• Bøker i minnebanken
    • 2025
    • 2024
    • 2023
    • 2022
    • 2021
    • 2020
    • 2019
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Tag Archives: Maja Lunde

Smakebit ~ Blå

07 søndag jun 2020

Posted by astridterese in Ukategorisert

≈ 30 Comments

Tags

blå, klima, Maja Lunde, smakebit på søndag

Smakebit på søndagGod søndag! I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

Jeg føler meg heldigvis bedre enn i sist uke og er mer klar for å skrive på bloggen. Selv om mai ble en måned der jeg leste veldig lite og skrev enda mindre. Men jeg synes det er viktig at det er helt greit Hvis lesing eller skriving blir noe jeg MÅ, så tror jeg at det er best å slutte. Samtidig så får disse smakebit-innleggene meg til å åpne pc-en og det er godt med et lite spark bak.

Jeg har ikke lest så mye siden sist, men jeg har begynt på Blå av Maja Lunde. Jeg har lest Bienes historie, som er den første boken i Klimakvartetten, og så er Blå bok 2. Den tredje boken heter Przewalskis hest, og den fjerde er ikke gitt ut enda. Bienes historie handler om at biene forsvinner, Blå handler om vann og mennesker som blir flyktninger fordi vannet som forsvinner og Przewalskis hest handler om verdens eneste egentlige villhester, og at de bare lever igjen i noen få dyrehager. (Jeg vet ikke hva den fjerde skal handle om). Alle bøkene har parallelle historier men holder seg innen et tema.

Smakebiten er om en mann som har flyktet sammen med familien sin, men de kom bort fra hverandre og nå har han bare den lille datteren sin med seg:

BlåLou tviholdt i meg mens vi gikk fra Røde Kors til Hall 4. Den klissete, lille hånda slapp meg ikke. Hadde ikke sluppet siden vi dro hjemmefra, kjentes det som.Hun protesterte aldri på noe, gjorde alt jeg sa, og slapp ikke.
Å være aleine med en unge er som å være halvannet menneske. Helt annerledes enn å være aleine med en kjæreste. En kjæreste er like stor som deg, i hvert fall nesten. Hun kan passe på å stille sulten selv. Få nok å drikke. Skifte undertøy. Hun kan holde deg, holde deg fast sånn at hun holder deg oppe. Hun kan ta halve vekta. Sammen med en unge er det alltid du som holder.

 

Tanker fra første dag på Kapittel

20 fredag sep 2019

Posted by astridterese in Betraktninger

≈ 7 Comments

Tags

akademiker, alderdom, arbeiderklasse, Bjørn Hatterud, global oppvarming, Guro Hoftun, handikapp, Heidi Marie Vestrheim, heim, hester, ingen tid å miste, Jan Grue, jeg lever et liv som ligner deres, Johan B. Mjønes, klassebakgrunn, klima, kommunikasjon, kroppsarbeider, Maja Lunde, middelklasse, mot normalt, przewalskis hest, språk, Tore Renberg

Torsdag 19.11, det vil si i går, var jeg nesten hele dagen på Sølvberget i Stavanger for å få med meg forfattere snakke om bøkene sine. I tillegg var noen av programpostene vinklet mot kropp, fordi det er det som er overskriften på årets Kapittel. Det er flere bokbloggere som synes det er fint å få med seg disse arrangementene, så innimellom slagene drakk vi kaffe sammen og pratet om alt mulig. Også blogg og bøker.

Det første jeg ville få med meg var Jan Grue og Bjørn Hatterud i samtale med Heidi Marie Vestrheim. Jan Grue har skrevet boken Jeg lever et liv som ligner deres og Bjørn Hatterud en pamflett som heter Mot normalt. Begge beskriver livet som handikappet. Denne samtalen var vinklet mot hvordan språk og klassebakgrunn påvirker synet på kropp og annerledeshet. Grue og Hatterud kommer fra to ulike klasser; Grue fra akademikere og middelklasse og Hatterud fra arbeiderklasse og kroppsarbeid. For Grue var det ikke vanskelig å pense inn på et akademisk spor og utdannelse (selv om det ikke var så enkelt som jeg får det til å høres nå). Men for Hatterud, som var omgitt av folk med arbeid der de hadde bruk for en frisk kropp, ikke så noen annen mulighet enn uføretrygd. Senere har han studert på universitetet og fått erfare hvordan det har innflytelse på språket han snakker med helsevesenet og ikke minst hvordan det endrer synet helsevesenet har på ham.

Grue beskriver å være «innafor» i den akademiske middelklassen, men likevel ikke helt, på grunn av handikap og rullestol. Han snakker om samfunnets forventninger og brytningen mellom det og hva han har oppnådd. Han er professor og familiefar, noe det ikke var gitt at han vill oppnå, men som likevel var enklere for han som kommer fra en akademikerfamilie enn det ville være for en utenforstående handikappet person. Hatterud er fra Ringsaker i Brumunddal og forteller at det er den kommunen som har lavest gjennomsnittlig utdannelsenivå. Han var omgitt av bilmekanikere og barnepleiere og så først ikke selv at han hadde noen mulighet til å komme i jobb. Nå er han uføretrygdet og aktiv innen kulturfeltet – et «arbeidsområde» der det er en høy andel uføretrygdede – dvs kunstnere, musikere o.l.

Begge to snakker om hvordan språket bestemmer hvordan man blir behandlet i helsevesenet. Fra diagnoser man får til mulighet til å treffe overleger. De har begge opplevd at når de kan snakke samme språk som legene så blir det flere ressurser tilgjengelig. Noe som er fryktelig skremmende. Ikke minst spiller språket inn på hva du får gjennom NAV, og måten de ansatte på NAV møter en på. En får dårligere hjelp hvis en har en bakgrunn. Det vil si en bakgrunn fra arbeiderklasse og uten akademisk, eller hvertfall oppegående og intelligent, språk. Jeg fikk mange tanker i hodet etter denne samtalen. Det var et sterkt møte med de to forfatterne og det de delte om bakgrunn og motgang. Jeg anbefaler sterkt Jeg lever et liv som ligner deres og Mot normalt.

