• Bøker i minnebanken
    • 2021
    • 2020
    • 2019
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Tag Archives: Margaret Atwood

Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood

11 lørdag apr 2020

Posted by astridterese in 1001 bøker

≈ 4 Comments

Tags

1001-bøker, dystopi, lesesirkel 1001 bøker, Margaret Atwood, the handmaids tale, tjenerinnens beretning

Tjenerinnens beretningTjenerinnens beretning, med den engelske tittelen The Handmaid’s Tale, er skrevet av canadiske Margaret Atwood og utgitt i 1985. Den har blitt spesielt godt kjent fordi det er laget en TV-serie av den. Serien har samme navn og går på HBO. Selve boken er bare den første sesongen i serien som tilsammen består av tre sesonger. Jeg har sett denne serien og også lest tegneserien, med samme navn, som er laget av boken. Jeg følte derfor at jeg kjente boken godt før jeg startet på den. Jeg leste boken som min bok for mars i Elidas 1001-bøker lesesirkel. Det vil si at denne boken står på listen over 1001-bøker du bør lese før du dør.

Det jeg lærte var at serien var veldig tro mot boken og at tegneserien også brukte originalteksten. Det gjorde det litt kjedelig å lese boken, men det er ikke fordi boken på noen måte er kjedelig. Det ble som jeg leste boken for tredje gang.

Tjenerinnens beretning handler om Offred, som engang het June. USA har blitt en totalitær stat som kaller seg Gilead. Gradvis endret samfunnet seg. Den ene tingen etter den andre ble forbudt og spesielt for kvinnene ble dagene snudd opp ned. Først mistet de jobben, så sine egne penger. De ble overført til mannen deres, eventuelt faren eller broren. Kvinner fikk heller ikke lenger lese og mistet en hånd hvis de ble tatt i denne ulovlige handlingen.

Det var da grunnloven ble opphevet. Midlertidig, sa de. Det var ikke engang opptøyer i gatene. Folk satt hjemme om kvelden og så på fjernsyn og prøvde å fatte hva som skjedde. Det fantes ingen fiende å sette fingeren på.

Samfunnet i GIlead led under at det var sluppet ut giftige stoffer i atmosfæren, og at den radioaktive strålingen hadde vært høy. Derfor ble veldig mange, både menn og kvinner, sterile. Men det var ulovlig å si at det kunne være mannens feil. Fordi mange ektepar i ledende stillinger ikke hadde barn, skapte de tjenerinnene. Disse besto av kvinner som allerede hadde fått et barn. Hver tjenerinne ble tildelt en høyerestående offiser. Der fikk hun navnet hans, slik som for eksempel June som het Offred etter sin “mann” Fred. Og der ble hun for å prøve å bli gravid. Barna de hadde fra før ble gitt til andre offiserer.

Hver måned, når tjenerinnen hadde eggløsning, ble hun voldtatt på fanget til kona i huset for å skaffe paret barn. Tjenerinnene hadde lært å ligge stille. Før de ble tjenerinner gikk de igjennom streng og krevende trening. Samtidig ble de strippet for alle sine rettigheter, også menneskerettigheter.

Tjenerinnens beretning er en dystopi. Det vil si at den handler om samfunnet vårt i fremtiden, etter at dårlige krefter har fått overtaket eller at det har vært en krig eller katastrofe. I dette tilfellet er det en ekstrem gruppe som kaller seg rettroende og som vrir det som står i Bibelen til sitt eget beste. Det er de øverste klassene som har et tilnærmet normalt liv. Det vil si mennene i disse ekteparene. Kvinnene, hvor velstående de enn er, har ingen stemme. Det eneste de kan håpe på er at mannen deres elsker dem og har barmhjertighet.

Det er ikke nødvendig å skrive så mye om innholdet i denne boken. Jeg tror veldig mange kjenner historien fra før. Men det er viktig å anbefale den. Dette er en av de bøkene som har en stemme det er viktig å lytt til. Den forteller om når ting blir ekstremt og noens velstand hviler på andres slaveri. Tjenerinnene er slaver, de er til for en eneste grunn. Livet deres er ikke lenger deres. Det er andre som har kontrollen over det.

Jeg liker virkelig godt bøkene til Margaret Atwood. Hun skriver fantastiske bøker. Egentlig burde jeg lest boken på engelsk, men nå når biblioteket er stengt får en ta til takke med det som finnes i ens egen bokhylle og der var bare den norske oversettelsen. Men tegneserien jeg leste var på engelsk. Jeg har flere uleste Atwood bøker og etter denne gleder jeg meg virkelig til å sette igang med den neste. Denne boken anbefales!

Smakebit ~ Tjenerinnes beretning

29 søndag mar 2020

Posted by astridterese in Ukategorisert

≈ 33 Comments

Tags

Margaret Atwood, smakebit på søndag, tjenerinnens beretning

Smakebit på søndagGod søndag! I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

Jeg håper det går bra med deg. Jeg har holdt meg frisk og er veldig takknemlig for det. Det er litt kjedelig å holde seg inne hele tiden, man sånn er det bare nå og vi må bare gjøre det beste utav det. Hver kveld tar jeg meg en tur med hunden min, det er godt å komme seg ut selv om en ikke treffer så mange å snakke med. Jeg får jo lest endel og har dratt frem fra hyllene mine bøker jeg lenge har villet lese. Det er veldig fint. Og så får jeg sett endel på Netflix. I går så vi ferdig serien The Stranger etter en bok av Harland Coben. Den anbefales!

