• Bøker i minnebanken
    • 2023
    • 2022
    • 2021
    • 2020
    • 2019
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Tag Archives: Charlie Parker

Kort om krim #3

18 mandag aug 2014

Posted by astridterese in Krim

≈ 11 Comments

Tags

1769, Arnaldur Indridason, Arne Garvang, Charlie Parker, den hvite veien, doktor Fredrikis kabinett, en helt tilfeldig forbrytelse, Erlendur, høyt henger de, island, islandsk forfatter, John Connolly, Jørgen Brekke, kidnapping, kosekrim, krim lest i 2014, Lene Lauritsen Kjølner, Nils Bayer, norge, politi-krim, privatdetektiv-krim, privatetterforsker-krim, rasisme, reykjaviknetter, road-trip, trondheim, USA

Jeg er tilbake fra ferie og har endelig tid til å sette meg ned å ta meg av bloggen igjen. Det er rart hvor mange småting som samler seg opp, i tillegg til det å skrive innlegg. Oppdateringer som må tas, lister som må ajourføres og bilder som må skiftes. Men nå er jeg ferdig med alt det og vil prøve å skrive mer om hvilke krimbøker jeg har lest i år. I sist innlegg om krimbøker tror jeg at jeg kom til mars, så det er mye å ta igjen enda! Dette er innlegg #3 om krimbøker. Det blir nok flere.

Høyt henger de av Lene Lauritsen Kjølner

Høyt henger deHøyt henger de er en kosekrim. En stille og rolig krimbok som handler mest om kvinner og kvinners liv. Hovedpersonen Olivia er skilt og bor sammen med broren sin. (På en øy som er plassert utenfor Tjøme et sted, men som egentlig er en øy som hører til lenger nord. Hvis det jeg har lest er riktig). Hun går turer rundt øya med hunden sin, og en dag kommer hun over en mann som henger i et tre. Hun ringer politiet, men klarer ikke å la være med å etterforske litt selv. Og litt etter litt finner hun frem til hemmeligheter som er godt gjemt, og hemmeligheter som er farlige. I mellomtiden besøker hun sin venninne på hotellet, lager mat og steller i hagen. Og kontemplerer sitt singelliv.

Denne boken er helt grei. Ikke forvent deg de store høydene hverken i etterforskning, språk eller dramatiske effekter. Boken var fin å lese, men kanskje mest fordi jeg ikke forventet meg noe mer enn det jeg fikk. Jeg leser mye krim, og noen ganger vil jeg gjerne ha hardbarket amerikansk krim, andre ganger sofistikert engelsk krim, og noen ganger bare en bok jeg kan slappe av med. Og det fant jeg her. Hovedpersonen er «likandes», du vil gjerne overta både huset og hagen, og bi-karakterene er akkurat sympatiske og levende nok til at de tilfører noe til boken.

Boken har jeg fått fra Schibsted

Reykjaviknetter av Arnaldur Indridason

ReykjaviknetterJeg liker bøkene til Indridason. Når jeg begynner på en av dem vet jeg at jeg skal lese en meget stille bok, en som beveger seg langsomt gjennom landskapet, og som klarer å formidle både mord og selvmord i stille, men også svært levende beskrivelser. Jeg hadde akkurat lest Den hvite veien av Connolly når jeg begynte på denne og trengte noen sider for å foreta et så dramatisk stilskifte. Men det er verd det å bruke den tiden det tar å komme ned til Indridasons rytme.

Reykjaviknetter er anderledes enn de tidligere bøkene til Indridason. I denne boken tar han oss med tilbake til begynnelsen av Erlendurs karriere. Da han var en vanlig, patruljerende politimann i Reykjavik. Men samtidig er den en historie om hvem Erlendur er og hvorfor og hvordan han har blitt den sympatiske etterforskeren som ikke gir opp. Det er tydelig at han hadde alle karaktertrekkene til en som kan bli en dyktig politimann fra begynnelsen av. Når han kjenner på seg at noen kanskje ikke døde i en ulykke gir han bare ikke opp. Han leter og leter og spør og spør og sakte men sikkert kommer sannheten frem. Han er ingen etterforsker enda, så alt dette må han gjøre på fritiden, og helst bak ryggen på sjefen sin.

