• Bøker i minnebanken
    • 2025
    • 2024
    • 2023
    • 2022
    • 2021
    • 2020
    • 2019
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Tag Archives: krim lest i 2014

Jeg har noen kriminalromaner jeg ikke har rukket å skrive om, så her er de alle sammen

16 mandag feb 2015

Posted by astridterese in Bøker, Krim

≈ 6 Comments

Tags

bankok, bare et barn, brennemerket, Dagmar Lange, Eirik Husby Sæther, Ellie Rathke, Eystein Hanssen, farlige drømmer, Hanne Kristin Rohde, judaskysset, krim lest i 2014, krim lest i 2015, Maria Lang, Mikael Wulf, oslo, oslo politikammer, politi-krim, sverige, thailand, Wilma

Jeg gikk gjennom excel arket hvor jeg legger inn bøkene jeg har lest, og de jeg har skrevet om, og så at det var noen kriminalromaner jeg ikke har fått sagt noe om. Den ene hadde fortjent sitt eget innlegg, men nå får den stå sammen med en annen jeg likte, den som ikke var så god, den som var forsåvidt var god men som ikke traff meg og den jeg ikke likte.

BrennemerketDen gode er Brennemerket av Eystein Hanssen. Han skriver fantastisk gode kriminalromaner om Ellie Rathke. Denne var forskjellig fra de andre ved at handlingen var lagt til Thailand (Hvor Ellis mor er fra). Vi fikk et rått og brutalt møte med sexindustrien i Thailand. Det var ikke spart på beskrivelser av overgrep, og drap, og noen av dem var brutale.

Ellie og moren er på et feriehotell da de ser en jente som hopper fra en bro og en annen jente som prøver å redde henne. Det sitter flere politibetjenter på uterestauranten men ingen av dem er interessert i å hjelpe. Ellis mor involverer seg med jenta som prøvde å hjelpe, Love. Og besøker henne på bordellet. Der møter Ellie en mann som gir henne samme følelsen som søsterens morder gjorde. Så hun undrer på om det er mulig det er samme mann. Men han ligner ikke på søsterens morder i det hele tatt. Etterhvert som hun involverer seg mer og mer kommer Jan Neergård fra norsk politi for å hjelpe henne. De to, sammen med en representant fra det Thailandske politiet begynner å etterforske rundt den mannen Ellie så og rundt Hok som eier bordellet.

Jeg leste denne boken på sengen og etter å ha lest de siste kapitlene fikk jeg problemer med å sove. Noe som absolutt ikke bruker å skje. Men det var noe i slutten som grep så fatt i meg at jeg nesten ikke klarte legge det fra meg. Det er ment som en meget god grunn til at du bør lese Brennemerket. Det er en gjennomført, godt skrevet og utrolig spennende kriminalroman.

Den andre romanen jeg likte kommer nok ikke som en overraskelse for dem som har lest bloggen min. For det er Farlige drømmer av Maria Lang. Jeg har et spesielt forhold til bøkene hennes og har, i tillegg til bøkene som blir utgitt på nytt hos Silke forlag, lest det jeg har klart å finne på biblioteker rundt omkring. Jeg vet ikke hvor mange det har blitt, men jeg koser meg like mye med hver nye bok jeg finner.

Farlige drømmerI Farlige drømmer befinner vi oss i et stort, avsidesliggende hus hvor en av Sveriges mest kjente forfattere bor, sammen med sin familie. Andreas Hallman er en meget eksentrisk mann og resten av familien er prisgitt hans nykker. Han får behov for en ny sekretær og den unge piken Malin blir sendt av hans forlegger. Ikke lenge etter hun er kommet dør Hallmans svakelige sønn. Det går svært inn på familien, men det er ikke før Hallman selv blir utsatt for mordforsøk at Malin ar kontakt med politiet. Det er klart at det er Christer Wijk som kommer og som selvfølgelig løser saken.

Bøkene til Maria Lang, pseudonym for Dagmar Lange, er enkle, morsomme, spennende og underholdende på en gang. De er skrevet i det en kan kalle en Agatha Christie stil, men også med 50- til 70-tallets (etter hvor langt ut i forfatterskapet du kommer) regler, sedvaner, vaner, oppførsel og så videre. Det er ingen grusomhet i beskrivelsen av mord eller overfall. Nåe jeg snakker om disse bøkene sier jeg som regel at mordofferet legger seg stille ned og dør. For sånn er det i de fleste av bøkene. Akkurat i denne, hvor det blir brukt gift, er kanskje døden beskrevet litt mer brutalt. Mest er de en stilstudie i hvor høflige og forsiktige folk var i sin omgang med andre, utenom de eksentriske karakterene som får utfolde seg litt friere. Jeg får ikke nok av Maria Langs bøker, de er akkurat hva en trenger til en liten koselig lesestund.

JudaskyssetDen romanen som er god men som ikke var for meg er Judaskysset av Eirik Huseby Sæther. Den handler om narkotikamiljøet i Oslo og noen av beskrivelsene av hvordan det er å være junkie var for groteske for meg. Samtidig tenker jeg at det er viktig å lese om hvordan ting egentlig er.

Hovedpersonen, Mikael Wulf, jobber ved Kriminalvakta i Oslo. Det betyr at han blir tilkalt når det skjer voldtekter og likfunn. Samtidig har han en fetter som er junkie og han kjenner godt til dette miljøet i Oslo. Han blir med da politiet finner en som er død av overdose. Men han tror ikke at dette er en «ekte» overdose. Han ser at det er to stikksår rett ved siden av hverandre og finner også et fingeravtrykk på håndleddet til den døde. Det vil si at han har fått et judaskyss. En ekstra sprøyte som sammen med det han har tatt fra før er nok til å drepe ham. Den døde, og en til, bor sammen med fetteren til Mikael. Men fetteren er forsvunnet, så Mikael begynner å lete etter ham. Samtidig får vi vite hvor fetteren er og hva som skjer med ham og det er grotesk nok i seg selv.

Tilsammen ble det for mange scener der jeg vemmes, og det tok vekk interessen min for å lese videre. Men jeg fullførte, og tror at denne boken kan treffe mange. At den kan være et vitnesbyrd om hvordan mennesker vi ikke tenker på har det hver dag. Men man må være litt sterk for å ta disse scenene og.

JegerdukkenDen som var forsåvidt var god men som ikke traff meg er Jegerdukken av Gert Nygårdshaug. Jeg har startet et Storytel abonnement og den første boken jeg hørte var Honningkrukken av samme forfatter. Nygårdshaug er en forfatter jeg lenge har vært nysgjerrig på og da bøkene om Fredric Drum var på Storytel, så satte jeg igang med dem. Det er forsåvidt ikke noe galt med Jegerdukken, men den føltes veldig treg. Det kan ha noe med at jeg hørte den istedenfor å lese den, men jeg er ikke helt sikker på det.

Fredric Drum blir invitert til å studere tegn som er funnet på noen gjenstander fra en myr. Sammen med gjenstandene er det funnet to myrlik. Det settes igang en stor arkeologisk undersøkelse og Fredric og en venn drar til Savalen for å kombinere denne utgravingen med fluefiske. Men før Fredric reiser hjemmefra har han allerede overlevde et mordforsøk og forsøkene blir ikke færre på hotellet. Det siste sender han til og med på sykehuset.

Frederic er ikke typen som gir opp, så han prøver alt han kan å undersøke hva det kan være som gjør at noen vil drepe han og hva det er som står på. Han kommer på ting underveis, men det er lite av det som blir delt med leseren. Vi får bare fortalt at han tenker. Det er litt der det utrolige trege med denne boken kommer frem. Spesielt irriterte det meg at det ble hintet til en fjerdeperson uten at det ble avslørt hvem han var før helt i slutten. Jeg kommer likevel til å fortsette på bøkene om Fredric Drum etterhvert. Men nå skal jeg høre Doctor Who: 11 doctors, 11 stories først og den er kjempelang!

