Tag Archives: Eystein Hanssen

Krim lest i 2018 #1

10 torsdag mai 2018

Posted by in Bøker, Krim

≈ Leave a Comment

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , ,

Jeg har lest mer krim dette året enn jeg har fått skrevet om, så derfor lager jeg til noen samleinnlegg hvor jeg kan få sagt litt om hva jeg synes om hver bok.

Jaget – Eystein Hanssen

I Jaget har Eystein Hanssen tatt opp flyktlingeproblematikken både i Norge og i Libya. Det dukker opp et lik i vannet i Bjørvika, men ingen vet hvem han er. I et samarbeid med PST og E-tjenesten dukker det frem krypterte mobilmeldinger, terror og samarbeid, eller mangel på samarbeid, med USA om en fengslet amerikaner i Norge. Samtidig møter vi en mor og hennes to barn i en flyktningeleir i Libya. Moren har en søster i Norge og terrorister utnytter dette til å få en ung gutt til å begå en terrorhandling. Det vil si at de presser ham til det. Samtidig som morens datter blir mishandlet av de samme terroristene. Det er et mørkt bilde av flyktningeleiren Hanssen presenterer og vi blir glad når de får plass på en båt for å ta seg over Middelhavet, men er usikre på om de vil nå over.

Hanssens bok er politisk samtidig som den er en underholdende krim. Slik hans bøker har vært mens han har skrevet om politietterforskeren Elli Rathke. Jan Nereng er også med, om i en annen jobb. Elli har fått barn og er avhengig av morens hjelp når ektemannen drar på oppdrag i Afrika, og det forholdet er heller ikke uten konflikter. Elli har en travel og tøff hverdag, men er også en meget tøff dame. Dette er like god krim som de foregående bøkene om Elli.

Forliset – Frode Ganhus

Det er fryktelig trist at Granhus døde så ung, men det er svært gode bøker han etterlater seg. Det har blitt fem bøker om politimannen Rino Carlsen i Lofoten.
I Forliset er det vinter og sprengkulde da det dukker opp en tønne med et lik i. Den er frosset fast i isen utenfor en øy med bare ett par hus på. Blant annet en etterverninstitusjon for kvinner. Rino Carlsen etterforsker det som viser seg å være et mord, men som man ikke helt kan tidfeste, og knytter det sammen med et forlis for lenge siden. Ikke det at tønnen er derfra, men mannen var en av dem som forliste- To andre av mannskapet på båten døde i forliset. I begynnelsen er det ingen mistenkte, men litt etter litt finner Rino et mulig motiv. Vi følger samtidig en mann som opplever en forvirrende tid på det han tror er sykehuset, men som viser seg å være noe helt annet.

Jeg liker veldig godt Frode Granhus bøker. De skildrer både livet i Lofoten og i Bodø, samtidig som de tegner et rimelig realistisk bilde av politimannen og etterforskningen. Rino Carlsen har et liv utenfor jobben, med blant annet en sønn som denne gangen er involvert i en mishandling og en kjæreste han skulle ønske han kunne møte oftere. Også den gamle lensmannen får plass, selv om han nok er mer glad i å være pensjonist enn han var i å være lensmann.

Krittmannen –  C.J. Tudor

Krittmannen er kanskje mer en thriller enn en krim. Det vil si at det har skjedd et mord, men boken har ikke struktur som en etterforskning. Istedenfor følger vi en mann som forteller om da han var barn og var med på å finne den drepte. Etterhvert som fortellingen hans skrider frem skjer det mord også i nåtid.

En gruppe barn opplever en ganske vanlig sommerferie. Hovedpersonen har noen samtaler med en lærer og han forteller at han selv som barn tegnet krittfigurer på asfalten. Vennene begynner å tegne krittfigurer utenfor husene til hverandre for å sende beskjeder og det fungerer bra til storebror til en av guttene forstår figurene og lurer en av dem ut, slik at han kan mishandle ham. Så fører krittfigurene dem til liket av en jente.

I nåtid får hovedpersonen brev med en “hangman” og krittbiter i posten, og forsøker å finne ut hvem som står bak brevet. Han lever et rimelig ensomt liv og det er mordene og de få menneskene han har rundt seg som etterhvert får størst betydning.
Krittmannen er en spennende og noe anderledes thriller. Det er vanskelig å få grep om hva som egentlig har skjedd før boken selv vil fortelle det. Men den “lengselen” en har til oppklaring driver boken fremover.

Og dermed var det ingen – Agatha Cristie

Og dermed var det ingen het før Ti små negerbarn. Men da Aschehoug ga ut boken på nytt i 2009 ble tittelen forandret. Det gjør at om du har lest boken med den gamle tittelen er den helt den samme som den nye. Det er ikke med noen av Christies berømte detektiver i denne boken. Istedenfor er det en gruppe på ti personer som blir lokket til å feriere på en liten øy. De har alle fått ulike brev fra noen som de tror de kjenner som inviterer dem til øya. Men da de begynner å undersøke det, så viser det seg at brevene er falske.

De ti personene blir snart en mindre, osv. etterhvert som noen myrder en og en. Selve mordene er ganske utkrøpne og utført med knivskarp presisjon. Men det virker helt umulig å finne ut hvem morderen er. Som vanlig i Christies bøker skjuler hun spor under spor og gjør det svært innviklet å finne ut hvem morderen er. Likevel, eller kanskje derfor, er bøkene hennes meget gode.

Istider – Fred Vargas

Fred Vargas er en av mine favoritter blant krimforfatterne. Jeg har lest hele serien hun har skrevet om førstebetjent Adamsberg. I Istider blir det funnet en kvinne død i badekaret og en regner nokså fort med at det er selvmord. Men så finner en politimann et symbol skrevet på kanten av et skap på badet. Politiet ringer Adamsberg, og selv om de ikke finner ut noe mer om kvinnen så ber Adamsberg politiet si fra til ham om de finner flere slike symbol. Litt senere dukker symbolet opp ved siden av nok et lik. Det eneste felles de to har er at de begge var på en reise til Island for ti år siden. Senere blir det flere lik og også en annen fellesnevner. Orene var alle medlemmer av en forening hvor de fremfører Robespierres taler i fullt kostyme (En meget forhatt mann i Frankrike).

Som vanlig er Varges bøker meget underholdende og også veldig innviklede. Det er ikke lett å finne noen morder, men Adamsberg og kollegene hans har sine meget utradisjonelle metoder til å finne frem i jungelen av vitneforhør og mangel på bevis. Det er spennende å følge den røde tråden, samtidig som jeg alltid føler jeg lærer noe i disse bøkene. Denne gangen om Frankrikes historie. Bøkene til Fred Vargas anbefales!

Smakebit ~ Jaget

14 søndag jan 2018

Posted by in Boktema

≈ 22 Comments

Tags

, , ,

Smakebit på søndagVelkommen til en ny søndag med smakebiter.

Jeg har ikke fått lest så veldig mye enda i denne måneden. Men det er delvis fordi jeg også studerer og delvis fordi jeg ikke er hjemme akkurat nå. Men planer om å lese har jeg. Jeg har en leseliste lenger enn jeg vil nå over, og det legger seg stadig til bøker der og. Før jul hadde jeg en stor opprydning i bokhyllene mine, men det er mange, mange bøker igjen som jeg ikke har lest. Derfor har jeg utfordret meg selv til litt bokhyllelesing. Jeg håper jeg skal kunne øke tallet leste bøker fra hyllene med hvertfall 25.

Jeg lurer på noe som jeg håper mine svenske venner kan svare på. Bokelskere.noI Norge har vi et bokelsker-“samfunn”, en nettside, hvor vi kan finne alle norske bøker og legge inn hva vi har lest. Som Goodreads, men bare på norsk. Det heter Bokelskere.no. Finnes det noe lignende i Sverige? Grunnen til at jeg spør er at hver gang jeg møter på en svensk bok jeg vil lese på en av bloggerne deres, så vet jeg ikke hvor jeg skal lagre boken. Hvis det finnes en svensk side så kan jeg gjøre det der.