Jeg leser Tjenerinnens beretning (Handmaid’s tale) av Margaret Atwood som boken for mars i Elidas 1001-bøker lesesirkel. Jeg har sett serien og lest tegneserien, så jeg vet hva den handler om. Men det er fint og også få med seg originaltesten. (Den er en dystopi – det vil si at den handler om samfunnet vårt i fremtiden, etter at dårlige krefter har fått overtaket eller at det har vært en krig eller katastrofe.) Som du sikkert vet endret samfunnet seg gradvis og en dag hadde de skapt det Gilead boken handler om. Nå mener jeg ikke å lage en link som ikke er der, men i Norge har det blitt vedtatt en “korona-lov” der Regjeringen kan bestemme ting i full fart uten å spør Stortinget først. I går leste jeg det som er smakebiten og fant ord som kan brukes i dagens situasjon og. Selv om de handler om noe helt annet:

Tjenerinnens beretningDet var da grunnloven ble opphevet. Midlertidig, sa de. Det var ikke engang opptøyer i gatene. Folk satt hjemme om kvelden og så på fjernsyn og prøvde å fatte hva som skjedde- Det fantes ingen fiende å sette fingeern på.

Smakebit ~ Penelopiaden

10 søndag mar 2019

Posted by astridterese in Boktema

≈ 20 Comments

Tags

Circe, Madeline Miller, Margaret Atwood, odysseen, Odyssevs, penelopiaden

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Denne helgen er Evangeliesenteret på besøk i kirken jeg går i. Det vil si at det skal ordnes med mat og senger, kaffe og vann til 45 besøkende, pluss mat til alle med frivillige oppgaver. Mannen min står for det meste av matlagingen og jeg hjelper til med praktiske oppgaver. Det er en fantastisk helg, men krever endel jobbing, så vi bruker være ganske slitne etterpå.

Derfor blir det heller ikke lest så mye. Men da jeg hørte om Penelopiaden; myten om Penelope og Odyssevs av Margaret Atwood måte jeg lese den. Den kombinerer en favorittforfatter med et favorittemne. Jeg leste nettopp Circe av Madeline Miller og det fristet meg til å dykke dypere ned i Odysseen. (Jeg har ikke lest originalteksten av Homer, men så mye rundt den over de siste tyve årene at jeg føler jeg kjenner historien). I Penelopiaden er det Odyssevs kone Penelope som forteller. Jeg har tatt med ett par smakebiter. Begge fra kapitlet Min barndom:

Hvor skal jeg begynne? Jeg har bare to valg: med begynnelsen eller ikke med begynnelsen. Den virkelige begynnelsen ville være verdens begynnelse, og deretter gikk det slag i slag, men siden meningene er delte om det, vil jeg begynne med min egen fødsel.

Uansett – jeg ble kastet på havet. Om jeg husker at bølgene lukket seg over meg, om jeg husker at pusten ble presset ut av lungene og lyden av bjeller som folk sier de druknende hører? Overhodet ikke.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter

 

Nullingen av Paul Abel av Bjørn Vatne

10 tirsdag jul 2018

Posted by astridterese in Bøker, Dystopi

≈ 3 Comments

Tags

Bjørn Vatne, dystopi, maddaddam, Margaret Atwood, nullingen av Paul Abel, Paul Abel

Nullingen av Paul AbelEtter å ha lest MaddAddam-trilogien av Margaret Atwood har jeg lett etter lignende bøker. I artikkelen 35 lesetips til late feriedager på NRK.no fant jeg en kategori de kaller “… vil reise frem i tid og se hvordan verden vil bli”. Den passet perfekt til min søkene etter dystopier og bøker om fremtiden som ikke akkurat er science fiction. Så jeg startet med å se hva jeg selv hadde og hva jeg kunne finne på biblioteket.

Den første boken jeg har lest er Nullingen av Paul Abel av Bjørn Vatne. Jeg hadde ikke lest noe av Vatne før, men vet jeg har Slik skal vi velge våre ofre i bokhyllen. Jeg likte Nullingen av Paul Abel så godt at jeg også må lese den andre.

Nullingen av Paul Abel er en dystopi. Vi er på midten av det 21. århundre og miljøpartiet Pan-etisk forbund griper makten gjennom en revolusjon. Det kan de gjøre fordi de har hacket seg til kontroll over strømmingen. Ett skritt tilbake. Hver person bærer nå en sjalk. Som en veldig oppgradert mobiltelefon som er operert inn i hodet og som både kan strømme dirkete fra alle kilder (hvem de er de du møter på gaten, nyheter, underholdning osv) og gi bæreren fordeler, som et ekstra støtt endofin eller dopamin.

Den transkraniale sjalken var påført hjernebarken hennes som et atomtykt lag av grafén, en hjelm på innsiden av hodeskallen, puslet sammen bit for bit av mikroskopiske roboter som ble sprøytet inn gjennom et millimeter stort hull i kraniet.

Men Paul Abel er gammeldags og sta, han vil ikke ha denne nye sjalken og sverger til sin gamle håndholdte modell. Han har riktignok elektroder installert i hjernebarken for å ha kontakt med den gamle sjalken. Men når han skrur av sjalken kan han ikke lenger motta oppdateringer. For det er det første Pan-etisk forbund gjør. De sender ut oppdateringer til alle, som gjør at alle også blir fullstendig enige med dem. Sjalkene lærer også av hverandre og oppgraderer seg selv etter hva de får respons på av bærerne og andre sjalker.

Utviklingen lignet på naturlig mutasjon, bare millioner av ganger raskere. En mutasjon av sjalkens programvare som forsøkte å kommunisere, men som ikke fikk noen feedback fra bæreren, ville straks dø ut. En ny og bedre variant ville helt umerkelig for bæreren oppstå i dens sted. Samtidig utvekslet alle sjalkene slike erfaringer med hverandre, lærte av andres feil og suksesser, og snart var den ufeilbarlige programvaren basert på den kognitive responsen fra millioner av bærere. Det var fremskrittet, troen på at det nyeste alltid var det beste.