BARE_ET_BARN_forside_x.inddDen kriminalromanen jeg ikke likte var Bare et barn av Hanne Kristin Rohde. Jeg hadde før jeg begynte på den fått hørt av en kollega at boken ikke ble anbefalt i en presentasjonen hun hadde hørt. Men jeg hadde fra før lest Mørke hjerter og tenkte det kunne være fint å fortsette historien om Wilma.

I denne romanen finner de to barnelik ved Akerselva og det viser seg at det er to barn som har forsvunnet fra et mottak. Wilma er svært opprørt over at ikke politiet har etterforsket forsvinningen og heller ikke andre barns forsvinning. På pressekonferansen blir det skutt to skudd og det ene dreper politiadvokaten og det andre en journalist. Men det er et annet politiavsnitt som skal etterforske skuddene. Wilma, Bjarne og Baardsen gjør så godt de kan med å finne ut hva som er skjedd med barna og får etterhvert mistanke om at disse to sakene henger sammen.

Alt det der er greit. Men det jeg irriterer meg over er for det første visepolitimester Tone som oppfører seg som en, ja, jeg vet ikke hva jeg skal si. Noen god sjef er hun hvertfall ikke. Samtidig handler boken mye om en journalist som heter Martin Kvam. Han må være gal på et eller annet vis, og er hvertfall Wilmas stalker. Jeg føler heller ikke at jeg kan si så mye fint om språket. Og handlingen føles ikke som den henger sammen hele tiden. Der er noen hopp hvor en må tenke seg om før en kan fortsette. Så dette var ikke krim for meg.

Brennemerket har jeg fått av Cappelen Damm, Farlige drømmer av Silke forlag, Judaskysset av Gyldendal og Bare et barn av Kagge

Kort om: Alex av Pierre Lemaitre

10 tirsdag feb 2015

Posted by astridterese in Krim, Thriller

≈ 15 Comments

Tags

alex, Camille Verhoeven, frankrike, krim, krim lest i 2014, kriminalroman, paris, Pierre Lemaitre, thriller

Alex er en kriminalroman skrevet av den franske forfatteren Pierre Lemaitre. Kriminalromanen kom ut på norsk i fjor og jeg har lest bare positive omtaler av den. Men den er av den typen som det er veldig vanskelig å skrive om uten å røpe noe essensielt. Jeg skal gjøre et lite forsøk. Det første jeg vil si er at dette er like mye, hvis ikke mer, en thriller enn den er en kriminalroman.

AlexDet er to stemmer i denne boken, Alex og overbetjent Camille Verhoeven (som er en mann – husk dette er fransk). De forteller ulike deler av historien, som blir satt sammen til en helhet. Alex er kidnappet og Camille er veldig innstilt på å finne henne. Samtidig møter vi etterforskerne rundt Camille og får biter fra historien til Camille. Kona hans, Irene, ble kidnappet da hun var nesten ni måneder på vei og både hun og barnet ble drept. Dette har formet Camille i stor grad, og dette er den første store saken han tar etter at Irene forsvant.

Men så er det det at denne boken har så mange twists and turns. Mer enn det har vært i noen annen kriminalroman jeg har lest. Og det er her jeg ikke kan fortelle mer. Får du høre om disse vendingene boken tar mister du noe av det forfatteren helt klart har tenkt å gjøre med deg. For det blir litt sånn OH! Eh? Javel … Og så leser du videre enda mer fortapt i boken.

Min mening er at dette er en fantastisk kriminalroman, den beste jeg har lest i år og bare slått av en eneste bok i fjor (Jeg er pilgrim av Terry Hayes) Så den anbefales både deg som liker en kriminalroman og deg som liker en god, fornøyelig og fantastisk thriller.

Boken har jeg fått av Aschehoug

Honningkrukken

14 onsdag jan 2015

Posted by astridterese in Bøker, Krim

≈ 9 Comments

Tags

frankrike, Fredric Drum, Gert Nygårdshaug, honningkrukken, krim, krim lest i 2014, mysterie, vin

Jeg har lenge tenkt på å lese Gert Nygårdshaugs bøker om Fredric Drum. Det kom ut en ny av dem i fjor, men mitt kronologiske hode godtar ikke noe annet enn å begynne fra begynnelsen. Så da måtte det bli Honningkrukken. Jeg leser krim om kvelden før jeg sovner og har nettopp vært gjennom Hans Olav Lalhums forfatterskap. Men jeg har også flere kriminalromaner jeg gjerne skulle ha lest, så Nygårdshaug ble skjøvet nedover på listen.

Helt til Elida endelig overbeviste meg om å gi lydbøker en ny sjanse. Hun sa egentlig ikke noe direkte. Men så mye positivt om lydbøker over en lang periode at jeg til slutt lastet ned Storytel for å prøve. Jeg må hvile midt på dagen for tiden og det er rimelig kjedelig, så jeg tenke hviling + lydbok må være noe å prøve ut. For å si det sånn, nå abonnerer jeg på Storytel og gir Elida hele skylden for at jeg endelig fikk lest (hørt) Honningkrukken. (Takk, Elida!)

HonningkrukkenFredric Drum er en spesiell karakter. Han er språkutdannet fordi han har en forkjærlighet for gamle billed-urspråk som det ikke er funnet en oversettelse til. Det begynte som en hobby, men etterhvert utdannet han seg innen språk og begynte å reise verden rundt for å finne urspråk. I tillegg er han en av tre som eier og driver restauranten Kasserollen. Han er svært interessert i vin, og i denne boken drar han til Frankrike for å velge ut viner til restauranten. (Nå har jeg bare hørt stedsnavn og navn på vin og vet ingenting om hvordan de skrives, så de må utelates fra omtalen.) Med seg har han noen bilder av et språk funnet på Knosos. Det er ingen som har klart å oversette det, så det pusler han med når han har tid.

I området han reiser til har det forsvunnet 7 personer og politiet jobber hardt med å finne dem. Så en dag blir Fredric lurt til å ta en sti (skiltet er snudd) som fører over en sprekk ned til en grotte. Der faller han selvfølgelig ned og like selvfølgelig finner han veien ut. Senere blir han skubbet ned av en høy mur og redder seg like mirakuløst som fra grotten. Fredric forstår at noen er ute etter ham, men aner ikke hvem. Så han tilbringer tiden sin med å snakke med ulike mennesker, undersøke hus og vingårder og gruble på hva det er som skjer.

Jeg falt for Honningkrukken. Selv om alle de franske navnene på vingårder og på vinene selv (til og med på personene) glapp ut av hukommelsen nesten med det samme jeg hadde hørt dem. Så en trenger ikke bry seg om vin for å lese om Fedrics eventyr. Dette er en kriminalroman, men også et eventyr. Det er litt i James Bond stil (eller Matt Damn stil som en annen karakter i en annen bok jeg leser stadig refererer til når han må på do, eller må hvile i sitt eventyr. Matt Damon gjør ingen av delene (I Jason Bourne filmene)). Og selv om Fredric både sover og dusjer, så er resten av historien like actionfylt som James Bonds eventyr. Fredric er også meget intelligent, og har absolutt evnene som skal til for å løse mysterier. På samme måte som han klarer oversette billed-urspråkene.

Hørt på Storytel.

Kort om Kronprinsen

03 lørdag jan 2015

Posted by astridterese in Bøker, Krim

≈ 10 Comments

Tags

Alexandra Beverfjord, antinynazisme, journalist-krim, kretsen, krim lest i 2014, kronprinsen, nyhetsavisen, nynazisme, politi-krim

Kronprinsen er skrevet av Alexandra Beverfjord og er en andre boka om krimreporterne Joakim Lund Jarner og Agnes Lea. Den første heter Kretsen. Kronprinsen kom ut i 2012 og Kretsen i 2010.