Vi møter ham også i den første spede begynnelsen av et forhold som vil føre til ekteskap og ser at kanskje var Erlendur for redd for å såre. Eller kanskje han tenkte at dette er normen, dette må skje med ham og. Men en ønsker nesten å rekke hånden frem og advare han om hvordan dette vil bli.

Boken har jeg lånt på biblioteket

Doktor Fredrikis kabinett av Jørgen Brekke

Doktor Fredrikis kabinettJeg ble meget glad da jeg fikk en ny Brekke-krim i posten. Men boken overrasket meg, den handler om noe helt annet enn de foregående bøkene til Brekke, samtidig som den absolutt handler om mye av det samme. Jeg har lest dem alle sammen og Nådens omkrets, Drømmeløs og Menneskets natur handler alle om politietterforskeren Odd Singsaker. Men i Drømmeløs dukker det opp en politimester fra 1767; Nils Bayer. I Doktor Fredrikis kabinett handler hele historien om en forfyllet politimester som nettopp er den samme mannen. Han har lovet å la være å drikke for å vinne hjertet til piken han er forelsket i. Vi er i Trondheim i 1769 og verden ser meget anderledes ut enn den gjør i dag. I de tidligere bøkene til Brekke har han brukt elementer fra historien, men i denne boken er hele historien fra 1700-tallet.

Det blir funnet et lik av en ung pike rett utenfor byen, og Bayer prøver så godt han kan å finne ut hvem som er den skyldige. Men samtidig er helsen hans ganske dårlig, han har to, kanskje ikke så veldig intelligente politibetjenter å ta seg av, og samtidig blir han presset «ovenfra» om å sette noen i gapestokken. Slik at det kan se ut som byens voktere gjør jobben sin. Bayer blir veldig opptatt av å løse denne saken, men da hans gamle fiende Stadsfysikus Fredriki kommer til byen med en søvngjenger i en kiste blir det ikke lett for Bayer å konsentrere seg om det han skal.

Hele historien bærer preg av at politiet på 1700-tallet manglet alle de moderne hjelpemidlene vi i dag bruker til å løse forbrytelser. Men det er en stor del av hva som gjør denne fortellingen så sjarmerende. Det er en utrolig spennende bok, historisk interessant og levende, i sin beskrivelse av skitt, armod og søle. Anbefales!

Doktor Fredrikis kabinett har jeg fått av Gyldendal

Den hvite veien av John Connolly

Den hvite veienDen hvite veien er den fjerde romanen om Charlie Parker. Jeg har lest dem alle sammen og gleder meg til hver nye bok av Connolly. Det sorte hjertet, Mørkets arv og De som dreper er alle typisk amerikansk krim med mye skyting og store kvaler. Samtidig er de fantastisk spennende og samtidig veldig involverende.

Charlie Parker er en tidligere politimann som opplever at konen og datteren hans blir drept av en seriemorder, kalt Streiferen. I den første boken tar han seg av (dreper) denne seriemorderen, men sorgen er der i alle bøkene. Han forlater politiet etter drapene, men fortsetter som privatetterforsker. Han har to venner som er et homofilt par, og hvor den ene er leiemorder og hvor den andre er tyv/drapsmann/mm. Disse to hjelper han i alle sakene han kommer oppi og etterhvert får han også hjelp av sin nye kjæreste, Rachel.

Denne boken handler mye om rasisme. Om Sør-statene i USA og om hvordan det enda kan være vanskelig å være svart i noen av statene. Parker blir oppringt av en gammel venn og spurt om han kan hjelpe han å forsvare en ung, svart mann som er tiltalt for å ha drept sin hvite kjæreste. Parker er først ganske uvillig, men drar til slutt sørover for å se hva han kan gjøre. Samtidig leser vi om morderen fra sist bok som nå sitter i fengsel. Men det er tydelig at han prøver å manipulerer seg ut ved hjelp av en gruppe som ligner på KKK.

