Tag Archives: thriller

Krim lest i 2018 #1

10 torsdag mai 2018

Posted by in Bøker, Krim

≈ Leave a Comment

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Jeg har lest mer krim dette året enn jeg har fått skrevet om, så derfor lager jeg til noen samleinnlegg hvor jeg kan få sagt litt om hva jeg synes om hver bok.

Jaget – Eystein Hanssen

I Jaget har Eystein Hanssen tatt opp flyktlingeproblematikken både i Norge og i Libya. Det dukker opp et lik i vannet i Bjørvika, men ingen vet hvem han er. I et samarbeid med PST og E-tjenesten dukker det frem krypterte mobilmeldinger, terror og samarbeid, eller mangel på samarbeid, med USA om en fengslet amerikaner i Norge. Samtidig møter vi en mor og hennes to barn i en flyktningeleir i Libya. Moren har en søster i Norge og terrorister utnytter dette til å få en ung gutt til å begå en terrorhandling. Det vil si at de presser ham til det. Samtidig som morens datter blir mishandlet av de samme terroristene. Det er et mørkt bilde av flyktningeleiren Hanssen presenterer og vi blir glad når de får plass på en båt for å ta seg over Middelhavet, men er usikre på om de vil nå over.

Hanssens bok er politisk samtidig som den er en underholdende krim. Slik hans bøker har vært mens han har skrevet om politietterforskeren Elli Rathke. Jan Nereng er også med, om i en annen jobb. Elli har fått barn og er avhengig av morens hjelp når ektemannen drar på oppdrag i Afrika, og det forholdet er heller ikke uten konflikter. Elli har en travel og tøff hverdag, men er også en meget tøff dame. Dette er like god krim som de foregående bøkene om Elli.

Forliset – Frode Ganhus

Det er fryktelig trist at Granhus døde så ung, men det er svært gode bøker han etterlater seg. Det har blitt fem bøker om politimannen Rino Carlsen i Lofoten.
I Forliset er det vinter og sprengkulde da det dukker opp en tønne med et lik i. Den er frosset fast i isen utenfor en øy med bare ett par hus på. Blant annet en etterverninstitusjon for kvinner. Rino Carlsen etterforsker det som viser seg å være et mord, men som man ikke helt kan tidfeste, og knytter det sammen med et forlis for lenge siden. Ikke det at tønnen er derfra, men mannen var en av dem som forliste- To andre av mannskapet på båten døde i forliset. I begynnelsen er det ingen mistenkte, men litt etter litt finner Rino et mulig motiv. Vi følger samtidig en mann som opplever en forvirrende tid på det han tror er sykehuset, men som viser seg å være noe helt annet.

Jeg liker veldig godt Frode Granhus bøker. De skildrer både livet i Lofoten og i Bodø, samtidig som de tegner et rimelig realistisk bilde av politimannen og etterforskningen. Rino Carlsen har et liv utenfor jobben, med blant annet en sønn som denne gangen er involvert i en mishandling og en kjæreste han skulle ønske han kunne møte oftere. Også den gamle lensmannen får plass, selv om han nok er mer glad i å være pensjonist enn han var i å være lensmann.

Krittmannen –  C.J. Tudor

Krittmannen er kanskje mer en thriller enn en krim. Det vil si at det har skjedd et mord, men boken har ikke struktur som en etterforskning. Istedenfor følger vi en mann som forteller om da han var barn og var med på å finne den drepte. Etterhvert som fortellingen hans skrider frem skjer det mord også i nåtid.

En gruppe barn opplever en ganske vanlig sommerferie. Hovedpersonen har noen samtaler med en lærer og han forteller at han selv som barn tegnet krittfigurer på asfalten. Vennene begynner å tegne krittfigurer utenfor husene til hverandre for å sende beskjeder og det fungerer bra til storebror til en av guttene forstår figurene og lurer en av dem ut, slik at han kan mishandle ham. Så fører krittfigurene dem til liket av en jente.

I nåtid får hovedpersonen brev med en «hangman» og krittbiter i posten, og forsøker å finne ut hvem som står bak brevet. Han lever et rimelig ensomt liv og det er mordene og de få menneskene han har rundt seg som etterhvert får størst betydning.
Krittmannen er en spennende og noe anderledes thriller. Det er vanskelig å få grep om hva som egentlig har skjedd før boken selv vil fortelle det. Men den «lengselen» en har til oppklaring driver boken fremover.

Og dermed var det ingen – Agatha Cristie

Og dermed var det ingen het før Ti små negerbarn. Men da Aschehoug ga ut boken på nytt i 2009 ble tittelen forandret. Det gjør at om du har lest boken med den gamle tittelen er den helt den samme som den nye. Det er ikke med noen av Christies berømte detektiver i denne boken. Istedenfor er det en gruppe på ti personer som blir lokket til å feriere på en liten øy. De har alle fått ulike brev fra noen som de tror de kjenner som inviterer dem til øya. Men da de begynner å undersøke det, så viser det seg at brevene er falske.

De ti personene blir snart en mindre, osv. etterhvert som noen myrder en og en. Selve mordene er ganske utkrøpne og utført med knivskarp presisjon. Men det virker helt umulig å finne ut hvem morderen er. Som vanlig i Christies bøker skjuler hun spor under spor og gjør det svært innviklet å finne ut hvem morderen er. Likevel, eller kanskje derfor, er bøkene hennes meget gode.

Istider – Fred Vargas

Fred Vargas er en av mine favoritter blant krimforfatterne. Jeg har lest hele serien hun har skrevet om førstebetjent Adamsberg. I Istider blir det funnet en kvinne død i badekaret og en regner nokså fort med at det er selvmord. Men så finner en politimann et symbol skrevet på kanten av et skap på badet. Politiet ringer Adamsberg, og selv om de ikke finner ut noe mer om kvinnen så ber Adamsberg politiet si fra til ham om de finner flere slike symbol. Litt senere dukker symbolet opp ved siden av nok et lik. Det eneste felles de to har er at de begge var på en reise til Island for ti år siden. Senere blir det flere lik og også en annen fellesnevner. Orene var alle medlemmer av en forening hvor de fremfører Robespierres taler i fullt kostyme (En meget forhatt mann i Frankrike).

Som vanlig er Varges bøker meget underholdende og også veldig innviklede. Det er ikke lett å finne noen morder, men Adamsberg og kollegene hans har sine meget utradisjonelle metoder til å finne frem i jungelen av vitneforhør og mangel på bevis. Det er spennende å følge den røde tråden, samtidig som jeg alltid føler jeg lærer noe i disse bøkene. Denne gangen om Frankrikes historie. Bøkene til Fred Vargas anbefales!

Smakebit: Bevegelsen og Doktor Moreaus øy

25 søndag mar 2018

Posted by in Boktema

≈ 22 Comments

Tags

, , , , , ,

Smakebit på søndagGod Palmesøndag og velkommen til flere smakebiter!

Det er Påske og skoleferie, så vi har barnebarnet vårt på besøk. På lørdag var vi på kino og så Operasjon Mørkemann, den kan anbefales om du har barn å se den sammen med. I dag kommer sønnen og svigerdatteren vår innom og vi skal feire vaffelens dag med herlige glutenfrie vafler. Vi skal passe på hunden til sønnen min også i påsken mens de skal på LAN i Vikingskipet på Hamar. Vi planlegger tur ut i det fri med de to hundene vi da har, og siden barnebarnet vårt er glad i Geocaching vil turene bli planlagt etter det. Værmeldingen tyder på kalde dager, men glimt av sol. Forhåpentligvis betyr det at vi også kan spise ute – vi trenger vel bare varme klær.

