stil (eller Matt Damn stil som en annen karakter i en annen bok jeg leser stadig refererer til når han må på do, eller må hvile i sitt eventyr. Matt Damon gjør ingen av delene (I Jason Bourne filmene)). Og selv om Fredric både sover og dusjer, så er resten av historien like actionfylt som James Bonds eventyr. Fredric er også meget intelligent, og har absolutt evnene som skal til for å løse mysterier. På samme måte som han klarer oversette billed-urspråkene.

Hørt på Storytel.

Smakebit på søndag 7. desember

07 søndag des 2014

Posted by in Boktema

≈ 38 Comments

Tags

, , , , , , , , ,

I dag er det andre søndag i advent og jeg må sette igang med julebrevene. Jeg synes det er veldig hyggelig å få både julekort og julebrev. Men en må sende ut selv også om man skal glede seg over det som kommer. Om jeg har hodet med meg til å skrive noe fint er en helt annen sak. Så jeg begynner med å komme hit og fortelle om min smakebit på søndag hos Flukten fra virkeligheten, så kommer jeg hvertfall i gang med å skrive. Noen ganger er det alt som skal til.

Boken jeg har valgt meg ut begynte jeg på i går og er snart ferdig med. Den er ganske altoppslukende føler jeg. Men noe av det har med at jeg har sittet på kafe helt alene, i mange timer og bare lest. Det sier også noe om at det ikke er vanskelig å lese lenge i denne om gangen. Boken heter Svøm med dem som drukner, er skrevet av Lars Mytting og fikk Bokhandlerprisen i år.

Svøm med dem som drukner«Har du klipt deg?» sa hun
«Ja, Hos St. Sunniva Hairdressers.»
«Quite – individual. Nice, though.»
Hun stod i yttergangen på steinhytta, holdt begge hender mot dørkarmene. I mørkegrønt, smårutet filtskjørt og høyhalset svart genser. Øynene hennes vingla. Det var som hun hadde siktet seg inn på noe, men blitt forstyrret. Noe drev og herdet i henne, et stoff som kunne stivne på få sekunder, og hun stod taus og arrogant.
En myk stuevarme lakk ut fra døråpningen, varme av typen et hus får etter å ha hatt fyr på peisen gjennom natta. Men den strøk forbi meg og ble borte i gråværet. Hun hadde alt på sin side. Eiendomsretten, tungemålet, kanskje også sannheten.

Fra forlaget:

En storslått familiehistorie spilt ut med de store dramatiske hendelsene i Europa på 1900-tallet som bakgrunn.

Høsten 1971 blir et kjærestepar funnet omkommet i Frankrike, på en avstengt, skogbevokst slagmark fra første verdenskrig. Deres tre år gamle sønn Edvard er sporløst forsvunnet. Fire dager senere dukker han opp på et helt annet sted i Frankrike.
Ingen vet hvor Edvard har vært, og han vokser opp på en fjellgård i Gudbrandsdalen sammen med sin tause bestefar.
Hva gjorde foreldrene i det avstengte skogholtet, og var det en tilfeldighet at de tråkket på en gammel gassgranat fra krigens dager?
Og hvem har, til bestefarens begravelse, sendt dem et praktstykke av en kiste, snekret i et treverk ingen har sett make til?
Letingen etter svar fører 23 år gamle Edvard både til Shetland og tilbake til Frankrike, der han må grave seg inn i de mørkeste krokene i familiens fortid. En fortid som er tett vevd sammen med de store europeiske hendelsene fra forrige århundre, men også lidenskapen til en mestersnekker som søkte lykken i 30-tallets Paris.

2

 

Kort om krim #4

29 fredag aug 2014

Posted by in Krim

≈ 5 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Dette innlegget skriver jeg rett etter jeg er ferdig med innlegget Kort om krim #3. Jeg hadde så mange krimbøker jeg ikke hadde skrevet om at jeg må dele dem på flere innlegg. Det blir selvfølgelig bare noen få ord om hver bok, men jeg håper jeg klarer å formidle hvilke som var riktig gode, hvilke som var midt på treet og hvilke du ikke trenger bruke tid på.

Krypet av Ragnar Enger

KrypetKrypet er skrevet av debutanten Ragnar Enger, som til daglig jobber i Finansdepartementet. Boken er en skikkelig grøsser, men det mangler bittelitt på at den klatrer helt til topps på mitt entusiasmebarometer.