På sengekanten leser jeg som regel krim, og boken jeg holder på med nå er Jaget av Eystein Hanssen. Den er en av bøkene som kommer fra bokhyllen, men den ble gitt ut i fjor og har ikke stått der så veldig lenge. Jeg har lest alle Hanssens krimbøker og kan anbefale dem om du er glad i krim. De er spennende og lettleste, men handler også om samfunnsspørsmål både i Norge og Thailand, der hovedpersonen politietterforsker Elli Rathke egentlig er fra.

Smakebiten er fra midten av boken:

Var det noe de hadde oversett? Hun spurte hva de andre tenkte. Ikke minst var hun interessert i Sigurdssønns vurdering. […]
“Problemet ligger jo nettopp i spørsmålet,” filosoferte han.
“Hæ?” spurte Brenner.
Sigurdssønn så faderlig på ham. “Har man oversett noe, kan det aldri brukes som bevis.”
“Å, sånn. Bevisene som fins, men likevel ikke fins. Akkurat som sokkene som blir borte i vaskemaskinen.”
Sigurdssønn lo.
“Det er en teori,” sa Brenner, “om at det fins et parallellunivers der alle sokkene fra vaskemaskiner befinner seg. Der er nok de usynlige bevisene dine også.”
Elli kjente hun var på vei inn i et mental landskap av bomull.


Jeg har noen kriminalromaner jeg ikke har rukket å skrive om, så her er de alle sammen

16 mandag feb 2015

Posted by in Bøker, Krim

≈ 6 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , ,

Jeg gikk gjennom excel arket hvor jeg legger inn bøkene jeg har lest, og de jeg har skrevet om, og så at det var noen kriminalromaner jeg ikke har fått sagt noe om. Den ene hadde fortjent sitt eget innlegg, men nå får den stå sammen med en annen jeg likte, den som ikke var så god, den som var forsåvidt var god men som ikke traff meg og den jeg ikke likte.

BrennemerketDen gode er Brennemerket av Eystein Hanssen. Han skriver fantastisk gode kriminalromaner om Ellie Rathke. Denne var forskjellig fra de andre ved at handlingen var lagt til Thailand (Hvor Ellis mor er fra). Vi fikk et rått og brutalt møte med sexindustrien i Thailand. Det var ikke spart på beskrivelser av overgrep, og drap, og noen av dem var brutale.

Ellie og moren er på et feriehotell da de ser en jente som hopper fra en bro og en annen jente som prøver å redde henne. Det sitter flere politibetjenter på uterestauranten men ingen av dem er interessert i å hjelpe. Ellis mor involverer seg med jenta som prøvde å hjelpe, Love. Og besøker henne på bordellet. Der møter Ellie en mann som gir henne samme følelsen som søsterens morder gjorde. Så hun undrer på om det er mulig det er samme mann. Men han ligner ikke på søsterens morder i det hele tatt. Etterhvert som hun involverer seg mer og mer kommer Jan Neergård fra norsk politi for å hjelpe henne. De to, sammen med en representant fra det Thailandske politiet begynner å etterforske rundt den mannen Ellie så og rundt Hok som eier bordellet.

Jeg leste denne boken på sengen og etter å ha lest de siste kapitlene fikk jeg problemer med å sove. Noe som absolutt ikke bruker å skje. Men det var noe i slutten som grep så fatt i meg at jeg nesten ikke klarte legge det fra meg. Det er ment som en meget god grunn til at du bør lese Brennemerket. Det er en gjennomført, godt skrevet og utrolig spennende kriminalroman.

Den andre romanen jeg likte kommer nok ikke som en overraskelse for dem som har lest bloggen min. For det er Farlige drømmer av Maria Lang. Jeg har et spesielt forhold til bøkene hennes og har, i tillegg til bøkene som blir utgitt på nytt hos Silke forlag, lest det jeg har klart å finne på biblioteker rundt omkring. Jeg vet ikke hvor mange det har blitt, men jeg koser meg like mye med hver nye bok jeg finner.

Farlige drømmerI Farlige drømmer befinner vi oss i et stort, avsidesliggende hus hvor en av Sveriges mest kjente forfattere bor, sammen med sin familie. Andreas Hallman er en meget eksentrisk mann og resten av familien er prisgitt hans nykker. Han får behov for en ny sekretær og den unge piken Malin blir sendt av hans forlegger. Ikke lenge etter hun er kommet dør Hallmans svakelige sønn. Det går svært inn på familien, men det er ikke før Hallman selv blir utsatt for mordforsøk at Malin ar kontakt med politiet. Det er klart at det er Christer Wijk som kommer og som selvfølgelig løser saken.

Bøkene til Maria Lang, pseudonym for Dagmar Lange, er enkle, morsomme, spennende og underholdende på en gang. De er skrevet i det en kan kalle en Agatha Christie stil, men også med 50- til 70-tallets (etter hvor langt ut i forfatterskapet du kommer) regler, sedvaner, vaner, oppførsel og så videre. Det er ingen grusomhet i beskrivelsen av mord eller overfall. Nåe jeg snakker om disse bøkene sier jeg som regel at mordofferet legger seg stille ned og dør. For sånn er det i de fleste av bøkene. Akkurat i denne, hvor det blir brukt gift, er kanskje døden beskrevet litt mer brutalt. Mest er de en stilstudie i hvor høflige og forsiktige folk var i sin omgang med andre, utenom de eksentriske karakterene som får utfolde seg litt friere. Jeg får ikke nok av Maria Langs bøker, de er akkurat hva en trenger til en liten koselig lesestund.

JudaskyssetDen romanen som er god men som ikke var for meg er Judaskysset av Eirik Huseby Sæther. Den handler om narkotikamiljøet i Oslo og noen av beskrivelsene av hvordan det er å være junkie var for groteske for meg. Samtidig tenker jeg at det er viktig å lese om hvordan ting egentlig er.

Hovedpersonen, Mikael Wulf, jobber ved Kriminalvakta i Oslo. Det betyr at han blir tilkalt når det skjer voldtekter og likfunn. Samtidig har han en fetter som er junkie og han kjenner godt til dette miljøet i Oslo. Han blir med da politiet finner en som er død av overdose. Men han tror ikke at dette er en “ekte” overdose. Han ser at det er to stikksår rett ved siden av hverandre og finner også et fingeravtrykk på håndleddet til den døde. Det vil si at han har fått et judaskyss. En ekstra sprøyte som sammen med det han har tatt fra før er nok til å drepe ham. Den døde, og en til, bor sammen med fetteren til Mikael. Men fetteren er forsvunnet, så Mikael begynner å lete etter ham. Samtidig får vi vite hvor fetteren er og hva som skjer med ham og det er grotesk nok i seg selv.

Tilsammen ble det for mange scener der jeg vemmes, og det tok vekk interessen min for å lese videre. Men jeg fullførte, og tror at denne boken kan treffe mange. At den kan være et vitnesbyrd om hvordan mennesker vi ikke tenker på har det hver dag. Men man må være litt sterk for å ta disse scenene og.

JegerdukkenDen som var forsåvidt var god men som ikke traff meg er Jegerdukken av Gert Nygårdshaug. Jeg har startet et Storytel abonnement og den første boken jeg hørte var Honningkrukken av samme forfatter. Nygårdshaug er en forfatter jeg lenge har vært nysgjerrig på og da bøkene om Fredric Drum var på Storytel, så satte jeg igang med dem. Det er forsåvidt ikke noe galt med Jegerdukken, men den føltes veldig treg. Det kan ha noe med at jeg hørte den istedenfor å lese den, men jeg er ikke helt sikker på det.