BevegelsenPåske betyr også lesing for meg, og i dag fullførte jeg Bevegelsen: Det andre stedet av John Ajvide Lindqvist og begynte Doktor Moreaus øy av H. G. Wells. Jeg fant noen fornøyelige setninger i begge to. Så du får en smakebit fra hver av dem. Bevegelsen er en prequel til Himmelstrand: Det første stedet, selv om den ble utgitt etter. Trilogien skal avsluttes med boken X Det siste stedet.

Fra Bevegelsen av John Ajvide Lindqvist:

Da jeg våknet var gårsdagens hendelser henlagt på slagghaugen under skiltet der det sto: «Har ikke noe med meg å gjøre», og dit var det tett trafikk for tiden. Digre biler med sotete vinduer.

doktor moreaus øyFra Doktor Moreaus øy av H.G. Wells: (Mannen som snakker ligger i en hengekøye):

Jeg kjente jeg var sulten, og forberedte meg på å klyve ut av køya, som imøtekommende nok skjønte hva jeg hadde i tankene, vippet rundt og avleverte meg på gulvet, på alle fire.


 

Mine Mammut anbefalinger 2018

10 lørdag feb 2018

Posted by in Bøker

≈ 2 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Det kan være utfordrende å klare å begrense seg når Mammut-katalogen faller ned i postkassen. Men om jeg er aldri så streng med meg selv når jeg krysser ut det jeg vil kjøpe, så havner det alltid flere bøker i posen når jeg er i bokhandelen. Unnskyldningen min er at jeg handler julegaver på Mammut-salget. Da kan jeg få mye for pengene. For å gi deg noen tips har jeg samlet sammen hvilke bøker jeg anbefaler deg å kjøpe. De fleste av dem har jeg lest, og noen står på min egen liste.

Romaner og fortellinger

Min Mammutavis kommer fra Libris og der har de Bienes historie som spesialtilbud.

Hele boken handler om bier. Vi får tre historier, en fra 1852, en 2007 og en fra 2098. I 1852 følger vi en mann som er lidenskapelig opptatt av naturvitenskap. Han ligger til seng med melankoli, men da han finner ut at han skal bygge en ny type bikube kommer han seg på bena og jobber iherdig. I 2007 møter vi en birøkter som opplever Colony Collapse Disorder som er når hele kuber med bier dør. Dette startet i 2007 og er nå et stort problem og det blir et økonomisk og sosialt problem for hele familien til birøkteren. I 2098 er vi i Kina. Matproduksjonen i verden har kollapset fordi det ikke lenger finnes bier til pollinering. I Kina har de laget et system hvor mennesker pollinerer og de klarer på den måten å produsere mat. Vi møter en av disse menneskene og hennes familie.

Jeg elsket denne boken. Alle de tre historiene var interessante og spennende og Lunde skriver denne boken på en måte som gjør at man blir involvert. Man bryr seg om at biene blir borte og blir våken for hva dette betyr. Samtidig som man nyter historien som en historie.

Selv skal jeg kjøpe Hjertet gir seg ikke av Margaret Atwood. Hun er en av mine favorittforfattere, og den siste boken i Elena Ferrantes Napoli-kvartett. Det er en serie jeg enda ikke har lest, men nå når jeg får alle fire bøkene i hus skal jeg sette i gang.

De skyldfrie av Gaute Heivoll er også en bok jeg gleder meg til. Jeg har lest de fleste av hans bøker, som for eksempel Over det kinesiske hav, som også er med på Mammut-salget.

Over det kinesiske hav handler om en familie som bygde seg et hjem på Sørlandet og som der tok inn psykisk utviklingshemmede og/eller psykiatriske pasienter i forpleining i årene etter 1945. Foreldrene i historien har jobbet på Dikemark sykehus i Oslo, men draget til landsbygda ble for stort og de dro tilbake til Sørlandet. Der bygget de et stort hus på hjemmegarden. Et hus der det var det plass til å ta inn pasienter. Synsvinkelen vår er sønnen i huset. I rammefortellingen er han tilbake for å rydde huset etter at moren er død, og han ser tilbake på hva han husket fra oppveksten. I huset, sammen med familien, bodde fem søsken fra Stavanger. De var mer eller mindre utviklingshemmede og holt seg stort sett for seg selv på rommet de disponerte på loftet. Den ene søsteren, Ingrid, var imidlertid på alder med hovedpersonen og ofte med ut for å leke. Sammen med dem bodde onkel Josef, som var morens onkel. Han hadde falt av en vogn og slått hodet. Matiassen og Jensen bor der og, dem får vi ikke vite så mye om. Men de er likevel levende beskrevet.

Dette er en vakker bok, en sår og øm og kjærlighetsfull bok. Tenk at det faktisk fantes slike mennesker, slike selvoppofrende og kjærlighetsfylte mennesker som ga verdi til det som i manges øyne ble sett på som noe uten verdi. Det er glimt av det i boken. Mennesker som stimler sammen for å glo og gutter som mobber og ler på bussen. Men stort sett er ikke menneskene i denne boken slik. Vi blir kjent med dem, glad i dem, og vil gjerne høre hele deres historie.

Edvard Hoem er en annen forfatter som skriver virkelig fine historier. Han har tatt for seg slektninger, først i Norge og så i Amerika i tilsammen seks bøker. På Mammut finner du Bror din på prærien og Land ingen har sett, som jeg ikke har lest. Men i tillegg anbefaler jeg resten av bøkene; Mors og fars historie, Jordmor på jorda og Slåttekar i himmelen. (I fjor kom også Liv ingen andre har levd).

Sommerboken av Tove Jansson er en klassiker som jeg har lyst til å lese hver sommer. Det er en bitteliten, men fantastisk bok. Carsten Jenssens Den første sten har jeg allerede kjøpt, men ikke lest. Den har jeg imidlertid hørt så mye bra om at jeg anbefaler den og.

Jeg vet hvor du er av Claire Kendall er den beste thrilleren jeg leste i fjor. Hovedpersonen i romanen er Clarissa. Hun er helt nylig blitt alene og jobber på universitetet i administrasjonen. En av hennes kolleger, Rafe, følger etter henne, sender henne ting og ringer hele tiden. Vi kommer inn i handlingen etter at Rafe har dopet og voldtatt Clarissa, og etter hun har fått tak i brosjyrer om hva du gjør når du har fått en stalker. Hun er valgt ut til jurytjeneste, og er glad for at hun skal være hele dagen i retten og ikke på kontoret der også Rafe er. Hun er en sterk dame som har bestemt seg for å ta tilbake livet sitt. Men æsj så creepy det er når Rafe følger etter henne og gjør ulike ting jeg ikke skal avsløre her. Det er noe med måten Kendal skriver på som virkelig kom under huden på meg.

Denne anbefales. Jeg vet der er flere som meg som gjerne vil at thrillere skal være mer skremmende i hele historien. (Som leste Casino-grøssere da de var på moten og virkelig ble skremt!) Men det er også det at Clarissa er sterk, selv om hun ikke føler det slik selv, og at hun tar tak i ting som gjør boken så bra. Et eksempel til etterfølgelse om du noen gang skulle havne i en slik situasjon – i alle fall i delen om å involvere politiet.

De søvnløse av Kim Leine er en annen av romanene jeg anbefaler. Den er en dystopi fra 2015 og handlingen er lagt til Grønland. Det de-sovnloseraser en krig i Europa og i en fredelig liten bygd på Grønland ligger det et sykehus hvor handlingen utspiller seg. Solen går ikke lenger ned og dette er vanskelig for flere å leve med. Synsvinkelen i denne romanen, som bare dekker et døgn, er spesiell idet at den gis videre fra person til person. Enten ved personlig kontakt eller ved mail, telefon og så videre. Til sammen hopper den mellom 25 personer. Det er kjærlighet her, spenninger, en psykotisk mann som stikker av, en 75 år gammel lege som drar etter ham. En kone, en elskerinne med mer.

