Tag Archives: krim og spenning

Krim lest i 2020 #3

04 onsdag mar 2020

Posted by in Bøker, Krim, Thriller

≈ 4 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , ,

To av bøkene i dette innlegget har jeg fått som leseeksemplar. Men det jeg skriver om dem er bare mine egne tanker. Bare deg har jeg fått fra Cappelen Damm og Stråmann av Vigmostad Bjørke. Den siste, Barcode, har jeg lånt på biblioteket.

Bare deg av Ninni Schulman

Bare degBare deg handler om Iris og Pål. Den er en meget spennende thriller, og man er ikke sikker på hva som egentlig skjer. Det kan både være at alt er bokstavelig, og det kan være at ting blir holdt tilbake slik at alt egentlig er motsatt av hva som blir fortalt. Svaret på det får du ikke før på de siste sidene av romanen. Bare deg er med andre ord en meget godt skrevet thriller.

Vi møter Iris på jobb der hun setter sammen tekst og bilder blant annet til kataloger. Hun har fått et nytt og spennende oppdrag som betyr mye for henne. Pål er på sykehuset etter at han har måttet amputere hele det ene beinet. Han øver på å gå med protese samtidig som han forteller om forholdet til Iris. De to møter hverandre tilfeldig da Iris punkterer med bilen og Pål skifter dekk for henne. Han jobber i billettluken på T-banen og de har sett hverandre der før. Hjelpen bli takket med en avtale om å spise sammen.

Iris side av historien blir fortalt kronologisk fra før hun møter Pål. Først forteller hun om jobben, vennene og hvordan hun har det. Så kommer det å forelske seg i Pål og forholdet deres. Fordi hun forteller etter som romanen skrider frem og han ser tilbake på det som skjedde samtidig som han forteller fra sykehuset blir vi usikre på hvor Iris er i nåtid. Hun er ikke på sykehuset, for Pål forteller om besøkene han får. Og vi lurer på om det kan ha skjedd henne noe. Hvorfor måtte for eksempel Pål amputere foten? Har det vært en ulykke der Iris ble drept?

Vi får ikke svar på dette før på de siste sidene. Boken bygger seg opp mot et klimaks og gjør det på en mesterlig måte. Det er en ting som skjærer litt i ørene. En episode som man tenker kom litt for mye ut av det blå og som er usannsynlig. (Som jeg ikke synes jeg skal sette ord på fordi det ødelegger for den spenningen forfatteren bygger på). Men ellers henger boken og historien godt sammen. Jeg liker Ninni Schulmans kriminalromaner og hun har også skrevet en god thriller.

Stråmann av Tore Aurstad og Carina Westberg

StråmannStråmann er en spennende miljø-krim. En sjanger som skulle være virkelig aktuell i disse dager. Hovedpersonen er Robert Vinter. Han jobber som oversetter og språkvasker og i det boken begynner blir det oppdaget at han har brukt en engelsk utgave med mange feil da han skulle oversette en spansk roman, og boken blir trukket av forlaget. Dette setter ham i en vanskelig situasjon, så da forfatteren Pål Hansson ber han være den som egentlig skal skrive en bok om Raumerbanen, som så skal gis ut med Hansson som forfatter så slår han til fordi han trenger pengene.

På vei til et møte med forfatteren kjører han forbi gjenvinningsanlegget RAMS og en svær eksplosjon inne på anlegget. Det er der faren hans jobber og i sjokket glemmer han at faren er sykemeldt. Politiet mistenker at noen forårsaket eksplosjonen med vilje og mistanken går mot sjåføren av tankbilen som eksploderte, Roald Tveten, og mot faren til Robert Vinter.

Hansson har for lenge siden skrevet en roman som helt tydelig er bygget på Reiulf Haug, sjefen for gjenvinningsanlegget. Og nå finner Vinter ut at Hansson muligens skriver på en dokumentar om samme person og at det er derfor han trenger at Vinter skriver boken om jernbanen. Men Vinter er mer interessert i hva sjefen på gjenvinningsanlegget står bak av miljøsynder enn en gammel jernbanestrekning. Et byggefelt rett ved der foreldrene bor er for eksempel bygget på et gammelt avfallsdeponi og det siver gass opp fra det som helt tydelig er ulovlig dumping av giftige stoffer. Beboerne i byggefeltet får ikke solgt husene sine på grunn av dette og blir syke hvis de blir boende. Haug har med andre ord satt dem i en forferdelig situasjon.

Stråmann er spennende, men den når ikke helt opp blant det beste jeg har lest i denne sjangeren. Jeg liker at miljøkriminalitet tas inn i bøker som utgis, det er et viktig tema som godt kan belyses i ulike sjangere. I begynnelsen av Stråmann står det at dette er en Robert Vinter roman, så jeg regner med at den er første bok i en serie. Tidligere skrev Aurstad og Westberg tre gode kriminalromaner fra Kristiania rundt 1900, så det er et stort hopp til dagens miljø-problemer. Det kan godt være at de trengte en innkjøring, slik at neste bok blir bedre. Jeg skal uansett lese den.

Barcode av Terje Bjøranger

Barcode Barcode er den første kriminalromanen om politietterforskeren Charlie Robertsen ved Oslo politikammer, skrevet av Terje Bjøranger og gitt ut i 2017. Den neste heter Business og kom ut i fjor. Charlie Robertsen er en dedikert etterforsker som har en tendens til å gå litt hardhendt til verks når han forhører kriminelle og det skaper problemer for ham. Han er omringet av en fast gjeng kolleger, det vil si at vi bare trenger å lære noen få navn og det gjør at det er lett å holde oversikt over dem.

I Barcode blir en ung kvinne funnet drept, kledt i en politiuniform. Hun er også nettopp tatovert med en stor og svært detaljert tatovering. Etterforskningen går raskt i retning av at hun er et trafficking-offer og både Charlie og kollegene hans må dukke ned i et belastet miljø i hovedstaden. Tidlig i boken blir den kollegaen Charlie er mest glad i, Mia, skutt av en kriminell og jakten på ham involverer hele Europa. Alt de vet er at han mest sannsynlig tilhører samme miljø som den unge kvinnen som ble drept, men de klarer likevel ikke finne noen sammenhenger mellom de to. Det de finner er narkotika, våpen og prostitusjon. Og flere mennesker som blir utnyttet.

Vi får også høre om en toppolitiker fra Arbeiderpartiet som hopper foran toget. Merkelig nok så legger han igjen en konvolutt med bilder på perrongen. På et av bildene finner Charlie sjefen sin, og ordet Skvadron. Charlie er helt sikker på at dette dødsfallet også hører sammen med resten av det denne boken handler om, men det er ikke noen av de andre som er enig med ham. De er helt sikker på at dette var et selvdrap. Men vi vet at i sånne tilfeller har hovedpersonen som regel rett.

