• Bøker i minnebanken
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Tag Archives: 1800-tallet

The Time Machine av H.G. Wells

03 søndag feb 2019

Posted by astridterese in Bøker, Sci-fi

≈ 28 Comments

Tags

1001 bøker, 1800, 1800-tallet, eloi, fremtid, H.G. Wells, Herbert George Wells, morlock, sci-fi, science fiction, the time machine, tidsmaskinen, tidsreiser

The time machineThe Time Machine, eller Tidsmaskinen på norsk, er en science fiction roman skrevet av engelske H.G. Wells (Herbert George). Den ble publisert  i 1895 og er regnet som en av de første science fiction romanene. Wells skrev bøker i mange sjangre, men huskes best for science fiction romanene Tidsmaskinen (The Time Machine) fra 1895, Doktor Moreaus øy (The Island of Doctor Moreau) fra 1896, Den usynlige mann (The Invisible Man) fra 1897, Klodenes kamp (The War of the Worlds) fra 1898 og De første mennesker på månen (The War in the Air) fra 1901. The Time Machine er en bok som lenge har stått på leselisten min, og som jeg tok frem nå fordi den står på listen over 1001-bøker du må lese før du dør og jeg prøver å få lest bøker fra den listen.

Tidsmaskinen er filmatisert og adaptert for radio, TV og tegneserier, men størst betydning har den fått for alle senere bøker om tidsreiser. Wells oppfant det som i dag blir regnet som den klassiske tidsmaskinen, med spaker å dra i og hjul som teller årene en drar enten forover eller bakover. Det å reise i tid har blitt et kjent og kjært sci-fi tema og når en har lest Tidsmaskinen er det morsomt å sammenligne med alle andre bøker av denne typen en har lest.

Her møter vi en mann som bare blir kalt the time-traveller. Han har invitert gjester til middag og gjestene blir omtalt med yrke. Jeg-personen er en av gjestene. The time-traveller viser hvordan han har regnet ut at det finnes fire dimensjoner, der tid er den fjerde dimensjonen. Han kommer så med en modell han har bygget av tidsmaskinen og får denne til å forsvinne i løse luften. Han sier at modellen har reist i tid.

Uken etter møter vi igjen en gruppe gjester som er invitert til middag. Noen er de samme som uken før og noen er nye. Gjestene finner en lapp der the time-traveller har skrevet at hvis han ikke er der til klokken 7 så må de bare begynne å spise. Gjestene gjør så, frem til en pjuskete og ustelt time-traveller står i døren og forteller han er sen fordi han har reist i tid. Han er sulten og får spise før han vil fortelle hva som har skjedd. Han sier han vil fortelle sin historie uten å bli avbrutt.  Det som følger er en reise inn i fremtiden fortalt i første person.

The time-traveller beskriver hvordan han reiser til år 802 701. Der møter han to raser som han etterhvert forstår, eller egentlig selv tenker, har utviklet seg fra arbeiderklassen og overklassen. Eloi er dem han får først kontakt med. De er vennlige, små og vakre vesener:

He was a slight creature – perhaps four feet high – clad in purple tunic, girdled at the waist with a leather belt. Sandals or buskins – I could not clearly distinguish which – were on his feet (…) He struck me as being a very beautiful and graceful creature, but indescribably frail. His flushed face reminded me of the more beautiful kind of consumptive – that hectic beauty of witch we used to hear so much.

De er ganske så forsvarsløse og redde for mørket.

Allerede etter den første turen han tar rundt i området har noen tatt tidsmaskinen hans. Han blir noe frenetisk i letingen men finner etterhvert ut at den er flyttet inn i sokkelen til en stor statue av Sfinksen. Han får ikke opp dørene og forstår heller ikke hvordan disse små vesene har flyttet den. Han leter etter verktøy for å få åpne dørene, men finner ingen, heller ingen maskiner eller noe form for måte Eloi kan lage klærne sine. De spiser bare frukt og sover i store saler i de eneste bygningene som finnes.

