Tag Archives: Jørn Lier Horst

Krim lest i 2020 #1

17 fredag jan 2020

Posted by in Bøker, Krim, Thriller

≈ 1 Comment

Tags

, , , , , , , , , , , , , ,

Det meste jeg lese av krim er bøker jeg får som leseeksemplar fra ulike forlag. Forbrukerrådet har satt lys på denne typen samarbeid og krever at bloggere nå merker innlegg der en har fått bøker helt i begynnelsen. Før var det mest vanlig å skrive dette i slutten av innlegget. Det er viktig for meg å følge reglene, samtidig som det også betyr noe å presisere at forlagene ikke har hatt noen innvirkning på det jeg velger å skrive. Under finner du bare mine personlige meninger. Illvilje har jeg fått fra Capitana, Skumring og Mørket vet fra Cappelen Damm.

crimeJeg synes at krim er en av de sjangeren det er vanskeligst å skrive om. Ikke fordi det er en kompleks sjanger, men fordi en må være så forsiktig med hva en avslører. Ofte spiller det en rolle at leseren ikke har spesifikk kunnskap om ulike ting før mot slutten av boken, og etter man har lest hele historien er det lett at man inkluderer disse opplysningene i en oppsummering. Det kan for eksempel være hendelser fra fortiden eller avslørende karaktertrekk. Og ofte er det ting som gjør at man skjønner hvem som er morderen. Derfor liker jeg å skrive kortere om denne typen bøker og inkludere dem i samleinnlegg. Det gjør også at jeg kan skrive litt om dem rett etter at jeg har lest dem, for så å publisere når innlegget handler om en passe mengde bøker.

Illvilje av Jørn Lier Horst

IllviljeIllvilje er den 14. boken i serien om William Wisting. I de siste bøkene har han delt hovedrollen sammen med datteren Line, og det er et samarbeid som fungerer. Line er journalist, i begynnelsen jobbet hun i VG, men nå er hun frilanser. I Illvilje har hun fått et oppdrag av Adrian Stiller i Cold Case gruppen. Hun skal være med å dokumentere en rekonstruksjon. En mann er dømt for to drap, og nå ønsker han å tilstå enda ett. I den forbindelsen skal han vise politiet hvor hun er begravet. Denne morderen hører til i Oslo, men han sier kvinnen er begravet ved Sandefjord. Så da blir Wisting ansvarlig for gjennomføringen av rekonstruksjonen. Ikke alt går som forventet, og Wisting blir gitt skylden. Selv om det nok ikke var han som står bak det som gikk galt.

Illvilje er virkelig spennende. Det er den beste boken til Lier Horst, så langt. Synes jeg. Jeg har likt de som kom før denne også, men det er noen med vinklingen av denne historien og det som går galt som gjør boken ekstra spennende. Jeg ble spurt om boken kan leses uten at man har lest bøkene som kom før i serien, og det synes jeg går fint. Det er klart en blir bedre kjent med hovedpersonene når en får presentert forhistorien deres. Men boken i seg selv er ikke avhengig av noen annen bok. Historien er så spennende at man ikke bryr seg om man muligens tenker på hva som kan ha skjedd før.

I fjor høst gikk serien om Wisting på TV3. Hovedpersonen er spilt av Sven Nordin og de to viktigste bi-karakterene politibetjent Hammer og datteren Line er med. Det ble en spennende TV-serie, så i tillegg til bøkene anbefales den og. Serien heter Wisting.

Skumring av Arnaldur Indriðason

SkumringArnaldur Indriðason skriver flere ulike serier. Mest kjent er nok den om politimannen Erlendur Sveinsson. Denne boken er fra en annen serie, og har handling fra andre verdenskrig og okkupasjonen av Island (Som jeg visste veldig lite om). Island ble okkupert først av britene og så av amerikanerne under hele krigen. Da Danmark ble okkupert av tyskerne i 1940 stod Island helt uten forsvar og de allierte styrkene tok derfor over Island fordi de var svært redde for at tyskerne skulle etablere en base der. Styrkene forlot Island i 1947, men kom tilbake og opprettet en amerikansk base som jeg tror var på Island til 2011. (Dette måtte jeg slå opp på Google).

I Skumring møter vi politimannen Flòvent og Thorson fra det britiske militærpolitiet. Flòvent får en mordsak der det viser seg at pistol og kule er amerikansk. Den britiske etterretningen på Island blander seg opp i saken og forlanger å få overta etterforskningen. Det går ikke det islandske politiet med på. Men de tar godt i mot en mann fra militærpolitiet, Thorson, og han og Flòvent fungerer godt sammen. Thorson er det som kalles en vestislender. Det vil se en islender som har emigrert til Amerika og som derfor snakker islandsk. Etterhvert blir fokus på en tysk mann som slapp å bli evakuert fordi han sitter i rullestol, og på sønnen hans. Men også britiske soldater og en ung islandsk kvinne blir mistenkt. De bruker litt tid på å finne retningen etterforskningen skal bevege seg i. Det er interessant å lese karakterbeskrivelsene og følge tankene til politimennene, selv i det de ikke klarer å bevise.

Jeg har lest de andre to bøkene i serien om Flòvent og Thorson. Skuggasund er den første, denne er den andre og Fluktruten er den tredje. Jeg har allerede lest begge to, så det ble litt feil rekkefølge for meg. Men det gjør egentlig ikke noe. Selv om dette er bøker i en serie så kan de absolutt leses uavhengig. I Skumring finner vi ut hvordan de to mennene ble kjent, men det gjorde ikke noe å ikke vite det hele tiden.

Indriðason skriver fantastiske bøker. Det er noe med «den islandske stemmen» som jeg synes jeg kan kjenne igjen i flere islandske bøker. De er langsomme og fokuserer på menneskene. De er intelligente, men samtidig spennende. Av og til litt mørke. Bøkene hans om Erlendur har vært svært populære og det er ingen grunn til å ikke å fortsette på bøkene om Flòvent og Thorson. De er meget gode.

Mørket vet av Arnaldur Indriðason

Mørket vetMørket vet er første bok i en ny serie som handler om den pensjonerte politimannen Konrað. Han er en ny type hovedperson for Indriðason. Tidligere har hovedkarakterene vært sympatiske og uten negative karaktertrekk. Erlandur slet riktignok med forholdet til barna sine og var tungsindig. Eller det er slik jeg oppfattet han. Men Konrað har et sinne i seg som får han til å skjelle ut en kollega. Og som gjorde at han ble permittert uten lønn i et helt år fordi han ville slå til en innsatt med en hjulvinne. Jeg likte ikke sinnet hans, men jeg tror det kanskje er meningen at man ikke skal. Det gjør selvfølgelig Konrað til en mer mennesklig figur. Ingen er udelt gode og det er ikke så uvanlig å bli rasende i ulike situasjoner.

Denne boken handler om mord som har skjedd for lenge siden. En mann er forsvunnet, og en annen mann blir anklaget for å ha drept ham. Men de finner aldri et lik og det gjør at denne mannen slipper fri. Da den døde kroppen dukker opp i en isbre starter etterforskningen på ny. Den anklagede mannen ønsker å snakke med Konrað og slik blir han involvert i dette mordet. Samtidig er det en kvinne som ber Konrað se på saken der broren hennes ble drept i en påkjørsel. Den saken ble heller aldri løst og Konrað, som bruker kontakter i politiet når han trenger det, starter sin etterforskning med å oppsøke alle som muligens kunne være involvert.

Jeg likte denne nye boken fra Indriðason. Konrað er en fin type. Han savner kona si som døde av kreft og han tar seg av barnebarna sine, to tvillinggutter, og har et godt forhold til sønnen sin. Han tenker mye på disse gamle sakene og oppdager nyanser i det folk sier som får han til å tenke på noe som har skjedd før. På den måten pusler han seg gjennom sakene og finner utav mer enn han klarte for så mange år siden. Jeg ser frem til å lese flere bøker om Konrað. (Selv om det nok er bøkene om Flòvent og Thorson som er mine favoritter).

Indriðason skriver på samme langsomme måte uansett hvem han skriver om. Så man gjenkjenner den intelligente og særegne islandske roen i bøkene hans. Jeg leser en annen islandsk bok akkurat nå (Frøken Island) og synes den ligner på bøkene Indriðason skriver. Men det er ikke sånn at alle islandske forfattere skriver på samme måte. Men det er noe som ligner, noe som jeg kanskje tror har med at vi snakker om en liten øy der det ikke bor så veldig mange mennesker. (363 000 i 2019) Og der de som bor der er opptatt av å holde på det som er særegent for dem. Men det blir min oppfattelse av det.