Paul er gift med Astrid. Hun er dommer i Tingretten og han er forsker på universitetet i Ålesund. Hun mottar oppdateringene og blir en viktig person i det nye samfunnet, mens han skrur av sjalken fullstendig og mister både jobben og alle privilegier. Som mat, strøm og vann – og må derfor leve på sin kone. (Han blir nullet).

Astrid er helt undertrykt og Paul forsøker å drive motstandsarbeid. Etterhvert finner han en gruppe han kan bli med. Men i det store og hele er han en oppblåst, gammeldags og egosentrisk nerd som ikke nødvendigvis gjør en god jobb eller er så viktig for motstandskampen. På den måten føles hun viktig og han uviktig. Noe som reflekterer stillingene deres i samfunnet. Men egentlig gjør han så godt han kan, og om han virker bakstreversk til tider har han mot til å stå imot et veldig stort press. Han fremstår ikke akkurat som modig, men meget sta. Men er det å være modig det som ville hjulpet oss best i en slik situasjon? Er ikke stahet en egenskap som kan drive oss langt mange ganger? Selv er jeg meget sta, og det er en egenskap jeg setter pris på i meg selv. Jeg er vel også noe av en nerd. (På noen områder). På den måten kan det være jeg sammenligner meg selv litt med Paul. Jeg kjenner igjen egenskaper og heier på ham gjennom hele boken, og blir fryktelig frustrert av alt rotet hans.

Dette var en god bok å lese etter MaddAddam-trilogien. Den handler om miljøvern og hva vi er på vei til å gjøre med jorden vår. Men den handler aller mest om hva vi som mennesker er villig til å gjøre for å enten være med på en revolusjon, eller stå imot styret i landet. Jeg falt for karakterene og håpløsheten som er som en undertone i boken. Norge blir stående som en korreks til resten av verden og av og til tror jeg vi har et slikt oppblåst bilde av hvor mye bedre vi er. Dette er en bok som anbefales de som leter etter dystopier, bøker om miljøvern og gode karakterbeskrivelser.

Smakebit ~ Nullingen av Paul Abel

08 søndag jul 2018

Posted by astridterese in Boktema

≈ 20 Comments

Tags

Bjørn Vatne, maddaddam, Margaret Atwood, nullingen av Paul Abel

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Jeg har hatt en meget travel uke på jobb, og til og med jobbet hele lørdag. Nå ser jeg virkelig frem til en fri sommersøndag! Det er strålende sommer i Norge og jeg har lyst til å nyte solen mens vi har den. Jeg planlegger å sitte ute i solen og lese, det er en av mine favoritt sysler.

Jeg leser boken Nullingen av Paul Abel av Bjørn Vatne. Den ligner på MaddAddam trilogien av Margaret Atwood. Et miljøparti gjør statskupp i Norge rundt 2050 og innfører kommunisme. Det som gjør den lik Atwoods bok er at alt det fremtidsrettede i den dystopiskeboken, miljøproblemene og de tekniske hjelpemidlene er ting som er mulig i dag, eller som en regner med vil skje. Det gjør boken ekstra interessant. Smakebiten handler om plastproblemet.

Under sin utrettelige disseksjon av tusenvis av svartstilkede andeskjell hadde han funnet enorme mengder plast. I laboratoriet plukket han et titalls mangefargede plastbiter ut av magesekken på hvert dyr og la dem over i petriskålen, der de på slutten av dagen dannet et tuttifruttidryss av menneskelig latskap og ubetenksomhet. Plast i havlevende organismer var i seg selv ikke noe nytt. Fenomenet hadde for lengst mistet sin sjokkeffekt, det var bare ett i en evig syklus av skrekkscenarier som journalister med sin begrensede faglige forstand gjorde til motefenomener. Det forandret ikke det faktum at omfanget i dette tilfellet var enormt. Andeskjellene inneholdt så mye plast at det tydet på en ny og konsentrert kilde til forurensing i de øvre vannlagene. Etter doktorgraden hadde Paul presentert disse bifunnene for en kollega ved Havforskningsinstituttet i Tromsø. Torry Stenseth, som kom med en hypotese om at en av de enorme marine søppelhaugene i det nordatlantiske kretsløpet kunne ha unnsluppet flytedikene som holdt dem i sjakk, og fulgt Golfstrømmen og den norske Atlanterhavstrømmen nordover. I så fall ville omfanget være større enn den gigantiske plastsuppen som ble oppdaget utenfor California femti år tidligere.

An InLinkz Link-up


MaddAddam trilogien av Margaret Atwood

14 torsdag jun 2018

Posted by astridterese in Bøker, Dystopi

≈ 6 Comments

Tags

dystopi, flommens år, gartnere, genmanipulasjon, genspleising, maddaddam, Margaret Atwood, oryx og crake, sci-fi, science fiction, sykdom, veganere

Jeg må prøve å skrive noen ord om de tre bøkene Oryx og Crake, Flommens år og MaddAddam av canadiske Margaret Atwood. Men først noen ord om forfatteren. Hun ble født i 1939 og har siden det skrevet 16 romaner (12 av dem er oversatt til norsk), 9 novellesamlinger (2 er oversatt) og 17 diktsamlinger (2 er oversatt). Hun er med andre ord en svært produktiv forfatter. Atwood har fått en mengde priser, og jeg er ikke alene om å synes hun skulle fått Nobels litteraturpris. Jeg har begynt et prosjekt for meg selv der jeg skal prøve å lese hvertfall de viktigste bøkene hennes.

De tre bøkene jeg skal skrive om i dag utgjør den dystopiske trilogien MaddAddam. Dystopi er en undersjanger av science fiction der noe har gått galt og der handlingen er satt til det som blir det motsatte av utopi. Det kan være 3. verdenskrig, en sykdom eller lignende som utsletter det meste av verdens befolkning. De gjenværende må kjempe for å overleve, ikke minst fordi en mengde håndverk har gått tapt. Det er for eksempel ingen urmakere, papirprodusenter, mekanikere og for ikke å snakke om matprodusenter igjen. Så menneskene må tilbake til en form for jordbruk og dyrehold, samt plyndre det som står igjen av bygninger for mat og det nødvendigste av ting vi trenger i hverdagen. En mengde dyreraser har gått tapt, og de finnes flere genspleisede dyr, som lamløver og varskunker. (Det betyr også at det ikke finnes fremtidsmaskiner, romskip eller utenomjordiske karakterer i bøkene.)