Det neste jeg fikk med meg var Maja Lundes ord om den nyeste boken hennes, Przewalskis hest, som kom ut denne uken. Dette er den tredje boken i Lundes Klima-kvartett. Det vil si at bøkene er orientert mot klimautfordringer og at det blir til sammen fire bøker. De to første er Bienes historie fra 2015 og Blå fra 2017. Bienes historie var tredelt og handlet om bier i fortid, nåtid og fremtid. Mens Blå er todelt og handler om havet, eller vann, i nåtid og fremtid. Przewalskis hest er tredelt og handler om en spesiell rase hester i fortid, nåtid og fremtid.

Lunde ble stilt spørsmål om hva hun tenkte når hun valgte en tittel ingen kan uttale. Hun forteller at hun introduserte den forsiktig for forlaget et helt år før, og at de ikke var noe begeistret. Det førte til at Lunde foreslo hele 30 andre titler, før de ble enige om at det kanskje var en god ide å kalle opp boken etter hestene som er en av hovedfortellingen. Et annet viktig tema i boken er menneskedyret, og det at vi ikke må glemme at vi også er et dyr. Lunde stiller spørsmål som; Hvordan har vi mennesker påvirket andre arter på jorda? Hva er forskjellene på oss og dyrene? Har vi noen mulighet til å rette opp våre feil? Og hva skal til for at vi alle skal overleve?

Jeg var også å hørte Tore Renberg og Johan B. Mjønes snakke med Guro Hoftun under overskriften «Når tiden renner ut». Renberg har nettopp gitt ut bok om den eldre kvinnen Edel og datteren hennes Tove, som heter Ingen tid å miste. Mens Mjønes har skrevet om Jørgen Heim som ligger for døden og det siste døgnet av livet hans i boken Heim. Hoftun er i tillegg snart klar med en sakprosa om alderdom (kommer i oktober). Jeg må nevne at begge forfatterne leste fra bøkene sine, det vil si at Renberg resiterte sin del. Jeg har hørt han før resitere fra en annen av bøkene sine og er like imponert hver gang. Han må kunne enorme mengder med tekst utenat.

Hoftun påpeker både likheter og forskjeller i bøkene. Før det første kan Mjønes bok oppleves klaustrofobisk i det at hovedpersonen har mistet evnen til å kommunisere og ligger på sykehjemmet i store smerter og venter på døden. Mens Edel i Renbergs bok gir oss et kikkeraktig perspektiv inn på en kvinne som tar stor plass og som kommuniserer både sterkt og gjerne litt på bekostning av andre. De tre snakker sammen om det å bli gammel, om det å pensjonere seg og hva en skal bruke tiden til etter at arbeidshverdagen er over. I den forbindelsen forteller Hoftun noe som sjokkerte meg. Hun forteller at den høyeste selvmordsraten finner man hos menn over 80 år og at 1 av 5 som tar livet av seg er over 65. Det er skremmende tall. Hoftun forklarer det med at en mister alt som har vært viktig. Først jobb når man blir pensjonist, så bevegelsefrihet og mulighet til å bestemme over seg selv, helt frem til selv intimstell. I denne prosessen med å miste er det altså mange som velger å avslutte livet.

Jeg har ikke lest Heim, men det skal jeg gjøre. Mjønes har erfaring som pleieassistent og bruker det i boken sin. Han sier han gjerne ville ha fortsatt å jobbe med eldre, hvis ikke det var så fryktelig dårlig betalt. Jeg har lest Ingen tid å miste og syntes den var veldig bra. Renberg forteller at autoriteten hans i det å skrive om en eldre dame kommer fra brevene han fikk fra sin mormor. Han brevskrev med henne i 11 år og fant tilbake til hvordan hun var og hvordan vi snakket og hva vi snakket om på 90-tallet gjennom brevene. Selv om romanen ikke handler om mormoren hans.

På kvelden fikk jeg med meg litt av forlagsmøtet til Gyldendal der de presenterte høstens bøker, men det er en annen historie.

Kapittel 2019

18 onsdag sep 2019

Posted by astridterese in Betraktninger

≈ 2 Comments

Tags

Agnes Ravatn, bienes historie, Birger Emanuelsen, Bjørn Hatterud, blå, bokblogger, bokbloggere, det sara skjuler, heim, ingen tid å miste, Jan Grue, jeg lever et liv som ligner deres, jeg skal beskytte deg, Johan B. Mjønes, kapittel, kapittel19, Kathrine Nedrejord, Kinderwhore, Maja Lunde, mamma er trygda, Maria Kjos Fonn, Mímir Kristjánsson, Monica Isakstuen, mot normalt, przewalskis hest, rase, sølvberget, stavanger, Tore Renberg, verda er ein skandale

I dag begynner Kapittel på Sølvberget i Stavanger, og jeg har lest programmet flere ganger for å velge ut hva jeg vil være med på. Jeg skulle fryktelig gjerne vært der i dag og hørt Jan Gruen på arrangementet Jeg lever et liv som ligner deres. Det er Jan Gruen i samtale med Karin Haugen. For ikke å snakke om Jo Nesbø i samtale med Guttorm Andreasen. Men jeg kan ikke komme meg til Stavanger før i morgen.

Resten av uken er også spekket med gode programposter. Jeg har valgt ut noen få som jeg helt sikkert skal være med på, og så tenker jeg å se hva mer jeg kan få med meg underveis. Flere bokbloggere skal møtes i Stavanger denne helgen, det blir veldig hyggelig. Det er lenge siden jeg har møtt mange av dem. Bloggerne vil helt sikkert skrive om arrangement de er med på, så det burde være mulig å få rapporter fra mye av det som foregår i Stavanger denne uken.