En annen liten ting man legger merke til er at forfattere ofte bruker bare fornavnet på karakterene. Det tror jeg er fordi islandske etternavn er fars eller mors navn med -dottir eller -son til. Når man alfabetiserer bøkene på et bibliotek skal alltid islandske forfattere alfabetiseres etter fornavnet. Arnaldur Indriðason finner du med andre ord på A i hyllene på et bibliotek.

Mine Mammut anbefalinger 2018

10 lørdag feb 2018

Posted by in Bøker

≈ 2 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Det kan være utfordrende å klare å begrense seg når Mammut-katalogen faller ned i postkassen. Men om jeg er aldri så streng med meg selv når jeg krysser ut det jeg vil kjøpe, så havner det alltid flere bøker i posen når jeg er i bokhandelen. Unnskyldningen min er at jeg handler julegaver på Mammut-salget. Da kan jeg få mye for pengene. For å gi deg noen tips har jeg samlet sammen hvilke bøker jeg anbefaler deg å kjøpe. De fleste av dem har jeg lest, og noen står på min egen liste.

Romaner og fortellinger

Min Mammutavis kommer fra Libris og der har de Bienes historie som spesialtilbud.

Hele boken handler om bier. Vi får tre historier, en fra 1852, en 2007 og en fra 2098. I 1852 følger vi en mann som er lidenskapelig opptatt av naturvitenskap. Han ligger til seng med melankoli, men da han finner ut at han skal bygge en ny type bikube kommer han seg på bena og jobber iherdig. I 2007 møter vi en birøkter som opplever Colony Collapse Disorder som er når hele kuber med bier dør. Dette startet i 2007 og er nå et stort problem og det blir et økonomisk og sosialt problem for hele familien til birøkteren. I 2098 er vi i Kina. Matproduksjonen i verden har kollapset fordi det ikke lenger finnes bier til pollinering. I Kina har de laget et system hvor mennesker pollinerer og de klarer på den måten å produsere mat. Vi møter en av disse menneskene og hennes familie.

Jeg elsket denne boken. Alle de tre historiene var interessante og spennende og Lunde skriver denne boken på en måte som gjør at man blir involvert. Man bryr seg om at biene blir borte og blir våken for hva dette betyr. Samtidig som man nyter historien som en historie.

Selv skal jeg kjøpe Hjertet gir seg ikke av Margaret Atwood. Hun er en av mine favorittforfattere, og den siste boken i Elena Ferrantes Napoli-kvartett. Det er en serie jeg enda ikke har lest, men nå når jeg får alle fire bøkene i hus skal jeg sette i gang.

De skyldfrie av Gaute Heivoll er også en bok jeg gleder meg til. Jeg har lest de fleste av hans bøker, som for eksempel Over det kinesiske hav, som også er med på Mammut-salget.

Over det kinesiske hav handler om en familie som bygde seg et hjem på Sørlandet og som der tok inn psykisk utviklingshemmede og/eller psykiatriske pasienter i forpleining i årene etter 1945. Foreldrene i historien har jobbet på Dikemark sykehus i Oslo, men draget til landsbygda ble for stort og de dro tilbake til Sørlandet. Der bygget de et stort hus på hjemmegarden. Et hus der det var det plass til å ta inn pasienter. Synsvinkelen vår er sønnen i huset. I rammefortellingen er han tilbake for å rydde huset etter at moren er død, og han ser tilbake på hva han husket fra oppveksten. I huset, sammen med familien, bodde fem søsken fra Stavanger. De var mer eller mindre utviklingshemmede og holt seg stort sett for seg selv på rommet de disponerte på loftet. Den ene søsteren, Ingrid, var imidlertid på alder med hovedpersonen og ofte med ut for å leke. Sammen med dem bodde onkel Josef, som var morens onkel. Han hadde falt av en vogn og slått hodet. Matiassen og Jensen bor der og, dem får vi ikke vite så mye om. Men de er likevel levende beskrevet.

Dette er en vakker bok, en sår og øm og kjærlighetsfull bok. Tenk at det faktisk fantes slike mennesker, slike selvoppofrende og kjærlighetsfylte mennesker som ga verdi til det som i manges øyne ble sett på som noe uten verdi. Det er glimt av det i boken. Mennesker som stimler sammen for å glo og gutter som mobber og ler på bussen. Men stort sett er ikke menneskene i denne boken slik. Vi blir kjent med dem, glad i dem, og vil gjerne høre hele deres historie.

Edvard Hoem er en annen forfatter som skriver virkelig fine historier. Han har tatt for seg slektninger, først i Norge og så i Amerika i tilsammen seks bøker. På Mammut finner du Bror din på prærien og Land ingen har sett, som jeg ikke har lest. Men i tillegg anbefaler jeg resten av bøkene; Mors og fars historie, Jordmor på jorda og Slåttekar i himmelen. (I fjor kom også Liv ingen andre har levd).

Sommerboken av Tove Jansson er en klassiker som jeg har lyst til å lese hver sommer. Det er en bitteliten, men fantastisk bok. Carsten Jenssens Den første sten har jeg allerede kjøpt, men ikke lest. Den har jeg imidlertid hørt så mye bra om at jeg anbefaler den og.

Jeg vet hvor du er av Claire Kendall er den beste thrilleren jeg leste i fjor. Hovedpersonen i romanen er Clarissa. Hun er helt nylig blitt alene og jobber på universitetet i administrasjonen. En av hennes kolleger, Rafe, følger etter henne, sender henne ting og ringer hele tiden. Vi kommer inn i handlingen etter at Rafe har dopet og voldtatt Clarissa, og etter hun har fått tak i brosjyrer om hva du gjør når du har fått en stalker. Hun er valgt ut til jurytjeneste, og er glad for at hun skal være hele dagen i retten og ikke på kontoret der også Rafe er. Hun er en sterk dame som har bestemt seg for å ta tilbake livet sitt. Men æsj så creepy det er når Rafe følger etter henne og gjør ulike ting jeg ikke skal avsløre her. Det er noe med måten Kendal skriver på som virkelig kom under huden på meg.

Denne anbefales. Jeg vet der er flere som meg som gjerne vil at thrillere skal være mer skremmende i hele historien. (Som leste Casino-grøssere da de var på moten og virkelig ble skremt!) Men det er også det at Clarissa er sterk, selv om hun ikke føler det slik selv, og at hun tar tak i ting som gjør boken så bra. Et eksempel til etterfølgelse om du noen gang skulle havne i en slik situasjon – i alle fall i delen om å involvere politiet.

De søvnløse av Kim Leine er en annen av romanene jeg anbefaler. Den er en dystopi fra 2015 og handlingen er lagt til Grønland. Det de-sovnloseraser en krig i Europa og i en fredelig liten bygd på Grønland ligger det et sykehus hvor handlingen utspiller seg. Solen går ikke lenger ned og dette er vanskelig for flere å leve med. Synsvinkelen i denne romanen, som bare dekker et døgn, er spesiell idet at den gis videre fra person til person. Enten ved personlig kontakt eller ved mail, telefon og så videre. Til sammen hopper den mellom 25 personer. Det er kjærlighet her, spenninger, en psykotisk mann som stikker av, en 75 år gammel lege som drar etter ham. En kone, en elskerinne med mer.

Menn uten kvinner er av Haruki Murakami. En fantastisk forfatter og også en favoritt. (Jeg kan ikke forstå at han ikke får Nobelprisen i litteratur snart!) Menn uten kvinner har jeg ikke skrevet om, men den er lest. Det er en novellesamling, som Murakami skriver mange av. I et intervju har han sagt at han skriver noveller mellom hver roman.

Tore Renbergs Du er så lys må absolutt med på listen. Hovedpersonen beskriver seg selv som enkel og ser opp til kona si som er den viktigste i livet hans. Hun er rektor og stor forkjemper for at religion ikke skal blandes inn i skole eller samfunn. Hun er effektiv og arbeidsom, og han tasser etter henne og er redd hun skal miste respekten for han.

