Krim lest i 2020 #5

27 lørdag jun 2020

Tags

andre guder, blindtunnel, de ti bud, feelgood-krim, Jørgen Brekke, Lene Lauritsen Kjølner, mord, mord på kilen, Olivia Henriksen, privatdetektiv-krim, roman, sverige, Tove Alsterdal, trondheim

To av bøkene i dette innlegget har jeg fått som leseeksemplar. Men det jeg skriver om dem er bare mine egne tanker. Andre guder har jeg fått fra Vigmostad Bjørke og Blindtunnel av Capitana.

Andre guder av Jørgen Brekke

På Vigmostad Bjørkes hjemmesiden står det: Andre guder av Jørgen Brekke er første bok i en ny romanserie der ti av landets fremste forfattere tolker hvert av De ti bud. Denne boken omhandler det første budet: «Du skal ikke ha andre guder enn meg».

Det kan bli et interessant konsept, eller falle rett gjennom. Det blir spennende å se hvordan gjennomføringen blir. Andre guder er på bare 145 sider, så jeg ville heller kalt den en langnovelle enn en kriminalroman. Den inneholder et mord og et intrikat plott, som fungerer bra. Men den er ikke fantastisk. Ganske god passer bedre.

Jonny og Linda gikk på skolen sammen, og da de møtes «tilfeldig» på biblioteket inviterer Linda Jonny med i menigheten hun går i. Den blir drevet av den karismatiske Peter Isaksen, som til og med har en egen TV-kanal. (Hørtes kjent ut?) Men ligger det noe bak Lindas invitasjon, og hvordan vil den tidligere narkomanen Jonny like menigheten?

Alt får du svar på, og dette er det av boken som gjør den ganske god. Den er likefrem og enkel, men likevel er ikke ting slik de ser ut i begynnelsen. Vi starter in media res (midt i handlingen). Men så trekker forfatteren vinklingen tilbake til fortiden og hva som har skjedd før første kapittel. Det denne boken mer enn noe annet minner meg om er Blod på snø og Mere blod av Jo Nesbø. Det var også veldig korte bøker med et mord. Jørgen Brekke er en dyktig nok forfatter til denne oppgaven. Og jeg tenker jeg vil lese resten av serien. Så boken, novellen, anbefales.

Blindtunnel av Tove Alsterdal

Jeg kan bare si det med en gang; jeg falt ikke for denne. Den har en fin og ny historie men føltes langdryg og til tider stillestående. Blindtunnel er den femte boken til svenske Tove Austerdal. Det vil si som er utgitt i Norge, men hun har også skrevet mange drama og filmmanus. Alsterdal er journalist, men også Liza Marklunds redaktør.

Vi befinner oss i Tsjekkia der et svensk ektepar har kjøpt en gammel, nedlagt, vingård. De setter i gang og pusse opp hovedhuset, blant annet ved å rive en mur som sperrer en dør. Bak der finner de en vinkjeller og liket av en gutt. Jeg-personen er kona, Sonja. Vi ser alt gjennom hennes øyne. Det er tydelig at ekteparet har problemer seg imellom, men det blir ikke skikkelig definert. Hun går rundt i landsbyen, treffer folk på hotellet og bruker bokhandelen. Hun treffer også en gammel mann som tilbyr seg å være gartner for dem, mens mannen, Daniel, stort sett er hjemme og pusser opp.

Gutten viser seg å ha ligget i kjelleren siden krigen. Og vi får høre historien om Sudentland som tyskerne kalte dette området av Tsjekkia. Det hadde jeg ikke hørt om før, og heller ikke om hvordan området ble overtatt av tyskerne. Og hvordan alle som hadde en tysk tilknytning ble jaget etter krigen. Gutten har et hvitt armbind som er tegnet på at han er tysk. Ikke lenge etter blir også en kvinne Sonja har møtt i landsbyen funnet død utenfor huset deres. Dette skjer mens Sonja er i Praha, og Daniel blir arrestert og siktet for mordet. Sonja og Daniel forstår ikke språket, så hos politiet har de en mann som oversetter for dem. Han viser seg spesielt interessert i Sonja.

Siden synsvinkelen er hos Sonja lærer vi ikke noe om hvordan Daniel har det eller hvordan det går med saken hans. Vi hører istedet om Sonjas leting etter guttens historie og hvem han er. Det er nesten som hun glemmer at mannen hennes er i varetekt. Hun reiser også til et annet sted for å lete etter hva som har skjedd, og hva denne andre kvinnen hadde med det hele å gjøre.

Dette blir for langtekkelig. Det skjer nesten ingenting utenom en lang samtale mellom Sonja og dem som muligens kan ha et svar. Klart, vi har to lik, så det blir begått mord. Og hvertfall i den nyeste saken jaktes det på en morder. Men politiet oppfører seg ikke som ventet og vi vet ikke hva etterforskerne driver med. Jeg tror jeg foretrekker å vite mer om selve etterforskningen i en krim. Tine skrev nettopp om en bok at den var som en roman med et mord på siden, og det stemmer også veldig godt på denne boken.

Mord på Kilen av Lene Lauritsen Kjølner

Mord på Kilen er Lene Lauritsen Kjølners sjette bok om privatetterforskeren Olivia Henriksen. Handlingen er fra en fiktiv øy utenfor Tønsberg, et sted det skjer mange mord. Vi har fulgt Olivia fra hun startet som privatdetektiv, gjennom mange saker, via det å få seg kjæreste og så samboer, og i livet som mamma og venn. Hun er en oppegående og sprudlende personlighet som tar seg godt av vennene sine og som med erfaringer fra å være diplomatfrue har lært å snakke med alle typer mennesker. Dette er ekte feelgood-krim. Bøkene minner meg litt om dem til Maria Lang, som du kanskje har sett filmatisert på TV2.

I denne boken finner man et lik som står rett opp ned i vannet. Bare toppen av hodet er synlig ved lavvann. Han har vekter rundt føttene så noen ville at han skulle bli funnet på akkurat denne måten. Det er en konflikt gående mellom de som ønsker seg bro til fastlandet og de som ønsker seg tunnel. Liket viser seg å være varaordføreren, en mann som var aktiv i denne konflikten. Samtidig opplever både ordføreren og andre i denne konflikten å bli truet. Olivia selv får en død trost på trappen, men hun er ustoppelig i letingen etter både morderen og den som sender trusler.

Bøkene til Lene Kjølner er lette å lese, underholdende og avslappende. De kan være spennende, men er ikke de førte til å holde en på pinebenken. Krimbiten driver historien, som også handler mye om livet til Olivia. Så de har et plot, men er ikke først og fremst avhengig av det for å skape stemningen. Kjølner gir nå ut krim på eget forlag, fra å gå fra Vigmostad Bjørke og Juritzen. Men jeg har ingen info om hvorfor dette er veien hun har valgt å gå.

God krim lest i 2019 #4

27 søndag okt 2019

Posted by astridterese in Krim, Thriller

≈ Leave a Comment

Tags

blodørn, Cecilie Hopen, den stille uke, Harinder Singh, Helene Flood, Helge Thime-Iversen, Jørgen Brekke, Jørgen Jæger, judasskuddet, krim, krim lest i 2019, kriminalroman, krimthriller, menneskehunger, Njaal Natland, Odd Singsaker, Ole Vik, politi-krim, psykologisk thriller, Sven Petter Næss, terapeuten, thriller

Jeg leser svært mye krim i løpet av et år. Rett og slett fordi det er en sjanger som får meg til å slappe av og derfor leser jeg disse bøkene om kvelden etter jeg har lagt meg. Jeg har lest litt faglitteratur om krimsjangeren og der understrekes det at krim lager system av en hverdag som er vanskelig for oss å kontrollere. Det vil si at skurker blir tatt og dømt, og på den måten skapes det en rettferdig virkelighet som gir oss fred og ro. Jeg synes ikke krim er for blodig eller voldelig til å lese rett før jeg skal sove rett og slett fordi jeg ikke ser på det som virkelig, og bare en fantasi. Men det betyr også at jeg ikke leser “True Crime” bøker i denne settingen. (Dette er en kopi av det jeg skrev som innledning til det første innlegget. Du finner det i begynnelsen av alle innleggene om krim lest i 2019.)

Den stille uke – Sven Petter Næss

Den stille uke er debutromanen til Næss. En meget god debutroman. Hovedpersonene og Kripos-etterforskerne Harinder Singh og Rachel Hauge blir sendt til Elvestad for å etterforske mordet på Axel Davidsen. Sistnevnte er den unge arvingen til Elvestads rikeste og mektigste familie. Samtidig som Kripos-etterforskerne ankommer byen blir en lokal politimann betalt av Davidsen-familien for å både etterforske og stikke kjepper i hjulene for Kripos hvis de kommer for nær ubehagelige sannheter. Singh er halvt inder og opprinnelig fra Elvestad, men han skyr byen som pesten på grunn av hva som skjedde da han var en ung mann. Dette er første gang han er tilbake. Hva som skjedde og hvorfor det har gjort at han ikke har reist tilbake får vi vite mer og mer av underveis.