Menn uten kvinner er av Haruki Murakami. En fantastisk forfatter og også en favoritt. (Jeg kan ikke forstå at han ikke får Nobelprisen i litteratur snart!) Menn uten kvinner har jeg ikke skrevet om, men den er lest. Det er en novellesamling, som Murakami skriver mange av. I et intervju har han sagt at han skriver noveller mellom hver roman.

Tore Renbergs Du er så lys må absolutt med på listen. Hovedpersonen beskriver seg selv som enkel og ser opp til kona si som er den viktigste i livet hans. Hun er rektor og stor forkjemper for at religion ikke skal blandes inn i skole eller samfunn. Hun er effektiv og arbeidsom, og han tasser etter henne og er redd hun skal miste respekten for han.

Men jeg glemmer helt å si at denne romanen er på nynorsk. Og et nydelig nynorsk og. Slik at språket nærmer seg poesien samtidig som det er direkte og nakent. Han går rett på personene og beskriver dem slik de er. Både fysisk og psykisk. Men vi ser hovedpersonens syn på hvem og hva de er, og spørsmålet er da om han noen ganger tar feil?

Dikt

Av diktsamlinger må jeg absolutt ta med Søster av Gro Dahle og Sigd av Ruth Lillegraven. De er begge to virkelig flotte diktsamlinger, om på en ganske forskjellig måte.

Mord og mysterier

Jeg leser krim hver kveld og det utgjør opptil 50 krimbøker i året. Det betyr at jeg har lest en stor haug, men også at det er bøker jeg sjelden skriver om. Så her er det ikke så fullt mange linker. Men jeg anbefaler alle krimbøkene til Jørn Lier-Horst. Han er en flott forfatter som skriver bøker både for barn og voksne. På hvert sitt nivå er bøkene virkelig spennende og engasjerende. Under fanen Mord og mysterier i Mammut-avisen finner du Når det mørkner og Blindgang. Og under fanen Leselyst og leseglede, barneboken Operasjon Påskelilje til 5-8 år og Clue 1-4 og Clue 5-8 til 8-12 år.

Jeg liker godt bøkene til Camilla Läckberg og Løvetemmeren står ikke tilbake for noe av dem.

Det forsvinner jenter sør-øst i Sverige. Den siste av dem, Veronica, forsvant fra Fjällbacka og etter flere måneder har ikke politiet funnet ut noen ting. Så dukker Veronica opp igjen, men blir påkjørt av en bil og dør av skadene. Ved obduksjonen oppdager de at hun er grovt mishandlet (så grovt at det var vanskelig å lese om). Erica er i gang med en ny bok, denne gangen om Laila som drepte mannen sin og som holdt datteren lenket fast i kjelleren. Laila er på institusjon/fengsel og tar imot Ericas besøk uten å ville snakke om hva som skjedde. Patrik og resten av politistasjonen ved Tanumshede finner ut at de vil koordinere alle politistasjonene som etterforsker en forsvunnen jente, og Erica klarer ikke å la Patriks sak ligge uten å prøve å hjelpe. Så som vanlig blander Erica seg opp i politiets arbeid.

Som vanlig, når jeg får en ekstra god kriminalroman mellom hendene så går det ut over nattesøvnen. Jeg leser krim på sengen, og dette ble tre meget sene kvelder (netter) før jeg var så trøtt at jeg ikke kunne fortsette. Men Løvetemmeren er fryktelig vanskelig å legge fra seg, så nå er du advart. Den er så spennende at du bare må lese en side til, og en til. Den er skummel, interessant, levende og opprivende. Og meget, meget god

Av andre krimforfattere jeg liker er forfatterparet Cilla og Rolf Börjlind med Den tredje stemmen og også forfatterparet Hjorth og Rosenfeld som skriver fantastiske krimbøker. Det er boken Ikke bestått av dem som er med på salget. I tillegg liker jeg veldig godt S.J. Bolton som skriver skikkelige thrillere. Boken hennes er Roser er røde.
Den syvende demonen av Øistein Borge, Alex og Irene av Pierre Lemaitre og To komma åtte sekunder av Jan Mehlum er også bøker jeg har kost meg med. Spesielt må jeg likevel nevne Kalypso av Ingar Johnsrud. Den er meget bra.

Kalypso av Ingar Johnsrud leverer virkelig. Johnsrud har skrevet to bøker om Fredrik Beier og Kafa Iqbal, den første het Wienerbrorskapet. Jeg vil påstå at begge to er noe av den beste krimlitteraturen jeg har lest. Dette er en oppegående, voksen og intelligent skrevet bok, med et utrolig høyt spenningsnivå. Jeg vil anbefale deg å begynne med den første boken, rett og slett fordi du da får bli kjent med karakterene, og fordi du forstår litt bedre hvorfor Fredrik Beier i denne boken våkner og ikke vet hva som skjedde kvelden før – har han muligvis prøvd å ta livet av seg?

Men selve krimsaken kan stå alene, hvis du først og fremst er interessert i å løse den. Beier blir sykemeldt men klarer ikke å holde seg unna da det dukker opp to lik i Oslo. I utgangspunktet har de ikke noe felles, men de oppdager at det ligger noe i fortiden som binder dem sammen. Samtidig er det en narkoman som bruker ekstremt med vold og kaller seg Kain. Finnes det også en Abel? Som i den første boken vever Johnsrud sammen en rekke historier slik at du hopper fra den ene til den andre mens du leser. Det er ikke mange som klarer å holde på spenningen når det veksler slik. Men det klarer Johnsrud.

Jeg fant noen andre bloggere som anbefaler hvilke bøker du bør kjøpe, så du finner flere tips hos:

De var de berømte, endeløse boklistene …

01 onsdag nov 2017

Posted by in Bøker

≈ 2 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Jeg har tidligere laget et innlegg med lister over bøker. Men jeg har selvfølgelig enda flere. Lister er en «greie» jeg er noe opphengt i, og når listene i tillegg handler om bøker er de jo uimotståelige. Så her kommer det flere:

Krim som får det til å gå kaldt nedover ryggen din i sommervarmen #2

08 lørdag jul 2017

Posted by in Krim

≈ 8 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Jeg leser mye krim, og ofte krim som også passer under kategorien thriller. Så jeg tenkte det ville være greit å samle sammen noen av de jeg har lest og gi deg en liten presentasjon.

Bro, bro brille av M. J. Arlidge

Bro, bro brille er den andre boken om politietterforsker Helen Grace fra Southampton i England. Jeg har de 2 neste bøkene og, men har ikke kommet så langt som å få lest dem. Det er ikke på grunn av at de ikke er gode nok, men bare at jeg har så mange bøker jeg har lyst til å lese.

Helen Grace må etterforske en sak der horekunder finnes brutalt drept i et horestrøk. Drapene skjer i den mørkeste og fattigste delen av byen, men mennene er «vanlige» menn med gode liv og familie. Det er klart at det er noen som angriper det at de svikter denne familien. Men ligger det mer bak?

Helen Grace blir satt på sidelinjen fordi hun involverer seg for personlig, men det hindrer henne ikke i å fortsette etterforskningen. Hun er en røff kvinne som forventer mye av kollegene og seg selv, men hun har også en røff politisjef over seg som ikke stiller mindre krav Og slik det er i alle krimbøker med en suspendert politietterforsker så er det hun som til slutt finner seriemorderen. Jakten på denne morderen er spennende og fartsfylt. Noen ganger møter de blindveier, men sakte men sikkert sirkler de seg inn på riktig person. Jeg anbefaler både den første boken om Helen Grace; Elle Melle, og jeg vil fortsette å lese denne serien.