Torsdag

12.00 Kinosal 5: Bokprat: Mamma er trygda
Det jeg helt sikkert skal få med meg er Mimír Kristjánsson. Han har skrevet den meget sterke boken Mamma er trygda. Selv er han politiker før Rødt i Stavanger noe som skinner gjennom i teksten. Han skriver om moren sin, hun har hatt kreft i 20 år og er derfor uføretrygdet. Men boken handler også om hvordan det er å være syk over lenger tid, forholdet til leger og sykehus og viktigst av alt; forholdet til NAV. For hvordan er det egentlig å være syk og uføretrygdet? Ligner det på det oppkonstruerte bildet man har av navere, eller er virkeligheten en helt annen? Jeg har lest boken, og også fått høre han snakke om den på et arrangement av forlaget. Så jeg ser virkelig frem til å få gå litt dypere inn i teksten og håper han vil si noe om hvordan man kan endre det kollektive bildet av en som får pengene sine fra NAV.

13.00 Salongen, 4. etasje: Kropp og klasse
Jeg har også lest boken Jeg lever et liv som ligner deres av Jan Grue. Han skal snakke med forfatteren Bjørn Hatterud, og Heidi Marie Vestrheim, om kropp og klassebakgrunn. I Kapittelprogrammet spesifiserer de det til; Hvordan påvirker språk og klassebakgrunnen synet vårt på kropp og annerledeshet. Grue har skrevet en bok om egen kropp og om det å være handikappet i det norske samfunnet. Han er professor og opplevde at endel så ned på hva han kunne klare, som satt i rullestol, i løpet av skolegang og studier. Jeg vil også lese Bjørn Hatteruds bok Mot normalt. Hatterud er også funksjonshemmet og har opplevd mobbing på grunn av det.

15.00 Kinosal 1: Przewalskis hest
Maja Lundes siste bok i kvartetten som startet med Bienes historie kom ut denne uken. Boken heter Przewalskis hest og Lunde skal selv snakke om den med Brita Strand Rangnes. Jeg har ikke nådd å lese den, men har lest Bienes historie og bok to; Blå. Jeg liker virkelig godt Lundes fiksjonsunivers, hun er meget dyktig i å skape en verden man tror på. Bøkene kalles en klima-kvartett fordi de handler om klima og miljøvern. I den første boken fikk vi for eksempel lese en historie om hva som ville skje hvis biene forsvant. Og i Blå følger vi flyktninger som drar fra et Sør-Europa som har tørket ut på grunn av global oppvarming.

17.00 Kinosal 6: Når tiden renner ut
Tore Renberg er en av mine favorittforfattere. Det er jeg nok ikke alene om i Rogaland. Han ga nettopp ut romanen Ingen tid å miste, en roman om en eldre kvinne og datteren hennes. De møtes hver onsdag i det som er de siste årene av morens liv. Den romanen har jeg også lest, og ser frem til å høre Renberg si noe om tankene hans bak fortellingen. Han skal snakke med forfatteren Johan B. Mjønes, som jeg ikke kjenner forfatterskapet til, utover at han ga ut romanen Heim i fjor, og Guro Hoftun.

Fredag

På fredagen skal bokbloggerne møtes på Bøker og Børst i kveldstimene, så jeg får nok ikke til å starte dagen like tidlig som på torsdagen. Men skulle jeg komme meg innover tidligere enn forventet, så håper jeg å få hørt Kjartan Fløgstad kl 12.00

14.00 Salongen, 4. etasje: Verda er ein skandale
Men det jeg virkelig må få med meg et Agnes Ravatn som snakker med Peter Strassegger om forfatterskapet og livet på landet. Ravatn har flyttet til Valevåg. Og selv om hun er fra området (Ølen), må det være en stor overgang fra Oslo. Jeg liker virkelig godt bøkene til Ravatn, og gleder meg til å lese den siste; De sju dørene. Fugletribunalet er nok kanskje den boka jeg har likt best. Den så jeg også som teaterstykke i Oslo. Men Verda er ein skandale, som handler om livet på landet, er også veldig god.

16.00 Kinosal 6: Kropp og overgrep
Maria Kjos Fonn, som har skrevet boken Kinderwhore og Kathrine Nedrejord, som har skrevet ungdomsromanen Det Sara skjuler, skal snakke med Susanne Kaluza om kropp og overgrep. Spesifisert i Kapittelprogrammet; om hvordan man lever videre etter overgrep. Begge forfatterne har kommet med sterke bøker der unge jenter opplever voldtekt og jeg ser frem til å høre hvordan de har satt seg inn i materialet de har skrevet om. Og hvordan de ser for seg karakterene skulle greie å gå videre.

18.00 Salongen, 4. etasje: Beskyttelse til besvær
Jeg har lest Birger Emanuelsens Jeg skal beskytte deg, der hovedpersonen går svært langt i å ville beskytte sønnen sin. Monica Isakstuen ga i år ut romanen Rase, og felles for de to bøkene er et ukontrollert sinne hos hovedpersonen. Men også dette å ville beskytte barna utover det som kanskje vil kalles normalt. De to skal ha en samtale om dette med Espen Røsbak

Lørdag

Jeg har ikke fått planlagd lørdagen enda, for da er det møte med bokbloggere og muligens en tur til Løvås bruktbu som står på programmet. Men jeg håper å få med meg hvertfall ett par arrangementer innimellom.

12.00 Mellombels ølstove, Bryne: Verda er ein skandale
Og så vil jeg bare fortelle de som kanskje ikke får med seg Agnes Ravatn i Stavanger, så tar hun turen til Bryne, og har den samme samtalen med Peter Strassegger på Melombels ølstove klokken 12.