Fredric Drum blir invitert til å studere tegn som er funnet på noen gjenstander fra en myr. Sammen med gjenstandene er det funnet to myrlik. Det settes igang en stor arkeologisk undersøkelse og Fredric og en venn drar til Savalen for å kombinere denne utgravingen med fluefiske. Men før Fredric reiser hjemmefra har han allerede overlevde et mordforsøk og forsøkene blir ikke færre på hotellet. Det siste sender han til og med på sykehuset.

Frederic er ikke typen som gir opp, så han prøver alt han kan å undersøke hva det kan være som gjør at noen vil drepe han og hva det er som står på. Han kommer på ting underveis, men det er lite av det som blir delt med leseren. Vi får bare fortalt at han tenker. Det er litt der det utrolige trege med denne boken kommer frem. Spesielt irriterte det meg at det ble hintet til en fjerdeperson uten at det ble avslørt hvem han var før helt i slutten. Jeg kommer likevel til å fortsette på bøkene om Fredric Drum etterhvert. Men nå skal jeg høre Doctor Who: 11 doctors, 11 stories først og den er kjempelang!

BARE_ET_BARN_forside_x.inddDen kriminalromanen jeg ikke likte var Bare et barn av Hanne Kristin Rohde. Jeg hadde før jeg begynte på den fått hørt av en kollega at boken ikke ble anbefalt i en presentasjonen hun hadde hørt. Men jeg hadde fra før lest Mørke hjerter og tenkte det kunne være fint å fortsette historien om Wilma.

I denne romanen finner de to barnelik ved Akerselva og det viser seg at det er to barn som har forsvunnet fra et mottak. Wilma er svært opprørt over at ikke politiet har etterforsket forsvinningen og heller ikke andre barns forsvinning. På pressekonferansen blir det skutt to skudd og det ene dreper politiadvokaten og det andre en journalist. Men det er et annet politiavsnitt som skal etterforske skuddene. Wilma, Bjarne og Baardsen gjør så godt de kan med å finne ut hva som er skjedd med barna og får etterhvert mistanke om at disse to sakene henger sammen.

Alt det der er greit. Men det jeg irriterer meg over er for det første visepolitimester Tone som oppfører seg som en, ja, jeg vet ikke hva jeg skal si. Noen god sjef er hun hvertfall ikke. Samtidig handler boken mye om en journalist som heter Martin Kvam. Han må være gal på et eller annet vis, og er hvertfall Wilmas stalker. Jeg føler heller ikke at jeg kan si så mye fint om språket. Og handlingen føles ikke som den henger sammen hele tiden. Der er noen hopp hvor en må tenke seg om før en kan fortsette. Så dette var ikke krim for meg.

Brennemerket har jeg fått av Cappelen Damm, Farlige drømmer av Silke forlag, Judaskysset av Gyldendal og Bare et barn av Kagge

Kort om krim #1

08 tirsdag jul 2014

Posted by in Krim

≈ 5 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Jeg, eller rettere sagt mannen min, bestemte seg for å lese norske krimforfattere. Alle av dem. Det har han, det vil si vi, gjort siden. Om kvelden. Først leser jeg boken og hvis jeg synes den er god, eller at den passer til mannen min, så legger jeg den over på hans nattbord så han også kan lese den. Slik har vi hatt det vel i tre år nå og det er veldig koselig å kunne diskutere og snakke om bøker vi begge har lest. Samtidig har det sneket seg inn noen bøker fra andre land. En kan jo ikke ekskludere all den gode krimmen, selv om den ikke er norsk. Men jeg klarer ikke alltid få skrevet så mye om bøkene når jeg er ferdig med dem. Så her er et oppsamlingsinnlegg som jeg allerede har merket som #1. Det kommer nok flere.

Åtseldyr av Eystein Hanssen

ÅtseldyrEystein Hanssen har skrevet fire flotte krimbøker. De ingen savner, Giftstrøm, Triangel og Åtseldyr. Jeg har lest dem alle sammen og liker veldig godt historien om og med Elli. Åtseldyr handler mye om tunneler under Oslo. Det begynner med at de finner flere dyrelik i et rom som er knyttet opp mot et tunnelsystem, og så finner de et gammelt lik av et barn, drept. Fellesnevneren er at det er fjernet en bit av likene. Etter at de også oppdager at alle dyrene var fredet tenker de på legenden om grupper som samler seg og spiser fredede og utrydningstruede dyr. Men er det det som har skjedd her? Samtidig leser vi om rike ektepar som har skaffet seg barn gjennom ulovlig adopsjon og en au-pair og hennes hverdag, som ikke alltid er så enkel.

Bøkene til Hanssen er spennende og utfordrende. De handler ofte om en form for samfunnskritikk samtidig som de er en krim. I denne er den åpenbare faunakriminaliteten og utnyttingen av au-pairer tydelige innlegg i samfunnskritikken. Samtidig er de spennende krimbøker. Denne følte jeg begynte veldig rolig og plotet er stort og uoversiktlig. Men det gjorde ingen ting. Det er spennende å følge Elli gjennom tunnelene og så tar slutten av boken igjen for all fart begynnelsen ikke hadde. Anbefales!

Boken er lånt på biblioteket.

Nådeløs vår av Lousie Penny

Nådeløs vårNådeløs vår er en helt annen type krim en Åtseldyr. Tre av bøkene til Louise Penny er oversatt til norsk; Skjulte liv, Kald som døden og Nådeløs vår handler alle om etterforsker Armand Gamache som jobber ved Sûreté de Québec i Kanada. Camache er en stille og rolig fyr, en som tenker mye, som alltid gjør det som er rett og som virkelig liker å snakke med mennesker og høre deres historie. Det gjør bøkene om ham til rolige krimbøker. Jeg har tidligere kalt dem vakre, og det er nettopp de de er.

I denne boken dør en kvinne under en seanse. I landsbyen Three Pines. (Jeg glemte å si at disse bøkene alltid handler om landsbyen Three Pines. Nesten på en litt sånn Mord og mysterier måte). De andre som var med på seansen blir naturligvis meget redde og tror at noe overnaturlig må ha skjedd. Men Gamache tror ikke på den løsningen. Stille og rolig snakker han med folk, får dem til å åpne seg og forstår hva motivet er, og derfor også hvem som er den skyldige. I bakgrunnen sliter han med en av politibetjentene sine og har problemer med hovedkontoret. Disse to siste tingene gjør at jeg anbefaler deg å lese bøkene i rekkefølge. Da vil du også kunne følge den bakenforliggende historien. Som når et viktig punkt i denne boken.

Jeg elsker bøkene til Louise Penny. De er litt Agatha Christie, på Mrs. Marple måten, men også noe helt for seg selv.

Denne fikk jeg fra Silke forlag.

Fasadefall av Liza Marklund

FasadefallFasadefall er Marklunds 15. bok og den 10. i serien om journalisten Annika Bengtzon. Jeg har lest hele serien om Bengtzon, og synes nok at tidligere bøker har vært bedre enn denne. Den er spennende nok, det er ikke det, men det er som vi har lest alt om Bengtzon nå. At hun har problemer hjemme og problemer på jobb vet vi veldig godt. Vi kjenner til hvordan eksmannen er, og vi vet hvordan sjefen i avisen er. Det som ble tilført i denne boken var problemer i forholdet til et stebarn og at Anders Schyman, som er redaktør i avisen Bengtzon jobber, på en måte er involvert i den krimsaken alt handler om.

En mann blir funnet død. Han er ikke bare drept men også torturert, og kona hans er sporløst forsvunnet. Bengtzon får oppdraget med å skrive om denne saken og hun setter i gang og etterforsker.  Hun finner spor som knytter saken sammen med en gammel sak, men kan hun finne noen som husker noe om den? Samtidig er det en blogger der ute som går til angrep på Schyman og som påstår at han har svindlet avisen, unngått å betale skatt osv og Schyman vet ikke hvordan han skal kunne bevise sin uskyld, spesielt når konkurrenten finner ut av det og slår det opp på forsiden av avisen.