Han finner noe som ligner luftekanaler som går ned i bakken. Og mens han undersøker den ene får han det første glimtet av den andre rasen. Disse kalles Morlocks:

My impression of it is, of course, imperfect; but I know it was a dull white, and had strange large greyish-red eyes; also that there was flaxen hair on its head and down its back. — gradually, the truth dawned on me: that Man had not remained one species, but had differentiated into two destinct animals.

Denne rasen, finner han ut, lever under jorden. De kommer bare ut om natten. Da fanger de til gjengjeld de av Eloi de kan få tak i og bruker dem til mat.

På Wikipedia blir ordene Eloi og Morlock forklart. Eloi er flertall for Elohim, som er små guder i Det gamle Testamentet. Ordet Morlock er litt mer uklart, men kan referere til den Kanaanittiske guden Moloch som er forbundet med barneoffringer.

The Time Machine er en liten bok på bare 118 sider. Det er ikke så uvanlig for tiden den er skrevet i. Den inneholder også endel ord som ble brukt i Viktoriatidens England. Ord som ikke brukes lenger og som jeg måtte slå opp. Likevel var språket nydelig og enkelt å lese. En ser virkelig for seg de små Eloiene, deres lek i elven, latter og uanstrengte livsform. Jorden er grønn og frodig, varm og ganske tørr med bare noen få bygninger iblant store mengder trær og busker. Jeg er glad jeg endelig tok meg tid til å lese denne boken. Den anbefales.

time machine

The time machine from the 1960 George Pal adaptation of H.G. Wells’s “The Time Machine”.

Smakebit ~ Vilette

20 søndag jan 2019

Posted by astridterese in Ukategorisert

≈ 23 Comments

Tags

1800-tallet, Charlotte Brontë, smakebit på søndag, vilette

Smakebit på søndagGod søndag! Du finner smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

Jeg har lest bibliotekbøker de siste dagene fordi jeg har hatt dem litt lenge og nå er det (virkelig) på tide å levere dem. Jeg er litt håpløs av og til i det å ikke komme igang når jeg får hjem en bok og derfor ofte må forlenge lånetiden. Har du det sånn?

Det er forresten ikke bare bibliotekbøker jeg er sen med. Noen ganger kan jeg begynne på en bok og så blir den liggende uten at jeg kommer videre. I dag skal jeg lese i en bok jeg har på Kindelen, som jeg, ifølge Goodreads, begynte på 11.juni i fjor! Da må jeg ofte lese litt om igjen slik at jeg kommer inn i handlingen. Boken er Vilette av Charlotte Brontë.

Smakebiten er en beskrivelse av en datter som legger seg syk, og er en typisk beskrivelse fra tiden boken ble skrevet i (1853):

No sooner did Fifine emerge from his hands than Désirée declared herself ill. That possessed child had a genius for simultation, and captivated by the attentions and indulgences of a sick-room, she came to the conclusion that an illness would perfectly accommodate her tastes, and took her bed accordinly. She acted well, and her mother still better; for while the whole case was transparent to Madame Beck as the day, she treated it with an astonishingly well-assured air of gravity and good faith.

Fra forlaget:
With her final novel, Villette, Charlotte Brontë reached the height of her artistic power. First published in 1853, Villette is Brontë’s most accomplished and deeply felt work, eclipsing even Jane Eyre in critical acclaim. Her narrator, the autobiographical Lucy Snowe, flees England and a tragic past to become an instructor in a French boarding school in the town of Villette. There, she unexpectedly her feelings of love and longing as she witnesses the fitful romance between Dr. John, a handsome young Englishman, and Gineva Fanshawe, a beautiful coquette. The first pain brings others, and with them comes the heartache Lucy has tried so long to escape. Yet in spite of adversity and disappointment, Lucy Snowe survives to recount the unstinting vision of a turbulent life’s journey – a journey that is one of the most insightful fictional studies of a woman’s consciousness in English literature.

Kort om: Slåttekar i himmelen av Edvard Hoem

22 onsdag apr 2015

Posted by astridterese in Historisk, Norske romaner

≈ 4 Comments

Tags

1800-tallet, historisk, jordmor på jorda, mors og fars historie, nord-dakota, romsdalen, slåttekar i himmelen

Slåttekar i himmelen er skrevet av Edvard Hoem. Den er en del av samlingen som omfatter Mors og fars historie, Jordmor på jorda og Heimlandet Barndom. Den siste hentet jeg akkurat på biblioteket og de to første har jeg lest.