Men jeg glemmer helt å si at denne romanen er på nynorsk. Og et nydelig nynorsk og. Slik at språket nærmer seg poesien samtidig som det er direkte og nakent. Han går rett på personene og beskriver dem slik de er. Både fysisk og psykisk. Men vi ser hovedpersonens syn på hvem og hva de er, og spørsmålet er da om han noen ganger tar feil?

Dikt

Av diktsamlinger må jeg absolutt ta med Søster av Gro Dahle og Sigd av Ruth Lillegraven. De er begge to virkelig flotte diktsamlinger, om på en ganske forskjellig måte.

Mord og mysterier

Jeg leser krim hver kveld og det utgjør opptil 50 krimbøker i året. Det betyr at jeg har lest en stor haug, men også at det er bøker jeg sjelden skriver om. Så her er det ikke så fullt mange linker. Men jeg anbefaler alle krimbøkene til Jørn Lier-Horst. Han er en flott forfatter som skriver bøker både for barn og voksne. På hvert sitt nivå er bøkene virkelig spennende og engasjerende. Under fanen Mord og mysterier i Mammut-avisen finner du Når det mørkner og Blindgang. Og under fanen Leselyst og leseglede, barneboken Operasjon Påskelilje til 5-8 år og Clue 1-4 og Clue 5-8 til 8-12 år.

Jeg liker godt bøkene til Camilla Läckberg og Løvetemmeren står ikke tilbake for noe av dem.

Det forsvinner jenter sør-øst i Sverige. Den siste av dem, Veronica, forsvant fra Fjällbacka og etter flere måneder har ikke politiet funnet ut noen ting. Så dukker Veronica opp igjen, men blir påkjørt av en bil og dør av skadene. Ved obduksjonen oppdager de at hun er grovt mishandlet (så grovt at det var vanskelig å lese om). Erica er i gang med en ny bok, denne gangen om Laila som drepte mannen sin og som holdt datteren lenket fast i kjelleren. Laila er på institusjon/fengsel og tar imot Ericas besøk uten å ville snakke om hva som skjedde. Patrik og resten av politistasjonen ved Tanumshede finner ut at de vil koordinere alle politistasjonene som etterforsker en forsvunnen jente, og Erica klarer ikke å la Patriks sak ligge uten å prøve å hjelpe. Så som vanlig blander Erica seg opp i politiets arbeid.

Som vanlig, når jeg får en ekstra god kriminalroman mellom hendene så går det ut over nattesøvnen. Jeg leser krim på sengen, og dette ble tre meget sene kvelder (netter) før jeg var så trøtt at jeg ikke kunne fortsette. Men Løvetemmeren er fryktelig vanskelig å legge fra seg, så nå er du advart. Den er så spennende at du bare må lese en side til, og en til. Den er skummel, interessant, levende og opprivende. Og meget, meget god

Av andre krimforfattere jeg liker er forfatterparet Cilla og Rolf Börjlind med Den tredje stemmen og også forfatterparet Hjorth og Rosenfeld som skriver fantastiske krimbøker. Det er boken Ikke bestått av dem som er med på salget. I tillegg liker jeg veldig godt S.J. Bolton som skriver skikkelige thrillere. Boken hennes er Roser er røde.
Den syvende demonen av Øistein Borge, Alex og Irene av Pierre Lemaitre og To komma åtte sekunder av Jan Mehlum er også bøker jeg har kost meg med. Spesielt må jeg likevel nevne Kalypso av Ingar Johnsrud. Den er meget bra.

Kalypso av Ingar Johnsrud leverer virkelig. Johnsrud har skrevet to bøker om Fredrik Beier og Kafa Iqbal, den første het Wienerbrorskapet. Jeg vil påstå at begge to er noe av den beste krimlitteraturen jeg har lest. Dette er en oppegående, voksen og intelligent skrevet bok, med et utrolig høyt spenningsnivå. Jeg vil anbefale deg å begynne med den første boken, rett og slett fordi du da får bli kjent med karakterene, og fordi du forstår litt bedre hvorfor Fredrik Beier i denne boken våkner og ikke vet hva som skjedde kvelden før – har han muligvis prøvd å ta livet av seg?

Men selve krimsaken kan stå alene, hvis du først og fremst er interessert i å løse den. Beier blir sykemeldt men klarer ikke å holde seg unna da det dukker opp to lik i Oslo. I utgangspunktet har de ikke noe felles, men de oppdager at det ligger noe i fortiden som binder dem sammen. Samtidig er det en narkoman som bruker ekstremt med vold og kaller seg Kain. Finnes det også en Abel? Som i den første boken vever Johnsrud sammen en rekke historier slik at du hopper fra den ene til den andre mens du leser. Det er ikke mange som klarer å holde på spenningen når det veksler slik. Men det klarer Johnsrud.

Jeg fant noen andre bloggere som anbefaler hvilke bøker du bør kjøpe, så du finner flere tips hos:

Krim, på tampen av 2015

03 søndag jan 2016

Posted by in Krim

≈ 22 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Jeg leser fremdeles krim på sengen. Bøkene ligger først på mitt nattbord, og etter at jeg har lest dem flytter de gode krimbøkene seg over til min manns nattbord. Han leser ikke fullt så fort som meg, derfor får han bare de gode krimbøkene. Jeg «ordner» litt på bloggen min nå rundt nyttår og ser at det er noen av bøkene som har flyttet seg over til mannen min sitt nattbord jeg ikke har skrevet om. Det blir ikke så mange ord om hver (og ikke plass til alle). Men alle krimbøkene jeg tar med her er bøker jeg virkelig likte.

Blindgang av Jørn Lier Horst

BlindgangHorst fortsetter, i denne tiende boken om William Wisting, å imponere med god krim. Han skriver med erfaring som politimann. Men kanskje mest fremtredende med en hovedperson som er snill og menneskelig, og som ikke misbruker hverken alkohol, stoff eller kvinner.

I Blindgang møter vi Sara som har flyttet inn i bestefarens gamle hus. Samtidig har Wistings datter Line flyttet fra Oslo til Larvik fordi hun er gravid og ikke vil at barnet skal vokse opp i Oslo. De to blir venner, og da Sara finner en gammel safe i kjelleren av bestefarens hus er det Line hun vender seg til for å få hjelp til å finne ut hva hun skal gjøre med det hun fant. For i safen ligger det avsløringer av gamle krimsaker.

Wisting er involvert i en sak som ser ut til å ha forgreininger bakover i tid. Og da Line forteller for ham om noen av tingene i safen, samtidig som hun prøver å beskytte Sara må Wisting stole på henne og etterforske uten å fortelle noen hva han driver på med. Det er vanskelig for Wisting, fordi disse papirene viser at han hadde rett i en sak han ble veldig kritisert for. Både i politiet og i mediene.

Horst skriver stø krim uten de blodigste detaljer, og som sagt med erfaring fra politiet. Bøkene hans føles som de kunne vært virkelige historier. Både denne og de ni andre han har skrevet.

Monster av Jørgen Jæger

MonsterI Monster er vi i en bygd i Sunnhordland. Hovedpersonene er lensmann Ole Vik og etterforskeren hans Cecilie Hopen. Ole Vik er sykemeldt og Marte Mellingen er vikar. I denne bygden bor Anne, med mann og barn på kode 6. Som vil si at de lever med nye navn, på et nytt sted. Som så ofte er det i frykt for en voldelig eksmann. Ganske tidlig i boken kommer Annes datter hjem og er stum av redsel. Anne mistenker at eksmannen har funnet dem, men før hun får ringt etter hjelp blir den nye mannen hennes slått ned i låven.

Politiet mistenker at eksmannen til Anne har betalt noen for å gjøre dette og det blir full etterforskning for å finne hvem det er. Ved hjelp av det gode gamle nummerskiltet, finner de frem til en gjeng i Haugesund. Cecilie og politimannen Jostein drar dit for å se om de kan finne ut mer.

Dette var min første Jørgen Jæger bok, men jeg ser at jeg absolutt må lese flere av dem. Jeg likte denne. Det eneste som irriterte meg er en spoiler: Eksmannen fant Anne og datteren fordi datteren var med på skolebildet. Det er altså ikke barn som lever på kode 6. De passer veldig godt på å ikke bli fotografert.

En mörkare himmel av Mari Jungstedt og Ruben Eliassen

En mörkare himmelDenne kriminalromanen er et samarbeid mellom den svenske krimforfatteren Mari Jungstedt og norske Ruben Eliassen. Han er mest kjent for barnebøkene sine, men har også gitt ut to gode krimbøker; Vi dør så sakte og De som arver jorden. Jeg har håpet at han skulle gi ut flere krimbøker og endelig kom det en. Jeg hørte denne boken på Storytel på svensk, men så kom et forehåndseksemplar av den norske utgaven også ramlende inn i postkassen.