Mine Mammut anbefalinger 2018

10 lørdag feb 2018

Posted by astridterese in Bøker

≈ 2 Comments

Tags

alex, bienes historie, blindgang, Camilla Läckberg, Carsten Jenssen, Cilla og Rolf Börjlind, Claire Kendal, clue, de skyldfrie, de søvnløse, den første sten, den syvende demonen, den tredje stemmen, Dikt, du er så lys, Edvard Hoem, Elena Ferrante, Gaute Heivoll, Gro Dahle, Haruki Murakami, hjertet gir seg ikke, Hjorth og Rosenfeld, ikke bestått, Ingar Johnsrud, irène, Jan Mehlum, jeg vet hvor du er, jordmor på jorda, Jørn Lier Horst, kalypso, Kim Leine, krim, kriminalroman, liv ingen andre har levd, løvetemmeren, Maja Lunde, mammut, Margaret Atwood, menn uten kvinner, mors og fars historie, Napoli-kvartett, når det mørkner, operasjon påskelilje, over det kinesiske hav, Øistein Borge, Pierre Lemaitre, roman, roser er røde, Ruth Lillegraven, S. J. Bolton, sigd, slåttekar i himmelen, sommerboken, søster, thriller, to komma åtte sekunder, Tore Renberg, Tove Jansson

Det kan være utfordrende å klare å begrense seg når Mammut-katalogen faller ned i postkassen. Men om jeg er aldri så streng med meg selv når jeg krysser ut det jeg vil kjøpe, så havner det alltid flere bøker i posen når jeg er i bokhandelen. Unnskyldningen min er at jeg handler julegaver på Mammut-salget. Da kan jeg få mye for pengene. For å gi deg noen tips har jeg samlet sammen hvilke bøker jeg anbefaler deg å kjøpe. De fleste av dem har jeg lest, og noen står på min egen liste.

Romaner og fortellinger

Min Mammutavis kommer fra Libris og der har de Bienes historie som spesialtilbud.

Hele boken handler om bier. Vi får tre historier, en fra 1852, en 2007 og en fra 2098. I 1852 følger vi en mann som er lidenskapelig opptatt av naturvitenskap. Han ligger til seng med melankoli, men da han finner ut at han skal bygge en ny type bikube kommer han seg på bena og jobber iherdig. I 2007 møter vi en birøkter som opplever Colony Collapse Disorder som er når hele kuber med bier dør. Dette startet i 2007 og er nå et stort problem og det blir et økonomisk og sosialt problem for hele familien til birøkteren. I 2098 er vi i Kina. Matproduksjonen i verden har kollapset fordi det ikke lenger finnes bier til pollinering. I Kina har de laget et system hvor mennesker pollinerer og de klarer på den måten å produsere mat. Vi møter en av disse menneskene og hennes familie.

Jeg elsket denne boken. Alle de tre historiene var interessante og spennende og Lunde skriver denne boken på en måte som gjør at man blir involvert. Man bryr seg om at biene blir borte og blir våken for hva dette betyr. Samtidig som man nyter historien som en historie.

Selv skal jeg kjøpe Hjertet gir seg ikke av Margaret Atwood. Hun er en av mine favorittforfattere, og den siste boken i Elena Ferrantes Napoli-kvartett. Det er en serie jeg enda ikke har lest, men nå når jeg får alle fire bøkene i hus skal jeg sette i gang.

De skyldfrie av Gaute Heivoll er også en bok jeg gleder meg til. Jeg har lest de fleste av hans bøker, som for eksempel Over det kinesiske hav, som også er med på Mammut-salget.

Over det kinesiske hav handler om en familie som bygde seg et hjem på Sørlandet og som der tok inn psykisk utviklingshemmede og/eller psykiatriske pasienter i forpleining i årene etter 1945. Foreldrene i historien har jobbet på Dikemark sykehus i Oslo, men draget til landsbygda ble for stort og de dro tilbake til Sørlandet. Der bygget de et stort hus på hjemmegarden. Et hus der det var det plass til å ta inn pasienter. Synsvinkelen vår er sønnen i huset. I rammefortellingen er han tilbake for å rydde huset etter at moren er død, og han ser tilbake på hva han husket fra oppveksten. I huset, sammen med familien, bodde fem søsken fra Stavanger. De var mer eller mindre utviklingshemmede og holt seg stort sett for seg selv på rommet de disponerte på loftet. Den ene søsteren, Ingrid, var imidlertid på alder med hovedpersonen og ofte med ut for å leke. Sammen med dem bodde onkel Josef, som var morens onkel. Han hadde falt av en vogn og slått hodet. Matiassen og Jensen bor der og, dem får vi ikke vite så mye om. Men de er likevel levende beskrevet.

Dette er en vakker bok, en sår og øm og kjærlighetsfull bok. Tenk at det faktisk fantes slike mennesker, slike selvoppofrende og kjærlighetsfylte mennesker som ga verdi til det som i manges øyne ble sett på som noe uten verdi. Det er glimt av det i boken. Mennesker som stimler sammen for å glo og gutter som mobber og ler på bussen. Men stort sett er ikke menneskene i denne boken slik. Vi blir kjent med dem, glad i dem, og vil gjerne høre hele deres historie.

Edvard Hoem er en annen forfatter som skriver virkelig fine historier. Han har tatt for seg slektninger, først i Norge og så i Amerika i tilsammen seks bøker. På Mammut finner du Bror din på prærien og Land ingen har sett, som jeg ikke har lest. Men i tillegg anbefaler jeg resten av bøkene; Mors og fars historie, Jordmor på jorda og Slåttekar i himmelen. (I fjor kom også Liv ingen andre har levd).

Sommerboken av Tove Jansson er en klassiker som jeg har lyst til å lese hver sommer. Det er en bitteliten, men fantastisk bok. Carsten Jenssens Den første sten har jeg allerede kjøpt, men ikke lest. Den har jeg imidlertid hørt så mye bra om at jeg anbefaler den og.