KronprinsenDenne kriminalromanene handler om rasisme, nynazisme og drap på par der de to er fra ulike kulturer. Men den handler også om Nyhetsavisen og indre konflikter både der og i politiet. Nyhetsavisen får et tips om at et par med ulik hudfarge har blitt drept og hengt i en park. Snart dør enda et par, og Joakim begynner å tenke på søsteren sin Iben som ble funnet hengt i en skog på 90-tallet. Han oppsøker antinynazister for å få tips om det nynazistiske miljøet, samtidig som han får en hacker derfra til å finne ut om sjefen hans har solgt kilde-identiteter til en mann Joakim anklaget i den første boken. I politiet sliter Kikki med å være sjef samtidig som ting er tøft på hjemmebane og hun nettopp har adoptert et barn fra Sør-Amerika.

Med andre ord så skjer det mye på ikke så veldig mange sider. Det er det som er «rarest» med denne boken. Kapitlene er korte og skriften ikke av de miste. Men i et kort kapittel har Beverfjord fått oss igjennom en hel situasjon. Ett par ganger da jeg var ferdig med et kapitel stoppet jeg opp og ble like forbauset over alt jeg hadde lest om på så få linjer. Det er ganske så imponerende av Beverfjord å klare å formidle så mye i så få ord. Dette er en fin krim, en spennende en, men også en hvor man bør lese bøkene i rekkefølge.

Boken har jeg fått av Gyldendal.

Du skal lide av Frode Eie Larsen

18 torsdag sep 2014

Posted by astridterese in Bøker, Krim

≈ 12 Comments

Tags

du skal lide, Eddi Stubb, Frode Eie Larsen, krim, krim lest i 2014, kriminalroman, larvik, Oskar Myhre, politi-krim, vestfold

Du skal lide er en kriminalroman skrevet av Frode Eie Larsen. Det er hans fjerde bok om politimannen Eddi Stubb og journalist Oskar Myhre. De tre første er Hemmeligheten, Frostrøyk og Jordtårer. Oskar har slått seg til ro med Jessica som han møtte i en tidligere bok og de venter barn. Det forhindrer dem ikke fra å delta i også denne saken. Jessicas datakunnskaper og Oskars gravende journalistikk hjelper Eddi Stubb med sakene hans. Men Stubb selv er også en dyktig, god og rund, politimann som har en skarp hjerne.

Du-Skal-LideI denne boken utløses en bombe på Farris bad under en forlagsfest. Etter at tumultene har roet seg litt ser en at en mangler en forfatter, Tamber Thyve. Samtidig følger en Tamber i det han blir dopet, kidnappet og tatt ut av landet. Han våkner i Berlin, noe omtåket. På mobilen, som han ser ikke er hans, står en kort beskjed: Du skal lide. I tillegg ligger det en iPad der, åpnet på VG forside hvor han er hovedmistenkt for bomben. Hva skal han nå gjøre?

Larsen hadde en klar utvikling både i språk og plott gjennom de tre første bøkene. Det er en utvikling som absolutt fortsetter i denne boken. Språket er lekende lett og gir en ikke grunn til å stoppe opp for å grunne over det. I andre sjangere kunne det kanskje være noe en ønsket, men i en krimroman må det være spenningen som driver, ikke språket.

Romanen har også et plott som kan minne om Harland Cobens bøker, hvor hovedpersonen selv blir mistenkt etter at andre har lagt ting til rette for å skyve skylden over på ham.  Larsen er selv en fan av Coben, og Du skal lide står ikke noe tilbake for flere av Cobens bøker.  Nå det gjelder plottet og spenningen, er denne hakket over Jordtårer, Larsens (til nå) mest spennende bok.

Jeg har falt for Larsens bøker helt fra begynnelsen av, og var solgt ved Jordtårer. Det gjorde at jeg virkelig gledet meg til denne boken, og jeg ble ikke skuffet. Larsens utvikling som forfatter er helt påtagelig og gjør bare bøkene hans bedre og bedre. I denne romanen har han klart å kombinere et spennende plott med meget menneskelige og smertende følelser hos hovedkarakterene. En kan forstå hva som ligger bak handlingene uten å ha opplevd dem selv. En annen ting jeg synes var meget positiv var at Larsen har kuttet ned på fakta-presentasjoner. I de tre første bøkene fikk vi mange faktasetninger om hvor de ulike karakterene befant seg, men det er borte i Du skal lide. En meget positiv utvikling. Denne anbefales!

En liten fun fact: Også i denne romanen dukker Jørgen Holst opp. I denne boken har han sluttet i politiet og gått over til å skrive på heltid. Eddi Stubb besøker ham i skrivestuen for å spørre om en gammel sak. Jeg kan fortelle at Larsen nettopp besøkte denne skrivestuen. Jeg spurte den ekte forfatteren om hvordan det var å dukke opp som en karakter i en annens bok, men da bare humret han litt. Han syntes imidlertid at dette var en meget god bok å dukke opp i.

Du skal lide har jeg fått av LIV forlag.

Kort om krim #4

29 fredag aug 2014

Posted by astridterese in Krim

≈ 5 Comments

Tags

1913, A.S.A Harrison, den andre kvinnen, dødelig taushet, eBokBib, elle melle, filmstjerne, frankrike, haiti, halshugging, hanegal, Helen Grace, Jenny Brox, kidnapping, krim lest i 2014, krypet, Lars Ove Sæther, M J Arlidge, mord, mormonere, norge, paris, petite mort, politi-krim, psykiater, Ragnar Enger, sjalusi, stumfilm, vodoo

Dette innlegget skriver jeg rett etter jeg er ferdig med innlegget Kort om krim #3. Jeg hadde så mange krimbøker jeg ikke hadde skrevet om at jeg må dele dem på flere innlegg. Det blir selvfølgelig bare noen få ord om hver bok, men jeg håper jeg klarer å formidle hvilke som var riktig gode, hvilke som var midt på treet og hvilke du ikke trenger bruke tid på.

Krypet av Ragnar Enger

KrypetKrypet er skrevet av debutanten Ragnar Enger, som til daglig jobber i Finansdepartementet. Boken er en skikkelig grøsser, men det mangler bittelitt på at den klatrer helt til topps på mitt entusiasmebarometer.

Det blir funnet en drept liten jente i Nordmarka, og politiet setter alle kluter til for å finne ut hvem som har drept henne. Det er den ene delen av historien. Den andre delen følger en psykiater som nettopp har flyttet hjem til Norge etter flere år i USA. Han får jobb på et kontor sammen med andre behandlere og setter straks igang med sin første pasient. Samtidig kommer politiet til ham for å be om hjelp. Han har hjulpet politiet i USA og det norske politiet håper at han skal kaste lys over hvem gjerningsmannen kan være.

Jeg er i utgangspunktet ikke så glad i todelte bøker, men denne fungerer. Spenningen og frustrasjonen hos politiet blir balansert med den merkelige pasienten psykiateren har fått. Kan han være morderen? Heldigvis er ikke denne boken en slik type bok som har enkle løsninger og hvor du ser hvordan det vil ende helt fra begynnelsen. Den er spennende og fortjener på mange måter å bli kalt en god grøsser.

Boken har jeg lånt på biblioteket

Dødelig taushet av A.S.A Harrison

Dødelig taushetDødelig taushet handler om samboerne Todd og Jodi. De bor sammen i en flott leilighet hvor hun også tar imot pasienter, som psykolog. Todd jobber som byggherre og har stadig store, nesten grandiose, prosjekter. De lever et regelmessig liv hvor den ene dagen stort sett er lik den andre, helt til en annen kvinne kommer inn i bildet.