Barcode er spennende, selv om midten er litt omstendelig og en synes politiet løper litt mye i ring. Men så smeller det og ting skjer veldig fort. Boken er totalt sett virkelig god og den anbefales.

Når gjøken galer, Silkeormen og Ondskapens kall av Robert Galbraith

21 mandag nov 2016

Posted by in Bøker, Krim

≈ 4 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , ,

nar-gjoken-galerJeg abonnerer på Storytel og der kommer ofte bøkene fortere på engelsk og svensk enn på norsk. Når det da er noen bøker jeg virkelig gleder meg til å lese blir det på de språkene som er tilgjengelige – denne gangen svensk. Ikke det, de var sikkert tilgjengelige på engelsk og, men det var på svensk jeg la merke til dem. Bøkene jeg snakker om er Når gjøken galer og Silkeormen.

De er skrevet av Robert Galbraith, som er et pseudonym brukt av den kjente forfatteren Joanne K. Rowling. Hun sier på sin egen nettside at hun valgte å bruke et pseudonym for å få starte med nye ark. At bøkene ikke skulle selge fordi hun var J.K. Rowling, men fordi de var gode. Hun ble lei seg over at folk så fort fant ut at det var hun som stod bak. Men vil fortsette å skrive krim under pseudonym for å holde de to sidene ved hennes arbeidsliv adskilt. Det har også kommet ut en tredje bok, Ondskapens kall. Den leste jeg på norsk.

Bøkene er både gode og spennende. De handler om privatdetektiven Cormoran Strike. Han har silkeormentidligere vært soldat og mistet det ene benet i strid, og bruker derfor protese. Han har vært i et langt av og på forhold med en rik kvinne. Men kom til et punkt der han ikke klarte mer av nettopp det at forholdet var av og på. Dette skjer helt i begynnelsen av Når gjøken galer, som er første bok. Rett etterpå søker han etter en ny sekretær gjennom et vikarbyrå, og den som kommer inn døren er Robin Ellacott.

Robin er forlovet med en fremgangsrik forretningsmann, som rynker på nesen av at Robin skal jobbe på kontoret til en privatdetektiv, når hun kan få en mye bedre betalt jobb i «The city» – Londons finansdistrikt. Men for Robin er det drømmejobben, hun har alltid ønsket å være privatdetektiv. Men det er ikke slik at Strike slipper henne inn bak kulissene. Hun får en plass på «forværelset» og tar seg av post og koking av te-vann. Litt etter litt klarer likevel snarrådige Robin å overbevise Strike om at hun også kan etterforske. Hun er blant annet en briljant sjåfør – har tatt kurs i utrykningskjøring, og hun kan selvforsvar. Det viktigste er likevel at hun er en intelligent kvinne med god fantasi.

Ondskapens kallDe to utvikler forholdet sitt i løpet av de tre bøkene og Robin får være med på stadig mer. I den siste boken blir hun til å med rammet av den de etterforsker. Den store bakdelen av å skrive om tre bøker i serie på en gang er at man igrunnen ikke kan si noe som skjer etter begynnelsen av bok 1. Vel, av de viktige sakene hvertfall. Så jeg må stoppe nå før avsløringene kommer trillende ut. Det jeg kan si er at dette er virkelig gode bøker. Du får en umiddelbar god følelse for Strike og Robin og du heier dem gjennom bøkene. Rowling skriver godt, og bøkene er virkelig godt oversatt, så her er det bare å skaffe seg bok 1 med en gang.

Når gjøken galer og Silkeormen hørte jeg på Spotify og Ondskapens kall fikk jeg av Cappelen Damm.

Lagre

Bålet av Pål Gerhard Olsen

02 onsdag des 2015

Posted by in Norske romaner

≈ 6 Comments

Tags

, , , , , , , ,

BåletBålet er den 20. romanen Pål Gerhard Olsen har utgitt. På fremsiden står det roman, men den kan også leses som en kriminalroman. Olsen har vekslet mellom å skrive romaner og kriminalromaner i sin litterære karriere og har også skrevet en rekke barne og ungdomsbøker. Likevel hadde jeg gått glipp av denne forfatteren.

Jeg vet ikke hvorfor jeg begynte å lese Bålet. Jeg kan ikke huske at jeg har lest om den hverken på en annen blogg eller i avisen. Men jeg er veldig glad for at jeg gjorde det. Dette er en nydelig roman. Kritikeren i Aftenposten (Ellen Sofie Lauritzen) er ikke enig med meg. Men jeg klarer heller ikke se romanen fra samme vinkel som det hun klarte. Selvfølgelig er det kritikeren sier om det tekniske riktig. Der er endel ord og utrykk brukt som enten er for store for munnen som sier dem, eller, jeg mener egentlig at noen av tenåringene i denne boken snakker poetisk vakkert og det gjør ikke tenåringer. Jeg irriterer meg også over (som kritikeren) bruken av tre prikker i setningene. Men for meg er det først og fremst fordi mannen min har hatt den uvanen i mange år. «Kommer til å falle helt … i dass», «De gråter … Jentene gråter». Du ser hva jeg mener.

Men over til det vi er uenige om. Og begynner med handlingen. Denne romanen handler i første rekke om en gruppe tenåringer og læreren deres i en periode på 80-tallet. Vi følger tenåringene i ulike kapitler og de forteller hver sin historie. Samtidig som de forteller fasetter av en felles historie. Håvard er 14 år og har sukkersyke. Foreldrene hans bryr seg overhodet ikke og han må selv handle inn matvarer og koke sin egen mat for å holde seg til dietten legen har satt opp. Han må også sette sine egne sprøyter og passe sitt eget blodsukker. Han er en spesiell person, han kler seg med gamle klær han har funnet på loftet og han tar bilder av alt og alle med kameraet sitt. Han er også den typen som stikker nesen sin i alt mulig og som derfor lærer mange hemmeligheter. Han finner frem til Salem i bygda og blir en kristen. I tankene sine er han ren men dømmer andre for ikke å være rene. En dag blir han funnet død i elven. Dette er kriminaldelen av romanen. Vi møter også disse ungdommene i nåtid – tretti år senere, i begravelsen til en av dem og da nøstes historien opp. Da får vi vite hva som egentlig hendte. Samtidig med at de voksne tenåringene forteller om sine liv i dag.