Jeg vet hvor du er av Claire Kendall er den beste thrilleren jeg leste i fjor. Hovedpersonen i romanen er Clarissa. Hun er helt nylig blitt alene og jobber på universitetet i administrasjonen. En av hennes kolleger, Rafe, følger etter henne, sender henne ting og ringer hele tiden. Vi kommer inn i handlingen etter at Rafe har dopet og voldtatt Clarissa, og etter hun har fått tak i brosjyrer om hva du gjør når du har fått en stalker. Hun er valgt ut til jurytjeneste, og er glad for at hun skal være hele dagen i retten og ikke på kontoret der også Rafe er. Hun er en sterk dame som har bestemt seg for å ta tilbake livet sitt. Men æsj så creepy det er når Rafe følger etter henne og gjør ulike ting jeg ikke skal avsløre her. Det er noe med måten Kendal skriver på som virkelig kom under huden på meg.

Denne anbefales. Jeg vet der er flere som meg som gjerne vil at thrillere skal være mer skremmende i hele historien. (Som leste Casino-grøssere da de var på moten og virkelig ble skremt!) Men det er også det at Clarissa er sterk, selv om hun ikke føler det slik selv, og at hun tar tak i ting som gjør boken så bra. Et eksempel til etterfølgelse om du noen gang skulle havne i en slik situasjon – i alle fall i delen om å involvere politiet.

De søvnløse av Kim Leine er en annen av romanene jeg anbefaler. Den er en dystopi fra 2015 og handlingen er lagt til Grønland. Det de-sovnloseraser en krig i Europa og i en fredelig liten bygd på Grønland ligger det et sykehus hvor handlingen utspiller seg. Solen går ikke lenger ned og dette er vanskelig for flere å leve med. Synsvinkelen i denne romanen, som bare dekker et døgn, er spesiell idet at den gis videre fra person til person. Enten ved personlig kontakt eller ved mail, telefon og så videre. Til sammen hopper den mellom 25 personer. Det er kjærlighet her, spenninger, en psykotisk mann som stikker av, en 75 år gammel lege som drar etter ham. En kone, en elskerinne med mer.

Menn uten kvinner er av Haruki Murakami. En fantastisk forfatter og også en favoritt. (Jeg kan ikke forstå at han ikke får Nobelprisen i litteratur snart!) Menn uten kvinner har jeg ikke skrevet om, men den er lest. Det er en novellesamling, som Murakami skriver mange av. I et intervju har han sagt at han skriver noveller mellom hver roman.

Tore Renbergs Du er så lys må absolutt med på listen. Hovedpersonen beskriver seg selv som enkel og ser opp til kona si som er den viktigste i livet hans. Hun er rektor og stor forkjemper for at religion ikke skal blandes inn i skole eller samfunn. Hun er effektiv og arbeidsom, og han tasser etter henne og er redd hun skal miste respekten for han.

Men jeg glemmer helt å si at denne romanen er på nynorsk. Og et nydelig nynorsk og. Slik at språket nærmer seg poesien samtidig som det er direkte og nakent. Han går rett på personene og beskriver dem slik de er. Både fysisk og psykisk. Men vi ser hovedpersonens syn på hvem og hva de er, og spørsmålet er da om han noen ganger tar feil?

Dikt

Av diktsamlinger må jeg absolutt ta med Søster av Gro Dahle og Sigd av Ruth Lillegraven. De er begge to virkelig flotte diktsamlinger, om på en ganske forskjellig måte.

Mord og mysterier

Jeg leser krim hver kveld og det utgjør opptil 50 krimbøker i året. Det betyr at jeg har lest en stor haug, men også at det er bøker jeg sjelden skriver om. Så her er det ikke så fullt mange linker. Men jeg anbefaler alle krimbøkene til Jørn Lier-Horst. Han er en flott forfatter som skriver bøker både for barn og voksne. På hvert sitt nivå er bøkene virkelig spennende og engasjerende. Under fanen Mord og mysterier i Mammut-avisen finner du Når det mørkner og Blindgang. Og under fanen Leselyst og leseglede, barneboken Operasjon Påskelilje til 5-8 år og Clue 1-4 og Clue 5-8 til 8-12 år.

Jeg liker godt bøkene til Camilla Läckberg og Løvetemmeren står ikke tilbake for noe av dem.

Det forsvinner jenter sør-øst i Sverige. Den siste av dem, Veronica, forsvant fra Fjällbacka og etter flere måneder har ikke politiet funnet ut noen ting. Så dukker Veronica opp igjen, men blir påkjørt av en bil og dør av skadene. Ved obduksjonen oppdager de at hun er grovt mishandlet (så grovt at det var vanskelig å lese om). Erica er i gang med en ny bok, denne gangen om Laila som drepte mannen sin og som holdt datteren lenket fast i kjelleren. Laila er på institusjon/fengsel og tar imot Ericas besøk uten å ville snakke om hva som skjedde. Patrik og resten av politistasjonen ved Tanumshede finner ut at de vil koordinere alle politistasjonene som etterforsker en forsvunnen jente, og Erica klarer ikke å la Patriks sak ligge uten å prøve å hjelpe. Så som vanlig blander Erica seg opp i politiets arbeid.

Som vanlig, når jeg får en ekstra god kriminalroman mellom hendene så går det ut over nattesøvnen. Jeg leser krim på sengen, og dette ble tre meget sene kvelder (netter) før jeg var så trøtt at jeg ikke kunne fortsette. Men Løvetemmeren er fryktelig vanskelig å legge fra seg, så nå er du advart. Den er så spennende at du bare må lese en side til, og en til. Den er skummel, interessant, levende og opprivende. Og meget, meget god

Av andre krimforfattere jeg liker er forfatterparet Cilla og Rolf Börjlind med Den tredje stemmen og også forfatterparet Hjorth og Rosenfeld som skriver fantastiske krimbøker. Det er boken Ikke bestått av dem som er med på salget. I tillegg liker jeg veldig godt S.J. Bolton som skriver skikkelige thrillere. Boken hennes er Roser er røde.
Den syvende demonen av Øistein Borge, Alex og Irene av Pierre Lemaitre og To komma åtte sekunder av Jan Mehlum er også bøker jeg har kost meg med. Spesielt må jeg likevel nevne Kalypso av Ingar Johnsrud. Den er meget bra.