Jeg har tidligere skrevet om en av de andre bøkene; «Parker tar jobben og er straks tilbake blant kriminelle som gjerne snakker med våpenet sitt. Han har heldigvis noen venner som kan hjelpe ham, og en kjæreste han kan oppleve fred sammen med, for skytingen og drepingen tar på.» Og det er det samme som skjer i denne boken.

Dette er hardbarket krim, men med en myk side. Vi får være med inn i både sorgen, kjærligheten og frykten til Parker og selv om han er tøff når det gjelder, er han også en myk mann. Jeg elsker disse bøkene, rett og slett. De er gode, engasjerende og svært, svært spennende.

Den hvite veien har jeg fått av Vendetta

En helt tilfeldig forbrytelse av Arne Garvang

En helt tilfeldig forbrytelseEn helt tilfeldig forbrytelse er den første kriminalromanen til Garvang. Men han har tidligere skrevet flere bøker, blant annet serien om Muffe. Blant folk på min alder er han også kjent som karakteren Pelle Parafin i Tramteatret.

I denne boken blir to barn kidnappet. Men det var ikke det som var meningen. De sitter baki sin fars Jaguar og gjemmer seg da den blir stjålet, og snart er de alle sammen inni en trailer på vei til Øst-Europa. De to som kjører traileren og som stjal bilen oppdager etterhvert at de har med seg blindpassasjerer, og spør sjefen sin om hva de skal gjøre. Sjefen: eks-jugoslaven Goran, er en mann med mange talenter og er involvert i mange typer kriminalitet, så for han er det ingen sak å gjøre om situasjonen til en kidnapping med krav om løsepenger.

Foreldrene til barna er skilt, men prøver så godt de kan å stå sammen i denne situasjonen. De velger å sette seg i en bil og kjøre etter barna med håp om å finne dem, samtidig som politiet gjør alt de kan for å lokalisere traileren. Som plutselig kjører nordover istedenfor sørover. Det blir en fartsfylt jakt full av usikkerhet og redsel for barna. Boken er todelt på den måten at vi følger både barna og foreldrene/politiet og kan selv se hvor nærme eller langt borte de er fra hverandre. Samtidig får vi innblikk i alles følelser og noens bakgrunn. Dette tilfører boken det viktigste momentet, en dybde som bakgrunn for det som nesten er en road-trip.

En helt tilfeldig forbrytelse er spennende og fin. Jeg kjente sympati for den ene av kidnapperne og avsky for den andre og det er en god forfatter som klarer å skape slike følelser for karakterene sine hos leserne. Samtidig fikk jeg ikke helt tak på foreldrene, men der var redselen så fremtredende at det kanskje ikke er så rart. Historien var ny og forfriskende og av og til er det alt en trenger fra en bok.

En helt tilfeldig forbrytelse lånte jeg på biblioteket

De som dreper av John Connolly

09 onsdag okt 2013

Posted by astridterese in Krim

≈ 7 Comments

Tags

Charlie Parker, de som deper, edderkopper, John Connolly, krim, krim lest i 2013, privatetterforsker, privatetterforsker-krim, sekt, seriemorder

Endelig fikk jeg en ny bok av John Connolly! Det har jeg ventet på. Denne, De som dreper, er en norsk utgave av den engelske The Killing Kind utgitt i 2001. Heldigvis har Connolly skrevet mange flere bøker om Charlie Parker så det er mye godt i vente.