Romanen er på mange måter en studie i liv med store mangler. Her er misbruk på flere ulike måter, smugling, smerte og depresjon. Her er en gruppe tenåringer som skal bli voksne uten noen å guide seg. Læreren er en god støtte for flere av dem. Han har adoptert en gutt som heter Stig, og som er litt eldre enn de andre. Men som har en sentral rolle i romanen. Stigs søster heter Mona og er adoptert av en annen familie i bygda. Forholdet dem imellom er preget av sinne og psykisk, om ikke terror, så iallefall press. Det er noen som må gi Stig alt dette mørke han har i seg og vi begynner å forstå at læreren ikke er det glansbildet alle tror på. Helt, helt i begynnelsen leser vi om da Stig og Mona var små, før de ble adoptert. På en måte har det betydning for det som skjer senere.

Som en kuriositet har forfatteren i romanen løst Isdalsmysteriet. En kvinne ble funnet brent og død i Isdalen ved Ulriken, Bergen, på 70-tallet. Det ble konkludert med at hun tok selvmord. Men i romanen får du en helt annen forklaring.

Jeg leste denne romanen så sakte. Jeg gjør normalt ikke det, jeg har et høyt lesetempo. Men denne romanen måtte jeg lese sakte og nyte. Noen ganger gikk jeg også tilbake noen setninger for å lese på nytt igjen. Bålet var rett og slett en glede å lese. Jeg synes at boken var svært godt skrevet, det var lett å følge de ulike tenåringene både bakover og fremover i tid. Det er bare 8 av dem totalt sett. Hver av dem hadde et så spesifikt liv at stemmen deres ble tydelig på bakgrunn av de andre, så jeg var ikke i tvil og hvem som var hvem og hvilken historie som hørte til hvem (kritikeren i Aftenposten sier hun var i tvil). Dette er en roman jeg virkelig anbefaler. Det er nesten som den skulle vært obligatorisk lesning før bokbloggerprisnominering. Men uansett håper jeg dere ser den og leser den!

Denne boken har jeg fått av Gyldendal

Boken på vent: Det som kom i posten i dag

06 tirsdag mai 2014

Posted by in Boktema

≈ 8 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , ,

Det er tirsdag og Boken på vent hos Beathes bokhylle.

I dag tenkte jeg å dele med dere bøkene som kom i posten (i dag). Begge to er bøker jeg har gledet meg til, om på to helt ulike måter. Jeg har gluten intoleranse om må derfor spise glutenfritt. Det er en utfordring i seg selv, spesielt utenfor hjemmets fire vegger selvfølgelig. Men også fordi glutenfritt mel oppfører seg på en annen måte en vanlig mel. Nå er jeg så heldig å være gift med en kokk, så det er ikke jeg som sloss med melet. Men jeg hører jo frustrasjonen. Men så hørte vi begge to om en Bak glutenfrittfantastisk bakebok for dem som må ha ting glutenfrie, og jeg var så heldig at Cappelen Damm sendte den til meg. Boken heter Bak glutenfritt og er skrevet av Karin Moberg og Oscar Målevik. I tiden som kommer blir det baking og smaking, og så skal jeg fortelle dere om boken etterpå.

Fra forlaget;

Stadig flere spiser glutenfritt. Enten fordi de har gluten- og/eller hveteallergi, eller fordi de ønsker å spise sunnere alternativer til hvetebakst. Og her er oppskrifter på blant annet brød, bagetter, knekkebrød, muffins, pai, boller, brownies, kaker og desserter som gjør det til en smakfull opplevelse å spise glutenfritt. Bokens vakre bilder og fine design gjør den også hyggelig å ha fremme på kjøkkenet. Forfatteren Karin Moberg har eksperimentert med glutenfrie oppskrifter i mange år, og driver et eget bakeri som kun selger glutenfritt bakverk. I denne boken har hun videreutviklet oppskrifter fra bakeriet, slik at du kan bake glutenfritt hjemme. Og disse bakverkene er så gode at de kan serveres til alle!

Den andre boken er noe helt annet, nemlig en ganske så mørk og dramatisk krim. Boken heter Den hvite veien og er skrevet av John Connolly. Jeg elsker bøkene hans og ble riktig så glad da Vendetta ville sende meg denne. Boken handler om den pensjonerte politimannen Charlie Parker. Han sluttet som politi da hans kone og datter ble drept, og har etter det viklet seg inn i den ene grusomheten etter den andre. Han har to venner jeg virkelig liker, et homofilt par som begge er leiemordere, og en venninne som også vikles inn i historien i blant. Men det er noe med Connollys måte å skrive på som ikke bare fremhever grusomhetene, men også sårheten og kjærligheten. De tre første bøkene heter; Det sorte hjertet, Mørkets arv og De som dreper.

Den hvite veienFra forlaget;

En ung, svart mann risikerer dødsstraff for drapet og voldtekten av Marianne Larousse, datteren til en av de rikeste mennene i staten. Alene og forhåndsdømt blir det opp til Charlie Parker å bevise hans uskyld, men det viser seg at drapssaken har dype røtter i fortidens udåder og noen ønsker både fortiden og Parker begravet. Den hvite veien er en mørk reise inn i USAs dystre fortid, en tid der en enkel piknik ved elvebredden kunne ende med galgen.

Jeg har noen bøker på hylla jeg må lese først. I stua er det Leserne i Broken Wheels anbefaler, og The adventures of Sherlock Holmes (som straks forfaller på biblioteket). Connolly får bli med meg i seng, men der må jeg først bli ferdig med Reykjaviknetter av Arnaldur Indridason. Men det er fremdeles et luksusproblem!

Hemmeligheten, Frostrøyk og Jordtårer av Frode Eie Larsen

24 fredag jan 2014

Posted by in Krim

≈ 9 Comments

Tags

, , , , , , , , , , ,

Hemmeligheten, Frostrøyk og Jordtårer er tre krimromaner skrevet av den norske forfatteren Frode Eie Larsen. Han er bosatt i Larvik og skriver krim basert i samme by. Jeg er der endel fordi svigerforeldrene mine bor i Sandefjord og jeg kan flere ganger følge ham når han beveger seg opp en gate og ned den neste. Mannen min leser bøkene nå og med hans lokalkunnskap blir det enda lettere å se for seg hvor de ulike hendelsene skjer.