I forordet til boken har vi fått høre om en ung kvinne som er hengt opp på kjøttkroker og torturert til døde. Hun har en stemme mens hun hører noen grave graven hennes. Jeg liker vanligvis ikke når de døde «snakker. Men det er ikke å komme bort fra at dette forordet gir boken en ekstra uhyggelig dimensjon. Vi finner fort ut at nesten to år tidligere forsvant en ung jente, som også var en av Axels venner, uten et spor. Og vi kobler de to tingene sammen. Ikke alt tyder på at vi har rett i den antagelsen

Den stille uke er en god krim. Den føles ganske tradisjonell, men godt dokumentert politiarbeid. Det gjør den også til en meget god debut, det skal noe til å få alt dette riktig fra starten av et forfatterskap. Det skjer mye spennende underveis i boken og den har også en flott spenningskurve mot slutten. Jeg hadde ventet at Næss var politimann utfra de tekniske beskrivelsene i boken, men han jobber med data. Så jeg tipper på at han har hatt gode kilder når det kommer til politiarbeid. Denne boken anbefales.

Judasskuddet – Jørgen Jæger

Jeg er virkelig glad i kriminalromanene til Jørgen Jæger. Judasskuddet er nummer 12 i rekken, så her er det mye god krim å ta av. Et judasskudd er når noen setter en overdose narkotika på en annen. En måte å straffe for foreksempel tystere. Det tar sin tid før politiet skjønner at dette ikke er overdoser. Men når det skjer blir det en travel jakt på den som står bak.

I Jægers univers finner vi politioverbetjent Cecilie Hopen og tidligere lensmann Ole Vik. De hører hjemme i Fjellberghavn, et sted jeg har plasser oppover på Vestlandskysten. Ole Vik er forlovet med tidligere politisjef Marte som ligger i koma etter en eksplosjon i forrige bok. Derfor må Ole ta seg av barna hennes og blir litt hindret i alt han ønsker å gjøre. Han har et firma som jobber med sikkerhet i tillegg til at han er privat etterforsker. Foreldrene til en narkoman jente ber ham om hjelp til å finne datteren og da etterforsker han og Cecilie egentlig samme sak. Ole Vik hadde en datter som døde av en overdose. Så snart vi får vite det forventer vi oss at hennes sak skal være forbundet med denne etterforskningen, og det er klart den er det.

Jæger skriver virkelig god krim. De er enkle og full av mennesker en skulle ønske man kjente. Men det skjer temmelig grov kriminalitet i og rundt Fjellberghann. Det minner meg litt om TV-serien «Midsummer murders». Både med karakterene som bor der og med alle mordene som skjer. Men sånn blir det vel når man plaserer politietterforskerne sine på et bestemt politikontor. Det er lettere for de som skriver om Kripos-etterforskere å flytte seg rundt fra sted til sted.

Menneskehunger – Jørgen Brekke

Med Menneskehunger, som er Brekkes åttende kriminalroman, stiller Jørgen Brekke seg fint opp i samme kategori som Jørgen Jæger. Vi har en trivelig politietterforsker som setter i gang med etterforskning så snart det skjer et mord. Brekkes etterforsker, Odd Singsaker, har etterhvert blitt en godt voksen mann med en amerikansk kone og en liten datter. Handlingen er lagt til et kjent sted, her Trondheim, og Singsaker er akkurat ferdig med pappapermisjonen.

En stor forskjell er at Brekke ofte legger til en sak fra tidligere tider som får betydning for dagens etterforskning. I denne boken oppdager arkeologer et skjelett fra 1200-tallet under en utgravning. Men morgenen etter er det ene lårbenet byttet ut med ett som er helt nytt. Det blir selvfølgelig oppstandelse. Rett etterpå blir en restaurantanmelder funnet drept. Han mangler hele det ene benet. Morderen dreper etterhvert flere mennesker. Men det mest skremmende for Singsaker er at han oppdager en blodflekk i vognen til datteren. Han får testet blodet og det kommer fra den drepte resturananmelderen. Singsaker blir selvfølgelig redd for både datteren og ektefellen. Samtidig som han gjør alt han kan for å finne morderen må han derfor også tenke på familien.

Jeg er veldig glad i Brekkes kriminalromaner og gleder meg alltid til den neste. Det er noe med sammenblandingen av tidsepoker, en eldre politietterforsker med en ung familie og ikke minst Singsakers intelligens som treffer meg. Bøkene fortsetter historien om Singsaker, men er ellers helt uavhengige av hverandre og kan leses i den rekkefølgen man ønsker.

Terapeuten – Helene Flood

Terapeuten er en psykologisk thriller av norske Helene Flood. Jeg ville bare understreke det, for jeg trodde forfatteren var amerikansk. (Til jeg leste boken, som har handling fra Oslo). Flood er psykolog og det samme er Sara, som er hovedpersonen i Terapeuten. Hun bor i et gammelt hus sammen med mannen sin Sigurd, som er arkitekt. Huset er under oppussing og Sara er etter Sigurd fordi han ikke gjør noe i huset. Så forholdet dem i mellom er noe lunkent.

Sigurd har dratt avgårde på hyttetur med noen kamerater. Så Sara er alene i huset. Hun tar imot ungdommer i et rom over garasjen der hun har kontor, og irriterer seg over kaldt bad og uferdig hus. Men så kommer ikke Sigurd hjem. Kameratene forteller at han ikke kom på hytteturen og arbeidskollegene hans har ikke sett han. Sara melder han savnet hos politiet. Men føler seg mistenkeliggjort og lite ivaretatt. Hun opplever at ting har flyttet på seg i huset og er redd det er noen som bryter seg inn om natten. Men politiet finner ikke noen spor og hun føler ikke at de tror henne.

Dette er en meget spennende thriller, der grunnlaget blir lagt helt i begynnelsen av boken. Det kryper kaldt nedover ryggen min når Sara er alene i et hus med skumle lyder og jeg er veldig glad dette er en bok og ikke virkelig. Terapeuten ble solgt til 23 land før den ble utgitt i Norge, så dette er helt klart en fantastisk bok. Den anbefales alle som kan tenke seg noe skummelt i høstmørket.

Blodørn – Helge Thime-Iversen

Helge Thime-Iversen skrev kriminalromanen X i 2013 om en norsk seriemorder. Det var en helt fantastisk kriminalroman, så jeg hadde litt for høye forventninger til Blodørn. Denne siste boken er et lukket-rom-mysterie og selv om den er meget spennende har ikke Thime-Iversen helt mestret å bygge et troverdig univers. er gitt ut som e-bok på eget forlag.

Kriposetterforsker Njaal Natland (som også er hovedpersonen i X) blir invitert på en kombinert ferietur og utfordring om å løse tre mysterier. Sammen med syv andre skal han til en øde og værutsatt øy utenfor Måløy hvor de skal være til de har funnet ut av det hele. Gjestegården de skal bo på er et tomt hus, uten strøm, med andre ord med levende lys og fyr i peisen. De finner tre nummererte pakker og et velkomstbrev som inneholder instruksjoner for oppholdet.

Samtidig forteller Thime-Iversen en historie fra krigens dager og vi venter at de to fortellingene skal møtes. Jeg ga Blodørn en firer på terningen så jeg likte deler av boken. Men jeg syntes ikke det lukkede-rom-konseptet fungerte helt. Det ble for uvirkelig. Jeg kunne ikke klare å plassere det i det virkelige samfunnet og det er kanskje ett av kriteriene jeg setter på god krim, eller en god thriller. Man må tro på det som står der. Og det gjør jeg dessverre ikke her.

Krim lest i 2018 #2

16 onsdag mai 2018

Posted by astridterese in Bøker, Krim

≈ 2 Comments

Tags

alle kan drepe, Ann Clleves, hvite netter, i de beste sirkler, Jimmy Perez, Jørgen Brekke, krim lest i 2018, Lene Lauritsen Kjølner, Odd Singsaker, Olivia Henriksen, shetland, svart som ravnen

Jeg har lest mer krim dette året enn jeg har fått skrevet om, så derfor lager jeg til noen samleinnlegg hvor jeg kan få sagt litt om hva jeg synes om hver bok.

Alle kan drepe – Jørgen Brekke

Jørgen Brekke har etablert seg som en solid krimforfatter, og bøkene hans om Odd Singsaker har beholdt både spenningen og intrigene fra de første bøkene. Singsaker er gift med amerikanske Felicia og i Alle kan drepe får de sin første datter. Å løse mordsaker samtidig som man har en nyfødt er en utfordring og Singsaker tenker på å pensjonere seg. Som vanlig blir han veldig opptatt av saken han skal løse og har heldigvis en forståelsesfull kone.

Vi følger to tidsperioder i denne boken, nåtiden og sommeren 1992. Fem ungdommer jobber på et aldershjem i Norrtälje den sommeren og vi følger dem gjennom sommeren. Hver av ungdommene har sine egne kapitler. Så her må man holde tungen rett i munnen og alltid lese i overskriften hvem som snakker. Den ene av ungdommene, Selma, skriver på en mordroman og mener at en av ungdommene kommer til å bli drept.

Det er lettere å følge historien i nåtid. Det begynner med at en forfatter får et stort gjennomslag med en krimroman. Det er hans første krim etter en rekke romaner og det blir en sensasjon av det. Tidlig i boken blir det også funnet et lik som mangler øynene. Dette er en fin politi-krim, der livet må balanseres med arbeidet selv om man er typen som blir litt besatt av å finne løsninger. En fin og spennende krim.

I de beste sirkler – Lene Lauritsen Kjølner

Kjølner skriver det man kan kalle koselig krim, eller krim uten blod og grove beskrivelser. Bøkene handler om privatdetektiv Olivia Henriksen som bor på en fiktiv øy utenfor Tjøme. Hun løser både små og store saker, og i I de beste sirkler blir hun engasjert av en bonde som vil finne ut hvem som har laget kornsirkler i åkeren hans. I tillegg havner hun innenfor i et miljø som vil beskytte hule-eikene i Vestfold. (Som er en reel sak).