Speilenes bok av E.O. Chirovici

Speilenes bok kom ut dette året og er skrevet av rumenske E.O. Chirovici. Den er Chirovicis først bok på engelsk og et allerede solgt til 18 land. Agenten Peter Katz får tilsendt deler av et manus fra en forfatter som kaller seg Richard Flynn. Manuset har tittelen Speilenes bok og handler om Flynns tid ved Princeton universitetet på åttitallet. Den handler om Flynns store forelskelse og om hans arbeid hos den berømte professoren Joseph Wieder. Jenta han er forelsket i er Wieders protege og han blir tatt inn i varmen på grunn av henne. Jobben hans blir å alfabetisere bøkene til Wieder og han får en nøkkel så han kan komme og gå som han vil.

Etter en stund blir Wieder drept og mistanken faller på Flynn. Men politiet, og detektiv Roy Freeman, klarer ikke bevise noe. Nå tror Katz at Flynn vil bruke boken til å tilstå det han har gjort. Katz drar til Flynn for å få resten av manuset, men da han kommer frem er Flynn død. Katz leier seg en gravejournalist for å finne sannheten om mordet og sammen med politimannen Roy Freeman, som nå har fått alzheimer prøver de å løse det 20 år gamle mordet.

Dette er en «whodunnit», selv om det bare er i den siste delen av boken de leter etter morderen. Den første delen er nødvendig for å lage historien og for å få deg til å prøve å finne morderen selv. Skikkelig smart gjort og bygget opp. Jeg håper vi får flere bøker fra Chirovici.

Det blå barnet av Eirik Husby Sæther

Det blå barnet er den fjerne kriminalromanen til politietterforsker Eirik Husby Sæther. Han jobber på kriminalvakta i Oslo og ser baksiden av byen hver dag. De to første bøkene hans, Lobotomisten og Heksedoktoren fulgte en ung og hjernevasket gutt gjennom Nordmarka til Sør-Amerika. Mens Judaskysset, og denne siste boken har handling fra Oslo og kriminalvakta.

Hovedpersonen er Mikael Wulf, og han tilkalles ved brå død, likfunn og voldtekter. I Judaskysset ble vi også kjent med hans narkomane fosterbror William som kom litt for nærme et mord. Men i Det blå barnet har William blitt bedre. Nå er det moren sin Mikael må ta seg av. Hun har fått alzheimer og han må flytte moren sin til lukket avdeling på aldersheimen. Han besøker moren mens hun sover og ser blod på puten hennes som må være fra den som hadde rommet før henne. Det gjør ham nysgjerrig og han begynner å gå aldershjemmet nærmere i sømmene. Samtidig er moren veldig opptatt av det blå barnet og han forstår det er noe i fortiden han må finne ut av.

Samtidig forteller denne boken om fortiden i Mikals familie. Om livet på spinneriet i Kristiania tidlig på 1900-tallet. Om voldtekt, barnefødsel og det blå barnet. Forfatteren sier selv at «poenget med boken er å vise arv og hvordan fortid påvirker fremtid, og at valg kan få ringvirkninger utover vår egen levetid«. Han fortsetter med «Jeg tror faktisk at DNA styrer ganske mye av hvem vi er, og det kommer jo fra foreldre. Personlighet og styrker og svakheter er også DNA … Men mennesker kan også selv gjøre forandringer i sitt eget DNA ved adferd, og gi noe bedre videre til sine barn.»

Jeg synes bøkene til Sæther blir bedre og bedre. De to første var grusomme og mer thrillere, mens Judaskysset viste det ekle og grusomme med livet til en narkoman i Oslo. Det blå barnet er original, det vil si med en historie jeg ikke har hørt før, samtidig som Sæther skriver godt og nært og medrivende.

Naboparet av Shari Lapena

Naboparet er en psykologisk debutthriller skrevet av den canadiske advokaten Shari Lapena. Den er noe så sjeldent som en thriller som er spennende helt fra først kapittel, i motsetning til mange thrillere som ikke blir skremmende/spennende før på slutten.

I Naboparet møter vi Anne og Marco som lar sin seks måneder gamle datter bli igjen hjemme i sengen mens de går til naboene og spiser middag. De ser til henne hver halvtime, men likevel er det noen som klarer å stjele henne. Politiet kommer og letingen er i gang, men de finner ingen svar. Annes meget rike foreldre er også der for å hjelpe dem og de utlyser en dusør. Politiet vender seg etterhvert til foreldrene og tror først det er den ene og så den andre som har drept henne. Også naboene de var til middag hos blir mistenkt.

Denne thrilleren er nådeløst spennende, det er en liten baby som er borte, et barn som ikke kan klare seg selv og igjen sitter en sønderknust mor og skal takle at hennes lille jente er borte. Du føler så med foreldrene at det river og sliter i deg. Politiet graver frem alt gammelt grums de kan og ekteparet lærer nye ting om hverandre og naboene, men det hjelper dem ikke å finne babyen. Dette er en meget god thriller, som ligner litt i stilen på Piken på toget. Anbefales.

Sporvekslingsmordet av Hans Olav Lahlum

Jeg har lest alle bøkene til Lahlum, og Sporvekslingsmordet er åttende boken om politietterforskeren Kolbjørn Kristiansen (K2) og hans unge og lynende intelligente venninne Patricia jeg leser. Hun har hjulpet K2 å løse alle mord vi har vært borti i de syv foregående bøkene, men denne gangen er det knute på tråden og K2 må gjøre mer av jobben selv. De to ble kjærester, men det er tydelig det ikke fungerer, og K2 har funnet seg en ung bibliotekar.

I Sporvekslingsmordet er det en ung skiløper som blir drept i sporet under en konkurranse. Det er misvisende spor på åstedet og politiet står ganske fast. Politiet prøver å grave i historien til det unge mordofferet. Men dess mer K2 finner ut om henne dess mer føler han det er ting ikke vet. Hun var et adoptivbarn, og det er vanskelig å finne ut hvor hun kommer fra. Lahlums historier handler alltid om 60- og 70-tallet og han fletter inn historiske hendelser fra den tiden. Men denne gangen må K2 også se på et uoppklart drap i Oslo i 1941 og en forsvinning i Østfold i 1956.

Lahlums bøker er ekte «whodunnit» med det psykologiske puslespillet arvet fra Agatha Christie. De er nydelige som kontrast til bøker med blod og gørr, som er en ganske vanlig del av norsk krim. Lahlum gir oss  en pause fra de groteske bildene og en sjanse til å bruke hodet og løse den innviklede saken han presenterer.

Ultimatum av Anders de la Motte

Ultimatum er en krimthriller skrevet av den kjente svenske forfatteren Anders de la Motte. Han skriver sterke bøker hvor han avslører baksiden ved det svenske samfunnet og maktkampen blant både politikere og forretningsmenn. Ultimatum vant prisen for beste svenske krim i 2015.

Regjeringspartiet er på kurs og har en avslappende kveld med noen drinker da de finner en kvinne drept på utsiden. Politietterforsker Julia Gabrielssons får saken men noen har gjort alt de kan for at den unge kvinnen ikke skal kunne bli identifisert. Politimannen David Sarac som er i en ulykke og mister hukommelsen i MemoRandom (som er boken før denne). Han er innlagt på en klinikk med høy sikkerhet, men gjemmer sovetablettene sine og planlegger å rømme. Så får han et mystisk besøk av en person som kan gi han noe. Gabrielsson leter også etter Sarac, men blir så involvert i saken sin og det hun finner ut at det blir vanskelig å skille det som er rett og galt.

De la Motte skriver utrolig bra. Ultimatum er spennende og har et sterkt driv. Jeg vil likevel anbefale deg at begynner med MemoRandom. Det forklarer en del ting og gir deg en ny dybde i Ultimatum.

Jeg har fått Bro, bro brille av Vigmostad & Bjørke, Speilenes bok, Sporvekslingsmordet og Det blå barnet fra Cappelen Damm, Naboparet fra Gyldendal og Ultimatum fra Aschehoug. Ingen av forlagene har påvirket min mening om bøkene.