HemmelighetenFrostrøykJordtårer

 

 

 

 

I Hemmeligheten møter vi Oskar Myhre som er en sentral person i alle de tre bøkene. Han jobber som journalist i Dagens Næringsliv og bor i Oslo sammen med samboeren sin Mona. Boken begynner med at en barndomskamerat av Oskar er død, det ser ut som selvmord, og han møter de tre mest sentrale barndomskameratene sine i begravelsen. Raskt blir det klart at det er noen som er ute etter gruppen med fire barndomskamerater. De opplever den ene etter den andre at noen prøver å drepe dem. Vi finner også ut at de fire bærer på en grusom hemmelighet.

I bok to; Frostrøyk fortsetter historien fra Hemmeligheten. Jeg leste dem som en samlepocket og det føles som om de to er samme bok. Nå har Oskar, av grunner jeg ikke vil avsløre, fått en ny venninne, Jessica. Og de to prøver sammen å løse det som startet i bok 1. Sentral blir også en godslig, og ganske så uorganisert politibetjent som heter Eddi Stubb. Men vi blir best kjent med han i neste bok som er Jordtårer.

Historien i de to første bøkene får sin avslutning i Frostrøyk og det er en helt ny sak Oskar, Jessica og Eddi Stubb tar fatt på i Jordtårer. Oskar har flyttet til Larvik og bor nå sammen med Jessica. En litt tilbakestående gutt finner noen bein og en hodeskalle gravd ned utenfor kirkegården og det må undersøkes om dette er et nytt eller gammel skjelett. Men så blir far til denne gutten, og nærmeste nabo til kirkegården, drept og Oskar og Jessica prøver både på egenhånd og med litt hjelp fra Eddi å løse saken. Selvfølgelig driver politiet på med det samme, men Eddi er svært villig til å dele opplysninger med Oskar.

Den nydelige tittelen; Jordtårer, kommer fra jord som faller ut av øynene på hodeskallen. Det er gutten som synes det ser ut som tårer.

Dette er tre både spennende og interessante bøker. Det kan godt være at det er litt mye lokalkunnskap i dem, men som utenforstående visualiserer en bare hvordan en tror det ser ut der forfatteren beveger karakterene så det drar ikke ned. En morsom detalj er også at i Larsens bøker jobber det en etterforsker som heter Jørgen Holst hos politiet i Larvik. Denne etterforskeren skriver tilfeldigvis krimbøker og er meget kjent og populær – Gjett hvem det kan være!

En ting som ble litt negativ for meg er den mengden fakta Larsen drar inn i historien. Han har stadige setninger med fakta om historie, musikk, geografi osv. Den og den byen har så mange innbyggere og er kjent for ditt og datt. Eller at Oskar hører på musikk og vi får fakta om musikeren og sangen. Det blir litt for mye. Det er greit med fakta, men ikke hele tiden.

Men jeg likte bøkene. Jeg er glad i krim og selvfølgelig da mest i god krim og jeg vil plassere disse bøkene der. Jeg synes Larsen har en fin utvikling både i språk og plott gjennom de tre bøkene, noe som også gjør at den siste, Jordtårer, er den beste. Det er fine og noen ganger nesten for spennende spenningskurver i disse tre bøkene. I den første, nesten så du ikke klarte sitte stille på stolen en stund. Med makabre hendelser tvinger Larsen oss til å nesten puste for karakteren. (Du vil forstå det etter du har lest den første boken). Vi besøker også Italia og Venezia for å få med karakterer som bor der. Larsen har vakre beskrivelser av en by jeg ikke har besøkt enda og selv om det også her er for mye fakta så maler han bilder av et vakkert sted med et nydelig språk og valg av bilder.

Disse tre romanene var jeg så heldig å få av Liv forlag. Tusen takk!

 

Hulemannen av Jørn Lier Horst

18 onsdag sep 2013

Posted by in Krim

≈ 13 Comments

Tags

, , , , , , , , ,

Hulemannen er skrevet av den etterhvert svært kjente forfatteren Jørn Lier Horst. Han vant både Rivertonprisen og Glassnøkkelen i 2012 for boken Jakthundene. Dette er den niende boken i serien om politimannen William Wisting. Jeg har lest dem alle sammen og gleder meg til hver nye bok.

HulemannenForlaget skriver;

Denne gangen kommer døden til Wistings eget nabolag. Bare tre hus bortenfor politimannens hjem har en mann sittet død foran et flimrende TV-apparat i fire måneder. Ingenting tyder på at det ligger noe kriminelt bak dødsfallet. Viggo Hansen var et menneske som ikke ble sett, selv om han levde midt blant andre. Dødsfallet får ingen overskrifter i avisene, men noe ved saken vekker nysgjerrigheten hos Wistings journalistdatter Line. Hun vil lage et nyskapende portrett av et helt ukjent menneske. Samtidig som Line setter i gang sine undersøkelser, får politiet melding om et annet dødsfall. En mann blir funnet på et hogstfelt, og han bærer preg av å ha ligget lenge. Et oppsiktsvekkende funn på den døde blir innledningen til en av de største menneskejaktene i norsk kriminalhistorie. Det eneste som kan hindre politiet i arbeidet er om pressen får nyss om det som er under oppseiling.

Dette er, som det også er i de foregående bøkene, en meget spennende historie. Jeg leste boken på sengen og det ble svært sent den siste natten fordi jeg ikke klarte ikke å legge den fra meg. Jeg opplevde at jeg leste fortere og fortere for å finne ut av hvordan det går til slutt. Horst holder på spenningsmomentet på en utmerket måte, samtidig som spesielt Wisting er en så sympatisk karakter at en ønsker å bruke tid sammen med ham.

I denne historien har Wisting hovedrollen, men han må dele den med sin datter Line. Hun er journalist i VG og bor hos sin far mens hun skriver om naboen deres, Viggo Hansen. Han satt død i fire måneder før noen fant ham og Line drar rundt til de menneskene som har hatt noe med Hansen å gjøre for å få et bilde av hvordan livet hans har vært. Imens jobber Wisting med et sak hvor en mann er funnet under et tre. Også denne mannen har ligget død i mange måneder. I lommen til mannen finner de et program med fingeravtrykkene til en amerikansk seriemorder og da kommer FBI flyvende fra USA så snart de får beskjed. I endel kriminalromaner, og tv-serier, er FBI en samling usympatiske etterforskere. Her kan jeg, med glede si, at de er mennesker på linje med de norske etterforskerne og vi får også et sympatisk bilde av dem. Det er heller ingen store konflikter blant de norske etterforskerne. Konfliktene finner man mellom den myrdede og de mistenkte, noe som også kan få en kriminalroman til å bli en god og underholdende historie.