I En mörkare himmel befinner vi oss på Grand Canaria. En kvinne blir funnet myrdet på stranden. Journalisten Sara Moberg involverer seg med en gang i etterforskningen, og fordi hun har hjulpet politisjefen tidligere får hun mange tips til hva hun skal lete etter. På konsulatet i Las Palmas er den tidligere politimannen Kristian Wede nettopp ansatt. Han blir også med i etterforskningen. Samtidig får vi glimt av noe som har skjedd før, uten at vi kan tidsbestemme det.

Mye av etterforskningen dreier seg om yogastedet den myrdede kvinnen bodde på. Og da flere blir drept haster det å finne den skyldige.

Jeg likte denne boken, selv om jeg tror jeg gikk glipp av små poeng. Jeg har litt konsentrasjonsproblem og detter av og til ut litt. Da var det greit å ha den fysiske boken å gå til.

Djevelens giftering av Vidar Sundstøl

Djevelens gifteringDette var min første bok av Sundstøl. Men da jeg var ferdig med den gikk jeg i gang med Minnesotatrilogien, så det sier noe om at jeg likte måten han skrev på. I Djevelens giftering kommer det den norske politimannen Max Fjellanger til Dalen i Telemark for å gå i en tidligere kollegas begravelse. De to var med å lette etter en ung kvinne som forsvant på sankthans i 1985. Den gangen ble Fjellanger utsatt for et press fra lensmannen og han valgte å flytte til USA.

Men så forsvinner enda en ung kvinne. På dagen 30 år senere. Og Fjellanger klarer ikke å la være å lete. Med seg får han bibliotekaren i Bø, Tirill Vesterbø. Sammen kommer de stadig bort i den gamle Nikulsfiguren og kulten rundt den. Denne figuren skal stå i Eidsborg Stavkirke.

Vidar Sundstøl skriver godt og lett. Selv om det er mange mennesker med her og endel å holde styr på så fører Sundstøl deg lett gjennom boken. Det var godt å lese en krim uten blodsøl og grove detaljer. Men det betyr ikke at boken ikke er skummel nok. Den er kanskje litt forutsigbar, men ikke så mye at det gjør noe. Djevelens giftering er den første boken i en planlagd serie.

Dødt løp av Kurt Aust

Dødt løpJeg tenkte at Dødt løp ville være en fin krim til mannen min, men han likte den ikke helt. Det er en roman, eller rettere sagt en thriller, med handling fra Tour de France, og siden mannen min er en ihuga fan så hang han seg opp i detaljene som ikke stemte. Jeg, som ikke kan alle disse detaljene syntes det var en spennende bok.

Erik Norse blir stort sett tvunget til å delta i Tour de France. Han har nettopp kommet ut fra fengselet for bildrap på forloveden. Politiet vil bruke ham til å finne ut hvem som drepte sykkelmekanikeren Louis Bardoux. Bardoux ble mest sannsynlig drept fordi han hørte om at årets Tour de France var «fikset». Av folk som hadde satt penger på hvem som skulle vinne. Og i løpet av Touren dør flere sykkelryttere.

Norse synes det er vanskelig å spane på de andre. Både fordi Touren er tøff nok i seg selv, men også fordi at hvis noen finner ut at han spaner på dem så ryker han ut av sykkelmiljøet. På siden av dette foregår det noe mellom Norse og broren hans, men det får vi heller ikke løsning på før i slutten av boken.

Jeg synes Dødt løp er fint skrevet og virkelig spennende.

Kistemakeren av Frode Granhus

KistemakerenPolitimannen Rino Karlsen er tilbake på Reine i Lofoten i Kistemakeren. Nå som lensmann. Ganske med en gang får han en videokassett en gutt har funnet ute. På den kan det se ut som et barn ligger i en kasse. Det er en jente som har fortalt at hun ble kidnappet og lagt i en kasse som ingen tror på. Men nå blir det sannsynlig at hun snakker sant. Men det må ligge en annen jente i en kasse, for filmen Rino ser er helt ny.

Rino må dra fra den ene familien til den andre på det lille stedet han bor og prøve å finne svar. Samtidig må han prøve å redde jenta i kassen. Vi får også små blink fra hvordan barna ble behandlet på et tuberkulosesykehuset. Der ble de surret inn i lakener så de skulle ligge stille.

Det gode med Granhus er hans språk og hans evne til å skrive utrolig gode krimbøker. De er nesten umulige å legge fra seg. Og å lese slike bøker på kvelden går ut over nattesøvnen!

Blindgang har jeg fått av Gyldendal, En mørkere himmel, Monster og Djevelens giftering fra Juritzen. Kistemakeren har jeg fått av Schibsted og Dødt Løp av Aschehoug.

Badboy av Trond Einar Frednes og Jørn Lier Horst

02 mandag nov 2015

Posted by in Skjebne/biografi

≈ 11 Comments

Tags

, , , , , ,

BadboyJeg var på forlagsmøtet til Kagge i høst og hørte Jørn Lier Horst snakke om boken Badboy som han har skrevet sammen med Trond Einar Frednes. Det var helt klart at dette var en bok jeg måtte lese, og det er ikke en beslutning jeg angrer på. Selv om jeg må si at jeg nå ser på programmer som Nattpatruljen litt anderledes.

Trond Einar Frednes er fra Sandefjord i Vestfold. Han flyttet etterhvert til Larvik og ble en involvert i saker som havnet på politimannen Lier Horsts bord. Det ble mye kriminalitet og mange fengselsopphold for Frednes. I løpet av det siste oppholdet tok han kontakt med Lier Horst for å få hjelp til å skrive boken om sitt liv. Lier Horst sier i Badboy at han får mange slike henvendelser, men det var noe med denne historien som grep ham. Frednes skrev helt oppriktig om barndom og ungdom og om de ulike lovbruddene han hadde begått. Til den grad at Lier Horst fortalte på forlagsmøtet at politiet kunne oppklare uløste saker. Etter det siste fengselsoppholdet har Frednes startet prosjektet Badboy for å prøve å forhindre at ungdommer går den samme veien han gikk.

Badboy forteller historien om en gutt som ikke fikk den kjærlighet og trygghet han trengte som liten. Han kom tidlig i kontakt med andre gutter som hadde det på samme måte, og det var ikke lenge før de begynte å stjele sigaretter, snop og øl. For noen av disse guttene gikk det veldig bra, men for andre, som Frednes, var dette første steget inn i et liv fylt av kriminalitet. Han ble etterhvert en kjent torpedo/pengeinnkrever som var rå og brutal med ofrene sine. Han var også involvert i narkotika og mord. Noen av lovbruddene kan jeg huske å ha lest om eller sett på nyhetene. Denne delen av Badboy er ærlig og oppriktig i sine grusomme detaljer, men det er ikke den delen av boken som gjør at jeg skriver om den.

For det som grep meg var gutten Trond Einar, men også gutten og jentene i flere av karakterene han beskriver. Det var det såre og vare i beskrivelsene. Ikke i ordene hans for så vidt, men i det som er skjult mellom linjene. Jeg så for eksempel en episode av et svensk program om politi og ambulanse i dag. Fire unge gutter hadde truet en kvinne med våpen og stjålet bilen hennes. Da politiet fant dem hadde den ene gutten revet ut en side fra en bok med barnesanger som lå i bilen. Politimannen som snakket lurte på hva han skulle med den. Jeg, som akkurat hadde lest Badboy, tenker at det var en sang noen han er glad i hadde sunget for ham når han var liten. At han holdt fast på arket fordi det representerte noe godt i livet hans. Slik er det Trond Einar Frednes får deg til å tenke.

For selv om boken handler om ham selv og det utrolige livet han har hatt, om ran og mord og narkotika. Om damer og rus og biler. Så er det så lett å føle sympati med ham, og med endel av ofrene hans. Det er lett å følge linjen fra mishandling til å mishandle andre. Fra det å ikke føle seg elsket til problemer med å være god mot den han er glad i. Ikke det at jeg mener alle kriminelle kan unnskyldes med at de hadde en vanskelig barndom. En må stå til ansvar for de valgene en tar uansett hvordan forhistorien ser ut. Men en forstår.