I MaddAddam trilogien følger vi flere tidsløp og flere personer, men det er ikke vanskelig å følge vekslingen for alt hører sammen. Av og til får noen mennesker kallenavn slik at du ikke er helt sikker på at alt handler om samme person før i slutten av boken, men det gjør det bare spennende. Handlingen er ikke plassert i en bestemt tid, men verden lider under menneskenes plyndring. Solen brenner, slik at en forstår det er store hull i ozonlaget og det kommer store tordenvær hver ettermiddag. Det mest fremtidsrettede er hvor mye som gjøres ved genmanipulering. For eksempel vokser det menneskehår på sauer (hårfår) som blir festet til hodeskallen på mennesket og gror videre der. Det er flere store selskap som jobber med ulike former for genmodifisering, alt fra å gjøre menneskene vakrere til å skape sykdommer (og i hemmelighet plassere dem i vitaminpiller) for så selge pillene som skal kurere dem. Det er stor forskjell på rik og fattig. De som har fått jobb i de store selskapene, fra sjefer til vaskehjelpen bor i enklaver (som inngjerdede samfunn). Og de fattige, og de som jobber med alt mulig annet, bor på utsiden i det farlige plebland. Farlig fordi det er en veldig høy kriminalitet der.

Vi følger karakterer både på innsiden og på utsiden av enklavene. Noen er født i en enklave og noen har fått jobb der. I Oryx og Crake møter vi Snømann, som er vokter over en gjeng genmanipulerte mennesker. De er meget forskjellige fra oss. De har “løpetid”, innebygget beskyttelse for solen, spiser kun gress og grønne planter, synger med en egen glassklar stemme, kan male som katter for å helbrede hverandre mm. Disse menneskene ble laget av Crake ved hjelp av en gjeng eksperter som ble kidnappet fra andre steder for å jobbe med dette. Men Crake, og partneren hans Oryx døde og det blir opp til Snømann å passe på dem. Han bor nede ved sjøen og har bare det aller nødvendigste for å overleve. Men han skaper en mytologi rundt Oryx og Crake for “crakerne” som han kaller de nye menneskene. I bytte får han fisk de fanger til ham. Den første boken handler og disse få karakterene, men vi får i tilbakeblikk og fortellingene lære om hva som egentlig skjedde og hva som gjør at de er i den situasjonen de er.

I Flommens år møter vi gartnerne. De er en religiøs gruppe med en tro skapt av Adam En. De prøver å ta vare på minnet om alle de utdødde artene og lever et liv som veganere. På taket av bygninger, og i mørke rom dyrker de det de trenger. Alt slags grønnsaker og grøntfôr pluss sopp og honning. Bygningene står i plebland, så de er meget utsatte for de kriminelle. Men samtidig ser folk på dem som skrullinger som ikke har noe verd å stjele. En av dem som er blant gartnerne er Toby. Hun ble reddet fra en mann som virkelig mishandlet henne, og der har gartnerne fått en stor fiende. Så etterhvert blir hun sendt til en enklave for å jobbe der, slik at han ikke skal få tak i henne. I Flommens år følger vi to tidsløp. Nåtiden, som er 25 år etter at verden gikk i stykker, og det året alt gikk galt, som av gartnerne kalles Flommens år. Etterhvert forstår vi enda mer enn det vi gjorde i Oryx og Crake, og det at tinge settes i sin rett omstendighet er en stor drivkraft til å lese vider.

MaddaddamI MaddAddam, som er den siste boken er det fremdeles gartnerne vi følger. Toby er hovedperson og jeg-person. Men samtidig fortelles historien om Zeb. Tobys kjæreste og en viktig person i Flommens år. Hans historie er virkelig spennende. Gartnerne tar seg nå av “crakerne”, i den grad de trenger å bli tatt hånd om. Et samfunn har vokst frem, om et veldig lite samfunn. Alt knyttes sammen i MaddAddam, flere navn og kallenavn blir avslørt og flere sammenhenger satt lys på. I den grad jeg likte noen av bøkene bedre enn de andre var det MaddAddam som var best. Men det betyr ikke at ikke alle tre er fantastisk gode, for det er de.

Jeg elsker virkelig denne trilogien og ofte er det vanskeligst å skrive om bøker som virkelig får bety noe for en. Ordene blir for små og fattige og en kan bare hinte om hva de får bety for en. Men en viktig ting er at dette er bøker også for de som til vanlig ikke leser science fiction. Som sagt inneholder de ikke hverken romskip eller utenomjordiske eller overnaturlige karakterer. Men handler om en fremtid der mennesket aldri lærte å ta vare på jorden de lever på. I alle fall ikke før det er for sent. Genmodifiseringen kan synes ekstrem, men i et etterord til bøkene skriver forfatteren at alle de tingene hun har skrevet om gener allerede finnes. Hun har rådført seg med biologer og forskere, og vi kan de grusomme og utrolige tingene hun beskriver. De er bare ikke “satt ut i livet” men befinner seg i laboratorier rundt om i verden. Vi har heldigvis lover som beskytter oss for det meste av genmanipulering. Men en dag kan det være at de rikt medisinselskapene, eller biologiske universitetene får lov til å prøve ut det de kan. Vi har ingen garantier. På det grunnlaget handler bøkene om en mulig fremtid, om enn om en meget skremmende fremtid.