Det blir opp til Wisting og FBI, og etterhvert også svenske Rikskrim å finne svaret på hvor fingeravtrykkene kommer fra. De forstår at seriemorderen gjemmer seg i Norge, men hvor? Mer enn det har jeg ikke lyst til å si, for jeg vil gjerne du skal få oppleve spenningen selv. Dette er en utmerket, godt skrevet og meget spennende kriminalroman og jeg anbefaler den sterkt!

Boken har jeg fått av Gyldendal.

Krim i mars 2013

05 fredag apr 2013

Posted by in Bøker, Krim, Thriller

≈ 6 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Det er plutselig på tide å skrive om hvilke krimbøker jeg leste i mars. April kom snikende i påsken uten at jeg klarte å følge med (det var ferie, vet du!).
Noen krimbøker har jeg lest, også i mars. Blant annet har jeg oppdaget Mo Hayder og tar for meg bøkene hennes fra begynnelsen av. Innimellom må jeg likevel ha noe annet og akkurat nå koser jeg meg med Skarlagenssalen av Helge Kåre Fauskanger. (Den er så god at den skal få et eget innlegg). Så her er de tre krimbøkene jeg avsluttet i mars (som ikke får egne innlegg):

Ritualer av Mo Hayder

MoHayder_Ritualer_v2a.epsDa politidykkeren Flea Marley finner en amputert hand, er det begynnelsen på en ny sak for Jack Caffery. Dagen etter finner politiet nok en hånd – fra samme person. Hendene er ampurtert og alt tyder på at offeret var i livet da det skjedde. Jack har nylig flyttet til Bristol, og forsøker å legge bak seg sitt mislykkede privatliv, men hjemsøkes av tanken på broren som en gang forsvant. Caffrey og Flea oppdager snart at hendene tilhører en ung mann som forsvant. Jakten på han og de som står bak ugjerningen, fører han langt inn i Bristols underverden.

Dette er den tredje boken om Jack Cafferty, men allikevel den første boken i en ny serie. (Walking Man serien). Jack har gjort det slutt med kjæresten og flyttet fra Londom til Bristol for å begynne et nytt liv. Her blir han kjent med politidykkeren Flea Marley og de er de to som skaper den nye serien. Det første mordet Jack møter i Bristol er egentlig bare to hender som blir funnet ved en restaurant. Så han må også finne ut om resten av personen er i live? Boken er fin og har et godt driv og krimgåten er på ingen måte åpenbar, men derimot svært spennende!

Gutten som sluttet å gråte av Ninni Schulman

gutten som sluttet å gråteEn Augustnatt går alarmen i Hagfors: et hus står i brann. Neste dag dør en 43 år kvinne av skadene hun er påført under brannen. Et par dager senere står et hus til i flammer. Politiet i Hagfors står overfor en av sine største utfordringer. Journalist Magdalena Hansson trekkes stadig lengre inn i jakten på en brannstifter, og hennes personlige engasjement skal vise seg å være svært risikabelt.

Jeg likte så veldig godt den første krimboken til Ninni Schulman; Jenta med snø i håret. Så da var det en selvfølge at jeg måtte lese denne. Jeg er ikke helt sikker på om jeg syntes den var like god. Men den var en underholdende og spennende krim som jeg likte og det var ikke noe galt med den. Boken handler om en person som setter fyr på hus og som dreper folk på den måten. Det er ganske så grusomt, men siden boken på en måte handler mer om forholdet mellom menneskene i den lille byen Hagfors, blir mordene satt litt i bakgrunnen. En blir godt kjent med hovedpersonen; Magdalena Hansson. Og det er en fin ting. Så dette er en gjennomsnittlig bra krim, vil jeg si.

Svik av Trude Teige

svikEn tysk turist blir funnet drept i en bygd på Sunnmøre. Kajsa Coren er tilbake i barndomsbygda Losvika. Hun arbeider med en bok om kvinnene under andre verdenskrig, og kommer over flere krigsmysterium. Etter hvert oppdager hun at menneskene i bygda bærer på mørke hemmeligheter. Så skjer det et nytt drap.

Dette er Trude Teiges tredje bok om Kajsa Coren. Jeg burde absolutt lest de andre to først, men jeg fikk mye fint utav denne for det. (Jeg er ikke så glad i bøker som hinter tilbake til andre bøker – hvert fall når jeg ikke har lest dem!). Denne boken handler absolutt om mordene som blir begått i Losviken, men den handler også om hva som skjedde under krigen. Om tyskere og jenter fra bygda som fikk barn med dem. Om hemmeligheter og sjebner og om tyskere som kommer tilbake. Den delen av historien var meget underholdene og fin og jeg fortapte meg litt i den. Så  jeg likte denne boken, og skal nå ta med meg hjem de to første og lese dem!

Krim i februar 2013

04 mandag mar 2013

Posted by in Bøker, Krim, Thriller

≈ 14 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Det er jammen på tide å skrive om hvilke krimbøker jeg leste i februar. Plutselig var det mars uten at jeg hadde klart å følge med. Jeg er egentlig et sted i livet hvor det hadde vært godt med stillhet og fred, men slik er selvfølgelig ikke hverdagen. Denne og neste uke er supertravle. Jeg har bestemt meg for å legge meg tidlig, for i hvert fall å få nok søvn og være opplagt på den måten. Det hjelper litt det og. Hvor mye lesing det blir er en annen sak. Jeg har brukt å lese mye hvert år, men jeg ser at dette året byr på utfordringer som gjør at jeg ikke kommer til å få lest like mange bøker. Men det er et valg det og. Men over til krim i februar:

Rene hender av Ulrik Høisæther

Eveline Enger har etablert en ny tilværelse med ny jobb i meglerhuset Acora Securities, ny leilighet og ny kjæreste. Hun forsøker å tenke positivt, slik psykiateren hennes har formant. Forsøker å fokusere på karrieren. Men det blir vanskelig når fortiden nekter å la henne være i fred. Jack Larsen i Økokrim etterforsker et brutalt drap på finanstoppen Gabriel Grimsmo, og Jack vender seg nok en gang til Eveline for å få innsidekunnskaper fra den lukkede finansbransjen.

Dette er den andre boken om Eveline Enger og Jack Larsen. De to er et merkelig par, men de får likevel samarbeidet om ting (eller løsning av krimgåter) til å fungere. Høisæther jobber selv med finans og det synes jeg merkes i bøkene. Den delen som omhandler Evelines jobb er skrevet på en måte hvore du ser at forfatteren har kunnskap om emnet. Om det gir meg et mer positivt bilde av finansmiljøet er noe helt annet.

