Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Jeg, eller rettere sagt mannen min, bestemte seg for å lese norske krimforfattere. Alle av dem. Det har han, det vil si vi, gjort siden. Om kvelden. Først leser jeg boken og hvis jeg synes den er god, eller at den passer til mannen min, så legger jeg den over på hans nattbord så han også kan lese den. Slik har vi hatt det vel i tre år nå og det er veldig koselig å kunne diskutere og snakke om bøker vi begge har lest. Samtidig har det sneket seg inn noen bøker fra andre land. En kan jo ikke ekskludere all den gode krimmen, selv om den ikke er norsk. Men jeg klarer ikke alltid få skrevet så mye om bøkene når jeg er ferdig med dem. Så her er et oppsamlingsinnlegg som jeg allerede har merket som #1. Det kommer nok flere.

Åtseldyr av Eystein Hanssen

ÅtseldyrEystein Hanssen har skrevet fire flotte krimbøker. De ingen savner, Giftstrøm, Triangel og Åtseldyr. Jeg har lest dem alle sammen og liker veldig godt historien om og med Elli. Åtseldyr handler mye om tunneler under Oslo. Det begynner med at de finner flere dyrelik i et rom som er knyttet opp mot et tunnelsystem, og så finner de et gammelt lik av et barn, drept. Fellesnevneren er at det er fjernet en bit av likene. Etter at de også oppdager at alle dyrene var fredet tenker de på legenden om grupper som samler seg og spiser fredede og utrydningstruede dyr. Men er det det som har skjedd her? Samtidig leser vi om rike ektepar som har skaffet seg barn gjennom ulovlig adopsjon og en au-pair og hennes hverdag, som ikke alltid er så enkel.

Bøkene til Hanssen er spennende og utfordrende. De handler ofte om en form for samfunnskritikk samtidig som de er en krim. I denne er den åpenbare faunakriminaliteten og utnyttingen av au-pairer tydelige innlegg i samfunnskritikken. Samtidig er de spennende krimbøker. Denne følte jeg begynte veldig rolig og plotet er stort og uoversiktlig. Men det gjorde ingen ting. Det er spennende å følge Elli gjennom tunnelene og så tar slutten av boken igjen for all fart begynnelsen ikke hadde. Anbefales!

Boken er lånt på biblioteket.

Nådeløs vår av Lousie Penny

Nådeløs vårNådeløs vår er en helt annen type krim en Åtseldyr. Tre av bøkene til Louise Penny er oversatt til norsk; Skjulte liv, Kald som døden og Nådeløs vår handler alle om etterforsker Armand Gamache som jobber ved Sûreté de Québec i Kanada. Camache er en stille og rolig fyr, en som tenker mye, som alltid gjør det som er rett og som virkelig liker å snakke med mennesker og høre deres historie. Det gjør bøkene om ham til rolige krimbøker. Jeg har tidligere kalt dem vakre, og det er nettopp de de er.

I denne boken dør en kvinne under en seanse. I landsbyen Three Pines. (Jeg glemte å si at disse bøkene alltid handler om landsbyen Three Pines. Nesten på en litt sånn Mord og mysterier måte). De andre som var med på seansen blir naturligvis meget redde og tror at noe overnaturlig må ha skjedd. Men Gamache tror ikke på den løsningen. Stille og rolig snakker han med folk, får dem til å åpne seg og forstår hva motivet er, og derfor også hvem som er den skyldige. I bakgrunnen sliter han med en av politibetjentene sine og har problemer med hovedkontoret. Disse to siste tingene gjør at jeg anbefaler deg å lese bøkene i rekkefølge. Da vil du også kunne følge den bakenforliggende historien. Som når et viktig punkt i denne boken.

Jeg elsker bøkene til Louise Penny. De er litt Agatha Christie, på Mrs. Marple måten, men også noe helt for seg selv.

Denne fikk jeg fra Silke forlag.

Fasadefall av Liza Marklund

FasadefallFasadefall er Marklunds 15. bok og den 10. i serien om journalisten Annika Bengtzon. Jeg har lest hele serien om Bengtzon, og synes nok at tidligere bøker har vært bedre enn denne. Den er spennende nok, det er ikke det, men det er som vi har lest alt om Bengtzon nå. At hun har problemer hjemme og problemer på jobb vet vi veldig godt. Vi kjenner til hvordan eksmannen er, og vi vet hvordan sjefen i avisen er. Det som ble tilført i denne boken var problemer i forholdet til et stebarn og at Anders Schyman, som er redaktør i avisen Bengtzon jobber, på en måte er involvert i den krimsaken alt handler om.

En mann blir funnet død. Han er ikke bare drept men også torturert, og kona hans er sporløst forsvunnet. Bengtzon får oppdraget med å skrive om denne saken og hun setter i gang og etterforsker.  Hun finner spor som knytter saken sammen med en gammel sak, men kan hun finne noen som husker noe om den? Samtidig er det en blogger der ute som går til angrep på Schyman og som påstår at han har svindlet avisen, unngått å betale skatt osv og Schyman vet ikke hvordan han skal kunne bevise sin uskyld, spesielt når konkurrenten finner ut av det og slår det opp på forsiden av avisen.

Det tok lang tid å komme inn i denne boken, plotet var stort og litt svevende. En vet hverken hva som har skjedd, hvem som gjorde det, eller hvorfor og Bengtzon bruker lang tid på å finne svar på noen av spørsmålene. Det ble rett og slett litt kjedelig. Men hvis du ønsker deg en ekte Marklund-krim, så finner du det her.

Fasadefall er lånt på biblioteket.