Den første natten Olivia spaner på åkeren dukker det opp en kornsirkel mens hun sover og midt i den finner hun en død mann. Kjæresten hennes, som er politi, bruker å være den hun snakker med i politiet. Men han er på safari med sønnen så hun må forholde seg til sjefen hans, som er mye strengere med informasjon. I tillegg jobber hun på hotellet på øya for å hjelpe en venninne og der er det en politisk konferanse med mennesker som har sterke meninger om utbygging og miljøvern.

I de beste sirkler er hyggelig, varm og spennende. Den legger stor vekt på personbeskrivelser og det er noen av karakterene som henger igjen hos en på grunn av beskrivelsen. Det skjer mord, men som Agatha Christie legger mennesker seg fint ned og dør, man hører ikke noe om blod eller får beskrevet mordhandlingen. Det gjør Kjølners krim mye mer tilgjengelig for dem som ikke leser krim til daglig.

Svart som ravnen – Ann Cleeves

Jeg så TV-serien Shetland til påske. Det er en serie jeg synes er virkelig fin. Så etterpå gikk jeg på biblioteket og lånte Svart som ravnen, som er første bok i serien TV-serien er basert på. Vi møter politimannen Jimmy Perez som egentlig er fra Fair Isles, noen øyer som ligger mellom Shetland og Orkneyøyene. Han er en stille og rolig politimann som tar hensyn til dem han snakker med. Og som derfor også får vite mer. Men når det skjer mord på Shetland må det komme en politietterforsker fra Inverness å lede saken. Denne politimannen heter Taylor, og er Perez sin rake motsetning. Rask og arrogant når han ikke helt frem til befolkningen på Shetland.

En ung jente blir drept og saken settes raskt i sammenheng med en forsvinning for flere år siden. Den gangen ble den gamle mannen Magnus Tait mistenkt, men ikke siktet siden de ikke kunne bevise noe. Det er Fran Hunter som finner liket, hun blir etterhvert en betydningsfull person i bøkene.
Perez og Taylor intervjuer folk i flere omganger og det er denne type etterforskning det satses på i bøkene. Siden historiene er oppdaterte og moderne må det satses på blodprøver og DNA i tillegg. Men det er først og fremst pratingen som fører frem til morderen.

Dette gjør Svart som ravnen ganske stille og rolig. Det er ikke mye action, men boken er likevel svært spennende.

Hvite netter – Ann Cleeves

Hvite netter er selvfølgelig svært lik Svart som ravnen. De handler begge om Jimmi Perez, han har nå blitt kjæreste med Fran Hunter. Hun er kunstner og skal ha en stor utstilling sammen med den lokale, godt kjente, maleren Bella Sinclare. Men noen saboterer utstillingen, og rett etterpå blir en mann som laget et opptrinn funnet hengt i et naust i nærheten. De konkluderer snart med mord, og da må Taylor komme fra Inverness igjen.

De to politimennene er virkelig ikke blitt noe likere hverandre. Men de har blitt venner, så de klarer å samarbeide bedre enn før. Men når det viser seg at mordofferet egentlig er fra West Yorkshire er det Taylor som tar veien til England for å etterforske saken fra den vinkelen.

Som i Svarte som ravnen er dette en mordhistorie hvor løsningen først og fremst kommer gjennom å snakke med mennesker. Perez ringer sakte men sikkert inn hvem morderen må være. De må sendes avgårde noen DNA prøver, men løsningen kommer før de har fått svar på dem. Jeg liker virkelig godt disse bøkene og er allerede i gang med den tredje.

Krim som får det til å gå kaldt nedover ryggen din i sommervarmen #1

06 torsdag jul 2017

Posted by astridterese in Krim

≈ 4 Comments

Tags

avgrunnsblikk, cruise, Esther Vaughan, forsvinning, fortidens skygger, Harry Hole, historie, Jo Blacklock, Jo Nesbø, journalist-krim, Jørgen Brekke, krim, krim lest i 2017, krimthriller, kvinnen i lugar 10, levende begravet, luksusyacht, Mary Kubica, Odd Singsaker, Peter James, politikrim, Quinn Collins, Roy Grace, Ruth Ware, thriller, tinder, tørst, vakker i døden, vampyrisme

Jeg leser mye krim, og ofte krim som også passer under kategorien thriller. Så jeg tenkte det ville være greit å samle sammen noen av de jeg har lest og gi deg en liten presentasjon.

Kvinnen i lugar 10 av Ruth Ware

Kvinnen i lugar 10 er den andre krimthrilleren til engelske Ruth Ware. (Senere har hun skrevet to til). Hun plasserer hovedpersonen sin, journalisten Jo Blacklock, på en privatyacht som drar fra London til Bergen, Trondheim og Bodø. Det rike ekteparet som eier den har invitert en rekke journalister og fotografer for å skaffe publisitet til det som skal bli et luksuscruise for de superrike.

Jo har det ikke særlig bra. Rett før cruiset bryter en tyv seg inn i leiligheten hennes, og selv om han ikke skader henne blir hun veldig engstelig. Hun har panikkangst og regelmessige depresjoner og går på medisiner. Ombord i cruiset oppdager hun at hun har glemt mascara og låner en av kvinnen i lugar 10. Det som er problemet er at det ikke er noen i lugar 10, og Jo tror jenta hun møtte må ha blitt drept. Hun starter en heseblesende jakt på kvinnen og på morderen. For ingen andre, enn morderen, tror på henne.

Dette er en krimthriller der en leter etter morderen i et lukket rom scenario. Men det gjør det ikke enklere å finne ham, siden det ser ut som alle er uskyldige. Noen har alibi, og noen har ikke motiv. Jo vikler seg dypere og dypere inn i mysteriet og boken blir virkelig spennende. Det er umulig (for meg) å se hvem som er morderen før han blir avslørt. Men muligens klarer du det. Boken anbefales både som krim og som thriller.

Fortidens skygger av Mary Kubica

Fortidens skygger er den andre av amerikanske Mary Kubicas krimthrillere. De har alle kvinner i hovedrollen. Denne handler om Esther Vaughan og Quinn Collins. De to jentene deler leilighet i Chicago, men en dag er Esther sporløst forsvunnet. Quinn prøver å få politiet til å lete etter henne, men de er sånn måtelig interessert og mener hun har stukket av frivillig, så Quinn starter sin egen etterforskning.

Samtidig fortelles historien til Alex Gallo. Han er en ung gutt som jobber som oppvasker på en kafe og som prøver å ta seg av en kvinne i nabolaget som har angst for å gå ut av huset. Der kommer det en ung, vakker kvinne og drikker kaffe og stirrer ut av vinduet. Alex er usikker på hva hun ser på og synes det er vanskelig å gå og snakke med henne. Men etterhvert finner han henne i et ubebodd hus og de blir bedre kjent.

Disse to historiene vil helt klart møtes, men det er ingen spor i historien om hvordan, før helt på slutten. Quinn finner ut rare ting om Esther. Hun får hjelp fra en mann hun er forelsket i, men som bor sammen med en annen og det blir også komplisert. Dette er en svært spennende bok og også en krimthriller hvor løsningen er overraskende og briljant.

Levende begravet av Peter James

Levende begravet er den første krimthrilleren av engelske Peter James som handler om politimannen Roy Grace. Foreløpig har det kommet ut 13 av dem mellom 2005 og 2017. De to første er oversatt til norsk, sammen med flere utover i serien. (Hvorfor ikke alle er oversatt har jeg ikke funnet ut).

Roy Grace er en ung, sympatisk og dyktig politimann, men han sliter med lavt budsjett og sjefer som ikke er enige med han. Grace tror nemlig på at synske mennesker kan hjelpe til med å finne mennesker, men må gå bak ryggen på kolleger for å besøke dem. Han begynte å gå til disse synske menneskene da kona hans forsvant for 10 år siden. Men ingen har klart å finne ut hva som har skjedd med henne og Grace håper hun er i live.

I Levende begravet er en gjeng kamerater i utdrikningslag og finner ut de skal begrave brudgommen, Michael, levende, for en liten stund siden han er så fæl til å lure dem inn i håpløse situasjoner. Problemet er at kameratene til Michael kjører rett inn i en annen bil og de blir alle drept. Utenom forloveren, som av en eller annen grunn ikke var i bilen. Bruden etterlyser brudgommen sin og forloveren sier han ikke aner noe om hvor Michael er. Men det er noe som ikke stemmer og Grace bruker alle midler til å finne Michael. Noen kapitler forteller om hvordan Michael har det, og det er grusom lesning.

Jeg fikk mer og mer hastverk mens jeg leste utover boka. De må jo finne ham! Det gjorde boken ulidelig spennende, samtidig som det er en skikkelig politikrim med manglende resurser og en krevende hverdag. Jeg gleder meg til å begynne på bok 2, Vakker i døden.

Tørst av Jo Nesbø

Jeg har ventet lenge på en ny bok om Harry Hole, og endelig har Jo Nesbø skrevet Tørst. Det var rart å lese om en edru Harry Hole, det var nesten som en ny karakter man måtte venne seg til selv om han ligner mer på seg selv senere i historien.

