• Bøker i minnebanken
    • 2021
    • 2020
    • 2019
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Tag Archives: paris

De syv søstre av Lucinda Riley

02 tirsdag feb 2016

Posted by astridterese in Historisk, Romaner

≈ 16 Comments

Tags

Brazil, de syv søstre, familie, feel-good, Geneve, historis roman, Lucinda Riley, paris, slekt

Lucinda Riley er etterhvert blitt en meget kjent forfatter. Hun kommer fra Irland men har bodd flere steder i verden. Hun gir også ut bøker under psedonymet Lucinda Edmonds. På sin egen nettside sier hun at inspirasjonen til serien som De syv søstre er begynnelsen på, fikk hun fra stjernebildet Pleiadene, som også kalles de syv søstre. Hun tenkte på sine egne syv barn og bestemte seg for å skrive om syv søstre.

De syv søstreDe syv søstre er altså første bok i en serie på syv bøker. De handler om seks jenter som alle er adoptert av samme mann. De kaller ham Pa Salt. Pa er en meget rik mann og de vokser opp i et avsidesliggende og slottlignende hus, kalt Atlantis, ved Genévesjøen. Sammen med ham bor også barnepiken Marina (Ma) og noen tjenere. De seks jentene ble alle adoptert som babyer, noen av dem tett innpå hverandre. Men med spørsmål til Pa om dette sier han at han fant dem. (Boken heter De syv søstre og jeg har allerede skrevet at det er seks jenter. Det vil si at det mangler en. Pa sier om det at han aldri fant henne, som om det er spesielle babyer han leter etter.)

Denne første boken handler om Maia, som er den eldste søsteren. Den begynner med at hun får vite at Pa er død. Hun er å besøker en venninne i London når dette skjer. Til vanlig bor hun i et hus ved Atlantis. Hun reiser hjem med det samme og blir fortalt at begravelsen allerede har funnet sted etter Pas ønske. Det blir hennes oppgave å ringe de andre fem jentene og å fortelle dem det grusomme som har skjedd. En etter en kommer de til Atlantis. De snakker sammen, trøster hverandre og venter på at advokaten skal lese opp testamentet. Av advokaten får de et brev som forteller at på en statue i hagen står det koordinater til hver av dem, koordinatene viser til hvor de er født.

Maia åpner konvolutten sin og finner koordinatene som peker på et hus i Rio de Janeiro i Brazil. Hun drar til Brazil for å besøke huset og for å prøve å finne ut hvor hun kommer fra. Maia jobber som oversetter. Blant annet fra portugisisk til fransk. En av forfatterne hun har oversatt bor i Rio. De to møtes og forfatteren, Floriano Quintelas, blir veldig engasjert i Maias søken etter svar. Når ting går imot henne og hun ikke vet hvordan hun skal komme videre, så er det han som hjelper henne. Etterhvert som Maia finner ting som har skjedd før i tiden får vi historien direkte fra den det gjelder heller enn at Maia skal fortelle den. Det gjør at denne boken føyer seg fint til Rileys særpreg; historier fortalt både i fortid og i nåtid.

Jeg leste denne boken i et jafs. Det er det ikke så ofte jeg gjør. Men noen ganger er historien så fin og flyten så utmerket at en bare fortsetter og fortsetter. Jeg er ikke alltid så glad i historier som blir fortalt i to tidsperspektiv. Men i denne historien gjorde forskjellene i tid historien mer spennende. Den “gamle” historien fortalte også mye om forskjellen på Europa og Brazil i begynnelsen av 1900-tallet. Samtidig som vi ble kjent med deler av historien til den store Christo-figuren i Rio og kunstnermiljø i Paris. Kunstneren som laget statuen og ingeniøren bak den er karakterer i boken.

Lucinda Rileys bøker er “enkle”. Med det mener jeg at de er lette å lese og at det ikke er slik at man må ha forhåndskunnskaper om noe for å forstå henne. De hører til i den gruppen som kalles feel-good, en stil som nettopp skal gi deg gode og varme følelser og hvor historien først og fremst skal underholde. Det betyr ikke at de er kjedelige eller tamme. Spesielt Riley synes jeg er flink til å gjøre historiene interessante.