Slåttekar i himmelenSlåttekar i himmelen handler om Edvard Hoems oldefar Knut Nesje, men også om hans svigerinne. Det vil si Edvard Hoems grandtante, Gjertine. Hun og familien utvandret til Nord Dakota. Knut Nesje var slåttekar og dreng på en litt større gård, mens han leide jord til et lite bruk til seg selv. Han var gift, men kona døde tidlig og han satt igjen med sønnen Hans. Da Hans var 14 år møtte Knut, eller Nesje som de kalte ham, Serianna. De havnet veldig fort i høyet og det ble snart klart at de måtte gifte seg. Hans syntes ikke noe om det og flyttet til onkelen sin. Serianna og Knut fikk fire barn, tre gutter og en jente. Den eldste var selvstendig og gikk sine egne veier og den neste utvandret til Amerika etter at han ble konfirmert. Han dro til Gjertine og hennes familie. Det er historien til den tredje, Anton Edvard som var den sterkeste. Han ble sendt til Seriannas søster og mann for å vokse opp hos dem fordi de ikke selv hadde barn. Hvis jeg har forstått alt riktig var det denne gutten som ble Edvards bestefar.

Edvard Hoem har et så vakkert språk. Det er nydelig å lese og gir et fint innblikk i livet både i Norge og i Amerika i siste halvdel av 1800-tallet. Det var et hardt liv. Både å jobbe for andre mens en prøvde å dyrke sin egen jord, og å komme til Amerika uten noe mer enn det en hadde klart å karre med seg. Men menneskene i denne boken er utrolig arbeidsomme og flinke i det praktiske. Jeg tenkte litt på hvordan dette livet hadde vært for meg og er glad for at jeg er født da jeg er født. Jeg er odelsjente, men heldigvis solgte foreldrene mine gården. Det hadde ikke vært et liv for meg.

Kort om: Jordmor på jorda av Edvard Hoem

20 mandag apr 2015

Posted by astridterese in Historisk, Norske romaner, Romaner

≈ 5 Comments

Tags

1800-tallet, christiania, Edvard Hoem, jordmor på jorda, molde, norge, romsdalen

Jordmor på jorda er en historisk roman skrevet av den norske forfatteren Edvard Hoem. Den handler om forfatterens tipp oldemor. Hoem har skrevet flere bøker om sin familie. Den første jeg leste var Mors og fars historie om Hoems foreldre. Så denne, og nå holder jeg på med Slåttekar i himmelen om Hoems oldefar. Den siste romanen i denne “serien” er Heimlandet. Barndom som handler om Hoems egen oppvekst.

Jordmor på jordaI Jordmor på jorda møter vi Martha Kristine Andersdatter Sør-Nesje, til vanlig kalt Kristine eller Stina. Hun var en intelligent datter av en skomaker, som ville mer med livet sitt enn å bli husmannskone. Før forordet står det;

– Oldemor Kristine, sa far, – ho gjekk til Christiania for å bli jordmor. – Og så gjekk ho heim igjen, sa eg. – Ja, så gjekk ho heim igjen og var jordmor, i minst femti år.

Kristine bodde i Romsdalen. Der fikk hun et godt forhold til presten og det var gjennom han hun ble anbefalt til jordmor-opplæring. Først dro hun til Molde og gikk på et seks ukers kurs. Men på denne tiden, vi er i rundt 1820, var det kvinnene selv som tok i mot barn. De hadde ingen bruk for jordmor (trodde de). Så for å overbevise dem om at hun kunne det hun drev på med gikk hun til Christiania og til jordmor-opplæringen der. Da hadde hun selv fått et barn med en mann hun ikke var gift med, giftet seg med sin barndomskjæreste og fått et barn med han som døde, så det måtte være tøft å dra. Men en av grunnene var også at hun mistet sitt eget barn. Det ble sett skeivt på en jordmor som ikke kunne beholde barnet sitt.