Todd faller for en ung kvinne og det går ikke lenge før han gjør henne gravid (Hun har totalt lurt han når det gjelder prevensjon). Selv om Todd liker det nye livet, blir det mer og mer slik at det er han som må gjøre alt og han kan ikke annet enn å lengte tilbake til det han hadde sammen med Jodi. Pliktfølelsen er likevel så sterk at han ikke kan gå fra barnet.

Jodi faller ned i en tung depresjon og den blir ikke noe bedre av at advokaten forklarer henne at hun ikke vil få noen av eiendelene i boet, eller penger for den slags skyld, siden de ikke er gift. Vi blir også kjent med den unge kvinnens far, som opp til dette skjedde var en av Todds beste venner. Nå vil han bare at Todd skal dø. Det ønsker Jodi og etterhvert, men hvordan gjennomfører man et mord hvor man ikke blir tatt? Todd blir selvfølgelig drept, ellers hadde dette ikke vært en krimbok, og Jodis liv involverer nå politiet. De spør og graver og Jodi svarer uten at de blir så mye klokere.

Hvem som er morderen og hvordan det å drepe noen ble løst skal jeg selvfølgelig ikke røpe. Men det skjer litt sent i boken, føler jeg. Dødelig taushet handler mest om et par hvor han finner en annen og hvor hennes verden faller i grus. Og så kommer mordet som en ettertanke. Det er ikke helt sant, men det er sånn det føles. Likevel kan boken anbefales, men som en spennende roman og ikke nødvendigvis som en kriminalroman.

Boken har jeg fått av Schibsted

Petite Mort av Beatrice Hitchman

Petite MortPetite mort utspiller seg i Frankrike rundt 1913 og bakteppet er byens stumfilmmiljø. Adèle rømmer hjemmefra for å bli filmstjerne og får etter hvert jobb som syerske i det ene filmstudioet. Selv om hun går på auditioner får hun ingen filmrolle. Kanskje i frustrasjon og kanskje fordi hun tror det vil gi henne en rolle, innleder hun et forhold til den kjente spesialeffekt-makeren André Durand og ikke lenge etter blir hun personlig assistent for hans kone, Luce. En meget kjent filmstjerne. Adéle er ung og uerfaren, men gjør så godt hun kan for å oppfylle Luces ønsker. Også da hun ønsker et romantisk forhold til Adéle. En stund er hun sammen med begge to, men så velger hun å bare være sammen med Luce.

Vi lærer også endel om hvor både Adéle og Luce kommer fra, hvor de vokste opp og hva som drev dem til filmen. Luce har hatt et sinneutbrudd hvor hun skadet sin tidligere assistent og har nå problemer med å få en ny rolle, og det holdes selskaper. Samtidig handler boken om en kvinne i dagens Paris som intervjuer Adéle og som prøver å finne ut hvor det ble av en scene som er klippet bort fra en spesielt kjent stumfilm.

Det er mange forviklinger her, mye smisking og løgner og kamp for å komme seg opp i verden. Krimbiten kommer mot slutten og hvis du leste det jeg skrev om forrige bok vet du at jeg ikke er så glad i det. Så dette blir en bok om fransk sosietetsliv på 1910-tallet, om hvorfor unge piker rømmer hjemmefra og litt om hvor vanskelig det kan være å være kvinne på den tiden. Og så kommer mord og oppklaring som en ettertanke. Egentlig er det alt. Boken er ikke spesielt godt skrevet og ikke spennende nok til å holde på konsentrasjonen. Men den er en fin stilstudie fra en rik tid i Paris historie.

Boken har jeg fått hos Apropos forlag

Hanegal av Lars Ove Sæther

HanegalHanegal er en av de bøkene jeg lastet ned på iPaden for å teste ut det nye utlånssystemet for ebøker hos biblioteket (eBokBib). Jeg har registrert lånekortet mitt i flere fylker slik at jeg får låne hos dem alle. Jeg brydde meg ikke så mye om hva jeg lastet ned først, jeg ville bare ha noe spennende. På forsiden av boken står det Vinner av krimkonkurransen, så jeg tenkte det hørtes lovende ut.

Men forfatteren har prøvd å få med litt for mye i en bok, synes jeg. Historien handler om den nyutdannede politietterforskeren Jenny Brox. Hun blir allerede første dag på jobb i Kripos sendt avgårde til Møre og Romsdal på jakt etter en morder. En mann, en einstøing, er funnet hodeløs på gården sin. Mens politiet leter etter spor høres banking, og under en lem finner de mannens nevø, som har vært sperret inne i et lite rom i flere år. Mannens kone døde også under mistenkelige forhold ett par år tidligere.

Sammen med den sjefen sin, som er svært vanskelig å like, skal Jenny samarbeide med det lokale politiet for å finne morderen. Fingeravtrykk fører dem til en mann som døde på Haiti for flere år siden. Gutten i hullets stefar. Han var misjonær for mormonene på Haiti. Et par menn fra mormonerkirken dukker også opp, og sammen med den ene av dem drar Jenny til Haiti. Et stykke av boken pendler så mellom hva som skjer i Norge og hva som skjer på Haiti.

Jeg leste boken ferdig. Såpass spennende var den, men jeg er ikke så glad i når forfatteren skal ha med så enormt mye i samme bok. Noen ganger er det enkleste best. Her finner du en kjærlighetssyk politibetjent, en leilighet som må ryddes og en annen som må fikses, en ufysen campingplassvert som sender småfly med kamera over gården, en kvinne som er innlagt på psykiatrisk og som ikke har sagt et ord på mange år, en påkjørsel, en kvinne som driver biblioteket og et antikvariat, en bok som skal være veldig verdigfull osv. Det hadde sikkert klart seg med halvparten, og den delen jeg synes var mest unødvendig var turen til Haiti. Hvorfor måtte de dit, hvorfor kunne ikke ting skjedd i Norge? Så jeg likte ikke denne mer enn midt på treet.

Boken har jeg lånt på biblioteket

Elle Melle av M J Arlidge

Elle MelleElle Melle er også blant bøkene jeg lastet ned til iPaden. Baksideteksten fikk boken til å høres veldig spennende ut og selve historien var nettopp det. Men også her syntes jeg at det var deler som var unødvendige. Det eneste jeg tenker om det når det gjelder denne boken er om forfatteren har tenkt å skrive flere bøker om disse karakterene og på den måten bruker all informasjonen i denne boken som et grunnlag å bygge videre på. Det gir mer sens.

I denne boken møter vi Helen Grace som er sjef for en gruppe etterforskere ved politiet i Southampton. Hun er en røff kvinne som forventer mye av etterforskerne, men hun har også en røff politisjef over seg som ikke stiller mindre krav.

En ung kvinne blir funnet langs veien, hun er totalt utmattet, underernært og dehydrert. Og hun sier at hun har drept forloveden sin. Det viser seg at det finnes en person der ute som kidnapper par og etterlater dem ett sted de ikke kan komme ut av, sammen med en pistol. De får klar beskjed om at den som skyter den andre skal få komme ut. Det tar ikke lang tid før et nytt par er kidnappet og politiet er totalt uten spor. De leter og intervjuer og famler i blinde, helt til det tredje paret blir funnet. Da begynner Helen å forstå at dette handler om henne. I hvert av parene er det en person hun har reddet i fortiden.

En av politietterforskerne er nettopp blitt skilt og tyr til alkohol for å døyve smertene. Helen blir nødt for å gripe inn overfor han og det er her jeg tenker at det ikke hadde vært nødvendig hvis ikke det er meningen å følge disse personene over tid. Ellers var boken ganske spennende. Jeg har ikke lest denne historien, eller en som ligner på den, før, og det er alltid nytt og forfriskende. Forfatteren har en god ide, men klarer ikke gjennomføre den 100%. Likevel er boken spennende nok til at den kan anbefales.