De syv søstre har jeg fått av Cappelen Damm.
Kilde: lucindariley.com/

 

Kort om: Alex av Pierre Lemaitre

10 tirsdag feb 2015

Posted by astridterese in Krim, Thriller

≈ 15 Comments

Tags

alex, Camille Verhoeven, frankrike, krim, krim lest i 2014, kriminalroman, paris, Pierre Lemaitre, thriller

Alex er en kriminalroman skrevet av den franske forfatteren Pierre Lemaitre. Kriminalromanen kom ut på norsk i fjor og jeg har lest bare positive omtaler av den. Men den er av den typen som det er veldig vanskelig å skrive om uten å røpe noe essensielt. Jeg skal gjøre et lite forsøk. Det første jeg vil si er at dette er like mye, hvis ikke mer, en thriller enn den er en kriminalroman.

AlexDet er to stemmer i denne boken, Alex og overbetjent Camille Verhoeven (som er en mann – husk dette er fransk). De forteller ulike deler av historien, som blir satt sammen til en helhet. Alex er kidnappet og Camille er veldig innstilt på å finne henne. Samtidig møter vi etterforskerne rundt Camille og får biter fra historien til Camille. Kona hans, Irene, ble kidnappet da hun var nesten ni måneder på vei og både hun og barnet ble drept. Dette har formet Camille i stor grad, og dette er den første store saken han tar etter at Irene forsvant.

Men så er det det at denne boken har så mange twists and turns. Mer enn det har vært i noen annen kriminalroman jeg har lest. Og det er her jeg ikke kan fortelle mer. Får du høre om disse vendingene boken tar mister du noe av det forfatteren helt klart har tenkt å gjøre med deg. For det blir litt sånn OH! Eh? Javel … Og så leser du videre enda mer fortapt i boken.

Min mening er at dette er en fantastisk kriminalroman, den beste jeg har lest i år og bare slått av en eneste bok i fjor (Jeg er pilgrim av Terry Hayes) Så den anbefales både deg som liker en kriminalroman og deg som liker en god, fornøyelig og fantastisk thriller.

Boken har jeg fått av Aschehoug

Boken på vent: Alex

27 tirsdag jan 2015

Posted by astridterese in Boktema

≈ 14 Comments

Tags

alex, boken på vent, paris, Pierre Lemaitre

I dag har jeg vært på strikkekafe i kirken. Det er koselig å samles med kaffe og kake og samtidig sitte og strikke og prate. Strikkekafeen møtes en gang i måneden. Akkurat passe. Men nå skal jeg finne en ny bok på vent til Beathes bokhylle.

Jeg har fått en god del krimbøker i posten i det siste. Og den jeg kanskje er mest nysgjerrig på er Alex av Pierre Lemaitre. Den skal jeg lese så fort jeg er ferdig med Brennemerket av Eystein Hanssen. Jeg leser alltid krim på sengen så det går med noen krimbøker i løpet av et år. Da er det fint å få inn noen nye og ukjente, for jeg vet ingenting om Lemaitre. Akkurat nå leser jeg også krimnoveller og har gitt meg i gang med Døden ved verdens ende som jeg fant på Gjenbruken. Nå ser jeg at Beathe også har valgt seg Alex, jeg tror det vil bli en populær bok.

AlexFra forlaget:

Hvem kjenner egentlig Alex? Hun er vakker. Sexy. Tøff. Er det derfor hun er blitt kidnappet, innesperret og utsatt for det utenkelig?
Overbetjent Camille Verhoeven og hans menn famler i blinde: ingen mistenkte, ingen ledetråd, og håpet svinner fra time til time. Det eneste de vet, er at en kvinne er blitt revet vekk fra fortauet på en gate i Paris og kastet inn i en hvit varebil.
Men når politiet finner ut av hvor hun har vært innestengt, er situasjonen langt ifra den de trodde.

“Alex” er thrilleren som får det til å gå iskaldt nedover ryggen din. Det handler om morderisk galskap og er drevet av en djevelsk logikk. Du legger den ikke fra deg.

Kort om krim #4

29 fredag aug 2014

Posted by astridterese in Krim

≈ 5 Comments

Tags

1913, A.S.A Harrison, den andre kvinnen, dødelig taushet, eBokBib, elle melle, filmstjerne, frankrike, haiti, halshugging, hanegal, Helen Grace, Jenny Brox, kidnapping, krim lest i 2014, krypet, Lars Ove Sæther, M J Arlidge, mord, mormonere, norge, paris, petite mort, politi-krim, psykiater, Ragnar Enger, sjalusi, stumfilm, vodoo

Dette innlegget skriver jeg rett etter jeg er ferdig med innlegget Kort om krim #3. Jeg hadde så mange krimbøker jeg ikke hadde skrevet om at jeg må dele dem på flere innlegg. Det blir selvfølgelig bare noen få ord om hver bok, men jeg håper jeg klarer å formidle hvilke som var riktig gode, hvilke som var midt på treet og hvilke du ikke trenger bruke tid på.

