Det meste jeg lese av krim er bøker jeg får som leseeksemplar fra ulike forlag. Forbrukerrådet har satt lys på denne typen samarbeid og krever at bloggere nå merker innlegg der en har fått bøker helt i begynnelsen. Før var det mest vanlig å skrive dette i slutten av innlegget. Det er viktig for meg å følge reglene, samtidig som det også betyr noe å presisere at forlagene ikke har hatt noen innvirkning på det jeg velger å skrive. Under finner du bare mine personlige meninger. En femte årstid og Det sorte fåret har jeg lånt som lydbok fra NLB, Assistenten og Skjebnesteinen har jeg fått fra Aschehoug.

Jeg synes at krim er en av de sjangeren det er vanskeligst å skrive om. Ikke fordi det er en kompleks sjanger, men fordi en må være så forsiktig med hva en avslører. Ofte spiller det en rolle at leseren ikke har spesifikk kunnskap om ulike ting før mot slutten av boken, og etter man har lest hele historien er det lett at man inkluderer disse opplysningene i en oppsummering. Det kan for eksempel være hendelser fra fortiden eller avslørende karaktertrekk. Og ofte er det ting som gjør at man skjønner hvem som er morderen. Derfor liker jeg å skrive kortere om denne typen bøker og inkludere dem i samleinnlegg. Det gjør også at jeg kan skrive litt om dem rett etter at jeg har lest dem, for så å publisere når innlegget handler om en passe mengde bøker.

En femte årstid – Torkel Damhaug

En femte årstid er en uavhengig thriller som ble gitt ut i 2016. Det er en bok jeg ha tenkt til å lese lenge, men som av en eller annen grunn har blitt liggende. Den handler om Ann, Victor, Helene, Nicolai. De er fire ungdommer som bruker å henge sammen, og ofte røyke hasj. Ann, Helene og Nicolai er like gamle, mens Victor er en del år eldre. En dag finner de veien inn på en gammel takpapp-fabrikk som ligger midt i bygda.

Samtidig leser vi om menn som jobbet på denne fabrikken for 38 år siden, og om en grusom ulykke. Noen av mennene som er på jobb har drukket litt og selv om det nok ikke er tilfelle blir ulykken forklart med at mannen som datt oppi tjære-karet var full. Resultatet blir dyp uenighet mellom ledelsen og arbeiderne. Men de sistnevnte må gi seg for overmakten.

Disse fire ungdommene finner en femte gutt i fabrikken. De bestemmer seg for at han plager dem og ender opp med å stenge han inne i mørket i fabrikken. Denne gutten har imidlertid en storebror som ikke godtar at broren blir behandlet sånn, og en far som er en dømt drapsmann. Da en av ungdommene blir drept og noen forfølger en av de andre er det klart at noen er ute etter hevn. Den lokale politimannen, som også er far til Ann (Bjørn), begynner å undersøke saken leder den til mange hemmeligheter og en farlig konfrontasjon.

Boken er delt i ulike deler. Noen følger hendelsene fra fortiden, noen følger ungdommene, noen politiet, og noen Ann. De siste er litt merkelige og en skjønner dem ikke helt før mot slutten. Det beste med Damhaugs bøker er at han bruker mye tid på relasjonene mellom de ulike karakterene. Vi får følge Ann og Bjørn på nært hold og lærer mye både om ungdommene, men også foreldrene deres. Og bestefedre, som var innblandet i ulykken på fabrikken. Dette er en spennende thriller!

Assistenten – Kjell Ola Dahl

I Assistenten, en historisk kriminalroman, befinner vi oss i OSlo på 1920-tallet. Jack Rivers er en ung spritsmugler som en dag får politiet etter seg. Den smarte politimannen Ludvig Paaske klarer å lure den erfarne spritsmugleren og han havner i fengsel. Fjorten år senere, i 1938, møter vi dette paret igjen. Da har Paasce blitt privatetterforsker og Jack er hans assistent. I begynnelsen lurte jeg svært på hvordan dette kunne skje. Men det får sin avsløring etterhvert. Jack forteller mer og mer av sin egen historie, og hvordan han ble lurt av oppdragsgiverne sine.

Paascke og Jack blir oppsøkt av Vera Gruber. Hun tror mannen hennes er utro og vil ha de to til å følge etter han. Et vanlig oppdrag tenker de to. Men det er noe med mannen til Vera. Han møter folk i skjul, ingen kvinner, men menn som snakker tysk. Han er også svært opptatt av et tysk lasteskip som ligger til kai i Oslo. Ved hjelp av kontakter i politiet finner de ut at noen av disse tyskerne er agenter. Og at det også er en farlig gruppe med sosialister i Oslo som interesserer seg for borgerkrigen i Spania. De to privatetterforskerne følger etterhvert ulike veier til målet og det blir rivalisering mellom dem. Jack prøver å infiltrere et hemmelig møte og en mann blir skutt, mens Paasce går på frierferd. Men hva har alt dette med hverandre å gjøre?