Dette var en svært interessant historisk roman. Jeg visste virkelig ingen ting om jordmødre i Norge på 1800-tallet og her lærer vi mye. Men samtidig er dette en roman om hvordan mennesker hadde det, om menn som dro i krigen, om barn som døde og om uår da det ikke var mye å spise. Det er en tynn roman, men skrevet i Hoems vakre språkdrakt og som sagt en av flere bøker om hans familie. Sammen utgjør de et vakkert bilde.

Finne ly

10 lørdag jan 2015

Posted by astridterese in Bøker, Norske romaner

≈ 4 Comments

Tags

1800-tallet, Aina Basso, angst, finne ly, kvinners rettigheter, psykisk sykdom, romani, romanifolket

Jeg har meldt meg på Bokhyllelesing i år. Biblioteket mitt er kanskje ikke så velutstyrt på alle måter og viser klart frem hvilke sjangere det er denne leseren leser. Men det er likevel ikke så vanskelig å finne bøker som passer til kriteriene. I denne første runden skulle vi finne en bok med grønt omslag, og da valgte jeg Finne ly av Aina Basso.

Jeg er veldig glad i Aina Bassos bøker. Hun har skrevet Ingen må vite, Fange 59. Taterpike og Inn i elden før Finne ly. Basso er historiker, så bøkene hennes tar utgangspunkt i historiske hendelser i Norge og spinner en historie rundt dem. I denne boken har hun latt to stemmer fortelle historien.

Finne lyI Finne ly møter vi Hanna som er av romani-slekt. Hun har klart å rømme fra tukthuset i Christiania og søker tjeneste hos en bonde som nettopp har mistet kona si. Vi befinner oss på Finnskogen i 1849 og det reisende folket er uglesett og forfulgt. Hanna får et godt øye til den yngste sønnen på garden, Johannes. Samtidig som den eldste gjerne vil opp i sengen hennes. Dette skaper en konflikt mellom brødrene, som forsterker følelser som allerede var der.

Det jeg sitter igjen med etter å ha lest boken handler mye om hvordan det var å være kvinne før kvinner fikk rettigheter. Det skaper assosiasjoner til for eksempel India, og hvor rettsløse og hjelpeløse kvinner der er mot menn som vil forgripe seg på dem. Jeg leste en artikkel om hvordan kvinner ble befølt i offentligheten i land der kvinner ikke har de samme rettigheter som oss, og det var sterk lesning. Slik er det også for Hanna, og hun må bevege seg forsiktig både som tjenestejente og som reisende.

Samtidig er Johannes historie ganske sterk. Han har veps i hodet sier han. Det er også et ekorn han ser som han ikke får tak i, og han er redd for å gå for langt fra huset. Det er klart at han må ha en form for psykisk sykdom, og angst. Denne sykdommen tror jeg det er som blir hans undergang.

Aina Bassos bøker er sterke. De forteller om ting som har vært, men også om ting som gir gjenlyd i vår hverdag. Samtidig er de utrolig lærerike. Gjennom bøkene hennes har jeg lært om hvordan romanifolket hadde det i dette landet, om heksebrenning og om kvinners liv. Hannas historie er en historie som griper deg, som gjør at du ønsker å forandre ting. Som forteller om hvor viktig det er å gi mennesker rettigheter. Og at det ikke spiller noen rolle hvilken slekt du kommer fra, vi er mennesker alle sammen. Jeg forteller med vilje ikke mer av historien til Hanna og Johannes. Jeg tror det er viktig at du leser den selv.

Finne ly har jeg fått av Samlaget.

Skyldfolk av Octavia E. Butler

15 onsdag okt 2014

Posted by astridterese in Boktema, Fantasy, Historisk, Sci-fi

≈ 2 Comments

Tags

1800-tallet, fantasy, historisk roman, Maryland, Octavia E. Butler, sci fi, science fiction, skyldfolk, slaver, slavetiden

Skyldfolk er en fantasy- og en historisk roman skrevet av den kjente amerikanske science fiction forfatteren Octavia E. Butler. Butler ble som barn diagnostisert med dysleksi, og startet sin fascinasjon for science fiction allerede i 12-års alderen. Hun skrev små fortellinger fra hun var 10, men da hun så en meget dårlig sci-fi film (Devil Girl from Mars) bestemte hun seg for at dette kunne hun gjøre bedre. Hun har fått en lang rekke priser for bøkene sine, blant annet Nebula og Hugo Awards. Skyldfolk er den første romanen av Butler som er blitt oversatt til norsk.