Krypet av Ragnar Enger

KrypetKrypet er skrevet av debutanten Ragnar Enger, som til daglig jobber i Finansdepartementet. Boken er en skikkelig grøsser, men det mangler bittelitt på at den klatrer helt til topps på mitt entusiasmebarometer.

Det blir funnet en drept liten jente i Nordmarka, og politiet setter alle kluter til for å finne ut hvem som har drept henne. Det er den ene delen av historien. Den andre delen følger en psykiater som nettopp har flyttet hjem til Norge etter flere år i USA. Han får jobb på et kontor sammen med andre behandlere og setter straks igang med sin første pasient. Samtidig kommer politiet til ham for å be om hjelp. Han har hjulpet politiet i USA og det norske politiet håper at han skal kaste lys over hvem gjerningsmannen kan være.

Jeg er i utgangspunktet ikke så glad i todelte bøker, men denne fungerer. Spenningen og frustrasjonen hos politiet blir balansert med den merkelige pasienten psykiateren har fått. Kan han være morderen? Heldigvis er ikke denne boken en slik type bok som har enkle løsninger og hvor du ser hvordan det vil ende helt fra begynnelsen. Den er spennende og fortjener på mange måter å bli kalt en god grøsser.

Boken har jeg lånt på biblioteket

Dødelig taushet av A.S.A Harrison

Dødelig taushetDødelig taushet handler om samboerne Todd og Jodi. De bor sammen i en flott leilighet hvor hun også tar imot pasienter, som psykolog. Todd jobber som byggherre og har stadig store, nesten grandiose, prosjekter. De lever et regelmessig liv hvor den ene dagen stort sett er lik den andre, helt til en annen kvinne kommer inn i bildet.

Todd faller for en ung kvinne og det går ikke lenge før han gjør henne gravid (Hun har totalt lurt han når det gjelder prevensjon). Selv om Todd liker det nye livet, blir det mer og mer slik at det er han som må gjøre alt og han kan ikke annet enn å lengte tilbake til det han hadde sammen med Jodi. Pliktfølelsen er likevel så sterk at han ikke kan gå fra barnet.

Jodi faller ned i en tung depresjon og den blir ikke noe bedre av at advokaten forklarer henne at hun ikke vil få noen av eiendelene i boet, eller penger for den slags skyld, siden de ikke er gift. Vi blir også kjent med den unge kvinnens far, som opp til dette skjedde var en av Todds beste venner. Nå vil han bare at Todd skal dø. Det ønsker Jodi og etterhvert, men hvordan gjennomfører man et mord hvor man ikke blir tatt? Todd blir selvfølgelig drept, ellers hadde dette ikke vært en krimbok, og Jodis liv involverer nå politiet. De spør og graver og Jodi svarer uten at de blir så mye klokere.

Hvem som er morderen og hvordan det å drepe noen ble løst skal jeg selvfølgelig ikke røpe. Men det skjer litt sent i boken, føler jeg. Dødelig taushet handler mest om et par hvor han finner en annen og hvor hennes verden faller i grus. Og så kommer mordet som en ettertanke. Det er ikke helt sant, men det er sånn det føles. Likevel kan boken anbefales, men som en spennende roman og ikke nødvendigvis som en kriminalroman.

Boken har jeg fått av Schibsted

Petite Mort av Beatrice Hitchman

Petite MortPetite mort utspiller seg i Frankrike rundt 1913 og bakteppet er byens stumfilmmiljø. Adèle rømmer hjemmefra for å bli filmstjerne og får etter hvert jobb som syerske i det ene filmstudioet. Selv om hun går på auditioner får hun ingen filmrolle. Kanskje i frustrasjon og kanskje fordi hun tror det vil gi henne en rolle, innleder hun et forhold til den kjente spesialeffekt-makeren André Durand og ikke lenge etter blir hun personlig assistent for hans kone, Luce. En meget kjent filmstjerne. Adéle er ung og uerfaren, men gjør så godt hun kan for å oppfylle Luces ønsker. Også da hun ønsker et romantisk forhold til Adéle. En stund er hun sammen med begge to, men så velger hun å bare være sammen med Luce.