Krim som får det til å gå kaldt nedover ryggen din i sommervarmen #1

06 torsdag jul 2017

Posted by in Krim

≈ 4 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Jeg leser mye krim, og ofte krim som også passer under kategorien thriller. Så jeg tenkte det ville være greit å samle sammen noen av de jeg har lest og gi deg en liten presentasjon.

Kvinnen i lugar 10 av Ruth Ware

Kvinnen i lugar 10 er den andre krimthrilleren til engelske Ruth Ware. (Senere har hun skrevet to til). Hun plasserer hovedpersonen sin, journalisten Jo Blacklock, på en privatyacht som drar fra London til Bergen, Trondheim og Bodø. Det rike ekteparet som eier den har invitert en rekke journalister og fotografer for å skaffe publisitet til det som skal bli et luksuscruise for de superrike.

Jo har det ikke særlig bra. Rett før cruiset bryter en tyv seg inn i leiligheten hennes, og selv om han ikke skader henne blir hun veldig engstelig. Hun har panikkangst og regelmessige depresjoner og går på medisiner. Ombord i cruiset oppdager hun at hun har glemt mascara og låner en av kvinnen i lugar 10. Det som er problemet er at det ikke er noen i lugar 10, og Jo tror jenta hun møtte må ha blitt drept. Hun starter en heseblesende jakt på kvinnen og på morderen. For ingen andre, enn morderen, tror på henne.

Dette er en krimthriller der en leter etter morderen i et lukket rom scenario. Men det gjør det ikke enklere å finne ham, siden det ser ut som alle er uskyldige. Noen har alibi, og noen har ikke motiv. Jo vikler seg dypere og dypere inn i mysteriet og boken blir virkelig spennende. Det er umulig (for meg) å se hvem som er morderen før han blir avslørt. Men muligens klarer du det. Boken anbefales både som krim og som thriller.

Fortidens skygger av Mary Kubica

Fortidens skygger er den andre av amerikanske Mary Kubicas krimthrillere. De har alle kvinner i hovedrollen. Denne handler om Esther Vaughan og Quinn Collins. De to jentene deler leilighet i Chicago, men en dag er Esther sporløst forsvunnet. Quinn prøver å få politiet til å lete etter henne, men de er sånn måtelig interessert og mener hun har stukket av frivillig, så Quinn starter sin egen etterforskning.

Samtidig fortelles historien til Alex Gallo. Han er en ung gutt som jobber som oppvasker på en kafe og som prøver å ta seg av en kvinne i nabolaget som har angst for å gå ut av huset. Der kommer det en ung, vakker kvinne og drikker kaffe og stirrer ut av vinduet. Alex er usikker på hva hun ser på og synes det er vanskelig å gå og snakke med henne. Men etterhvert finner han henne i et ubebodd hus og de blir bedre kjent.

Disse to historiene vil helt klart møtes, men det er ingen spor i historien om hvordan, før helt på slutten. Quinn finner ut rare ting om Esther. Hun får hjelp fra en mann hun er forelsket i, men som bor sammen med en annen og det blir også komplisert. Dette er en svært spennende bok og også en krimthriller hvor løsningen er overraskende og briljant.

Levende begravet av Peter James

Levende begravet er den første krimthrilleren av engelske Peter James som handler om politimannen Roy Grace. Foreløpig har det  kommet ut 13 av dem mellom 2005 og 2017. De to første er oversatt til norsk, sammen med flere utover i serien. (Hvorfor ikke alle er oversatt har jeg ikke funnet ut).

Roy Grace er en ung, sympatisk og dyktig politimann, men han sliter med lavt budsjett og sjefer som ikke er enige med han. Grace tror nemlig på at synske mennesker kan hjelpe til med å finne mennesker, men må gå bak ryggen på kolleger for å besøke dem. Han begynte å gå til disse synske menneskene da kona hans forsvant for 10 år siden. Men ingen har klart å finne ut hva som har skjedd med henne og Grace håper hun er i live.

I Levende begravet er en gjeng kamerater i utdrikningslag og finner ut de skal begrave brudgommen, Michael, levende, for en liten stund siden han er så fæl til å lure dem inn i håpløse situasjoner. Problemet er at kameratene til Michael kjører rett inn i en annen bil og de blir alle drept. Utenom forloveren, som av en eller annen grunn ikke var i bilen. Bruden etterlyser brudgommen sin og forloveren sier han ikke aner noe om hvor Michael er. Men det er noe som ikke stemmer og Grace bruker alle midler til å finne Michael. Noen kapitler forteller om hvordan Michael har det, og det er grusom lesning.

Jeg fikk mer og mer hastverk mens jeg leste utover boka. De må jo finne ham! Det gjorde boken ulidelig spennende, samtidig som det er en skikkelig politikrim med manglende resurser og en krevende hverdag. Jeg gleder meg til å begynne på bok 2, Vakker i døden.

Tørst av Jo Nesbø

Jeg har ventet lenge på en ny bok om Harry Hole, og endelig har Jo Nesbø skrevet Tørst. Det var rart å lese om en edru Harry Hole, det var nesten som en ny karakter man måtte venne seg til selv om han ligner mer på seg selv senere i historien.

Denne gangen beveger Nesbø seg inn i psykiatrien og det som kan se ut som kannibalisme. Han lar morderen bite ofrene med et jern-gebiss, som gir stor skade. Samtidig ser det ut som det er en kobling mellom ofrene og dateappen Tinder og politiet er redde for at det er slik han finner ofrene sine. I forskermiljøet er det en professor som prøver å bevise at vampyrisme er en reell diagnose og han tar disse mordene som bevis for teorien sin.

Som vanlig skriver Nesbø nydelig og spennende. Selv om temaet er så grotesk som det er, er det rom for kjærlighet til Rakel, vennskap og følelser. Den nye Harry Hole sliter nok med de nære og personlige tingene og bærer på noen demoner, men samtidig gjør han en stor jobb med å bli bedre. Har du lest de andre Harry Hole bøkene må du lese denne, og har du ikke lest dem så anbefaler jeg at du gjør det.

Avgrunnsblikk av Jørgen Brekke

Avgrunnsblikk er den femte boken om politimannen Odd Singsaker. Han begynner å nærme seg politiets pensjonsalder men ser ingen grunn til å gå av. Hjemme har han en ny kone, Felicia fra USA og en liten datter. Denne boken tre ulike historier fra ulike tider, men historien blir nydelig knyttet sammen til slutt.

I 2016 (nåtiden) drar Singsaker og Felicity til en utleiehytte på ferie, men der finner de et lik hengende i taket. Singsaker kjenner damen som henger der igjen som enken etter et tidligere drapsoffer. I 2009 våkner studenten og wicca-heksen Fredrikke Nilsen med en kniv i hånden, blod alle veier og professoren som er læreren hennes knivstukket og død. I 1997 forgifter en 11 år gammel jente faren sin med sovepiller. Hun forteller aldri til noen at det var hun som drepte ham, unntatt til dagboken sin.

Det er ikke lett å se sammenhengen mellom historiene før på slutten og jeg syntes det var litt vanskelig å holde de tre trådene helt fra hverandre. Men jeg leste før jeg skulle sove, så det er meget mulig det er lettere når man er opplagt. Brekke skriver virkelig godt, og Singsaker er en meget fint samstemt hovedkarakter. Skulle jeg holde noe mot bøkene hans så er det at de er i korteste laget. Men de er lange nok til å inneholde en spennende jakt på morderen.

Under dette innlegget finner du linker til andre innlegg jeg har skrevet om god krim.