Denne gangen beveger Nesbø seg inn i psykiatrien og det som kan se ut som kannibalisme. Han lar morderen bite ofrene med et jern-gebiss, som gir stor skade. Samtidig ser det ut som det er en kobling mellom ofrene og dateappen Tinder og politiet er redde for at det er slik han finner ofrene sine. I forskermiljøet er det en professor som prøver å bevise at vampyrisme er en reell diagnose og han tar disse mordene som bevis for teorien sin.

Som vanlig skriver Nesbø nydelig og spennende. Selv om temaet er så grotesk som det er, er det rom for kjærlighet til Rakel, vennskap og følelser. Den nye Harry Hole sliter nok med de nære og personlige tingene og bærer på noen demoner, men samtidig gjør han en stor jobb med å bli bedre. Har du lest de andre Harry Hole bøkene må du lese denne, og har du ikke lest dem så anbefaler jeg at du gjør det.

Avgrunnsblikk av Jørgen Brekke

Avgrunnsblikk er den femte boken om politimannen Odd Singsaker. Han begynner å nærme seg politiets pensjonsalder men ser ingen grunn til å gå av. Hjemme har han en ny kone, Felicia fra USA og en liten datter. Denne boken tre ulike historier fra ulike tider, men historien blir nydelig knyttet sammen til slutt.

I 2016 (nåtiden) drar Singsaker og Felicity til en utleiehytte på ferie, men der finner de et lik hengende i taket. Singsaker kjenner damen som henger der igjen som enken etter et tidligere drapsoffer. I 2009 våkner studenten og wicca-heksen Fredrikke Nilsen med en kniv i hånden, blod alle veier og professoren som er læreren hennes knivstukket og død. I 1997 forgifter en 11 år gammel jente faren sin med sovepiller. Hun forteller aldri til noen at det var hun som drepte ham, unntatt til dagboken sin.

Det er ikke lett å se sammenhengen mellom historiene før på slutten og jeg syntes det var litt vanskelig å holde de tre trådene helt fra hverandre. Men jeg leste før jeg skulle sove, så det er meget mulig det er lettere når man er opplagt. Brekke skriver virkelig godt, og Singsaker er en meget fint samstemt hovedkarakter. Skulle jeg holde noe mot bøkene hans så er det at de er i korteste laget. Men de er lange nok til å inneholde en spennende jakt på morderen.

Under dette innlegget finner du linker til andre innlegg jeg har skrevet om god krim.

Kvinnen i lugar 10 har jeg fått av Gyldendal, Fortidens skygger fra HarperCollins Nordic, Levende begravet har jeg kjøpt, Tørst fra Aschehoug og Avgrunnsblikk fra Juritzen. Ingen av forlagene har påvirket min mening.

Dødsbra nordisk krim!

14 lørdag mai 2016

Posted by astridterese in Bøker, Krim

≈ 7 Comments

Tags

A.J. Kazinski, Anders Rønnow Klarlund, Arnaldur Indridason, Bogart Bull, den gjenfødte morderen, den syvende demonen, Jacob Weinreich, Jørgen Brekke, krim, krim lest i 2016, kriminalroman, Magdalena Hansson, Marit Reiersgård, Niels Bentzon, Ninni Schulman, Odd Singsaker, Øistein Borge, paradisbakken, paradisplaneten, skuggasund, spenning, thriller, vår egen lille hemmelighet, Verner Jacobsen

Som vanlig henger jeg litt etter når det gjelder å skrive om alle kriminal-romanene jeg leser. Siden jeg leser krim på sengen hver kveld (hvis ikke jeg er altfor trett) så leser jeg endel krim i løpet av et år. Jeg har ikke alltid kapasitet til å gi hver bok et eget innlegg, så får noen av dem bli en del av et samleinnlegg. Jeg skriver under hvert innlegg hvem jeg har fått boken fra, fordi som bokblogger så får du bøker av forlagene. Men min omtale av bøkene er helt uavhengig og uten bindinger av noe slag. Det er kun min mening du får høre.

Paradisplaneten – Jørgen Brekke

Paradisplaneten er den fjerde kriminalromanen av Jørgen Brekke som handler om den trønderske politietterforskeren Odd Singsaker. I tillegg har Brekke gitt ut en kriminalroman om politimester Nils Bayer. Bayer dukker også opp i kriminalromanen Drømmeløs. Han er politimester i Trondheim på slutten av 1700-tallet. I denne boken havner Singsaker rett ut i en etterforskning mens han egentlig er sykemeldt for skader han påførte seg i sist bok.

Jeg tror at Jørgen Brekkes kriminalromaner er blant de beste jeg har lest. Han har en måte å beskrive både nåtid og fortid som gjør at en ser for seg scenene han beskriver. Hans hovedkarakter er blant de «myke og intelligente menn» vi finner i kriminalromaner for tiden. Han er gift med en amerikansk kvinne og de venter barn. Singsaker nærmer seg pensjonsalder (som i politiet er 57 år). Han er i tvil om han skal slutte og være hjemme med barnet eller om han skal prøve å få fortsette å jobbe. Det er klart at politiet vil miste en svært god etterforsker hvis han slutter.

Paradisplaneten starter med at et hode blir etterlatt på toppen av Olav Tryggvason-statuen. Samtidig begås det et mord i England. De virker som svært ulike saker i utgangspunktet, selv om de begge er begått med sverd. Men etterhvert tyder mer og mer på at Singsakers morder befinner seg i London. Så han, og uten at han vil det, også bibliotekaren Siri Holm, drar til London. En gammel bok Singsaker og Felicia fikk i bryllupsgave fra Siri Holm viser seg og også å spille en stor rolle.

Jeg anbefaler deg Brekkes kriminalromaner, både dem om Odd Singsaker og dem som handler om Nils Bayer. Det var svært underholdende å lese om politiarbeid i Trondheim anno 1769. Denne siste er svært spennende, og like god som de forrige har vært. Paradisplaneten har jeg fått av Juritzen forlag.

Den syvende demonen – Øistein Borge

Den syvende demonen er den første kriminalromanen til Øystein Borge. Han har bakgrunn fra film- og reklamebransjen og har vært tekstforfatter. I denne kriminalromanen møter vi Bogart Bull (Hvorfor MÅ alle etterforskere ha like initialer?) Bull er politietterforsker i Oslo. For to år siden drepte en mann Bull hadde satt i fengsel kona og datteren til Bull (i en bilulykke). Etter det har det gått litt i stå for Bull og han er egentlig ikke ønsket tilbake på politikammeret. Sjefen hans finner imidlertid en snedig løsning; Politiet har behov for en etterforsker som kan sendes til utlandet der norske statsborgere er drept.

I Frankrike blir den svært rike forretningsmannen Axel Krogh funnet myrdet i sitt hjem og politiet ber om bistand fra Norge. Det er en liten krets av mistenkte. Et bilde av Kroghs enorme malerisamling er stjålet. Et grønt bilde av noe som ser ut som en demon. Spesielt de som vil arve Krogh er mistenkt. Samtidig drar vi tilbake i tid til da maleriet ble malt. En gruppe malere, inkludert Edvard Munch, deler en fuktig helg på den franske landsbygden. Som fødselsdagsgave til en av dem maler de alle hvert sitt bilde av en demon. Bildet dukker opp igjen i fortellingen hos et medlem av den franske motstandsbevegelsen. Vi lærer om gruppen han tilhørte og menneskene i den.

Borge debuterer med en svært spennende kriminalroman. Likevel er det noen ting som drar ned. Jeg føler at noen av karakterene blir klisjeer av seg selv. Den rikt Krogh og barna hans er automatisk dårlige personer. Som om alle rike skulle være det. Han har med en politimann som på en måte har satt hele livet sitt på styr, og har du lest endel krim, så kjenner du det igjen. Osv. Men det er ikke noe galt med spenningen og forviklingene. Jeg tror ikke du vil gjette hvem som er skurken i første omgang. Den syvende demonen har jeg fått av Font.

Skuggasund – Arnaldur Indridason

Jeg er utrolig glad i Indridasons bøker. Skuggasund er den 11 boken som er gitt ut på norsk (om jeg har talt riktig). I begynnelsen handlet bøkene hans om etterforskeren Erlendur Sveinsson, men etterhvert har han skrevet bøker med andre hovedpersoner. I Skuggasund er det den pensjonerte politimannen Konrad som leter etter svar.

En 90 år gammel mann dør i sin seng og man regner med at dette er en naturlig død. Men under obduksjonen kan man se at han er kvalt. Muligens med en pute. Ved siden av offeret finner man avisutklipp fra 1944 som handler om at en ung kvinner er funnet død. Den pensjonerte politimannen Konrad fatter interesse for den saken, eller disse sakene. For han begynner med å prøve å finne ut hva som skjedde under krigen. Her lærer vi mye om den amerikanske «okkupasjonen» av Island under andre verdenskrig. Og vi lærer om «tilstanden» – navnet på problemet med at islandske jenter gikk ut med soldater, og i en del tilfeller ble dette til barn.

Det er en vanskelig historie Konrad dykker ned i. Vi som lesere får være med på jobben politietterforskeren og en militærpoliti gjør i 1944 og forstår mer om bakgrunn og bevis. Men saken blir henlagt dengang, det var ikke mulig å finne morderen. Konrad finner etterhvert nye ting i saken. Folk er mer villige til å fortelle rykter så lenge etter mordet er begått. Men det er ingen lett sak for Konrad å finne bevis eller motiv.