Det blir funnet en drept liten jente i Nordmarka, og politiet setter alle kluter til for å finne ut hvem som har drept henne. Det er den ene delen av historien. Den andre delen følger en psykiater som nettopp har flyttet hjem til Norge etter flere år i USA. Han får jobb på et kontor sammen med andre behandlere og setter straks igang med sin første pasient. Samtidig kommer politiet til ham for å be om hjelp. Han har hjulpet politiet i USA og det norske politiet håper at han skal kaste lys over hvem gjerningsmannen kan være.

Jeg er i utgangspunktet ikke så glad i todelte bøker, men denne fungerer. Spenningen og frustrasjonen hos politiet blir balansert med den merkelige pasienten psykiateren har fått. Kan han være morderen? Heldigvis er ikke denne boken en slik type bok som har enkle løsninger og hvor du ser hvordan det vil ende helt fra begynnelsen. Den er spennende og fortjener på mange måter å bli kalt en god grøsser.

Boken har jeg lånt på biblioteket

Dødelig taushet av A.S.A Harrison

Dødelig taushetDødelig taushet handler om samboerne Todd og Jodi. De bor sammen i en flott leilighet hvor hun også tar imot pasienter, som psykolog. Todd jobber som byggherre og har stadig store, nesten grandiose, prosjekter. De lever et regelmessig liv hvor den ene dagen stort sett er lik den andre, helt til en annen kvinne kommer inn i bildet.

Todd faller for en ung kvinne og det går ikke lenge før han gjør henne gravid (Hun har totalt lurt han når det gjelder prevensjon). Selv om Todd liker det nye livet, blir det mer og mer slik at det er han som må gjøre alt og han kan ikke annet enn å lengte tilbake til det han hadde sammen med Jodi. Pliktfølelsen er likevel så sterk at han ikke kan gå fra barnet.

Jodi faller ned i en tung depresjon og den blir ikke noe bedre av at advokaten forklarer henne at hun ikke vil få noen av eiendelene i boet, eller penger for den slags skyld, siden de ikke er gift. Vi blir også kjent med den unge kvinnens far, som opp til dette skjedde var en av Todds beste venner. Nå vil han bare at Todd skal dø. Det ønsker Jodi og etterhvert, men hvordan gjennomfører man et mord hvor man ikke blir tatt? Todd blir selvfølgelig drept, ellers hadde dette ikke vært en krimbok, og Jodis liv involverer nå politiet. De spør og graver og Jodi svarer uten at de blir så mye klokere.

Hvem som er morderen og hvordan det å drepe noen ble løst skal jeg selvfølgelig ikke røpe. Men det skjer litt sent i boken, føler jeg. Dødelig taushet handler mest om et par hvor han finner en annen og hvor hennes verden faller i grus. Og så kommer mordet som en ettertanke. Det er ikke helt sant, men det er sånn det føles. Likevel kan boken anbefales, men som en spennende roman og ikke nødvendigvis som en kriminalroman.

Boken har jeg fått av Schibsted

Petite Mort av Beatrice Hitchman

Petite MortPetite mort utspiller seg i Frankrike rundt 1913 og bakteppet er byens stumfilmmiljø. Adèle rømmer hjemmefra for å bli filmstjerne og får etter hvert jobb som syerske i det ene filmstudioet. Selv om hun går på auditioner får hun ingen filmrolle. Kanskje i frustrasjon og kanskje fordi hun tror det vil gi henne en rolle, innleder hun et forhold til den kjente spesialeffekt-makeren André Durand og ikke lenge etter blir hun personlig assistent for hans kone, Luce. En meget kjent filmstjerne. Adéle er ung og uerfaren, men gjør så godt hun kan for å oppfylle Luces ønsker. Også da hun ønsker et romantisk forhold til Adéle. En stund er hun sammen med begge to, men så velger hun å bare være sammen med Luce.

Vi lærer også endel om hvor både Adéle og Luce kommer fra, hvor de vokste opp og hva som drev dem til filmen. Luce har hatt et sinneutbrudd hvor hun skadet sin tidligere assistent og har nå problemer med å få en ny rolle, og det holdes selskaper. Samtidig handler boken om en kvinne i dagens Paris som intervjuer Adéle og som prøver å finne ut hvor det ble av en scene som er klippet bort fra en spesielt kjent stumfilm.

Det er mange forviklinger her, mye smisking og løgner og kamp for å komme seg opp i verden. Krimbiten kommer mot slutten og hvis du leste det jeg skrev om forrige bok vet du at jeg ikke er så glad i det. Så dette blir en bok om fransk sosietetsliv på 1910-tallet, om hvorfor unge piker rømmer hjemmefra og litt om hvor vanskelig det kan være å være kvinne på den tiden. Og så kommer mord og oppklaring som en ettertanke. Egentlig er det alt. Boken er ikke spesielt godt skrevet og ikke spennende nok til å holde på konsentrasjonen. Men den er en fin stilstudie fra en rik tid i Paris historie.