Vi lærer også endel om hvor både Adéle og Luce kommer fra, hvor de vokste opp og hva som drev dem til filmen. Luce har hatt et sinneutbrudd hvor hun skadet sin tidligere assistent og har nå problemer med å få en ny rolle, og det holdes selskaper. Samtidig handler boken om en kvinne i dagens Paris som intervjuer Adéle og som prøver å finne ut hvor det ble av en scene som er klippet bort fra en spesielt kjent stumfilm.

Det er mange forviklinger her, mye smisking og løgner og kamp for å komme seg opp i verden. Krimbiten kommer mot slutten og hvis du leste det jeg skrev om forrige bok vet du at jeg ikke er så glad i det. Så dette blir en bok om fransk sosietetsliv på 1910-tallet, om hvorfor unge piker rømmer hjemmefra og litt om hvor vanskelig det kan være å være kvinne på den tiden. Og så kommer mord og oppklaring som en ettertanke. Egentlig er det alt. Boken er ikke spesielt godt skrevet og ikke spennende nok til å holde på konsentrasjonen. Men den er en fin stilstudie fra en rik tid i Paris historie.

Boken har jeg fått hos Apropos forlag

Hanegal av Lars Ove Sæther

HanegalHanegal er en av de bøkene jeg lastet ned på iPaden for å teste ut det nye utlånssystemet for ebøker hos biblioteket (eBokBib). Jeg har registrert lånekortet mitt i flere fylker slik at jeg får låne hos dem alle. Jeg brydde meg ikke så mye om hva jeg lastet ned først, jeg ville bare ha noe spennende. På forsiden av boken står det Vinner av krimkonkurransen, så jeg tenkte det hørtes lovende ut.

Men forfatteren har prøvd å få med litt for mye i en bok, synes jeg. Historien handler om den nyutdannede politietterforskeren Jenny Brox. Hun blir allerede første dag på jobb i Kripos sendt avgårde til Møre og Romsdal på jakt etter en morder. En mann, en einstøing, er funnet hodeløs på gården sin. Mens politiet leter etter spor høres banking, og under en lem finner de mannens nevø, som har vært sperret inne i et lite rom i flere år. Mannens kone døde også under mistenkelige forhold ett par år tidligere.

Sammen med den sjefen sin, som er svært vanskelig å like, skal Jenny samarbeide med det lokale politiet for å finne morderen. Fingeravtrykk fører dem til en mann som døde på Haiti for flere år siden. Gutten i hullets stefar. Han var misjonær for mormonene på Haiti. Et par menn fra mormonerkirken dukker også opp, og sammen med den ene av dem drar Jenny til Haiti. Et stykke av boken pendler så mellom hva som skjer i Norge og hva som skjer på Haiti.

Jeg leste boken ferdig. Såpass spennende var den, men jeg er ikke så glad i når forfatteren skal ha med så enormt mye i samme bok. Noen ganger er det enkleste best. Her finner du en kjærlighetssyk politibetjent, en leilighet som må ryddes og en annen som må fikses, en ufysen campingplassvert som sender småfly med kamera over gården, en kvinne som er innlagt på psykiatrisk og som ikke har sagt et ord på mange år, en påkjørsel, en kvinne som driver biblioteket og et antikvariat, en bok som skal være veldig verdigfull osv. Det hadde sikkert klart seg med halvparten, og den delen jeg synes var mest unødvendig var turen til Haiti. Hvorfor måtte de dit, hvorfor kunne ikke ting skjedd i Norge? Så jeg likte ikke denne mer enn midt på treet.

Boken har jeg lånt på biblioteket

Elle Melle av M J Arlidge

Elle MelleElle Melle er også blant bøkene jeg lastet ned til iPaden. Baksideteksten fikk boken til å høres veldig spennende ut og selve historien var nettopp det. Men også her syntes jeg at det var deler som var unødvendige. Det eneste jeg tenker om det når det gjelder denne boken er om forfatteren har tenkt å skrive flere bøker om disse karakterene og på den måten bruker all informasjonen i denne boken som et grunnlag å bygge videre på. Det gir mer sens.