Kvinnen i lugar 10 har jeg fått av Gyldendal, Fortidens skygger fra HarperCollins Nordic, Levende begravet har jeg kjøpt, Tørst fra Aschehoug og Avgrunnsblikk fra Juritzen. Ingen av forlagene har påvirket min mening.

En liten tur på veven letende etter bøker, og selvfølgelig også etter litt moro!

27 mandag mar 2017

Posted by in Bøker, Data/internett, Humor

≈ 7 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Det er lenge siden jeg har delt noe av alt det rare jeg kommer borti på internett, så det er virkelig på tide å gi deg et lite friminutt med en masse bokrelaterte internettsider.
Sett deg ned. Pust.
Og så begynner vi.

Jeg vet hvor du er

23 torsdag mar 2017

Posted by in Thriller

≈ 5 Comments

Tags

, , , , , , ,

Jeg vet hvor du er begynte jeg å lese på sengen, som jeg gjør med alle krimbøker, men den havnet veldig fort inn i stuen, for denne kan du ikke lese når det er mørkt. Jeg har en venninne som jeg vet liker thrillere og som jeg tenkte på gjennom hele boken i glede over å kunne gi henne noe virkelig skremmende. At jeg synes noe er så skremmende er det ikke så ofte skjer. Det som ofte hender når jeg får en ny thriller i hus er at jeg ender opp med å skumlese frem til der det skumle begynner. At Claire Kendal lykkes så godt med debutromanen lover godt for det som kommer fremover.

Hovedpersonen i romanen er Clarissa. Hun er helt nylig blitt alene og jobber på universitetet i administrasjonen. En av hennes kolleger, Rafe, følger etter henne, sender henne ting og ringer hele tiden. Vi kommer inn i handlingen etter at Rafe har dopet og voldtatt Clarissa, og etter hun har fått tak i brosjyrer om hva du gjør når du har fått en stalker. Hun er valgt ut til jurytjeneste, og er glad for at hun skal være hele dagen i retten og ikke på kontoret der også Rafe er. Hun er en sterk dame som har bestemt seg for å ta tilbake livet sitt. Men æsj så creepy det er når Rafe følger etter henne og gjør ulike ting jeg ikke skal avsløre her. Det er noe med måten Kendal skriver på som virkelig kom under huden på meg.

Denne anbefales. Jeg vet der er flere som meg som gjerne vil at thrillere skal være mer skremmende i hele historien. (Som leste Casino-grøssere da de var på moten og virkelig ble skremt!) Men det er også det at Clarissa er sterk, selv om hun ikke føler det slik selv, og at hun tar tak i ting som gjør boken så bra. Et eksempel til etterfølgelse om du noen gang skulle havne i en slik situasjon – i alle fall i delen om å involvere politiet.

Jeg vet hvor du er har jeg fått av Bazar forlag.

Krim lest i (fjor) høst #2

11 onsdag jan 2017

Posted by in Krim

≈ 12 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Jeg klarte ikke nå å skriver mer om krimbøker i fjor. Mye jobb pluss skole er ikke lik tid til å blogge. Men nå, i dag, skal jeg skrive litt til. I det forrige innlegget tok jeg med et sitat fra boken Blodig alvor – som handler om krimlitteraturen. Det samme skal jeg gjøre i dag. Det står mye bra i den boken.

Jeg må nevne boken Du av Caroline Kepnes selv om den kanskje er mer en thriller enn en krim. Den handler om en «stalker» og kvinnen han følger etter. Boken er skrevet fra «stalkerens» synsvinkel, noe som var nytt og friskt for meg. Han heter Joe Goldberg og jobber i en bokhandel. En dag kommer Guinevere Beck dit og han faller pladask. Han googler navnet hennes, følger henne på hennes åpne Facebook-profil, finner ut hvor hun går ut om kvelden og tropper selv opp der. Men han blir mer og mer sykelig opptatt av Guinevere og griper mer og mer inn i livet hennes uten at hun ser det. Den er ikke veldig skremmende, selv om det at noen følger etter en er skummelt i seg selv. Men den er lesverdig.

Paradisoffer av Kristina Ohlsson er i en helt annen klasse. Jeg tror jeg har fått lest alle bøkene hennes nå, selv om de ikke har vært helt i rekkefølge. Denne handler om et fly til New York (fra Sverige). En flyvertinne finner et ark der det står at det er bomber på flyet og at hvis ikke Sverige gir oppholdstillatelse til en viss mann og USA legger ned et hemmelig fengsel i Afghanistan så vil de bombe flyet. Så egentlig er dette en thriller som har ramme flytiden fra Sverige til USA. Det er bare det at begge de to landene har som policy ikke å forhandle med terrorister og flyet stadig kommer nærmere USAs grense. Passerer de den vil de bli skutt ned av amerikanske jagerfly. Fredrika Bergman blir hentet fra justisdepartementet hvor hun jobber nå, og Alex Recht er selvfølgelig med. De jobber med den svenske sikkerhetstjenesten Säpo, og kommuniserer med amerikanerne. Men hvordan kan de få flyet trygt ned? En utrolig spennende bok. Spesielt fordi den har en så snever ramme. Du vet de må finne en løsning før flyet går tom for drivstoff og heier på Fredrika og Alex (som vanlig).

Fortielsen er Jørgen Jægers niende bok om lensmannen Ole Vik. Selv om han etterhvert har gått over i et annet yrke og det er  politibetjenten Cecilie Hopen som har hovedrollen. Den siste boken, Monster, sluttet med at Cecilie Hopen er i Drammen og leter etter samboeren sin. Der fortsetter denne. Hun får ikke noe hjelp av det lokale politiet, fordi det ser ut som han har tatt livet av seg – og dermed er død. Men Ole Vik tror på Cecilie og kommer for å hjelpe. De finner etterhvert spor som viser veien til menneskehandel og prostitusjon. Det blir skummelt, mørkt og dramatisk for dem begge to i denne oppfølgeren. Kriminalromanene til Jørgen Jeger anbefales – men les dem i rekkefølge for å virkelig få utbytte av teksten.

Ridderkorset er boken som kommer før Monster og Fortielsen. Jeg har ikke fått lest Jægers bøker i riktig rekkefølge (Noe som ikke er likt meg) så jeg var litt forvirret da jeg begynte på denne. Men, politiet i Fjellberghavn – det vil si vikarierende lensmann Marte Mellingen og politibetjent Cecilie Hopen, får melding om et lite barn som er drept høyt oppe i en li. Samtidig er det en vekter som også er blitt drept, og rarest av alt – de finner en naken og død kvinne liggende på et skjær. De forstår ikke hvordan hverken barnet eller kvinnen havnet der de havnet. Hadde noen båret barnet opp på åsen, og hvorfor var kvinnen naken. Den sykemeldte lensmannen Ole Vik klarer ikke helt å holde seg unna han heller. Spesielt ikke da Cecilies samboer blir involvert i drapet på vekteren. En skikkelig god og skikkelig spennende krim.

Dakota rød av Lene Lauritsen Kjølner er i motsetning til bøkene over her, en koselig krim. Kjølner skriver fine og avslappende bøker og dette er den tredje av dem. Olivia Henriksen er privatdetektiv og meget nysgjerrig. Når hun hører om et mord går hun inn for å finne morderen, selv om politiet ikke er enig eller glad for hennes innblanding. For blande seg, det gjør hun. Hun har også egne saker hun tar på seg og historien skrifter fint mellom dem. Resultatet er en fin og stillferdig krim uten dramatiske skyteepisoder eller blodige mord. Men allikevel riktig så spennende og med litt romantikk i krokene. Jeg liker disse bøkene.