Boken har jeg lånt på biblioteket

Kort om krim #3

18 mandag aug 2014

Posted by astridterese in Krim

≈ 11 Comments

Tags

1769, Arnaldur Indridason, Arne Garvang, Charlie Parker, den hvite veien, doktor Fredrikis kabinett, en helt tilfeldig forbrytelse, Erlendur, høyt henger de, island, islandsk forfatter, John Connolly, Jørgen Brekke, kidnapping, kosekrim, krim lest i 2014, Lene Lauritsen Kjølner, Nils Bayer, norge, politi-krim, privatdetektiv-krim, privatetterforsker-krim, rasisme, reykjaviknetter, road-trip, trondheim, USA

Jeg er tilbake fra ferie og har endelig tid til å sette meg ned å ta meg av bloggen igjen. Det er rart hvor mange småting som samler seg opp, i tillegg til det å skrive innlegg. Oppdateringer som må tas, lister som må ajourføres og bilder som må skiftes. Men nå er jeg ferdig med alt det og vil prøve å skrive mer om hvilke krimbøker jeg har lest i år. I sist innlegg om krimbøker tror jeg at jeg kom til mars, så det er mye å ta igjen enda! Dette er innlegg #3 om krimbøker. Det blir nok flere.

Høyt henger de av Lene Lauritsen Kjølner

Høyt henger deHøyt henger de er en kosekrim. En stille og rolig krimbok som handler mest om kvinner og kvinners liv. Hovedpersonen Olivia er skilt og bor sammen med broren sin. (På en øy som er plassert utenfor Tjøme et sted, men som egentlig er en øy som hører til lenger nord. Hvis det jeg har lest er riktig). Hun går turer rundt øya med hunden sin, og en dag kommer hun over en mann som henger i et tre. Hun ringer politiet, men klarer ikke å la være med å etterforske litt selv. Og litt etter litt finner hun frem til hemmeligheter som er godt gjemt, og hemmeligheter som er farlige. I mellomtiden besøker hun sin venninne på hotellet, lager mat og steller i hagen. Og kontemplerer sitt singelliv.

Denne boken er helt grei. Ikke forvent deg de store høydene hverken i etterforskning, språk eller dramatiske effekter. Boken var fin å lese, men kanskje mest fordi jeg ikke forventet meg noe mer enn det jeg fikk. Jeg leser mye krim, og noen ganger vil jeg gjerne ha hardbarket amerikansk krim, andre ganger sofistikert engelsk krim, og noen ganger bare en bok jeg kan slappe av med. Og det fant jeg her. Hovedpersonen er «likandes», du vil gjerne overta både huset og hagen, og bi-karakterene er akkurat sympatiske og levende nok til at de tilfører noe til boken.

Boken har jeg fått fra Schibsted

Reykjaviknetter av Arnaldur Indridason

ReykjaviknetterJeg liker bøkene til Indridason. Når jeg begynner på en av dem vet jeg at jeg skal lese en meget stille bok, en som beveger seg langsomt gjennom landskapet, og som klarer å formidle både mord og selvmord i stille, men også svært levende beskrivelser. Jeg hadde akkurat lest Den hvite veien av Connolly når jeg begynte på denne og trengte noen sider for å foreta et så dramatisk stilskifte. Men det er verd det å bruke den tiden det tar å komme ned til Indridasons rytme.

Reykjaviknetter er anderledes enn de tidligere bøkene til Indridason. I denne boken tar han oss med tilbake til begynnelsen av Erlendurs karriere. Da han var en vanlig, patruljerende politimann i Reykjavik. Men samtidig er den en historie om hvem Erlendur er og hvorfor og hvordan han har blitt den sympatiske etterforskeren som ikke gir opp. Det er tydelig at han hadde alle karaktertrekkene til en som kan bli en dyktig politimann fra begynnelsen av. Når han kjenner på seg at noen kanskje ikke døde i en ulykke gir han bare ikke opp. Han leter og leter og spør og spør og sakte men sikkert kommer sannheten frem. Han er ingen etterforsker enda, så alt dette må han gjøre på fritiden, og helst bak ryggen på sjefen sin.

Vi møter ham også i den første spede begynnelsen av et forhold som vil føre til ekteskap og ser at kanskje var Erlendur for redd for å såre. Eller kanskje han tenkte at dette er normen, dette må skje med ham og. Men en ønsker nesten å rekke hånden frem og advare han om hvordan dette vil bli.

Boken har jeg lånt på biblioteket

Doktor Fredrikis kabinett av Jørgen Brekke

Doktor Fredrikis kabinettJeg ble meget glad da jeg fikk en ny Brekke-krim i posten. Men boken overrasket meg, den handler om noe helt annet enn de foregående bøkene til Brekke, samtidig som den absolutt handler om mye av det samme. Jeg har lest dem alle sammen og Nådens omkrets, Drømmeløs og Menneskets natur handler alle om politietterforskeren Odd Singsaker. Men i Drømmeløs dukker det opp en politimester fra 1767; Nils Bayer. I Doktor Fredrikis kabinett handler hele historien om en forfyllet politimester som nettopp er den samme mannen. Han har lovet å la være å drikke for å vinne hjertet til piken han er forelsket i. Vi er i Trondheim i 1769 og verden ser meget anderledes ut enn den gjør i dag. I de tidligere bøkene til Brekke har han brukt elementer fra historien, men i denne boken er hele historien fra 1700-tallet.

Det blir funnet et lik av en ung pike rett utenfor byen, og Bayer prøver så godt han kan å finne ut hvem som er den skyldige. Men samtidig er helsen hans ganske dårlig, han har to, kanskje ikke så veldig intelligente politibetjenter å ta seg av, og samtidig blir han presset «ovenfra» om å sette noen i gapestokken. Slik at det kan se ut som byens voktere gjør jobben sin. Bayer blir veldig opptatt av å løse denne saken, men da hans gamle fiende Stadsfysikus Fredriki kommer til byen med en søvngjenger i en kiste blir det ikke lett for Bayer å konsentrere seg om det han skal.

Hele historien bærer preg av at politiet på 1700-tallet manglet alle de moderne hjelpemidlene vi i dag bruker til å løse forbrytelser. Men det er en stor del av hva som gjør denne fortellingen så sjarmerende. Det er en utrolig spennende bok, historisk interessant og levende, i sin beskrivelse av skitt, armod og søle. Anbefales!

Doktor Fredrikis kabinett har jeg fått av Gyldendal

Den hvite veien av John Connolly

Den hvite veienDen hvite veien er den fjerde romanen om Charlie Parker. Jeg har lest dem alle sammen og gleder meg til hver nye bok av Connolly. Det sorte hjertet, Mørkets arv og De som dreper er alle typisk amerikansk krim med mye skyting og store kvaler. Samtidig er de fantastisk spennende og samtidig veldig involverende.

Charlie Parker er en tidligere politimann som opplever at konen og datteren hans blir drept av en seriemorder, kalt Streiferen. I den første boken tar han seg av (dreper) denne seriemorderen, men sorgen er der i alle bøkene. Han forlater politiet etter drapene, men fortsetter som privatetterforsker. Han har to venner som er et homofilt par, og hvor den ene er leiemorder og hvor den andre er tyv/drapsmann/mm. Disse to hjelper han i alle sakene han kommer oppi og etterhvert får han også hjelp av sin nye kjæreste, Rachel.

Denne boken handler mye om rasisme. Om Sør-statene i USA og om hvordan det enda kan være vanskelig å være svart i noen av statene. Parker blir oppringt av en gammel venn og spurt om han kan hjelpe han å forsvare en ung, svart mann som er tiltalt for å ha drept sin hvite kjæreste. Parker er først ganske uvillig, men drar til slutt sørover for å se hva han kan gjøre. Samtidig leser vi om morderen fra sist bok som nå sitter i fengsel. Men det er tydelig at han prøver å manipulerer seg ut ved hjelp av en gruppe som ligner på KKK.