Denne boken mener jeg er den beste Arnaldur har skrevet, så langt. Det er en til, en som handler om Erlendurs start i politiet som er fin, men denne er den beste. Arnaldur er så veldig flink til å fortelle om tidligere tider på en interessant måte. Han får sagt mye om Islands natur, folk og historie med få ord og en lærer mye. Samtidig nyter man de gode oversettelsene og det levende språket i bøkene. Skuggasund hadde fortjent egent innlegg fordi den er så god. Men nå havnet den her. Skuggasund har jeg fått av Cappelen Damm.

Den gjenfødte morderen – A. J. Kazinski

Den gjenfødte morderen er den tredje kriminalromanen til det danske forfatterparet Anders Rønnow Klarlund og Jacob Weinreich. Den er også den tredje boken om politimannen og gisselforhandleren Niels Bentzon. Jeg falt helt pladask for den første boken av dette paret; Den siste gode mann, og det er med fornøyelse jeg har fortsatt å lese om Bentzon. I denne boken må han gå «under cover» på en psykiatrisk institusjon for «the criminal insane». (For et språk på meg!) Samtidig drar kona hans, astrofysikeren Hannah Lund, til Chile på jobbreise.

Det er et marerittaktig psykisk helsevesen Bentzon møter på Sikringen, som er den populære betegnelsen på stedet. Her sitter de aller farligste pasientene innesperret; massemordere, voldtektsforbrytere og schizofrene voldsmenn. En av disse er mistenkt for å ha drept den ene psykiateren som jobber på Sikringen. Den eneste muligheten de ser til å finne spor, er å sende en mann inn. Det første pasientene møter er vannslangen som spyler dem rene, etter at de har kledd av seg og undergått den strengeste form for kroppsvisitering. Her finner du beltesenger og langtids-fastspente pasienter. Plastbestikk og ingen fellesrom utenom spisesalen. De friskeste får gå fra rommet og ut på gangen til tider. Andre må oppholde seg på «rommet» 23 timer i døgnet. Elektrosjokk blir brukt for depresjon, og ellers er det tett mellom anti-psykotiske sprøyter og piller, i tillegg til de beroligende sprøytene som sitter løst hvis noen skulle vise spor av aggresjon eller agitasjon.

Bentzon opptrer ofte i vanskelige saker og miljø, på grunn av jobben han har. Men det finnes absolutt saker som er vanskeligere enn andre. Denne er nok en av de mest krevende og Bentzon får uventet hjelp av sin kone i denne saken. Det er kanskje også viktig å nevne at Benzon har på seg et høreapparat som egentlig er en toveis mikrofon.

Dette er bøker som gir den rene nytelsen til enhver krimelsker. De er spennende, skumle, interessante og skremmende. Men de er også svært gode på flere plan. Språket er godt, det vil si; oversettelsen. Flyten er eminent og en sitter tilbake med en følelse av å ha lest en virkelig god bok. Den gjenfødte morderen har jeg fått av Gyldendal.

Vår egen lille hemmelighet – Ninni Schulman

Vår egen lille hemmelighet er fjerde boken om journalisten Magdalena Hansson. Magdalena har flyttet tilbake til hjembygden etter en tid i Stockholm. Med seg har hun sin adoptivsønn. Men familien har blitt utvidet med en mann og to tenåringsdøtre. Magdalena har fått jobb i lokalavisen som består av bare henne og en frilansfotograf. Så ofte opplever hun at de store avisene skriver mer om saker der hun ikke visste mer. Hun er likevel veldig dyktig til å «grave».

En barneverns-ansatt kommer ikke hjem fra jobb en kveld og mannen hennes melder henne savnet. I begynnelsen finner de ingen spor, heller ikke når de snakker med kolleger eller venner. Men Magdalene begynner å forstå at hun har hatt et forhold til en mann på jobb. Etterhvert finner politien bilen hennes og også noe blod, og saken går fra å være en savnet-sak til et mistenkelig dødsfall. Samtidig får vi korte avsnitt fra en familie der mannen slår og terroriserer temmelig grovt. Han virker som han går helt fra konseptene og kona hans blir reddere og reddere, og prøver å finne en rømningsplan.

Spesielt for Schulman er de svært korte delene helheten består av. Vi får korte stykker fra hver av personene, og ofte mange personer i tillegg. Som her hvor mann, barn, ulike politimenn, journalist, nabo osv snakker for seg og avslører mer etterhvert. Du må nok like den korte stilen for å like Schulmans bøker. Men jeg føler at jeg ble vant med den i bok 2. Så det fungerer for meg. Hver av Schulmans bøker har vært underholdende og spennende. Jeg synes det er fint hun har sin egen stil, det skiller henne ut i mengden med krimbøker. Vår egen lille hemmelighet har jeg fått av Cappelen Damm.

Paradisbakken av Marit Reiersgård

Jeg har lest alle av Reiersgårds kriminalromaner og jeg synes de blir bedre for hver ny bok. Jeg har likt både Stolpesnø og Jenta uten hjerte. Men jeg likte aller best Paradisbakken. Reiersgårds hovedkarakter er Politietterforsker Verner Jacobsen. Han lever i et vanskelig ekteskap og er forelsket i partneren sin på jobb. Han har langt hår og strikker når han trenger å slappe av eller tenke. Jeg ser ham som en myk man, og en intelligent mann, som løser sakene han står overfor.

Vi går først tilbake 25 år. En jente blir funnet drept i skogen ved Paradisbakken. 25 år etter har venninnene til den jenta gått ut sammen på et utested. Den ene av dem, May, går tidlig hjem og blir dagen etter funnet drept i vinduet på jobb. Jacobsen og teamet hans etterforsker først dette ene mordet, men så skjer det ett nytt mord. Da finner de også sammenhenger til drapet som ble begått for 25 år siden.

Boken gir deg en ganske klassisk fordeling mellom her og nå, og en liten periode for 25 år siden. Noen av sporene som blir oppdaget nå har også betydning for mordet som skjedde for så lenge siden. Det er også et poeng at det er en uke igjen til foreldelsesfristen går ut på det første mordet. Da vet man hvor mange dager politiet har på seg før begge sakene er løst. Paradisbakken er en enkel, lettlest og fin krim. Den er svært spennende i perioder, men jeg føler at Reiersgårds bøker unnlater å ta med det grusomme og ekle du kan finne i andre kriminalromaner. Det er jeg veldig glad for. Jeg leser begge deler, men noen ganger trenger jeg en krim som en kan lese med trygghet i at de grusomste detaljene er utelatt. Reiersgård klarer dette med glans. Og tilbake har du en krim meget verd å lese. Jeg har fått Paradisbakken av Gyldendal.

Kort om krim #3

18 mandag aug 2014

Posted by astridterese in Krim

≈ 11 Comments

Tags

1769, Arnaldur Indridason, Arne Garvang, Charlie Parker, den hvite veien, doktor Fredrikis kabinett, en helt tilfeldig forbrytelse, Erlendur, høyt henger de, island, islandsk forfatter, John Connolly, Jørgen Brekke, kidnapping, kosekrim, krim lest i 2014, Lene Lauritsen Kjølner, Nils Bayer, norge, politi-krim, privatdetektiv-krim, privatetterforsker-krim, rasisme, reykjaviknetter, road-trip, trondheim, USA

Jeg er tilbake fra ferie og har endelig tid til å sette meg ned å ta meg av bloggen igjen. Det er rart hvor mange småting som samler seg opp, i tillegg til det å skrive innlegg. Oppdateringer som må tas, lister som må ajourføres og bilder som må skiftes. Men nå er jeg ferdig med alt det og vil prøve å skrive mer om hvilke krimbøker jeg har lest i år. I sist innlegg om krimbøker tror jeg at jeg kom til mars, så det er mye å ta igjen enda! Dette er innlegg #3 om krimbøker. Det blir nok flere.

Høyt henger de av Lene Lauritsen Kjølner

Høyt henger de er en kosekrim. En stille og rolig krimbok som handler mest om kvinner og kvinners liv. Hovedpersonen Olivia er skilt og bor sammen med broren sin. (På en øy som er plassert utenfor Tjøme et sted, men som egentlig er en øy som hører til lenger nord. Hvis det jeg har lest er riktig). Hun går turer rundt øya med hunden sin, og en dag kommer hun over en mann som henger i et tre. Hun ringer politiet, men klarer ikke å la være med å etterforske litt selv. Og litt etter litt finner hun frem til hemmeligheter som er godt gjemt, og hemmeligheter som er farlige. I mellomtiden besøker hun sin venninne på hotellet, lager mat og steller i hagen. Og kontemplerer sitt singelliv.

Denne boken er helt grei. Ikke forvent deg de store høydene hverken i etterforskning, språk eller dramatiske effekter. Boken var fin å lese, men kanskje mest fordi jeg ikke forventet meg noe mer enn det jeg fikk. Jeg leser mye krim, og noen ganger vil jeg gjerne ha hardbarket amerikansk krim, andre ganger sofistikert engelsk krim, og noen ganger bare en bok jeg kan slappe av med. Og det fant jeg her. Hovedpersonen er «likandes», du vil gjerne overta både huset og hagen, og bi-karakterene er akkurat sympatiske og levende nok til at de tilfører noe til boken.

Boken har jeg fått fra Schibsted

Reykjaviknetter av Arnaldur Indridason

Jeg liker bøkene til Indridason. Når jeg begynner på en av dem vet jeg at jeg skal lese en meget stille bok, en som beveger seg langsomt gjennom landskapet, og som klarer å formidle både mord og selvmord i stille, men også svært levende beskrivelser. Jeg hadde akkurat lest Den hvite veien av Connolly når jeg begynte på denne og trengte noen sider for å foreta et så dramatisk stilskifte. Men det er verd det å bruke den tiden det tar å komme ned til Indridasons rytme.