Kalypso av Ingar Johnsrud leverer virkelig. Johnsrud har skrevet to bøker om Fredrik Beier og Kafa Iqbal, den første het Wienerbrorskapet. Jeg vil påstå at begge to er noe av den beste krimlitteraturen jeg har lest. Dette er en oppegående, voksen og intelligent skrevet bok, med et utrolig høyt spenningsnivå. Jeg vil anbefale deg å begynne med den første boken, rett og slett fordi du da får bli kjent med karakterene, og fordi du forstår litt bedre hvorfor Fredrik Beier i denne boken våkner og ikke vet hva som skjedde kvelden før – har han muligvis prøvd å ta livet av seg?

Men selve krimsaken kan stå alene, hvis du først og fremst er interessert i å løse den. Beier blir sykemeldt men klarer ikke å holde seg unna da det dukker opp to lik i Oslo. I utgangspunktet har de ikke noe felles, men de oppdager at det ligger noe i fortiden som binder dem sammen. Samtidig er det en narkoman som bruker ekstremt med vold og kaller seg Kain. Finnes det også en Abel? Som i den første boken vever Johnsrud sammen en rekke historier slik at du hopper fra den ene til den andre mens du leser. Det er ikke mange som klarer å holde på spenningen når det veksler slik. Men det klarer Johnsrud.

Jeg fant noen andre bloggere som anbefaler hvilke bøker du bør kjøpe, så du finner flere tips hos:

  • overtenking.net
  • Ellikens bokhylle
  • Rose-Maries film- og litteraturblogg
  • My first, my last, my everything
  • Lukten av trykksverte

Høstens bøker ~ med Aschehoug i Kristiansand

26 torsdag okt 2017

Posted by astridterese in Bøker, Forlagsmøte

≈ 2 Comments

Tags

anton og andre flokkdyr, Asbjørn Bakke, aschehoug, begynnelser, berge, bestefar på rømmen, bienes historie, Bjørg Thorhallsdottir, blå, Bobby Peers, bokbloggerprisen, bokhandlerprisen, Carl Frode Tiller, David Williams, de modiges rike, den mørke materien, den siste lærling, dødsdømt i kongo, du er sterkere enn du tror, en moderne familie, Erik Bye, Erin Hunter, global oppvarming, Gudrun Skretting, Helga Flatland, huden, innsirkling, Jan Kjærstad, Joseph Delaney, Kajsa Coren, Kari Hilde Hodne French, kattekrigerne, Krøsus, lasaruseffekten, Maja Lunde, Moddi, moddi forbudte sanger, orbulatoragenten, pasienten, Philip Pullman, støvets bok, sviket, Tom Egeland, Trude Teige, unsongs, vingebelastning, vokterens hevn, William Wenton

På tirsdag var jeg og mannen min, Vidar, i Kristiansand for å høre flotte folk fra Aschehoug presentere høstens bøker. Samtidig, som en bonus, fikk vi møte flere forfattere. Vidar er min faste sjåfør og synes ikke det gjør noe med en hyggelig kveld sammen med bokfolk. Det var Asbjørg Engebø Rystad, Kjersti Myre og Vegard Bye som representerte Aschehoug.

Bjørg Thorhallsdottir var med til Kristiansand og det er morsomt i seg selv å høre henne prate og le rundt bøkene sine. Denne siste heter Du er sterkere enn du tror og jeg fikk med meg et signert eksemplar som Vidar spurte henne om. Da ble også signaturen litt anderledes enn vanlig. Det er en sterk historie hun bærer på og jeg beundrer styrken hennes. Helga Flatland er en annen forfatter jeg beundrer. Jeg møtte henne da hun var nominert til Bokbloggerprisen for Vingebelastning og leser akkurat nå hennes siste bok (som i dag ble nominert til Bokhandlerprisen) En moderne familie. Den handler om et ektepar i 70-årene som velger å skille seg og om reaksjonene til deres tre voksne barn. En føler et behov for å snakke disse barna til rette. Men nå er jeg ikke ferdig, så jeg skal ikke si noe mer om det.Maja Lunde var også med og presenterte sin bok Blå. Jeg elsket Bienes hemmelighet og gleder meg til å sette igang med Blå (som også ble nominert til Bokhandlerprisen i dag). De to bøkene er frittstående, men henger samtidig sammen, med samme fremtidsvisjon. I Blå møter vi Signe i 2017, hun er miljøaktivist og lever på seilbåten sin. I 2041 flykter David og datteren hans fra tørkerammede Sør-Frankrike og til en flyktningeleir. Den globale oppvarmingen har skapt et dystopisk Europa samtidig som vi ser dagens flyktningkrise reflektert i historien. Det skal til sammen bli fire bøker, og jeg gleder meg til hver enkelt.

Trude Teige er en dame som har blitt nominert til Bokhandlerprisen flere ganger og ble også nominert i dag. Jeg fikk snakket litt med henne om den siste boken hennes, Pasienten, mest om hvor nysgjerrig jeg ble på Krøsus som bodde på Dikemark sykehus. Teige fortalte at hun besøkte Dikemark og så museet og arbeidsrommet til pasienten hun bygger karakteren på. Hun forteller hun ikke vet hva slags bok hun skal skrive når hun setter seg ned og starter på en bok, men begynner med noe hun har skrevet om som journalist. Gjør research og så danner historien seg. Jeg liker så godt hvor jordnær hovedpersonen Kajsa Coren er og involverer meg mer i en figur med «vanlig» liv og problem kjenner jeg. Jeg har lest alle bøkene om Kajsa, og det kommer jeg ikke til å slutte med.