Jeg har tidligere skrevet om en av de andre bøkene; «Parker tar jobben og er straks tilbake blant kriminelle som gjerne snakker med våpenet sitt. Han har heldigvis noen venner som kan hjelpe ham, og en kjæreste han kan oppleve fred sammen med, for skytingen og drepingen tar på.» Og det er det samme som skjer i denne boken.

Dette er hardbarket krim, men med en myk side. Vi får være med inn i både sorgen, kjærligheten og frykten til Parker og selv om han er tøff når det gjelder, er han også en myk mann. Jeg elsker disse bøkene, rett og slett. De er gode, engasjerende og svært, svært spennende.

Den hvite veien har jeg fått av Vendetta

En helt tilfeldig forbrytelse av Arne Garvang

En helt tilfeldig forbrytelseEn helt tilfeldig forbrytelse er den første kriminalromanen til Garvang. Men han har tidligere skrevet flere bøker, blant annet serien om Muffe. Blant folk på min alder er han også kjent som karakteren Pelle Parafin i Tramteatret.

I denne boken blir to barn kidnappet. Men det var ikke det som var meningen. De sitter baki sin fars Jaguar og gjemmer seg da den blir stjålet, og snart er de alle sammen inni en trailer på vei til Øst-Europa. De to som kjører traileren og som stjal bilen oppdager etterhvert at de har med seg blindpassasjerer, og spør sjefen sin om hva de skal gjøre. Sjefen: eks-jugoslaven Goran, er en mann med mange talenter og er involvert i mange typer kriminalitet, så for han er det ingen sak å gjøre om situasjonen til en kidnapping med krav om løsepenger.

Foreldrene til barna er skilt, men prøver så godt de kan å stå sammen i denne situasjonen. De velger å sette seg i en bil og kjøre etter barna med håp om å finne dem, samtidig som politiet gjør alt de kan for å lokalisere traileren. Som plutselig kjører nordover istedenfor sørover. Det blir en fartsfylt jakt full av usikkerhet og redsel for barna. Boken er todelt på den måten at vi følger både barna og foreldrene/politiet og kan selv se hvor nærme eller langt borte de er fra hverandre. Samtidig får vi innblikk i alles følelser og noens bakgrunn. Dette tilfører boken det viktigste momentet, en dybde som bakgrunn for det som nesten er en road-trip.

En helt tilfeldig forbrytelse er spennende og fin. Jeg kjente sympati for den ene av kidnapperne og avsky for den andre og det er en god forfatter som klarer å skape slike følelser for karakterene sine hos leserne. Samtidig fikk jeg ikke helt tak på foreldrene, men der var redselen så fremtredende at det kanskje ikke er så rart. Historien var ny og forfriskende og av og til er det alt en trenger fra en bok.

En helt tilfeldig forbrytelse lånte jeg på biblioteket

Kort om krim #2

17 torsdag jul 2014

Posted by astridterese in Krim

≈ 14 Comments

Tags

askepott, englevaktene, fbi, Hanne Kristin Rohde, Jo Nesbø, John Largo, krim, krim lest i 2014, Kristina Ohlsson, lærebok, leiemorder, manualen, mørke hjerter, papirgutten, politi-krim, Shane Kuhn, sønnen, voldtekt, Wilma

Det blir så mange bøker som blir liggende å vente på at jeg skal skrive om dem at jeg må lage noen samleinnlegg. Det hjalp ikke så veldig at jeg ble syk rundt jul og fremdeles er sykemeldt. De første månedene ble det mye mindre lesing enn vanlig og iallefall mye mindre blogging. Så nå har jeg en lang liste av bøker som jeg skulle delt noen ord om. Det får bli korte omtaler og som du ser er dette innlegg #2. Det blir nok flere.

Mørke hjerter av Hanne Kristin Rohde

Mørke hjerterMørke hjerter er den første voksenromanen til tidligere politiinspektør Hanne Kristin Rohde. Hun tok ut permisjon i perioden hun skrev denne boken og har nå sagt opp sin stilling i Oslo politiet. Mørke hjerter er en spennende krimroman som henter historien fra Rohdes arbeid i politiet. Hovedpersonen Wilma, er jurist og har nettopp begynt å jobbe i Seksjon for Volds- og seksualforbrytelser i Oslo. Selve kriminalfortellingen handler om en mann som forgriper seg på kvinner og jakten etter ham. Kvinnene viser seg å være fra Øst-Europa og en tror det kan dreie seg om trafficking. Samtidig handler denne romanen mye om forhold innad i politiet. Om en ledelse som ikke fungerer som den skal og om prioriteringer som må gjøres mellom ulike saker.

På en måte likte jeg Mørke hjerter. Delen om de unge kvinnene og jakten på overgriperen var spennende og føltes veldig reell. Som om noe av det faktisk hadde skjedd i virkeligheten. Delen innad i politiet var kanskje ikke like spennende, men samtidig heiet en på Wilma og koste seg når hun klarte å vinne frem med sitt eget syn. Så du får en velvilje for Wilma gjennom hele boken, også i forhold til hvor vanskelig det kan være å kombinere jobb og familieliv. Det gjør boken til en sånn midt på treet krim for meg. Men underholdende nok.

Jeg har fått boken fra Kagge og fikk den signert på et bokbad på Sølvberget i Stavanger.

Manualen av Shane Kuhn

ManualenManualen er noe av det mest fornøyelige jeg har lest på lenge. Shane Kuhn er både forfatter, regissør og produsent. Og har jobbet mange år i reklamebransjen. Dette er hans første bok og den er har et mesterlig plot. John Largo er 25 år og jobber som leiemorder. Det har han nå gjort i flere år og det er på tide å slutte. Men før han kommer så lagt vil han skrive en lærebok til dem som blir ansatt etter ham. Samtidig er boken en fortelling om hans siste oppdrag. Det er så kult (dårlig ord, men passer til boken) å lese om alle de forhåndsreglene en må ta, planlegingen som må gjøres og alvoret en må ha ved utførelsen av et oppdrag. Samtidig er boken lekende lett å lese, du farer fra beskrivelsen av et mord til planleggingen av det neste.

John Largo (som selvfølgelig ikke heter det) skal utføre et siste oppdrag. Men nå går ikke ting så lett som det har gjort før. Han møter en kvinne som han involverer seg med for å spionere på sjefene hennes, men er det egentlig hun som spionerer på han? Og han får en sterk mistanke om at sjefen hans kommer til å drepe han så snart han har gjennomført det siste mordet. Largo er ressursfull og tar alle forholdsregler, men havner likevel oppi en virvelvind av skyting, slossing og sprenging.

Boken er rett og slett meget bra og jeg tror den vil underholde de fleste som ikke har noe imot litt ekstra dreping i bøkene.

Manualen har jeg fått fra Pantagruel.

Papirgutten av Kristina Ohlsson

PapirguttenPapirgutten er den tredje boken jeg leser av Kristina Ohlsson. Fra før har jeg lest Askepott og Englevaktene. Jeg tror nok det hadde vært bedre om jeg hadde lest alle seks bøkene om Fredrika Bergman og Alex Recht i riktig rekkefølge. Papirgutten er den nyeste boken i serien og handler om drap på en lærerinne og to gutter som alle kan knyttes til det jødiske forsamlingene i Stockholm. Spørsmålet blir om de alle er drept av samme morder eller om de står overfor to ulike drap som tilfeldigvis skjedde på samme dag.

Ohlsson skriver veldig spennende bøker hvor forholdet til og mellom etterforskerne spiller en stor rolle. I tillegg til Fredrika og Alex handler denne boken også om Eden Lundell som er terrorsjef i Säpo. Det er ting i fortiden hennes som kommer opp igjen og der er en mann i Stockholm som virker mistenkelig i forhold til drapene som hun hadde et forhold til for noen år siden. Det meste av boken foregår kronologisk men vi får også frempek til noe som kommer til å skje. Men vi vet ikke med hvem.