I denne boken møter vi Helen Grace som er sjef for en gruppe etterforskere ved politiet i Southampton. Hun er en røff kvinne som forventer mye av etterforskerne, men hun har også en røff politisjef over seg som ikke stiller mindre krav.

En ung kvinne blir funnet langs veien, hun er totalt utmattet, underernært og dehydrert. Og hun sier at hun har drept forloveden sin. Det viser seg at det finnes en person der ute som kidnapper par og etterlater dem ett sted de ikke kan komme ut av, sammen med en pistol. De får klar beskjed om at den som skyter den andre skal få komme ut. Det tar ikke lang tid før et nytt par er kidnappet og politiet er totalt uten spor. De leter og intervjuer og famler i blinde, helt til det tredje paret blir funnet. Da begynner Helen å forstå at dette handler om henne. I hvert av parene er det en person hun har reddet i fortiden.

En av politietterforskerne er nettopp blitt skilt og tyr til alkohol for å døyve smertene. Helen blir nødt for å gripe inn overfor han og det er her jeg tenker at det ikke hadde vært nødvendig hvis ikke det er meningen å følge disse personene over tid. Ellers var boken ganske spennende. Jeg har ikke lest denne historien, eller en som ligner på den, før, og det er alltid nytt og forfriskende. Forfatteren har en god ide, men klarer ikke gjennomføre den 100%. Likevel er boken spennende nok til at den kan anbefales.

Boken har jeg lånt på biblioteket

Den veven av hendelser vi kaller verden

18 onsdag jun 2014

Posted by astridterese in Bøker, Norske romaner

≈ 10 Comments

Tags

atom, barkash, Bergen, cookøyene, den veven av hendelser vi kaller verden, en fremmed i verden, hydrogenatom, kina, krusedullen, Mnem, norske romaner, paris, Simon Stranger, verdensredderne

Jeg må si noen ord om boken Den veven av hendelser vi kaller verden av den norske forfatteren Simon Stranger. Grunnen til at jeg leser den er at jeg ble så utrolig begeistret for romanen mnem som Stranger ga ut i 2008. Vi hadde alle bøkene hans på biblioteket så jeg tok dem med hjem for å se nærmere på dem. Først leste jeg billedboken Krusedullen, så ungdomsboken Barsakh før turen kom til Den veven av hendelser vi kaller verden. Jeg skal også prøve å skrive om Barsakh, men venter nok til jeg har lest Verdensredderne, som handler om de samme personene som Barsakh.

Den veven av hendelser vi kaller verdenDen veven av hendelser vi kaller verden handler om et hydrogenatoms reise gjennom 1000 år. Vi møter det først i en isbre på Grønland i år 736 og følger det gjennom ulike historier til Cookøyene i Stillehavet i 1998.

Det fantastiske ved måte Stranger løser denne reisen på er at han lar hydrogenatomet smelte sammen med noe han fortsetter å fortelle en historie om. Vi har en evnukk som flykter fra Den forbudte by på 1600-tallet. Hydrogenatomet er da en del av arket han skriver et siste brev på. Og som også forteller om hvem han er, hvordan han ble evnukk og om hvorfor han flykter og hva han skal. Gjennom planter og vann og andre ting flytter så atomet seg til den neste fortellingen. En av de vakreste er om et utviklingshemmet barn som hører musikk for første gang (utenom den om evnukken) og den om mannen som er forsker på Cookøyene.

Mellom disse ulike fortellingene er det også korte faktatekster om atom, hydrogen osv. En av dem ga meg et bilde jeg bærer med meg;

(…) men så, hvis atomene nesten utelukkende består av tomrom, hva er det da som gjør at vi opplever ting som harde? Eller enda mer dramatisk, hva er det som gjør at vi ikke bare faller gjennom bakken, oppløses, forsvinner?
Svaret er hastighet. Elektronene i atomet svirrer rundt atomkjernen flere milliarder ganger i sekundet, en hastighet så stor at atomene oppleves som solide, omtrent som en vifte.Tenk på det: Du kan løfte øynene dine opp fra papiret og se rundt deg, og så kan du tenke at alt rundt deg, et bord, et tre eller din egen arm, at alt sammen er i enorme hastigheter, at alt dette som tilsynelatende ligger i ro, i virkeligheten er satt sammen av milliarder av små vifter (…)