Jeg likte veldig godt den første boken. Denne slet jeg mer med å komme igjennom. Evelines «påstått døde» far dukker opp igjen og han er veldig hemmelighetsfull med hva han driver med. Til det irriterende hemmelighetsfull. Samtidig er Jack flyttet til Økokrim, men vil egentlig jobbe med drap, og det blir en konflikt der og. Jeg vet ikke. Det er en OK krim, men ikke så mye mer.

Fuglemannen av Mo Hayder

Fem lik blir funnet på en øde byggeplass i London. Førstebetjent Jack Caffery tar saken, men han møter motstand innad i politiet og må kjempe mot sine egne demoner. Det er bare et spørsmål om tid før morderen slår til igjen. Boken er forfatterens debutroman og den første romanen om Jack Caffery.

WOW for en bok er den første tanken min her. Denne bare elsket jeg. Den er skrevet på en måte som får deg til å involvere deg og som gir deg ønsker om å skynde på etterforskerne for å finne morderen. Mordene er interessante, litt grusomme, men mest spennende, og etterforskningen smart og kløktig, men selvfølgelig med en etterforsker som roter det til for hovedetterforskeren Jack Cafferty.

Så, midt i boken er historien over. Jeg ble virkelig overrasket, men selvfølgelig har forfatteren en god «twist» tilgjengelig! Og boken blir enda mer spennende. I tillegg har selvfølgelig Jack Caffert, om ikke et lik i skapet, så hvert fall en forhistorie som former han, plager han og gir han ekstra utfordringer. Jeg har begynt på bok 2; Kuren og der må han nok stå ansikt til ansikt med spøkelsene sine. Etter at jeg hadde lest denne boken bestilte jeg straks de to neste bøkene av Mo Hayder. Han er nå min nye krimfavoritt og jeg gleder meg over at han har skrevet åtte bøker til!

Du tilhører meg av Penny Hancock

Utad er Sonia avbalansert og veltilpasset. Hun er gift med en lege og har en voksen datter. Men innvendig truer kaoset med å ta overhånd. Da den unge Jez ringer på døren for å låne en uvanlig LP-plate, brister det for Sonia. Han minner henne om Seb … Minnene veller fram, og Sonia blir revet med tilbake til tenårene, da hun gjorde alt for å få Seb til å legge merke til henne. Mens familien leter desperat etter ham, sitter Jez fanget hos Sonia. Vrangforestillingene hennes blir stadig farligere. Jez tilhører henne, og hun har ikke tenkt å gi slipp på ham.

Du tilhører meg er en psykologisk thriller mer enn det er en krimroman, men den funket ikke som thriller for meg og ligner mer på krimromanen enn noe annet. Boken handler om Sonia som bor i Elvehuset (huset hun vokset opp i) ved Themsen. Mannen hennes vil selge huset og Sonia protesterer. En dag kommer 15 årige Jez innom for å låne en LP-plate. Og Sonia stenger ham inne på et rom. Hun kontrollerer ham ved hjelp av medisiner, pot og gaffateip i et rart virvar. I helgen kommer mannen hennes og datteren hjem og da smugler hun Jez ut i garasjen hvor han må ligge i trekk og kulde til han blir syk.

I boken er det stadige tilbakeblikk på Sonia og en som heter Seb. En forstår på et vis at han er død, men hvem han er og hvorfor Sonia er så opptatt av ham får du ikke vite før i slutten av boken. Det ødelegger for fortellingen. Det at en ikke forstår hvorfor Sonia holder Jez fanget eller hva hun vil med ham svekker historien. Så for meg ble det en bok om en kidnapping og ikke noe mer. Det gjør at du kan lese boken selv om du ikke tror du orker en thriller.

Jeg har lest en bok til; Silkehuset av Anthony Horowitz. Men den får et eget innlegg.

Krim i november – 2012

30 fredag nov 2012

Posted by in Krim

≈ Leave a Comment

Tags

, , , , , ,

Hver måned leser jeg krim på sengekanten, og av og til utenom og. Selv om det er mange gode bøker blant krimromanene får jeg ikke alltid tid til å skrive om dem. Derfor har jeg bestemt meg for å omtale dem i et oppsamlingsinnslegg. Så her finner du en kort omtale om krimbøkene fra november;

Død i hver dråpe av Anny Koksæther

Katarina Grimstad er daglig leder av Hauken apotek, og bærer på en fryktelig hemmelighet. Når hennes mørke fortid innhenter henne, blir hun tvunget til å handle. Samtidig blir en av apotekets kunder funnet drept, og politietterforsker Joakim Wiberg må lede sin første drapssak. Han arbeider seg gjennom apotekets indre liv, der hevn, løgner, intriger, gamle lojalitetsbånd og tilgang til dødelige medikamenter skjuler den ene sannheten etter den andre.

Dette er ikke den beste krimmen jeg har lest, men på noen områder var den bra. Begynnelsen handler bare om de involverte på apoteket og det er ikke før midt i boken det skjer et mord og politietterforsker Joakim Wiberg må trå til. Han er nettopp forfremmet noen som møter motstand på politihuset, så det meste av tiden jobber han alene med å løse dette mordet.

Det positive er at man faktisk ikke forstår hvem som har drept apotekets kunde. Der er flere som kunne tenkes å stå bak, men en får ikke vite løsningen før helt til slutt. Den type krim liker jeg. Hvor man må tenke selv og gruble litt for å finne morderen.

Triangel av Eystein Hanssen

Elli er permittert fra Oslo-politiet og starter sin egen etterforskning på det uløste drapet på søsteren Anne, som skjedde for 16 år siden. Jakten på drapsmannen fører Elli inn i en kynisk underverden. Samtidig blir en mann skutt i Ekebergstunnelen. Ellis kollega Jan Noreng etterforsker saken. Etter hvert som de kommer lenger inn i etterforskningen, vokser Ellis følelse av at hun selv også kan være i livsfare.

Dette er Eystein Hanssens tredje krim om Elli. Og denne boken er like god som de to første. Selv om Ellie denne gangen er permittert og finner ut at hun vil se nærmere på drapet av søsteren, så vikler hennes etterforskning og den Jan er satt på, seg inn i hverandre. De ser begge ut til å handle om narkotika, og mennesker fra Thailand eller Burma.

Det er gått lang tid siden Annie, Ellis søster døde, men Ellie har ikke vært klar for å se nærmere på saken før nå. Og det er også vanskelig for henne nå, men hun biter tennene sammen og går på. Jan strever med en rekke drap rundt i Oslo, og spør Ellie om hjelp, selv om han ikke har lov. Til sammen skaper disse to sakene og fortellingene en meget spennende krim. Absolutt anbefalt!