Papirgutten anbefales, men jeg tror nok det ville være best å lese bøkene i riktig rekkefølge.

Boken har jeg fått fra Gyldendal.

Sønnen av Jo Nesbø

SønnenJeg må bare si noen få ord om Sønnen. Jeg har lest alle Nesbøs voksenbøker, og noen av barnebøkene. Jeg var som de fleste andre, nesten litt forelsket i Harry Hole og syntes det var trist den serien sluttet. Men det gjorde også at jeg hadde skyhøye forventninger til denne.

Som den nok ikke innfridde. Sønnen er en godt skrevet, spennende og gjennomført kriminalroman. Men den handler om alt for mye. Jeg kunne se at noen av de tingene jeg syntes var unødvendige fikk en betydning mot slutten men det kunne vært gjort uten så veldig mye mer ble skrevet inn i historien.

Altså. Historien om sønnen, om mannen/gutten i fengsel og alt han gjorde og opplevde syntes jeg var meget bra. Jeg så frem til hver gang historien vendt seg mot han og det som skjedde med han. Den ene politietterforskeren syntes jeg bare var i veien. Greit nok, det at han trengte penger ga han problemer med «kjeltringene» mot slutten, men boken trengte ikke den historien for å bli en god bok. Det ble bare fyllmasse. Sønnen hadde blitt like god, om ikke bedre om hele den snart pensjonerte politietterforskeren ikke var med.

Men selvfølgelig, det er en Nesbø roman, den må jo leses.

Boken lånte jeg på biblioteket.

Kort om krim #1

08 tirsdag jul 2014

Posted by astridterese in Krim

≈ 5 Comments

Tags

Anders Schyman, Annika Bengtzon, Armand Gamache, åtseldyr, de ingen savner, Elli, Eystein Hanssen, giftstrøm, journalist-krim, kald som døden, Kanada, krim lest i 2014, kristen-norge, Liza Marklund, Louise Penny, nådeløs vår, norge, politi-krim, skjulte liv, Sûreté de Québec, sverige, triangel

Jeg, eller rettere sagt mannen min, bestemte seg for å lese norske krimforfattere. Alle av dem. Det har han, det vil si vi, gjort siden. Om kvelden. Først leser jeg boken og hvis jeg synes den er god, eller at den passer til mannen min, så legger jeg den over på hans nattbord så han også kan lese den. Slik har vi hatt det vel i tre år nå og det er veldig koselig å kunne diskutere og snakke om bøker vi begge har lest. Samtidig har det sneket seg inn noen bøker fra andre land. En kan jo ikke ekskludere all den gode krimmen, selv om den ikke er norsk. Men jeg klarer ikke alltid få skrevet så mye om bøkene når jeg er ferdig med dem. Så her er et oppsamlingsinnlegg som jeg allerede har merket som #1. Det kommer nok flere.

Åtseldyr av Eystein Hanssen

ÅtseldyrEystein Hanssen har skrevet fire flotte krimbøker. De ingen savner, Giftstrøm, Triangel og Åtseldyr. Jeg har lest dem alle sammen og liker veldig godt historien om og med Elli. Åtseldyr handler mye om tunneler under Oslo. Det begynner med at de finner flere dyrelik i et rom som er knyttet opp mot et tunnelsystem, og så finner de et gammelt lik av et barn, drept. Fellesnevneren er at det er fjernet en bit av likene. Etter at de også oppdager at alle dyrene var fredet tenker de på legenden om grupper som samler seg og spiser fredede og utrydningstruede dyr. Men er det det som har skjedd her? Samtidig leser vi om rike ektepar som har skaffet seg barn gjennom ulovlig adopsjon og en au-pair og hennes hverdag, som ikke alltid er så enkel.

Bøkene til Hanssen er spennende og utfordrende. De handler ofte om en form for samfunnskritikk samtidig som de er en krim. I denne er den åpenbare faunakriminaliteten og utnyttingen av au-pairer tydelige innlegg i samfunnskritikken. Samtidig er de spennende krimbøker. Denne følte jeg begynte veldig rolig og plotet er stort og uoversiktlig. Men det gjorde ingen ting. Det er spennende å følge Elli gjennom tunnelene og så tar slutten av boken igjen for all fart begynnelsen ikke hadde. Anbefales!

Boken er lånt på biblioteket.

Nådeløs vår av Lousie Penny

Nådeløs vårNådeløs vår er en helt annen type krim en Åtseldyr. Tre av bøkene til Louise Penny er oversatt til norsk; Skjulte liv, Kald som døden og Nådeløs vår handler alle om etterforsker Armand Gamache som jobber ved Sûreté de Québec i Kanada. Camache er en stille og rolig fyr, en som tenker mye, som alltid gjør det som er rett og som virkelig liker å snakke med mennesker og høre deres historie. Det gjør bøkene om ham til rolige krimbøker. Jeg har tidligere kalt dem vakre, og det er nettopp de de er.

I denne boken dør en kvinne under en seanse. I landsbyen Three Pines. (Jeg glemte å si at disse bøkene alltid handler om landsbyen Three Pines. Nesten på en litt sånn Mord og mysterier måte). De andre som var med på seansen blir naturligvis meget redde og tror at noe overnaturlig må ha skjedd. Men Gamache tror ikke på den løsningen. Stille og rolig snakker han med folk, får dem til å åpne seg og forstår hva motivet er, og derfor også hvem som er den skyldige. I bakgrunnen sliter han med en av politibetjentene sine og har problemer med hovedkontoret. Disse to siste tingene gjør at jeg anbefaler deg å lese bøkene i rekkefølge. Da vil du også kunne følge den bakenforliggende historien. Som når et viktig punkt i denne boken.

Jeg elsker bøkene til Louise Penny. De er litt Agatha Christie, på Mrs. Marple måten, men også noe helt for seg selv.

Denne fikk jeg fra Silke forlag.

Fasadefall av Liza Marklund

FasadefallFasadefall er Marklunds 15. bok og den 10. i serien om journalisten Annika Bengtzon. Jeg har lest hele serien om Bengtzon, og synes nok at tidligere bøker har vært bedre enn denne. Den er spennende nok, det er ikke det, men det er som vi har lest alt om Bengtzon nå. At hun har problemer hjemme og problemer på jobb vet vi veldig godt. Vi kjenner til hvordan eksmannen er, og vi vet hvordan sjefen i avisen er. Det som ble tilført i denne boken var problemer i forholdet til et stebarn og at Anders Schyman, som er redaktør i avisen Bengtzon jobber, på en måte er involvert i den krimsaken alt handler om.

En mann blir funnet død. Han er ikke bare drept men også torturert, og kona hans er sporløst forsvunnet. Bengtzon får oppdraget med å skrive om denne saken og hun setter i gang og etterforsker.  Hun finner spor som knytter saken sammen med en gammel sak, men kan hun finne noen som husker noe om den? Samtidig er det en blogger der ute som går til angrep på Schyman og som påstår at han har svindlet avisen, unngått å betale skatt osv og Schyman vet ikke hvordan han skal kunne bevise sin uskyld, spesielt når konkurrenten finner ut av det og slår det opp på forsiden av avisen.

Det tok lang tid å komme inn i denne boken, plotet var stort og litt svevende. En vet hverken hva som har skjedd, hvem som gjorde det, eller hvorfor og Bengtzon bruker lang tid på å finne svar på noen av spørsmålene. Det ble rett og slett litt kjedelig. Men hvis du ønsker deg en ekte Marklund-krim, så finner du det her.

Fasadefall er lånt på biblioteket.