Er det ikke et vakkert bilde, og en vakker måte å se ting rundt seg på? Men enda vakrere er mange av Strangers setninger. Han formulerer tanker, følelser og omgivelser både levende og fantasifullt. Som det var med mnem er også mitt eksemplar av denne boken full av lapper satt inn på steder med spesielt minneverdige setninger eller bilder. Et eksempel på det er  brevet evnukken skriver mens han er på flukt. Det begynner slik;

Ling. Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver til deg nå, eller hvorfra jeg får styrke til overhodet å skrive, men likevel skriver jeg, min kjære, likevel stryker jeg penselen mot arket for å fortelle, fortelle deg en historie slik at du kanskje vel forstå, eller kanskje for at jeg selv skal forstå, og kanskje for at noen en gang i en fjern fremtid, i ettertidens lys, kanskje vil se sammenhengene, meningen som må ligge bak dette et sted. Som jeg knuger meg til håpet om at finnes.

Gjennom hele romanen fremheves også sammenhengen i ting. Både fra det at atomer flytter seg fra et sted til et annet hele tiden og dermed knytter dem sammen i en sammenheng til det at alt har sin påvirkningskraft. (Spesielt selvfølgelig oss mennesker). Noen ganger forteller også Stranger om ting som skjer samtidig og som også skaper viktige og fascinerende bilder. En mann faller ned fra en mast på en seilbåt, og så står det;

Samtidig glipper sigaretten ut av kapteinens hender og faller mor dørken. Samtidig slamrer et vindu igjen og knuser i et steinhus i Bolivia.
Samtidig lander en hunnmygg på et stille vann i Finland så de lange beina skaper en bulk i vannhinnen.

Det er bare en ting jeg ikke liker i denne romanen og det er en fortellerteknikk Stranger bruker et par steder i boken. Istedenfor å forteller historien selv henvender han seg direkte til leseren og skriver at hvis du hadde, eller hvis noen hadde og det ødelegger litt for selve fortellingen. Det hadde vært bedre om han fortalte på “vanlig” måte. Nå har jeg jo lest romanen Stranger ga ut etter dette og der er den fortellerteknikken ikke til stede, så jeg håper han har gått bort fra den. Jeg skal gi deg et eksempel på hva jeg mener;

Hvis noen hadde sett han gå disse turene, ville personen antagelig bare ristet på hodet og tenkt at her er enda en skrulling, de fleste ville kanskje gjort det, men kanskje hadde du blitt nysgjerrig. Kanskje hadde du gått med posten, eller jobbet på Cafe de Paris like ved katedralen, og så kunne du latt postruten klare seg selv en stund, eller tørket ferdig et av glassene, tatt av deg forkleet og fulgt etter ham, tenkt at du skulle finne ut av det her.

Jeg er ikke helt sikker på om jeg klarte vise det skikkelig gjennom et så kort utdrag, spesielt fordi Strangers vakre stil skinner gjennom. Men det har noe med å hele tiden si “hvis du hadde” osv som ble litt irriterende. Det er også det eneste jeg har å utsi på hele boken. Jeg er nesten like fascinert av denne som jeg er av mnem. Og det er ikke lite. Romanen er fengslende, godt skrevet og med en så nydelig sans for å beskrive ting at en blir oppslukt. Den er kort, bare 191 sider. Men en kan ikke lese den i et jafs. Det er så mye vakkert å stoppe opp ved og det er så mange tanker å tenke før en er ferdig.

Jeg skal straks i gang med romanen Stranger skrev etter mnem, nemlig En fremmed i verden. Den er en favoritt hos en av mine kollegaer så det blir spennende å komme igang. Det er vanskelig å anbefale bare en av Strangers bøker, jeg tenkte først på mnem, men så leste jeg denne og da er det to bøker du virkelig må lese!

Bian Shen av Torbjørn Øverland Amundsen

08 mandag apr 2013

Posted by astridterese in Bøker, Fantasy, Thriller

≈ 15 Comments

Tags

2000, aliens, bian shen, fantasy, historie, norge, paris, thriller, Torbjørn Øverland Amundsen, yellowstone

Jeg teller ikke lenger dager.
Ikke måneder. Ikke engang år.
Jeg husker ikke hvor mange liv jeg har levd, men jeg vet nå at jeg aldri vokser opp. Jeg er fanget for å se hvordan disse menneskene får herje med andre, uten at noen griper inn, uten at noen straffer dem.
Jeg er tvunget til å leve i en kropp uten makt, i en verden hvor makt er alt som teller.
De tror på guder overalt, men har aldri møtt en.
Jeg har møtt en, og jeg tror ikke på henne.
Hvorfor har hun skapt meg, hvis hun ikke vil bruke meg?