Dette var en av de beste kriminalromanene jeg har lest på svært lenge. Boken er svært godt skrevet og absolutt et produkt av en erfaren krimforfatter. Den historiske rammen med borgerkrig og tyske agenter i Norge satte historien inn i et perspektiv vi alle kan forholde oss til. Samtidig er får en sympati med Jack etterhvert som man hører hans historie. Han var spritsmugler og derfor på feil side av loven, men han var også en svært fattig mann som prøvde å skaffe seg et levebrød.

Skjebnesteinen – Sven Petter Næss

Skjebnesteinen er en den andre boken i serien om politietterforsker Harinder Singh. I denne boken blir niesen hans Amandeep kidnappet i Edinburgh. Hun har reist dit for å gå på skole og politiet regner med at noen i hennes nærmeste omgangskrets står bak. Bare ett par dager senere blir hun fisket opp, sterkt forslått og bevisstløs, fra en elv midt i byen. Singh får permisjon fra sin vanlige jobb og reiser til Edinburgh for å assistere politiet. Men som det som regel er i denne type kriminalromaner får han beskjed om at han bare er en observatør. Noen han ikke har det så lett med å etterkomme.

I Norge jobber Singhs kollega Rachel Hauge med drapet på en tyster. Hun finner ut at Amandeep jobbet for de samme utelivsbaronene som tysteren fortalte politiet om. Hun og Singh begynner å lure på om det er en sammenheng. Han på sin side klarer ikke holde seg unna etterforskningen, men følger sine egne spor. Hele tiden balanserer han på en line mellom å følge politiet i Edinburgh sine beskjeder og bli sendt hjem.

Dette er en svært spennende kriminalroman, men samtidig er den litt for tradisjonell. Jeg blir litt lei det at det kommer en person utenfra, som ikke får lov å blande seg i etterforskningen, som finner viktige spor og gjerne løser hele saken. Nå går ikke denne kriminalromanen så langt, den henter seg inn på slutten. Så slutten berger den fra at jeg ikke likte den. Men i midten der er det noen partier jeg syntes var vel kjente fra andre bøker.

Samtidig er det forfriskende med en politietterforsker fra en annen kultur. De fleste norske krimbøker har trauste norske etterforskere, eller forfyllede norske etterforskere. Singh er hel ved, men også preget av at han har vokset opp i to kulturer. Den biten synes jeg er veldig fin.

Det sorte fåret – Jørgen Jæger

Det sorte fåret hørte jeg også på lydbok fra NLB. Denne gangen sammen med mannen min mens vi kjørte frem og tilbake for å besøke svigermor. Min opplevelse av boken er preget av at jeg hørte den på lydbok og at jeg hørte den sammen med noen. Det siste gjør bøkene bedre for meg. Denne kriminalromanen tar oss tilbake i tid og er derfor kronologisk sett den første boken om lensmann Ole Vik. Det er også den første boken Jæger skrev. Han sendte den inn og den ble refusert. Men så fikk han spørsmål fra forlaget om å skrive en bok med det samme persongalleriet, og det ble den første Ole Vik boken vi kjenner..

Det skjer en ulykke. En bil kjører på en kvinne, og drar så fra stedet. Politiet er svært raskt på pletten og arresterer føreren av en blå stasjonsvogn. Et vitne har fortalt hvilken bil som kjørte på denne kvinnen (Jeg husker ikke merket) og politibetjentene er helt sikre i sin sak. De har flere tekniske bevis og mannen blir satt i varetekt. Ole Vik derimot er sikker på at mannen er uskyldig, men før han får gitt den beskjeden videre får han et hjerteattakk og havner i koma.

Føreren av den blå bilen blir siktet og det blir rettssak mens Vik fremdeles ligger på sykehuset. Han våkner etterhvert men husker ikke noe av de siste dagene før hjerteattakket og da heller ikke at han mener denne mannen er uskyldig. Politimannen som blir Viks vikar er en drittsekk for å si det mildt og han er helt sikker på at han har rett i alt. Så selv om Cecilie Hopen prøver å komme med innvendinger og mannen selv sier han er uskyldig så blir han dømt til fengsel.

Det er ikke før Vik er tilbake på jobb og selv har funnet frem til sine gamle innvendinger at det begynner å skje noe. Underveis føles det ganske håpløst. Vi vet hva som egentlig har skjedd før ulykken og kan derfor følge den dømte mannens forklaring. Derfor blir en også litt frustrert over alt han må gå gjennom.

Det var interessant å få en første bok som sa endel om historien til de ulike karakterene. Noe om hvorfor de er som de er og forholdet mellom dem. Samtidig er ikke dette en innviklet kriminalfortelling. Bare en ganske håpløs en der en heier på han som blir dømt.