Reykjaviknetter er anderledes enn de tidligere bøkene til Indridason. I denne boken tar han oss med tilbake til begynnelsen av Erlendurs karriere. Da han var en vanlig, patruljerende politimann i Reykjavik. Men samtidig er den en historie om hvem Erlendur er og hvorfor og hvordan han har blitt den sympatiske etterforskeren som ikke gir opp. Det er tydelig at han hadde alle karaktertrekkene til en som kan bli en dyktig politimann fra begynnelsen av. Når han kjenner på seg at noen kanskje ikke døde i en ulykke gir han bare ikke opp. Han leter og leter og spør og spør og sakte men sikkert kommer sannheten frem. Han er ingen etterforsker enda, så alt dette må han gjøre på fritiden, og helst bak ryggen på sjefen sin.

Vi møter ham også i den første spede begynnelsen av et forhold som vil føre til ekteskap og ser at kanskje var Erlendur for redd for å såre. Eller kanskje han tenkte at dette er normen, dette må skje med ham og. Men en ønsker nesten å rekke hånden frem og advare han om hvordan dette vil bli.

Boken har jeg lånt på biblioteket

Doktor Fredrikis kabinett av Jørgen Brekke

Jeg ble meget glad da jeg fikk en ny Brekke-krim i posten. Men boken overrasket meg, den handler om noe helt annet enn de foregående bøkene til Brekke, samtidig som den absolutt handler om mye av det samme. Jeg har lest dem alle sammen og Nådens omkrets, Drømmeløs og Menneskets natur handler alle om politietterforskeren Odd Singsaker. Men i Drømmeløs dukker det opp en politimester fra 1767; Nils Bayer. I Doktor Fredrikis kabinett handler hele historien om en forfyllet politimester som nettopp er den samme mannen. Han har lovet å la være å drikke for å vinne hjertet til piken han er forelsket i. Vi er i Trondheim i 1769 og verden ser meget anderledes ut enn den gjør i dag. I de tidligere bøkene til Brekke har han brukt elementer fra historien, men i denne boken er hele historien fra 1700-tallet.

Det blir funnet et lik av en ung pike rett utenfor byen, og Bayer prøver så godt han kan å finne ut hvem som er den skyldige. Men samtidig er helsen hans ganske dårlig, han har to, kanskje ikke så veldig intelligente politibetjenter å ta seg av, og samtidig blir han presset «ovenfra» om å sette noen i gapestokken. Slik at det kan se ut som byens voktere gjør jobben sin. Bayer blir veldig opptatt av å løse denne saken, men da hans gamle fiende Stadsfysikus Fredriki kommer til byen med en søvngjenger i en kiste blir det ikke lett for Bayer å konsentrere seg om det han skal.

Hele historien bærer preg av at politiet på 1700-tallet manglet alle de moderne hjelpemidlene vi i dag bruker til å løse forbrytelser. Men det er en stor del av hva som gjør denne fortellingen så sjarmerende. Det er en utrolig spennende bok, historisk interessant og levende, i sin beskrivelse av skitt, armod og søle. Anbefales!

Doktor Fredrikis kabinett har jeg fått av Gyldendal

Den hvite veien av John Connolly

Den hvite veien er den fjerde romanen om Charlie Parker. Jeg har lest dem alle sammen og gleder meg til hver nye bok av Connolly. Det sorte hjertet, Mørkets arv og De som dreper er alle typisk amerikansk krim med mye skyting og store kvaler. Samtidig er de fantastisk spennende og samtidig veldig involverende.

Charlie Parker er en tidligere politimann som opplever at konen og datteren hans blir drept av en seriemorder, kalt Streiferen. I den første boken tar han seg av (dreper) denne seriemorderen, men sorgen er der i alle bøkene. Han forlater politiet etter drapene, men fortsetter som privatetterforsker. Han har to venner som er et homofilt par, og hvor den ene er leiemorder og hvor den andre er tyv/drapsmann/mm. Disse to hjelper han i alle sakene han kommer oppi og etterhvert får han også hjelp av sin nye kjæreste, Rachel.

Denne boken handler mye om rasisme. Om Sør-statene i USA og om hvordan det enda kan være vanskelig å være svart i noen av statene. Parker blir oppringt av en gammel venn og spurt om han kan hjelpe han å forsvare en ung, svart mann som er tiltalt for å ha drept sin hvite kjæreste. Parker er først ganske uvillig, men drar til slutt sørover for å se hva han kan gjøre. Samtidig leser vi om morderen fra sist bok som nå sitter i fengsel. Men det er tydelig at han prøver å manipulerer seg ut ved hjelp av en gruppe som ligner på KKK.

Jeg har tidligere skrevet om en av de andre bøkene; «Parker tar jobben og er straks tilbake blant kriminelle som gjerne snakker med våpenet sitt. Han har heldigvis noen venner som kan hjelpe ham, og en kjæreste han kan oppleve fred sammen med, for skytingen og drepingen tar på.» Og det er det samme som skjer i denne boken.

Dette er hardbarket krim, men med en myk side. Vi får være med inn i både sorgen, kjærligheten og frykten til Parker og selv om han er tøff når det gjelder, er han også en myk mann. Jeg elsker disse bøkene, rett og slett. De er gode, engasjerende og svært, svært spennende.

Den hvite veien har jeg fått av Vendetta

En helt tilfeldig forbrytelse av Arne Garvang

En helt tilfeldig forbrytelse er den første kriminalromanen til Garvang. Men han har tidligere skrevet flere bøker, blant annet serien om Muffe. Blant folk på min alder er han også kjent som karakteren Pelle Parafin i Tramteatret.

I denne boken blir to barn kidnappet. Men det var ikke det som var meningen. De sitter baki sin fars Jaguar og gjemmer seg da den blir stjålet, og snart er de alle sammen inni en trailer på vei til Øst-Europa. De to som kjører traileren og som stjal bilen oppdager etterhvert at de har med seg blindpassasjerer, og spør sjefen sin om hva de skal gjøre. Sjefen: eks-jugoslaven Goran, er en mann med mange talenter og er involvert i mange typer kriminalitet, så for han er det ingen sak å gjøre om situasjonen til en kidnapping med krav om løsepenger.

Foreldrene til barna er skilt, men prøver så godt de kan å stå sammen i denne situasjonen. De velger å sette seg i en bil og kjøre etter barna med håp om å finne dem, samtidig som politiet gjør alt de kan for å lokalisere traileren. Som plutselig kjører nordover istedenfor sørover. Det blir en fartsfylt jakt full av usikkerhet og redsel for barna. Boken er todelt på den måten at vi følger både barna og foreldrene/politiet og kan selv se hvor nærme eller langt borte de er fra hverandre. Samtidig får vi innblikk i alles følelser og noens bakgrunn. Dette tilfører boken det viktigste momentet, en dybde som bakgrunn for det som nesten er en road-trip.

En helt tilfeldig forbrytelse er spennende og fin. Jeg kjente sympati for den ene av kidnapperne og avsky for den andre og det er en god forfatter som klarer å skape slike følelser for karakterene sine hos leserne. Samtidig fikk jeg ikke helt tak på foreldrene, men der var redselen så fremtredende at det kanskje ikke er så rart. Historien var ny og forfriskende og av og til er det alt en trenger fra en bok.

En helt tilfeldig forbrytelse lånte jeg på biblioteket

Krim i juni 2013

03 onsdag jul 2013

Posted by astridterese in Krim

≈ 16 Comments

Tags

Dharrie Maharaj, døden kjem med bussen, Jeremias Jensen, Joona Linna, Jørgen Brekke, krim, krim lest i 2013, Kroken & Kolden, Lars Kepler, menneskets natur, Odd Singsaker, Paal Pettersen, sandmannen, Sylfest Seljestad, syndefall

Det er på tide å ta en titt på krimbøkene jeg leste i juni. Noen av dem er så gode at de får egne innlegg, men resten av dem har jeg egentlig ikke tid til å skrive så utfyllende om. Så da blir det et samleinnlegg. Jeg leser krim på sengen, så antallet bøker jeg har lest har noe med hvor trett jeg har vært og hvor fort jeg har sovnet.

Sandmannen av Lars Kepler

En kald vinternatt i Stockholm blir en ung mann funnet gående på en jernbanebro. Han har legionærsyken og er sterkt nedkjølt. På sykehuset oppdages det at mannen ble erklært død for sju år siden. Han var et av seriemorderen Walter Jureks siste ofre før Jurek ble arrestert av kriminaletterforsker Joona Linna. Jurek ble dømt til psykiatrisk behandling og total isolasjon. – Hvor har den unge mannen befunnet seg i alle disse årene? Hans uventede vitnesbyrd betyr at den gamle saken må gjenopptas. Og det haster. Noen må vinne seriemorderens tillit. Med sin fjerde thriller overgår Lars Kepler alle forventninger.

Dette var en utrolig spennende bok hvor vi også lærte mer om Joona Linna og den store tragedien i livet hans. Jeg hadde akkurat sett filmen Hypnotisøren før jeg leste denne boken. Filmen var fin, men jeg likte ikke skuespilleren som spilte Joona Linna og det påvirket meg når jeg leste denne boken merket jeg.