Det tok lang tid å komme inn i denne boken, plotet var stort og litt svevende. En vet hverken hva som har skjedd, hvem som gjorde det, eller hvorfor og Bengtzon bruker lang tid på å finne svar på noen av spørsmålene. Det ble rett og slett litt kjedelig. Men hvis du ønsker deg en ekte Marklund-krim, så finner du det her.

Fasadefall er lånt på biblioteket.

Cappelen Damm i Stavanger

25 onsdag sep 2013

Posted by in Bøker, Forfattere, Forlagsmøte, Jobb

≈ 5 Comments

Tags

, , , , , , , , , , ,

På mandag var jeg på forlagsmøte med Cappelen Damm på De røde sjøhus i Stavanger. Det var pent dekket opp med mat og vin og på stolsetene stod det et nett med gratis bøker og kataloger. Knut Nærum var der og leste fra sin nye bok Busemannen og Peder Børresen fra Moods of Norway presenterte deres nye bok; Hvordan gjøre bestemor stolt.

Mye fokus var på Lars Saabye Christensens 60 års dag nå i høst. Nettene vi fikk hadde sitat fra ham og i katalogen fortelles det om jubileumsutgaver. For eksempel to i en bøker av Herman og Maskeblomstfamilien. På selve dagen blir det gitt ut et festskrift Soirè Saabye seksti og Jan Jakob Tønseth har redigert en samling av Hundre og ett dikt fra femten av Christensens diktsamlinger. Vi fikk utdelt Stedsans som er en novellesamling om noe man ikke skulle ha gjort. Eksempler på det kunne være synkronsvømming eller slå ned julenissen. Jeg er blitt mer og mer glad i noveller, så denne ser jeg frem til å begynne på.

Vi fikk høre om mange bøker jeg kunne tenke meg å lese, men blant mange plukket jeg meg ut disse;

Det synger i lauvet av Britt Karin Larsen, som er femte bok i serien om folket fra Finnskogen. Nå må det sies at jeg ikke har lest de første, men det er bøker som står på leselisten og som det frister å begynne på. Kristian Klausens Mitt liv var et hett bibliotek virket også interessant. Jeg likte virkelig godt novellesamlingen hans Måltidet i Emmaus og kunne tenke meg å lese mer. Spesielt fanget novellen om bibliotekaren som setter bøkene på feil plass med vilje. I Mitt liv var et hett bibliotek handler det om en bibliotekar og hans arbeid ved Drammen bibliotek og hvordan livshistorien hans blir fortalt via ulike bøker han setter på plass.

Israelske Shani Boianjiu har skrevet en bok som på norsk heter Evighetens folk kjenner ingen frykt. Den handler om tre israelske kvinner som blir innkalt til militærtjeneste (obligatorisk to år for jenter og tre år for gutter). Denne militærtjenesten former ungdommene og ulike opplevelser får betydning for hvem de blir som voksne. Dette virker som en kjempesterk bok, men også en viktig en. Denne militærtjenesten gir alle israelske mennesker en felles referanseramme. Og så kan en da diskutere hva en militær referanseramme gjør med ungdommer.

Av de nye krimbøkene gleder jeg meg mest til skiller to seg ut; Chris Tvedts nye bok om Kriposetterforskeren Edvard Matre som heter Den blinde guden er en av dem. Jeg har sansen for hvordan Tvedt skriver og synes bøkene hans er utrolig spennende. I denne boken må Matre tilbake til Bergen for å hjelpe til å etterforske et ran hvor en person ble drept. Blant steder han må oppsøke og folk som blir etterforsket er en gruppe voldelige høyreekstremister, noe som kan lage både gru og spenning.

Den andre boken er Eystein Hanssens Åtseldyr. Jeg har lest de tre første bøkene og venter på denne i spenning. Hanssens etterforsker Elli er en annerledes, sympatisk og levende karakter som det er interessant å lese om og som skaper bøker fulle av energi og engasjerende handling. I denne boken finner en uteligger det som er igjen av kroppen til et barn. Da Elli undersøker mer finner hun flere levninger. Etterforskningen fører politiet inn i trange underjordiske ganger hvor det er klart at morderen er på hjemmebane. Spennende!

Også Roy Jackobsens bok De usynlige fikk jeg lyst til å lese. Den sa de fra scenen det bare var å be om leseeksemplar av, så jeg ordnet det med en gang. Boken sies å være både en familiehistorie og en Norgeshistorie. Med en kvinne som bor i havgapet, omringet av storm, fiske og fattigdom. Jeg tror den kan være en sterk historie.

Krim i november – 2012

30 fredag nov 2012

Posted by in Krim

≈ Leave a Comment

Tags

, , , , ,

Hver måned leser jeg krim på sengekanten, og av og til utenom og. Selv om det er mange gode bøker blant krimromanene får jeg ikke alltid tid til å skrive om dem. Derfor har jeg bestemt meg for å omtale dem i et oppsamlingsinnslegg. Så her finner du en kort omtale om krimbøkene fra november;

Død i hver dråpe av Anny Koksæther

Katarina Grimstad er daglig leder av Hauken apotek, og bærer på en fryktelig hemmelighet. Når hennes mørke fortid innhenter henne, blir hun tvunget til å handle. Samtidig blir en av apotekets kunder funnet drept, og politietterforsker Joakim Wiberg må lede sin første drapssak. Han arbeider seg gjennom apotekets indre liv, der hevn, løgner, intriger, gamle lojalitetsbånd og tilgang til dødelige medikamenter skjuler den ene sannheten etter den andre.

Dette er ikke den beste krimmen jeg har lest, men på noen områder var den bra. Begynnelsen handler bare om de involverte på apoteket og det er ikke før midt i boken det skjer et mord og politietterforsker Joakim Wiberg må trå til. Han er nettopp forfremmet noen som møter motstand på politihuset, så det meste av tiden jobber han alene med å løse dette mordet.

Det positive er at man faktisk ikke forstår hvem som har drept apotekets kunde. Der er flere som kunne tenkes å stå bak, men en får ikke vite løsningen før helt til slutt. Den type krim liker jeg. Hvor man må tenke selv og gruble litt for å finne morderen.

Triangel av Eystein Hanssen

Elli er permittert fra Oslo-politiet og starter sin egen etterforskning på det uløste drapet på søsteren Anne, som skjedde for 16 år siden. Jakten på drapsmannen fører Elli inn i en kynisk underverden. Samtidig blir en mann skutt i Ekebergstunnelen. Ellis kollega Jan Noreng etterforsker saken. Etter hvert som de kommer lenger inn i etterforskningen, vokser Ellis følelse av at hun selv også kan være i livsfare.

Dette er Eystein Hanssens tredje krim om Elli. Og denne boken er like god som de to første. Selv om Ellie denne gangen er permittert og finner ut at hun vil se nærmere på drapet av søsteren, så vikler hennes etterforskning og den Jan er satt på, seg inn i hverandre. De ser begge ut til å handle om narkotika, og mennesker fra Thailand eller Burma.

Det er gått lang tid siden Annie, Ellis søster døde, men Ellie har ikke vært klar for å se nærmere på saken før nå. Og det er også vanskelig for henne nå, men hun biter tennene sammen og går på. Jan strever med en rekke drap rundt i Oslo, og spør Ellie om hjelp, selv om han ikke har lov. Til sammen skaper disse to sakene og fortellingene en meget spennende krim. Absolutt anbefalt!