SkyldfolkI 1976 opplever en ung, svart kvinne kalt Dana at hun forsvinner fra livet sitt og dukker opp i 1819. Der redder hun en ung gutt fra å drukne, og så er hun tilbake i 1976. Hun holder på med å flytte sammen med den hvite kjæresten sin, Kevin da alt dette skjer. Og forståelig nok er både Dana og Kevin skremt og oppskaket. Det tar ikke lang tid før Dana forsvinner igjen (og redder gutten fra en brann), denne gangen er hun borte lenger, i flere dager for henne, men det viser seg å være tre minutter i 1976. Denne gangen får hun vite at guttens navn er Rufus og at hun befinner seg i Maryland. Fem ganger til skjer det samme. For hver gang er Rufus blitt eldre, og for hver gang må hun redde ham fra å dø, og for hver gang er hun borte lenger. Dana finner ut at Rufus er far til den første kvinnen som står i Danas familiebibel og at hvis hun ikke redder Rufus frem til han skaper denne datteren så vil hun slutte å eksistere.

Men det er ikke lett for en moderne ung svart kvinne å leve i Maryland på 1800-tallet. Alle andre svarte rundt henne er enten slaver eller frikjøpte tjenere. Hun må også jobbe på kjøkkenet, med vasken, servering og så videre hvis hun skal overleve i denne tiden. Rufus forstår at det er noe spesielt med henne, men faren hans er en brutal godsherre som ikke tåler at slavene tar seg friheter. Og to ganger blir Dana pisket. Den ene gangen hun drar til Maryland holder Kevin så fast i henne at han blir med. Men de befinner seg ikke på samme sted når Dana drar tilbake, så han blir latt igjen.

Denne boken handler da selvfølgelig om tidsreiser. Det er slik Dana, og Kevin, drar til Maryland. Men mest av alt handler den om slaver og slavetiden. Den gir et fantastisk flott bilde av hvordan livet var for den svarte delen av befolkningen. Godsherren i denne boken var nok ikke blant de verste en kunne oppleve. Men likevel var livet svært hardt. Verst var det for åkerarbeiderne som bodde i skur og som ble pisket til å jobbe fortere. Kvinnene på kjøkkenet hadde det best, men selvfølgelig allikevel hardere enn vi kan forestille oss. Mest av alt hadde de absolutt ingen rettigheter. Ingen mulighet til selv å bestemme over sine liv.

Dette er en god bok om slavetiden i USA. Tidsreisene er en så liten del av det at du ikke trenger bry deg om dem, men samtidig gir det at en moderne kvinne kommer dit en annen synsvinkel. Og en mulighet til å sette ting litt på spissen. Hun vil lære slavene å lese, men oppdager at både godsherren og sønnen hans nesten ikke kan lese og skrive selv. Det blir også satt lys på pengebruken til husfruen, og at slaver kunne bli solgt fordi husfruen ønsket seg noe ny pynt til stuen. Romanen er grotesk, skrekkelig og nesten uforståelig. Men samtidig nydelig, stemningsfull og meget lærerik.

Skyldfolk har jeg lånt på biblioteket.

februar 2019
M T O T F L S
« jan    
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728  

Jeg leser nå

The haunting of Hill House

Sengelektyre

Stella polaris

E-bok

Villette

Elidas 1001-bøker lesesirkel

Neuromancer

Ekstrabok

Gode varsler

Lydbok

Himmelfall

my read shelf:
Astrid Terese's book recommendations, liked quotes, book clubs, book trivia, book lists (read shelf)

Mitt lesemål

2019 Reading Challenge

2019 Reading Challenge
Astrid Terese has
read 0 books toward
her goal of
200 books.
hide

0 of 200 (0%)
view books

Tegneserier

 

7 / 50 books. 14% done!