Det svakeste ledd av Ingrid Berglund

En pensjonert journalist blir drept på åpen gate i Oslo. Datteren, psykolog Iselin Norman, godtar ikke politiets passive holdning. Hun vet at faren i lang tid har arbeidet med en vanskelig og stor sak, og hun får snart et merkelig hint som får henne til å forstå at hans bortgang skyldes noe helt annet enn et tilfeldig rovmord. Iselin bestemmer seg for å følge trådene bakover, noe som viser seg å være et livsfarlig valg. For å avsløre må hun tilbake til tungtvannsaksjonen på Rjukan under andre verdenskrig. For å forstå må hun avdekke familiens mørke hemmelighet. For å overleve må hun vinne kappløpet med Malteserordenen.

Dette er debutromanen til Ingrid Bergund. Hun skriver om psykologen Iselin Norman som havner oppi en sak som helt tydelig har noe med familien hennes å gjøre. Faren hennes blir drept og etter en stund får Iselin beskjeder i avisen og brev utlevert av personer hun ikke kjenner. Faren hennes har laget dette klart før han døde og det viser seg å være flere som er ute etter hva det nåe enn er faren ønsker å fortelle Iselin.

Dette er en spennende krim debut, men den er «litt» høyttravende. Det blir litt mye politikk, atomvåpenavtaler og hvilken politiker som må svare for hva. Samtidig er det litt rart at en psykolog involverer seg slik i politiets saker. Men spennende!

Lykkeformelen av Ingrid Berglund

Elanor Vinje blir funnet død i sitt hjem. Politiet konstaterer at det er selvmord. Psykolog Iselin Norman som hadde Elanor som pasient, klarer ikke å forsone seg med dette. Elanor bar på en mørk hemmelighet, og et bånd fra fortiden knytter disse to kvinnene sammen. Dette får Iselin til å nøste opp i de mange trådene. Snart blir hun virvlet inn i en sak som blir livsfarlig for henne selv, og alle spor av drapsmannen leder tilbake til henne.

Dette er den andre boken om psykologen Iselin Norman. I denne boken dør en av pasientene til Iselin og hun blir viklet inn i et nett av løgner og personer hun ikke kan stole på. Samtidig som Elanor dør forsvinner en avtale som omhandler Grenseavtalen i Barentshavet mellom Norge og Russland og det er mange som leter etter den. Den offisielle versjonen er at Elanor har gjemt den.

Igjen er det politikk og hemmelige avtaler som dominerer Ingrid Berglunds krim. Og igjen er det den geskjeftige psykologen som prøver å løse saken. Jeg er ikke overbevist om at det beste valget til hovedperson var en psykolog, for en blir noe oppgitt over Iselin som ikke vil gi seg selv når det er fare for at hun selv skal bli drept. Iselin har noen gode venner som hjelper henne og det tilfører noe positivt til boken, så det er en fin krim.

Hun som ingen unnslipper av Ingrid Berglund

Psykolog Iselin Norman arver ti prosent av aksjene i Christiania Eiendom AS, og blir innkalt til ekstraordinær generalforsamling når liket av en kvinne blir funnet i grunnmuren til en av leiegårdene i Oslo. Med sin eierandel blir hun jokeren i spillet om makten i selskapet.

I den første boken om Iselin fant hun ut hvem farfaren hennes var, og i denne boken blir det klart at hun arver ham nå som faren er død. Arven består av aksjer og på grunn av dem blir hun valgt inn i styret av Christiania Eiendom AS.

Her er det selvfølgelig ugler i mosen. En kvinne blir funnet murt inn i grunnmuren på en av bygningene dette selskapet eier og når det viser seg å være styreformannens kone er det duket for nye konflikter. For hvem drepte henne? Og hvorfor? Alle i selskapet er mer eller mindre i slekt og de to hovedaksjonærene er mannen og elskeren til kvinnen i muren. Iselin gjør så godt hun kan med å prøve å finne ut hvem som er skyldig, men det er ikke enkelt.

Tiden leger ingen sår av Ingrid Berglund

Isabell Larsen ble funnet myrdet i sitt hjem i 1996, og ektemannen Guttorm ble dømt for ugjerningen. Journalist Joakim Oppegård oppdager en forbindelse mellom mordet på Isabell og terrordrapet på Lillehammer i 1973, og begynner å tvile på om Guttorm er skyldig.

I denne boken har Ingrid Berglund skiftet hovedperson. Nå er det journalisten Joakim Oppegård som tar på seg å løse en krimgåte. Det faller med naturlig for meg at en journalist gjør dette, enn som i de foregående bøkene, da det var en psykolog.

Denne boken handler om etterdønningene etter terrorangrepet på OL i 972. Det skal ha blitt utført et motangrep på Lillehammer i 1973 av en gruppe kjent som Svart September. Tobarns moren Isabell Larsen blir funnet myrdet i sitt hjem i 1996, og ektemannen blir dømt for dette mordet. Etter at han slipper ut fra fengselet tretten år senere, fatter journalist Joakim Oppegård interesse for det gamle familiedramaet. Han oppdager en forbindelse mellom mordet på Isabell og terrordrapet på Lillehammer i 1973, og han begynner å tvile på om Guttorm faktisk drepte sin kone.

Krim i september – 2012

12 fredag okt 2012

Posted by in Bøker, Krim, noveller

≈ 8 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Jeg henger litt etter med krim innleggene mine, men nå er jeg hvert fall kommet til september. Hver måned leser jeg krim på sengekanten, og av og til utenom og. Selv om det er mange gode bøker blant dem får jeg ikke alltid tid til å skrive om dem. Derfor har jeg bestemt meg for å omtale dem i et oppsamlingsinnslegg. Så her finner du en kort omtale om krimbøkene fra september;

Nøkkelvitnet av Jørn Lier Horst

nøkkelvitnetDet er funnet et lik i Stavern. En eldre mann, Preben Pramm, har ligget død en uke, naken, bundet og torturert. Huset er endevendt, men det ser ikke ut som om drapsmennene har funnet det de lette etter. Pramm hadde ingen slektninger eller venner, og tilsynelatende ingen kontakt med mennesker rundt seg. Hva er det han har dødd for? Førstebetjent Wiliam Wisting tar saken. Romanen er basert på de virkelige hendelsene omkring drapet på Ronald Ramm i 1995.

Jeg hadde lest de siste bøkene om William Wisting og bestemte meg for at jeg ville ha med meg begynnelsen også, så da begynte jeg på denne, som er første bok i serien. I denne boken tar Horst opp en virkelig sak som ikke er løst. Han ser på vitneutsagnene og bevisene og konstruerer så en troverdig løsning. Hadde det ikke vært for at Pramm, som er offeret, er en virkelig person hadde jeg sagt Horst hadde gått litt utover det å skape en troverdig karakter. Men som man så ofte sier; virkeligheten er ofte rarere enn det man kan dikte opp. Dette er en god krimbok og en flott start på serien om Wisting.