Boken har jeg fått hos Apropos forlag

Hanegal av Lars Ove Sæther

HanegalHanegal er en av de bøkene jeg lastet ned på iPaden for å teste ut det nye utlånssystemet for ebøker hos biblioteket (eBokBib). Jeg har registrert lånekortet mitt i flere fylker slik at jeg får låne hos dem alle. Jeg brydde meg ikke så mye om hva jeg lastet ned først, jeg ville bare ha noe spennende. På forsiden av boken står det Vinner av krimkonkurransen, så jeg tenkte det hørtes lovende ut.

Men forfatteren har prøvd å få med litt for mye i en bok, synes jeg. Historien handler om den nyutdannede politietterforskeren Jenny Brox. Hun blir allerede første dag på jobb i Kripos sendt avgårde til Møre og Romsdal på jakt etter en morder. En mann, en einstøing, er funnet hodeløs på gården sin. Mens politiet leter etter spor høres banking, og under en lem finner de mannens nevø, som har vært sperret inne i et lite rom i flere år. Mannens kone døde også under mistenkelige forhold ett par år tidligere.

Sammen med den sjefen sin, som er svært vanskelig å like, skal Jenny samarbeide med det lokale politiet for å finne morderen. Fingeravtrykk fører dem til en mann som døde på Haiti for flere år siden. Gutten i hullets stefar. Han var misjonær for mormonene på Haiti. Et par menn fra mormonerkirken dukker også opp, og sammen med den ene av dem drar Jenny til Haiti. Et stykke av boken pendler så mellom hva som skjer i Norge og hva som skjer på Haiti.

Jeg leste boken ferdig. Såpass spennende var den, men jeg er ikke så glad i når forfatteren skal ha med så enormt mye i samme bok. Noen ganger er det enkleste best. Her finner du en kjærlighetssyk politibetjent, en leilighet som må ryddes og en annen som må fikses, en ufysen campingplassvert som sender småfly med kamera over gården, en kvinne som er innlagt på psykiatrisk og som ikke har sagt et ord på mange år, en påkjørsel, en kvinne som driver biblioteket og et antikvariat, en bok som skal være veldig verdigfull osv. Det hadde sikkert klart seg med halvparten, og den delen jeg synes var mest unødvendig var turen til Haiti. Hvorfor måtte de dit, hvorfor kunne ikke ting skjedd i Norge? Så jeg likte ikke denne mer enn midt på treet.

Boken har jeg lånt på biblioteket

Elle Melle av M J Arlidge

Elle MelleElle Melle er også blant bøkene jeg lastet ned til iPaden. Baksideteksten fikk boken til å høres veldig spennende ut og selve historien var nettopp det. Men også her syntes jeg at det var deler som var unødvendige. Det eneste jeg tenker om det når det gjelder denne boken er om forfatteren har tenkt å skrive flere bøker om disse karakterene og på den måten bruker all informasjonen i denne boken som et grunnlag å bygge videre på. Det gir mer sens.

I denne boken møter vi Helen Grace som er sjef for en gruppe etterforskere ved politiet i Southampton. Hun er en røff kvinne som forventer mye av etterforskerne, men hun har også en røff politisjef over seg som ikke stiller mindre krav.

En ung kvinne blir funnet langs veien, hun er totalt utmattet, underernært og dehydrert. Og hun sier at hun har drept forloveden sin. Det viser seg at det finnes en person der ute som kidnapper par og etterlater dem ett sted de ikke kan komme ut av, sammen med en pistol. De får klar beskjed om at den som skyter den andre skal få komme ut. Det tar ikke lang tid før et nytt par er kidnappet og politiet er totalt uten spor. De leter og intervjuer og famler i blinde, helt til det tredje paret blir funnet. Da begynner Helen å forstå at dette handler om henne. I hvert av parene er det en person hun har reddet i fortiden.

En av politietterforskerne er nettopp blitt skilt og tyr til alkohol for å døyve smertene. Helen blir nødt for å gripe inn overfor han og det er her jeg tenker at det ikke hadde vært nødvendig hvis ikke det er meningen å følge disse personene over tid. Ellers var boken ganske spennende. Jeg har ikke lest denne historien, eller en som ligner på den, før, og det er alltid nytt og forfriskende. Forfatteren har en god ide, men klarer ikke gjennomføre den 100%. Likevel er boken spennende nok til at den kan anbefales.