Cape Town av Deon Meyer har et bilde av Trond Espen Seim på fremsiden. Det er et av de mest malplasserte bildene dette året – byen du ser bak ham er i Sør-Afrika! Hvorfor er han der har jeg tenkt. Det viser seg at Seim spilte hovedrollen i en tysk mini-serie basert på denne boken. Serien er foreløpig ikke vist i noen land. Men boken har skiftet cover. Sorry Trond Helge Seim, du er pen, men dette funket ikke. Se, jeg får ikke til å begynne å skrive om boken engang! Ikke det, jeg har ikke så mye å si om den. En forfyllet politimann setter i gang med å løse et mord. Dette er igrunnen hans siste sjanse til å bevise overfor seg selv at han fremdeles er politi og at han kan leve uten å drikke. Du har sikkert lest det før.

Kalypso av Ingar Johnsrud leverer derimot. Johnsrud har skrevet to bøker om Fredrik Beier og Kafa Iqbal, den første het Wienerbrorskapet. Jeg vil påstå at begge to er noe av den beste krimlitteraturen jeg har lest. Dette er en oppegående, voksen og intelligent skrevet bok, med et utrolig høyt spenningsnivå. Jeg vil anbefale deg å begynne med den første boken, rett og slett fordi du da får bli kjent med karakterene, og fordi du forstår litt bedre hvorfor Fredrik Beier i denne boken våkner og ikke vet hva som skjedde kvelden før – har han muligvis prøvd å ta livet av seg? Men selve krimsaken kan stå alene, hvis du først og fremst er interessert i å løse den. Beier blir sykemeldt men klarer ikke å holde seg unna da det dukker opp to lik i Oslo. I utgangspunktet har de ikke noe felles, men de oppdager at det ligger noe i fortiden som binder dem sammen. Samtidig er det en narkoman som bruker ekstremt med vold og kaller seg Kain. Finnes det også en Abel? Som i den første boken vever Johnsrud sammen en rekke historier slik at du hopper fra den ene til den andre mens du leser. Det er ikke mange som klarer å holde på spenningen når det veksler slik. Men det klarer Johnsrud.

En god natts søvn av Jan-Erik Vik er en samling noveller, eller kanskje man skal kalle det historier. Forfatteren har skrevet mange noveller og publisert dem i ulike land. Han har også gitt ut to tidligere samlinger av dem. Han skriver den typen krim hvor slutten er anderledes enn du hadde tenkt deg, med en tvist, heter det vel. De er ganske ok.

Nå tror jeg jammen jeg skal slutte for i dag. Det vil altså bli flere innlegg.

Du og Dakota rød har jeg fått av Vigmostad & Bjørke, Fortielsen og Ridderkorset av Juritzen, Cape town av Tiden, Kalypso av Aschehoug og En god natts søvn av Commentum.

Lagre

Lagre

Lagre

Dødsbra nordisk krim!

14 lørdag mai 2016

Posted by in Bøker, Krim

≈ 7 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Som vanlig henger jeg litt etter når det gjelder å skrive om alle kriminal-romanene jeg leser. Siden jeg leser krim på sengen hver kveld (hvis ikke jeg er altfor trett) så leser jeg endel krim i løpet av et år. Jeg har ikke alltid kapasitet til å gi hver bok et eget innlegg, så får noen av dem bli en del av et samleinnlegg. Jeg skriver under hvert innlegg hvem jeg har fått boken fra, fordi som bokblogger så får du bøker av forlagene. Men min omtale av bøkene er helt uavhengig og uten bindinger av noe slag. Det er kun min mening du får høre.

Paradisplaneten – Jørgen Brekke

ParadisplanetenParadisplaneten er den fjerde kriminalromanen av Jørgen Brekke som handler om den trønderske politietterforskeren Odd Singsaker. I tillegg har Brekke gitt ut en kriminalroman om politimester Nils Bayer. Bayer dukker også opp i kriminalromanen Drømmeløs. Han er politimester i Trondheim på slutten av 1700-tallet. I denne boken havner Singsaker rett ut i en etterforskning mens han egentlig er sykemeldt for skader han påførte seg i sist bok.

Jeg tror at Jørgen Brekkes kriminalromaner er blant de beste jeg har lest. Han har en måte å beskrive både nåtid og fortid som gjør at en ser for seg scenene han beskriver. Hans hovedkarakter er blant de «myke og intelligente menn» vi finner i kriminalromaner for tiden. Han er gift med en amerikansk kvinne og de venter barn. Singsaker nærmer seg pensjonsalder (som i politiet er 57 år). Han er i tvil om han skal slutte og være hjemme med barnet eller om han skal prøve å få fortsette å jobbe. Det er klart at politiet vil miste en svært god etterforsker hvis han slutter.

Paradisplaneten starter med at et hode blir etterlatt på toppen av Olav Tryggvason-statuen. Samtidig begås det et mord i England. De virker som svært ulike saker i utgangspunktet, selv om de begge er begått med sverd. Men etterhvert tyder mer og mer på at Singsakers morder befinner seg i London. Så han, og uten at han vil det, også bibliotekaren Siri Holm, drar til London. En gammel bok Singsaker og Felicia fikk i bryllupsgave fra Siri Holm viser seg og også å spille en stor rolle.

Jeg anbefaler deg Brekkes kriminalromaner, både dem om Odd Singsaker og dem som handler om Nils Bayer. Det var svært underholdende å lese om politiarbeid i Trondheim anno 1769. Denne siste er svært spennende, og like god som de forrige har vært. Paradisplaneten har jeg fått av Juritzen forlag.

Den syvende demonen – Øistein Borge

Den syvende demonen er den første kriminalromanen til Øystein Borge. Han har bakgrunn fra film- og reklamebransjen Den syvende demonenog har vært tekstforfatter. I denne kriminalromanen møter vi Bogart Bull (Hvorfor MÅ alle etterforskere ha like initialer?) Bull er politietterforsker i Oslo. For to år siden drepte en mann Bull hadde satt i fengsel kona og datteren til Bull (i en bilulykke). Etter det har det gått litt i stå for Bull og han er egentlig ikke ønsket tilbake på politikammeret. Sjefen hans finner imidlertid en snedig løsning; Politiet har behov for en etterforsker som kan sendes til utlandet der norske statsborgere er drept.

I Frankrike blir den svært rike forretningsmannen Axel Krogh funnet myrdet i sitt hjem og politiet ber om bistand fra Norge. Det er en liten krets av mistenkte. Et bilde av Kroghs enorme malerisamling er stjålet. Et grønt bilde av noe som ser ut som en demon. Spesielt de som vil arve Krogh er mistenkt. Samtidig drar vi tilbake i tid til da maleriet ble malt. En gruppe malere, inkludert Edvard Munch, deler en fuktig helg på den franske landsbygden. Som fødselsdagsgave til en av dem maler de alle hvert sitt bilde av en demon. Bildet dukker opp igjen i fortellingen hos et medlem av den franske motstandsbevegelsen. Vi lærer om gruppen han tilhørte og menneskene i den.

Borge debuterer med en svært spennende kriminalroman. Likevel er det noen ting som drar ned. Jeg føler at noen av karakterene blir klisjeer av seg selv. Den rikt Krogh og barna hans er automatisk dårlige personer. Som om alle rike skulle være det. Han har med en politimann som på en måte har satt hele livet sitt på styr, og har du lest endel krim, så kjenner du det igjen. Osv. Men det er ikke noe galt med spenningen og forviklingene. Jeg tror ikke du vil gjette hvem som er skurken i første omgang. Den syvende demonen har jeg fått av Font.

Skuggasund – Arnaldur Indridason

SkuggasundJeg er utrolig glad i Indridasons bøker. Skuggasund er den 11 boken som er gitt ut på norsk (om jeg har talt riktig). I begynnelsen handlet bøkene hans om etterforskeren Erlendur Sveinsson, men etterhvert har han skrevet bøker med andre hovedpersoner. I Skuggasund er det den pensjonerte politimannen Konrad som leter etter svar.