Det svakeste ledd av Ingrid Berglund

En pensjonert journalist blir drept på åpen gate i Oslo. Datteren, psykolog Iselin Norman, godtar ikke politiets passive holdning. Hun vet at faren i lang tid har arbeidet med en vanskelig og stor sak, og hun får snart et merkelig hint som får henne til å forstå at hans bortgang skyldes noe helt annet enn et tilfeldig rovmord. Iselin bestemmer seg for å følge trådene bakover, noe som viser seg å være et livsfarlig valg. For å avsløre må hun tilbake til tungtvannsaksjonen på Rjukan under andre verdenskrig. For å forstå må hun avdekke familiens mørke hemmelighet. For å overleve må hun vinne kappløpet med Malteserordenen.

Dette er debutromanen til Ingrid Bergund. Hun skriver om psykologen Iselin Norman som havner oppi en sak som helt tydelig har noe med familien hennes å gjøre. Faren hennes blir drept og etter en stund får Iselin beskjeder i avisen og brev utlevert av personer hun ikke kjenner. Faren hennes har laget dette klart før han døde og det viser seg å være flere som er ute etter hva det nåe enn er faren ønsker å fortelle Iselin.

Dette er en spennende krim debut, men den er “litt” høyttravende. Det blir litt mye politikk, atomvåpenavtaler og hvilken politiker som må svare for hva. Samtidig er det litt rart at en psykolog involverer seg slik i politiets saker. Men spennende!

Lykkeformelen av Ingrid Berglund

Elanor Vinje blir funnet død i sitt hjem. Politiet konstaterer at det er selvmord. Psykolog Iselin Norman som hadde Elanor som pasient, klarer ikke å forsone seg med dette. Elanor bar på en mørk hemmelighet, og et bånd fra fortiden knytter disse to kvinnene sammen. Dette får Iselin til å nøste opp i de mange trådene. Snart blir hun virvlet inn i en sak som blir livsfarlig for henne selv, og alle spor av drapsmannen leder tilbake til henne.

Dette er den andre boken om psykologen Iselin Norman. I denne boken dør en av pasientene til Iselin og hun blir viklet inn i et nett av løgner og personer hun ikke kan stole på. Samtidig som Elanor dør forsvinner en avtale som omhandler Grenseavtalen i Barentshavet mellom Norge og Russland og det er mange som leter etter den. Den offisielle versjonen er at Elanor har gjemt den.

Igjen er det politikk og hemmelige avtaler som dominerer Ingrid Berglunds krim. Og igjen er det den geskjeftige psykologen som prøver å løse saken. Jeg er ikke overbevist om at det beste valget til hovedperson var en psykolog, for en blir noe oppgitt over Iselin som ikke vil gi seg selv når det er fare for at hun selv skal bli drept. Iselin har noen gode venner som hjelper henne og det tilfører noe positivt til boken, så det er en fin krim.

Hun som ingen unnslipper av Ingrid Berglund

Psykolog Iselin Norman arver ti prosent av aksjene i Christiania Eiendom AS, og blir innkalt til ekstraordinær generalforsamling når liket av en kvinne blir funnet i grunnmuren til en av leiegårdene i Oslo. Med sin eierandel blir hun jokeren i spillet om makten i selskapet.

I den første boken om Iselin fant hun ut hvem farfaren hennes var, og i denne boken blir det klart at hun arver ham nå som faren er død. Arven består av aksjer og på grunn av dem blir hun valgt inn i styret av Christiania Eiendom AS.

Her er det selvfølgelig ugler i mosen. En kvinne blir funnet murt inn i grunnmuren på en av bygningene dette selskapet eier og når det viser seg å være styreformannens kone er det duket for nye konflikter. For hvem drepte henne? Og hvorfor? Alle i selskapet er mer eller mindre i slekt og de to hovedaksjonærene er mannen og elskeren til kvinnen i muren. Iselin gjør så godt hun kan med å prøve å finne ut hvem som er skyldig, men det er ikke enkelt.

Tiden leger ingen sår av Ingrid Berglund

Isabell Larsen ble funnet myrdet i sitt hjem i 1996, og ektemannen Guttorm ble dømt for ugjerningen. Journalist Joakim Oppegård oppdager en forbindelse mellom mordet på Isabell og terrordrapet på Lillehammer i 1973, og begynner å tvile på om Guttorm er skyldig.

I denne boken har Ingrid Berglund skiftet hovedperson. Nå er det journalisten Joakim Oppegård som tar på seg å løse en krimgåte. Det faller med naturlig for meg at en journalist gjør dette, enn som i de foregående bøkene, da det var en psykolog.

Denne boken handler om etterdønningene etter terrorangrepet på OL i 972. Det skal ha blitt utført et motangrep på Lillehammer i 1973 av en gruppe kjent som Svart September. Tobarns moren Isabell Larsen blir funnet myrdet i sitt hjem i 1996, og ektemannen blir dømt for dette mordet. Etter at han slipper ut fra fengselet tretten år senere, fatter journalist Joakim Oppegård interesse for det gamle familiedramaet. Han oppdager en forbindelse mellom mordet på Isabell og terrordrapet på Lillehammer i 1973, og han begynner å tvile på om Guttorm faktisk drepte sin kone.

Topp 10 påskekrim

21 onsdag mar 2012

Posted by in Boktema, Krim

≈ 4 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , ,

Bloggen The Broke and the Bookish har hver tirsdag en ny Topp 10 liste som på en eller annen måte har noe med bøker å gjøre. Jeg er også glad i lister og vil være med på å fylle ut mine egne Topp 10. Denne gangen er jeg litt sent ute og kommer med topp 10 på en onsdag. Min overskrift er ; Topp 10 påskekrim og bøkene er nevnt i helt vilkårlig rekkefølge. Ideen om å skrive om påskekrim fikk jeg av Anita som skrev om det i går.

  1. Lobotomisten av Eirik H. Sæther. Om hånden lokker deg til synd, så hogg den av! Det er bedre for deg å gå vanfør inn til livet enn å ha begge hender og komme til helvete. MARK 09,43 Den unge, hjernevaskede pastorsønnen Johannes har blitt besatt av tanken på å kurere syndige mennesker, slik at de ikke kommer til Helvete. Han er psykologistudent, og i en lærebok fra 1800-tallet oppdager han at seksuell appetitt på den tiden ble diagnostisert som galskap. Den anbefalte kuren var å påføre pasientene smerte og fryktfølelse, og i verste fall: å lobotomere dem.
  2. Borderline av Liza Marklund. I løpet av kort tid blir fire unge mødre funnet drept, stukket bakfra. Man aner at en seriemorder er på ferde. Annika Bengtzon er tilbake på jobb i Stockholm, etter tre år i Washington. Mannen Thomas befinner seg på en konferanse i Nairobi og på en rekogniseringsreise ved grensen til Somalia bli han og resten av delegasjonen kidnappet. Når regjeringen nøler med å forhandle blir gislene henrettet én etter én.
  3. Kretsen av Alexandra Beverfjord. Den 19 år gamle BI-studenten Helle Isaksen blir funnet drept i sin egen leilighet. Senere forsvinner andre jenter med tilknytning til Helle, for så å dukke opp igjen som torturerte lik. Krimreporter Joakim Lund Jarner og kollegaen Agnes Lea får i oppdrag å dekke drapet. Saken leder dem til noen av samfunnets mektigste, men også mørkeste sfærer. Snart er deres egne liv i fare.
  4. Englemakersken av Camilla Läckberg. Påsken 1974. En familie forsvinner sporløst fra øya Valö utenfor Fjällbacka. Middagsbordet er sirlig dekket, men alle, bortsett fra ettåringen Ebba, er borte. Er de ofre for en forbrytelse, eller har de forsvunnet frivillig? Gåten blir aldri løst.
  5. Pokerfjes av Ulrik Høisæther. Eveline Enger er fersk investment banker i Sparta Securities. Etter bare noen uker i jobben blir Eveline vitne til at en av Sparta-sjefene dør av hjertefeil på en strippebule. Den avdankede drapsetterforskeren Jack Larsen sår tvil om dødsårsaken, og kontakter Eveline for å be om hennes hjelp.
  6. Lenket og Dårekisten av Christopher Grøndahl. En lysende Kripos-karriere falt i grus da Lucinda ble tatt for å ha forsynt seg av et amfetaminbeslag. Nå soner hun med fotlenke i barndomshjemmet. Men da en forslått jente dukker opp på Mørk-gården, bestemmer Lucinda seg for å trosse soningen og forsøke å hjelpe jenta.
  7. Vi dør så sakte og De som arver jorden av Ruben Eliassen. Etter at en iransk mann blir funnet brutalt drept, ei ung jente blir misbrukt i en pornofilm og en kurder blir henrettet på et asylmottak, blir spaneren Sean satt på saka. Han har god kjennskap til Oslos underverden, og han kommer snart på sporet ei av sak som får ham til å møte sine egne fordommer i døra før han finner morderen.
  8. Bitrere enn døden av Camilla Grebe. Fem år gamle Tilde blir vitne til at moren blir sparket i hjel. Samtidig starter psykoterapeuten Siri Bergman opp ei selvhjelpsgruppe for fem kvinnelige voldsofre. De forteller historier om håpløs kjærlighet, vold og fornedring. Gradvis flettes Tildes skjebne sammen med Siris og de fem kvinnenes.
  9. Giftstrøm av Eystein Hanssen. Den norske ambassaden i Kampala mottar ei pakke som dokumenterer at Otto Kamperud er tatt som gissel av geriljaen i Uganda. Samtidig gjennomfører Oslopolitiet en aksjon mot narkotikamiljøet hvor de bl.a. pågriper en ung, ugandisk mann. Politietterforsker Elli Raghke fatter interesse for han og bakgrunnen hans, og spesielt interessant blir han når hun blir nødt til å forholde seg til kidnappingssaka i Uganda.
  10. Kan dere myrde min mann av Maria Ernestam. Elsa Karlsten er en eldre kvinne som har blitt grovt mishandlet av sin ektemann i en årrekke. Nå har hun oppsøkt Kleopatras kam, et nyetablert firma som har som forretningsidé å løse alle sine kunders problemer. Elsa betaler gladelig hvis de kan ta livet av mannen hennes, for nå orker hun ikke mer.