Det var flere bøker enn disse jeg har lyst til å lese, Berge av Jan Kjærstad, Begynnelser av Carl Frode Tiller og Lasaruseffekten av Tom Egeland er alle bøker nominert til Bokhandlerprisen. (Aschehoug står bak hele 6 av 10 titler på listen i år). Jeg har kjøpt Innsirkling av Tiller men ikke fått lest dem så jeg vil nok lese dem før jeg begynner på Begynnelser. Men Berge har jeg blitt mer nysgjerrig på dess mer jeg har hørt om den.

Vi startet med barnebøker, men jeg har valgt å avslutte med dem. Den første var Anton og andre flokkdyr. Den er den andre boken om Anton og handler om å begynne på ungdomsskolen. Uheldigvis for Anton blir han tatt for å være en kul fyr, og det prøver han å leve opp til. Gudrun Skretting leste høyt for oss fra boken, til mange lattersalver fra salen. Latter vekker også David Williams bøker. Den siste i rekken er Bestefar på rømmen, der en ganske glemsk bestefar og barnebarnet Jack rømmer fra gamlehjemmet og hvor det er en slange løs på skolen. Erin Hunter (som egentlig er flere forfattere) har skrevet den populære serien om Kattekrigerne  og er nå igang med en ny serie som har fått navnet De modiges rike. Den første boken heter Sviket og der må en løveunge, en bavian og en elefant redde dyrene på savannen. Den aller siste boken i Den siste lærling av Joseph Delaney er skrevet og heter Vokterens hevn. Det er mange som har fulgt den serien og som kanskje skulle ønske den hadde blitt noen bøker lenger. Phillip Pullman som skrev den kjente Den mørke materien for over 20 år siden, er tilbake med bøker om Lyra. I Støvets bok 1 er hun en liten baby og kommer til klosteret der hun vokser opp. Den tredje boken om William Wenton; Orbulatoragenten av Bobby Peers er også en barnebok som nok blir populær.

Jeg la merke til spesielt to bøker i sjangeren dokumentar: Huden – alt om vårt største organ, er en bok i sjangeren til Hjernen er stjernen og Gleden med skjeden. Og Moddi: forbudte sanger, som jeg allerede hadde hørt om på God Morgen Norge. I fjor ga Moddi ut albumet Unsongs med sanger som er forbudt i landet de er skrevet. Dette er historiene bak alle sangene. Forlaget skriver: På sine turer i Chile, Mexico, Israel, Vietnam og Libanon møtte han artister som har vært fengslet, kneblet for sine sanger. I noen tilfeller også drept. Forbudte sanger er en hyllest til musikkens kraft i en tid hvor de fleste omtaler politisk musikk med et hånflir. Men Moddi viser oss at politisk musikk kan være like farlig som et skudd. Men jeg synes det er viktig å nevne boken til Kari Hilde Hodne French om hennes kamp for å få sønnen løslatt, Dødsdømt i Kongo, og den nye biografien om Erik Bye av Asbjørn Bakke.

Noen få ord om noen norske 2015 bøker

04 fredag des 2015

Posted by astridterese in Norske romaner

≈ 15 Comments

Tags

alderdom, aldring, bienes historie, bier, Canada, colony collapse disorder, Hilde K. Kvalvaag, i hodet på en gammel dame, lev vel alle, Liv Køltzow, Maja Lunde, melding til alle reisende, mor/sønn, parkinson, Tordis Ørjasæter, Vancouver Island

Jeg har ikke klart å henge med når det gjelder å skrive om bøkene jeg har lest. Så nå prøver jeg å gjør noe med det. Det blir ikke noen inngående studie i noe som helst, men noen få ord om hva jeg satt igjen med etter å ha lest disse bøkene.

Bienes historieVi starter med Bienes historie av Maja Lunde. Jeg forstår godt at den fikk Bokhandlerprisen, for dette er en nydelig bok. Det er egentlig litt rart, hele boken handler om bier. Vi får tre historier, en fra 1852, en 2007 og en fra 2098. I 1852 følger vi en mann som er lidenskapelig opptatt av naturvitenskap. Han ligger til seng med melankoli, men da han finner ut at han skal bygge en ny type bikube kommer han seg på bena og jobber iherdig. I 2007 møter vi en birøkter som opplever Colony Collapse Disorder som er når hele kuber med bier dør. Dette startet i 2007 og er nå et stort problem og det blir et økonomisk og sosialt problem for hele familien til birøkteren. I 2098 er vi i Kina. Matproduksjonen i verden har kollapset fordi det ikke lenger finnes bier til pollinering. I Kina har de laget et system hvor mennesker pollinerer og de klarer på den måten å produsere mat. Vi møter en av disse menneskene og hennes familie.

Jeg elsket denne boken. Alle de tre historiene var interessante og spennende og Lunde skriver denne boken på en måte som gjør at man blir involvert. Man bryr seg om at biene blir borte og blir våken for hva dette betyr. Samtidig som man nyter historien som en historie.

Lev vel alleJeg har også lest Lev vel, alle av Hilde K. Kvalvaag. Den handler om en mor og en sønn som drar til Vancouver Island for å prøve å finne spor etter oldefaren. Han dro til Canada og etterlot kone og seks barn. Selv om han skrev mange brev til dem så de ham aldri igjen. Det er store gnisninger i mor/sønn forholdet og reisen blir på ingen måte som moren hadde tenkt. Det har skjedd noe med sønnen rett før de reiste og dette får vi vite mer av ettersom vi leser. Moren aborterer også under reisen og må streve med både de fysiske og psykiske konsekvensene av dette. Samtidig er denne boken full av natur- og dyreskildringer fra Vancouver Island.