Det er først og fremst på det planet denne boken griper meg. Klart det er sensasjonspreget å lese om kriminaliteten i seg selv. Litt sånn Se og Hør-aktig. Kanskje jeg må forklare den. Jeg ser på politiprogram på TV, men det er jo fordi det er spennende å se hva politiet gjør og at de tar folk som gjør noe galt. Jeg leser i avisen om slåsskamper og promillekjøring, men i begge disse tilfeller er personene sladdet og navnene skjult. I denne boken får folk et navn og et ansikt og det «sladres» om dem i stor stil. Det er det som minner meg om Se og Hør. Kanskje det er å dra det litt langt. Men som sagt, det er ikke den delen av boken jeg husker. For meg er det blitt personene bak kriminaliteten, det som førte dem dit og desperasjonen i behovet etter penger og rus som sitter igjen hos meg. Og det sitter sterk. Jeg ble mye mer påvirket av boken enn jeg hadde trodd jeg ville bli. Det tror jeg kommer til å skje med deg og, for dette er en sterk bok om en sterk skjebne. Et sterkt vitnesbyrd om mannen bak den kjente kriminelle og en bok som også gir andre et ansikt. Anbefales!

Badboy har jeg fått av Kagge forlag.

Forfatterne kommer – Gyldendal i Stavanger

16 onsdag okt 2013

Posted by in Forlagsmøte

≈ 10 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

I går var jeg på Forfatterne kommer, som er Gyldendals forlagsmøte i høst. Vi ble invitert til De røde sjøhus til god mat og drikke, og til møte med en hel rekke forfattere. Jeg var der sammen med en stor gjeng gode kolleger, og noen bokbloggere. Kvelden var to delt, først presenterte Anne Cathrine Knudsen, som er salgssjef i Gyldendal, noen bøker og etterpå samtalte Aslak Nore med forfatterne.

Blant bøkene som ble presentert i første del la jeg spesielt merke til Antikvitetshandleren i Charleston av Beth Hoffmann, Bellman & Black av Diane Setterfield, Vindeltorn av Tone Almhjell og Sanger til Willow Frost av Jamie Ford. To av disse var jeg så heldig å få med meg i posen hjem! Diane Setterfield er kjent for boken Den trettende fortellingen, som også er en av mine favorittbøker, så den gleder jeg meg til å lese. Jamie Ford har før skrevet Hotellet på hjørnet av bitter og søt som også er en nydelig bok, mens Beth Hoffmann er kjent for Cee Cee Honeycuts reddende engler. Vindeltorn er den norske utgaven av (norske) Almhjells The Twistrose Key som er en av Penguins storsatsninger denne høsten. Boken er allerede solgt til 10 land før utgivelsen.

I del to fikk vi møte flere av mine favorittforfattere. Den første på scenen var Jørn Lier Horst med boken Hulemannen. (Jeg hadde boken med meg i vesken og fikk signatur dedikert til mannen min i den – en glad mann, da jeg kom hjem og viste den frem). Horst snakket litt rundt hvordan han skriver bøkene blant annet det å være strukturert som en ting han har lært seg i politiet. Samtidig har han en gang uttalt at det ikke skulle dukke opp fæle norske seriemordere i hans bøker, siden vi egentlig ikke har så mange av dem. I Hulemannen dukker det allikevel opp en seriemorder, med det alibiet at han er amerikaner. Horst har også hospitert en uke i krimseksjonen i VG for å kunne skrive om journalisten Line på en mer troverdig måte. Horst fortalte også litt om barnebokserien Detektivbyrå nr 2.

Den neste på scenen var Asgeir Ueland. Han har skrevet en bok om tungtvannsaksjonen. Med undertittel; Historien om den største krigsoperasjonen på norsk jord. I boken drar han frem historien til Einar Skinnarland som ble sluppet i fallskjerm over Hardangervidda i mars 1942, før de andre, og som spionerte på tyskerne ved Vemork. Han flyttet til USA rett etter krigen og historien hans har ikke blitt så kjent som de andres.

Så var det Helene Uris tur til å snakke om den nye boken sin, Rydde ut. Dette er en delvis selvbiografisk bok om det å rydde ut etter sin mor. Men den inneholder også en del om språkdød og om Elinor som drar til Finnmark for å studere det utdøende språket samisk. Uri snakket om utfordringen ved å blande fiksjon og virkelighet, jeg-personen som er henne selv og Elinor som er oppdiktet. Hun bruker Elinor som et talerør for det som blir for vanskelig å snakke om i sin egen historie. I løpet av skriveprosessen finner Uri ut at hennes oldefar var same og hun begynner med slektsforskning for å finne ut mer. Dette forsterker hennes tilknytning til Finnmark og samene, som Elinor skal studere.

Atle Antonsen og Johan Golden hadde med seg boken sin; Statsråd vant spekeskinke og leste utdrag fra den til begeistret later fra publikum. Boken er en samling «ikke nyheter», «nesten kjendis nyheter» og andre morsomme saker hentet fra lokalaviser landet rundt. Vi fikk høre om «tom for popcorn», «krever erstatning for søppelsekker», «ikkje spesielt glatt i Sirdal», «gikk av i Skrova, skulle til Leknes» osv. lest med fantastisk innlevelse og de dype og litt ironiske stemmene vi kjenner fra radioen. Boken vil jeg gjerne lese, men den skulle helst ha kommet på lydbok lest av guttene selv!

De neste to bøkene som ble presentert er en jeg gjerne vil lese og en jeg har lest nesten ferdig. Cecilie Enger fortalte om Mors gaver som er en bok basert på de 40 julegavelistene Enger fant da hun ryddet ut i morens leilighet.  Enger sier det var både sårt og fint å dele morens ting, men hun stanset opp ved listene og fant gjennom dem et blikk av familiens historie. De viste hvem som var født og hvem som døde og hvordan det å gi gaver endret seg fra begynnelsen av 60-tallet til midten av 70-tallet. I begynnelsen var alt håndlaget, mens etter hvert ble flere ting kjøpt. Dette gir også et bilde av Norge i den samme perioden, et bilde av hvordan familieliv og økonomi endret seg. Boken jeg er snart ferdig med er Siri Pettersens Odinsbarn. Første bok i serien Ravneringene. Det er en fantastisk ny norsk fantasy som jeg er helt forgapt i. Pettersen sier at boken er basert på folks overtro, men ikke på norrøn mytologi. I boken er mennesker en myte eller et sagn og også bærere av Råta. Noe en dør av. Så det er med stor skrekk hovedpersonen begynner å forstå at hun er menneske. Jeg skal spare resten til omtalen min kommer. Men det var veldig fint å se en så sjarmerende og morsom forfatter snakke om en bok jeg liker så godt.

Den neste på scenen var Olav Viksmo-Slettan, som blant annet er stemmen vi kjenner fra Melodi Grand Prix. Han har skrevet en bok som heter Full storm, og som handler om naturkatastrofer og ekstremvær i Norge. I denne boken er der historier om skred og stormer. Og om kjente ulykker forårsaket av uvær. Av lokale historier i Rogaland kan nevnes St. Svithun ulykken på Ådneram i 1980 og Røværulykken utenfor Haugesund for 114 år siden. Viksmo-Slettan forteller også at sjansen for å dø i ditt eget hus av ekstremvær er 1000 ganger større enn å vinne i lotto. Men trøster oss i Rogaland med at dette er et trygt fylke!

Den siste boken som ble presentert var Ingar Sletten Kolloens biografi om Ingrid Espelid Hovig. Boken, som bare heter Ingrid, er et portrett av Norges nasjonal husmor og tilegnet husmødre (og fedre) opp igjennom historien. Kolloen har portrettert mange kjente personer, som for eksempel Dronning Sonja og Knut Hamsund. I denne boken gir han oss Hovigs personlige historie i tillegg til den mer offentlige delen av henne. Kolloen forteller at Hovig blant annet, hadde en søster som bodde på psykiatrisk institusjon hele livet og en bror som ble skutt av tyskerne. Det var en sterk historie og å høre på. I gaveposen fikk vi en brosje med bilde av Ingrid Espelid Hovig som jeg har på meg på jobb i dag. Den kan jeg tenke meg kunne passe godt på min manns kokkeuniform, så vi får sloss om den!