Gode bøker jeg ikke har rukket å skrive om ~ del 7

02 fredag des 2011

Posted by in Bøker, Krim, Skjebne/biografi

≈ 6 Comments

Tags

, , , ,

Jeg leser mye flere bøker enn jeg når å skrive om her på bloggen, så dette er et oppsamlingsinnlegg. Dette er del sju, med 5 flere bøker jeg ikke har rukket å skrive om.

Giftstrøm av Eystein Hanssen.

Den norske ambassaden i Kampala mottar ei pakke som dokumenterer at Otto Kamperud er tatt som gissel av geriljaen i Uganda. Samtidig gjennomfører Oslopolitiet en aksjon mot narkotikamiljøet hvor de bl.a. pågriper en ung, ugandisk mann. Politietterforsker Elli Raghke fatter interesse for han og bakgrunnen hans, og spesielt interessant blir han når hun blir nødt til å forholde seg til kidnappingssaka i Uganda.

Under et narkotikaraid i Oslo pågriper politiet fem personer, blant annet en ung mann fra Uganda. Mens politietterforsker Elli Rathke avhører ham, legger hun merke til et særpreget arr på underarmen hans. På samme tid mottar den norske ambassaden i Kampala en pakke med et spesielt innhold som dokumenterer at Otto Kamperud er tatt som gissel av den nådeløse geriljaen han har forhandlet med i lang tid. Men ingen mottar noe krav om løsepenger. Elli fatter interesse for den unge uganderen og hans bakgrunn, ikke minst fordi han har gode kunnskaper om sitt eget hjemland. Og kidnappingen blir plutselig en sak hun må forholde seg til. Saken utvikler seg til å bli ekstremt utfordrende og kanskje den farligste i Ellis karriere. I jakten på sannheten må hun og kollega Jan Nereng håndtere både leiesoldater, lånehaier og drevne kriminelle. Dette er den andre boken av Eystein Hanssen med politietterforsker Elli Rathke i hovedrollen. Den første boken; De ingen savner fikk en storslagen mottakelse og ble nominert til bokhandlerprisen.

Vinterbyen av Arnaldur Indridason.

En mørkhudet gutt blir funnet død og fastfrosset i en blodpøl utenfor en blokk i Reykjavík. Erlendur og kollegene hans går i gang med etterforskningen, men møter atskillig motvilje i jakten på den som har etterlatt gutten i snøen for å dø. En dopdealende innvandrergjeng, en rasistisk lærer og en gammel sedelighetssak er blant sporene som dukker opp underveis.

Erlendurs nye sak begynner med at en gutt blir funnet myrdet ved et boligområde med høy tetthet av innvandrere og sosialklienter. Dødsårsaken er et knivstikk og gutten blødde ihjel. Guttens genser er revet opp, og det ser ut som om han har gjort motstand. Samtidig er Erlendur opptatt av at en kvinne er meldt savnet. Hun har forsvunnet fra hjemmet uten å legge igjen beskjed og bilen hennes står fortsatt i garasjen. Det gjør han litt ukonsentrert i begynnelsen av saken og han blander sammen litt spor. Etterforskningen er vanskelig, ikke minst fordi også guttens familie holder ting tilbake, så Erlendur er innom mange ulike løsninger før han tilslutt finner den riktige.

Anger av Arnaldur Indridason.

Politietterforskeren Sigurdur Óli går med på å hjelpe et vennepar som blir presset for penger. Da han oppsøker utpresserne, Sigurlina og Ebeneser, finner han Sigurlina død og han ser en mann som flykter fra åstedet. Selv har Sigurdur flyttet fra kona og faren hans er alvorlig sjuk. Dette er den første romanen hvor Sigurdur Óli er hovedperson, men den åttende fra politikammeret i Reykjavik.

Arnaldur Indridason lar i denne boken kolleger av krimhelten Erlendur Sveinsson vikariere som hovedpersoner. I Irrganganger var det Elinborg vi ble bedre kjent med, I Anger er det Sigurdur Oli som står sentralt. I begynnelsen av boken får Sigurdur Oli en telefon fra en venn med spørsmål om hjelp. Vennen har et vennepar som er utsatt for pengeutpressing etter å ha deltatt i partnerbytte. Sigurdur Oli går med på å kontakte Sigurlina og Ebeneser, paret som står bak utpressingen. Da han kommer hjem til dem finner han Sigurlina død og en mann med balltre flykter fra åstedet. Men dette blir bare en av flere utfordringer for Sigurdur Oli. Han har flyttet fra kona, Bergtora. Hans far er alvorlig syk. Og i tillegg oppsøkes han av en sliten og stakkarslig alkoholiker som har opplysninger om pedofile overgrep. Indridason skifter mellom de ulike handlingstrådene med sedvanlig letthet og skaper en krim som er mer actionfylt enn tidligere. Vi får god innsikt i enkelte islendingers tendens til å leve over evne med altfor høye lån og dekadent livsstil, og hvordan himmel kan snus til helvete. Skulle ikke Erlendur komme tilbake fra ferie er Sigurdur Oli en sterk kandidat til rollen som ny hovedperson.

3096 dager av Natascha Kampusch.

Natascha Kampusch ble kidnappet 2. mars 1998 og holdt fanget i et kjellerhull i 3096 dager. Her forteller hun sin historie.