Døden på Garnet Hill, Eksil og Siste utvei av Denise Mina

27 fredag jun 2014

Posted by astridterese in Krim, Thriller

≈ 7 Comments

Tags

alkoholisme, Denise Mina, døden på garnet hill, eksil, garnethill-trilogien, Glasgow, krim, krim lest i 2014, krisesenter, Maureen O.Donnel, misbruk, psykiatrisk sjukehus, siste utvei, thriller, vennskap

Døden på Garnet Hill, Eksil og Siste utvei er en trilogi skrevet av den skotske forfatteren Denise Mina. Dette er de tre første bøkene hun skrev. De har en svært spennende handling som blir pakket inn i livet rundt den alkoholiserte, tidligere psykiatriske pasienten, Maureen O’Donnel fra Glasgow.

Døden på Garnet HillEksilSiste utvei

 

I den første boken er det ikke lenge siden Maureen ble sluppet ut av det psykriatiske sykehuset. Hun har flashbacks tilbake til da faren misbrukte henne og hun lever livet sitt i en rus av whisky. Hun er i et forhold til den gifte psykiateren Douglas, men tenker på å gjøre det slutt. Før hun kommer så langt blir han drept i hennes leilighet. Det kommer tre, svært ulike, politietterforskere etter henne og disse tre skal hun ha et forhold til gjennom alle tre bøkene. De tror selvfølgelig at det er Maureen som har drept Douglas og det blir opp til Maureen å bevise sin uskyld.

I Eksil er det en kvinne Maureen har møtt på krisesenteret som dør og Maureen reiser til London, til et skummelt kriminelt miljø for å prøve å finne ut hva som skjedde. Hun får hjelp av sin, noe spesielle, venninne Leslie og sin enestående vilje til å stå på og den medfølelsen hun føler men ikke vil vedkjenne seg.

I Siste Utvei er Maureen tilbake i Glasgow. Hun er i litt av en knipe fordi hun skylder mer penger i skatt enn det hun tjener, og i tillegg skal faren hennes flytte tilbake til Glasgow. For å løse problemet med pengene begynner hun å selge smuglersigaretter på et lite marked under en jernbanebro. Der møter hun en kvinne som tydeligvis har problemer, og når denne kvinnen dør setter Maureen i gang for å prøve å bevise at det var sønnen hennes som drepte henne. I tillegg nærmer rettsaken mot Douglas sin morder seg og Maureen er helt knust ved tanken på å måtte vitne.

Disse bøkene henger altså sammen på mange måter og du må absolutt lese dem i rekkefølge. Og lese dem bør du gjøre. De handler om etterforskning, mord og død og overgrep og mishandling og alkoholisme. Men de handler også om vennskap, ukuelig vilje, overlevelse, medfølelse og empati. Maureen er en meget ressursfull kvinne under all whiskyen. Hun står på for vennene sine og gir seg ikke fordi om det kommer skumle menn i veien. Hun lurer og lyver for politiet, men gir dem også gode tips og hjelp. Hun har en utrolig familie (i negativ forstand), med en mor som har vært alkoholiker i mange, mange år og som skjeller henne ut etter noter. Moren bor sammen med en annen alkoholiker som er en god og snill mann. Og hun har tre døtre som er utrolig forskjellige og som bare ikke finner ut av det med hverandre. Heldigvis har hun også en sønn som er en stor støtte for Maureen. Han selger riktignok narkotika, men er en fin fyr innerst inne.

Dette er bøker fra det mørke Glasgow, fra det stedet hvor mennesker ikke har råd til å bo og leve. Hvor kvinner havner på krisesenter. Hvor du finner de mørkeste pubene med de skumleste fyrene. Hvor de sykeste på det psykiatriske sykehuset blir mishandlet og hvor det skorter på mennesker som bryr seg. På den måten er Maureen en solstråle i alt det mørke. Hun ser det bare ikke fordi hun har sunket så dypt ned i selv-ødeleggelse som mulig. Ting forandrer seg i bøkene, noen får det bedre, og noen ikke. Det er ikke nødvendigvis sånn at det er de beste som får det bedre, men noen ganger skjer det og. Men totalt sett er det en nerve gjennom disse bøkene som holdt meg fast og tvang meg videre. Jeg husker ikke hvem som fortalte meg om bøkene, men nå anbefaler jeg deg å lese dem. De er bare helt utrolig sterke, krevende, spennende og ufyselige. Samtidig er de gode, varme og fulle av medmennesklighet.

← Older posts
juni 2025
M T O T F L S
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
30  
« mai    

Leser nå

Sengelektyre

Ebok

2025 Reading Challenge

2025 Reading Challenge
Astrid Terese has

read 196 books toward her goal of 450 books.

hide

196 of 450 (43%)
view books

Tegneserier

26 / 200 tegneserier. 13% done!

Ebøker

15 / 30 ebøker. 50% done!

1001-bøker/klassikere

1 / 12 1001-bøker/klassikere. 8% done!

Bøker fra egen hylle

26 / 100 bøker fra egen hylle. 26% done!

Astrid Terese’s books

Håpets vinger
really liked it
Håpets vinger
by Natalie Normann
Drømmen som brast
really liked it
Drømmen som brast
by Natalie Normann
The Cat Who Saved Books
really liked it
The Cat Who Saved Books
by Sōsuke Natsukawa
Zero In
really liked it
Zero In
by Dean Koontz
Corkscrew
really liked it
Corkscrew
by Dean Koontz

 


goodreads.com

Goodreads

Blogger jeg følger

RSS Artemisas verden

  • Oppsummering mai-25

RSS Bentebing’s weblog

  • Bomullsengelen

RSS BokBloggBerit

  • Kort om: Svart is-kvartetten av Yrsa Sigurðardóttir

RSS Boktanker

  • Tundals visjon

RSS Bøker, bibliotek og annet babbel

  • Lesemåned mai 2025

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Ebokhylla mi

  • Lest i januar

RSS Elikkens bokhylle

  • Gullungen, av Gunn Marit Nisja

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Sanders av Tor Åge Bringsværd

RSS I bokhylla

  • Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

RSS I Ninas bokverden

  • «Kattenapperen» av Endre Lund Eriksen og

RSS Jeg leser

  • We Used to Live Here ~ Marcus Kliewer

RSS Kleppanrova

  • Noen bilder fra Litteraturfestivalen på Lillehammer, juni 2025

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Rydding på bloggen

RSS Leselukke

  • Festen for Marias smerter - uro og lengsel

RSS Min bok- og maleblogg

  • Dagfinn Johansen: Herleik. En roman om pest og kjærlighet 2024

RSS Moshonista

  • 2021: UKE 2

RSS My first, my last, my everything

  • Månadsoppteljing #120 | Mai i bøker

RSS Så rart

  • Samlesing Bokbloggerprisen: Hør her´a

RSS Tine sin blogg

  • Elvina av Laila Sognnæs Østhagen

RSS Tones bokmerke

  • Søsterklokkene - Lars Mytting er en god historieforteller

RSS Tulleruska’s World

  • Pride: Jeg angrer ikke på noe

RSS Ågots bokblogg

  • Ida Jessen: Barna

Profile for englene

Siste kommentarer

  • Paula Merio til Smakebit ~ The Cautious Traveller’s Guide to the Wastelands
  • Cinnamon til Smakebit ~ We Do Not Part
  • Lottens Bokblogg til Smakebit ~ We Do Not Part
  • Lottens Bokblogg til Smakebit ~ Et spøkelse i halsen
  • Hanneles bokparadis til Smakebit ~ Et spøkelse i halsen

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org

Besøkende

Flag Counter

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder boken på vent Boktema bøker Charles Dickens Dikt Douglas Adams dystopi england familie fantasy favorittforfatter Haruki Murakami historisk roman Humor japan jul kjærlighet krim kriminalroman krim lest i 2012 krim lest i 2013 musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction sitat smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie thriller ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.