Kagge og Schibsted i Stavanger

26 torsdag sep 2013

Posted by in Bøker, Forfattere, Forlagsmøte

≈ 6 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

På tirsdag var jeg sammen med syv andre kolleger, og viste det seg; ett par bokbloggere (Marianne og Karete, og selvfølgelig sjefen min; Elin), på Bøker i by’n i Stavanger. Kagge og Schibsted hadde dekket nydelige bord og serverte flott mat og drikke i lokalene til De røde sjøhus. Kvelden ble full av inntrykk, både av bøker, ord fra forfattere og av bøker en måtte notere seg. Forlagene hadde med seg en rekke både kjente og ukjente forfattere; Jørn Lier Horst som snakket om siste bok i barnebokserien Clue. Ingvild Tenfjord som har skrevet en bok om vin; Skål. Margit Walsø snakket om Dronningens løfte (som vi også fikk et eksemplar av). Karsten Alnes nakket svært engasjert om boken sin 1814 – Miraklenes år og om hvordan stemningen var i Norge rundt det å få sin egen grunnlov. Anne Kristin Furuseth presenterte boken Norske nazister på flukt, om flukten til Argentina. Jeg lærte mye nytt bare i presentasjonen, så den boken tror jeg at jeg må lese. Kjartan Brügger Bjånesøy snakket om sin bok Komlelandet og litt om kona sin, Solveig Kloppen. Til slutt var det Atle Nielsen sin tur med bok to i ungdomsserien om Vikinger; Ropene fra Valhall.

Jørn Lier Horst presenterte den nyeste boken i barnebokserien Clue. Jeg har lest de tre første; Salamandergåten, Maltesergåten og Undervannsgåten. Den nye heter Gravrøvergåten. Horst snakket endel om at hver av bøkene skal inneholde litt av læren til de kjente filosofene og på den måten presentere mer enn et krim-mysterium. Jeg ser på jobb at bøkene er veldig populære og etter å ha lest dem selv forstår jeg hvorfor.

Av andre bøker jeg kunne tenke meg å lese finner en 22.11.63 av Stephen King. Jeg har den hjemme på engelsk, men har ikke kommet i gang. Så det kunne kanskje svare seg å lese den på norsk, selv om Anne Iversen hos Schibsted fortalte at den er på nesten 1000 sider! I romanen havner en mann i en tidstunnell tilbake til dagen da Kennedy blir skutt og han skal forhindre at dette skjer. Kagge fortalte om Drømmegjengeren av Samantha Shannon, som jeg allerede har fått. Den er en fantasy/dystopi fra 2059 hvor hovedpersonen Paige er klarsynt. Det er strengt forbudt i denne virkeligheten og Paige blir arrestert og ført til en by ingen vet finnes. Boken er den første i en serie planlagt til å bli på 7 bind.

Washim Sahid har skrevet det han kaller en yrkesbiografi som heter På liv og død – en leges bekjennelser. Han forteller i boken om ansvaret en lege har, om hva han egentlig gjør på jobb, om det å gi triste og vonde beskjeder til pasienter og pårørende, og om etiske valg en lege må ta. Det hørtes ut som en bok man kunne lære svært mye av, så den havnet på leselisten.
Viktoria Hislops Siste dans, en novellesamling hvor mye av handlingen foregår i Hellas hørtes også ut som god lesning. Det samme gjorde Åsne Seierstads nye bok En av oss, som handler om enkelte av de som overlevde 22. juli på Utøya og om Breivik. Hun har gått tilbake i tid og sett på Breiviks engasjement, interesser og ideer for, om mulig, å se litt av drev ham til dette ufattelige angrepet.

Begge forlagene hadde også flere interessante fagbøker som havnet på; Jeg håper jeg skal få lese listen. Blant annet Kagges Den nye norsken av av Guled Abdi som tar for seg slangutrykk og forklarer hvordan de oppstod og hva de betyr. Yann de Capronas Norsk etymologisk ordbok som gir opprinnelsen til ordene vi bruker og som tilfeldigvis veier 2.7 kg! Sigmund Falchs bøker hvor han legger tekst til gamle bilder har blitt en populær serie for Schibsted og nå kommer en ny bok som heter Levande varde i Lom. Vi fikk se ett par eksempler på bilder og en må jo bare le. Falch må ha en god humor og en kjempegod fantasi for å komme på disse utrolige tekstene.
Også Toppen Bechs nye bok som er en inspirasjons-bok for besteforeldre kunne jeg tenke meg. Den heter Mormor farmor og inneholder tips på hvordan vi kan bringe kulturarven videre til barna på en interessant og spennende måte. Sanger fra besteforeldrenes barndom, eventyr og historier, tips til ferier litt utenfor det vanlige og oppskrifter på ting barna kan være med å lage. Siden jeg er farmor selv tror jeg at jeg kunne få nytte av denne boken.

Kvelden sluttet med loddtrekning, men jeg ble ikke blant de heldige denne gangen. Men mett på inntrykk og med ny kunnskap om mange bøker satte jeg meg på toget og dro hjem.

Hulemannen av Jørn Lier Horst

18 onsdag sep 2013

Posted by in Krim

≈ 13 Comments

Tags

, , , , , , , , ,

Hulemannen er skrevet av den etterhvert svært kjente forfatteren Jørn Lier Horst. Han vant både Rivertonprisen og Glassnøkkelen i 2012 for boken Jakthundene. Dette er den niende boken i serien om politimannen William Wisting. Jeg har lest dem alle sammen og gleder meg til hver nye bok.

HulemannenForlaget skriver;

Denne gangen kommer døden til Wistings eget nabolag. Bare tre hus bortenfor politimannens hjem har en mann sittet død foran et flimrende TV-apparat i fire måneder. Ingenting tyder på at det ligger noe kriminelt bak dødsfallet. Viggo Hansen var et menneske som ikke ble sett, selv om han levde midt blant andre. Dødsfallet får ingen overskrifter i avisene, men noe ved saken vekker nysgjerrigheten hos Wistings journalistdatter Line. Hun vil lage et nyskapende portrett av et helt ukjent menneske. Samtidig som Line setter i gang sine undersøkelser, får politiet melding om et annet dødsfall. En mann blir funnet på et hogstfelt, og han bærer preg av å ha ligget lenge. Et oppsiktsvekkende funn på den døde blir innledningen til en av de største menneskejaktene i norsk kriminalhistorie. Det eneste som kan hindre politiet i arbeidet er om pressen får nyss om det som er under oppseiling.

Dette er, som det også er i de foregående bøkene, en meget spennende historie. Jeg leste boken på sengen og det ble svært sent den siste natten fordi jeg ikke klarte ikke å legge den fra meg. Jeg opplevde at jeg leste fortere og fortere for å finne ut av hvordan det går til slutt. Horst holder på spenningsmomentet på en utmerket måte, samtidig som spesielt Wisting er en så sympatisk karakter at en ønsker å bruke tid sammen med ham.

I denne historien har Wisting hovedrollen, men han må dele den med sin datter Line. Hun er journalist i VG og bor hos sin far mens hun skriver om naboen deres, Viggo Hansen. Han satt død i fire måneder før noen fant ham og Line drar rundt til de menneskene som har hatt noe med Hansen å gjøre for å få et bilde av hvordan livet hans har vært. Imens jobber Wisting med et sak hvor en mann er funnet under et tre. Også denne mannen har ligget død i mange måneder. I lommen til mannen finner de et program med fingeravtrykkene til en amerikansk seriemorder og da kommer FBI flyvende fra USA så snart de får beskjed. I endel kriminalromaner, og tv-serier, er FBI en samling usympatiske etterforskere. Her kan jeg, med glede si, at de er mennesker på linje med de norske etterforskerne og vi får også et sympatisk bilde av dem. Det er heller ingen store konflikter blant de norske etterforskerne. Konfliktene finner man mellom den myrdede og de mistenkte, noe som også kan få en kriminalroman til å bli en god og underholdende historie.

Det blir opp til Wisting og FBI, og etterhvert også svenske Rikskrim å finne svaret på hvor fingeravtrykkene kommer fra. De forstår at seriemorderen gjemmer seg i Norge, men hvor? Mer enn det har jeg ikke lyst til å si, for jeg vil gjerne du skal få oppleve spenningen selv. Dette er en utmerket, godt skrevet og meget spennende kriminalroman og jeg anbefaler den sterkt!

Boken har jeg fått av Gyldendal.