Smakebit ~ MaddAddam

03 søndag jun 2018

Posted by astridterese in Boktema

≈ 15 Comments

Tags

dystopi, maddaddam, Margaret Atwood

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Jeg er midt i eksamensperioden og får ikke lest så mye skjønnlitterære bøker. På fredag leverte jeg skolebibliotekkunnskap eksamen og nå leser jeg til eksamen i Ex-phil. Men i går unnet jeg meg luksusen av et langt bad og fikk lest ferdig Flommens år. Det betyr at jeg kan begynne på den siste boken i trilogien MaddAddam, som også heter MaddAddam. Jeg har nesten lest bare faglitteratur de siste to ukene. Det vil si at vi også har skjønnlitteratur på pensum, og de bøkene blir lest både flere ganger og mye mer nøye enn jeg vanligvis leser.

Jeg gleder meg til eksamen er ferdig og jeg kan lese akkurat det jeg har lyst til. Listen jeg har lyst til å lese i sommer er lang, og jeg kommer nok ikke gjennom den. Men bare det å kunne gå i bokhylla og plukket ut akkurat det jeg har lyst til er en veldig fin følelse.

Men først en smakebit fra MaddAddam:

MaddAddamDa hun våkner, oppdager hun at et hårfår står og slikker henne på beinet: et rødhåret et med det lange menneskehåret flettet i tynne fletter med hyssingsløyfer på. En nostalgiker blant maddaddamittene har vært på ferde. Hårfåret må ha kommet seg ut av innhengningen de holder dem i.
“Flytt deg,” sier hun og dytter forsiktig til det med foten. Det ser tomt bebreidende på henne – hårfårene er ikke blant de skarpeste – og klaprer ut gjennom døråpningen. Det hadde gjort seg med noen dører her, tenker hun.

An InLinkz Link-up


 

Smakebit ~ Flommens år

06 søndag mai 2018

Posted by astridterese in Boktema

≈ 24 Comments

Tags

dystopi, flommens år, Margaret Atwood, smakebit på søndag

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Denne søndagen er jeg “hjemme” hos mor. Det var konfirmasjon for det yngste tantebarnet mitt på lørdag. Da er det godt å ha noen å bo hos litt nærme og slippe å kjøre hele helgen. Vi var hjemme flere dager og hjalp til med å dekke border dagen før, skrive bordkort, bake kaker osv. Det er mye som skal gjøres rundt slike store selskaper.

Jeg leser den andre boken i MadAddam-trilogien til Margaret Atwood; Flommens år nå. Jeg elsket den første boken; Oryx og Crake, den var virkelig god. Så jeg gledet meg til å begynne på denne. Foreløpig liker jeg denne også veldig godt. Jeg ikke har hatt så mye tid til å lese de siste dagene, (men satser på å ta det igjen når jeg kommer hjem), så smakebiten er fra et av de første kapitlene.

Dette dreide seg ikke om noen vanlig pandemi: Den lot seg ikke tøyle etter noen hundre tusen dødsfall, for så å stanse ved hjelp av bioverktøy og klor. Dette var Den vannløse flommen som gartnerne så ofte hadde advart mot. Den bar alle kjennetegnene: Den fór gjennom luften som på vinger, den åt seg gjennom byene som ild, spredte bakteriebefengte bander, terror og massakre. Lyset gikk over alt, nyhetene var sporadiske: Systemene sviktet etter hvert som deres voktere døde. Alle tegn på totalt sammenbrudd var til stede.

An InLinkz Link-up


Smakebit ~ Oryx og Crake

29 søndag apr 2018

Posted by astridterese in Boktema

≈ 31 Comments

Tags

maddaddam, Margaret Atwood, oryx og crake, smakebit på søndag

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

I går og dagen før var jobb-dager, så i dag er jeg litt sliten. Men heldigvis skal det ikke så mye mer enn en god søndag til for å hente seg inn igjen. Lørdag kveld ble brukt til å se filmen Blade Runner 2049. Men i dag skal jeg lese etikk, og forhåpentligvis litt Oryx og Crake av Margaret Atwood. Det er en trilogi (MaddAddam) jeg har hatt lyst til å lese lenge, men jeg har ikke fått kommet igang før nå.

Smakebiten er fra kapitlet Fuglefløyt:

Selvfølgelig (sa Oryx) var det å være verd penger et slags substitutt for kjærlighet. Kjærlighet var noe alle barn skulle ha, alle mennesker. Aller helst ville hun hatt morens kjærlighet – den kjærligheten hun fremdeles fortsatte å tro på, den kjærligheten som hadde fulgt henne gjennom jungelen i form av en fugl så hun ikke skulle være så veldig redd og ensom – men kjærligheten var ikke til å stole på, den kom og gikk, så det var fint å være verd penger også, for da sørget i hvert fall de som ville tjene penger på deg, for at du ikke fikk nok mat og ikke ble altfor hardt skadet. Dessuten var det mange som hverken fikk kjærlighet eller var verd penger, og en av delene var i hvert fall bedre enn ingenting.

An InLinkz Link-up


Mine Mammut anbefalinger 2018

10 lørdag feb 2018

Posted by astridterese in Bøker

≈ 2 Comments

Tags

alex, bienes historie, blindgang, Camilla Läckberg, Carsten Jenssen, Cilla og Rolf Börjlind, Claire Kendal, clue, de skyldfrie, de søvnløse, den første sten, den syvende demonen, den tredje stemmen, Dikt, du er så lys, Edvard Hoem, Elena Ferrante, Gaute Heivoll, Gro Dahle, Haruki Murakami, hjertet gir seg ikke, Hjorth og Rosenfeld, ikke bestått, Ingar Johnsrud, irène, Jan Mehlum, jeg vet hvor du er, jordmor på jorda, Jørn Lier Horst, kalypso, Kim Leine, krim, kriminalroman, liv ingen andre har levd, løvetemmeren, Maja Lunde, mammut, Margaret Atwood, menn uten kvinner, mors og fars historie, Napoli-kvartett, når det mørkner, operasjon påskelilje, over det kinesiske hav, Øistein Borge, Pierre Lemaitre, roman, roser er røde, Ruth Lillegraven, S. J. Bolton, sigd, slåttekar i himmelen, sommerboken, søster, thriller, to komma åtte sekunder, Tore Renberg, Tove Jansson