Felicia forsvant av Jørn Lier Horst

Felicia forsvantPolitiførstebetjent William Wisting gjenåpner en gammel forsvinningssak da liket av en kvinne blir funnet under gravearbeid. Etterforskningen avdekker et nett av løgner, og selv om saken er gammel, får den dramatiske følger i nåtiden.

I den andre boken om Wisting tar Horst opp et aktuelt problem, nemlig de mange forsvinningene som skjer hvert år. En kvinne, Felicia, er forsvunnet, det er nå 20 år siden, men ingen har funnet ut hva som skjedde. Da et lik blir funnet da en gruppe arbeidere graver i en gammel vei er det nærliggende å tenke på Felicia. I tillegg skjer der en del som kanskje kan knyttes til denne gamle saken og Wisting får mer en nok å bryne seg på. Jeg liker Horsts bøker, jeg synes han skriver god og spennende krim hvor det ikke alltid er så innlysende hvem som er skurken. Siden Horst er politimann regner jeg også med at det som er skrevet om politiets arbeidsmetoder holder seg nærme sannheten.

Mørkets gjerninger: 21 hårreisende kriminalhistorier redigert av Nils Nordberg

Mørkets gjerninger21 skumle krimfortellinger Mørkets gjerninger er en samling med grøssende krimnoveller, redigert av Nils Nordberg. Historier som dette har fascinert og forskrekket lesere til alle tider, og her foreligger de beste av de beste innen sjangeren.

Dette er en samling korte krimhistorier og ingen krimroman, men den var så bra at jeg tar den med likevel. Her finner du historier av blant andre: John Dickson Carr, Agatha Christie, Roald Dahl, Ruth Rendell og Unni Lindell. Så, med andre ord; etablerte og anerkjente forfattere. Hvis du har tid til noen korte grøss mellom andre bøker anbefaler jeg deg denne. Her fant jeg blant annet et sitat jeg bare måtte skrive ned:

Den korteste av alle grøssere skal visstnok være denne: Det siste mennesket på jorden satt alene i et rom. Da banket det på døren.

Når havet stilner av Jørn Lier Horst

Når havet stilnerEn mann blir funnet bevisstløs på trappa til byens apotek. Han er skutt i magen, og det er tydelig at noen ville at han skulle bli oppdaget. Snart finner politiet forkullede beinrester på en branntomt i nærheten, og i en trang vik ligger en forlatt seilbåt for anker, full av blodspor. Når så et oppsvulmet lik skylles inn på stranden, forstår William Wisting at han denne gangen har å gjøre med en kriminalsak av helt nye dimensjoner. Jakten på sammenhenger fører Wisting ut av Norge og inn i en skremmende virkelighet han trodde han var forskånet fra.

Dette kunne nesten bare vært et innlegg om Jørn Lier Horst! Jeg er litt sånn at jeg tar for meg en krimforfatter om gangen, hvert fall når jeg skal prøve å få med meg bøker jeg ikke har lest. Den siste måneden har det altså vært Jørn Lier-Horst sin tur. I denne boken reiser Wisting til Spania for å følge opp noen spor de finner i Larvik. Her møter vi en Wisting litt anderledes enn politimannen Wisting. Der skjer ting på det private plan som overrasker. Samtidig klarer Horst å videreføre nerven fra de to foregående bøkene og skriver, som alltid, meget god krim.

Stormen av Frode Granhus

StormenUnder en stormnatt i Reine i Lofoten løsner en diger steinblokk og pløyer en dyp renne i fjellet. Raset avdekker det som ved første øyekast ser ut som små bein og knokler. En forbrent skikkelse ligger på pleiehjemmet i bygda. Ilden har fratatt ham synet, taleevnen og størstedelen av bevegelsesevnen. Smertene er konstante, men han lever. Uheldigvis er han ikke i stand til å fortelle noen at smertene tiltar, at en ukjent fiende sørger for at han får det enda litt verre, dag for dag. Med sin særegne evne til å skape uhygge, har Frode Granhus nok en gang skapt en krim det er umulig å legge fra seg.

Denne boken fikk jeg fra Schibsted forlag og det ble jeg glad for, for her møtte jeg en meget god krimforfatter jeg ikke kjente fra før. Jeg skal absolutt lese den første boken hans og. Jeg bodde noen år i Bodø og det var fint å bli tatt med tilbake til et område jeg ble veldig glad i. I denne boken er handlingen tatt fra Lofoten og den dramatiske naturen sammen med høststormer og vanskelig føre både på sjøen og på land skaper et mørkt og dystert bakteppe til Granhus sin krimfortelling. I denne boken trodde jeg at jeg visste hvem morderen var, men der tok jeg grundig feil du. Jeg liker sånn krim. Med det mener jeg typen hvor du blir litt lurt. Hvor sporene til hvem som er morderen egentlig ligger klart i dagen, men hvor du allikevel tror at det er en annen som måtte ha gjort det! Jeg skal absolutt lese mer Granhus og ser frem til hans neste bok.

Englevaktene av Kristina Ohlsson

englevakteneDa litteraturstudenten Rebecca Trolle blir funnet drept og partert i et skogsområde utenfor Stockholm må Alex Recht og hans etterforskere forsøke å finne ut hvorfor Rebecca fikk en så voldsom skjebne. For etterforskeren Frederica Bergman blir etterforskninga et mareritt da hennes elskede Spencer blir dratt inn i saka.

Dette var også et nytt møte med en krimforfatter for meg. Jeg leste en anbefaling av denne boken på en blogg, men jeg har dessverre glemt hvem det var som skrev om den. Selv om dette er den tredje boken om politimannen Alex Recht og hans etterforskningsgruppe gikk det lett å komme seg inn i historien. Der var heller ikke så mange henvisninger bakover til hva som har skjedd før, noe jeg setter veldig pris på i en krim. Denne boken er kanskje litt lang, men samtidig må den være det for å få plass til alt det som skjer parallelt, både hos politiet og privat hos flere av etterforskerne. Det er en fin krim, ikke av de skumleste selv om de graver opp det ene liket etter det andre, men mer en finurlig historie med mange krumspring. Jeg har, etter å ha lest denne, bestemt meg for at jeg må få med meg Kristina Ohlssons tidligere bøker, og det gjør jeg bare når jeg virkelig liker en bok.