Krim i oktober – 2012

10 lørdag nov 2012

Posted by in Bøker, Krim

≈ Leave a Comment

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Hver måned leser jeg krim på sengekanten, og av og til utenom og. Selv om det er mange gode bøker blant krimromanene får jeg ikke alltid tid til å skrive om dem. Derfor har jeg bestemt meg for å omtale dem i et oppsamlingsinnslegg. Så her finner du en kort omtale om krimbøkene fra oktober;

Pumasommer av Merete Junker

Flere mennesker i Porsgrunnsområdet lever lykkelig uvitende om at de svever i livsfare. Morderen som kaller seg Felis sitter i ei blokkleilighet og følger med advokat Torkel Vaa når han er på kontoret. Journalisten Mette Minde har lenge vært svak for Vaa, og jo tettere forhold de får, jo mer oppmerksom blir Felis på henne.

Dette er tredje boken om NRK journalist Mette Minde som til stadighet blir involvert i krimsaker. Hun har gått de to første årene på politihøyskolen men livssituasjonen gjør det vanskelig å få fullført skolen. Nå vil hun derimot søke på ny, ikke minst fordi mannen hennes har bestemt seg for å dra til Nord Norge for et år. Hun blir også mer kjent med, og forelsket i, advokaten Torkel Vaa, noe som gir henne mange ting å tenke over. Ikke minst i forhold til sitt ekteskap. Torkel Vaa befinner seg i en situasjon hvor en ukjent mann både truer han og dreper mennesker han har vært i kontakt med. Og Mette Minde blir med på laget som prøver å løse denne saken. Merete Junker skriver god krim, spennende og vel verd å bruke tid på.

Straff av Birger Baug

Boken innledes med et tilsynelatende naturlig dødsfall på Vestkantbadet i Oslo. Førstebetjent Halvor Heming må imidlertid snart innse at dødsfallet peker mot det kriminelle miljøet i hovedstaden. Letingen etter den mistenkte gir ingen resultater, og etter to dager begås det et nytt drap. Saken tar først form når Heming begynner å grave i en gammel historie om mobbeofferet og farløse Kris.

Jeg leste den tredje boken om Halvor Heming (Død sjel) og likte den nok til å ville lese de to første også. I tillegg forteller Birger Baug mye om tidligere saker i bøkene sine og da er det greit å ha lest hele serien. Denne boken er veldig forskjellig fra Død sjel, noe som overrasket meg. Denne er en kriminalroman med et mord og en etterforskning, mens Død sjel gikk mer på terrorisme. Dette var en fin krim, men det var litt kjedelig med alle de gamle historiene som skulle graves opp. Men en ok første bok.

Paradis Tapt av Birger Baug

Et skjelett blir funnet på en ubebodd øy, og snart blir det avdekket at to mennesker har oppholdt seg på øya i lang tid. Hvem de var eller hva de gjorde der forblir et mysterium for lokalbefolkning og politi. Fem år senere rår frykten blant Oslos nedslitte narkomane. Folk dør som fluer av overdoser, uten at noen kan forklare hva som er galt med stoffet. Etterforskningsleder Halvor Heming jobber dag og natt for å nøste opp trådene. Men for noen er det ikke raskt nok, og Hemings idealer blir satt på prøve mot ondskapen i sin pureste form.

Dette er den andre boken om politietterforsker Halvor Heming. I denne boken er det en bakgrunnshistorie med to skjelett som blir funnet på en øde øy. Den historien var spennende og det var fint hvordan det blir knyttet sammen med dagens situasjon som Heming prøver å løse. Også historiene fra Oslos narkomiljø var interessante. Denne boken var et stort steg frem fra bok en. Men jeg anbefaler likevel å lese dem i rekkefølge.

Kodenavn Hunter av Jørn Lier Horst

En fangetransport på Østlandet blir kapret og en internasjonal fange slipper løs. Den organiserte kriminaliteten har vokst seg så sterk at det norske politiet står overfor utfordringer av et helt nytt kaliber. Den hemmelige etterforskningsgruppen Hunter, ledet av analytikeren Dan Wester, settes på saken.

Jeg leste først denne boken og så etterpå tv-serien boken er basert på. Derfor blir det jeg synes om boken farget av tv-serien. Jeg likte boken, men jeg likte ikke noen av skuespillerne som spilte i tv-serien. For eksempel han som spilte analytikeren Dan Wester. Jeg syntes Wester var intelligent i boken og ekkel i tv-serien. Jeg liker Kristoffer Joner, derfor likte jeg også skurken han spilte (husker ikke navnet), i tv-serien, men jeg likte ikke den samme skurken i boken. Men i det store og det hele; Jørn Lier Horst skriver veldig bra og han har skrevet en flott, spennende hard-core krim utfra tv-serie manuset. Boken er absolutt verd å lese og spesielt for deg som har sett tv-serien.

Påskekrim 2011, Påskekrim 2012 og Den Skandinaviske gullrekka

Påskekrim 2011 inneholder 18 kriminalnoveller og Påskekrim 2012 inneholder 17. De er begge utgitt av Juritzen til det årets påske. Den Skandinaviske gullrekka inneholder 12 kriminalnoveller av noen av Skandinaviske mest kjente kriminalforfattere og er utgitt av Gyldendal.

Jeg lånte disse tre fordi de alle inneholder noveller av Jørn Lier Horst, men jeg valgte likevel å lese alle novellene. Av dem alle var det novellen i Den Skandinaviske gullrekka av de danske forfatterne Øbro og Tornbjerg jeg husker best. Den handler om en gutt som ringer politiet fordi faren er død. Da politiet kommer dit finner de faren med en kniv i ryggen og moren skamslått, begge liggende på gulvet. Den tolv år gamle sønnen forteller at en mann har drept faren, og at det er faren som har slått moren. Da politiet følger gutten til der denne mannen bor får de seg likevel en overraskelse. Jeg skal ikke røpe hva overraskelsen er, bare at det gjør novellen til noe mer, og til en veldig fin historie. Verd å lese selv!

Krim i september – 2012

12 fredag okt 2012

Posted by in Bøker, Krim, noveller

≈ 8 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Jeg henger litt etter med krim innleggene mine, men nå er jeg hvert fall kommet til september. Hver måned leser jeg krim på sengekanten, og av og til utenom og. Selv om det er mange gode bøker blant dem får jeg ikke alltid tid til å skrive om dem. Derfor har jeg bestemt meg for å omtale dem i et oppsamlingsinnslegg. Så her finner du en kort omtale om krimbøkene fra september;

Nøkkelvitnet av Jørn Lier Horst

nøkkelvitnetDet er funnet et lik i Stavern. En eldre mann, Preben Pramm, har ligget død en uke, naken, bundet og torturert. Huset er endevendt, men det ser ikke ut som om drapsmennene har funnet det de lette etter. Pramm hadde ingen slektninger eller venner, og tilsynelatende ingen kontakt med mennesker rundt seg. Hva er det han har dødd for? Førstebetjent Wiliam Wisting tar saken. Romanen er basert på de virkelige hendelsene omkring drapet på Ronald Ramm i 1995.

Jeg hadde lest de siste bøkene om William Wisting og bestemte meg for at jeg ville ha med meg begynnelsen også, så da begynte jeg på denne, som er første bok i serien. I denne boken tar Horst opp en virkelig sak som ikke er løst. Han ser på vitneutsagnene og bevisene og konstruerer så en troverdig løsning. Hadde det ikke vært for at Pramm, som er offeret, er en virkelig person hadde jeg sagt Horst hadde gått litt utover det å skape en troverdig karakter. Men som man så ofte sier; virkeligheten er ofte rarere enn det man kan dikte opp. Dette er en god krimbok og en flott start på serien om Wisting.

Felicia forsvant av Jørn Lier Horst

Felicia forsvantPolitiførstebetjent William Wisting gjenåpner en gammel forsvinningssak da liket av en kvinne blir funnet under gravearbeid. Etterforskningen avdekker et nett av løgner, og selv om saken er gammel, får den dramatiske følger i nåtiden.

I den andre boken om Wisting tar Horst opp et aktuelt problem, nemlig de mange forsvinningene som skjer hvert år. En kvinne, Felicia, er forsvunnet, det er nå 20 år siden, men ingen har funnet ut hva som skjedde. Da et lik blir funnet da en gruppe arbeidere graver i en gammel vei er det nærliggende å tenke på Felicia. I tillegg skjer der en del som kanskje kan knyttes til denne gamle saken og Wisting får mer en nok å bryne seg på. Jeg liker Horsts bøker, jeg synes han skriver god og spennende krim hvor det ikke alltid er så innlysende hvem som er skurken. Siden Horst er politimann regner jeg også med at det som er skrevet om politiets arbeidsmetoder holder seg nærme sannheten.