Det kan være utfordrende å klare å begrense seg når Mammut-katalogen faller ned i postkassen. Men om jeg er aldri så streng med meg selv når jeg krysser ut det jeg vil kjøpe, så havner det alltid flere bøker i posen når jeg er i bokhandelen. Unnskyldningen min er at jeg handler julegaver på Mammut-salget. Da kan jeg få mye for pengene. For å gi deg noen tips har jeg samlet sammen hvilke bøker jeg anbefaler deg å kjøpe. De fleste av dem har jeg lest, og noen står på min egen liste.

Romaner og fortellinger

Min Mammutavis kommer fra Libris og der har de Bienes historie som spesialtilbud.

Hele boken handler om bier. Vi får tre historier, en fra 1852, en 2007 og en fra 2098. I 1852 følger vi en mann som er lidenskapelig opptatt av naturvitenskap. Han ligger til seng med melankoli, men da han finner ut at han skal bygge en ny type bikube kommer han seg på bena og jobber iherdig. I 2007 møter vi en birøkter som opplever Colony Collapse Disorder som er når hele kuber med bier dør. Dette startet i 2007 og er nå et stort problem og det blir et økonomisk og sosialt problem for hele familien til birøkteren. I 2098 er vi i Kina. Matproduksjonen i verden har kollapset fordi det ikke lenger finnes bier til pollinering. I Kina har de laget et system hvor mennesker pollinerer og de klarer på den måten å produsere mat. Vi møter en av disse menneskene og hennes familie.

Jeg elsket denne boken. Alle de tre historiene var interessante og spennende og Lunde skriver denne boken på en måte som gjør at man blir involvert. Man bryr seg om at biene blir borte og blir våken for hva dette betyr. Samtidig som man nyter historien som en historie.

Selv skal jeg kjøpe Hjertet gir seg ikke av Margaret Atwood. Hun er en av mine favorittforfattere, og den siste boken i Elena Ferrantes Napoli-kvartett. Det er en serie jeg enda ikke har lest, men nå når jeg får alle fire bøkene i hus skal jeg sette i gang.

De skyldfrie av Gaute Heivoll er også en bok jeg gleder meg til. Jeg har lest de fleste av hans bøker, som for eksempel Over det kinesiske hav, som også er med på Mammut-salget.

Over det kinesiske hav handler om en familie som bygde seg et hjem på Sørlandet og som der tok inn psykisk utviklingshemmede og/eller psykiatriske pasienter i forpleining i årene etter 1945. Foreldrene i historien har jobbet på Dikemark sykehus i Oslo, men draget til landsbygda ble for stort og de dro tilbake til Sørlandet. Der bygget de et stort hus på hjemmegarden. Et hus der det var det plass til å ta inn pasienter. Synsvinkelen vår er sønnen i huset. I rammefortellingen er han tilbake for å rydde huset etter at moren er død, og han ser tilbake på hva han husket fra oppveksten. I huset, sammen med familien, bodde fem søsken fra Stavanger. De var mer eller mindre utviklingshemmede og holt seg stort sett for seg selv på rommet de disponerte på loftet. Den ene søsteren, Ingrid, var imidlertid på alder med hovedpersonen og ofte med ut for å leke. Sammen med dem bodde onkel Josef, som var morens onkel. Han hadde falt av en vogn og slått hodet. Matiassen og Jensen bor der og, dem får vi ikke vite så mye om. Men de er likevel levende beskrevet.

Dette er en vakker bok, en sår og øm og kjærlighetsfull bok. Tenk at det faktisk fantes slike mennesker, slike selvoppofrende og kjærlighetsfylte mennesker som ga verdi til det som i manges øyne ble sett på som noe uten verdi. Det er glimt av det i boken. Mennesker som stimler sammen for å glo og gutter som mobber og ler på bussen. Men stort sett er ikke menneskene i denne boken slik. Vi blir kjent med dem, glad i dem, og vil gjerne høre hele deres historie.

Edvard Hoem er en annen forfatter som skriver virkelig fine historier. Han har tatt for seg slektninger, først i Norge og så i Amerika i tilsammen seks bøker. På Mammut finner du Bror din på prærien og Land ingen har sett, som jeg ikke har lest. Men i tillegg anbefaler jeg resten av bøkene; Mors og fars historie, Jordmor på jorda og Slåttekar i himmelen. (I fjor kom også Liv ingen andre har levd).

Sommerboken av Tove Jansson er en klassiker som jeg har lyst til å lese hver sommer. Det er en bitteliten, men fantastisk bok. Carsten Jenssens Den første sten har jeg allerede kjøpt, men ikke lest. Den har jeg imidlertid hørt så mye bra om at jeg anbefaler den og.

Jeg vet hvor du er av Claire Kendall er den beste thrilleren jeg leste i fjor. Hovedpersonen i romanen er Clarissa. Hun er helt nylig blitt alene og jobber på universitetet i administrasjonen. En av hennes kolleger, Rafe, følger etter henne, sender henne ting og ringer hele tiden. Vi kommer inn i handlingen etter at Rafe har dopet og voldtatt Clarissa, og etter hun har fått tak i brosjyrer om hva du gjør når du har fått en stalker. Hun er valgt ut til jurytjeneste, og er glad for at hun skal være hele dagen i retten og ikke på kontoret der også Rafe er. Hun er en sterk dame som har bestemt seg for å ta tilbake livet sitt. Men æsj så creepy det er når Rafe følger etter henne og gjør ulike ting jeg ikke skal avsløre her. Det er noe med måten Kendal skriver på som virkelig kom under huden på meg.