Men boken anbefales. Den er nervepirrende og utrolig spennende og den forteller en historie som er langt fra noe jeg har lest i noen annen krim. Men historien om Walter Jurek minner litt om Hannibal. Jurek blir holdt i et rom bak en glassplate og alle som må gå inn til ham stapper sov i ro i ørene slik at han ikke skal kunne hviske til dem. Det er noe med at hvis han får hviske til deg så kan han overtale deg til å gjøre ting. Tilsammen blir disse delene en meget god krimroman.

Syndefall av Paal Pettersen

Julen 2010 blir Oslo hjemsøkt av en seriemorder som ikke eksisterer. Etterforskeren Jeremias Jensen blir satt på saken sammen med sin indiske kollega, Dharrie Maharaj. Politiet har få spor å gå etter, men gjerningsmannen har skrevet bibelsitater i blodet på åstedene. Jeremias får hjelp av den gamle psykologiprofessoren Roman Atterdag, en gammel venn av familien. Til tross for advarsler og pålegg fra ledelsen om å ikke samarbeide med Atterdag, som ble sparket ut av politiet på grunn av kriminelle handlinger, klarer Jeremias med hans hjelp å forstå bedre hvem morderen som pressen har kalt «Mannen med ljåen» er. Etter hvert oppdager Jeremias at han ikke bare etterforsker saken, han er også en del av den selv. Noen er ute etter hevn.

Dette er første boken om Jeremias Jensen og Dharrie Maharaj. De havner oppi etterforskningen av en meget vanskelig sak og det er ikke lenge før politisjefene henter inn de store kanonene og Jensen og Dharrie blir tatt av saken. Det betyr ikke at de slutter å etterforske og selv om dette går sterkt utover Jensens kone og barn klarer han ikke stoppe. Oppi det hele får han hint om sin egen far og ting som kanskje ikke er som de fremstår.

Jeg likte Dharrie og den indiske påvirkningen gjennom ham. Han er en klok og fargerik sjel som står for mye godt. Tilsammen var det en fin krim, selv om det var deler av den som irriterte meg. Men den anbefales likevel.

Døden kjem med bussen av Kroken & Kolden

Ein buss med ein død passasjer ombord kjem til Vågå. I Lom stig ei mystisk kvinne av ein annan buss. Fleire i bygda døyr ein brutal, brå død. Lensmann Sylfest Seljestad og betjent Jørgen Vold må løyse ei vanskeleg sak som har djupe røter i fortida.

Dette var en morsom krimroman hvis man kan si det om denne sjangeren. Selve plottet, mordene og oppklaringen var straight forward og en god og gjennomtenkt historie. Men forfatterne selv blir omtalt av og til, som geskjeftige forfatterdamer som er nysgjerrige på alt mulig. Jeg vet det heter noe når forfatteren opptrer i sin egen bok, men jeg kan bare ikke komme på hva det er. (Fortell meg det gjerne!)

Jeg har lyst å lese mer om lensmann Sylfest Seljestad i Lom og politibetjenten hans. Dette var en meget lovende start. (På nynorsk)

Menneskets natur av Jørgen Brekke

Ny krimroman fra Jørgen Brekke – om de fire temperamenter. Politiførstebetjent Odd Singsaker befinner seg i et hus på Hitra. Det ligger et lik på gulvet ved siden av ham. Singsaker retter en hagle mot en person i en utbrent sofa. Det har åpenbart skjedd mye siden kona Felicia Stone reiste fra ham og forsvant. En utro og svært kald politimann, en festglad student i plutselig trøbbel, en hustru som slår tilbake mot sin ektemann og en torpedo med et eksplosivt tilslag i balltreet. Alle spiller viktige roller i fortellingen om hvordan Odd Singsaker havnet i dette uføret. Den tredje romanen om Odd Singsaker er en fortelling om hva som skjedde med Felicia Stone, om store forbrytelser, seig kjærlighet og de fire temperamenter. Og om alt det andre som preger menneskets natur.

Dette var en spesiell krimroman fra Jørgen Brekke. Ganske så forskjellig fra de to første, men fin på sin egen måte. I hele romanen hopper vi frem og tilbake i tid. Noen ganger til tiden da Odd Singsaker jobbet med saken som omtales i boken før denne. Og noen ganger om tre dager før nå, nå og seks uker før osv. Men det fungerte. Det var ikke vanskelig å forholde seg til hvor en var i tid og selve historien var så spennende at en bare ville videre og videre. Jørgen Brekke skriver meget gode krimromaner.

Krim i sommer – 2012

31 tirsdag jul 2012

Posted by astridterese in Bøker, Krim

≈ 13 Comments

Tags

advokat-krim, bøker, Chris Tvedt, dødens sirkel, drømmeløs, John Dickson Carr, journalist-krim, Jørgen Brekke, krim, krim lest i 2012, krim og spenning, Marit Reiersgård, politi-krim, presteskapet, rottejegeren, Sonja Holterman, sort messe, stolpesnø

Jeg leser som regel litt krim i løpet av en måned, og selv om det er mange gode bøker blant dem får jeg ikke alltid tid til å skrive om dem. Derfor har jeg bestemt meg for å omtale dem i et oppsamlingsinnslegg. Så her finner du en kort omtale om krimbøkene fra juni og juli;

Drømmeløs av Jørgen Brekke

I 1767 finner politimester Nils Bayer et mannslik i Trondheim. Vinteren 2011 blir en ung kvinne funnet drept i samme by. Drapsmannen har plassert en spilledåse på kvinnens bryst. En ting ser ut til å knytte sakene sammen, melodien fra spilledåsen.

En 250 år gammel vuggevise som bringer evig søvn. En drøm verdt å drepe for. I 1767 rømmer en fattig visesanger fra Stockholm etter å ha fornærmet datteren til en av byens mektige menn. Samme år finner den fordrukne og kranglete politimesteren Nils Bayer et nakent mannslik i fjæresteinene utenfor Trondheim. Vinteren 2011 blir en ung kvinne funnet drept på Kuhaugen i samme by. Drapsmannen har fjernet strupehodet til offeret, og en spilledåse med en ukjent melodi er plassert på kvinnens bryst. Så forsvinner en ungjente på seksten år fra sitt hjem, og etterforsker Odd Singsaker frykter at de bare har kort tid på seg før også hun blir et offer for mannen med spilledåsene. Forbrytelsene er adskilt i tid med nesten 250 år. Men én ting ser ut til å knytte sakene sammen: den spinkle melodien fra spilledåsen. Dette er den andre boka om etterforskeren Odd Singsaker og en ny fantastisk krim fra Jørgen Brekke. Hans særegne stil med å knytte sammen historie med mord begått i dag er like bra gjennomført som i den første boken.

Sort messe av John Dickson Carr

Handlingen i denne krimklassikeren utspiller seg i et velstående amerikansk mellomkrigsmiljø. Samtidig føres leseren tilbake til et dystert 1600-talls Frankrike med svartekunst og heksebål. Rundt et gåtefullt mord på en rik, gammel særling bygger forfatteren opp en usedvanlig fengslende intrige med en frapperende slutt.

Denne romanen er både en grøsser og en detektivfortelling. Handlingen foregår i Amerika, i det mørke og tradisjonsrike Ny-England, i velstående, typisk amerikansk mellomkrigsmiljø. Samtidig føres vi tilbake til et dystert Frankrike på 1600-tallet med svarte kunster og heksebål. Boken er unik selv i i John Dicksom Carr sammenheng. Først løses den vanlige detektivfortellingen, hvor alt spriker og enhver løsning er umulig. Deretter får du en logisk forklaring for så i epilogen å vri det hele rundt en gang til. En genial bok med en spennende historie.

Rottejegeren av Chris Tvedt

En psykotisk ung pike tenner på et hus. Politiet tror hun også har tatt livet av sin egen bestefar. Sporene peker bakover, mot krigens dager. Jakten på svar fører advokat Mikael Brenne langt inne i den snøkledde, norske fjellheimen.

En angiver blir henrettet av Hjemmefronten i 1944. Sekstitre år senere slipper en dobbeltmorder ut etter å ha sittet mange år i fengsel og setter kursen mot hjembyen. Han har noe uoppgjort der. En psykotisk ung pike tenner på et hus. Politiet tror hun også har tatt livet av sin egen bestefar. Advokat Mikael Brenne påtar seg å fri henne fra mistanken. Sporene peker bakover, mot krigens dager, men ingen vil snakke om hva som skjedde den gangen. Jakten på svar fører Mikael Brenne langt inne i den snøkledde, norske fjellheimen. Der finner han løsningen, men han finner også isende kulde og brå død. Rottejegeren er en aktuell og tankevekkende spenningsroman av internasjonalt format. Boken er Chris Tvedts fjerde i den kritikerroste serien om advokaten Mikael Brenne.

Stolpesnø av Marit Reiersgård

Fem år gamle Oda forsvinner sporløst en dag hun er ute og aker. Politietterforskerne Bitte Røed og Verner Jacobsen starter jobben med å avhøre menneskene på det lille tettstedet, hvor alle kjenner hverandre og alle har noe å skjule. Dette er forfatterens første roman.