Boken har jeg lånt på biblioteket

Og fjellene ga gjenlyd av Khaled Hosseini

05 torsdag sep 2013

Posted by in Romaner

≈ 10 Comments

Tags

, , , , , , , ,

Og fjellene ga gjenlyd er den tredje romanen til den afghanske forfatteren Khaled Hosseini. Hosseini bor i USA og kan derfor skrive ganske fritt om forholdene i Afghanistan. De to første romanene Drageløperen og Tusen strålende soler handler mest om forholdene i dette krigsherjede landet, mens Og fjellene ga gjenlyd mer gir deg historiene til ulike mennesker som er knyttet sammen på forskjellig vis.

Og fjellene ga gjenlydBaksideteksten forteller;

Afghanistan, 1952. Abdullah og søsteren Pari bor sammen med faren, Saboor, og stemoren i den lille landsbyen Shadbagh. Saboor er arbeidsledig, og familien lever i fattigdom. Søsknene legger en dag ut på en reise til Kabul sammen med faren, lykkelig uvitende om skjebnen som venter dem. Og fjellene ga gjenlyd spenner over generasjoner og kontinenter, fra Kabul til Paris, fra San Francisco til den greske øya Tinos. Med sin umiskjennelige sans for visdom, dybde og innsikt skriver Khaled Hosseini om mellommenneskelige forhold, det som definerer våre liv, hvordan valgene vi tar gir gjenklang i fremtidige generasjoner og hvordan vi ofte blir overrasket av dem som står oss nærmest.

Dette er en meget vakker bok. Den forteller først hva vi kan kalle grunnhistorien, historien de fleste av tingene som skjer etterpå har sitt opphav i. Men så går den videre med å fortelle om livene til ulike mennesker. «Hva skjedde» er en viktig del, men også hvordan de har det, hverdagsfortellinger, tilbakeblikk og hvordan fremtiden ser ut. Det er overhodet ikke forvirrende å hoppe fra en person til en annen for du blir kjent med dem i «riktig rekkefølge» og historiene deres er svært ulike.

Dette ble for meg den vakreste av Hosseinis bøker. De to første bøkene bar så mye grusomhet, ondskap og fortvilelse i seg. Og selv om den opprinnelige historien i denne boken også bunner i fattigdom og fortvilelse blir ting bedre. Menneskene får svært ulike skjebner og liv, men de klarer seg (de fleste av dem), og det finnes håp i hele boken.

Jeg synes også boken er svært godt skrevet. Den har et vakkert og melodisk språk med vakker bildebruk. Ikke minst er karakterbeskrivelsene slik at du ser for deg personen og det er heller ikke vanskelig å skille de ulike karakterenes stemmer.

Denne boken har jeg fått av Schibsted, men det farger ikke at jeg anbefaler boken på det sterkeste. Selv om du ikke har lest de to første bøkene vil denne gi deg et minneverdig møte med Afganistan og ikke minst med en pike ved navn Pari.

En fortælling om to byer eller A tale of two cities av Charles Dickens

21 fredag sep 2012

Posted by in 1001 bøker, Bøker

≈ 2 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , ,

«It was the best of Times, it was the worst of Times, it was the age of Wisdom, it was the age of Foolishness, it was the epoch of Belief, it was the epoch of Incredulity, it was the season of Light, it was the season of Darkness, it was the Spring of Hope, it was the Winter of Despair, we had everything before us, we had nothing before us, we were all going direct to Heaven, we were all going direct the other way.»

Dette er begynnelsen av boken A tale of two cities skrevet av Charles Dickens og utgitt i 1859. Jeg har lest den på engelsk, men også i versjonen; En fortælling om to byer som er en del av Dickens Samlede verker og utgitt i Danmark i 1919. Det var et anderledes, men vakkert møte med Dickens og hans roman. Bøkene hans kan leses i vårt moderne språk, men det var noe spesielt med å møte Dickens i en gammel, og om jeg kan si; romantisk, språkdrakt. Nå så ikke mitt eksemplar akkurat ut som bildet under. Men jeg syntes det var et omslag som stod i stil til boken.

En fortælling om to byerFra Wikipedia:

Romanen skildrer situasjonen for de franske bøndene i årene frem til revolusjonen. Den demonstrerer i stor grad brutaliteten de revolusjonære viser mot de tidligere aristokratene. Den viser også mange lite flatterende sosiale paralleller med livet i London under samme tidsperiode. Romanen følger livene til en gruppe hovedpersoner gjennom disse hendelsene. De mest bemerkelsesverdige av disse er Charles Darnay og Sydney Carton. Darnay er en fransk aristokrat som har sagt fra seg sin makt og posisjon, men som likevel faller offer for, det som kan synes å være en vilkårlige gruppe ledende revolusjonære. Carton er en utsvevende engelsk advokat som er ulykkelig forelsket i Darnays kone.

