Si at vi har hele dagen er Anne Kyong Sook Øfstis debutroman. Hun har tidligere gitt ut fagboken Parterapi. Øfsti jobber som familieterapeut i Oslo. Denne boken har jeg egentlig vært borti flere ganger i år og tenkt at jeg skulle lese den. Men det var ikke før jeg satt og bladde i eBokBib i går og så at denne var ledig, at det ble til at jeg leste den.
Øfsti skriver om Rebekka som nettopp har mistet søsteren sin, Marion, av kreft. Både Rebekka og Marion var adoptert fra Sør-Korea. Da en venn av Marion spør om ikke Marions biologiske mor burde få vite at hun er død, bestemmer Rebekka seg for å reise til Sør-Korea og prøve å finne moren. Både Marions og kanskje hennes egen mor. I Sør-Korea bor hun den første uken hjemme hos en familie. Moren I Sook har selv adoptert bort et barn, noe hun holder hemmelig for datteren Ji-Su. Men i den perioden Rebekka er hos dem kan vi ane at Ji-Su forstår at noe er hemmelig. Den andre uken Rebekka er i Sør-Korea drar hun til Busan der både hun og Marion kommer fra. Der får hun vite at Marion ble levert på barnehjemmet av en fremmed, men at hennes egen mor har lagt igjen et brev på barnehjemmet.
Dette er en svært vakker bok. Den er skrevet på en stilferdig og var måte. En får innblikk i både Rebekka og I Sooks tanker og følelser. Begge er usikre og lurer på hva som er rett for dem å gjøre. Skal Rebekka lese brevet, og skal I Sook lete etter datteren? Forfatteren lar heldigvis ingenting være lette valg eller løsninger, og ødelegger ikke den vakre historien med usannsynlige hendelser. Hun balanserer så vakkert mellom det som er mulig og det som er umulig. Følelsene til Rebekka og I Sook ligner på hverandre, de er begge på let og er usikre på hva som er rett å gjøre. Ji-Su får en bi-rolle, men også en rolle som balanserer mot en annen bi-rolle; Anne Lone. Anne Lone er en venninne av en venninne til Rebekka. Hun er også adoptert fra Sør-Korea og har valgt å bosette seg i Busan. Hun hjelper Rebekka den uken hun er på let i Busan. Anne Lone hadde ikke det beste møtet med Norge og mener at å adoptere barn fra et annet land er å kjøpe barn, og derfor også umoralsk.
Dette er en bok jeg anbefaler deg å lese. Den er som et stille pust av en annen verden, en rolig og vakker seilas i en annen persons liv. Eller rettere sagt to personer. For selv om Rebekka er hovedperson får I Sook også god plass. Du kan dykke ned i denne boken eller du kan la den flyte stille på overflaten. Jeg ble overrasket over hvor sterkt ordene virket på meg og hvor sterkt jeg følte med personene i boken. Selv bi-karakterene sitter igjen etter at en har lukket boken.
Si at vi har hele dagen har jeg lånt på eBokBib