Denne anbefales. Jeg vet der er flere som meg som gjerne vil at thrillere skal være mer skremmende i hele historien. (Som leste Casino-grøssere da de var på moten og virkelig ble skremt!) Men det er også det at Clarissa er sterk, selv om hun ikke føler det slik selv, og at hun tar tak i ting som gjør boken så bra. Et eksempel til etterfølgelse om du noen gang skulle havne i en slik situasjon – i alle fall i delen om å involvere politiet.

De søvnløse av Kim Leine er en annen av romanene jeg anbefaler. Den er en dystopi fra 2015 og handlingen er lagt til Grønland. Det de-sovnloseraser en krig i Europa og i en fredelig liten bygd på Grønland ligger det et sykehus hvor handlingen utspiller seg. Solen går ikke lenger ned og dette er vanskelig for flere å leve med. Synsvinkelen i denne romanen, som bare dekker et døgn, er spesiell idet at den gis videre fra person til person. Enten ved personlig kontakt eller ved mail, telefon og så videre. Til sammen hopper den mellom 25 personer. Det er kjærlighet her, spenninger, en psykotisk mann som stikker av, en 75 år gammel lege som drar etter ham. En kone, en elskerinne med mer.

Menn uten kvinner er av Haruki Murakami. En fantastisk forfatter og også en favoritt. (Jeg kan ikke forstå at han ikke får Nobelprisen i litteratur snart!) Menn uten kvinner har jeg ikke skrevet om, men den er lest. Det er en novellesamling, som Murakami skriver mange av. I et intervju har han sagt at han skriver noveller mellom hver roman.

Tore Renbergs Du er så lys må absolutt med på listen. Hovedpersonen beskriver seg selv som enkel og ser opp til kona si som er den viktigste i livet hans. Hun er rektor og stor forkjemper for at religion ikke skal blandes inn i skole eller samfunn. Hun er effektiv og arbeidsom, og han tasser etter henne og er redd hun skal miste respekten for han.

Men jeg glemmer helt å si at denne romanen er på nynorsk. Og et nydelig nynorsk og. Slik at språket nærmer seg poesien samtidig som det er direkte og nakent. Han går rett på personene og beskriver dem slik de er. Både fysisk og psykisk. Men vi ser hovedpersonens syn på hvem og hva de er, og spørsmålet er da om han noen ganger tar feil?

Dikt

Av diktsamlinger må jeg absolutt ta med Søster av Gro Dahle og Sigd av Ruth Lillegraven. De er begge to virkelig flotte diktsamlinger, om på en ganske forskjellig måte.

Mord og mysterier

Jeg leser krim hver kveld og det utgjør opptil 50 krimbøker i året. Det betyr at jeg har lest en stor haug, men også at det er bøker jeg sjelden skriver om. Så her er det ikke så fullt mange linker. Men jeg anbefaler alle krimbøkene til Jørn Lier-Horst. Han er en flott forfatter som skriver bøker både for barn og voksne. På hvert sitt nivå er bøkene virkelig spennende og engasjerende. Under fanen Mord og mysterier i Mammut-avisen finner du Når det mørkner og Blindgang. Og under fanen Leselyst og leseglede, barneboken Operasjon Påskelilje til 5-8 år og Clue 1-4 og Clue 5-8 til 8-12 år.

Jeg liker godt bøkene til Camilla Läckberg og Løvetemmeren står ikke tilbake for noe av dem.

Det forsvinner jenter sør-øst i Sverige. Den siste av dem, Veronica, forsvant fra Fjällbacka og etter flere måneder har ikke politiet funnet ut noen ting. Så dukker Veronica opp igjen, men blir påkjørt av en bil og dør av skadene. Ved obduksjonen oppdager de at hun er grovt mishandlet (så grovt at det var vanskelig å lese om). Erica er i gang med en ny bok, denne gangen om Laila som drepte mannen sin og som holdt datteren lenket fast i kjelleren. Laila er på institusjon/fengsel og tar imot Ericas besøk uten å ville snakke om hva som skjedde. Patrik og resten av politistasjonen ved Tanumshede finner ut at de vil koordinere alle politistasjonene som etterforsker en forsvunnen jente, og Erica klarer ikke å la Patriks sak ligge uten å prøve å hjelpe. Så som vanlig blander Erica seg opp i politiets arbeid.

Som vanlig, når jeg får en ekstra god kriminalroman mellom hendene så går det ut over nattesøvnen. Jeg leser krim på sengen, og dette ble tre meget sene kvelder (netter) før jeg var så trøtt at jeg ikke kunne fortsette. Men Løvetemmeren er fryktelig vanskelig å legge fra seg, så nå er du advart. Den er så spennende at du bare må lese en side til, og en til. Den er skummel, interessant, levende og opprivende. Og meget, meget god

Av andre krimforfattere jeg liker er forfatterparet Cilla og Rolf Börjlind med Den tredje stemmen og også forfatterparet Hjorth og Rosenfeld som skriver fantastiske krimbøker. Det er boken Ikke bestått av dem som er med på salget. I tillegg liker jeg veldig godt S.J. Bolton som skriver skikkelige thrillere. Boken hennes er Roser er røde.
Den syvende demonen av Øistein Borge, Alex og Irene av Pierre Lemaitre og To komma åtte sekunder av Jan Mehlum er også bøker jeg har kost meg med. Spesielt må jeg likevel nevne Kalypso av Ingar Johnsrud. Den er meget bra.

Kalypso av Ingar Johnsrud leverer virkelig. Johnsrud har skrevet to bøker om Fredrik Beier og Kafa Iqbal, den første het Wienerbrorskapet. Jeg vil påstå at begge to er noe av den beste krimlitteraturen jeg har lest. Dette er en oppegående, voksen og intelligent skrevet bok, med et utrolig høyt spenningsnivå. Jeg vil anbefale deg å begynne med den første boken, rett og slett fordi du da får bli kjent med karakterene, og fordi du forstår litt bedre hvorfor Fredrik Beier i denne boken våkner og ikke vet hva som skjedde kvelden før – har han muligvis prøvd å ta livet av seg?