Caron lever et svært nedbrytende liv og sier selv at han mangler alle former for selvoppholdelse og er svært lat. Allikevel er det Carton som gir det ultimate offer og sitt liv for Darnay.

En stor del av denne romanen handler om  Darneys kone; Lucie Manette og faren hennes; Doktor Manette. I det boken begynner er Manettes far akkurat sluppet løs fra 18 år som fange i et fengsel hvor han har sittet uten dom. Han er ganske ødelagt både psykisk og fysisk, men Lucie pleier ham til han kommer noenlunde tilbake til sånn han var før han ble satt inn.

Jeg trengte litt hjelp med å analysere denne romanen. Jeg kunne selvfølgelig fortsatt med helt overfladisk ting. Men for å få formidlet hele dypet i romanen har jeg tatt meg den frihet å oversette noe av det som står om denne romanen på stedene helt nederst på siden.

Med denne boken sier Dickens at han tror på at det kan komme nytt liv og forandring, både på et personlig nivå og på samfunnsnivå, av et offer. Fortellingen kan tydes som at Sydney Cartons død gir Lucie Manette, Charles Darnay, og Carton selv et nytt og fredeligere liv. Ved å ofre seg selv,får Carton en opphøyd heltestatus og blir en figur som skal minne om Jesus; altså at hans død redder andres liv. Carton sitt eget liv, som ikke har vært et særlig heltemodig eller verdig liv før, får på den måten både betydning og verdi. Til slutt i boken antydes det at Carton blir gjenfødt i hjertene til de han har dødd for å redde. På den samme måten kan man si at teksten sier at «døden» eller fallet av det gamle regimet i Frankrike gir «liv» til det vakre, nye og bedre Paris som Carton ser for seg når han skal dø. Selv om Carton tilbringer mesteparten av romanen i et liv som en kan si ikke har betydning for noen, betyr den utrolige uselviskheten hans i den siste handlingen han utfører at han har en evne til å forandre seg. Selv om mye av denne boken handler om grusomhetene begått både av aristokratiet og av rasende bønder, er fokuset på troen på at denne volden vil vike for et nytt og bedre samfunn.

Dette finner vi best beskrevet i karakteren til Doctor Manette. Tidlig i romanen, Legens 18 år i fengsel utgjorde en slags død og det at han ble reddet er en slags gjenfødelse. Lucies kjærlighet gir Dr. Manette tilbake et åndelig liv eller evnen til å fungere som et «oppegående» menneske. Denne kjærligheten blir grunnlaget for fornyelsen, eller det nye livet.

Sammen med denne ideen om en oppstandelse står ideen om at det er nødvendig å ofre noe for å oppnå den. Her kan en også finne igjen den samme tanken både på et samfunnsnivå og et personlig nivå. De revolusjonære må ofre for at en ny fransk republikk skal kunne oppstå. Personlig kjærlighet og lojalitet må ofres for nasjonen. For eksempel; Etter at Darnay er blitt arrestert for andre gang og Dr. Manette prøver å besøke ham, minner vakten Dr. Manette om at de statlige interessene må komme foran personlig lojalitet. Madame Defarge gir ektemannen en lignende lekse da hun fordømmer ham for hans vilje til å spare Lucie Manette for dødsstraff. Denne besluttingen, mener hun, kommer i veien for hans plikt til å tjene revolusjonens sak. Cartons forandring til en mann som viser en moralsk side, og en side som vil ofre seg for andre viser også offer her offer på det personlige plan. I å velge å dø for sine venner, oppnår ikke bare Carton sin lykke, men han sørger også for sin åndelige gjenfødelse. (Under er en del av Cartons avskjedsord, som også er de siste ordene i boken.)

«Jeg ser, at jeg inntager en hellig Plads i deres Hjerter og i deres Efterkommeres i flere Led. Jeg ser hende som gammel Kone græde over Mig paa denne Dags Aarsdag. …Det jeg nu gør, er noget langt, langt bedre end hvad jeg nogen Sinde har gjort; den Hvile, hvortil jeg nu gaar, er langt, langt bedre end nogen jeg har kendt før.» 

Jeg har brukt Spark notes, Wikipedia, The Literature Network og Cliffsnotes