De som dreperJohn Connolly er irsk og mest kjent for nettopp bøkene om Charlie Parker. Parker er en tidligere politimann som mistet kona og datteren da de ble drept av en seriemorder. Denne seriemorderen, Streiferen, drepte Parker i en av de tidligere bøkene. Nå har Parker slått seg til ro som privatdetektiv som etterforsker hvitsnippkriminalitet. Han vil bort fra all den skytingen og drepingen han opplevde under jakten på Streiferen. Men det tar ikke lang tid før han får spørsmål om å etterforske et uklart dødsfall på en jente han var sammen med da han var ung. Parker tar jobben og er straks tilbake blant kriminelle som gjerne snakker med våpenet sitt. Han har heldigvis noen venner som kan hjelpe ham, og en kjæreste han kan oppleve fred sammen med, for skytingen og drepingen tar på.

Jeg opplever Charlie Parker som en samvittighetsfull mann med stor bagasje. Han prøver så godt han kan å være en god mann, men det er ikke alle i omgivelsene hans som ønsker å la han få lov til det. Han er en karakter en føler mye sympati overfor og som man heier på. Og det er på grunn av denne karakteren jeg elsker John Connollys bøker. Men en kan ikke se bort ifra den gode måten disse bøkene er skrevet på. De er utrolig spennende, og jeg vet at når jeg får en ny bok fra Connolly i hånden så vil det bli noen sene kvelder hvor jeg ikke kan legge meg til å sove før jeg har lest enda et kapittel. Du fyker fremover i et stadig mer komplisert plott hvor det riktignok er endel både makabre og grusomme scener, men hvor du bare må lese videre for å se hva Connolly har funnet på denne gangen.

Bøkene, de som er kommet på norsk før denne er; Det sorte hjertet og Mørkets arv, anbefales høyt og sterkt. De er riktignok ikke noe for sarte sjeler. Men hvis du liker krim med høyt driv, med store spenningskurver og med vakre karakterer må du få med deg John Connolly. Jeg kan ikke si hvilken jeg liker best for de er alle tre like gode. Men de anbefales å leses i rekkefølge.

De som dreper har jeg fått fra Vendetta.

Mørkets arv av John Connolly

01 torsdag nov 2012

Posted by astridterese in Bøker, Krim

≈ 8 Comments

Tags

Charlie Parker, det sorte hjertet, forsvinning, John Connolly, krim, krim lest i 2012, mafia, mørkets arv, USA

Mørkets arv er en krimroman av den irske forfatteren John Connolly. Det er en ny roman om Charlie Parker som Connolloy har skrevet om i den meget gode boken Det sorte hjertet.

En ung kvinne, Rita Ferris, og hennes sønn blir brutalt drept av en ukjent gjerningsmann. Dette bringer hennes mann og Charlie Parker «Bird» tilbake til hjemstedet. Men mordene har vekket flere spøkelser fra fortiden. Det viser seg at Birds egen bestefar er innblandet, i tillegg må han undersøke nærmere de gamle uhyggelige historiene om et gammelt monster kjent som Caleb Kyle.

Dette er ikke «slappe-av-med» krim. Dette er krim der du må holde deg godt fast for å følge med i svingene og hvor en, nå eks-, politimann sammen med en leiemorder og en tyv løser gamle mordgåter, finner forsvunne personer og skyter endel folk innimellom. Det dør ikke bare en person i Connollys bøker, hverken holder morderen seg til å drepe en person, og ei heller «de gode folkene». For de skyter selvfølgelig de grusomme skurkene (ofte mafia) i flertall.

Jeg mener ikke å gjøre narr av bøkene for jeg liker dem virkelig godt og jeg synes de er spennende. Men du må være obs på at dette er ganske tøffe saker. Charlie Parker har sine egne problemer oppi det hele. I denne boken er det 1 år siden hans kone og datter ble myrdet, og Charlie strever med å klare seg. Men så lenge han er opptatt av å finne noen eller ta noen fæle folk overlever han med å være opptatt. Han får også god hjelp av sin leiemordervenn, Louis, og sin tyv-venn; Angel. (Disse to mennene bor sammen, forresten).