“Nå føler jeg meg sterk nok til å fortelle hele historien om kidnappingen”. Natascha Kampusch

Natascha Kampusch opplevde det verste som kan ramme et barn: Den 2. mars 1998 ble hun bortført på vei til skolen, ti år gammel. Gjerningsmannen, ingeniøren Wolfgang Priklopil, holdt henne fanget i et kjellerhull – i 3096 dager. Den 23. august 2006 klarte hun å flykte ved egen hjelp. Priklopil tok sitt eget liv samme dag. Her snakker Natascha Kampusch for første gang åpent ut om kidnappingen, tiden i fangenskap, sitt forhold til kidnapperen og om hvordan hun klarte å unnslippe helvetet. Dette er historien til en kriger, som holdt ut det ufattelige og som aldri lot seg knekke.

En slags fred av Camilla Grebe og Åsa Träff.

Siri er psykolog og psykoterapeut. Hun har vært enke i ett år, og føler seg stadig mer ensom og redd i det vesle huset ved sjøen. En dag blir en av pasientene hennes funnet død, og politiet finner et avskjedsbrev der kvinnen takker Siri for at hun fikk henne til å innse hvor meningsløst livet er. Siris verden raser sammen. Hun spør seg selv om hun virkelig er så dårlig til å ta hånd om pasientene, eller om det finnes en annen forklaring. Hun begynner å få en ubehagelig følelse av at noen følger etter henne og vil henne vondt.

Dette er den første boken i en serie om psykologen Siri Bergman, som bor alene i skjærgården utenfor Stockholm. Siri føler at noen er ute etter henne men vet ikke hvem det er som vil henne vondt. Til psykologkontoret hennes på Södermalm kommer alle slags mennesker og forteller om sine dypeste redsler og mørkeste hemmeligheter. Men Siri bærer også på en smerte: Hun har vært enke i ett år. Etter at mannen hennes druknet, føler hun seg stadig mer ensom og redd i det vesle huset i skjærgården utenfor Stockholm, der hun sover med lyset på. Huset skulle bli drømmehjemmet deres, men ligger ensomt til, én kilometer fra nærmeste nabo. En dag finner hun en av pasientene sine, en ung kvinne, død i sjøen ved brygga. Politiet finner et selvmordsbrev der den døde takker Siri for at hun fikk henne til å innse hvor meningsløst livet er. Siris verden raser sammen. Er hun virkelig så dårlig til å ta hånd om pasientene sine? Eller finnes det en annen forklaring? Hun begynner å få en ubehagelig, smygende følelse av at noen følger etter henne. At det finnes noen der ute i mørket som vokter på henne og vil henne vondt. Camilla Grebe og Åsa Träff er søstre. Den ene er siviløkonom, den andre er psykolog. En slags fred er deres debut som kriminalforfattere.

Krim og spenning

30 mandag mai 2011

Posted by in Bøker, Krim

≈ 11 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , ,

Jeg leser ganske så mange krim og spenning bøker i løpet av et år. Min kjære mann liker krimbøker, som regel som sengelektyre, og da blir det til at vi har hver vår haug med krim på nattbordet og så bytter vi bøker etterhvert. Det er veldig kjekt å lese den samme boken for så å kunne diskutere hva som var bra og hva som var dårlig. Jeg har likevel skrevet veldig lite om krim- og spenningbøker på bloggen så her kommer en oppdatering på noe av det jeg har lest i den sjangeren i løpet av året.

En midtsommernattsdrøm av Arne Dahl – Det går mot sankthans. Snart er det ferie, og en viss ro burde ha begynt å innfinne seg. I stedet blir dette den mest intense uken i A-gruppens liv. En bølge av uvanlige voldsforbrytelser ryster Stockholm. En tv-sjef blir skutt, en sykepleier blir drept med øks, et æresdrap tar en uventet vending og et lik flyter opp i Riddarfjorden. Alt dette skjer i løpet av en enkelt, het sommeruke. Til slutt blir det hele svært personlig for medlemmene av A-gruppen.

Jeg liker bøkene til Arne Dahl og denne er ikke noe unntak, men denne er ganske hektisk og usannsynlig og ikke den beste av bøkene hans. Likevel vel verd å lese.

Bake kake søte – Jan Mehlum – Alle foreldres mareritt. Et lite barn forsvinner sporløst. Og det er ikke første gang. To år tidligere ble et annet barn kidnappet, med tragisk utfall. En desperat mor, en høyprofilert far. En desillusjonert kvinnelig kriposetterforsker, et politikorps under sterkt press, en enorm mediedekning, et utall konspirasjonsteorier. Og en nysgjerrig advokat fra Tønsberg. Men babyen er borte. I jakten på en slags rettferdighet trekkes Tønsbergadvokaten Svend Foyn inn i en sak som skal forandre ham for alltid.

Jan Mehlum, eller kanskje riktigere Svend Foyn, er en av mine favoritter i krimsjangeren. Jeg liker hans anti-helt måte å være på og hans litt snublende måte å løse saker på.

Hypnotisøren – Lars Kepler – Med kort tids mellomrom blir en far, hans kone og datter funnet brutalt myrdet på to ulike åsteder. Sønnen er så vidt i live. Noen har åpenbart ønsket å utslette hele familien. Da politimannen Joona Linna innser at det finnes enda et gjenlevende familiemedlem, en søster, forstår han viktigheten av å finne henne før morderen gjør det. For å kunne avhøre sønnen tar Joona Linna kontakt med legen Erik Maria Bark. Han overtales til å hypnotisere gutten. Dermed bryter Bark et gammelt løfte om aldri mer å praktisere hypnose, og en skremmende kjede av hendelser settes i gang.

Denne overrasket meg. Selv om jeg hadde lest gode omtaler av den virket fremsiden avskrekkende på meg (noen ganger er det så enkelt) og jeg fikk ikke lyst til å lese den. Men da jeg endelig satte i gang likte jeg den kjempegodt og jeg ser frem til flere krimbøker av Lars Kepler.

Tysteren – Jan-Erik Fjell – Tysteren er en parallellhistorie som begynner i New York på 1960-tallet. Vincent Giordano tas opp i den beryktede mafiafamilien Locatelli og får sin ilddåp: å henrette en tyster. I nåtid i Fredrikstad drepes byens rikeste mann. Det er grunn til å tro at drapet er økonomisk motivert. Fra Kripos kommer overbetjent Anton Brekke for å lede etterforskningen. Frodig, freidig og frekk, med drag på damene og en hemmelig lidenskap: pokerspill. Med den ivrige politistudenten Magnus Torp i hælene begynner Brekke å rulle opp flere historier som på en overraskende måte flettes sammen til en snedig finale.

Denne er et eksempel på fantastiske omtaler som overhodet ikke holder stikk. Den er ok, kanskje også bra men en stor skuffelse i forhold til hva omtalen sa. Den har også en del som var så usannsynlig at det nesten fikk meg til å slutte å lese. Forfatteren samler trådene til slutt og har en rimelig forklaring på den usannsynlige delen, men likevel…

Hodet ved døra – Tor Edvin Dahl – «Mandag 24. januar 1970 lå et avskåret menneskehode rett utenfor døra inn til rommet jeg hadde leid på fjellstua øverst i Tanadalen. Det lå på siden, med det høyre øret ned mot tregulvet, som om det lyttet etter signaler fra mørket under. Det tømmerbygde huset, med sine nakne gjesterom, sin respatexkafé og sine smale ganger, lå innpakket i vintermørket utenfor.» Hodet er det første den unge forfatteren ser når han kommer ut fra rommet sitt på fjellstua. Han er i Finnmark for å skrive en bok om samene. Drapet gjør vintermørket enda mørkere i den lille bygda der han bor. Tyve år etter tar fortida ham igjen en dag han er på vei ut av en bokhandel midt i Oslo. Og sammen med fortida – den skremmende uhyggen.

Denne likte jeg ikke i det hele tatt. Det tar en uendelighet før det skjer noe mord, så fortsetter den med kjedelige samtaler og lite action før alt løses 20 år etterpå. Da hadde jeg omtrent glemt hvem de ulike karakterene skulle være. Nei, huff.