E-bøker

 

2 / 30 books. 7% done!

Lydbøker

0 / 5 books. 0% done!

1001-bøker

 

1 / 12 books. 8% done!

Betraktninger på Facebook

Følg oss

  • Instagram
  • Facebook
  • Goodreads
  • Twitter
  • Pinterest
  • Google +
  • E-post

Blogger jeg følger

RSS Beathes bibliotek

  • Uten personlig ansvar av Lena Andersson

RSS Bentebing’s weblog

  • Usynlighetens historie

RSS BokBloggBerit

  • Bokhyllelesing: Atten grader minus av Stefan Ahnhem

RSS Bok-Karete

  • Ester Nilsson, I miss you!

RSS Bokstavelig talt

  • Lesemål 2019

RSS Boktanker

  • Bokyllelesing: Tomas Espedal

RSS Bokstaver, bøker & bokhyller

  • Jordmor på jorda- Huset under Blåhammaren av Edvard Hoem

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Drømmeveversken

  • «Thorn Jack» av Katherine Harbour

RSS Ebokhylla mi

  • Michael Connelly og jeg = leseboble

RSS Elikkens bokhylle

  • Slektshistorie: Overleveren

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Mens vi venter - drømmebokbloggerprisen 2018

RSS Hanna Mathildes kulturkrok

  • ndjslcncalnk

RSS I bokhylla

  • Slå på ring av Frode Eie Larsen - et rolig sted med mørke hemmeligheter

RSS I Ninas bokverden

  • Lesemål 2019

RSS Jeg leser

  • The Stranger Diaries ~ Elly Griffiths

RSS Labbens bokblogg

  • Dewey’s Readathon – oktober 2018

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Jeg er på Instagram!

RSS Min bok- og maleblogg

  • Nikolaj S. Leskov: Den fortryllende vandringsmann (Roman) Bokhyllelesing februar.

RSS My first, my last, my everything

  • Norsk røyndom: "Eg snakkar om det heile tida" av Camara Lundestad Joof

RSS Moshonista

  • 2019: UKE 8

RSS Solgunn sitt

  • Maria Kjos Fonn : Kinderwhore : Aschehoug : 240 sider

RSS Så rart

  • En begivenhetsrik uke i Glenn Johansens liv: morsomt og varmt om noe ganske trist

RSS Tine sin blogg

  • Om muser og menn av Marta Breen

RSS Tones bokmerke

  • Historien om en anstendig familie av Rosa Ventrella – historien om et fattigkvartal det gamle Bari

RSS Tulleruska’s World

  • Har de udøde sjel?
bokblogger

Profile for englene

Siste kommentarer

  • astridterese til Stella Polaris av Myriam H. Bjerkli
  • Tine til Stella Polaris av Myriam H. Bjerkli
  • Stella Polaris av Myriam H. Bjerkli | Blopp.no til Lille Linerle
  • Stella Polaris av Myriam H. Bjerkli | Betraktninger til Lille Linerle
  • Boklysten til Smakebit ~ Neuromancer

Jeg støtter

Populære norske blogger

Blogglisten hits

Topp @ BareBlogg.noTopp @ BareBlogg.no

toppliste for bloggere - ToppBlogg - Norsk Toppliste

Blopp.no

Abonner via epost



Created by Webfish.

Meta

  • Logg inn
  • Innlegg RSS
  • Kommentarer RSS
  • WordPress.org

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder blogg boken på vent Boktema bøker Charles Dickens det mørke tårn Dikt Douglas Adams england familie fantasy favorittforfatter film Haruki Murakami Humor J.R.R.Tolkien jul kjærlighet krim kriminalroman musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie the broke and the bookish thriller topp 10 ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.

Vi bruker cookies på våre nettsider. Dette handler, som du kanskje allerede har skjønt, ikke om søte småkaker – et mer beskrivende norsk ord for cookies er informasjonskapsler. En cookie er en liten tekstfil som lagres på nettleseren din når du besøker våre nettsider. Fortsetter du å surfe på våre sider, regner vi med at dette er OK for deg.Ok