Dette er en vakker bok på tross av de noe negativt dramatiske temaene som blir tatt opp. Men det er klart jeg er farget av at jeg har familie på Vancouver Island. Det var også derfor jeg valgte å lese denne boken i første omgang. Jeg ble positivt overrasket over at jeg likte denne boken så godt som jeg gjorde.

Melding til alle reisendeMelding til alle reisende er skrevet av Liv Køltzow og er også en bok jeg har lest og likt. Køltzow har Parkinson og har skrevet en bok om en kvinne med nettopp denne sykdommen. Jeg lærte utrolig mye om Parkinson i denne boken. Men det er likevel hovedpersonen som person som gjør et veldig sterkt inntrykk. Hun er snart 60 år og bestemmer seg fra å gå fra mannen sin. Men det er en annen mann hun vil ha som er mye av grunnen til at hun går. Denne nye mannen møtte hun på et rehabiliteringsopphold. Han er i begynnelsen søt og snill, men det kommer raskt frem at han har store personlige problemer. Han drikker mye og går fra den ene kvinnen til den andre. Han trenger til stadighet penger, som hun gir ham.

Der er også en del av boken der hovedpersonen ser tilbake på sitt liv som barn. Man kan undres på hvor mye av denne boken som er selvbiografisk. Men uansett gjorde den et sterkt inntrykk på meg og jeg anbefaler den.

I hodet på en gammel dameJeg ga I hodet på en gammel dame av Tordis Ørjasæter til mor fordi jeg tenkte det var mer en bok for henne. Men så møtte jeg Marianne som sa at hun hadde fått mye ut av boken, så da lånte jeg den på eBokBib. Dette er en liten bok med korte kapitler. Hvert av dem tar opp noe ved det å eldes, å bli gammel. Innimellom får vi dikt av ulike forfattere. Boken er veldig positiv og tar opp mange ting å tenke over. Marianne har skrevet veldig fint om den, det kan du lese HER. Hun sier det bedre enn jeg får til akkurat nå.

Jeg har flere norske bøker jeg gjerne skulle lest i år, så jeg håper det kommer et innlegg til om dem. Eller kanskje jeg klarer være så superflink at jeg skriver en omtale av hver av dem. Jeg skrev nettopp om Bålet av Pål Gerhard Olsen, den burde du få med deg. Ellers så er nok Bienes historie den jeg kommer til å huske lengst og som er min favoritt.

Bienes historie har jeg fått av Aschehoug, de andre tre er lånt på biblioteket.

juni 2025
M T O T F L S
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
30  
« mai    

Leser nå

Sengelektyre

Ebok

2025 Reading Challenge

2025 Reading Challenge
Astrid Terese has

read 196 books toward her goal of 450 books.

hide

196 of 450 (43%)
view books

Tegneserier

26 / 200 tegneserier. 13% done!

Ebøker

15 / 30 ebøker. 50% done!

1001-bøker/klassikere

1 / 12 1001-bøker/klassikere. 8% done!

Bøker fra egen hylle

26 / 100 bøker fra egen hylle. 26% done!

Astrid Terese’s books

Håpets vinger
really liked it
Håpets vinger
by Natalie Normann
Drømmen som brast
really liked it
Drømmen som brast
by Natalie Normann
The Cat Who Saved Books
really liked it
The Cat Who Saved Books
by Sōsuke Natsukawa
Zero In
really liked it
Zero In
by Dean Koontz
Corkscrew
really liked it
Corkscrew
by Dean Koontz

 


goodreads.com

Goodreads

Blogger jeg følger

RSS Artemisas verden

  • Oppsummering mai-25

RSS Bentebing’s weblog

  • Bomullsengelen

RSS BokBloggBerit

  • Kort om: Svart is-kvartetten av Yrsa Sigurðardóttir

RSS Boktanker

  • Tundals visjon

RSS Bøker, bibliotek og annet babbel

  • Lesemåned mai 2025

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Ebokhylla mi

  • Lest i januar

RSS Elikkens bokhylle

  • Gullungen, av Gunn Marit Nisja

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Sanders av Tor Åge Bringsværd

RSS I bokhylla

  • Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

RSS I Ninas bokverden

  • «Kattenapperen» av Endre Lund Eriksen og

RSS Jeg leser

  • We Used to Live Here ~ Marcus Kliewer

RSS Kleppanrova

  • Noen bilder fra Litteraturfestivalen på Lillehammer, juni 2025

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Rydding på bloggen

RSS Leselukke

  • Festen for Marias smerter - uro og lengsel

RSS Min bok- og maleblogg

  • Dagfinn Johansen: Herleik. En roman om pest og kjærlighet 2024

RSS Moshonista

  • 2021: UKE 2

RSS My first, my last, my everything

  • Månadsoppteljing #120 | Mai i bøker

RSS Så rart

  • Samlesing Bokbloggerprisen: Hør her´a

RSS Tine sin blogg

  • Elvina av Laila Sognnæs Østhagen

RSS Tones bokmerke

  • Søsterklokkene - Lars Mytting er en god historieforteller

RSS Tulleruska’s World

  • Pride: Jeg angrer ikke på noe

RSS Ågots bokblogg

  • Ida Jessen: Barna

Profile for englene

Siste kommentarer

  • Paula Merio til Smakebit ~ The Cautious Traveller’s Guide to the Wastelands
  • Cinnamon til Smakebit ~ We Do Not Part
  • Lottens Bokblogg til Smakebit ~ We Do Not Part
  • Lottens Bokblogg til Smakebit ~ Et spøkelse i halsen
  • Hanneles bokparadis til Smakebit ~ Et spøkelse i halsen

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org

Besøkende

Flag Counter

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder boken på vent Boktema bøker Charles Dickens Dikt Douglas Adams dystopi england familie fantasy favorittforfatter Haruki Murakami historisk roman Humor japan jul kjærlighet krim kriminalroman krim lest i 2012 krim lest i 2013 musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction sitat smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie thriller ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.