Hollendergraven – Monica Kristensen – “For flere år siden hendte det noe grusomt og uforklarlig på Svalbard …” Med polarforskerens førstehåndskjennskap til arktiske forhold, kommer årets skjønnlitterære debutant med den første i en serie krimbøker fra Svalbard. Miljøet rundt sysselmannskontoret i Longyearbyen er sentralt i denne klassisk komponerte kriminalromanen. Et avhugd hode blir funnet av en av passasjerene på turistskipet Isbjørn i en historisk grav på Svalbard, og mistenksomheten brer seg i det lille samfunnet hvor forbrytelser er like sjeldne som ulykker er dagligdags. Ingen er savnet og ingen – og derfor alle – blir mistenkt når Kripos snart melder sin ankomst for å gjennomsøke det lille samfunnets godt bevarte hemmeligheter.

Det var spennende å lese om et mord på Svalbard, med flotte naturbeskrivelser som bakgrunn. Boken er passelig spennende helt til du forstår hvem morderen er men likevell en ok krim.

Det grovmaskede nettet – Håkan Nesser – I den grådisige byen Maardam, et sted i Europa, arresteres Janek Mattias Mitter, gymnaslæreren som finner sin kone myrdet, men som ikke kan huske om det var han som drepte henne. Hva vet han egentlig om kvinnen som var hans hustru? Førstebetjent Van Veteren og hans medarbeidere står foran et møysommelig arbeid dersom de vil finne frem til sannheten om Eva Ringmar og hvorfor hun måtte dø.

Håkan Nesser skriver bra krim, det er vel ikke til å komme utenom. Denne er en ganske stillferdig bok hvor det ikke skjer så veldig mye, men det brukes mye tid på å prøve å nøste opp i de trådene Van Veteren og hans folk finner. Løsningen er ikke den du tror det er, en bra og stillferdig krim.

De ingen savner – Eystein Hanssen – Møt Elisabeth Sunee Rathke, eller bare Elli. Halv norsk, halvt thai og med svart belte i karate. Hun er politietterforsker i Oslo. En ung pike blir funnet død på Gamlebyen gravlund. Hun er naken og lukter av en ubestemmelig kjemisk væske. I armen står en kanyle. Dødsfallet er starten på en grusom sak som bare vokser og blir den mest krevende i etterforskerens karriere. Elli finner spor som tyder på at saken har forbindelse til prostitusjon og kanskje trafficking. Hun vikles inn i et livsfarlig spill der ingenting er som det ser ut til å være. Sporene indikerer en eller flere svært kalkulerende og hensynsløse mordere. Hvor nært vil hun kunne komme inn på mistenkte før hun selv bli et offer?

Selv om denne boken inneholder en del grusomme beskrivelser fra barneprostitusjon og trafficking synes jeg det er en bra krim. Dette er forfatterens første og jeg fikk lyst til å lese mer om karakterene fra Oslo politiet.

Elskede Poona – Karin Fossum – I den lille bygda Elvestad blir Konrad Sejer og hans assistent Skarre konfrontert med liket av en kvinne. Dagen før har ungkaren Gunder Joman ventet på sin nye kone, Poona fra Mumbai i India. Egentlig skulle han ha hentet henne på flyplassen, men fordi hans eneste søster, Marie har vært utsatt for en trafikkulykke og ligger i koma på sykehuset, sender han bygdas drosjesjåfør for å hente Poona. Men Poona dukker aldri opp, verken på flyplassen eller hjemme hos Joman. Dette er den femte romanen om politietterforskeren Konrad Sejer.

Dette er også et eksempel på en bok med gode omtaler som jeg ikke likte i det hele tatt. Det skjer ikke egentlig noe i denne boken, vel selvfølgelig gjør det det, men ikke noe som jeg forbinder med en krimbok. Den kunne like så gjerne tilhørt en annen sjanger, uansett hvor bra jeg liker Konrad Sejer.

Det sorte hjertet – John Connolly – Knust av drapet på sin kone og datter og pint av skyld, er tidligere New York drapsetterforsker Charlie “Bird” Parker en mann oppslukt av vold, sinne og hevnlyst. Når Birds tidligere partner ber ham om å spore opp en forsvunnet jente, tar det ham ned i en avgrunn av organisert kriminalitet, tortur, død og et skjebnesvangert møte med Streiferen, en av de mest grusomme seriemorderne verden har sett.

Denne boken har et bra plot, men jeg slet litt med mengden karakterer. Det tok litt tid å sette seg inn i hvem som var hvem. Men da jeg først klarte det var jeg helt solgt. Jeg gleder meg til det kommer ut en ny bok av denne forfatteren.

Det som aldri skjer – Anne Holt – Flere personer blir myrdet på bestialske måter. I begynnelsen virker det som om det eneste de har felles er at de er kjente personer. Etter hvert ser det ut til at det kan være en seriemorder som står bak. Men hva er motivet? Dette er andre roman med Inger Johanne Vik og etterforsker Yngvar Stubø. Inger Johanne Vik er voldsforsker og ekspert på kriminalpsykologi med bakgrunn som såkalt profiler fra FBI. Vi møtte henne først i romanen Det som er mitt, da hun ble tilkalt av KRIPOS-etterforsker Yngvar Stubø for å bistå politiet i arbeidet med en vanskelig barnedrapssak. Spenningene dem imellom blomstret proporsjonalt med utviklingen i saken, og nå, fire år seinere, har de flyttet sammen og fått en liten datter. Inger Johanne er hjemme i barselspermisjon og blandes inn i kjendisdrapene, så å si over kjøkkenbenken.

Denne likte jeg ikke. Jeg er ikke glad i krim uten løsning, eller hvor morderen ikke blir tatt og selv om to hovedpersonene er veldig bra beskrevet vil jeg ha en avslutting i de bøkene jeg liker best.

La de små barn komme til meg – Kjetil Try – Først forsvinner en kjent skuespiller. Så forsvinner en nonne like før hun skal avlegge troskapsløftet. Oslopolitiet står foran en nesten uutholdelig makaber drapssak. På kvelden den 9. desember 2007 tar skuespilleren Reidar Dahl imot applausen fra publikum på Nationaltheatret etter nok en perfekt framføring av Juleevangeliet. Neste morgen er han borte. Forsvinningen er uforklarlig og tilsynelatende sporløs, inntil førstebetjent Rolf Gordon Lykke og hans kolleger finner det ene sporet som ble etterlatt på åstedet. Etterlatt – ikke ved en feil, ikke ved en glipp, men plassert med overlegg og hensikt. Og med ett blir det klart at dette ikke er noen vanlig forsvinningssak, men en sjeldent makaber drapssak. Reidar Dahl er bare det første offeret. Tabloidavisene gasser seg, politiet fortviler, og flere blir sporløst borte.

En fantastisk krim med flotte karakterer, også her fra Oslo politiet. Sjefen er passe distre og den politibetjenten en følger mest en kvinne. Jeg falt for hele historien og gikk i gang med den neste med det samme.

Frels oss fra det onde – Kjetil Try – Hvordan kan en kvinne på jakt etter kjærligheten egentlig vite om den tilsynelatende fornuftige mannen er den han utgir seg for å være? Da Nadija Hadzics tiårige datter kommer hjemom for å hente en gjenglemt mattebok, finner hun moren drept på gulvet i leiligheten. Et langt snitt går fra overleppen til underlivet, og kroppen er fylt av vaskepulver. Det eneste som mangler i leiligheten er kvinnens Mac. Etterforskerne Rolf Lykke og Parisa Sadegh stilles overfor titusentalls potensielle mistenkte, en jungel av mulige motiver, og en gjerningsmann som ikke nøler med å slå til igjen.

Også dette en flott krim. Jeg liker spesielt godt karakterene fra Oslo politiet, selv om sjefen kanskje er litt tafatt i privatlivet. Men handlingen er bra og historien glimrende. En flott krim.