I den første boken; Det sorte hjertet, syntes jeg av og til at det var litt for mange navn å holde styr på. I denne syntes jeg også det på de første sidene, men så fikk jeg tak på det. De deler seg stort sett i «de gode», «de stygge vi jakter på» og «mafia». Når en bare får plassert dem i riktig gruppe går det bra!

Dette er en røff, til tider fæl, og flott krim. En fartsfylt spenningsbok med «myke» sider gjemt godt inni der. Jeg anbefaler deg denne hvis du liker god krim!

Boken har jeg fått fra Vendetta.

juni 2023
M T O T F L S
 1234
567891011
12131415161718
19202122232425
2627282930  
« mai    

Leser nå

The Fuller Memorandum

Sengelektyre

Ebok

Tolv lysår

Lydbok

Fedrenes misgjerninger

2023 Reading Challenge

2023 Reading Challenge
Astrid Terese has
read 12 books toward
her goal of
450 books.
hide

12 of 450 (2%)
view books

Tegneserier

69 / 250 tegneserier. 28% done!

Ebøker

0 / 12 ebøker. 0% done!

1001-bøker/klassikere

4 / 12 1001-bøker/klassikere. 33% done!

Lydbøker

0 / 12 lydbøker. 0% done!

Bøker fra egen hylle

1 / 12 egne bøker. 8% done!

NetGalley

Professional Reader

my read shelf:
Astrid Terese's book recommendations, liked quotes, book clubs, book trivia, book lists (read shelf)

Blogger jeg følger

RSS Artemisas verden

  • Oppsummering mai- 23

RSS Bentebing’s weblog

  • Gullkatt

RSS Bjørnebok

  • Sven Petter Næss – Skyldig

RSS BokBloggBerit

  • Oppsummering mai 23

RSS Boktanker

  • 20 tegn på at du bor med en bokelsker

RSS Bøker, bibliotek og annet babbel

  • Lesemåned mai 2023

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Ebokhylla mi

  • Bøker lest i mars

RSS Elikkens bokhylle

  • Helt deg! av Øystein Pølsa Pettersen

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Årets påskekrim: Den navnløse arven av Ellen G. Simensen

RSS I bokhylla

  • Helgelektyre(593)

RSS I Ninas bokverden

  • «Kattenapperen» av Endre Lund Eriksen og

RSS insomnia journal

RSS Jeg leser

  • Dei vaksnes løgnaktige liv ~ Elena Ferrante

RSS Kleppanrova

  • Oppsummering Mai, 2023

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Eksperiment: lese en bok i ett

RSS Leselukke

  • Gardell og eg leiter etter Gud

RSS Min bok- og maleblogg

  • Oppsummering mai 2023

RSS Moshonista

  • 2021: UKE 2

RSS My first, my last, my everything

  • Månadsoppteljing #96 | Mai i bøker

RSS Så rart

  • Samlesing Bokbloggerprisen: Hør her´a

RSS Tine sin blogg

  • En fremmed banker på din dør - fortellinger av Håkan Nesser

RSS Tones bokmerke

  • Åh, William! av Elizabeth Strout

RSS Tulleruska’s World

  • Pride: A psalm for the wild-built

RSS Ågots bokblogg

  • Jo Spain: Dity little secrets
bokblogger

Profile for englene

Siste kommentarer

  • Cinnamon til Smakebit ~ Murder your employer
  • Mia Eggimann til Smakebit ~ Murder your employer
  • Paula Merio til Smakebit ~ Murder your employer
  • Lottens Bokblogg til Smakebit ~ Murder your employer
  • Lottens Bokblogg til Smakebit ~ Murder your employer

Besøkende

Flag Counter

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org

Goodreads

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder boken på vent Boktema bøker Charles Dickens Dikt Douglas Adams dystopi england familie fantasy favorittforfatter Haruki Murakami historisk roman Humor japan jul kjærlighet krim kriminalroman krim lest i 2012 krim lest i 2013 musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction sitat smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie thriller ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.