Mørkets gjerninger: 21 hårreisende kriminalhistorier redigert av Nils Nordberg

Mørkets gjerninger21 skumle krimfortellinger Mørkets gjerninger er en samling med grøssende krimnoveller, redigert av Nils Nordberg. Historier som dette har fascinert og forskrekket lesere til alle tider, og her foreligger de beste av de beste innen sjangeren.

Dette er en samling korte krimhistorier og ingen krimroman, men den var så bra at jeg tar den med likevel. Her finner du historier av blant andre: John Dickson Carr, Agatha Christie, Roald Dahl, Ruth Rendell og Unni Lindell. Så, med andre ord; etablerte og anerkjente forfattere. Hvis du har tid til noen korte grøss mellom andre bøker anbefaler jeg deg denne. Her fant jeg blant annet et sitat jeg bare måtte skrive ned:

Den korteste av alle grøssere skal visstnok være denne: Det siste mennesket på jorden satt alene i et rom. Da banket det på døren.

Når havet stilner av Jørn Lier Horst

Når havet stilnerEn mann blir funnet bevisstløs på trappa til byens apotek. Han er skutt i magen, og det er tydelig at noen ville at han skulle bli oppdaget. Snart finner politiet forkullede beinrester på en branntomt i nærheten, og i en trang vik ligger en forlatt seilbåt for anker, full av blodspor. Når så et oppsvulmet lik skylles inn på stranden, forstår William Wisting at han denne gangen har å gjøre med en kriminalsak av helt nye dimensjoner. Jakten på sammenhenger fører Wisting ut av Norge og inn i en skremmende virkelighet han trodde han var forskånet fra.

Dette kunne nesten bare vært et innlegg om Jørn Lier Horst! Jeg er litt sånn at jeg tar for meg en krimforfatter om gangen, hvert fall når jeg skal prøve å få med meg bøker jeg ikke har lest. Den siste måneden har det altså vært Jørn Lier-Horst sin tur. I denne boken reiser Wisting til Spania for å følge opp noen spor de finner i Larvik. Her møter vi en Wisting litt anderledes enn politimannen Wisting. Der skjer ting på det private plan som overrasker. Samtidig klarer Horst å videreføre nerven fra de to foregående bøkene og skriver, som alltid, meget god krim.

Stormen av Frode Granhus

StormenUnder en stormnatt i Reine i Lofoten løsner en diger steinblokk og pløyer en dyp renne i fjellet. Raset avdekker det som ved første øyekast ser ut som små bein og knokler. En forbrent skikkelse ligger på pleiehjemmet i bygda. Ilden har fratatt ham synet, taleevnen og størstedelen av bevegelsesevnen. Smertene er konstante, men han lever. Uheldigvis er han ikke i stand til å fortelle noen at smertene tiltar, at en ukjent fiende sørger for at han får det enda litt verre, dag for dag. Med sin særegne evne til å skape uhygge, har Frode Granhus nok en gang skapt en krim det er umulig å legge fra seg.

Denne boken fikk jeg fra Schibsted forlag og det ble jeg glad for, for her møtte jeg en meget god krimforfatter jeg ikke kjente fra før. Jeg skal absolutt lese den første boken hans og. Jeg bodde noen år i Bodø og det var fint å bli tatt med tilbake til et område jeg ble veldig glad i. I denne boken er handlingen tatt fra Lofoten og den dramatiske naturen sammen med høststormer og vanskelig føre både på sjøen og på land skaper et mørkt og dystert bakteppe til Granhus sin krimfortelling. I denne boken trodde jeg at jeg visste hvem morderen var, men der tok jeg grundig feil du. Jeg liker sånn krim. Med det mener jeg typen hvor du blir litt lurt. Hvor sporene til hvem som er morderen egentlig ligger klart i dagen, men hvor du allikevel tror at det er en annen som måtte ha gjort det! Jeg skal absolutt lese mer Granhus og ser frem til hans neste bok.

Englevaktene av Kristina Ohlsson

englevakteneDa litteraturstudenten Rebecca Trolle blir funnet drept og partert i et skogsområde utenfor Stockholm må Alex Recht og hans etterforskere forsøke å finne ut hvorfor Rebecca fikk en så voldsom skjebne. For etterforskeren Frederica Bergman blir etterforskninga et mareritt da hennes elskede Spencer blir dratt inn i saka.

Dette var også et nytt møte med en krimforfatter for meg. Jeg leste en anbefaling av denne boken på en blogg, men jeg har dessverre glemt hvem det var som skrev om den. Selv om dette er den tredje boken om politimannen Alex Recht og hans etterforskningsgruppe gikk det lett å komme seg inn i historien. Der var heller ikke så mange henvisninger bakover til hva som har skjedd før, noe jeg setter veldig pris på i en krim. Denne boken er kanskje litt lang, men samtidig må den være det for å få plass til alt det som skjer parallelt, både hos politiet og privat hos flere av etterforskerne. Det er en fin krim, ikke av de skumleste selv om de graver opp det ene liket etter det andre, men mer en finurlig historie med mange krumspring. Jeg har, etter å ha lest denne, bestemt meg for at jeg må få med meg Kristina Ohlssons tidligere bøker, og det gjør jeg bare når jeg virkelig liker en bok.

Jakthundene av Jørn Lier Horst

11 tirsdag sep 2012

Posted by in Bøker, Krim

≈ 10 Comments

Tags

, , , , , , , , ,

Jakthundene er den åttende boken i serien om William Wisting, skrevet av krimforfatteren og politimannen Jørn Lier Horst.

rp_jakthundene.jpegFra forlaget;

William Wisting var etterforskningsleder da unge Cecilia Linde ble drept. 17 år senere har det kommet for en dag at bevisene som felte gjerningsmannen var forfalsket, og William Wisting suspenderes og settes under etterforskning. Nå må han på egen hånd og i skjul finne ut hvem av deres egne som konstruerte det falske beviset. Så forsvinner en ny, ung kvinne.

Denne boken er litt anderledes enn de andre bøkene om William Wisting fordi han blir suspendert og må drive etterforskning uten å kunne bruke politiets ressurser. Ikke det at det stopper Wisting! Han er dyktig nok til å finne spor politiet har oversett og han får god hjelp av sin datter Line som er journalist i VG og den tidligere åstedsteknikeren Finn Haber.

En ung kvinne ble drept for 17 år siden. Rett etter at en annen kvinne forsvant. Men politiet klarte aldri finne noen sammenheng mellom de to sakene og etterforsket dem hver for seg. En mann ble pågrepet og dømt for den ene saken, men etter at han slippes ut klarer han og advokaten hans å finne ut at ett av bevisene mot ham var forfalsket. Som etterforskningsleder får Wisting skylden for dette og suspenderes.

Wisting klarer å få med seg etterforskningmateriale om denne saken da han forlater politihuset, og på hytta skaper han sin egen etterforskningssentral. Ikke lenge etter forsvinner enda en ung kvinne og Wisting tror at denne saken, og kanskje den eldste forsvinningen også, er del av en serie kidnappinger. Han går igjennom de bevisene han klarer å finne og ved god hjelp av Line, finner han til slutt svarene. (Slik Wisting selvfølgelig gjør).

Dette er en ny spennende og interessant krim fra Lier Horst. Han skriver utrolig bra krim og leverer hver gang. Jeg oppdaget etter å ha lest denne boken at jeg ikke hadde lest de første krimromanene til Lier Horst (jeg har bare lest de tre siste). Så nå er jeg igang med bok nr 1; Nøkkelvitnet og skal lese de fem bøkene jeg ikke har lest. Også Nøkkelvitnet er en fornøyelse. Jeg liker måten Lier Horst skriver krim på, både selve mordet og det som skjer i politiet, blant vitner og med bevisopptak. Men også det personlige en lærer om Wisting i hver bok. Han er en fin mann, om ikke en slik type mann jeg kunne levd med! Jørn Lier Horst sine bøker anbefales alle som liker en god krim!

Denne boken er et anmeldereksemplar jeg har fått fra Gyldendal.