Men selve krimsaken kan stå alene, hvis du først og fremst er interessert i å løse den. Beier blir sykemeldt men klarer ikke å holde seg unna da det dukker opp to lik i Oslo. I utgangspunktet har de ikke noe felles, men de oppdager at det ligger noe i fortiden som binder dem sammen. Samtidig er det en narkoman som bruker ekstremt med vold og kaller seg Kain. Finnes det også en Abel? Som i den første boken vever Johnsrud sammen en rekke historier slik at du hopper fra den ene til den andre mens du leser. Det er ikke mange som klarer å holde på spenningen når det veksler slik. Men det klarer Johnsrud.

Jeg fant noen andre bloggere som anbefaler hvilke bøker du bør kjøpe, så du finner flere tips hos:

  • overtenking.net
  • Ellikens bokhylle
  • Rose-Maries film- og litteraturblogg
  • My first, my last, my everything
  • Lukten av trykksverte
← Older posts
januar 2021
M T O T F L S
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031
« des    

Jeg leser nå

Guds kvern maler langsomt

Sengelektyre

Tro meg når jeg lyver

E-bok

Odd one out

Lydbok

Fool Moon

Mitt lesemål

2021 Reading Challenge

2021 Reading Challenge
Astrid Terese has
read 18 books toward
her goal of
250 books.
hide

18 of 250 (7%)
view books

Tegneserier

16 / 30 tegneserier. 53% done!

Ebøker

3 / 30 ebøker. 10% done!

1001-bøker

3 / 12 1001-bøker. 25% done!

Lydbøker

0 / 5 lydbøker. 0% done!

Bøker fra egen hylle

1 / 12 bøker. 8% done!

my read shelf:
Astrid Terese's book recommendations, liked quotes, book clubs, book trivia, book lists (read shelf)

Betraktninger på Facebook

Følg oss

  • Instagram
  • Facebook
  • Goodreads
  • Twitter
  • Pinterest
  • Google
  • E-post

Blogger jeg følger

RSS Agusta skriver

  • Dag 108 En dag nesten uten ord

RSS Artemisas verden

  • Kort om 3 spennende og gode bøker: Det siste livet av Mohlin & Nystrøm, Katalog over mine menn av Helene Uri, Djevelens yngel av Myriam H. Bjerkli.

RSS Bentebing’s weblog

  • Elastico; når du må tape alt for å vinne

RSS Bjørnebok

  • Geir Tangen – Vargtimen

RSS BokBloggBerit

  • Oppsummering desember 20

RSS Boktanker

  • Leseåret 2020

RSS Bøker, bibliotek og annet babbel

  • Det står skrevet...

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Ebokhylla mi

  • The Murderbot Diaries av Martha Wells

RSS Elikkens bokhylle

  • Folketellingen 1920

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Landet med den kalde solen av Olaf Havnes

RSS I bokhylla

  • Tusenårsriket av Tonny Gulløv - macho og humoristisk vikingbok

RSS I Ninas bokverden

  • «Kattenapperen» av Endre Lund Eriksen og

RSS Jeg leser

  • Mrs Dalloway ~ Virginia Woolf

RSS Kleppanrova

  • Marta Breen "Hvordan bli (en skandinavisk) Feminist"

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Litt som oss (fakta og funderinger om grisen)

RSS Leselukke

  • En annen sol - sterke dikt om sorg, kjærleik og trass

RSS Min bok- og maleblogg

  • Arnulf Øverland: Jeg gikk i rosengården (Kjærlighetsdikt) Artemisias diktutfordring januar 2021

RSS Moshonista

  • 2021: UKE 2

RSS My first, my last, my everything

  • 3 x Little Black Black Classics | Boccaccio, Hopkins og islendingesaga

RSS Så rart

  • Norsk fra bokhøsten

RSS Tine sin blogg

  • Den fremmede av Jacques Ferrandez - tegneserie etter en roman av Albert Camus

RSS Tones bokmerke

  • Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping av Haruki Murakami, mest interessant er Murakamis betraktninger om litteratur

RSS Tulleruska’s World

  • En verdig bok om døden

RSS Ågots bokblogg

  • Margaret Skjelbred: Mors bok
bokblogger

Profile for englene

Siste kommentarer

  • Villa Frejas bokblogg til Smakebit ~ Hittebarnet
  • Åsa til Smakebit ~ Hittebarnet
  • Augusta til Smakebit ~ Hittebarnet
  • Paula Merio til Smakebit ~ Hittebarnet
  • bokdamen til Smakebit ~ Hittebarnet

Besøkende

Flag Counter

Topp @ BareBlogg.noTopp @ BareBlogg.no

Blopp.no

Abonner via epost



Created by Webfish.

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org
Personvern & cookies: Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke dette nettstedet aksepterer du dette.
For å finne ut mer, inkludert hvordan kontrollere cookies, se her: Cookie-erklæring

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder boken på vent Boktema bøker Charles Dickens det mørke tårn Dikt Douglas Adams dystopi england familie fantasy favorittforfatter Haruki Murakami Humor japan journalist-krim jul kjærlighet krim kriminalroman krim lest i 2012 krim lest i 2013 musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie thriller ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.

Vi bruker cookies på våre nettsider. Dette handler, som du kanskje allerede har skjønt, ikke om søte småkaker – et mer beskrivende norsk ord for cookies er informasjonskapsler. En cookie er en liten tekstfil som lagres på nettleseren din når du besøker våre nettsider. Fortsetter du å surfe på våre sider, regner vi med at dette er OK for deg.Ok