En 90 år gammel mann dør i sin seng og man regner med at dette er en naturlig død. Men under obduksjonen kan man se at han er kvalt. Muligens med en pute. Ved siden av offeret finner man avisutklipp fra 1944 som handler om at en ung kvinner er funnet død. Den pensjonerte politimannen Konrad fatter interesse for den saken, eller disse sakene. For han begynner med å prøve å finne ut hva som skjedde under krigen. Her lærer vi mye om den amerikanske «okkupasjonen» av Island under andre verdenskrig. Og vi lærer om «tilstanden» – navnet på problemet med at islandske jenter gikk ut med soldater, og i en del tilfeller ble dette til barn.

Det er en vanskelig historie Konrad dykker ned i. Vi som lesere får være med på jobben politietterforskeren og en militærpoliti gjør i 1944 og forstår mer om bakgrunn og bevis. Men saken blir henlagt dengang, det var ikke mulig å finne morderen. Konrad finner etterhvert nye ting i saken. Folk er mer villige til å fortelle rykter så lenge etter mordet er begått. Men det er ingen lett sak for Konrad å finne bevis eller motiv.

Denne boken mener jeg er den beste Arnaldur har skrevet, så langt. Det er en til, en som handler om Erlendurs start i politiet som er fin, men denne er den beste. Arnaldur er så veldig flink til å fortelle om tidligere tider på en interessant måte. Han får sagt mye om Islands natur, folk og historie med få ord og en lærer mye. Samtidig nyter man de gode oversettelsene og det levende språket i bøkene. Skuggasund hadde fortjent egent innlegg fordi den er så god. Men nå havnet den her. Skuggasund har jeg fått av Cappelen Damm.

Den gjenfødte morderen – A. J. Kazinski

Den gjenfødte morderen er den tredje kriminalromanen til det danske forfatterparet Anders Rønnow Klarlund og Jacob Weinreich. den gjenfødte morderenDen er også den tredje boken om politimannen og gisselforhandleren Niels Bentzon. Jeg falt helt pladask for den første boken av dette paret; Den siste gode mann, og det er med fornøyelse jeg har fortsatt å lese om Bentzon. I denne boken må han gå «under cover» på en psykiatrisk institusjon for «the criminal insane». (For et språk på meg!) Samtidig drar kona hans, astrofysikeren Hannah Lund, til Chile på jobbreise.

Det er et marerittaktig psykisk helsevesen Bentzon møter på Sikringen, som er den populære betegnelsen på stedet. Her sitter de aller farligste pasientene innesperret; massemordere, voldtektsforbrytere og schizofrene voldsmenn. En av disse er mistenkt for å ha drept den ene psykiateren som jobber på Sikringen. Den eneste muligheten de ser til å finne spor, er å sende en mann inn. Det første pasientene møter er vannslangen som spyler dem rene, etter at de har kledd av seg og undergått den strengeste form for kroppsvisitering. Her finner du beltesenger og langtids-fastspente pasienter. Plastbestikk og ingen fellesrom utenom spisesalen. De friskeste får gå fra rommet og ut på gangen til tider. Andre må oppholde seg på «rommet» 23 timer i døgnet. Elektrosjokk blir brukt for depresjon, og ellers er det tett mellom anti-psykotiske sprøyter og piller, i tillegg til de beroligende sprøytene som sitter løst hvis noen skulle vise spor av aggresjon eller agitasjon.

Bentzon opptrer ofte i vanskelige saker og miljø, på grunn av jobben han har. Men det finnes absolutt saker som er vanskeligere enn andre. Denne er nok en av de mest krevende og Bentzon får uventet hjelp av sin kone i denne saken. Det er kanskje også viktig å nevne at Benzon har på seg et høreapparat som egentlig er en toveis mikrofon.

Dette er bøker som gir den rene nytelsen til enhver krimelsker. De er spennende, skumle, interessante og skremmende. Men de er også svært gode på flere plan. Språket er godt, det vil si; oversettelsen. Flyten er eminent og en sitter tilbake med en følelse av å ha lest en virkelig god bok. Den gjenfødte morderen har jeg fått av Gyldendal.

Vår egen lille hemmelighet – Ninni Schulman

Vår egen lille hemmelighet er fjerde boken om journalisten Magdalena Hansson. Magdalena har flyttet tilbake til hjembygden etter Vår egen lille hemmeligheten tid i Stockholm. Med seg har hun sin adoptivsønn. Men familien har blitt utvidet med en mann og to tenåringsdøtre. Magdalena har fått jobb i lokalavisen som består av bare henne og en frilansfotograf. Så ofte opplever hun at de store avisene skriver mer om saker der hun ikke visste mer. Hun er likevel veldig dyktig til å «grave».

En barneverns-ansatt kommer ikke hjem fra jobb en kveld og mannen hennes melder henne savnet. I begynnelsen finner de ingen spor, heller ikke når de snakker med kolleger eller venner. Men Magdalene begynner å forstå at hun har hatt et forhold til en mann på jobb. Etterhvert finner politien bilen hennes og også noe blod, og saken går fra å være en savnet-sak til et mistenkelig dødsfall. Samtidig får vi korte avsnitt fra en familie der mannen slår og terroriserer temmelig grovt. Han virker som han går helt fra konseptene og kona hans blir reddere og reddere, og prøver å finne en rømningsplan.

Spesielt for Schulman er de svært korte delene helheten består av. Vi får korte stykker fra hver av personene, og ofte mange personer i tillegg. Som her hvor mann, barn, ulike politimenn, journalist, nabo osv snakker for seg og avslører mer etterhvert. Du må nok like den korte stilen for å like Schulmans bøker. Men jeg føler at jeg ble vant med den i bok 2. Så det fungerer for meg. Hver av Schulmans bøker har vært underholdende og spennende. Jeg synes det er fint hun har sin egen stil, det skiller henne ut i mengden med krimbøker. Vår egen lille hemmelighet har jeg fått av Cappelen Damm.

Paradisbakken av Marit Reiersgård

Jeg har lest alle av Reiersgårds kriminalromaner og jeg synes de blir bedre for hver ny bok. Jeg har likt både Stolpesnø og Jenta Paradisbakkenuten hjerte. Men jeg likte aller best Paradisbakken. Reiersgårds hovedkarakter er Politietterforsker Verner Jacobsen. Han lever i et vanskelig ekteskap og er forelsket i partneren sin på jobb. Han har langt hår og strikker når han trenger å slappe av eller tenke. Jeg ser ham som en myk man, og en intelligent mann, som løser sakene han står overfor.

Vi går først tilbake 25 år. En jente blir funnet drept i skogen ved Paradisbakken. 25 år etter har venninnene til den jenta gått ut sammen på et utested. Den ene av dem, May, går tidlig hjem og blir dagen etter funnet drept i vinduet på jobb. Jacobsen og teamet hans etterforsker først dette ene mordet, men så skjer det ett nytt mord. Da finner de også sammenhenger til drapet som ble begått for 25 år siden.

Boken gir deg en ganske klassisk fordeling mellom her og nå, og en liten periode for 25 år siden. Noen av sporene som blir oppdaget nå har også betydning for mordet som skjedde for så lenge siden. Det er også et poeng at det er en uke igjen til foreldelsesfristen går ut på det første mordet. Da vet man hvor mange dager politiet har på seg før begge sakene er løst. Paradisbakken er en enkel, lettlest og fin krim. Den er svært spennende i perioder, men jeg føler at Reiersgårds bøker unnlater å ta med det grusomme og ekle du kan finne i andre kriminalromaner. Det er jeg veldig glad for. Jeg leser begge deler, men noen ganger trenger jeg en krim som en kan lese med trygghet i at de grusomste detaljene er utelatt. Reiersgård klarer dette med glans. Og tilbake har du en krim meget verd å lese. Jeg har fått Paradisbakken av Gyldendal.