Bian Shen er av den typen bok det er vanskelig å skrive omtale om. Den er for stor, for vakker og for omfattende. En kan sette ord på små ting, på deler av den og på følelsene en sitter igjen med. Men hele boken er det vanskelig å finne ord for. Og så skal de komme to til! Jeg skulle virkelig ønske de hadde kommet ut nå alle tre, for denne historien MÅ jeg vite mer om, og ikke minst slutten på.

Bian Shen er debutromanen til Torbjørn Øverland Amundsen. Den er en ungdomsroman, og den første i en trilogi. Sjangermessig hører den til under fantasy, men den er også en thriller. En meget spennende thriller. Jeg leser den nå som en del av samlesingen i norsk fantasy Elisabeth på bloggen Bokstavelig talt har startet.

Ville du levd evig, fanget i en barnekropp? Arthur fyller 14 år i morgen, men han vet han vil dø i løpet av natten. Han vet også at han vil våkne opp i en ny kropp, i en ny familie, hjelpeløs med et spedbarns kroppskontroll, men med alle minner og følelser intakt. Arthur er et av Barna som har fått evig liv. Noe som både er et mirakel og en forbannelse. Ute av stand til å dø og ute av stand til vokse opp har han levd gjennom verdenshistorien som et barn. Men selv det er ikke nok til å forberede ham på hva som er i ferd med å skje.

Hovedpersonen i boken er altså Arthur. En flere tusen år gammel sjel som for første gang opplever å bli 14 år. Barna dør alltid før sin 14-års dag. Så hva har skjedd og hvorfor skjer dette? Heldigvis er de fleste Barna knyttet sammen gjennom et datanettverk og Arthur har en venn å snakke med. Raven sitter også i Rådet og burde være den som har svar.

Samtidig oppdager en mann ved navn Nathaniel at han kan finne 421 personer i verden med et program han har laget. Men han forstår ikke hvorfor han bare finner 421 mennesker og ikke alle? Barna oppdager fort at det er dem han har funnet og ansetter han for både å skjerme informasjonen, men også for å finne de Barna som ikke er tilknytter nettverket. Av alle signalene er det et signal som lyser sterkere enn noe annet, nemlig Arthurs signal. Så nå må Nathaniel, Raven og Arthur finne ut hvorfor og hva som skjer.

Denne boken foregår i vår verden, i dagens Norge og på den måten har ikke Amundsen skapt en egen fantasyverden (som så mange av fantasyforfatterene gjør). Det er som oftest denne typen fantasy jeg faller pladask for, som også i dette tilfellet. Det er når forfatteren snur og vrir på de fysiske lover vi alle er bundet av at den fantasyverden jeg liker så godt blir skapt. Når Arthur må forholde seg til at foreldrene absolutt ikke vil gi han lov til å reise til Paris. Som Arthur må. Og hvor forfatteren da finner opp en konkurranse Arthur liksom har vunnet og som får foreldrene til å gi Arthur lov. I mange fantasybøker ville det å måtte få lov av foreldrene (når du som 14-åring vil reise til et annet land) ikke være et tema. Og jeg synes det er fint når det er et problem som må løses. Der er mange slike eksempler utover i boken, uten at jeg skal fortelle deg om dem. Jeg ønsker heller at du skal lese boken og få oppleve å falle for denne fortellingen selv.

Som sagt er dette en meget vakker bok. I begynnelsen er den delt inn i kapitler som alternerer mellom Arthur, Nathaniel og en Barnesjel som er ukjent for oss i begynnelsen. Etter som Arthur og Nathaniel møtes alternerer kapitlene mellom Barnesjelen og Arthur/Nathaniel (i felleskapittel). Mellom hvert kapittel er der helt svarte sider. Noen som er ganske effektfullt. Spesielt siden det rammer inn opplevelsene til Barnesjelen.

Jeg synes språket er fint, spenningskurven er bratt og passer en thriller og jeg får vite noe, men stadig ikke alt. Boken slutter også på en måte (som jeg overhodet ikke skal skrive om) som gjør at du håper forfatteren vil være så snill å skrive neste bok veldig fort!