Femårige Oda går ut for å leke i snøen. Hun kommer aldri inn igjen. Det er 25. januar, det snør tett. Brøytebilen dundrer langs de smale veiene i Lier utenfor Drammen. Fem år gamle Oda tar på seg den rosa parkdressen og går ut for å ake. Hun kommer ikke inn igjen til middag, hun er sporløst borte. I nabohuset tyvlåner unggutten Raimo morens bil for å kjøre til den kvinnelige tegnelæreren sin. Han finner henne kvalt, og tilsynelatende voldtatt. Likevel velger Raimo å holde munn om det han ser. Hvilke hemmeligheter er det som skjuler seg i vintermørket? Politietterforskerne Bitte Røed og Verner Jacobsen begynner det vanskelige arbeidet med å avhøre mennesker på et lite tettsted. Alle kjenner hverandre, alle vet noe. Og alle ønsker noe mer for livene sine.

Presteskapet av Sonja Holterman

Norges likestillingsombud har blitt brent i hjel i sitt eget hjem. Kort tid etter blir en kvinne bortført og druknet etter et middelaldersk ritual. Krimjournalist Ira Torgrimsson finner snart en sammenheng mellom det rituelle drapet i Oslo og heksebrenningene på 1600-tallet.

Likestillingsombudet blir brent i hjel i sitt eget hjem. En nidstang er reist i hagen, og en bok om en grusom hekseprosess fra middelalderen ligger i postkassen. Like etterpå bortføres en kvinne og druknes etter et middelaldersk ritual. Og det stopper ikke der. Flere kvinner forsvinner i Oslo. Krimjournalist Ira Torgrimsson dekker sakene og finner snart en sammenheng mellom det rituelle drapet i Oslo og heksebrenningene på 1600-tallet. Men hva er motivet etter så mange år, og hvem er med i grupperingen som blir kalt Presteskapet? Presteskapet må stanses før flere liv går tapt – og saken blir mer og mer personlig for Ira, som også kjemper for omsorgsretten til stebarnet sitt.

Dødens sirkel av Chris Tvedt

For å slippe å tenke på sine egne problemer påtar Mikael Brenne seg å hjelpe en mann som ble dømt for dobbeltdrap på to jenter på øysamfunnet Vestøy for tjuefem år siden. Det er imidlertid ikke alle som liker at Mikael graver i gamle hemmeligheter. Dette er den femte boken om advokaten Mikael Brenne

Advokat Mikael Brenne er partner i et fremgangsrikt advokatfirma, og er i ferd med å bli en av landets mest profilerte forsvarsadvokater. Hans Mikkelsen, alias Grekeren, er en profesjonell forbryter med fingrene borti det meste. Å forsvare Grekeren i retten er ren rutine for Mikael Brenne, i hvert fall i begynnelsen. Men det som begynner som en helt vanlig sak, skal snart utvikle seg til et personlig mareritt som truer med å ødelegge livet hans. For å komme bort fra sine egne problemer påtar Mikael seg å hjelpe en ung gutt som ble dømt for dobbeltdrap på to jenter på øysamfunnet Vestøy for tjuefem år siden. Nå vil han ha saken sin gjenopptatt. Mikael Brenne drar til Vestøy uten særlig tro på å lykkes, men det skal vise seg at gamle tragedier fremdeles lever i menneskers minne, og det er ikke alle som blir glade for at det graves i gamle hemmeligheter. Og Mikael Brenne, som har tenkt at livet hans ikke kunne bli verre, oppdager snart at han tok feil. Det kan bli verre. Mye verre. Dødens Sirkel er tildelt Rivertonprisen.

Gode bøker jeg ikke har rukket å skrive om ~ del 3

29 lørdag okt 2011

Posted by astridterese in Bøker, Krim

≈ 8 Comments

Tags

bøker, Hans Rosenfeldt, Harland Coben, Hjort & Rosenfeldt, Jørgen Brekke, krim, krim lest i 2011, Michael Hjorth, Raymond Khoury, Sissel-Jo Gazan

Jeg leser mye flere bøker enn jeg når å skrive om her på bloggen, så dette er et oppsamlingsinnlegg. Dette er del tre (om krimbøker), med 5 flere bøker jeg ikke har rukket å skrive om. Flere innlegg vil følge, med flere gode bøker.

Nådens omkrets av Jørgen Brekke.

I 2010 finner man et flådd lik på et museum i Richmond, Virginia, og et til i et bokhvelv i Trondheim. Begge drapene ser ut til å ha en sammenheng med Johannesboken, en gammel tekst skrevet på pergament. Den amerikanske drapsetterforskeren Felicia Stone og den norske politimannen Odd Singsaker må forsøke å løse saken. Dette er den første boka om Stone og Singsaker.

Original krimhistorie med handlingstråder tilbake til 1500-talletI 1528 gjør en ung, omreisende fransiskanermunk et kort opphold i Bergen før han drar nordover. Med seg fra byen tar han et utvalg kniver og et ubehandlet skinn.Nesten fem hundre år senere dukker det opp et flådd lik på et museum i Richmond, Virginia, og ett til i et bokhvelv i Trondheim. Begge disse hendelsene ser ut til å ha tilknytning til en gammel, forunderlig tekst skrevet på pergament. Den første romanen om den amerikanske drapsetterforskeren Felicia Stone og den kreftopererte, norske politimannen Odd Singsaker er en fortelling om disseksjon, gamle bøker, blodige drap og sår som trenger tid for å gro.

Dinosaurens fjær av Sissel-Jo Gazan.

Anna er sint på moren, på livet, på biologiavhandlingen og ikke minst på veilederen sin som har vært vanskelig gjennom et helt år. Da veilederen blir funnet myrdet faller mistanken på Anna. Politimannen Søren vil la tvilen komme henne til gode om hun hjelper ham med å forstå sakens makabre omstendigheter, og ikke minst med å gjennomskue den naturvitenskapelige verden. Plutselig befinner Anna seg midt i et mareritt, som har tråder dypt inn i avhandlingen hennes og enda dypere inn i hennes eget liv – og Sørens.

Plutselig er Anna midt i et mareritt, som har tråder dypt inn i hennes avhandling om dinosaurenes historie og enda dypere inn i hennes eget liv – og i Sørens. Dinosaurens fjær er en vitenskapelig krim, en kjærlighetshistorie og et psykologisk drama.

Når noen bare forsvinner – Harland Coben.

Grace Lawson vet ikke hva hun skal tro da hun finner et gammelt fotografi midt i bunken av nye feriebilder. På fotoet er det fem unge mennesker, fire hun ikke drar kjensel på, men den femte er hennes mann Jack. Hvordan det gamle fotoet har havnet i bunken av feriebilder er et mysterium, og Jack fornekter at det er han som er avbildet. Senere på kvelden hører hun at han setter seg i bilen og kjører av sted, uten å legge igjen beskjed. Grace prøver å bagatellisere det hele overfor barna, men da hun oppdager at han har tatt det gamle fotografiet med seg skjønner hun at noe er galt. Politiet antyder at han ikke er den første mannen i verden som forlater kone og barn. Alle de ubesvarte spørsmålene blir rene marerittet for Grace som nå tvinges til å grave i sin egen tragiske fortid for å beskytte barna og finne sannheten som kanskje kan bringe hennes mann hjem igjen.

Harlan Coben er en fengslende forfatter og han har en fantastisk måte å vri og vende på historien når man tror at ting holder på bli løst. Når noen bare forsvinner er en helt grei krim. Hver dag forsvinner mennesker sporløst og det er vanskelig å si om de noen gang vil bli funnet igjen, og om det vil bli en oppklaring bak forsvinningen. Det er en realitet og et mareritt for mange.

Den siste tempelridder – Raymond Khoury.

Akko, 1291: En liten gruppe tempelriddere flykter ombord i skipet Tempelfalken mens den siste byen i Det hellige land blir inntatt av muslimske hærer.Tempelridderne har med seg et skrin som skal bringes til den franske stormesteren, men skipet kommer aldri fram. New York, vår tid: Fire ryttere kledd som tempelriddere stormer en utstilling av Vatikanets skatter i Metropolitan Museum of Art. Arkeologen Tess Chaykin og FBI-agent Sean Reilly virvles inn i jakten på et kodet dokument, som én mann vil gjøre alt for å få ut til offentligheten, og som andre vil gjøre alt for å hindre verden i kjennskap til.

Denne boken er full av mystikk og hemmeligheter. Den libanesisk-fødte debutanten Raymond Khoury har skrevet en av de mest overbevisende spenningsbøkene i kjølvannet av Da Vinci-koden. Her veksler historie, religion, fakta, fiksjon, action og eventyr i en ofte nervepirrende og stort sett overbevisende gjennomført roman.

Mannen som ikke var morder av Hjort & Rosenfeldt.

16-årige Roger blir funnet drept i et tjern. Kriminalpsykologen Sebastian Bergman blir trukket inn i saka siden han tilfeldigvis er i hjembyen. Han har egentlig trukket seg tilbake fra alt arbeid etter en privat tragedie, men for første gang på lenge har han lyst til å involvere seg i ei mordsak.

Mannen som ikke var morder er første bind i en ny svensk krimserie. Og Mikael Hjorths og Hans Rosenfeldts debutroman. Teamet som kommer fra Stockholm har for øvrig med seg spenninger og intriger så det holder. Her er mange harde blikk og verbale dolkestikk. Og når seriens hovedperson, den sexavhengige kriminalpsykologen Sebastian Bergmann, kommer med i etterforskningen, blir det skikkelig bra. Han sier akkurat hva han tenker, gjør stort sett som han vil, og kan sikkert bli en artig person å følge videre for krimentusiaster. Opprullingen av dramaet går imidlertid lovlig sent, men greit nok. Det er forfatternes valg å bruke mye tid på etterforskernes privatliv, og ikke bare fokusere på intrigen. Som må sies å holde mål.