Boken har jeg fått av Gyldendal

januar 2021
M T O T F L S
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031
« des    

Jeg leser nå

Nevernight

Sengelektyre

Assistenten

E-bok

Odd one out

Lydbok

Fool Moon

Mitt lesemål

2021 Reading Challenge

2021 Reading Challenge
Astrid Terese has
read 49 books toward
her goal of
250 books.
hide

49 of 250 (19%)
view books

Tegneserier

16 / 30 tegneserier. 53% done!

Ebøker

3 / 30 ebøker. 10% done!

1001-bøker

3 / 12 1001-bøker. 25% done!

Lydbøker

0 / 5 lydbøker. 0% done!

Bøker fra egen hylle

1 / 12 bøker. 8% done!

my read shelf:
Astrid Terese's book recommendations, liked quotes, book clubs, book trivia, book lists (read shelf)

Betraktninger på Facebook

Følg oss

  • Instagram
  • Facebook
  • Goodreads
  • Twitter
  • Pinterest
  • Google
  • E-post

Blogger jeg følger

RSS Agusta skriver

  • Dag 113 En samtale med Knut Michelsen om lesing og skriving

RSS Artemisas verden

  • Rasende binne av Ingebjørg Berg Holm

RSS Bentebing’s weblog

  • Heldiggrisen

RSS Bjørnebok

  • Geir Tangen – Vargtimen

RSS BokBloggBerit

  • Oppsummering desember 20

RSS Boktanker

  • Leseplaner 2021

RSS Bøker, bibliotek og annet babbel

  • Steder jeg har lest (2020)

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Ebokhylla mi

  • Litteraturarrangement på nett - Margaret Atwood

RSS Elikkens bokhylle

  • Folketellingen 1920

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Landet med den kalde solen av Olaf Havnes

RSS I bokhylla

  • Nordlys 2: Vikingene og orakelet av Malin Falch - mer enn god nok oppfølger

RSS I Ninas bokverden

  • «Kattenapperen» av Endre Lund Eriksen og

RSS Jeg leser

  • Mrs Dalloway ~ Virginia Woolf

RSS Kleppanrova

  • Brønnøya av Stein Sørensen

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Litt som oss (fakta og funderinger om grisen)

RSS Leselukke

  • Ein middag i Roma

RSS Min bok- og maleblogg

  • Edvard Hoem: Felemakaren (Roman)

RSS Moshonista

  • 2021: UKE 2

RSS My first, my last, my everything

  • 3 x Little Black Black Classics | Boccaccio, Hopkins og islendingesaga

RSS Så rart

  • Norsk fra bokhøsten

RSS Tine sin blogg

  • Alice B. Toklas` selvbiografi av Gertrude Stein

RSS Tones bokmerke

  • En kort introduksjon til Globaliseringens historie før 1800 av Andreas Aase, ser frem til å lese oppfølgeren

RSS Tulleruska’s World

  • En usannsynlig historie

RSS Ågots bokblogg

  • Roy Jacobsen: Bare en mor
bokblogger

Profile for englene

Siste kommentarer

  • astridterese til Smakebit ~ Hittebarnet
  • astridterese til Smakebit ~ Hittebarnet
  • astridterese til Smakebit ~ Hittebarnet
  • astridterese til Smakebit ~ Hittebarnet
  • astridterese til Smakebit ~ Hittebarnet

Besøkende

Flag Counter

Topp @ BareBlogg.noTopp @ BareBlogg.no

Blopp.no

Abonner via epost



Created by Webfish.

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org
Personvern & cookies: Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke dette nettstedet aksepterer du dette.
For å finne ut mer, inkludert hvordan kontrollere cookies, se her: Cookie-erklæring

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder boken på vent Boktema bøker Charles Dickens det mørke tårn Dikt Douglas Adams dystopi england familie fantasy favorittforfatter Haruki Murakami Humor japan journalist-krim jul kjærlighet krim kriminalroman krim lest i 2012 krim lest i 2013 musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie thriller ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.

Vi bruker cookies på våre nettsider. Dette handler, som du kanskje allerede har skjønt, ikke om søte småkaker – et mer beskrivende norsk ord for cookies er informasjonskapsler. En cookie er en liten tekstfil som lagres på nettleseren din når du besøker våre nettsider. Fortsetter du å surfe på våre sider, regner vi med at dette er OK for deg.Ok